Innhald

28. Andre forslag og merknader

28.1 Skattefri kjøregodtgjørelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom partiene og enighet om å redusere skattefri takst for kjøregodtgjørelse med 30 øre/km. Flertallet viser til at beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av privat bil mv. reguleres i forskrift som fastsettes av Skattedirektoratet.

28.2 Omsetningskrav for biodrivstoff

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen og enighet om å øke omsetningskravet for biodrivstoff til 8 pst. fra 1. oktober 2017, delkrav 2,5 pst. avansert biodrivstoff.

Endringene i omsetningskravet forutsettes gjennomført i forskrift.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en meget rask innfasing av biodrivstoff og henviser til egne merknader i Innst. 9 S (2016–2017) og Innst. 2 S (2016–2017).

28.3 Opsjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vurdere nye ordninger for å gjøre det gunstigere å kompensere ansatte i oppstartsselskaper med opsjoner. Opsjoner kan være et viktig virkemiddel for å skaffe og beholde høykompetent arbeidskraft tidlig i selskapers levetid, når kapitaltilgangen er begrenset. Det vil videre styrke ansattes medeierskap, hvilket er et gode i seg selv. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap i oppstartsselskaper, herunder å kunne tilby de ansatte opsjoner i selskapet, og fremme dette for Stortinget på egnet måte.»

28.4 Nullutslippsbiler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at nullutslippsbiler skal ha en rekke fordeler foran biler som forurenser, også på avgiftssiden. Skal vi nå målsettingen om et utslippsfritt nybilsalg i 2025, er vi avhengige av at den teknologiske utviklingen fortsetter i høyt tempo, slik at nullutslippskjøretøy etter hvert blir et reelt alternativ for folk flest, særlig i de delene av landet som ikke har et fullgodt alternativ i kollektivtilbudet. Med de fordelene nullutslippsbiler har i dag, og farten i den teknologiske utviklingen blir de stadig mer konkurransedyktige og et reelt alternativ for stadig flere. Det er positivt.

Disse medlemmer viser til at dagens regelverk fritar nullutslippsbiler for blant annet engangsavgift og mva. Avgiftsfritaket omfatter også fastmontert utstyr ved levering, for eksempel panoramatak, aktiv fjæring, skinninteriør og hi-fi lydsystemer. Disse medlemmer stiller spørsmål ved om subsidiering av slike luksusgoder gir god miljøeffekt, samt om dette bidrar til å øke oppslutningen om avgiftssystemet. Disse medlemmer mener tiden er inne for å begrense hvor stort avgiftsfritak nullutslippsbiler skal ha, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 med forslag til begrensning av avgiftsfritaket for nullutslippsbiler, herunder en vurdering av at avgiftsfritaket kun gjelder opp til 500 000 kroner i kjøpesum, eventuelt en vurdering av å unnta tilleggsutstyr fra dagens avgiftsfritak.»

28.5 Ladbare hybrider

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at avgiftssystemet i for stor grad favoriserer ladbare hybrider med begrenset rekkevidde på elektrisitet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til innretning av vektfradraget for ladbare hybrider som gjenspeiler hvor lang rekkevidde bilen har når den går på elektrisitet. Dette kan gjøres ved å se bilens batterikapasitet og vekt i sammenheng.»

28.6 Støykomponent

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norsk forening mot støy i sitt høringsinnspill til statsbudsjettet peker på behovet for å redusere støyplagene og forebygge støybelastningen i Norge. En av de verste støykildene er veitrafikken. De foreslår blant annet å innføre en progressiv støykomponent i engangsavgiften for kjøretøy basert på produktets støyegenskaper. For å fremme overgang til de mest støysvake dekkene foreslår de en egen progressiv støyavgift på dekk. De mener EUs støykrav til kjøretøy av 2014 bør kunne danne grunnlag for utvikling av en slik støyavgift. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til innretning av en støykomponent i engangsavgiften, og en vurdering av en egen støyavgift på dekk.»

28.7 Returordning for biler, batterier og dekk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at når privatimporterte biler ikke blir medlemmer av et lovlig retursystem, kan man frykte at disse bilene ikke blir sanert og gjenvunnet når de kasseres, men for eksempel hensettes i naturen. Dette vil redusere gjenvinningsgraden betydelig og på sikt skape et miljøproblem. Den returordningen som er i bilbransjen er med på å sikre en god gjenvinning og bidrar til ambisjonen om en effektiv sirkulasjonsøkonomi. Både Autoretur og Batteriretur opererer i dag med en gjenvinningsgrad på over 95 pst. Dersom 15 pst. av bilparken ikke er omfattet av et retursystem, vil Norge bryte EU-direktivet ELV (End-of-life-vehicles).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en ordning for å sikre at alle som importerer biler til landet, omfattes av de lovpålagte returordningene og bidrar til finansieringen av disse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge har en velfungerende returordning for biler, batterier og dekk. Alle importører av kjøretøy til Norge er forpliktet til å være tilknyttet en godkjent returordning. Dette gjør at Norge ivaretar sine forpliktelser i EØS-avtalen og EU-direktiv. Fram til 1. juli i år krevde Toll- og avgiftsdirektoratet inn et miljøgebyr første gang bilen ble registrert i Norge. Etter 1. juli er det ingen myndighet som krever inn denne avgiften. For de 180 000 bilene som importeres av bilimportørene mener bransjen at de har god kontroll med innkrevingen. Men for de mellom 20 000 og 30 000 bilene som privatimporteres har de verken tilgang til nødvendige data eller sanksjonsmuligheter mot gratispassasjerer.

28.8 Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad. Disse medlemmer har der forslått maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. økt til 4 200 kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. til 4 500 kroner. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og egen hovedmerknad der dette medlem går inn for at maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. økes til 4 300 kroner.

28.9 Skattefradrag for sluttvederlag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å videreføre gjeldende praksis med å unnlate å avkorte Nav-ytelser som følge av mottatt sluttvederlag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å gjeninnføre skattefritak for sluttvederlag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forliket om statsbudsjettet 2016 der det var enighet om at sluttvederlag skal betraktes som lønn og skattlegges.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å gjeninnføre skattefritak for sluttvederlag.

28.10 Merverdiavgift ved netthandel i Norge og utlandet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med toll- og merverdiavgiftsfritak på vareforsendelser med verdi under 350 kroner, og vurdere hvilke konsekvenser det har for norsk handelsnæring og norske statsfinanser.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å fjerne unntaket for betaling av merverdiavgift ved netthandel fra utlandet for slik å sikre like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske netthandelsbedrifter. Senterpartiets grep vil etter disse medlemmers mening bidra til å sikre norske arbeidsplasser og fjerne et stadig økende skattetap for staten. Disse medlemmer vil vise til at grensen for toll- og avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet fra 1. januar 2015 ble økt fra 200 kroner til 350 kroner (frakt- og forsikringskostnader er inkludert i den nye grensen). Disse medlemmer vil videre vise til at Finansdepartementet på spørsmål fra Senterpartiet har svart at man ikke er i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på provenyeffekten av å fjerne grensen for avgiftsfrie vareforsendelser, eller å sette grensen tilbake til 200 kroner, fordi forsendelser til under 350 kroner ikke registreres.

Et viktig prinsipp ved skatte- og avgiftssystemet både i Norge og i OECD er brede grunnlag og lave satser, der unntak og særordninger skal ha en særskilt begrunnelse. Merverdiavgift er en svært viktig inntektskilde for staten og vil ifølge regjeringens egne tall i 2017 bidra med større inntekter til staten enn all skatt på formue og inntekt, jf. Prop. 1 LS (2016–2017), tabell 1.2. Et unntak for betaling av merverdiavgift ved varekjøp under en viss verdi fra utlandet bryter etter disse medlemmers mening med det overordnede prinsippet om brede skattegrunnlag og lave skattesatser, og gir staten reduserte inntekter, både direkte gjennom lavere innbetaling av merverdiavgift og indirekte gjennom reduserte skatter og avgifter som følge av redusert omsetning og sysselsetting fra norske bedrifter.

Det er etter disse medlemmers mening i seg selv svært bekymringsfullt og kritikkverdig at Finansdepartementet ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på skattetapet (skatteutgiften) for Norge ved denne særordningen – som favoriserer utenlandske bedrifter. I vedlegg 1 til Prop. 1 LS (2016–2017) gjennomgås og tallfestes skatteutgifter ved en rekke ulike ordninger i inntektsbeskatningen av lønn og pensjon, geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, nærings- og kapitalbeskatningen, beskatningen av primærnæringene, særavgifter – og også merverdiavgiftssystemet. Provenyanslag angis på beløp helt ned til 1 mill. kroner (som er forventet skatteutgift ved det særskilte fradrag for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms). Skatteutgiftene for staten ved at det ikke betales merverdiavgift på netthandelskjøp fra utlandet med verdi under 350 kroner er imidlertid ikke angitt i ovennevnte oversikt.

Disse medlemmer vil vise til at Menon Business Economics på oppdrag fra Virke i september 2014, bl.a. basert på tilgjengelig e-handelsstatisikk og den internasjonale «totaleffektsmodellen» (ITEM), presenterte en rapport som beregnet skatteutgiften ved den daværende grensen på 200 kroner.

Disse medlemmer vil videre vise til at Menon konkluderte med et mulig tap av 6 000 arbeidsplasser og fall i verdiskapingen på nærmere 5 mrd. kroner, inkludert et skatte- og avgiftstap på om lag 2,3 mrd. kroner. Rapporten viser at merverdiavgiften alene reduseres med ca. 1,3 mrd. kroner (2014-tall). Virke nedjusterte Menons anslag for tapte «ringvirkningsskatter og -avgifter» fra 1 mrd. kroner til 0,5 mrd. kroner. Disse medlemmer vil vise til at provenytapet i 2014 knyttet til utenlandskjøp på nett under 200 kroner således fra Virke er anslått til 1,8 mrd. kroner, jf. Virkes innspill til statsbudsjettet for 2016. Disse medlemmer viser til at det totale skattetapet med dagens ordning, der varer opp til en verdi på 350 kroner inkludert frakt og forsikringskostnader er innbefattet, på usikkert grunnlag kan anslås til nærmere 2,9 mrd. kroner påløpt i 2016.

Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til etablering av en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Tolletaten (alternativt hos Skatteetaten dersom et flertall på Stortinget opprettholder regjeringens forslag om overføring av oppgaveportefølje dit), og at nullgrensen implementeres fra 1. april 2015. Slike ordninger er etablert eller er under etablering i våre naboland. Finnland var tidligst ute med en slik elektronisk innbetalingsordning for avgift ved netthandel fra utlandet. I Norge har Tolletaten allerede etablert en portal for internettfortolling for varer mellom 350 og 3 000 kroner. Der kan forbrukere selv legge inn informasjon om sendingen de ønsker å importere og betale mva. for denne fra første krone.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås at merverdiavgiftsfritaket for netthandel oppheves.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).