Innhald

10. Særavgifter

10.1 Innledning

Sammendrag

Særavgifter ilegges nærmere bestemte varer og tjenester og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. I tillegg kan særavgiftene bidra til å prise samfunnets kostnader ved bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter. Inntektene fra særavgifter går til statskassen uten noen form for øremerking. De fleste særavgifter legges på varer der avgiften betales av produsent og importør.

Særavgiftene og fritak for avgift vedtas av Stortinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er fastsatt i forskrifter med hjemmel i særlover, blant annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader knyttet til de ulike særavgiftene nedenfor.

10.2 Alkohol

Sammendrag

For 2017 foreslås det at avgiftssatsene blir prisjustert, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor disse medlemmer foreslår å reversere taxfree-endringen fra 2014 hvor det åpnes for å «veksle inn» tobakkskvoten mot 1,5 l ekstra vin.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker at skatte- og avgiftssystemet bør brukes til å sørge for at prisen på helseskadelige produkter bedre reflekterer den kostnaden slike varer innebærer. Både alkohol og tobakk er eksempler på produkter som medfører store sosiale og helsemessige kostnader for individ, familie og samfunn. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke avgiftene på brennevinsbasert drikke med 15 pst. og annet alkoholholdig drikke med 5 pst.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår endringer i taxfree-ordningen som er omtalt under kapittel 27 i denne innstillingen. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å innføre en redusert alkoholavgift for småskalabryggerier tilsvarende en reduksjon på 20 pst. for de første produserte 50 000 liter og deretter en gradvis nedtrapping til 200 000 liter.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne ordningen hvor tobakk kan veksles inn i alkohol på taxfree.

10.3 Tobakkvarer mv.

Sammendrag

For 2017 foreslås det at avgiftssatsen på tobakkvarer blir prisjustert, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås at tollkvoten på tobakk halveres, og at avgiftssatsen på tobakkvarer økes med 5 pst. utover prisjustering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknaden under punkt 10.2 i denne innstillingen og bemerker at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke tobakksavgiftene med 5 pst. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår endringer i taxfree-ordningen som er omtalt under kapittel 27 i denne innstillingen. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer og heve alle tobakksavgifter med 10 pst.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne ordningen hvor tobakk kan veksles inn i alkohol på taxfree.

10.4 Motorvogner mv.

10.4.1 Innledning

Sammendrag

Avgiftene på motorvogner mv. er ikke-bruksavhengige og omfatter engangsavgift (behandles i punkt 10.4.2), årsavgift (10.4.3), vektårsavgift (10.4.4) og omregistreringsavgift (10.4.5).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader knyttet til de ulike avgiftene nedenfor.

10.4.2 Engangsavgift

Sammendrag

I 2016 ble det gjennomført en omlegging av engangsavgiften innenfor en provenynøytral ramme.

Regjeringen følger i budsjettet for 2017 opp den helhetlige gjennomgangen av kjøretøy- og drivstoffavgiftene som ble lagt fram i revidert nasjonalbudsjett 2015. Målet er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Som oppfølging av gjennomgangen ble det i 2016 påbegynt en gradvis omlegging av engangsavgiften ved at effektkomponenten fases ut og vektkomponenten reduseres. CO2-komponenten skal økes og være progressiv og vurderes i sammenheng med endringene i vekt- og effektkomponenten. NOX-komponenten skal beholdes og økes. Regjeringen foreslår ytterligere omlegging i 2017 for personbiler og andre avgiftsgrupper som betaler engangsavgift i prosent av engangsavgiften for personbiler. Videre skal det utredes å endre engangsavgiften for motorsykler i tråd med prinsippene for personbiler. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2017. Det foreslås videre å frita amatørbygde kjøretøy for engangsavgift. For motorvogner som benyttes i Norge i en avgrenset periode, fremmes det forslag om at det kan betales forholdsmessig engangsavgift.

Regjeringen foreslår en provenynøytral omlegging av engangsavgiften med økt avgift på utslipp, redusert avgift på vekt og fjerning av avgift på effekt for alle typer kjøretøy unntatt motorsykler, snøscootere og beltebiler i 2017. Forøvrig foreslås at satsene prisjusteres for 2017.

Se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å redusere det øvre innslagspunktet for fradrag i CO2-komponenten med 10 gram til 75 g/km, og at innslagspunktet i vektkomponenten heves fra 200 kg til 350 kg, kombinert med en reduksjon av satsene i vektkomponenten på 2,5 pst. Videre ble det enighet om at andelen satsene for varebiler klasse 2 mv. i vektkomponenten utgjør av satsene for personbiler, reduseres fra 21 til 20 pst. Det ble også enighet om å redusere vektfradraget for ikke-ladbare hybridbiler til 5 pst. Redusert vektfradrag vil bli gjennomført i forskrift.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift med følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:

Avgift skal betales med følgende beløp:

Avgiftsgrupper

Egenvekt (kg)

Motoreffekt (kW)

NOX- utslipp (mg/km)

CO2- utslipp (g/km)

Slagvolum (cm3)

Sats per enhet (kr)

Vrakpant avgift (kr)

Avgiftsgruppe A

2 400

Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser

0–350

0

351–1 200

26,51

1 201–1 400

66,05

1 401–1 500

206,41

over 1 500

240,06

over 0

70,93

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med

utslipp 75 g/km og over

0–75

0

76–100

914,70

101–130

995,49

131–200

2 685,98

over 200

3 449,80

CO2-utslipp under 75 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 75 g/km t.o.m. 40 g/km

937,20

CO2-utslipp under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 40 g/km

1 102,65

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp

Bensindrevne

0–750

15,88

751–1 300

62,84

1 301–1 700

170,71

over 1 700

147,31

Ikke bensindrevne

0–750

12,17

751–1 300

51,30

1 301–1 700

139,34

over 1 700

115,96

Avgiftsgruppe B

2 400

Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm

20 pst. av A

75 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med

Utslipp 75 g/km og over

0–75

0

76–100

274,41

101–130

298,65

over 130

671,50

CO2-utslipp under 75 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 75 g/km t.o.m. 40 g/km

281,16

CO2-utslipp under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 40 g/km

330,80

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp

30 pst. av A

Avgiftsgruppe C

2 400

Campingbiler

22 pst. av A

0 pst. av A

22 pst. av A

22 pst. av A

Avgiftsgruppe D (Opphevet)

Avgiftsgruppe E

0

Beltebiler

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget

Avgiftsgruppe F

0

Motorsykler

8 254

0–11

0

over 11

261,38

0–125

0

126–900

33,60

over 900

73,68

Avgiftsgruppe G

2 400

Beltemotorsykler (snøscootere)

0–100

13,79

101–200

27,58

over 200

55,14

0–20

22,15

21–40

44,30

over 40

88,58

0–200

2,43

201–400

4,86

over 400

9,69

Avgiftsgruppe H

2 400

Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede

40 pst. av A

100 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med

utslipp 75 g/km og over

0–75

0

76–100

914,70

over 100

995,49

CO2-utslipp under 75 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 75 g/km t.o.m. 40 g/km

937,20

CO2-utslipp under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 40 g/km

1 102,65

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp

100 pst. av A

Avgiftsgruppe I

2 400

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre

0

Avgiftsgruppe J

2 400

Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen

40 pst. av A

0 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med

utslipp 75 g/km og over

0–75

0

76–100

365,88

101–130

398,20

over 130

1 074,39

CO2-utslipp under 75 t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 75 g/km t.o.m. 40 g/km

374,88

CO2-utslipp under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 40 g/km

441,06

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp»

40 pst. av A

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad om forslag til engangsavgift.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å frita kjøretøy som kan bruke biogass, fra engangsavgift. Dette er et tiltak som skal stimulere til innfasing av ny miljøvennlig teknologi. Dette medlem viser også til at Senterpartiet foreslår å øke NOx-satsen i engangsavgiften med 25 pst. I tillegg går partiet inn for å redusere vektfradraget for ikke-ladbare hybrider til fem prosent for å gjøre rene elbiler mer attraktive. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo følgende:

  • Øke CO2-komponenten med 25 pst. for biler med utslipp over 200 g/km

  • Senke nedre knekkpunkt i CO2-komponenten fra 85 g/km til 70 g/km

  • Heve CO2-komponenten i engangsavgiften for avgiftsgruppe C til samme nivå som for personbiler

  • Øke satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp med 25 pst.

  • Ilegge samme NOX-komponent i engangsavgiften for varebiler og campingbiler som for personbiler.

  • Øke vektfradraget med 25 pst. for biogasskjøretøy

  • Endre vektfradraget for ladbare hybridbiler

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås omfattende endringer i engangsavgiften:

  • Nederste innslagspunkt for CO2-komponenten senkes fra 95 til 70 g/km.

  • Øverste trinn i effektkomponenten (over 140 kW) opprettholdes.

  • NOx-komponenten økes til 200 kroner per mg/km.

  • Vektfradraget for ladbare hybrider endres på en provenynøytral måte.

  • Vektfradraget for ikke ladbare hybrider reduseres til 5 pst.

  • Rabatten i CO2-komponenten for alle lette varebiler fjernes.

10.4.3 Årsavgift

Regjeringen foreslår å redusere satsene for avgiftsgruppen som ilegges høyest sats i årsavgiften, som inkluderer personbiler, varebiler mv., med nær 12 pst. reelt i 2017. Det foreslås at øvrige satser i årsavgiften prisjusteres for 2017.

Se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Omlegging av årsavgift til avgift på trafikkforsikringsavgift – overgangsbestemmelse

I Prop. 120 LS (2014–2015) Endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivninga kapittel 14 ble Stortinget orientert om at Finansdepartementet har igangsatt et arbeid med sikte på å erstatte årsavgiften med en særavgift på trafikkforsikringer, og at et forslag om dette hadde vært gjenstand for høring. Arbeidet ble også omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) for Finansdepartementet punkt 2.2.2, og i Innst. S 5 (2015–2016) kapittel 4.12 hvor det uttales at:

«Flertallet viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på å erstatte årsavgiften med en forsikringsavgift med virkning fra 2018. Flertallet støtter intensjonen i arbeidet og ber regjeringen om å arbeide videre med et forslag som kan legges fram for Stortinget i budsjettdokumentene for 2017, med sikte på å igangsette omleggingen i 2017. Flertallet legger til grunn at arbeidet skjer i tett dialog med forsikringsbransjen, og at den økonomiske belastningen på bileierne ved en ny ordning vil være omtrent som i dag.»

Departementet legger opp til å fremme forslag om avgift på trafikkforsikringer i statsbudsjettet for 2018. Dermed blir 2017 det siste året med årsavgift. Det vil ikke bli bokført proveny fra trafikkforsikringsavgiften i 2017.

For å kunne starte omleggingen allerede i 2017 foreslås at Stortinget i vedtaket om årsavgift for 2017 gir departementet fullmakt til å gi forskrift om overgangsbestemmelser. Det vises til forslag til ny § 7 i vedtaket om årsavgift, og til nærmere omtale i proposisjonens punkt 10.4.3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad hvor Arbeiderpartiet går imot regjeringens endring i årsavgiften. Disse medlemmer legger til grunn at den varslede omleggingen fra årsavgift til forsikringsavgift ikke fører til økt økonomisk belastning for bileierne.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at partiene i sine alternative budsjetter går imot regjeringens endring i årsavgiften. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å gå imot regjeringens forslag om å redusert årsavgift og å fjerne årsavgiften for elbiler.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

10.4.4 Vektårsavgift

Sammendrag

Det foreslås å prisjustere satsene i vektårsavgiften for 2017, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.4.5 Omregistreringsavgift

Sammendrag

Det foreslås å prisjustere satsene i omregistreringsavgiften for 2017, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å innføre fritak for omregistreringsavgift for elbiler og innføre en flat omregistreringsavgift for alle personbiler på 1 500 kroner.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

10.5 Veibruksavgift på drivstoff

Sammendrag

Veibruksavgift på bensin

Det foreslås å øke veibruksavgiften på bensin med 15 øre per liter utover prisjustering for 2017, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Veibruksavgift på autodiesel

Det foreslås å øke veibruksavgiften på autodiesel med 35 øre per liter utover prisjustering for 2017, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Veibruksavgift på biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften

Fra 1. januar 2017 foreslås at omsetningskravet økes til 7,0 volumprosent. I tillegg innføres det krav om at 1,5 volumprosent skal være dobbelttellende biodrivstoff, og at biodrivstoff til veigående bensinkjøretøy skal utgjøre 4,0 volumprosent (før dobbelttelling).

Veibruksavgift på LPG (autogass)

Det foreslås å øke veibruksavgiften på LPG med 0,79 kroner per kg utover prisjustering fra 2017, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Veibruksavgift på naturgass

I statsbudsjettet 2016 ble det vedtatt å innføre veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016 med 5,95 kroner per Sm3. Fra 1. juli 2016 ble avgiftssatsen satt ned til 0 kroner per Sm3. I behandlingen av statsbudsjettet for 2016 anmodet Stortinget regjeringen om å foreslå en overgangsordning med fritak for veibruksavgift på naturgass som blir brukt som supplement til biogass, jf. anmodningsvedtak nr. 77 (2015–2016). Anmodningen ble omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga punkt 4. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2016 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (vedtak 1002):

«Stortinget ber regjeringen påse at midlertidig ordning for 2016 med kr 0,00 i sats for veibruksavgift for naturgass (LNG) opphører i 2017 ved snarest mulig å utarbeide grunnlag for notifisering og iverksette prosessen med ESA, slik at det 1. januar 2017 kan innføres 100 pst. veibruksavgift på LNG i kombinasjon med en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement som settes til 50 pst. som et første skritt, men nedtrapping mot 0 pst i 2025».

Som påpekt i Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivingaer avgiftsfritak for naturgass som blir brukt som supplement til biogass å anse som statsstøtte. Statsstøtte kan anses som forenlig med EØS-avtalens statsstøtteregelverk, men det kan ikke gis støtte før den er notifisert til og godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). For at ESA skal kunne godkjenne støtten, må den blant annet bidra til å nå et mål av felles interesse, den må være nødvendig og egnet, ha en insentiveffekt og være proporsjonal.

Regjeringen ønsker å iverksette vedtaket om økt veibruksavgift på naturgass så snart som mulig. Departementet arbeider derfor med saken og vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak ved å notifisere fritak for veibruksavgifts på naturgass som supplement til biogass til ESA. Som påpekt i Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga er det flere forhold som må avklares og vurderes nærmere før det kan tas kontakt med ESA om saken med sikte på en formell notifikasjon. Vurderingene foretas i samråd med berørte departementer, herunder Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Saken er imidlertid kompleks, og kriteriene for å tillate støtten er krevende. Det må derfor forventes at det vil ta noe tid før en formell notifikasjon er klar og ordningen eventuelt kan tre i kraft. Det er lite trolig at ordningen kan innføres fra 1. januar 2017. Det foreslås derfor at departementet gis fullmakt til å iverksette ordningen slik at den kan tre i kraft, sammen med økt veibruksavgift på naturgass, så snart en eventuell aksept fra ESA foreligger. Det vises til forslag til avgiftsvedtak del II.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og enighet om reduksjoner i veibruksavgift på bensin, autodiesel og LPG.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff romertall I § 1 første ledd skal lyde:

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:

  1. bensin per liter

    1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 5,19,

    2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,23,

    3. annen bensin: kr 5,23,

  2. mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel) per liter

    1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,80,

    2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,86,

    3. annen mineralolje: kr 3,86,

  3. naturgass per Sm³: kr 0,00,

  4. LPG per kg: kr 1,43.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor veibruksavgiften på autodiesel foreslås økt med 15 øre utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett går imot regjeringens forslag om veibruksavgift på naturgass og LPG. Dette medlem påpeker at blant annet Gasnor og Norsk petroleumsinsitutt frykter at innfasingen av biogass vil stoppe opp som følge av en for tidlig og for rask opptrapping av avgiftene på slikt drivstoff. På denne bakgrunn foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett at naturgass og LPG fritas for veibruksavgift.

Dette medlem påpeker at regjeringens foreslåtte økning i bensin- og dieselavgiftene ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) vil ha liten eller ingen miljøeffekt. Derimot vil økningen utgjøre en økonomisk belastning for mange i Distrikts-Norge, og særlig for barnefamilier som er avhengig av bil til henting og bringing til jobb, barnehage og fritidsaktiviteter. Dette medlem viser til at Senterpartiet på denne bakgrunn går imot regjeringens foreslåtte økning i veibruksavgiftene. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en rekke tiltak med reell klimaeffekt som ikke straffer folk ut fra hvor man bor, og henviser for øvrig til egen hovedmerknad og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å øke veibruksavgiften på bensin med 35 øre per liter og veibruksavgiften på autodiesel med 65 øre per liter utover regjeringens forslag.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke veibruksavgiften for bensin med 50 øre per liter og å øke veibruksavgiften for mineralolje ilagt veibruksavgift med 1 krone per liter, ut over regjeringens forslag.

10.6 Elektrisk kraft

Sammendrag

Avgift på elektrisk kraft foreslås prisjustert for 2017. Den reduserte satsen for industri mv. foreslås videreført med 0,48 øre per kWh. I statsbudsjettet for 2016 vedtok Stortinget å innføre redusert elavgift for datasentre med uttak over 5 MW og for skip i næring over 400 tonn, fra den tid departementet bestemmer. Grensen på 400 tonn som vilkår for redusert sats til skip, foreslås ikke videreført i vedtaket. Behovet for en tonnasjegrense vil bli vurdert nærmere ved fastsetting av forskriften. Redusert elavgift for store datasentre ble iverksatt fra 1. januar 2016. Vilkåret for den reduserte satsen foreslås endret til datasentre med uttak over 0,5 MW.

Se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å innføre fritak for elavgift for ladestasjoner for elbiler og for elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og for landstrøm til båter.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

10.7 Grunnavgift på mineralolje mv.

Sammendrag

Grunnavgift på mineralolje mv. foreslås prisjustert for 2017. Den reduserte satsen for treforedlingsindustrien mv. foreslås videreført med 0,147 kroner per liter mineralolje. Se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og enighet om å redusere grunnavgiften på mineralolje.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. § 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,603 per liter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å øke grunnavgift på mineralolje mv. med 30 øre per liter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke grunnavgift på mineralolje mv. med 75 øre per liter ut over regjeringens forslag.

10.8 Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

10.8.1 Avgift på smøreolje mv.

Sammendrag

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å øke avgift på smøreolje mv. med 5 pst. utover prisjustering.

10.8.2 CO2-avgift

Sammendrag

CO2-avgift på mineralolje

For 2017 foreslås det å øke den generelle satsen på mineralolje med 20 øre per liter utover prisjustering. Det foreslås å prisjustere de øvrige avgiftssatsene. Se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a.

CO2-avgift på bensin

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.

CO2-avgift på naturgass og LPG

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften på naturgass. Nullsatsen for LPG foreslås ikke endret. Se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c og d og § 1 annet ledd.

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak bokstav b til d. Det foreslås å innføre en egen avgiftssats på 7,16 kroner per Sm3 naturgass som slippes ut til luft, se forslag til CO2-avgiftsvedtak bokstav a.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til CO2-avgift i petroleumsvirksomheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og enighet om å øke CO2-avgift på mineralske produkter; bensin, mineralolje ilagt veibruksavgift, mineralolje, naturgass og LPG.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

  1. mineralolje (generell sats): kr 1,20 per liter.

    Mineralolje

    • til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,10 per liter,

    • til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,10 per liter,

    • til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,32 per liter,

    • til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,29 per liter,

    • som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,20 per liter,

  2. bensin: kr 1,04 per liter,

  3. naturgass: kr 0,90 per Sm3,

  4. LPG: kr 1,35 per kg.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å øke CO2-avgift på mineralske produkter med 5 pst. utover prisjustering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag i proposisjonen til CO2-avgiften med unntak av § 3 i forslag til CO2-avgift på mineralske produkter. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å innføre CO2-avgift etter lav sats for skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift.

Dette medlem ønsker også å presisere at det forutsettes at regjeringens økning i mineraloljeavgiftens generelle sats fullkompenseres for jord- og skogbruket slik det gis lovnad om i Prop. 1 LS (2016–2017).

Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å innføre en flat CO2-avgift på 500 kroner per tonn.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke CO2-avgiftene med 50 pst. utover regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til at det foreslås å øke CO2-avgiften for oljevirksomhet på sokkelen til 1 500 kroner per tonn CO2.

10.8.3 Svovelavgift

Sammendrag

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å øke svovelavgiften med 5 øre utover prisjustering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

10.9 Trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

Sammendrag

Avgiften på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) foreslås prisjustert for 2017, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.10 Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Sammendrag

For 2017 foreslås det å øke avgiften med 37 kroner per tonn CO2-ekvivalenter utover prisjustering, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og enighet om økt avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK).

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med 0,450 kroner per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK og PFK-gassen representerer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad, hvor det foreslås å øke avgiften hydroflourkarboner og perflourkarboner til 500 kroner per tonn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke avgiften på HFK og PFK med 100 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 og nærmere omtale av Venstres forslag til endringer innenfor skatte- og avgiftsopplegget 2017 under punkt 2.3.2.7 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslo å heve avgiften på HFK og PFK tilsvarende 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

Som følge av at Stortinget 5. desember 2016 fastsatte andre rammer for rammeområde 21 enn det som ligger til grunn for Venstres alternative budsjett, fremmes ingen alternative forslag i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke avgiften på HFK/PFK til 600 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

10.11 Avgift på utslipp av NOX

Sammendrag

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

10.12 Plantevernmidler

Sammendrag

For 2017 foreslås det ingen endringer i miljøavgiften på plantevernmidler, se forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.13 Mineralvirksomhet

Sammendrag

På grunn av lave råvarepriser forventes en nedgang i antall søknader om undersøkelses- og utvinningsrettigheter. Dette gir en reduksjon i inntektene fra avgiften knyttet til mineralvirksomhet etter mineralloven i 2017. Det forventes ikke endring i inntektene fra avgiften knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum. Det foreslås ingen endring i satsene. Se forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.14 Sjokolade- og sukkervarer mv.

Sammendrag

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.15 Alkoholfrie drikkevarer

Sammendrag

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.16 Avgift på sukker

Sammendrag

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.17 Drikkevareemballasje

Sammendrag

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 3.

Miljøavgift på drikkevareemballasje

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å erstatte dagens avgift på drikkevareemballasje med en insentivavgift som vil stimulere til mer miljøvennlige forpakninger. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å innføre en ny miljøavgift på plast fra 1. juli 2017. Avgiften graderes etter fossilt innhold på ny plast, med null avgift for fornybart eller resirkulert råstoff.

10.18 Flypassasjeravgift

Sammendrag

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med en evaluering av flypassasjeravgiften. Evalueringen må blant annet kartlegge hvilke klimaeffekter avgiften har gitt, hvor store kostnader den påfører norsk næringsliv, og om den bør innrettes på en mer hensiktsmessig måte, herunder om enkelte ruter bør unntas og om det bør differensieres mellom innenlands- og utenlandsruter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og egen hovedmerknad.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle dagens flypassasjeravgift da den ikke har ønsket miljøeffekt, men i stedet innebærer en usosial og urettferdig ekstraskatt på folk og bedrifter i distriktene. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår en alternativ modell som belønner fly med lave utslipp, sørger for fullest mulig fly på de store flyrutene i Norge og ikke rammer distriktsrutene. I sitt alternative budsjett har Senterpartiet lagt inn et provenytap på 300 mill. kroner som følge av denne endringen. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og til egen hovedmerknad under punkt 2.3.2 hvor det foreslås å endre flypassasjeravgiften slik at den sikrer at områder av landet uten tilfredsstillende alternativer til fly ikke blir uforholdsmessig rammet.

10.19 Dokumentavgift

Sammendrag

Det foreslås ingen endringer i avgiften for 2017, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.20 Avgifter i telesektoren

Sammendrag

Frekvensavgifter

For 2017 foreslås det å prisjustere avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Nummeravgifter

For 2017 foreslås det ingen endringer i avgiften, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10.21 Inntekter ved tildeling av frekvenstillatelser

Sammendrag

Det foreslås at Samferdselsdepartementet i 2017 gis fullmakt til å innhente inntekter ved tildeling av frekvenstillatelser, se forslag til vedtak § 1.

Det planlegges auksjon av om lag 2x20 MHz i 900 MHz-båndet, men endelig dato er ikke fastsatt. Det er usikkert hvor stort proveny dette vil innbringe. Det budsjetteres derfor ikke med slike inntekter nå.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.