Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, er i likhet med forslagsstillerne opptatt av å legge universell utforming til grunn for samfunnsutviklingen. Det er tverrpolitisk enighet om at målet er et samfunn hvor alle kan delta. Likestilling og universell utforming og tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er viktig for å nå dette målet.

I representantforslaget fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås er det fremmet 26 forslag for et bedre universelt utformet samfunn. Forslagene spenner over flere saksfelt og hører inn under ansvarsområdet til flere ulike departementer og komiteer. Komiteen vil derfor kommentere det som er mest relevant for komiteens ansvarsområde.

Komiteen viser til at Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har ansvar for å koordinere de ulike tiltakene til personer med funksjonsnedsettelser på tvers av departementene i forhold til universell utforming, diskriminering og likestilling. Det vises til svarbrevet fra barne- og likestillingsminister Solveig Horne av 27. januar 2017. Alle forslagene i representantforslaget er kommentert eller besvart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at flere av forslagene allerede er gjennomført og tatt til følge. Noen er implementert i vedtatte planer. Det vises blant annet til regjeringens handlingsplan for 2015–2019 hvor det er beskrevet 47 tiltak på ansvarsområdene til 11 departementer. Handlingsplanen har hovedvekt på IKT og velferdsteknologi. Arbeidet med universell utforming følges i tillegg opp på andre viktige samfunnsområder som bygninger, transport og uteområder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener universell utforming av samfunnet må ha høy prioritet og at et samfunn med stor grad av universell utforming er et gode for alle. Løsninger som gir likeverdig tilgjengelighet er bra både for personer med nedsatt funksjonsevne og for eksempel eldre og barnefamilier. Gjennom to handlingsplaner ble dette arbeidet systematisert i perioden 2005–2013 av regjeringen Stoltenberg II. I planene ble det uttrykt en ambisjon om et universelt utformet Norge i 2025. Regjeringen Solberg har videreført en ordning hvor regjeringen vedtar en handlingsplan for området. Disse medlemmer registrerer at regjeringen Solbergs handlingsplan har fjernet ambisjonene om et universelt utformet Norge i 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener også at arbeidet med universell utforming skal ha høy prioritet. Flertallet viser til at regjeringen Solberg gjennomførte et scenarioprosjekt i samarbeid med brukerne og brukerorganisasjonene i 2016, for å finne ut hvilket handlingsrom en hadde i å nå visjonen om et universelt utformet samfunn innen 2025. Konklusjonen var at en måtte se lenger enn 2025. Det trengtes mer tid for å nå målet om universell utforming på alle samfunnsområder. Anbefalingen var at universell utforming må gis høy prioritet og at det må utarbeides delstrategier og handlingsplaner for de ulike sektorene. Arbeidet med universell utforming må sees i sammenheng med pågående eller planlagte utviklingsprosesser. Dette vil regjeringen Solberg følge opp.

Komiteen viser til at Statsbygg har en handlingsplan som sikter mot at alle de bygningene som Statsbygg forvalter skal være universelt utformet innen 2025. Når det gjelder nettsteder, er det lovfestet at alle eksisterende og nye nettsteder rettet mot allmennheten skal være universelt utformet innen 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er fornøyd med at det systematiske arbeidet som er gjort i etaten fra 2005 gir resultater, og mener disse erfaringene må overføres til andre deler av forvaltningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget om å innlemme FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettighetsloven, for å gi konvensjonen forrang i norsk rett. Flertallet viser til at Stortinget ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013. Ny vergemålslov trådte i kraft for å sikre at norsk lovgivning på vergemålsområdet skulle være i tråd med konvensjonen. Det ble også gjort en endring i diskrimineringsombudsloven for at Likestillings- og diskrimineringsombudet skulle føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med Norges forpliktelser etter konvensjonen.

Flertallet mener at menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er ivaretatt i dagens lovverk og traktater. Det vises i den forbindelse til at selv om konvensjonen ikke er inkorporert i norsk lov, så vil Grunnloven § 92 om at «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i (…) for Norges bindende traktater om menneskerettigheter», også omfatte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Presumsjonsprinsippet kommer også til anvendelse, som innebærer at norske rettsregler så langt det er mulig skal tolkes slik at de ikke kommer i konflikt med Norges folkerettslige forpliktelser.

Universell utforming skal ivaretas i kommunal og regional planlegging i samsvar med plan- og bygningsloven § 5-1. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene får veiledning i bruk av planverktøyene i loven slik at det blir et bedre grunnlag for å realisere mål om tilgjengelighet for alle.

Medlemene i komiteen frå Venstre og Sosialistisk Venstreparti støttar forslaget om å innlemma CPRD-konvensjonen i menneskerettslova, som eit verkemiddel for å styrkje rettane til personar med nedsett funksjonsevne. Desse medlemene viser til at fleire andre FN-konvensjonar allereie er innlemma i den norske menneskerettslova, og meiner det er naturleg at CPRD vert innlemma på lik linje med disse. Desse medlemene sluttar seg elles til NOU 2016:17 («På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming»), som påpeikar at rettane til personar med nedsett funksjonsevne enno ikkje er tilstrekkeleg ivaretatt i Noreg.

Komiteen er kjent med at det er store variasjoner fra sektor til sektor med hensyn til hvor nær vi er et universelt utformet samfunn. Utfordringene er størst når det gjelder eksisterende bygninger, uteområder og infrastruktur. Når det utføres rehabiliteringer og stønadspliktige tiltak på eksisterende bygg og anlegg, vil plan- og bygningslovgivningens relevante bestemmelser komme til anvendelse med kravet om universell utforming. Dette vil gi flere bygg med universell utforming over tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt er store behov for å fornye eksisterende bygningsmasse i flere deler av offentlig sektor, og gjennom rentekompensasjonsordningene har kommunene fått drahjelp til å utføre nødvendige oppgraderinger slik statsråden sier i sitt svarbrev til komiteen. Det viser at det fortsatt er behov for slike ordninger og at det er nødvendig med en forsterket kommuneøkonomi.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter i perioden 2013–2017 som synliggjør en betydelig økning i kommunenes frie inntekter i forhold til regjeringens budsjettforslag. I tillegg har husbanken en sentral rolle i bygging av nye boliger, og det er nødvendig med en sterkere satsing på boliger som er delfinansiert gjennom statlige ordninger og som ivaretar universell utforming.

Medlemene i komiteen frå Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til kommentaren til representantforslaget frå Norsk Handikapforbund og støttar forslaget om at regjeringa vert beden om å fremme ei statleg ordning med sikte på å utbetre eksisterande offentlege bygg for universell utforming. At investeringsramma for rentekompensasjonsordninga no er brukt opp, betyr at regjeringa må få på plass nye midlar for tilrettelegging av eksisterande offentlege bygg for universell utforming.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag, til erstatning for representantforslagets opprinnelige forslag nummer fem:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at rentekompensasjonsordningen for rehabilitering av skole- og svømmeanlegg får ny investeringsramme og at det stilles krav om universell utforming av bygg som kommer inn i ordningen, og at det etableres plan- og stimuleringsmidler slik at offentlige bygg i kommunen kan gjøres universelt utformet innen 2025.»

Dette medlem fremmer, med bakgrunn i representantforslaget, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innlemme (inkorporere) FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, for å gi konvensjonen forrang i norsk rett.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av diskrimineringslovgivningen slik at retten til informasjon, varer og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne inkluderes.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et mer forpliktende regelverk for universell utforming av eksisterende bygg, anlegg, transportmidler og infrastruktur.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram konkrete forslag og en tidsplan for at opplæringen i alle norske skoler blir dysleksi- og dyskalkulivennlig.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ for å sikre at kultur- og idrettsarenaer og bygg er tilgjengelige for alle.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mål og innsatser i Nasjonal transportplan må samordnes med målet om et tilgjengelig Norge innen 2025 og et universelt utformet samfunn innen 2035.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan det kan sikres tilbud om assistanse for mennesker med nedsatt funksjonsevne ved større trafikale stasjoner og knutepunkt.»

«Stortinget ber regjeringen påse, og eventuelt fremme forslag som sikrer, at virksomheter som retter seg mot allmennheten, jobber systematisk for at deres kommunikasjon og informasjon er universelt utformet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det tilbys skolepensum i det formatet elever med nedsatt funksjonsevne har behov for for å kunne delta fullgodt i opplæringen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en gradvis innføring av krav om teksting, syns- og tegnspråktolking av innhold på alle medier og flater.»

«Stortinget ber regjeringen stimulere til forskning og utvikling av universelt utformet IKT og velferdsteknologi.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av et krav om tilgjengelighet som inngangskrav for offentlig støtte til kulturarrangører.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av et krav om ulike former for tolking på kultur- og idrettsarrangementer, herunder skrive-, syns- og tegnspråktolking.»

«Stortinget ber regjeringen sikre en gratis ledsagerordning ved alle typer kultur- og idrettsarrangementer som mottar offentlig støtte, herunder løsning for bestilling av billetter på nett med elektronisk ledsagerbevis.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får ta med ledsagere i utøvelse av fritidsaktiviteter.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at valglokaler og lokaler for politiske møter må være tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne.»

«Stortinget ber regjeringen sikre et tilbud om tolketjenester og annen tilsvarende bistand i forbindelse med politiske møter.»

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette en ordning som ivaretar de funksjonene som Statens råd for likestilling av funksjonshemmede var ment å sikre.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser for dem med varige forflytningsvansker utvides til å gjelde politisk deltakelse.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at all informasjon om sikkerhet og beredskap blir gitt i et format som er tilgjengelig for alle.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle bygg og transportmidler har evakueringsutstyr slik at personer med nedsatt funksjonsevne sikres en trygg evakuering.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at beredskapsplaner for katastrofer også ivaretar hensynet til mennesker med nedsatt funksjonsevne.»

«Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med ny teknisk forskrift TEK17, unngå regler som reduserer graden av universell utforming av samfunnet, herunder en eventuell svekkelse av kravene til snusirkel for rullestol.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med servicehunder blir mer lik ordningen med førerhund for blinde og svaksynte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det bør utarbeides en helhetlig plan og er enig i at flere av forslagene som fremmes i denne saken vil være en viktig del av en slik plan. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om at regjeringen skal legge frem en handlingsplan for et tilgjengelig Norge i 2025 og et universelt samfunn innen 2035, inkludert en konkret plan for finansiering.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for et tilgjengelig Norge i 2025, og et universelt utformet samfunn innen 2035, inkludert en konkret plan for finansiering.»

Komiteen viser til at det er viktig at universell utforming og tilgjengelighet er på agendaen når utviklingsprosjekter og plandokumenter lages. Brukerne må inviteres med i planleggingen. I den forbindelse viser komiteen til et scenarioprosjekt som ble gjennomført i regi av Bufdir i 2016 for å se på handlingsrommet for å utvikle et universelt utformet samfunn. Blant deltakerne var representanter for interesseorganisasjoner for funksjonshemmede, forskningsinstitusjoner og offentlige og private faginstanser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det ble konkludert med at det er urealistisk å oppnå et universelt utformet samfunn i 2025 med det foreliggende utgangspunkt. Sentrale konklusjoner i scenarioprosjektet er at det bør utarbeides delstrategier for de ulike sektorene og at arbeidet med universell utforming blir sett i sammenheng med pågående eller planlagte utviklingsprosesser, satsinger og strategier. Flertallet synes det er bra at brukerne blir tatt med på råd og at konklusjonene fra scenarioprosjektet blir vurdert i det videre arbeidet mot et tilgjengelig og universelt utformet samfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at det er en forutsetning at brukerne involveres i arbeidet med universell utforming, og det er viktig at deres synspunkter videreformidles til beslutningstakere.

I forbindelse med utarbeidelse av den omtalte scenariorapporten er disse medlemmer kjent med at flere organisasjoner har sendt brev til departementet etter at rapporten ble lagt frem, ettersom flere av deres hovedinnspill ikke er tatt med i rapporten.

Disse medlemmer mener organisasjonene må involveres på en mer systematisk måte enn slik det fremgår av statsrådens svarbrev.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at den foreløpige scenariorapporten er laget av innleide konsulenter på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Statsråden har i sitt svarbrev til organisasjonene merket seg innvendingene fra organisasjonene og har gitt Bufdir i oppdrag å involvere organisasjonene og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) direkte ved fortsettelsen av scenarioprosjektet. Dette vil gi både organisasjonene og LDO mulighet for en mer systematisk involvering i sluttføring av prosjektet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, viser til innspelet frå Norges Handikapforbund og støttar forslaget om at regjeringa vert beden om å opprette eit rådgjevande organ sett saman av sivilsamfunnsaktørar. Regjeringa vert, i denne samanheng, beden om å vurdere erfaringar med det tidlegare statlege rådet for likestilling av funksjonshemma.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti etterlyser funksjonen som Statens råd for likestilling av funksjonshemmede hadde i sine 40 år med drift, til det ble lagt ned i 2011/12. I dag mangler dette bindeleddet mellom funksjonshemmedes organisasjoner, forvaltningen, andre organisasjoner og forskning for å gi råd til regjeringen i utformingen av politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne på et overordnet nivå. Rådet var regjeringsoppnevnt og hadde et sekretariat. En viktig oppgave for rådet var å se på den helhetlige politikken og ha mulighet til å innkalle politisk og administrativ ledelse i det enkelte fagdepartement til drøftinger om aktuelle saker. At rådet er nedlagt betyr ikke at utfordringene for å oppnå likestilling for funksjonshemmede er løst. De ulike brukerrådene som eksisterer i dag fungerer ikke som en fullverdig erstatning for Statens råd for likestilling av funksjonshemmede, til dels fordi slike råd er sektorinndelt og de kommer sent inn i ulike prosesser. Dette fører til at arbeidet blir fragmentert og mister et helhetlig perspektiv på utformingen av politikken overfor en betydelig del av befolkningen.

Komiteen ønsker en raskere fremdrift for å nå målet om et tilgjengelig samfunn for alle, og mener det kan være en god idé å vurdere trinnvise løsninger for å oppnå grunnleggende tilgjengelighet med etablering av universell utforming med høyere kvalitet senere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener forslag 25, som omhandler svekkelser av krav til snusirkel for rullestol, også er forslag som er relevant for denne komiteens ansvarsområde. Rundt 90 pst. av landets boliger mangler universell utforming. Med de nye forslagene til regler i TEK17 dempes ambisjonene for å øke omfanget av universelt utformede boliger. At flest mulig boliger er universelt utformet, er et frihetsspørsmål for hvor folk med spesielle behov kan bo. Disse medlemmer minner om at å sitte i rullestol i kortere eller lengre perioder i livet kan ramme alle. I tillegg har det en integrerende effekt at folk kan oppsøke venner og kolleger med minst mulig hindre. Det samme gjelder det å kunne slippe å flytte fra jobb eller nærmiljø om man skulle rammes av en sykdom eller ulykke.

Komiteen viser til forslaget om å sikre at ordningen med servicehunder blir mer lik ordningen med førerhund for blinde og svaksynte. I den forbindelse vises det til et forsøksprosjekt med servicehunder i arbeids- og velferdsetaten, hvor åtte brukere har hatt servicehund i en periode på to år. Formålet med prosjektet har vært å prøve ut om ordningen bidrar til økt selvstendighet for personer med nedsatt funksjonsevne og vurdere nytte og behov for servicehunder i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Prosjektet ble avsluttet i 2016 og er nå nylig evaluert. Regjeringen har foreløpig ikke tatt stilling til om dette skal innføres som en permanent ordning finansiert av det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at prosjektet med servicehunder er avsluttet uten at regjeringen har tatt stilling til om forslaget skal videreføres. Disse medlemmer ser frem til regjeringens vurdering av dette prosjektet i lys av den store interessen for tiltaket som ble vist av Fremskrittspartiet i forrige periode. Ordningen må, etter disse medlemmers mening, betraktes som et delvis supplement til det tjenestetilbudet som gis og ikke som en del av arbeidet for et universelt utformet samfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at prosjektet med servicehunder nå er ferdig evaluert, og at det fremgår av regjeringserklæringen at regjeringen vil gjennomgå ordningen med sikte på å gjøre den mer lik førerhundordningen. Flertallet understreker viktigheten av at ordningen må vurderes som et supplement til det øvrige tjenestetilbudet, og imøteser regjeringens vurdering av hvordan en slik ordning eventuelt bør utformes.

Komiteen viser til at forslaget om å sikre et tilbud om tolketjenester og annen tilsvarende bistand i forbindelse med politiske møter er allerede på plass. Komiteen viser til folketrygdloven § 10-7 som gir en individuell rett til tolk og tolke- og ledsagerhjelp for døve, hørselshemmede og døvblinde både til aktiviteter knyttet til politisk arbeid og politiske verv som folkevalgt, samt til frivillig organisasjonsarbeid.

Komiteen er kjent med at det arbeides med et lovforslag til en felles likestillings- og diskrimineringslov som skal fremmes før sommeren. Komiteen vil i forbindelse med behandlingen av lovforslaget være opptatt av om det nye lovforslaget ivaretar og styrker rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen viser til innspill fra Norges Handikapforbund og legger til grunn at regjeringen i sitt arbeid med en ny byggteknisk forskrift (TEK17) sikrer universell utforming av samfunnet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at det er liten vilje til å prioritere politikk for et universelt utformet samfunn. Dette medlem legger til grunn at alle Sosialistisk Venstrepartis forslag vil være sentrale i en handlingsplan i en fremtidig regjering. Et universelt utformet samfunn er et gode for alle og må derfor prioriteres som det.