Sammendrag

Barnehagen er et pedagogisk tilbud og en del av det norske utdanningssystemet. For forslagsstillerne har dette vært en viktig begrunnelse for å lovfeste retten til barnehageplass for alle, legge til rette for et likeverdig tilbud av høy kvalitet, sikre god offentlig finansiering og redusere foreldrebetalingen.

Det er 6 087 barnehager i Norge ifølge forslagsstillerne, og det ble brukt til sammen 48 mrd. kroner på barnehage i 2015. Av totalkostnadene gikk 26,5 mrd. kroner til kommunale barnehager og 21,6 mrd. kroner til private barnehager.

Det vises til at skattebetalernes penger er ment å gå til viktige velferdsgoder, som for eksempel barnehage. Lovverket må ifølge forslagsstillerne derfor utformes slik at det hindrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til profitt for private tilbydere av slike tjenester.

Forskning og stadige medieoppslag viser ifølge forslagsstillerne at lovens innramming av det offentlige tilskuddet ikke er tilstrekkelig for å hindre private barnehageeiere i å ta ut forholdsvis store beløp i profitt. Forslagsstillerne viser til at det finnes ikke en nasjonal oversikt over hvorvidt dagens lovverk fungerer i tråd med Stortingets intensjon om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode.

Forslagsstillerne viser til at fra 1. august 2016 er Fylkesmannen tilsynsorganet for barnehagene. Et nasjonalt tilsynsorgan er derfor for første gang etablert for barnehagene. Dette legger et godt grunnlag for å gjennomføre systematiske tilsyn med barnehagene i hele landet og få etablert en nasjonal oversikt som kartlegger hvordan offentlige midler blir brukt i henhold til lovverket. Forslagsstillerne mener at regjeringen i større grad må sikre at pengene kommer barna i barnehagen til gode, og ikke blir til profitt for private barnehageeiere.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for barnehagene slik at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode, og at disse pengene ikke går til profitt for private barnehageeiere.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av et lovkrav som sikrer ansatte i private barnehager likeverdige lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsavtale, som ansatte i kommunale barnehager. Dette må være en forutsetning for å få offentlig støtte.

3. Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal oversikt over hvordan barnehageloven med forskrifter, som regulerer offentlige tilskudd og tilsyn med private barnehager, etterleves og håndheves i sektoren.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Lasse Juliussen, Hege Haukeland Liadal og Sonja Mandt, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslaget, og støtter forslagsstillernes syn på barnehagen som et pedagogisk tilbud i det helhetlige norske utdanningssystemet. Det er et mål for komiteen at alle barn gis tilbud om gode og trygge barnehager, og at foreldre som ikke har råd til å betale for det selv, gjennom støtteordninger gis mulighet til å benytte seg av barnehagetilbudet. Komiteen støtter vurderingen om at offentlige tjenester finansiert av skattebetalerne skal gå til viktige velferdsgoder, og at barnehage utgjør en sentral tjeneste i denne forstand. Komiteen peker, som forslagsstillerne, på at Fylkesmannen er gitt adgang til å føre tilsyn med enkeltbarnehager.

Komiteen viser til at forslagsstillerne fremmer tre konkrete forslag, ett som begrenser barnehageeieres mulighet til avkastning fra barnehagedrift, ett for å innføre like lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i private og offentlige barnehager, og ett for etablering av en nasjonal oversikt over hvordan barnehageloven etterleves og håndheves i sektoren.

Komiteen viser til at forslag 1 og 2 vil gripe direkte inn i vilkårene for privat eierskap og drift innenfor barnehagesektoren. Komiteen vil minne om at etableringen av barnehager i privat eierskap og drift har vært avgjørende i å virkeliggjøre den høye barnehagedekningen vi har på landsbasis i dag. Dette målet har hatt tverrpolitisk oppslutning. Når det gjelder forslag 3, viser komiteen til kunnskapsministerens svar, hvor han viser til at Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag å undersøke kommunenes erfaringer med reglene om bruk av tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at private barnehager har vært viktige for gjennomføringen av barnehageløftet. Private barnehager gir plass til om lag halvparten av landets barnehagebarn og vil fortsatt være viktige for å sikre retten til barnehageplass.

Disse medlemmer viser til at barnehageloven allerede i dag slår fast at offentlige tilskudd skal komme barna i barnehagen til gode. Som forslagsstillerne viser til, finnes det likevel flere eksempler på at kommersielle barnehageeiere har tjent mer penger på barnehagedrift enn lovformuleringen om «et rimelig årsresultat» skulle tilsi. Disse medlemmer mener at disse eksemplene, samt det faktum at staten årlig gir over 21 mrd. kroner i tilskudd til private barnehager, tilsier at det er behov for en nasjonal oversikt over hvordan lovverket fungerer, og hvordan pengene blir brukt.

Disse medlemmer viser videre til tidligere forslag om å gi kommunene mulighet til å stille like krav til de private som til de kommunale barnehagene. Disse medlemmer viser til at finansieringen av kommunale og kommersielle barnehager fra og med 2016 ble likestilt, men uten at den økonomiske likebehandlingen medførte tilsvarende likeverdighet i krav. Til tross for at det er kommunene som har ansvar både for at alle barn med rett til plass, får det, og for at barna har et godt og forsvarlig barnehagetilbud, har de bare begrenset rett til å stille krav til de private barnehagene. Private barnehager kan for eksempel velge å ta inn barn uten lovfestet rett foran rettighetsbarn. De kan la være å ta opp flyktningbarn, barn med minoritetsbakgrunn og barn med spesielle behov. De kan velge å holde bemanningen og andelen barnehagelærere på et lavere nivå enn det de kommunale barnehagene gjør, og de kan ha kortere åpningstider, velge ikke å delta i felles brukerundersøkelser og så videre.

Etter disse medlemmers mening er det urimelig at de private barnehagene skal likebehandles økonomisk så lenge det ikke kan følge flere krav med pengene, om eksempelvis personale, åpningstider, lønns- og arbeidsvilkår, opptak og overgangsordninger til skole. Med reell likebehandling vil kommersielle barnehager i mindre grad få refundert utgifter de ikke har.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene får adgang til å stille samme krav til private og offentlige barnehager.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at de samme krav og regler gjelder for offentlige og private barnehager gjennom lovverk og forskrifter. Gjennom dette er både krav til bemanning og til andel barnehagelærere likt for alle barnehager. Bemanningen er om lag lik i private som i offentlige barnehager, og andelen pedagoger har steget jevnt de siste årene. Flertallet viser videre til at undersøkelser finner like god kvalitet i private barnehager som i offentlige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser også til vedtaket i innstillingen om Dokument 8:128 S (2014–2015) fra finanskomiteen vedrørende profitt i offentlig finansierte velferdstjenester. I dette vedtaket ble regjeringen anmodet om å sette ned et offentlig utvalg som kartlegger pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skulle også foreslå løsninger som sørger for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd. Disse medlemmer stiller seg bak denne anmodningen om å nedsette et slikt utvalg.