Flere i arbeid – færre på trygd

Disse medlemmer vil understreke at arbeid til alle er jobb nummer én for Arbeiderpartiet. De siste årene har vi sett at flere faller utenfor arbeidslivet. Andelen av befolkningen som er sysselsatt, er den laveste på 20 år. Den viktigste økonomiske skillelinjen i Norge i dag går mellom dem som er innenfor, og dem som er utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at for Arbeiderpartiet er derfor den viktigste utfordringen i årene framover å få flere i arbeid og færre på trygd.

Disse medlemmer vil peke på at Norge i flere tiår har hatt en høyere andel av befolkningen i arbeid enn de fleste andre land i verden. Dette har ikke minst sammenheng med at flere og flere kvinner gikk ut i lønnet arbeid gjennom 1970-tallet og fram til midten av 1980-tallet. Nå er imidlertid flere land i ferd med å gå forbi oss. I andre land øker den såkalte sysselsettingsandelen, men i Norge har det de siste årene gått i gal retning. Det betyr at det blir færre i arbeid og flere på trygd.

Disse medlemmer mener at det de siste årene har vært skapt få nye jobber. Under regjeringen Solberg har jobbskapingen, særlig i privat sektor, stoppet opp. Under regjeringen Stoltenberg II kom 45 000 flere i arbeid hvert år. Det er det samme som de tre siste årene samlet.

Disse medlemmer viser til at mange mennesker har møtt et mer krevende arbeidsmarkedet de siste årene, men enkelte grupper møter større utfordringer enn andre. Særlig ungdom, nylig ankomne innvandrere og personer med lav kompetanse merker at det har blitt vanskeligere å få jobb. Dette henger sammen med de store endringene vi har sett i arbeidslivet og i samfunnet de siste tiårene. Teknologi og digitalisering åpner nye muligheter, men skaper også utfordringer.

Globalisering, ny teknologi og nødvendige kutt i klimautslippene gir økte krav til utdanning og kompetanse i arbeidslivet. I flere land rundt oss ser vi politikere velge et lavlønnsspor, en utvikling hvor utrygge og lavt betalte jobber brer om seg. Det er en utvikling Arbeiderpartiet ikke ønsker. Disse medlemmers mål er trygge og faste jobber, vekst i produktivitet og små forskjeller mellom folk.

Disse medlemmer vil peke på at få samfunn i verden stiller så høye krav til kompetanse som vårt. Samtidig har få samfunn så gode forutsetninger for å ta i bruk og bygge videre på kompetanse som vi har. Stadig raskere endringer og ny teknologi gjør at alle i arbeidslivet må være forberedt på nye arbeidsoppgaver og nye arbeidsmetoder. Investering i kunnskap og kompetanse blir særlig viktig for å møte digitaliseringen i alle deler av samfunns- og arbeidslivet. Da må livslang læring bli en av våre aller viktigste oppgaver. Disse medlemmer mener at både arbeidstaker, arbeidsgiver og staten må stille opp sammen for et kompetanseløft.

Nok en viktig skillelinje som fører til økt ulikhet, går mellom dem som har trygge, hele stillinger, og dem som har dårlig betalte og usikre deltidsstillinger. Derfor foreslår disse medlemmer å sette i gang et prøveprosjekt med heltidsstillinger.

Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet og arbeidstakerorganisasjonene er entydige i sin tilbakemelding om at arbeidslivskriminaliteten er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt. Det avdekkes flere og alvorligere eksempler på sosial dumping, grov utnytting av arbeidstakere og kriminalitet i det norske arbeidslivet. Derfor foreslår disse medlemmer en tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet. Akkurat som trygghet for jobb er et vern mot ulikhet, er trygghet i jobb det samme. Lykkes vi med å skape flere og tryggere arbeidsplasser, vil det være et viktig bidrag til å holde forskjellene små og ulikheten lav.

Et løft for barn og unges trygghet og kunnskap

Disse medlemmer vil understreke at om et samfunn virkelig mener alvor med å gi alle muligheten til et godt liv, er starten på livet helt avgjørende. En god oppvekst varer hele livet. Det kan en dårlig oppvekst også gjøre. Norge har kommet langt i å gi barn og unge trygge oppvekstvilkår og god skolegang. Under regjeringen Stoltenberg II ble en stor ny velferdsreform for barn og unge gjennomført, nemlig utbyggingen av full barnehagedekning. Det er den største velferdsreformen og satsingen på tidlig innsats i nyere tid.

Disse medlemmer vil understreke at altfor mange unge opplever utrygghet i oppveksten, og mange får ikke den hjelpen de trenger i barnehage og skole. Når 15 000 unge hvert år slutter i skolen uten å ha fullført og bestått videregående opplæring, betyr det dårligere muligheter for den enkelte og et stort samfunnstap for Norge. Når vi stiller spørsmålet hva vi skal leve av i fremtiden, er det viktigste svaret: dagens barn og unges fremtidige evne til å skape arbeid og velferd. Derfor finnes det ingen bedre investering enn å hjelpe flere barn og unge til å lykkes. Frafallet i skolen har vært konstant høyt i mange år. Fortsetter vi å gjøre omtrent det samme som før, vil resultatene bli omtrent de samme. Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiets budsjettforslag innebærer et radikalt skifte med dette og en helt annen innsats for å hjelpe barn og unge.

Disse medlemmer vil peke på at elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene, er ofte de samme elevene som får problemer med å mestre andre fag. Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull – og bidrar til frafall. En av fire elever i skolen slutter før de har bestått videregående opplæring. Og den viktigste årsaken til at de faller fra, er at de ikke lærer å lese, skrive og regne godt nok i de første skoleårene. Når vi vet at mangel på fullført videregående opplæring er en av de viktigste barrierene for jobbtilknytning blant unge, blir tidlig innsats desto viktigere. Derfor ønsker disse medlemmer at halvparten av de som jobber i barnehagen, skal være barnehagelærere, for å sikre høy kompetanse rundt de yngste barna. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å innføre en lese-, skrive- og regnegaranti og å ansette 1 000 flere lærere i 1. til 4. klasse i 2018 for å kunne gjennomføre tidlig innsats og begynne opptrappingen mot en norm for lærertetthet.

Barn og unge lærer best når de er trygge. Derfor foreslår disse medlemmer en ny innsats mot mobbing med kompetanseløft for lærere, beredskapsteam mot mobbing i kommunene og flere miljøarbeidere på skoler med store læringsmiljøutfordringer.

Disse medlemmer vil ha et virkelig løft for yrkesfagene og foreslår å starte opptrappingen mot en yrkesfagmilliard for flere læreplasser, bedre utstyr og mer praksis i skolen. Å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Vi må legge til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også å skape digitalt innhold og digitale tjenester. Derfor trenger vi et teknologiløft som starter i grunnskolen.

God helse og trygg omsorg for alle

Disse medlemmer viser til at Norge er et land med små økonomiske forskjeller. Vi vet at nordmenns helse stort sett er god, men statistikken viser også store forskjeller i sykelighet og dødelighet. Hvor du bor, foreldrenes utdanningsnivå og deres økonomi er avgjørende for helsen din. Det er forskjeller vi ikke kan godta. Vi har hver og en av oss ansvar for egen helse, men som fellesskap har vi også et ansvar for alles helse.

Disse medlemmer vil vise til at dårligere folkehelse bidrar i det lange løp til å svekke velferdsstaten. Det tapper samfunnet for arbeidskraft og inntekter til fellesskapet og øker sykdomsutgiftene. Det mest alvorlige er at forskjellen mellom dem med god og dem med dårlig helse øker.

Disse medlemmer mener derfor at helsepolitikken må ta utgangspunkt i de nye folkehelseutfordringene. Vi står overfor en økning av ikke-smittsomme livsstilssykdommer; hjertelidelser, diabetes, kreft, lungesykdommer og psykiske lidelser. Verdens helseorganisasjon sier vi er vitne til en epidemi som brer seg til alle land. 60 pst. av alle dødsfall i verden skyldes nå disse ikke-smittsomme sykdommene. I Norge er tallet nærmere 80 pst., og det er fortsatt tydelige sosiale forskjeller.

Disse medlemmer vil peke på at vi har mye kunnskap om hvordan vi kan møte denne epidemien. Folkehelsesykdommene kan nemlig i økende grad knyttes til mangel på fysisk aktivitet og et usunt kosthold. Dette er det mulig å gjøre noe med. Det er godt dokumentert at forebygging, og spesielt de brede tiltakene som når ut til alle, er det som gir mest helse igjen for pengene og størst velferdsgevinst. Vi må legge til rette for at folk kan ta sunne valg. Det er bedre for den enkelte og for fellesskapet å forebygge enn å reparere.

De siste årene har vi sett at stress, press, ensomhet og psykiske lidelser rammer mange. Psykisk helse er i økende grad årsak til frafall og sykemeldinger. Altfor mange opplever mobbing i skolen og vold og overgrep i nære relasjoner. Alt dette handler om folkehelse. Derfor foreslår disse medlemmer et krafttak for psykisk helse, og spesielt for de unge. Men også om vi forebygger, vil mange bli syke.

Disse medlemmer vil peke på at det i dag er for mange som venter for lenge på behandling og hjelp i sykehusene våre. Mange steder står operasjonsstuer tomme store deler av døgnet, og vi utnytter ikke kapasiteten til det beste for pasienten. Usikkerhet og utrygghet preger hverdagen mens en venter. Det er ikke godt nok. Disse medlemmer ønsker at kapasiteten i norske sykehus og hos spesialister brukes til det beste for pasienten.

Gjennom gode økonomiske rammer for sykehusene våre mener disse medlemmer at samfunnet skal sørge for at man alltid er trygg på at man får den beste behandlingen når man blir syk. Det krever god arbeidsdeling mellom sykehus, investeringer i moderne utstyr og legemidler, sterke fagmiljøer og aktiv bruk av ny teknologi. Dette må til for at en skal få raskere hjelp, og at ventetiden går ned. Den beste kreftbehandlingen skal en få i den offentlige helsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at vi blir flere eldre i Norge, og stadig flere av oss vil bli langt over 100 år. Å legge til rette for et langt, godt liv blir en av de viktigste oppgavene for fellesskapet de neste tiårene. Vi må skape et arbeidsliv med plass for eldre arbeidstakere og gi eldre muligheten til å lære hele livet. Vi må sørge for at eldre får mulighet for å delta i kulturtilbud, på sosiale arenaer og i fellesskap. Vi skal leve mange friske og gode år som pensjonister. Mange vil likevel trenge helsehjelp og omsorg i deler av denne livsperioden. Dagens og fremtidens eldre stiller større krav og vil bestemme mer selv enn tidligere eldregenerasjoner. Mens vi blir flere eldre, blir vi også færre i jobb. Det blir færre hoder og hender, og det blir færre penger til helse og omsorg. Regjeringen forbereder oss ikke på denne situasjonen.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke ruster oss for omsorgsoppgavene vi som fellesskap nå står overfor. Disse medlemmer ønsker hjelp tilpasset hver enkelt, styrt og betalt av fellesskapet. Bare slik kan vi sørge for en god alderdom til alle. Hvis fellesskapet ikke stiller opp, vil en del kunne betale selv, men mange vil falle utenfor.

Klimaendringene – vår største utfordring

Disse medlemmer vil understreke at klimaendringer er den største utfordringen Norge og verden står overfor i dette århundret. Mer ekstremvær, tørke, flom og havstigning vil føre til store ødeleggelser, til sult, og økte flyktningstrømmer. Verden jobber nå for å begrense den globale oppvarmingen til to grader, men selv om alle verdens land følger opp den internasjonale klimaavtalen fra Paris, vil den globale middeltemperaturen stige med 2,7 grader. Det vil gi omfattende, ofte ødeleggende, konsekvenser for store deler av verdens befolkning. Små, lavtliggende øyer i Stillehavet forbereder allerede evakuering og flytting av hele befolkningen, og byer som Rio de Janeiro, Miami og Osaka ligger sårbart til for hyppigere flom når havet stiger.

I Norge vil Vestlandet være spesielt utsatt. I Bergen regner forskerne med at havet vil stige med mellom 30 og 80 cm. Det vil gi hyppigere flom også her. Allerede ved midten av dette århundret vil Bryggen i Bergen stå under vann årlig.

Disse medlemmer viser til at Norge er likevel, sammenlignet med andre land, relativt lite sårbart for fysiske klimaendringer. Men Norge kan vise seg å bli svært sårbart for de samfunnsendringene som vil komme som følge av klimaendringene. Omstilling til et lavutslippssamfunn er helt nødvendig, men vil samtidig medføre risiko for mange land – og ikke minst for en petroleumsprodusent som Norge.

Disse medlemmer vil understreke at om vi skal klare å begrense temperaturøkningen til bare to grader, er det klare begrensninger for hvor mye kull, olje og gass som kan utvinnes i årene som kommer. Verden har kullreserver på 2 000 gigatonn (Gt) og olje- og gassreserver på ca. 1 100Gt. Skal vi nå klimamålene, er det ikke rom for å utvinne mer enn 800Gt. Det betyr at bare en liten del av verdens gjenstående kull-, olje- og gassreserver faktisk kan utvinnes.

Disse medlemmer viser til at vi i dag ser økende usikkerhet i energimarkedene.

Denne usikkerheten kan ramme Norge spesielt, fordi petroleumssektoren står for en stor andel av Norges eksportinntekter og brutto nasjonalprodukt (BNP), og ikke minst for mange arbeidsplasser. Petroleumsvirksomheten i Norge vil vanskelig kunne konkurrere med olje og gass fra områder der utvinningskostandene er langt lavere.

Disse medlemmer vil peke på at Norge har gode forutsetninger for å møte klimautfordringen hvis vi handler nå. For det første må vi redusere klimagassutslippene i Norge og bidra til utslippskutt også i Europa og ellers i verden. Slik vil vi bidra til at temperaturøkningen blir minst mulig. For det andre må vi tilpasse oss klimaendringene vi allerede ser komme: mer ekstremvær som kommer med flom, ras og skred. For å nå klimamålene må vi komme raskt i gang med å gjennomføre de mest effektive tiltakene.

Disse medlemmer vil peke på fire områder hvor det er stort potensiale for utslippskutt: nullutslippsteknologi i veitransporten, bærekraftig biodrivstoff, klimavennlig skipsfart og karbonfangst og -lagring. Enova vil stå sentralt i arbeidet med å nå Paris-målet. Enova gir i dag støtte til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samt til utvikling av energi- og klimateknologi. Disse medlemmer vil at en av Enovas viktigste oppgaver i årene framover skal være å legge til rette for tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene i Norge vesentlig.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil satse mer langsiktig på forskning og utvikling av klimateknologi. Målet er at norsk industri skal bli verdensledende på klimateknologi. Norge ligger allerede langt foran i utvikling av elektriske ferger. Disse medlemmer ønsker at staten skal bidra til at det utvikles karbonfangst og -lagring, flytende havvind og fornybarteknologi både i Europa og i utviklingsland.

Disse medlemmer vil understreke at vi ikke kan løse klimaproblemet med å sende folk ut i ledighetskø. For Arbeiderpartiet går jobbskaping og klimapolitikk hånd i hånd. Industrien vår må omstilles. Det er slik Arbeiderpartiet vil skape trygge arbeidsplasser for fremtiden.

Arbeid til alle

Disse medlemmer vil understreke at arbeid er nøkkelen til å lykkes med det viktigste i livet og det viktigste i samfunnet, at du kan ta dine interesser og egenskaper i bruk og forsørge deg selv og dine, at samfunnet får løst alle sine oppgaver, og at vi sammen finansierer velferden gjennom et spleiselag der alle bidrar. Disse medlemmer understreker at vår samfunnsmodell bygger på at alle skal bidra – fordi alle trengs.

Disse medlemmer mener at altfor mange i dag står utenfor arbeidsmarkedet. Færre er registrert som arbeidsledige, men flere går fra ledighet og ut av arbeidsstyrken enn inn i jobb. Andelen av oss som er i jobb, er den laveste på over 20 år. Nedgangen i sysselsetting har skjedd i aldersgruppene under 55 år, og særlig blant unge menn. Dette gjenspeiles i uføretallene, hvor antall unge uføre har økt med nesten 50 pst. siden 2013. Arbeidslivsforskere har beskrevet utfordringen som at arbeidsledigheten «biter seg fast som uførhet».

Disse medlemmer vil peke på at bare for å komme opp på nivå med sysselsettingen i 2013 mangler vi i dag nesten 75 000 i arbeid. Skal vi nå 2013-nivået i 2019, kreves det at nærmere 50 000 flere enn det regjeringen Solberg forventer at kommer i jobb. Den lille økningen i sysselsettingsandel regjeringen forventer, vil primært komme som følge av lavere befolkningsvekst grunnet mindre arbeidsinnvandring, ikke fordi vår evne til å få flere i arbeid og til å skape nye jobber øker.

Disse medlemmer vil understreke at manglende tilgang på kompetent arbeidskraft er en stor utfordring for norsk næringsliv og setter en brems på jobbskapingen. Tre av fem NHO-bedrifter har et udekket behov for mer kompetanse. I en tid da næringslivet møter store endringer, mener disse medlemmer at det kreves en mye mer aktiv politikk, slik at Norge og norsk næringsliv kan ta mulighetene i bruk og dermed skape nye arbeidsplasser.

Globalisering, ny teknologi og nødvendige kutt i klimautslippene gir økte krav til utdanning og kompetanse i arbeidslivet. I flere land rundt oss ser vi politikere velge et lavlønnsspor, en utvikling hvor utrygge og lavt betalte jobber brer om seg. Det er en utvikling disse medlemmer ikke ønsker. Disse medlemmers mål er trygge og faste jobber, vekst i produktivitet og små forskjeller mellom folk. Disse medlemmer velger derfor kompetansesporet hvor det investeres i folks kompetanse, sikres et seriøst arbeidsliv og der vi gjennom sterke fellesskap inkluderer flere. Slik legger vi både grunnlaget for næringslivet og deres behov for kompetent arbeidskraft, samtidig som vi opprettholder standarden på lønns- og arbeidsvilkår.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å investere i arbeidstakernes kompetanse. Den viktigste forutsetningen for flere jobber er arbeidstakere med relevant og god kompetanse. God grunnopplæring, læreplasser og studieplasser er startgrunnlaget. Faste ansettelser og et lite hierarkisk arbeidsliv som stimulerer til medarbeiderdrevet utvikling, er viktig. I tillegg mener disse medlemmer at myndighetene, i samarbeid med partene i arbeidslivet, må utvikle en bred kompetansereform som sørger for nødvendig påfyll av kompetanse i et arbeidsliv i stadig raskere endring.

Disse medlemmer mener at uten en ekstraordinær innsats for å bygge nødvendig kompetanse i hele bredden av befolkningen er risikoen stor for at endringene skyver hele yrkesgrupper ut av arbeidslivet, og at både ledighet og lønnsforskjeller øker.

Tidlig innsats

Disse medlemmer vil peke på at en av fire elever ikke fullfører videregående opplæring. Det er 15 000 elever i hvert kull som forlater skolen uten formalkompetanse. Frafall har store konsekvenser, både for den enkelte elev og samfunnet. For dem uten utdanning er det få, og stadig færre muligheter i arbeidslivet. Å falle ut av skolen øker risikoen for å bli langvarig arbeidsledig, ufør og oppleve dårlig helse.

Årsakene til frafall i videregående opplæring oppstår for de fleste elever tidlig i skoleløpet. Elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene, får også problemer med å mestre andre fag. Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull - og frafall. Derfor vil disse medlemmer at det gjennomføres en reform for tidligere innsats i barnehage og skole.

Yrkesfagmilliard

Analyser fra SSB viser at det i fremtiden vil bli stor mangel på fagarbeidere, og behovet vil også forsterke seg i tida framover. Godt utdannede, fast ansatte fagarbeidere som tar stort ansvar, og bedrifter som bidrar til opplæring av fagarbeidere, er et viktig grunnlag for Norges konkurransekraft. I dag slutter om lag én av tre elever som begynner på yrkesfag- opplæring, før de har oppnådd fag- eller svennebrev, og mellom 7 000 og 9 000 kvalifiserte kandidater får ikke læreplass.

Disse medlemmer vil styrke de yrkesfaglige programmene for at flere skal velge å gjennomføre yrkesfag, og vi forplikter oss til å bevilge minst en yrkesfagmilliard i denne perioden. Disse medlemmer mener det er behov for et mer forpliktende samarbeid mellom arbeidslivet, fylkeskommunene (som skoleeier) og staten for å sikre en bedre fag- og yrkesopplæring og nok læreplasser. Like viktig er det å gi praktiske ferdigheter en større plass for alle elever tidlig i skoleløpet og å styrke tilbudet av høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning). En viktig del av vår satsing på yrkesfag er arbeidet for et seriøst og trygt arbeidsliv som det er attraktivt å utdanne seg til.

Studieplasser innen strategisk viktige områder for nasjonen

Samtidig som arbeidslivet opplever økte kompetansebehov, opplever utdanningssystemet større pågang. I sommer sto rekordmange 23 400 kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass. Antallet kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass har siden 2013 økt med 10 000 studenter, noe som utgjør en økning på 70 pst. I en situasjon med høy arbeidsledighet, og med over 70 000 mennesker under 30 år utenfor studier eller arbeid, mener disse medlemmer at en satsing på flere studieplasser er nødvendig for å få flere unge inn i utdanning og arbeid.

Disse medlemmer foreslår en kraftig økning med 3 000 nye studieplasser, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag. Det vil gjøre at flere får muligheten til å studere, og bidra til at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet, lettere kan sikre seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid.

Kompetansereform for arbeidslivet

Disse medlemmer ønsker at staten, sammen med partene i arbeidslivet, gjennomfører en kompetansereform som vil gi den enkelte tydeligere rettigheter, bedriftene og virksomheter flere muligheter og bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår å sette i gang et forsøk med kompetansereform i eldreomsorgen og byggebransjen, geografisk avgrenset til Rogaland og Hordaland. Prosjektet skal utvikles sammen med arbeidslivets parter, staten og utdanningsinstitusjonene (fagskoler, høyskoler og universiteter).

Flere i arbeid og færre på trygd

Disse medlemmer mener at for mange av ulike grunner stenges ut fra arbeidslivet, og vil derfor bruke mer av fellesskapets ressurser til å sikre at flere kommer i jobb, noe som igjen vil gi økte skatteinntekter og mindre trygdeutgifter.

Økt bruk av lønnstilskudd

Disse medlemmer ønsker en arbeidslivspolitikk som stimulerer både folk og bedrifter til arbeid. Økt bruk av lønnstilskudd som reduserer arbeidsgivers risiko ved å ansette folk, opplæring som kvalifiserer til ledige jobber, og arbeidstrening som gir arbeidssøkeren relevant arbeidserfaring. Sammen med satsinger innen utdanning, som flere lærlinger og tiltak mot frafall i videregående skole, vil dette bidra til å hjelpe flere inn i arbeidslivet.

Kraftig satsing på arbeidsmarkedstiltak

Enkelte grupper trenger noe ekstra støtte for å komme i jobb. Det kan være langtidsledige, unge uten fullført videregående og enkelte grupper innvandrere. Disse medlemmer ønsker at flere inkluderes i arbeidslivet gjennom en sterkere satsing på arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer foreslår å øke antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser og å gjennomføre en betydelig satsing på inkludering, helse- og kompetansetiltak overfor unge som per i dag står utenfor arbeidsliv og utdanning. Disse medlemmer foreslår at unge uten opplæring som mottar dagpenger, skal få mulighet til å fullføre videregående, samt at Nav skal benytte kompetansehevende tiltak i større grad. Disse medlemmer vil prioritere å opprettholde den statlige bevilgningen til Nav-veiledere i videregående skoler i Oslo (Stovner og Alna). Forsøket med Nav-veiledere i videregående skole har som mål å øke gjennomføringen i videregående opplæring og er særlig rettet mot elever fra 15 til 21 år som står i fare for å falle ut.

Aktivitets- og jobbreform for unge

Altfor mange unge blir i dag 100 pst. uføretrygdet. Dette reduserer deres muligheter i livet, og det gir både økte trygdeutgifter og mindre skatteinntekter. En del av årsaken til at mange unge havner på 100 pst. uføretrygd, er at det ikke finnes arbeidsplasser tilrettelagt for deres situasjon. Disse medlemmer foreslår at det settes i gang en aktivitets- og jobbreform for unge på gradert uføretrygd for direkte å motvirke den bekymringsfullt store økningen i antallet unge uføre. Nav vil få en forsterket plikt, i samarbeid med kommunen og private arbeidsgivere, til å sikre arbeid til denne gruppen.

Nei til usosiale kutt i dagpenger

Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Solberg går inn for et betydelig kutt i dagpenger uten at de kan godtgjøre at dette vil få flere i jobb. Forskere mener kuttet kan bidra til at færre kommer i jobb, og at det tar lengre tid før folk kommer i arbeid. I tillegg vil det bidra til økte forskjeller. Av de rundt 3 500 personene som nå vil miste sine dagpenger, er en av ti enslige forsørgere, hver tredje har barn. At det er unge, midlertidig ansatte og andre som ikke har fått seg et fast arbeidsforhold, mange av disse med barn, som nå skal miste sine rettigheter, kan ikke disse medlemmer akseptere. Disse medlemmer går derfor imot regjeringens foreslåtte kutt i dagpengene.

Flere innvandrere må få muligheten i arbeidslivet: For mange innvandrere står i dag utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer mener at det må stilles krav til at alle som står utenfor arbeidslivet, skal gjøre sitt for å komme i jobb, men mener også fellesskapet i større grad må stille opp. Disse medlemmer ønsker å gi flere innvandrere muligheten i arbeidslivet gjennom å bygge ned og fjerne stengsler for å komme ut i arbeid. Disse medlemmer velger derfor å satse på flere barnehageplasser fremfor den integreringsfiendtlige kontantstøtten. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til tiltak for å bringe flere innvandrere ut i arbeid, slik som Jobbsjansen, å satse mer på hurtigbehandling av innvandrere som allerede besitter formell kompetanse gjennom økte bevilgninger til NOKUT, og å øke bevilgningen til Nav, slik at de raskere kan gjøre realkompetansevurdering i mottak med mål om å hjelpe flere fortere ut i jobb.

Aktiv næringspolitikk for flere fremtidsrettede arbeidsplasser i hele landet

Disse medlemmer vil understreke at Norge kan ikke bli best på alt, men dersom vi satser målrettet, kan vi være verdensledende på områder hvor vi har spesielle fortrinn. Næringer som fornybar energi, maritime næringer, olje og gass og fisk er eksempler på dette. I en tid hvor næringslivet møter store endringer som følge av globalisering, digitalisering og behovet for kraftig reduksjon av klimautslipp, kreves en mye mer aktiv politikk som bidrar til at nye muligheter omsettes til nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer foreslår å gjennomføre en stor satsing på næringsutvikling knyttet til havet, og vil også løfte e-helse og omsorgsteknologi og ha en langt kraftigere satsing på klimavennlige arbeidsplasser enn hva regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer vil understreke at Norge må oppfylle Paris-forpliktelsene om 40 pst. utslippskutt innen 2030. Det er en stor oppgave, men også en stor mulighet. Norsk industri har i mange år redusert sine utslipp. Vi har god tilgang på fornybar energi, høy kompetanse og sterke kompetansemiljøer. Disse medlemmer mener at jobbskaping og klima går hånd i hånd. Vi kan både styrke konkurransemulighetene for industrien vår og bidra til å få de teknologigjennombruddene verden trenger for å nå togradersmålet. Disse medlemmer mener det er viktig å investere i hele landet, og vil styrke de regionale virkemidlene, bredbåndsutbyggingen, landbruket og mineralnæringen.

En strategisk satsing på havnæringene

Disse medlemmer foreslår et verdiskapingsprogram for havet, som skal bidra til å gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. Målet er at bedrifter innen disse næringene skal få én dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger og skape så sømløse søknadsprosesser som mulig. Disse medlemmer foreslår å opprette forskningssentre for havrommet, som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning, innen områder som autonom skipsfart, bærekraftig fôrproduksjon, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i næringskjeden.

Disse medlemmer ønsker videre en systematisk satsing på kompetanseoverføringen fra petroleums-næringen, TransferIt.

Nullutslippsferger for klimakutt og økt aktivitet i maritim næring

Disse medlemmer viser til at deler av den maritime klyngen er fortsatt i en svært krevende markedssituasjon etter oljeprisfallet. Gjennom at det offentlige går foran og bestiller innovative løsninger, skapes nye muligheter for næringslivet, og konkuranseevnen på verdensmarkedet styrkes. Mange ferger eid av fylkeskommunene er modne for utskifting. Valg av teknologi i de nye fergene vil låse utslippsnivået fra denne trafikken i lang tid framover. Disse medlemmer foreslår derfor at staten i en periode skal bidra med midler til et program for å realisere null- og lavutslippsløsninger på fergestrekningene.

Klimavennlig skipsfart

Disse medlemmer vil peke på at en systematisk satsing på klimavennlig skipsfart har gjort norsk maritim næring ledende på LNG. Dette er fortsatt en umoden teknologi, og regjeringens forslag til en brå endring i rammevilkårene kan både øke utslippene fra norsk skipsfart – og svekke konkurransedyktigheten til norsk næringsliv. Disse medlemmer foreslår derfor å opprettholde fritaket fra CO2-avgift både i offshore og i nærskipsfarten.

Miljøteknologiordningen

Disse medlemmer vil at det skal legges til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger, og disse medlemmer ønsker at det legges til rette for dette blant annet ved å styrke miljø- teknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg av teknologi som er nær kommersialisering, og disse medlemmer ønsker derfor å styrke ordningen kraftig og inkludere en målrettet satsing på havbasert fornybar energi.

Bioøkonomisatsing

Disse medlemmer ønsker at Norge griper mulighetene i bioøkonomien. Disse medlemmer vil ha på plass langsiktige opptrappingsmål for innblanding av biodrivstoff for å legge til rette for industrietablering og utslippsreduksjoner, og vil at det opprettes et verdiskapingsprogram for bioøkonomi som samordner innsatsen på tvers av virkemiddelapparatet. Disse medlemmer ønsker blant annet å satse på forskningssentre for bioøkonomi i arbeidet med å skape nye bærekraftige arbeidsplasser fra ressursene fra jord, skog og hav. Økt satsing på miljøteknologiordningen gir bedre muligheter for å pilotere ny teknologi for virksomheter innen bioøkonomien.

Sterkere virkemidler for innovasjon og nye næringer

Sterke næringsklynger bidrar til innovasjon og vekst. Klyngeprogrammene gir bedrifter støtte til å løfte større samarbeidsprosjekter, og mange initiativ over hele landet får ikke støtte. Derfor vil disse medlemmer styrke denne ordningen.

Digitaliseringen går stadig raskere, og det er avgjørende at norsk næringsliv er ledende på å ta i bruk ny teknologi. Derfor vil disse medlemmer ha en betydelig styrking av IKT-forskningen. Helseteknologi og e-helse er en stor mulighet for Norge til å utvikle både bedre helsetjenester og nytt næringsliv. Disse medlemmer vil derfor opprette en egen helse- og velferdsteknologiordning for å stimulere dette. En ny ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp skal bidra til at mer av de 500 mrd. kronene det offentlige bruker på innkjøp av varer og tjenester, kan brukes til å drive fram nye, innovative løsninger fra norsk næringsliv.

Flere oppstartsbedrifter som lykkes med å vokse

Det startes mange bedrifter i Norge, men for få lykkes med å vokse seg store og skape et betydelig antall arbeidsplasser. Disse medlemmer vil gi disse bedre vekstvilkår, og vil derfor opprette et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer i oppstartsbedrifter utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler. Disse medlemmer vil også gjøre det mulig for oppstartsbedrifter å bruke opsjoner til å tiltrekke seg kompetente ansatte. Regjeringens forslag til endringer svarer ikke på utfordringen, og de negative tilbakemeldingene fra dem som har skoene på, er entydige. Disse medlemmer foreslår derfor å utvide ordningen.

Investere i hele landet

Ulike deler av landet har ulike fortrinn. Disse medlemmer vil peke på at regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler vil ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling. Norge har betydelig med mineralressurser, ressurser som verden vil trenge ettersom samfunnet skal digitaliseres og elektrifiseres. Mineralkartlegging er en nødvendig forutsetning for leting og investeringer, og disse medlemmer vil styrke dette arbeidet. Disse medlemmer vil intensivere utbyggingen av høyhastighetsbredbånd over hele landet, også der utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Kompensasjon for landbruket

Regjeringen har ikke fulgt opp Stortingets vedtak om å komme med forslag som vil kompensere for bortfallet av deler av melkemarkedet blant annet som følge av utfasing av eksportstøtte. Disse medlemmer vil følge opp saken videre og jobbe for omstillingsmidler og at tapet kompenseres.

Nei til salg av Norge

Generasjonene før oss gjorde kloke valg og sikret fellesskapets eierskap til naturressurser, viktige indu-striselskaper og infrastruktur. Disse medlemmer vil slå ring om dette og sier nei til salg av Norge. Disse medlemmer vil fremme forslag om å stoppe statens arronderingssalg i Statskog og ytterligere nedsalg av statens eierandel i Telenor.

Arbeiderpartiet vil kjempe for et seriøst og organisert arbeidsliv

Disse medlemmer vil understreke at den norske modellen er unik fordi den har evnet å kombinere høy verdiskaping med rettferdig fordeling og sterke velferdsordninger. Sterke organisasjoner i arbeidslivet trepartssamarbeid, et trygt og seriøst arbeidsliv og brede offentlige velferdsordninger er grunnlaget for dette. Disse medlemmer ønsker at den norske modellen styrkes og videreutvikles.

Disse medlemmer har notert seg at Arbeidstilsynet og arbeidstakerorganisasjonene er entydige i sin tilbakemelding om at arbeidslivskriminaliteten er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt. Det avdekkes flere og alvorligere eksempler på sosial dumping, grov utnytting av arbeidstakere og kriminalitet i det norske arbeidslivet. Det har alltid vært en politisk oppgave sammen med partene i arbeidslivet å slå ring om et seriøst og organisert arbeidsliv.

Tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet

Disse medlemmer mener myndighetene må ta sitt ansvar, og foreslår en betydelig tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet med økte bevilgninger til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, skatteetaten og Økokrim, skarpere virkemidler og sanksjoner og bidrag til at flere skal bli fagorganiserte. Disse medlemmer foreslår at det skal slås hardere ned på ulovlig innleie av arbeidskraft og går inn for å bygge ut arbeidslivskriminalitetssentre for å nå vårt mål om at hele landet skal dekkes av slike sentre. Disse medlemmer vil utvide ordningen med regionale verneombud til å omfatte transportbransjen og mener det bør etableres treparts bransjeprogram innen bilbransjen og anleggsbransjen.

Økt organisasjonsgrad

Disse medlemmer vil understreke at høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet er et bærende element i den norske modellen. Det bør være attraktivt for både arbeidstakere og arbeidsgivere å organisere seg. Disse medlemmer går derfor inn for at en større del av fagforeningskontingenten skal kunne trekkes fra på skatten.

Trygghet og kunnskap for barn og unge

Disse medlemmer vil ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever opplever læring, trivsel og mestring og får et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid og et godt liv. Fellesskolen er selve kjernen i den norske modellen og er en nøkkel til å motvirke sosiale forskjeller. Alle barn skal få en god skolegang, uavhengig av foreldrenes økonomi og bakgrunn, og et best mulig grunnlag for å leve et godt liv. Elevene som begynner på skolen i år, skal være i arbeidslivet 60 år fram i tid. Disse medlemmer mener vi må ha en skole som gir alle barn og unge kompetansen og de ferdighetene som trengs i fremtiden. Trygge barn lærer best, og disse medlemmer vil skape gode læringsmiljøer for alle barn. Kort sagt: en skole der alle barn kan lykkes.

Disse medlemmer vil peke på at få samfunn i verden stiller så høye krav til kompetanse som vårt. Og få samfunn har så gode forutsetninger for å ta i bruk og bygge videre på kompetanse. Investering i kunnskap og kompetanse blir særlig viktig for å møte digitaliseringen i alle deler av samfunns- og arbeidslivet. Da må livslang læring bli en av våre aller viktigste oppgaver.

Tid til læring: Flere lærere og barnehagelærere

Disse medlemmer vil understreke at mye er bra i norsk skole, men at det også finnes store utfordringer. Vi vet at én av fire som starter på skolen, ikke fullfører videregående opplæring på normert tid. Uten formelle kvalifikasjoner er det stadig færre muligheter i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil vise til at elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene, er ofte de samme elevene som får problemer med å mestre andre fag. Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull – og bidrar til frafall. Derfor foreslår disse medlemmer å gjennomføre en reform for tidligere innsats i barnehage og skole. Det vil gi barn og unge et bedre grunnlag for læring og mestring og sikre at alle elever raskt får den oppfølgingen de trenger av godt kvalifiserte lærere med nok tid. Disse medlemmer ønsker også at det innføres en lese-, skrive- og regnegaranti. Slik skal alle elever få den oppfølgingen og intensivundervisningen de trenger for å mestre disse ferdighetene før de går ut av 2. klasse.

Disse medlemmer vil understreke at å gå fra ord til handling i tidlig innsats krever flere lærere, både i skole og barnehage. Det er over ti år siden regjeringen Stoltenberg II introduserte begrepet «tidlig innsats», men tross gode intensjoner er ikke målet om tilpasset opplæring for hver enkelt elev oppfylt. Lærerne ser hver enkelt elevs behov, men melder at de ikke har tid til å gi hver enkelt elev god nok oppfølging. For å sikre høy kompetanse rundt de yngste barna vil disse medlemmer at det stilles krav om at halvparten av de som jobber i barnehagen, skal være barnehagelærere.

Disse medlemmer foreslår også å ansette 1 000 flere lærere i 1. til 4. klasse i 2018 for å kunne gjennomføre tidlig innsats og begynne opptrappingen mot en norm for lærertetthet. Samtidig går norsk skole mot en varslet lærermangel, og søkningen til lærerutdanningen er for lav. Disse medlemmer foreslår derfor å starte starte en nasjonal rekrutteringskampanje for flere kvalifiserte lærere i skolen og for økt status og bedre rekruttering til lærerutdanningen. Kampanjen vil ha et særlig fokus på rekruttering av flere menn til å bli lærere i barnehage og skolen.

Trygg skoledag: Trygge elever lærer best

Elevundersøkelsen for 2016 viste at 6,3 pst. av elevene blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Mobbing hindrer læring, men like alvorlig er det at det går ut over barns livsglede, helse og trygghet. I verste fall kan mobbing gi langvarige, alvorlige helseproblemer.

Disse medlemmer mener at alle barn og unge skal ha et godt skolemiljø, og at ingen skal være redde for å oppleve mobbing verken på skoleveien, i friminuttene eller i timen. Derfor må alle skoler arbeide kontinuerlig, kunnskapsbasert og målrettet med å forebygge og oppdage mobbing og trakassering - og raskt håndtere det når det oppstår.

Flere lærere, med nok tid og kompetanse til å bygge gode klassemiljø og raskt ta tak i utfordringer, er viktig. I 2015 trakk ekspertene i Djupedal-utvalget fram kompetanseheving for ansatte i skolen blant de viktigste tiltakene mot mobbing. Disse medlemmer ønsker at det gjennomføres et større kompetanseløft for alle ansatte i skolen, styrke skoler med store læringsmiljøutfordringer med flere miljøarbeidere og innføre det vellykkede prøveprosjektet med beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner.

Samfunnet må ta på større alvor at så mange unge opplever at skolerelatert stress og press gjør dem syke. Disse medlemmer ønsker at skolen skal lære alle elever om å håndtere stress og ta bedre vare på egen psykiske helse, og vi vil ha en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig når elevene trenger den.

Det er også stort behov for å fornye seksualundervisningen i norsk skole. En rekke mediesaker de siste årene viser det store behovet for at ungdom skal lære mer om grensesetting, samtykke og ansvar. Ikke minst må undervisningen tilpasses den digitale virkeligheten til elevene, med sosiale medier og smarttelefoner.

Moderne skole: Vi trenger et taktskifte i digital satsing

Skolen skal gi elever den kunnskapen de trenger i et samfunn og arbeidsliv i sterk endring. Barna våre skal forberedes på et arbeidsliv og jobber vi ennå ikke kjenner. Men det er noen ferdigheter vi vet de vil trenge. Skolen må legge økt vekt på at elevene lærer å lære, blir gode på problemløsning, kommunikasjon og samarbeid, og opplæringen må stimulere til kreativ og kritisk tenkning. Da må vi også legge til rette for mer praktisk og variert undervisning. Vi vet at elever lærer bedre når de får se teori og praksis i sammenheng. Skoleløpet i dag er for teoretisk. Disse medlemmer ønsker en mer praktisk skole fra 1. klasse, og foreslår å innføre den praktiske skolesekken, for at alle elever skal få prøve seg i praktiske ferdigheter og lære mer om fagarbeid og praktiske yrker.

Å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer ønsker at det legges til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Derfor trengs det et teknologiløft som starter i grunnskolen. Disse medlemmer vil at alle elever skal få lære koding allerede fra barnetrinnet.

En like viktig grunn til å skape en moderne skole som tar i bruk digitale muligheter, er at elever i norsk skole skal lære best mulig. Tidlig innsats og tilpasset opplæring er avgjørende for at alle elever skal lære godt i skolen. Det forutsetter at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev, at lærere får bedre tilbud om etter- og videreutdanning i god pedagogisk bruk av digitale læremidler, og at pedagogikken må sette rammene for digital læring.

Yrkesfagmilliard: Flere fagarbeidere

Disse medlemmer mener at faglig dyktige og selvstendige fagarbeidere er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og et viktig bidrag til trygge og gode velferdstjenester. Analyser fra SSB viser at Norge ligger an til å mangle over 90 000 fagarbeidere innen 2035. I dag slutter hver tredje elev på yrkesfag før de har oppnådd et fag- eller svennebrev, og i fjor sto nesten 9 000 elever i kø for å få læreplass. Dette er Norges mest meningsløse kø. Disse medlemmer mener samfunnet må gi ungdom mulighet til å fullføre utdanningen sin og sikre nok læreplasser, og vil ha et mer forpliktende samarbeid mellom stat, skoleeier og partene i arbeidslivet for flere læreplasser. Som del av en slik forpliktelse vil vi øke lærlingtilskuddet med mål om at opplæring i bedrift skal verdsettes likt som opplæring i videregående skole.

Dyktige lærere med nok tid er også den viktigste kvalitetsfaktoren i yrkesfagene, men for mange fagarbeidere er det krevende å gå ut av arbeidslivet for å ta en ny utdanning. Disse medlemmer foreslår derfor å innføre et stipend for å få flere dyktige fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere.

Yrkesfagelever møter ofte utstyr som for lengst er utdatert i arbeidslivet. Dermed forbereder ikke skolen dem på det yrkeslivet de skal ut i, og de stiller dårlig forberedt til praksis og læretid. Disse medlemmer foreslår å investere i oppdatert og mer tilgjengelig utstyr for yrkesfagene, slik at elevene blir bedre forberedt på det utstyret og den teknologien de vil møte i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener for mange yrkesfag-elever må vente lenge før de får prøve seg i arbeidslivet, og det er altfor få programmer som har tatt i bruk vekslingsmodeller der elevene veksler mellom læring på skolen og ute i praksis. I dag må bedrifter som gir elever praksis, gjøre dette på ren dugnad. Disse medlemmer foreslår å innføre praksistilskudd til bedrifter for at flere elever skal få mer praksis fra første dag i opplæringen.

Kompetanse for fremtidens arbeidsplasser og næringer

Disse medlemmer vil peke på at automatisering og digitalisering vil endre arbeidslivet fundamentalt og kreve at vi jobber på andre måter enn før. Dette er godt nytt for Norges konkurranseevne. Få land i verden har en så kompetent arbeidsstyrke som Norge. Samtidig betyr dette at flere må mestre ny teknologi, og utviklingen innebærer at kompetanse mer enn noen gang er ferskvare. Flere vil bytte jobb oftere. Det forsterker det politiske ansvaret for at alle også får mulighet til å lære seg det de trenger for å kunne stå et langt liv i krevende arbeid. Å styrke den norske modellen er viktig for å sikre gode insentiver og verktøy for kompetanseheving.

For Arbeiderpartiet er svaret at livslang læring skal være en sentral del av den norske modellen, slik at det ikke bare er du og jeg som arbeidstakere som må ta ansvar, men hvor både arbeidsgivere og staten gjør det samme. Utviklingen går også i en retning der det blir mindre klare skiller mellom læring ved utdanningsinstitusjoner og læring i arbeidslivet, og mindre klare skiller mellom «førstegangsutdanning» og det vi vanligvis tenker på som etter- og videreutdanning. Satsingen på kunnskap og ferdigheter skal være arbeidslivsnær og gi påfyll av relevant kompetanse i møte med arbeids- og næringslivets behov.

Disse medlemmer ønsker at staten, sammen med partene i arbeidslivet, gjennomfører en bred kompetansereform som vil gi den enkelte tydeligere rettigheter, bedriftene og virksomheter bedre kompetanse og bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår å starte med et forsøk med kompetansereform i eldreomsorgen og byggebransjen, geografisk avgrenset til Rogaland og Hordaland. Prosjektet skal utvikles sammen med arbeidslivets parter, staten og utdanningsinstitusjonene – fagskoler, høyskoler og universiteter. Fagopplæringen må involveres for å tilpasse et raskt spor til fagbrev for ansatte med eksisterende kompetanse. Forsøket skal evalueres og danne grunnlaget for en ny, helhetlig kompetansereform for hele landet tilpasset alle bransjer.

Flere studieplasser og fagskoleplasser

Disse medlemmer vil vise til at i sommer sto 23 000 kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass. Disse medlemmer mener at det er bekymringsfullt at i en situasjon med over 70 000 mennesker under 30 år utenfor studier eller arbeid har regjeringen Solberg knapt foreslått nye studieplasser. Flere studieplasser gir mulighet for den enkelte til å komme styrket ut av en vanskelig situasjon, og gir arbeidslivet nødvendig kompetanse. Disse medlemmer foreslår derfor å opprette 3 000 nye studieplasser, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag.

For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høgskolesektor, og for å tiltrekke oss dyktige studenter og forskere i årene framover, mener disse medlemmer det er helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse. Det er også et stort vedlikeholdsetterslep, og disse medlemmer mener det trengs en prioriteringsliste for bygg og infrastruktur i universitets- og høgskolesektoren. Det er også sentralt med bedre oppfølging av studentene og målrettet arbeid med utdanningskvaliteten. Samfunnet har også et stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr, og disse medlemmer mener det er viktig med en større opptrapping av fagskolesektoren og en videreutvikling av tilbudet. Det er videre viktig med etter- og videreutdanning av fagskolelærere for å sikre god pedagogisk kvalitet.

Studentvelferd

Disse medlemmer vil peke på at utdanning av kompetente og kunnskapsrike kandidater handler både om kvalitet i utdanningen og rammevilkårene for å være student. Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet. For mange studenter er avhengige av hjelp hjemmefra eller ekstrajobb ved siden av studiene. Disse medlemmer mener videre det er viktig å fortsette opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte, og har derfor foreslått dette i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjetter.

Disse medlemmer mener studentboliger er et sentralt virkemiddel for å styrke studentøkonomien og sikre studentene tilpassede boforhold under studietiden. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke byggingen av studentboliger i regi av landets studentsamskipnader til 3 000 studentboliger i året.

Det er over flere år dokumentert at én av fem studenter opplever alvorlige psykiske helseproblemer i studietiden. Det gjør studenter mer utsatt enn befolkningen for øvrig, og disse medlemmer foreslår derfor økte midler til å styrke det forebyggende arbeidet med studenters psykiske helse.

Forskning

Disse medlemmer mener forskning er en forutsetning for utvikling og vekst og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Disse medlemmer er bekymret for en ensidig satsing på verdensledende forskning og mener det også er nødvendig å sikre gode rammevilkår for fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre. Disse medlemmer etterlyser særlig en sterkere satsing på samfunnssikkerhet og beredskap, IKT- og datasikkerhet og den viktige profesjonsforskningen, i tillegg til bioøkonomi, de marine og maritime næringene, og klima/energi under andre departementer. For å styrke forskningsinnsatsen og den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen foreslår disse medlemmene både å opprette nye programmer for profesjonsforskning, IKT og datasikkerhet og samfunnssikkerhet og beredskap under Forskningsrådet. Disse medlemmer foreslår også en satsing på nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høgskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag.

Disse medlemmer vil understreke at en politikk som motvirker økonomiske forskjeller, er nødvendig både for å sikre enkeltmennesker reell valgfrihet og for et velfungerende samfunn. Små økonomiske forskjeller gir et sterkt og bredt interessefellesskap og fremmer tillit, samarbeidsevne og kompetanse. Relativt god fordeling er et av Norges viktigste konkurransefortrinn og har bidratt til at vi har en arbeidsstyrke som er blant de mest produktive i verden. Disse medlemmer mener vi trenger en langt sterkere satsing på rettferdig fordeling, for å kunne gi alle like muligheter.

God helse og trygg omsorg for alle

Et folkehelseløft for barn og unge

Disse medlemmer mener at å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, er målet for helsepolitikken. Det er viktig for hver enkelt av oss, men det er også avgjørende for samfunnet vi lever i. Dårligere folkehelse bidrar i det lange løp til å svekke velferdsstaten. Det tapper samfunnet for arbeidskraft og inntekter til fellesskapet og øker sykdomsutgiftene. Det mest alvorlige er at forskjellen mellom de med god og de med dårlig helse øker. Hvor en bor, foreldrenes utdanningsnivå og deres økonomi er avgjørende for helsen. Vi har hver og en av oss ansvar for egen helse, men disse medlemmer vil understreke at vi som fellesskap også har et ansvar for alles helse.

I 2016 ble det født nesten 60 000 barn i Norge. Det er 60 000 små liv som skal ses, gis trygghet, kjærlighet og muligheter. En god barndom varer livet ut, men det gjør også en dårlig. Skal alle ha like muligheter, må vi investere mer i det som sikrer barna våre trygge og gode oppvekstvilkår, og det som når de yngste før de blir psykisk eller fysisk syke. Etablerer man sunne vaner tidlig, er det større sjanse for at det videreføres videre i livet. Disse medlemmer mener det neste store helseløftet i Norge må handle om barn og unge.

I fellesskap kunne vi gjort mer for å unngå at sykehusene fylles opp av pasienter med livsstilssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols. Sykdom skyldes i økende grad måten vi lever på, mat med for mye salt, sukker og usunt fett, og for lite fysisk aktivitet. Disse medlemmer foreslår derfor en times fysisk aktivitet i skolen hver dag for alle barn, gjeninnføre skolefrukten og starte arbeidet med å tilby alle et enkelt skolemåltid, som et spleiselag mellom det offentlige og foreldrene.

Krafttak for bedre psykisk helse

Disse medlemmer vil peke på at stress, press, ensomhet og psykiske lidelser rammer mange. Psykisk helse er i økende grad årsak til frafall og sykemeldinger. Altfor mange opplever mobbing i skolen og vold og overgrep i nære relasjoner. Alt dette handler om folkehelse. Derfor foreslår disse medlemmer å sette av penger til lavterskel helsetilbud i alle kommuner. Disse medlemmer vil foreslå å gjøre det gratis for 16- og 17-åringer å gå til fastlegen og foreslår å øke øremerkingen til skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten spiller en viktig forebyggende rolle og bidrar til å hjelpe ungdom før de faller utenfor, den kan fange opp elever i risikogrupper og gi hjelp og støtte gjennom vanskelige valg. Disse medlemmer ønsker en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig for alle elever hver dag, og ønsker også at barn og unge skal lære om psykisk helse på skolen. Elever skal ha kunnskap om hvordan de kan mestre sin psykiske så vel som fysiske helse. Det er godt dokumentert at forebygging, og spesielt de brede tiltakene som når alle, er det som gir mest helse igjen for pengene og størst velferdsgevinst. Det viktigste vi gjør for helsen til folk, er det vi gjør før de blir syke.

En bedre fastlegeordning

De største helse- og omsorgsutfordringene finner vi i dag i kommunene. Disse medlemmer vil understreke at kommunene er helt avgjørende aktører for helsen vår. De legger grunnlaget for god helse og et godt liv. Når du møter helsetjenesten for første gang, er det gjerne hos fastlegen din, på helsestasjonen eller hos en lokal psykolog. Dette er tilbud som skal være nær der du bor og tett på hverdagen din. Når vi ser at flere av disse tjenestene er under press, må vi møte utfordringene med gode og bærekraftige løsninger. Derfor foreslår disse medlemmer å evaluere fastlegeordningen, opprette flere utdanningsstillinger og sørge for at kommunene kan prøve ut ulike modeller for rekruttering av fastleger.

En helsetjeneste som henger sammen

Norge er en befolkning i vekst, og gjennomsnittsalderen øker. Disse medlemmer vil understreke at dette innebærer at flere vil trenge hjelp, og flere pasienter vil ha sammensatte sykdommer som krever avansert behandling over tid.

Disse medlemmer vil peke på at kommunene spiller en viktig rolle for at du som pasient skal oppleve et godt, sammenhengende og helhetlig helsetilbud enten du kommer fra sykehus, skal på sykehjem, har behov for rehabilitering eller skal ha oppfølging som kroniker. For å lykkes med dette arbeidet vil det kreve mer av hele helsetjenesten, og det krever rause bevilgninger som gjenspeiler at befolkningens helse er prioritert. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil sikre mer penger til etter- og videreutdanning av helsepersonell i kommunene, legge til rette for gode pasientforløp, kronikeroppfølging og gjenoppta arbeidet med samhandling og samarbeid mellom kommuner og sykehus, som dagens regjering har forsømt. Den retningen Stortinget pekte ut for samhandling, de grepene som skulle sikre pasienten best mulig behandling og oppfølging i en mer og mer spesialisert og kompleks helsetjeneste, er satt på vent av regjeringen. Det har vi ikke tid til.

Teknologi for bedre helse

Disse medlemmer er bekymret for regjeringens manglende satsing på digitalisering og bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren. Ny teknologi kan bedre hverdagen til pasienter og ansatte. Disse medlemmer mener informasjon må følge pasienten på en enkel og trygg måte, og det skal være høye krav til god og tydelig kommunikasjon og bruk av digitale løsninger. Pasientdata må sikres forsvarlig og være under offentlig kontroll. Derfor foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett å gi stort handlingsrom i budsjettet for 2018 for å ta i bruk ny teknolog og digitale løsninger.

Den beste behandlingen når man blir syk

Disse medlemmer mener at for mange venter for lenge på behandling og hjelp i sykehusene våre. Mange steder står operasjonsstuer tomme store deler av døgnet, og vi utnytter ikke kapasiteten til det beste for pasienten. Usikkerhet og utrygghet preger hverdagen mens man venter. Det er ikke godt nok. Disse medlemmer foreslår å bruke kapasiteten i norske sykehus og hos spesialister til det beste for pasienten. Da må vi bruke ressursene våre riktig – og slik at de som trenger det mest, får hjelp først. Det skal være åpenhet om ventetider og lett å få oversikt over hvor man kan få hjelpen man trenger.

Etterspørselen etter helsetjenester vil vokse, mens tilgangen på helsepersonell bremser opp. Skal Norge fortsatt kunne gi god sykehusbehandling til alle, mener disse medlemmer at det vil være nødvendig både å øke bevilgningene til sykehusene og å gjøre krevende prioriteringer innenfor sykehussektoren.

Disse medlemmer vil understreke at vi i fellesskap må finne gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Da er ikke løsningen mer privatisering, slik dagens regjering har åpnet for. Regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten vi sammen har bygget opp, den offentlige tjenesten der alle får hjelp uavhengig av hvem de er, eller hvor de kommer fra.

Hver dag møter helsepersonell mye plunder og heft knyttet til IKT og digitale verktøy. Gammel teknologi og utdaterte systemer preger hverdagen. Samtidig finnes det digitale verktøy som muliggjør bedre behandling og mer effektive tjenester uten at disse tas raskt nok i bruk. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det settes av penger til å få fortgang i de digitale satsingene innenfor sykehusene.

Disse medlemmer vil peke på at mange pasienter opplever i dag å bli overlatt til seg selv i et stort system det er vanskelig å navigere i. Det finnes god hjelp, men systemet oppleves som utilgjengelig - og situasjonen blir forsterket når man er syk eller i en sårbar situasjon. Helsepersonell opplever at de får mindre tid med hver pasient, at det er langt til nærmeste sjef, og at det er for mye rapportering og byråkrati.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av gode økonomiske rammer for sykehusene. Dette vil bidra til at man alltid er trygg på å få den beste behandlingen når man blir syk. Det krever god arbeidsdeling mellom sykehus, investeringer i moderne utstyr og legemidler, sterke fagmiljøer og aktiv bruk av ny teknologi. Dette må til for at man skal få raskere hjelp, og for at ventetiden skal gå ned. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at operasjonsstuer blir brukt større deler av døgnet, samt å ha flere kveldsåpne poliklinikker og bruke avtalespesialistens kapasitet på en bedre måte. Arbeiderpartiets alternative budsjett skal bidra til å gjøre det lettere å investere i bygg og utstyr og gi handlingsrommet som trengs for å bygge opp strålesenter flere steder i landet og til å etablere protonsenter i Bergen og i Oslo. Den beste kreftbehandlingen skal man få i den offentlige helsetjenesten.

For at ansatte skal få tid til å drive pasientbehandling, vil disse medlemmer at det ansettes flere dyktige leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. I Arbeiderpartiets alternative budsjett settes det av penger til flere LIS-stillinger og til å sikre videre- og etterutdanning til helsepersonell i sykehusene. Disse medlemmer vil understreke at vi ikke kan løse disse store oppgavene ved å be de ansatte løpe fortere. Vi må sørge for gode rammebetingelser, slik at alle pasienter blir sett og får hjelp i vår felles helsetjeneste.

Eldre – sjef i eget liv

Disse medlemmer vil vise til at vi blir flere eldre i Norge, og flere av oss vil bli langt over 100 år. Disse medlemmer mener at å legge til rette for et langt, godt liv blir en av de viktigste oppgavene for fellesskapet de neste tiårene. Vi må skape et arbeidsliv med plass for eldre arbeidstakere og gi eldre muligheten til å lære hele livet. Vi må sørge for at eldre får mulighet for å delta i kulturtilbud, på sosiale arenaer og fellesskap.

Vi skal leve mange friske og gode år som pensjonister. Mange vil likevel trenge helsehjelp og omsorg i deler av denne livsperioden. Dagens og fremtidens eldre stiller større krav og vil bestemme mer selv enn tidligere eldregenerasjoner.

God og trygg pensjon

For at man skal ha det trygt økonomisk når man blir pensjonist, vil disse medlemmer foreslå å endre reguleringen av pensjoner slik at pensjonistene i fremtiden ikke går i minus i år med reallønnsvekst for lønnstakerne. Slik vil disse medlemmer bidra til å sikre gode og trygge pensjoner for folk med vanlige inntekter også i fremtiden, det skal være enkelt å kombinere arbeid og pensjon, og folk skal ha en forutsigbar pensjonsopptjening og utbetaling. Mens vi blir flere eldre, blir vi også færre i jobb. Det blir færre penger til helse og omsorg. Regjeringen forbereder oss ikke på denne situasjonen. Allerede i dag er det for mange som oppdager at omsorgen ikke er god nok når de trenger hjelp.

Fellesskap og trygghet i alderdommen

Disse medlemmer vil peke på at mange har ikke helse eller sosialt nettverk til å komme seg ut på egenhånd. Familie, venner og naboer stiller opp så langt de klarer, men likevel opplever mange å sitte mye alene. Pårørende opplever ofte dårlig samvittighet for at de ikke kan være like mye til stede som de ønsker. Ensomhet og psykiske problemer øker blant våre eldste. Mange frykter at de skal være alene når de blir så skrøpelige at de trenger hjelp. Syke eldre opplever å bli sendt mellom fastlegekontor, legevakt, sykehus og sykehjem. Det er slitsomt med stadig nye personer, nye steder og nye beskjeder å forholde seg til, når man er syk fra før. De som jobber med omsorg i kommunene, forteller at de ofte føler de ikke strekker til. Trange kommunebudsjetter gjør at de hele tiden må se på klokka for å rekke neste oppgave.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke ruster oss for omsorgsoppgavene vi som fellesskap nå står overfor. Disse medlemmer vil ha hjelp tilpasset hver enkelt, styrt og betalt av fellesskapet. Bare slik kan vi sørge for en god alderdom til alle. Hvis fellesskapet ikke stiller opp, vil en del kunne betale selv, men mange vil falle utenfor.

Flere på jobb og nok plasser

Disse medlemmer ønsker at det utdannes og videreutdannes flere helsearbeidere. Disse medlemmer ønsker å sørge for at flere kan bo trygt hjemme, og ønsker derfor at det bygges moderne sykehjem ved å legge om tilskuddsordningene til kommunene. Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett en kjærlighetsgaranti på sykehjem, slik at eldre som ønsker det, kan få bo sammen med den de elsker. Eldre må få delta i beslutninger og bli hørt i saker som angår dem.

I tillegg til å styrke tilbudet om dagaktivitetsplasser vil disse medlemmer at alle med demens skal få tilbud om en egen aktivitetsvenn. Disse medlemmer ønsker å ha studentboliger på sykehjemmene og videreføre Den kulturelle spaserstokken. I Arbeiderpartiets alternative budsjett settes det av midler, slik at kommunene kan ta i bruk teknologi for å gjøre hverdagen enklere og tryggere for eldre, ansatte og pårørende. Vi må skape gode sosiale fellesskap sammen med frivillige krefter. Samtidig skal vi jobbe for at eldre tar del i den digitale utviklingen, og bistå hvis noen føler på et digitalt utenforskap. Disse medlemmer foreslår derfor at de som ønsker det, skal kunne få pensjonsslippen sin på papir.

Et langt, godt liv

Disse medlemmer mener at noe av det beste med Norge er at vi tar vare på hverandre gjennom hele livet. Fra en er i mors mage, til en trenger omsorg ved livets slutt. En skal ha trygghet for at en får den hjelpen og omsorgen en trenger, når en trenger det. Omsorg handler ikke bare om medisiner eller hjelp til å komme seg ut av senga, det handler også om hvordan vi har det alle de våkne timene. Fellesskap med andre, en gåtur, musikk, god og appetittlig mat. I Norge tar vi vare på hverandre. Det skal vi fortsette med.

Stanse klimaendringene

Disse medlemmer vil peke på at klimaendringer er den største utfordringen Norge og verden står overfor i dette århundret. Mer ekstremvær, tørke, flom og havstigning vil føre til store ødeleggelser, sult og økte flyktningstrømmer. Verden jobber nå for å begrense den globale oppvarmingen til to grader, men selv om alle verdens land følger opp den internasjonale klimaavtalen fra Paris, vil den globale middeltemperaturen stige med 2,7 grader. Det vil gi store, ofte ødeleggende, konsekvenser for store deler av verdensbefolkning. Små, lavtliggende øyer i Stillehavet forbereder allerede evakuering og flytting av hele befolkningen, og byer som Rio de Janeiro, Miami og Osaka ligger sårbart til for hyppigere flom når havet stiger.

I Norge vil Vestlandet være spesielt utsatt. I Bergen regner forskerne med at havet vil stige med mellom 30 og 80 cm. Det vil gi hyppigere flom også her. Allerede ved midten av dette århundret vil Bryggen i Bergen årlig stå under vann.

Disse medlemmer vil understreke at Norge likevel, sammenlignet med andre land, er relativt lite sårbar for fysiske klimaendringer. Men Norge kan vise seg å bli svært sårbar for de samfunnsendringene som vil komme som følge av klimaendringene. Omstilling til et lavutslippssamfunn er helt nødvendig, men vil også medføre risiko for mange land – ikke minst for en petroleumsprodusent som Norge.

Norsk klimapolitikk har i mange år vært preget av mål langt fram i tid. Klimaforlikene dro opp langsiktige tiltak som kommer til å bety mye: Større satsing på kollektivtrafikk og forskning er viktig og kan bidra til å kutte utslipp på lengre sikt. Nå trenger vi også utslippskutt i Norge raskt. I desember 2015 fikk vi endelig en internasjonal klimaavtale - Parisavtalen. Avtalen forplikter alle land til å arbeide for å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under to grader celsius. Norge skal kutte klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990.

Det haster

Stortinget har vedtatt at målet om 40 pst. utslippskutt skal oppnås i samarbeid med EU. Disse medlemmer vil understreke at da Arbeiderpartiet støttet forslaget om en klimaavtale med EU, var det for å styrke – ikke svekke – norsk klimapolitikk. Avtalen med EU må ikke stoppe Norge fra å få på plass konkrete klimatiltak!

Disse medlemmer mener det haster med å gjennomføre endringer som faktisk bidrar til utslippskutt. Derfor la Arbeiderpartiet fram over 40 forslag til klimatiltak i februar 2016 og en omfattende klima- og lavutslippspakke i alternativt budsjett for 2017. Der presenterte Arbeiderpartiet forslag til utslippskutt som gjør at Norge kan kutte 40 pst. i transport, jordbruk, bygg og avfall her hjemme innen 2030. Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2018 bygger videre på disse tiltakene.

For å nå klimamålene må Norge komme raskt i gang med å gjennomføre de mest effektive tiltakene. Arbeiderpartiets forslag til utslippskutt er basert på Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030. Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» og Olje- og energidepartementets rapport «Mulighetsstudier av fullskala CO2-håndtering i Norge». Her peker disse medlemmer på fire områder hvor det er stort potensial for utslippskutt: nullutslippsteknologi i veitransport, biodrivstoff, klimavennlig skipsfart og karbonfangst og -lagring.

Disse medlemmer vil understreke at Enova vil stå sentralt i arbeidet med å nå Parismålet. Enova gir i dag støtte til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samt til utvikling av energi- og klimateknologi. Disse medlemmer mener at en av Enovas viktigste oppgaver i årene fremover bør være å legge til rette for tiltak som bidrar til å redusere klima-gas-sutslippene vesentlig.

Disse medlemmer mener en avvikling av Enova-fondet, slik regjeringen foreslår fra 2018, skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet for det videre klimaarbeidet. Disse medlemmer vil heller videreføre fondet og legge til rette for klimavennlig omstilling i hele Norge. Arbeiderpartiets klimapolitikk er også god industripolitikk. Norge har sterke industrimiljø blant annet i kraftforedlende industri, verftsindustrien, maritim sektor, skognæringene og petroleumsindustrien. Disse medlemmer ønsker at det legges til rette for at disse industrimiljøene kan satse mer på tiltak og teknologiutvikling som bidrar til utslippsreduksjoner. Klimapolitikken skal bidra til å posisjonere norsk næringsliv for lavutslippssamfunnet og skape arbeidsplasser for fremtiden.

Storbysatsing

Over hele verden ser vi at storbyene går foran både når det gjelder utslippskutt og klimatilpasning. Storbyene blir enda viktigere etter at Trump trekker USA ut av Parisavtalen.

Storbyene kan og må ta en større andel av klimakuttene på kort sikt, skal vi kunne nå våre nasjonale mål. Det er også her forholdene ligger til rette for å nå mange av målene – særlig innenfor transportsektoren. Storbyene har også en viktig rolle i å stimulere til innovasjon, ikke minst ved å bruke sin innkjøpsmakt for å skape innovasjon. Men for at storbyene skal kunne gå foran, må staten stille opp.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker å halvere klimagassutslippene fra transportsektoren innen 2030. Her vil storbyområdene være spesielt viktige. I storbyområdene skal trafikkveksten skje ved bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det vil bidra til å redusere klimagassutslipp og lokal forurensing og til å løse køproblemene i byområdene. Det er viktig å sikre at kollektivtrafikken er utslippsfri. Disse medlemmer mener at staten må være villig til å finansiere inntil 70 pst. av kostnadene ved store kollektivinvesteringer i storbyene. Derfor foreslår disse medlemmer å styrke satsingen med 300 mill. kroner i 2018 utover regjeringens forslag.

Arbeiderpartiet styrer i dag mange av de største byene i Norge. Storbyene vil gå foran ved å utarbeide en felles standard for klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser. Slik vil byene gjøre en viktig jobb ved å skape et marked for klima- og miljøvennlige varer og tjenester og dessuten ved å utarbeide klima- og miljøkrav som også kan brukes av mindre byer og kommuner.

Også her må staten spille på lag med storbyene. Staten er gjennom departementer og direktorater en stor innkjøper og må vise vei og stille krav ved sine innkjøp. Klima og miljø må vektes mer ved offentlige anbud.

Gjennom offentlige anbud mener disse medlemmer at staten, storbyer og andre kommuner bør bidra til å omstille næringslivet til et lavutslippssamfunn ved å stille krav om for eksempel nullutslippsfrakt ved forsendelser og fossilfrie anleggsplasser ved nybygg. Disse medlemmer mener det bør utredes om det nye regjeringskvartalet kan være et egnet prosjekt for fossilfri anleggsplass.

Disse medlemmer viser til at Oslo har gått foran med et forpliktende «klimabudsjett» hvor alle byråder har spesifikt beskrevet ansvar som rapporteres på gjennom året sammen med regnskapet. Dette er et avgjørende grep for å kutte utslipp i alle sektorer, og bør følges opp også nasjonalt.

Karbonbudsjett

Disse medlemmer foreslår å lage et karbonbudsjett for landet – slik det Arbeiderparti-styrte byrådet allerede har laget for Oslo. Vi må være sikre på at vi velger klimatiltak som faktisk virker. Klimapolitikken må styres på samme måte som vi styrer finanspolitikken. Arbeiderpartiet fikk våren 2017 gjennomslag for å sette ned et teknisk beregningsutvalg for klima. Utvalget skal utvikle metoder og felles standarder for å beregne effekter av klimatiltak og etterhvert klimaeffekten av statsbudsjettet.

Økt satsing på klimatilpasning: flom, skred og ras

Forskning viser at klimaendringene vil føre til varmere, våtere og villere vær i Norge. Og vi opplever allerede hyppigere ekstremvær med påfølgende flom, ras og skred. Når ekstremvær blir vanligere, er det helt feil å redusere bevilgningene til klimatilpasning, slik regjeringen gjør i årets budsjett. Disse medlemmer vil i stedet satse mer på klimatilpasning.

Disse medlemmer vil peke på at med klimaendringene blir flomdemping og evnen til å ta unna overvann stadig viktigere. Dette gjelder spesielt for byer, hvor store deler av arealet gjerne er bebygd med bolig- og næringsbygg, veier, og parkeringsplasser. Tette overflater som ikke lar vannet nå det underliggende jordsmonnet, men sender det videre langs overflaten, øker faren for flomdannelse. I tillegg tar overflatevannet opp forurensing fra gatene.

God og helhetlig planlegging, som tar hensyn til dagens og fremtidens klimaendringer, står helt sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn. I dette arbeidet har kommunene et særlig stort ansvar med å tilpasse og forebygge kommunen mot klimaendringer. Arealforandringer, nedbygging av verdifulle naturområder og avskoging påvirker klimaet og har konsekvenser for både naturen og menneskene.

Å øke arealet av overflater som lar vann sive igjennom og ned til jorda, øker byens evne til å behandle nedbørsmengder som ellers ville resultert i flom og materielle skader. Trær forsinker vannet ved å fungere som en hindring, og på den måten begrenses hastigheten og dermed flomeffekten. Plener og andre grønne, åpne områder gir vann adgang til det underliggende jordsmonnet, hvor det absorberes og avlaster avløpssystemer.

Utslippsfri transport

Transportsektoren står for mer enn 30 pst. av de nasjonale utslippene av klimagasser, og her er mulighetene for utslippskutt store. Disse medlemmer mener at utslippene fra transportsektoren må halveres fra dagens nivå innen 2030.

Personbiler

Disse medlemmer vil peke på at vi må ha en rask overgang til nullutslippstransport for å nå dette målet. Stortinget har satt som mål at alle nye biler som selges etter 2025 skal være nullutslippsbiler. For å oppnå dette målet må vi bruke avgifter til å påvirke folks beslutning om hvilken bil de skal kjøpe. Men vi må også gjøre det mulig å bruke elbil i hele landet. I dag er det slik at nullutslippsbiler først og fremst er et alternativ i byene. Disse medlemmer foreslår derfor å satse stort på å bygge ut ladestasjoner for elbiler og fyllestasjoner for hydrogenbiler over hele landet, slik at nullutslippsbiler blir et reelt alternativ. Enova vil spille en nøkkelrolle her. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet dessuten har foreslått å utrede en fleksibel veibruksavgift, som kan variere med kjøretøy, hvor en kjører, og når en kjører. Slik kan vi ta hensyn til at folk utenfor de store byene ikke har noe alternativ til privatbilen. God klimapolitikk skal være rettferdig for både byer og distrikter.

Mens det i sentrale byområder vil være muligheter for kommersiell utbygging av ladestruktur, vil det være nødvendig med høyere grad av investeringsstøtte i mindre sentrale strøk. Når Enova ikke får inn anbud på utlysning av ladeinfrastruktur i Finnmark, ønsker disse medlemmer å åpne for at investeringsstøtten her kan måtte økes.

Næringstransport – CO2-fond

Næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Disse medlemmer mener det haster med å få CO2-fondet for næringstransporten på plass.

Bærekraftig biodrivstoff

Bærekraftig biodrivstoff kutter klimagassutslippene sammenlignet med bruk av fossilt drivstoff som bensin og diesel. Disse medlemmer ønsker at det satses for fullt på nullutslippsbiler, men det vil likevel være mange fossilbiler igjen på norske veier i mange år framover. Derfor trenger vi biodrivstoff. Det er en forutsetning at biodrivstoffet er bærekraftig. I dag er det vanskelig å få tak i nok bærekraftig biodrivstoff. Derfor vil disse medlemmer legge til rette for produksjon av bærekraftig biodrivstoff i Norge. Slik kan det skapes nye arbeidsplasser, samtidig som vi bidrar til å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer ønsker en forpliktende opptrappingsplan for omsetningskravet for å nå målet om 40 pst. biodrivstoff innen 2030:

• 20 pst. i 2020

• 25 pst. i 2025 (en kontrollstasjon i 2022 hvor tilgangen på bærekraftig biodrivstoff vurderes som grunnlag for 2025-målet)

• 40 pst. i 2030.

For disse medlemmer er det et mål å stimulere til en bærekraftig industriell verdikjede for biodrivstoff basert på norsk skog. Slik kan vi skape nye arbeidsplasser, samtidig som vi bidrar til å redusere klimagassutslippene. Langsiktighet og forutsigbarhet er en nøkkel til å få på plass norsk produksjon. Disse medlemmer ønsker derfor et bredt forlik om biodrivstoff i Stortinget.

Disse medlemmer vil opprette et verdiskapingsprogram for bioøkonomi og satse på biodrivstoff innenfor rammene av Enova. Omsetningskravet kombinert med det nye CO2-fondet for transport i næringslivet vil bidra til økt etterspørsel etter biodrivstoff, og dermed forutsigbarhet for produsentene av biodrivstoff. Disse medlemmer ønsker at det skal bli enklere for kommunene å sette opp biogassanlegg, slik at mer avfall kan omformes til biogass framfor å gå til brenning.

Miljøavgifter

Miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å stimulere til miljø- og klimariktig omlegging av økonomien. Avgiftene reduserer etterspørselen etter miljøskadelige produkter og opprettholder prinsippet om at forurenser skal betale. Gode og treffsikre avgifter gjør at utslipp kuttes der hvor det er mest effektivt. Lønnsomheten i å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi øker. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer.

Jernbane

For at jernbanen skal kunne utgjøre ryggraden i kollektivsystemet og bidra til fortsatt passasjervekst, må kundene gis et pålitelig tilbud. Det er derfor bekymringsfullt at det meldes om at vedlikeholdsetterslepet øker med regjeringens budsjettforslag. Samtidig er det behov for å prioritere planlegging og prosjektering av flere viktige investeringsprosjekt. Disse medlemmer foreslår derfor en styrking av bevilgningene til jernbaneformål.

Klimavennlig skipsfart

Disse medlemmer ønsker å kutte utslippene fra skipsfart fram mot 2030, og her vil Enova ha en betydelig rolle gjennom tilskudd til etablering av landstrøm og lav- og nullutslippsteknologi spesielt i fergeflåten. Innen 2030 må det etableres landstrøm for alle større havneanløp og andre relevante havner. Styrkingen av Enova gir rom for å starte dette arbeidet.

Mange ferger eid av fylkeskommunene er modne for utskifting. Valg av teknologi i de nye fergene vil låse utslippsnivået fra denne trafikken i lang tid framover. Vi vil derfor at staten i en periode skal bidra med midler til et program for å elektrifisere fergestrekningene. Vi foreslår å etablere en tidsavgrenset ordning for fylkeskommuner som bytter til el-ferger. En slik forsering av utskifting av ferger vil også føre til økt aktivitet ved verftene langs vestlandskysten som er verdensledende på klimavennlig teknologi.

For å nå målene om elektrifisering av fergestrekninger og landstrøm må støtte fra Enova, NOx-fondet og det nyopprettede CO2-fondet kombineres med høye miljøkrav i offentlige anbud både på statlig og fylkesnivå.

For å forsterke målsettingene innenfor klimavennlig skipsfart vil vi foreslå nye mål om innblanding av 20 pst. biodiesel til lasteskip og 20 pst. biodiesel i fiskeflåten. Det nye CO2-fondet vil kunne bidra til å nå disse målsettingene, om skip og fiskeflåten innlemmes i fondet.

Industri og klima

Disse medlemmer vil peke på at norsk industri skal konkurrere i et globalt marked hvor de som ikke leverer klimaløsninger, kommer til å bli taperne. For Arbeiderpartiet går jobbskaping og klima hånd i hånd. Disse medlemmer vil understreke betydningen av både å styrke konkurransemulighetene for industrien vår og bidra til å få teknologigjennombruddene verden trenger for å nå klimamålene.

Petroleumssektoren og fastlandsindustrien er en del av EUs kvotesystem. Å kutte utslipp her gir i utgangspunktet ingen umiddelbar gevinst i det norske klimaregnskapet. Klimatiltakene må derfor også ha et annet formål.

Fortsatt Enova-støtte til industrien

Norsk industri har gjennom mange år redusert sine utslipp – først og fremst gjennom å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Det setter industrien vår i en gunstig posisjon i en verden som i stadig større grad etterspør klimavennlige løsninger, men det er fortsatt behov for omstilling. Disse medlemmer vil peke på at Norge har mange industrielle fortrinn. Vi har blant annet god tilgang på fornybar energi, en høyt utdannet befolkning, sterke industrielle kompetansemiljøer samt stabile og langsiktige rammer for samfunnsutviklingen. Norge har sterke industrimiljø blant annet i kraftforedlende industri, verftsindustrien, maritim sektor, skognæringene og petroleumsindustrien. Dette er miljøer disse medlemmer mener vi må bygge videre på. For å bidra til klimaomstilling i industrien vil disse medlemmer at Enova skal gi støtte til tiltak i industrien, også i kvotepliktig sektor.

Lavutslippsteknologi

Petroleumssektoren har mange installasjoner med lang levetid, og her vil utslippsreduserende tiltak være spesielt viktig. Valg av løsninger låser utslippsnivået i tiår framover. Derfor ønsker disse medlemmer at det etableres et program for lavutslippsteknologi i olje- og gassektoren i samarbeid med næringen. I petroleums-industrien ligger det også mange muligheter i overgangen til lavutslippssamfunnet, ikke minst i samspill med havbasert fornybar energi.

Miljøteknologiordningen

Disse medlemmer ønsker at det legges til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Her er miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge en nøkkel.

Flytende havvind er en slik teknologi, som disse medlemmer mener at Norge kan bidra spesielt. Havvind kan knyttes opp til elektrifisering av oljeinstallasjonene på norsk sokkel, men det foreligger også planer om utbygging av havvind i Nordsjøen, for å forsyne Storbritannia og kontinental-Europa med vindkraft. Her ligger det muligheter for norske aktører. Disse medlemmer vil derfor sette av midler innenfor miljøteknologiordningen til et demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind.

Karbonfangst, -transport og -lagring

Disse medlemmer vil peke på at petroleums-næringen vil spille en sentral rolle i satsingen på karbonfangst, -transport og -lagring. Disse medlemmer vil understreke at karbonfangst og -lagring (CCS) er en betingelse for å nå klimamålene. Norge kan ta en ledende rolle i teknologiutviklingen. Norge har allerede verdensledende forskningsmiljøer på karbonfangst, -transport og -lagring. Det gjør oss godt posisjonert for fremtiden. Regjeringens kutt i bevilgningene til karbonfangst og -lagring er svært uheldig og har skapt stor usikkerhet i industrien.

Disse medlemmer vil prioritere et program for fullskala CCS og foreslår å realisere tre prosjekter – Norcem, Yara og Klemetsrud, og vil i årene som kommer, prioritere midler til disse fangstprosjektene og dessuten transport og lagring. Satsingen vil innebære behov for mange nye fagarbeidere innenfor både fangst, transport og lagring. Transport av karbon vil også gi arbeidsplasser innenfor skipsbygging.

Disse medlemmer mener mulighetene for å etablere et europeisk sentrallager for CO2 i Nordsjøen bør undersøkes nærmere. Dette kan sikre både norske arbeidsplasser og inntekter fra norsk sokkel i lang tid framover. Dagens infrastruktur i Nordsjøen vil kunne brukes videre. Med CCS vil det dessuten åpne seg enda flere industrielle muligheter, som produksjon av hydrogen basert på norsk gass med CCS.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i Prop. 14 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Olje- og energidepartementet varsler at det vil bli overført mellom 110 og 170 mill. kroner til dette formålet fra 2017 til 2018. For å sørge for en total ramme på 340 mill. kroner, slik Arbeiderpartiet har gått inn for i alternativt budsjett, foreslår vi at det for 2018 bevilges 200 mill. kroner.

Internasjonalt klimaarbeid

Disse medlemmer vil vise til at den største utslippsveksten de neste årene er forventet å komme i framvoksende økonomier og utviklingsland. Allerede i dag står disse landene for 60 pst. av de globale utslippene. Togradersmålet kan ikke nås uten en formidabel innsats for å kombinere økt energitilgang og velstandsvekst med lave utslipp i disse landene. Derfor vil disse medlemmer satse på utslippsreduksjoner internasjonalt gjennom regnskogsatsingen, det grønne klimafondet og fornybarutvikling internasjonalt. Det er viktig for oss at Norge fortsetter å ha en pådriverrolle globalt, både gjennom å bidra til finansiering av klimatiltak og gjennom en aktiv rolle i oppfølgingen av Parisavtalen. Det er spesielt viktig at Norge tar et sterkt lederskap innenfor områdene fornybar energi og energiinfrastruktur.

Ta hele landet i bruk – en levende distriktspolitikk

Disse medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet står for en politikk som sikrer bosetting, næringsutvikling og gode velferdstjenester i hele landet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det legges det frem tiltak som vil bidra til å skape nye arbeidsplasser over hele Norge, en god finansiering av kommunene som sikrer gode lokalsamfunn og nærmiljøer, både i distriktene og i byene, og hvor alle opplever et godt tilgjengelig velferdstilbud med gode skoler, trygg eldreomsorg og kvalitet i helsetjenestene.

Disse medlemmer mener byene og lokalsamfunnene i distriktene er gjensidig avhengig av hverandre. Derfor er det for Arbeiderpartiet ingen motsetning mellom sterke byer og sterke distrikter.

Disse medlemmer mener at byene trenger livskraftige distrikter – og distriktene trenger sterke regionsentre og byer. Det er summen av hva vi skaper i hele landet, som er grunnlaget for Norges velstand og velferd. Et land med arbeid og bosetting over hele landet er fundamentet for et sterkt fellesskap og for vår felles identitet. Derfor er Arbeiderpartiet både byenes og distriktenes parti. I generasjoner har vi vist at Norge lykkes best når vi står sammen – by og land, hand i hand.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2018 der det foreslås en rekke tiltak og satsinger som vil legge til rette for å skape nye arbeidsplasser og godt tilgjengelige velferdstilbud over hele landet. En aktiv og god distriktspolitikk er helt nødvendig for våre fremtidige vekstnæringer, for å dempe presset på byene og for å gi folk reell valgmulighet til å bo i alle deler av landet. Det er grunnlaget for å ta vare på det Norge vi kjenner.

Sikre god kommunikasjon i hele landet

Norge er langstrakt, og levende distrikter er avhengige av gode, effektive og rimelige kommunikasjonsmuligheter. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der en viktig målsetting er å utvikle et moderne og fremtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Gode kommunikasjoner og transportmuligheter – veier, jernbane, havner og lufthavner – er avgjørende for næringsutvikling og for at folk skal kunne bo i hele landet.

Trygge og gode fylkesveier

Disse medlemmer mener at et godt fylkesveinett og god infrastruktur er avgjørende for levende distrikt. Disse medlemmer foreslår å styrke fylkeskommunenes økonomi betydelig sammenlignet med regjeringens forslag. Dette gjør at fylkene kan satse mer på fornying og opprusting av fylkesveinettet og trafikksikkerhetstiltak.

Skredsikring

Endringer i klima er en utfordring for trygg og sikker ferdsel. Disse medlemmer er derfor kritisk til at regjeringen ikke prioriterer rassikring høyere. Skredsikring av riks- og fylkesveier var en av Arbeiderpartiets hovedprioriteringer i NTP 2018–2029, og disse medlemmer foreslår derfor en styrking som vil gi mulighet til å starte opp planleggingen av en rekke nye skredsikringsprosjekt for å gi folk en tryggere hverdag.

En kraftfull utbygging av bredbånd

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der lik tilgang til digital infrastruktur står sentralt. I byer og tettbygde områder har de aller fleste nå et godt tilbud. I andre deler av landet er tilbudet langt dårligere. Disse medlemmer vil forhindre et digitalt klasseskille mellom by og land. Høyhastighets nettilgang vil i fremtiden være like viktig for bosetting, offentlig tjenestetilbud og næringsutvikling som god transportinfrastruktur.

Disse medlemmer viser til Innst. 460 S (2016–2017), der Arbeiderpartiet la digital infrastruktur inn som et nytt område i sitt alternative opplegg for Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen igjen kutter i bevilgningen til utbygging av bredbånd. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet her har foreslått å bruke 6 mrd. kroner over 12 år, og følger dette opp med en markant opptrapping i dette tilskuddet for 2018 til en halv mrd. kroner. Det vil gi om lag 25 000–30 000 flere husstander bredbånd enn regjeringens forslag.

Styrke kysttransporten for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser

Innenfor fiskeri og havbruk, skipsfart og maritim næring, petroleum og fornybar energi ligger det et stort potensial for fremtidig verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Samtidig forventer transportetatene økte godsvolumer. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at regjeringen heller ikke i 2018 prioriterer fiskerihavner og kystinfrastruktur og reelt kutter i Kystverkets budsjett. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett som følger opp Arbeiderpartiets alternative opplegg for NTP 2018–2029 med en betydelig økning til investeringer i fiskerihavner og havne- og farledstiltak.

Arbeiderpartiet vil investere i hele landet

Disse medlemmer viser til at det for Arbeiderpartiet er det avgjørende å ta vare på fellesskapets eierskap til skog, fisk, vannkraft og strategisk viktige selskaper. Derfor er disse medlemmer mot privatisering av jernbanen, å la private eie utenlandskabler for eksport av strøm og endringer som gjør at fiskekvoter kan havne på utenlandske hender. Privatisering betyr ofte utflagging. Samtidig som Norge har større kapitalrikdom enn noen gang, risikerer vi at større deler av våre fellesverdier overtas av utenlandske eiere. Disse medlemmer vil beholde fellesskapets eierandeler og mulighetene og inntektene som kommer fra disse. At vi eier disse ressursene sammen, er viktig for å skape nye næringer og nye arbeidsplasser.

Det samme gjelder viktige industribedrifter og selskaper som forvalter store natur- og energiressurser. Det sterke offentlige eierskapet har gitt en langsiktighet og forutsigbarhet som både er kommet de statseide bedriftene til gode, og som også har vært bra for det øvrige næringslivet. Disse medlemmer vil derfor arbeide for å stanse salg av offentlig eide virksomheter.

Næringspolitikk for distriktene

En bærebjelke i norsk økonomi er vår evne, vilje og mulighet til å høste av egne ressurser og råvarer. Viktige deler av norsk olje og gass, fiskeri- og havbruksnæringen, vind- og vannkraft, kraftforedlende og landbasert industri, reiselivsnæringen, skognæringen og landbruket – mye av grunnlaget for norsk verdiskaping – ligger i distriktene. Disse medlemmer mener at ringvirkningene fra disse næringene skal komme lokalsamfunnene til gode.

Selv om mange arbeidsplasser har sitt grunnlag i naturressursene, finnes det i distriktene – som i Norge som helhet – et mangfold av ulike arbeidsplasser både i etablerte og nye næringer. Norge kan ikke bli best på alt, men vi kan være verdensledende på noe. Næringer som fornybar energi, maritime næringer, olje og gass og fisk er eksempler på dette. Disse medlemmer understreker betydningen av å satse systematisk på næringer hvor vi har spesielle forutsetninger for å lykkes, og føre en næringspolitikk som kjennetegnes av at vi tar naturressursene og hele landet i bruk.

Sterke næringsklynger bidrar til innovasjon og vekst. Disse medlemmer ønsker å forsterke satsingen på klynger og sørge for at det er mer midler, slik at aktuelle klynger kan få støtte.

Disse medlemmer vil peke på at deler av landet har ulike fortrinn. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler vil ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling.

Norge har betydelig med mineralressurser, ressurser som verden vil trenge ettersom samfunnet skal digitaliseres og elektrifiseres. Mineralkartlegging er en nødvendig forutsetning for leting og investeringer, og disse medlemmer foreslår å styrke dette arbeidet.

Regjeringen har ikke fulgt opp Stortingets vedtak om å komme med forslag som vil kompensere for bortfallet av deler av melkemarkedet blant annet som følge av utfasing av eksportstøtte. Disse medlemmer vil følge opp saken videre og jobbe for omstillingsmidler og for at tapet kompenseres.

Gjennom støtte til frivillige organisasjoner skapes store verdier for relativt små beløp. Norge har en stor bredde i organisasjonslivet. Disse medlemmer ønsker at organisasjoner som jobber med blant annet mat og landbruk, dyrevelferd og barn og ungdomsarbeid tilknyttet disse områdene, fortsatt skal kunne få støtte over statsbudsjettet.

Disse medlemmer vil peke på at bioøkonomien gir oss mulighet til å skape arbeidsplasser over hele landet, og ønsker et langsiktig opptrappingsmål for innblanding av biodrivstoff for å legge til rette for industrietablering og kutt i klimagassutslipp. Disse medlemmer foreslår å opprette et verdiskapingsprogram for bioøkonomi som samordner innsatsen på tvers av virkemiddelapparatet. Disse medlemmer vil blant annet satse på forskningssentre for bioøkonomi i arbeidet med å skape nye bærekraftige arbeidsplasser fra ressursene fra jord, skog og hav. Disse medlemmer vil understreke at økt satsing på miljøteknologiordningen vil gi bedre muligheter for å pilotere ny teknologi for virksomheter innen bioøkonomien.

Gjøre det lettere å pendle

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen har gjennom flere år kuttet i ordninger for mennesker som vil bo i en kommune og jobbe i en annen. Dette gjør det vanskeligere å bosette seg i distriktene.

Stoppe skatteøkning for pendlere

Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre pendlerfradraget etter 2015-regler. I en tid da regjeringen oppfordrer arbeidsledige til å flytte på seg for å finne jobb, er det underlig at den samme regjeringen kutter i pendlerfradraget og på den måten påfører pendlere en skatteskjerpelse. Regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett å oppheve for merutgifter til kost for skattytere som har mulighet til å tilberede mat i pendlerboligen. Dette går disse medlemmer imot.

Borteboerstipendet

Høyre- Fremskrittsparti-regjeringen foreslår i forslaget til statsbudsjett å øke avstandsgrensen for å kunne få bostipend. Dette har særlig skapt reaksjoner i fylker med store avstander, lang reisevei til skolen og mange hybelboere. Disse medlemmer vil ikke gjøre det vanskeligere for elever i distriktsfylker å ta den utdanningen de ønsker, og går derfor mot regjeringens kutt i borteboerstipendet.

Nettutjevning

For å redusere forskjellene i nettleien som oppstår grunnet geografiske forskjeller og naturgitte forhold, næringsliv og bosetting, er tilskudd til utjevning av nettariffer avgjørende. Ordningen skal bidra til at nett-selskaper i de deler av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie.

Velferd og trygghet over hele landet

Et sterkere politi i hele landet

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett. Her foreslås det å styrke politidistriktene. Politiet må ha god lokal forståelse og være der for folk når de trenger det. Regjeringen har pålagt politiet kutt og redusert politidistriktenes handlingsrom, samtidig som politiet står i en krevende reform.

Disse medlemmer vil vise til Arbeiderpartiets budsjettforslag som legger til rette for et nært og sterkt politi, som også er i stand til å møte den økende kriminaliteten på nett. Økte budsjetter setter politiet i stand til å øve mer, samtidig som disse medlemmer styrker den sivile beredskapen og de frivillige beredskapsaktørene. Disse medlemmer vil viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett gir politiet en reell mulighet til å ansette flere, levere bedre tjenester til folk i hele landet, samtidig som politiet settes i stand til å skjerpe innsatsen mot alvorlig kriminalitet i hovedstaden. Disse medlemmer vil at det legges til rette for bedre forebygging av kriminalitet og radikalisering gjennom å styrke Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-samarbeidet) mellom politi og kommune.

Gode utdanningstilbud

Disse medlemmer vil vise til at for Arbeiderpartiet er lik rett til utdanning, uavhengig av faktorer som kjønn, geografi og alder, et grunnleggende prinsipp. Disse medlemmer vil sikre en sterk offentlig fellesskole, en yrkesfagmilliard i løpet av perioden og flere læreplasser, studieplasser, fagskoleplasser og studentboliger over hele landet. Disse medlemmer vil videre opprettholde støtten til folkehøyskoler og studieforbundene for å bidra til utdanning og kompetanseheving også utenfor det formelle utdanningssystemet og for å skape levende lokalsamfunn. Disse medlemmer vil også ha en nasjonal rekrutteringskampanje for å sikre nok lærere over hele landet – særlig kritisk er det å rekruttere flere menn til å arbeide i skole og barnehage. En offensiv satsing på digitale læremidler vil bidra til mer og bedre læring, men også gjøre det lettere å få tilgang til utdanning uavhengig av bosted. Høgskolene og universitetene spiller en avgjørende rolle for å et godt utdanningstilbud landet over. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det legges inn 3 000 flere studieplasser, noe som vil styrke de desentraliserte utdanningsinstitusjonene i Norge.

Bedre fastlegeordning landet over

Disse medlemmer mener at fastlegen er grunnpilaren i helsetjenesten vår. De ivaretar 90 pst. av befolkningen til bare litt under 4 pst. av helsebudsjettet. Uansett hvem vi er, og hvor i landet vi kommer fra, har vi rett på tilgjengelig legehjelp. Til sammen bor det om lag 1,9 millioner mennesker i kommuner som oppgir til VG at de opplever utfordringer med å skaffe fastleger. For å sikre alle legehjelp der de bor, foreslår disse medlemmer å bevilge midler til å evaluere fastlegeordningen, og foreslår videre å opprette flere utdanningsstillinger for å styrke fastlegetjenestene i distriktene samt å sørge for at kommunene kan prøve ut ulike rekrutteringsmodeller.

Kulturløftet for hele landet

Disse medlemmer foreslår å trappe opp kultursatsinga, slik at vi raskt når målet om å bruke 1 pst. av statsbudsjettet på kulturformål. Det må til om vi skal ivareta og videreutvikle det levende kulturlivet i hele landet og sørge for at alle får muligheten til å oppleve kultur. Disse medlemmer foreslår å styrke blant annet Den kulturelle spaserstokken, slik at eldre som ikke selv kan oppsøke kulturtilbud, får sjansen til å oppleve god kultur der de er. Regjeringen skrinla det forrige kulturløftet, og kulturformål har blitt nedprioritert i fire år. Kulturen har fått mindre forutsigbarhet og dårligere rammevilkår, og ambisjonene er erstattet av tro på privatisert styring av tilbud.

Stoppe velferdskutt i distriktskommuner

Svært mange kommuner i distriktene rammes hardt av regjeringens foreslåtte kutt i eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. Med regjeringens forslag vil kommunene tape 1,2 mrd. kroner som i dag blant annet brukes til barnehageplasser, skoler og eldre landet over. Disse medlemmer vil derfor stemme mot kuttet, slik at kommunene kan bruke pengene på gode velferdstjenester.

Styrket kommuneøkonomi for alle kommuner

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det settes høye ambisjoner for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i kommunesektoren. Arbeiderpartiets alternative budsjett følger opp løftene fra valgkampen om bedre skole og eldreomsorg, gjennom å fortsette styrkingen av kommunenes økonomi og tjenestetilbud til innbyggerne. For Arbeiderpartiet er det et mål at det skal være et likeverdig tjenestetilbud til innbyggere over hele landet.

Et digitaliseringsløft

En studie bestilt av regjeringen i 2014 viser at i «beste fall» vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030. Dersom Norge ikke tetter dette gapet, vil disse medlemmer understreke at det ikke bare ramme teknologibedriftene, men hele bredden av norsk næringsliv og offentlig sektor. Disse medlemmer mener at vi må investere i fremtidens næringer og teknologiutvikling. Disse medlemmer vil også peke på at det trengs langt flere IKT-studieplasser i årene som kommer, og et taktskifte i digital satsing i skole og utdanning.

Disse medlemmer viser til at de teknologiske endringene øker i hastighet og omfang. Automatisering, robotisering og digitalisering vil endre arbeidslivet fundamentalt og kreve at vi jobber på andre måter enn før. Dette er godt nytt for Norges konkurranseevne. Få land i verden har en så kompetent arbeidsstyrke som Norge, og vi ser at økt bruk av teknologi gjør at produksjon som før ble gjort i lavkostland, nå kan gjøres i Norge. Samtidig blir den globale konkurransen sterkere, og etablerte bedrifter utfordres av nye konkurrenter. Raske teknologiske endringer vil medføre at oppgaver vil endres, jobber vil forsvinne, men nye jobber vil også komme til. Det er ved å være ledende på å utnytte ny teknologi at vi sikrer at de nye arbeidsplassene kommer i Norge.

Harvard Business Review plasserte i 2016 Norge i kategorien «stall out», som et land som har oppnådd høy teknologisk utvikling, men som nå risikerer å bli hengende etter. For Arbeiderpartiet er det et sentralt mål å sikre at Norge både griper digitaliseringens muligheter, og at vi fatter de politiske beslutninger som skal til for at det ikke skapes nye forskjeller. Da kreves en mye mer aktiv politikk.

Kompetanse

Det viktigste vi gjør for å møte utviklingen, er å satse på kompetanse. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets kompetansereform, satsing på studieplasser, IKT-forskning og en mer digital skole gjennom å bedre lærernes kompetanse og gi alle elever erfaring med koding/programmering, vil bidra til å sikre arbeidstakere og virksomhetene kompetansen som trengs i et mer digitalisert arbeidsliv. På kompetanseområdet er situasjonen alvorlig, og Norge styrer mot kritisk mangel på IKT-kompetanse.

Næringsliv

Disse medlemmer mener det er avgjørende at norsk næringsliv er ledende på å ta i bruk ny teknologi. For mange små bedrifter er det risikabelt å ta i bruk ny teknologi. Klyngeprogrammene gir bedrifter støtte til å løfte større samarbeidsprosjekter, og mange initiativer over hele landet får ikke støtte. Derfor vil disse medlemmer styrke denne ordningen. Disse medlemmer vil vi ha en betydelig styrking av IKT-forskningen. Norge må også styrke kompetansen på IKT-sikkerhet, og dette vil gis særlig oppmerksomhet i et nytt forskningsprogram.

Digital offentlig sektor

Bedre tjenester, mer effektiv ressursbruk og nytt næringsliv

Digitalisering, utnyttelse av stordata og kunstig intelligens vil gjøre samfunnets ressursbruk mer effektiv. Digitaliseringen skaper helt nye muligheter for offentlig forvaltning og innebærer at mange oppgaver og prosesser kan automatiseres, borgere og næringsliv kan kommunisere mer effektivt og løse mange av sine problemer med selvbetjening.

Dette bidrar til en mer effektiv offentlig sektor. En rapport fra Accenture og World Economic Forum peker på at de største statlige sektorene kan spare over 65 mrd. kroner fra 2018 til 2025. Nøkkelen til dette er bedre deling og bruk av informasjonsgrunnlaget på tvers i offentlig sektor. Mange gevinster av digitalisering tilfaller ikke nødvendigvis etaten som gjennomfører prosjektene, og disse medlemmer vil derfor styrke medfinansieringsordningen for å stimulere til prosjekter som går på tvers av organisatoriske grenser i det offentlige.

Disse medlemmer viser til at digitaliseringen beveger seg inn på offentlig tjenesteområder som helse, transport og utdanning. Det er viktig for et mer effektivt og klimavennlig transportsystem og personlig tilpasset opplæring i skolen. Ny teknologi vil øke mulighetene for eldre til å bo hjemme og til å frigjøre tid til menneskelig samvær i eldreomsorgen. At offentlig sektor tar i bruk ny teknologi, er avgjørende for å bevare en felles velferdsstat og unngå en todeling hvor de som har råd til det, kjøper tjenester i markedet fordi de offentlige tjenestene ikke holder tritt.

Disse medlemmer mener at digitaliseringen av offentlig sektor er også en mulighet til å skape nye arbeidsplasser: Norge kan være et testlaboratorium for nye digitale tjenester som kan eksporteres til resten av verden. Har vi en offentlig sektor som er tidlig ute, vil vi kunne legge grunnlaget for ny næringsvirksomhet.

Mer innovasjon gjennom offentlige anskaffelser

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for om lag 500 mrd. kroner i året. Disse medlemmer mener at offentlige anskaffelser har et stort potensial for å drive fram nye innovasjoner og bedre tjenester, men at regjeringen ikke griper disse mulighetene. For å stimulere offentlige virksomheter til å drive fram mer innovasjon gjennom sine anskaffelser, foreslår disse medlemmer å opprette en risikoavlastningsordning. Ordningen bør fokusere på store samfunnsutfordringer og åpne for konkurranse og vil kunne støtte offentlige virk- somheter som vil drive særlig innovative innkjøp. Den vil særlig være aktuell knyttet til temaer som klima og miljø, helse, utdanning og transport.

Ledende i Europa på e-helse

Disse medlemmer mener at potensialet i helsesektoren er spesielt stort. Norge har unike forutsetninger, med et sterkt felles helsevesen, gode helsedata, sterke kunnskapsmiljøer og en befolkning som er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Norge har alle forutsetninger for å bli en pionernasjon innen e-helse.

Disse medlemmer mener vi må sørge for at digital kommunikasjon blir hovedregelen i norsk helsetjeneste. Det innebærer betydelige investeringer i sykehusenes digitale grunnmur, infrastruktur og sikkerhet, i tillegg til at vi legger til rette for nye innovative tjenester. For å få dette på plass, foreslår disse medlemmer å opprette nye finansieringsformer, blant annet en helseteknologiordning hvor sykehus og kommuner som har samfunnsøkonomisk gode prosjekter innen velferds- teknologi og e-helse, kan få ekstraordinære tilskudd.

Kommunene

Norge rangerer godt på en del indikatorer når det kommer til «e-government», men mange kommuner henger fortsatt etter. Standardløsninger for digitalisering av tjenester i kommunene er i liten grad tilgjengelige, og i den grad de finnes, er det opp til kommunene i hvor stor grad de velger å ta løsningene i bruk. Ifølge IKT Norge etterlyser 80–90 pst. av kommunene at staten engasjerer seg mer. Ved å la noen større kommuner gå foran, kan vi drive fram løsninger som alle kommuner kan nyte godt av. I Danmark har digitalisering blitt direkte knyttet til budsjettprosessen. Et typisk digitaliseringsløp vil innebære at det gis investeringsmidler i en toårsperiode før det kommer et varslet kutt i bevilgningen i det tredje budsjettåret. Der er det frivillig å bli med på digitaliseringsprosjektet, men effektiviseringskuttet må kommunen eller den offentlige etaten ta uansett.

Disse medlemmer mener det er riktig å ta et sterkere sentralt ansvar for digitalisering av offentlig sektor, satse på økt bruk av fellesløsninger og knytte digitalisering tettere opp mot budsjettprosessene. Disse medlemmer foreslår også en styrking av midlene til IKT-prosjekter i kommunene.

Bredbånd

Disse medlemmer mener at en digital fremtid må inkludere alle. Første forutsetning er tilstrekkelig infrastruktur. Innbyggere og næringsliv i hele landet må ha tilgang til høykapasitets nettilgang, og Norge bør være ledende i Europa. Disse medlemmer mener det er et statlig ansvar å legge til rette for dette, og disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til bredbåndsutbygging kraftig.

Alle skal med

Disse medlemmer vil peke på at flere eldre har en utfordring med å ta i bruk ny teknologi. For disse medlemmer er det viktig å forhindre digitalt utenforskap. Disse medlemmer foreslår derfor å opprette en tilskuddsordning for digital opplæring – rettet inn mot frivilligheten – samt å utfordre næringslivet generelt og banknæringen spesielt til å bidra i et spleiselag for å lykkes med dette. I tillegg foreslår disse medlemmer å sørge for at pensjonistene som vil ha lønnsslippen sin tilbake på papir, skal få det.

Disse medlemmer vil understreke at det er en risiko for at store teknologiske endringer skaper nye forskjeller. Kunstig intelligens, økt automatisering og robotisering vil øke velstanden, men det er ingen automatikk i at gevinsten fordeles jevnt, heller tvert imot. Denne utviklingen gjør den norske modellen vår viktigere enn noen gang: et omfordelende skattesystem hvor de som har mest bidrar mest, faste stillinger som gir arbeidstakere trygghet, et organisert arbeidsliv og sterke fagforeninger som bidrar til god fordeling og en helt ny satsing på kompetanse slik at alle har kunnskapen de trenger i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil peke på betydningen av den norske modellen. Denne styrker både omstillingsevnen og omstillingsviljen, som er nødvendig for å ta i bruk ny teknologi på en god måte.