Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår 2 324 mill. kroner for 2018 i driftsmidler på Utenriksdepartementets budsjett, en reduksjon på 9,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2017.

Størsteparten av bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene samt informasjonstilskudd til ulike organisasjoner, til europapolitisk forskning og til andre formål.

Komiteen merker seg spesielt forslaget om å videreføre satsingen på det kjemiske laboratoriet ved Forsvarets forskningsinstitutt som er OPCW-sertifisert. Dette vil være en nasjonal ressurs som Norge stiller til disposisjon for det internasjonale samfunn ved eventuelle hendelser med kjemiske stridsmidler.

Komiteen viser til at det foreslås at regjeringen får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3100 post 5 Refusjon spesialutsendinger, og støtter dette.

Komiteen viser til det pågående arbeidet med utbygging og oppgradering av Norway House i Minneapolis som et norsk-amerikansk senter for hele USA. Det er komiteens mening at det er i norsk interesse å kunne stimulere til at millioner av norsk-amerikanere fortsatt føler en sterk tilknytning til Norge. Komiteen mener regjeringen bør vurdere muligheten for norsk støtte til prosjektet, ikke minst fordi det vil ha stor symbolverdi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg den viktige jobben Nordmanns-Forbundet/Norwegians Worldwide har gjort for å gi nordmenn i utlandet en stemme i den norske politiske debatten. I en globalisert verden der stadig flere nordmenn over tid oppholder seg utenfor Norges grenser, er organisasjoner som Norwegians Worldwide viktige i den norske politiske debatten.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, der det ble enighet om en økning av bevilgningen under kap. 100 post 71 med 9,0 mill. kroner, som skal gå til parlamentarikernettverket for trosfrihet og organisasjoner for kjernefysisk nedrustning. I henhold til avtalen ble 2 mill. kroner øremerket ICAN internasjonalt, 2 mill. kroner øremerket Leger mot atomvåpen og 2 mill. kroner øremerket Helsingforskomiteen (NHC) for trosfrihetsarbeid gjennomført av parlamentarikernettverket IPPFoRB. Dette flertallet påpeker også at det er avsatt 0,5 mill. kroner til Norwegians Worldwide over kap. 100 post 71. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 35,3 mill. kroner.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at regjeringen har kuttet bevilgningen til arbeid for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning i Norge og internasjonalt. Endring av tolkning, slik at bruk av ODA-midler til arbeidet for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning ikke lenger er tillatt, gjør at norsk sivilsamfunn blir svekket samme år som ICAN mottar fredsprisen for sitt viktige arbeid på dette feltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er en viktig samfunnsoppgave å støtte sivilsamfunnets innsats mot atomvåpen, og ønsker derfor å etablere en ny post på statsbudsjettet som samler støtten til arbeid for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det blir foreslått å opprettholde og oppjustere bevilgningen til Nordmanns-Forbundet/Norwegians Worldwide med 500 000 kroner.

Dette medlem viser videre til at Venstre i sitt alternative budsjett også foreslår å øremerke 2 mill. kroner til årets fredsprisvinner, ICAN, samt 1 mill. kroner til Leger mot atomvåpen.

Dette medlem mener at det arbeidet Helsingforskomiteen og Stefanusalliansen sammen gjør for å fremme religionsfrihet, er et vesentlig bidrag til å styrke menneskerettighetene. Dette medlem viser i den sammenheng til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til dette arbeidet.

Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

Komiteen viser til budsjettforslaget for 2018 på 48,4 mill. kroner, som skal gå til å dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå. Komiteen merker seg at det har vært en markant økning i besøk de senere årene, og at nedgangen i bevilgning fra i fjor hovedsakelig skyldes at budsjettet i 2017 inkluderte regjeringens gave til kongeparet i anledning av deres 80-årsdager.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Komiteen viser til budsjettforslaget for 2018 på 9,8 mill. kroner, som dekker utgifter til kongehusets statsbesøk og offisielle reiser i utlandet. Komiteen mener at disse reisene bidrar til å fremme Norges interesser i utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

Komiteen viser til at bevilgningene på denne posten skal dekke departementets egen virksomhet i inn- og utland innen feltene næringsfremme, kultur, norgesfremme og informasjonsoppgaver. Bevilgningen foreslås fordelt med 17,7 mill. kroner til driftsutgifter og 25,1 mill. kroner til tilskudd, en økning til drift med 259 000 kroner og en reduksjon i tilskuddsmidler på 24,1 mill. kroner.

Målsettingen er å bidra til at norske bedrifter og forsknings- og innovasjonsmiljøer lykkes internasjonalt, styrke norsk kulturlivs muligheter og kontaktflater internasjonalt og styrke bilaterale kontaktflater med viktige samarbeidsland gjennom økt kunnskap om og forståelse for norske synspunkter og norsk politikk.

Komiteen viser til at regjeringen ser fremme av norske økonomiske interesser, norsk kulturlivs internasjonale muligheter, norske synspunkter og samfunnsinteresser som en integrert del av utenrikspolitikken, og at dette utgjør en viktig del av et moderne offentlig diplomati hvor målet er å ivareta norske interesser og styrke Norges internasjonale arbeid.

Komiteen vil understreke betydningen av at utenrikstjenesten skal være en sentral støttespiller for næringsliv, kulturliv og andre aktører i dette arbeidet.

Komiteen viser til at realisering av FNs nye bærekraftsmål krever involvering av og nye partnerskap med næringslivet. Komiteen vil understreke betydningen av at norsk næringsliv legger anerkjente internasjonale prinsipper til grunn for sin virksomhet også i andre land.

Komiteen merker seg at regjeringen ser kultursatsingen som en integrert del av arbeidet for norske interesser, og at målet er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og bidra til at norsk kultur er en del av den globale utviklingen innenfor de ulike kulturfeltene.

Komiteen viser i den sammenheng til den kommende norske deltakelsen som hovedgjesteland på bokmessen i Frankfurt i 2019 som et spennende tiltak med stort potensial.

Komiteen registrerer at ordningen med delegering av budsjettmidler til søknadsbasert reisestøtte for kunstnere mv. på oppdrag i utlandet videreføres.

Komiteen vil vektlegge betydningen av kulturtiltakene i nordområdesatsingen som et bidrag til å bevare et godt samarbeidsklima og ivareta gode og åpne relasjoner mellom folkene i Barentsregionen.

Komiteen konstaterer at regjeringen forslår at tilskuddsbevilgningen til næringsfremme, kultur og informasjonsformål nær halveres, og at dette blant annet vil føre til redusert tildeling til internasjonalt kulturfremme i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, der det ble enighet om en økning av bevilgningen under kap. 115 post 70 med 24 mill. kroner til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 49 mill. kroner. Flertallet understreker viktigheten av norsk kultur- og næringsfremme i utlandet som en sentral del av arbeidet for å skape større markeder for norske nærings- og kulturprodukter, og mener at dette tjener Norges interesser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller seg svært kritisk til de foreslåtte kuttene under kap. 115 og viser til at regjeringen for fjerde år på rad foreslår kutt i denne bevilgningen. Arbeiderpartiet vil styrke innsatsen for kultur og norgesfremme og foreslår posten økt med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål med 15 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er svært kritisk til det foreslåtte kuttet i denne posten, som kommer på toppen av flere års redusert støtte over denne posten. Dette medlem viser til at flere høringsinstanser har advart mot at dette vil ha svært negativ effekt på mulighetene for å drive eksportarbeid, og at det vil svekke satsingen på kulturnæringer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 24 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre ser det som viktig at Utenriksdepartementet fortsetter sitt viktige arbeid for fremme av norsk kultur og næring. Dette medlem mener det er uheldig å kutte bevilgningen til dette formålet, og viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å reversere kuttet samt øke bevilgningen med 6 mill. kroner. Fremme av norsk kultur og næring i utlandet er avgjørende for å skape større markeder for norske nærings- og kulturprodukter. Spesielt for norsk kulturliv er det viktig med støtte.

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjonar

Komiteen vil understreke Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.

Komiteen merker seg at regjeringen mener Norge sparer ressurser på å bruke internasjonale organisasjoner som kanal for norsk utviklingsbistand, men forutsetter at internasjonale organisasjoner/institusjoner som forvalter norske midler, har gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner som tilfredsstiller kravet om nulltoleranse for korrupsjon og andre økonomiske misligheter.

Komiteen støtter en aktiv norsk deltakelse i internasjonale organisasjoner. FN og NATO står i denne sammenheng i en særstilling. Komiteen slutter seg til regjeringens støtte til de videre reformprosessene i FN for å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle sine målsettinger.

Komiteen vil understreke FNs viktige rolle i arbeidet med å oppfylle de nye bærekraftsmålene. Den sterke økningen i antall stater som rammes av sammenbrudd, porøse grenser og manglende evne til å opprettholde lov og orden, understreker også behovet for et sterkt og velfungerende FN.

Komiteen vil gjenta sin støtte til Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 slik den kom til uttrykk i behandlingen av stortingsmeldingen om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk gjennom Innst. 439 S (2016–2017), jf. Meld. St. 36 (2016–2017).

Med bakgrunn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjon i Europa vil komiteen påpeke behovet for å styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer, så vel innad i alliansen som med Russland, partnerland og internasjonale organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at NATO-samarbeidet utgjør en hjørnestein for norsk sikkerhetspolitikk, og slutter seg til at Norge skal bidra til NATOs omstilling for å være en sterk og troverdig allianse og det sentrale forum for transatlantisk dialog og samarbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil også gjenta sin støtte til Norges kandidatur til formannskapet for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 2020, slik den enstemmig kom til uttrykk i behandlingen av stortingsmeldingen om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk gjennom Innst. 439 S (2016–2017), jf. Meld. St. 36 (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til posten om tilskudd til Nordisk ministerråds virksomhet og til Venstres alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 40 mill. kroner for å finansiere andre viktige satsninger.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Komiteen viser til avtalene med EU om en EØS-finansieringsordning og en norsk finansieringsordning for 2014–2021, inngått i mai 2016 og stortingsbehandlet gjennom Innst. 354 S (2015–2016), jf. Prop. 119 S (2015–2016). Den totale forpliktelsen for perioden 2014–2021 utgjør 2 801,8 mill. euro. Komiteen har merket seg at de årlige utbetalingene i norske kroner vil avhenge av kursen på euro.

Komiteen viser til at formålet med EØS-finansieringsordningene er å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området og styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland. Disse målsettingene er videreført i avtalene for den nye perioden.

Komiteen tar til etterretning at regelverket for EØS-midlene både for perioden 2009–2014 og 2014–2021 slår fast at nasjonale myndigheter i mottakerlandene innehar ansvaret for at EØS-midlene blir brukt i henhold til inngåtte avtaler og regelverk. Komiteen vil likevel understreke betydningen av at norske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansieringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandlingen under finansieringsordningene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil peike på at det i innleiinga til EØS-avtala er slått fast at EØS-avtala skal opprettast

«[…] på grunnlag av likskap og gjensidighet og ei samla balanse av fordeler, rettigheter og forplikting for avtalepartane».

Noregs aukande utgifter til EØS-midlar og EFTA-organ ber ikkje preg av ein slik balanse. Det finst få, truleg ingen døme på andre handelsavtaler der ein part vert pressa til å betale pengar til ein annan part for at partane skal kunne kjøpe og selje varer og tenester til kvarandre. At ein part må betale for det som vert hevda å skulle sikre gjensidig marknadstilgong, bryt med EØS-avtalas prinsipp om gjensidigheit og balanse av rettar og plikter. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der Senterpartiet føreslår å kutte løyvingane til EØS-midlar.

Denne medlemen merkar seg at EØS-midlane dei siste åra er nytta til mange ulike, dels kuriøse føremål. Døme på bruken av midlane strekkjer seg frå oppussing av landemerket på torget i Krakow til maritimt museum i Gdansk, flaggermusprosjekt i Romania og kunstklubb i Hellas.

Denne medlemen understrekar at Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Denne medlemen viser til Europameldinga, NOU 2012:2, der det er nedfelt at store delar av det norske bidraget til EØS-midlar går til støtte av kulturarv og miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår.

Denne medlemen vil understreke at norske styresmakter heile tida har presisert at Noreg ikkje har ei formell plikt til å vidareføre ordninga med EØS-midlar. Noreg har framleis ikkje noka forplikting etter EØS-avtala til å bidra økonomisk til EU-medlemsland.

Denne medlemen vil peike på at Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013, Dokument 3:15 (2012–2013), skriv at det er usikkert i kor stor grad det kan dokumenterast at dei norske EØS-midlane har medverka til sosial og økonomisk utjamning. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett reduserer løyvingane til EØS-midlar.

Denne medlemen understrekar at det er ei grunnleggjande oppgåve for ei kvar regjering og ein kvar folkevald å sikre og styrke det norske folkestyret i tråd med det norske folket si vilje. Denne medlemen viser til at EU har inngått over 200 ordinære handelsavtaler med land over heile verda. Desse avtalene er normalt ikkje rammeavtaler for innføring av nytt EU-regelverk. EØS-avtala er på si side ei særordning i internasjonal målestokk, der ein part einsidig gjev opp sjølvråderetten for at begge partar skal få gjensidig tilgjenge til marknadene til kvarandre. Det finst i det heile tatt få døme på tilsvarande avtaler i resten av verda.

Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Komiteen vil understreke at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Nordområdepolitikken bidrar til å opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region som er preget av godt internasjonalt samarbeid og respekt for folkeretten. Komiteen støtter en nordområdepolitikk som vil sikre tydelig nasjonal tilstedeværelse, bærekraftig forvaltning av naturressursene, styrking av miljøvernberedskapen, søk- og redning, utbygging av infrastruktur og ivaretakelse av norske interesser.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en samlet bevilgning til nordområdetiltak på om lag 2 mrd. kroner i neste års statsbudsjett, hvilket er en reduksjon sett opp mot foregående år. Årsaken er i hovedsak utbetalinger og ferdigstillelse av tre store byggeprosjekter i 2017, herunder det nye isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon, som vil operere i de nordlige områdene av Barentshavet og Polhavet, nytt lokalsykehus i Kirkenes og et nybygg for medisin og helsefag ved Norges arktiske universitet (UiT).

Komiteen viser til at det for tiden går godt i Nord-Norge, og regionen har et stort potensial for ytterligere verdiskapning. Det er i denne sammenheng positivt at regjeringen vil legge til rette for ytterligere vekst gjennom blant annet oppfølging av ny havstrategi, som ble lansert i februar 2017, etablering av et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø, samt andre tiltak for å styrke koblingen mellom kunnskap og næring. Komiteen viser i den sammenheng til det pågående arbeidet med å få på plass stabil kommunikasjon også nord for 72. breddegrad, og for å styrke tilkoblingen av fiberkabel til utlandet.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland og atomsikkerhet

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 331,9 mill. kroner for 2018, hvilket inkluderer innlemming av tilskuddsordningen til Nord-Kaukasus på 22,9 mill. kroner.

Komiteen ser positivt på at regjeringen viderefører tilskuddsordningene til Arktis 2030, Prosjektsamarbeid med Russland og atomsikkerhet på et høyt nivå. Disse tilskuddsmidlene er sentrale virkemidler for norsk politikk i nordområdene og for Norges atomsikkerhetspolitikk.

Komiteen viser til at nordområdepolitikken skal understøtte norsk suverenitet og norske interesser, styrke samarbeid med sentrale land med interesser i Arktis, herunder Russland, samt styrke næringsutviklingen og grunnlaget for samfunnsutvikling i nord.

Komiteen støtter regjeringens arbeid med å fremme det norske engasjementet for samarbeid med andre arktiske stater og andre aktører med interesser i Arktis. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at Arktisk råd er det eneste politiske samarbeidsorganet mellom de åtte arktiske statene på regjeringsnivå. Rådets mandat er å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktis. Komiteen støtter regjeringens prioriteringer i nordområdepolitikken med utgangspunkt i den nye nordområdestrategien: «Nordområdestrategi – mellom geopolitikk og samfunnsutvikling», med hovedinnsatsområdene internasjonalt samarbeid, næringsliv, kunnskap, infrastruktur, miljøvern, sikkerhet og beredskap.

Komiteen viser til at et fortsatt sterkt og konstruktivt norsk engasjement utgjør et vesentlig norsk bidrag internasjonalt. Den bekymringsfulle utviklingen i Russland de senere år har fortsatt, uten tegn til snarlig forbedring i tilstanden innen demokratiutvikling, menneskerettigheter og åpenheten i det sivile samfunn. Det russiske engasjementet flere steder i verden har utløst en alvorlig sikkerhetsrisiko som også har følger for Norges forhold til Russland. Komiteen mener det derfor er viktig at Norge opprettholder og viderefører sitt samarbeid med Russland med et tett folk-til-folk-samarbeid, miljøforvaltning, ressursforvaltning, fremme av menneskerettigheter, samt styrking av det sivile samfunn, helse, forskning og utdanning.

Komiteen viser til at regjeringen følger opp dette arbeidet gjennom å fremme samarbeid på områder som er viktige for begge land. Norge ønsker et bredt samarbeid over grensen, og komiteen trekker frem at prosjektsamarbeid med Russland fra 2018 også vil omfatte prosjektsamarbeid i Nord-Kaukasus.

Komiteen viser til at prosjektsamarbeidet med Russland har bidratt til å utvikle norsk Russland-kompetanse og legge grunnlag for fremtidige norsk-russiske nettverk for norske kunnskapsmiljøer.

Komiteen viser til at de siste tjue år har mengden usikret kjernefysisk avfall i Nordvest-Russland blitt redusert, og sikkerheten ved avfallslagre og atominstallasjoner har blitt styrket. Selv om de største utfordringene med atomavfall i nordområdene er løst eller befinner seg i en avsluttende fase, vil komiteen like fullt påpeke at det gjenstår mye arbeid før regionen og norsk territorium er utenfor fare for radioaktiv forurensning. Selv om hovedansvaret for lagring og sikring av radioaktivt avfall påhviler russiske myndigheter, er det internasjonale samarbeidet viktig for å skape resultater og sikre god kontakt med russiske fagmyndigheter. Komiteen mener det er i norsk interesse at det internasjonale engasjementet fortsetter, så lenge det er slike utfordringer i området.

Siden 2015 har en økende andel av midlene for håndtering av radioaktiv forurensning blitt brukt i Ukraina. Komiteen støtter denne utviklingen, med henvisning til at det er nødvendig både for landets atomsikkerhet og for et tryggere Europa. Norges innsats i Russland og Ukraina samordnes med prioriteringene til andre samarbeidsland.

Komiteen fremhever at regjeringens atomhandlingsplan vil bli revidert høsten 2017 for en ny femårsperiode. Det legges opp til at innsatsen fortsatt skal være konsentrert om de samme hovedsatsingsområdene, som er å redusere risikoen for ulykker og forurensning fra russiske kjernefysiske installasjoner, hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie og styrke samarbeidslandenes forvaltnings- og tilsynsmyndigheter. I tillegg vil det være en prioritet å supplere det bilaterale samarbeidet med Russland og Ukraina med multilaterale samarbeidsformater. Komiteen vil understreke at norsk innsats for atomsikkerhet og ikke-spredning er verdsatt internasjonalt og dermed viktig for Norges omdømme i verden.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 41,4 mill. kroner for 2018.

Komiteen ser positivt på at Norge deltar i et uformelt nordisk-etisk samarbeid om «Open Government Partnership (OGP)»-spørsmål, og at Norge har en handlingsplan med tiltak innen utenriks- og utviklingspolitikk for fremme av ytringsfrihet og uavhengige medier, land-for-land-rapportering fra multinasjonale selskaper og reelt eierskap. Alle medlemsland i OGP forplikter seg til å nedsette en plan med konkrete hovedmål. Planen skal utarbeides i samarbeid med sivilt samfunn. Komiteen viser til at Norges tredje arbeidsplan ble utarbeidet våren 2016, og inneholder i alt ni forpliktelser, herunder om tiltak i utenriks- og utviklingspolitikken for fremme av samarbeidets målsettinger.

Komiteen ser positivt på at bevilgningen til reformarbeidet i Europarådet fremholdes.

Komiteen er kjent med utfordringene mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros og støtter arbeidet med forsoningsprosjekter i regi av Institutt for fredsforsknings senter på øya.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at tilskudd til opplysningsarbeid for fred under kap. 118 i forslaget til statsbudsjett for 2018 avvikles, og at dette opplysningsarbeidet konsentreres tydelig om nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen, lagt til kap. 164 ny post 75.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til støtteordningen Opplysningsarbeid for fred, som regjeringen foreslår avviklet fra 2018. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2018, hvor ordningen foreslås videreført med 5 mill. kroner.

Komiteen støtter innsatsen for å bidra til internasjonal enighet og fremgang i nedrustnings- og ikke-spredningsarbeidet, spesielt innenfor NorNed-samarbeidet. Komiteen viser i den anledning til regjeringens mål om å styrke arbeidet med verifikasjon av kjernefysisk nedrustning, herunder støtte til firepartssamarbeidet mellom Norge, Storbritannia, USA og Sverige, engasjement i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning, og oppfølging av den norsk-ledede FN-resolusjonen om nedrustning. Komiteen merker seg Norges innsats for å minimere bruken av høyanriket uran i sivil sektor, som et tiltak for å styrke arbeidet med kjernefysisk sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det humanitære initiativet mot atomvåpen, som ble startet av Norge, har tilført sårt tiltrengt dynamikk, kunnskap og deltakelse i det multilaterale kjernefysiske nedrustnings- og ikke-spredningsarbeidet. Initiativet ble den direkte foranledningen til at FN tok et stort skritt i arbeidet for en verden fri for atomvåpen, og i 2017 vedtok FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

Disse medlemmer viser til at Norges rolle som pådriver i det internasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning må fortsette.

Disse medlemmer mener at selv om Norge som NATO-land ikke ennå er i posisjon til å undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen, bør vi ønske den velkommen og støtte arbeid for å fremme den. Anmodningsvedtak nr. 623 av 26. april 2016 om kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning, samt Norges lojalitet til en FN-ledet verdensorden og et regelbasert internasjonalt system, understreker norsk støtte til arbeid som støtter opp om FNs arbeid for å avskaffe atomvåpen.

Disse medlemmer mener at midlene bør benyttes til norsk støtte til følgende gjensidig forsterkende formål:

• Ytterligere forskning på og formidling av kunnskap om atomvåpens humanitære og utviklingsmessige konsekvenser og atomvåpenrelatert risiko

• Sivilt samfunnsengasjement rundt atomvåpen

• Styrking av utviklingslands kapasitet på og aktive deltakelse i det multilaterale kjernefysiske nedrustnings- og ikke-spredningsregimet

• FNs arbeid med å universalisere og iverksette FN-traktaten som forbyr atomvåpen, med mål om økt oppslutning om den norm som traktaten nedsetter

• Analyse og formidling av kunnskap rundt den betydning FN-traktaten som forbyr atomvåpen, har for NATO-land som ikke har atomvåpen, og hvordan de kan forholde seg til den

Disse medlemmer peker på at det er et paradoks at ODA-retningslinjene ikke tillater bruk av bistandsmidler på arbeid med ikke-spredning og kjernefysisk nedrustning, gitt at sammenhengen mellom utvikling og nedrustning er forankret i FN-paktens artikkel 26, understreket i FNs spesialsesjon om temaet i 1987 og stadfestet i årlige konsensusresolusjoner i FNs generalforsamling. Det er nødvendig å engasjere seg globalt og langsiktig hvis framskritt skal kunne skje på nedrustningsområdet. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å engasjere OECD/DAC i en dialog for å finne en løsning på dette, slik at bevilgninger gitt over denne posten, i framtiden kan rapporteres inn som norsk bistand igjen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å øyremerke 5 mill. kroner til midlar til nedrustingsarbeid, inkludert løyvingar til organisasjonane ICAN og Leger mot atomvåpen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 40 mill. kroner på en ny post 72 på 02-området, med formål som skissert over.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 40,7 mill. kroner for 2018.

Komiteen viser til at regjeringen følger opp Parisavtalen, som trådte i kraft i 2016, i tillegg til andre klimatiltak gjennom bidrag til FNs klimakonvensjon, teknologisamarbeid, utfasing av subsidier til fossile brensler, forskning på klimafinansiering, samt norsk klimadiplomati. Komiteen mener de norske bidragene er viktige for å sikre global deltagelse og legitimitet til det internasjonale klimasamarbeidet, samt gi støtte til utviklingsland og oppfølging og kontroll av lands forpliktelser. Komiteen vil fremheve at Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at det foregår en gradvis nedgang i subsidier til konsum av fossile brensler, noe som er helt i tråd med den norske strategien og innsatsen for internasjonalt klimasamarbeid.

Kap. 119 Globale sikkerhetstiltak

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 14,8 mill. kroner for 2018.

Komiteen ser at arbeidet med globale sikkerhetsutfordringer krever ressurser og vilje til langsiktig og helhetlig tenkning og tilnærming. Komiteen deler også regjeringens vurdering av at globale sikkerhetsutfordringer, som voldelig ekstremisme, terror, organisert kriminalitet, piratvirksomhet, digitale trusler, cyberkriminalitet og spredning av masseødeleggelsesvåpen, utgjør en økende trussel mot Norge og norske interesser.

Komiteen støtter regjeringens syn i at det er viktig å se utviklingspolitikk og sikkerhetspolitikk i sammenheng, og vil spesielt trekke frem at Norge støtter opp under FNs generalsekretærs arbeid for å etablere en ny antiterrorarkitektur i FN, med sikte på å få etablert et eget anti-terrorkontor direkte underlagt generalsekretæren.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 2,2 mill. kroner for 2018.

Post 70 Globale sikkerhetstiltak

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 12,7 mill. kroner for 2018.

Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Komiteen viser til at bevilgningen dekker driftsutgifter til administrasjon av bistandsprosjekter og utviklingstiltak i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene, og har merket seg at ca. 40 prosent av utenrikstjenestens ansatte jobber med administrasjon av utviklingshjelpen. Dette er bevilgninger som defineres av OECDs DAC-komité som godkjent «offisiell utviklingshjelp» (ODA).

Kapittelet skal også dekke større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Komiteen registrerer at post 45 økes fra 31,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2017 til 33,7 mill. kroner i 2018, i det vesentlige som følge av prisjustering av Utenriksdepartementets driftsutgifter.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det er dokumentert eit stort forbruk av konsulenttenester innan arbeidet med administrasjon av utviklingshjelpa. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kuttar løyvingane til administrasjon av utviklingshjelpa med 43 mill. kroner, med mål om å redusere den aukande bruken av konsulenttenester.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Komiteen viser til at Norad har som hovedoppgave å bistå Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene med faglig rådgivning, kvalitetssikre bistanden og forvalte tilskudd til langsiktig utviklingssamarbeid.

Komiteen har merket seg at tverrgående hensyn som likestilling, menneskerettigheter og miljø/klima skal ivaretas i alle relevante sammenhenger. Det samme gjelder bekjempelse av økonomiske misligheter. Komiteen vil vise til at kvinner og likestilling er en av hovedpilarene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og vil understreke betydningen av at det er tilstrekkelig med ressurser på dette feltet for å kunne følge opp handlingsplan for kvinners rettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken 2016–2020.

Komiteen vil videre understreke betydningen av opplæring og veiledning og viser til anmodningsvedtak nr. 583, 2017, hvor

«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for 2018 fremme forslag om å etablere en ny felles plattform i Norad som skal formidle faglig rådgiving til fattige land innen utvalgte sektorer der Norge har særlig kompetanse.»

Komiteen registrerer at regjeringen vil arbeide for å etablere rammene til en kunnskapsbank med institusjonelt sete i Norad. Komiteen imøteser orienteringer om fremdriften i arbeidet i perioden frem til anmodningsvedtaket kan anses gjennomført.

Komiteen har merket seg at Norad skal bistå Klima- og miljødepartementet i forvaltning i forbindelse med skogsatsingen. Komiteen merker seg videre at Norad får tilført driftsmidler fra kap. 1482 post 1 til dekning av driftsutgifter til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil styrke forvaltningen og kvalitetssikringen av norsk bistand gjennom å sikre et tilfredsstillende antall ansatte med bistandsansvar på ambassadene, ikke minst i Afrika sør for Sahara og på stasjoner i sårbare stater med en betydelig bistandsportefølje. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, hvor det er enighet om en økning av kap. 141 post 1 Driftsutgifter under Norad med 10 mill. kroner for å kunne styrke bistandsforvaltningen. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 273,3 mill. kroner. Flertallet understreker at det systematisk skal legges til rette for at Norad-ansatte får ansvar for å drive bistandsforvaltning ved å tjenestegjøre ved norske utenriksstasjoner.

Kap. 144 Fredskorpset

Komiteen vil vise til at Fredskorpset bidrar til å skape utvikling ved å bringe folk sammen for å lære, dele og forstå. Fredskorpset tilrettelegger for utveksling av unge mellom 18 og 35 år til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Fredskorpsets mål er å bidra til å utvikle og styrke sivile samfunn i utviklingsland. Komiteen har merket seg at Fredskorpset legger vekt på menneskerettigheter, miljø og klima, kjønnsperspektiv og funksjonshemmede i sine prosjekter. Komiteen viser videre til at Fredskorpset i 2018 skal ha fokus på kunnskaps- og programutvikling gjennom samarbeidsprosjekter med andre aktører innenfor internasjonal frivillighet og partnerskap i inn- og utland.

Komiteen mener at Fredskorpset representerer en unik modell der gjensidig utveksling brukes til å fremme utvikling og samfunnsendringer. Fredskorpset skal både bidra til utvikling i land i sør og bedre kunnskapen i Norge om utviklingsland.

Komiteen registrerer at Fredskorpset tar sikte på å utarbeide en ny treårig strategi, og at innsatsen for å sikre effektiv og forsvarlig drift, høy kvalitet i forvaltning av tilskuddsordningene og god internkontroll videreføres.

Komiteen viser til at regjeringen i juni 2017 besluttet at Fredskorpset skal flytte til Førde i 2018, og registrerer at økningen i bevilgningen med 10,4 mill. kroner i hovedsak er knyttet til engangskostnader ved flyttingen.

Kap. 150 Bistand til Afrika

Komiteen viser til at Afrika sør for Sahara omfatter mange av verdens aller fattigste land, men har merket seg at det i de siste tiårene har vært flere positive utviklingstrekk. Komiteen vil særlig framheve betydningen av at Afrika sør for Sahara i tiden mellom 1990 og 2015 gjorde store framskritt innen utdanning og helse. Andelen barn som skrives inn i grunnskolen, ble økt fra 52 til 80 pst. i denne perioden. Andelen av barn som dør før de fyller fem år, har sunket med over 50 pst. Andelen av mødre som dør i barsel, er redusert med nær 50 pst. de siste to tiårene. Komiteen konstaterer at denne framgangen innen folkehelse og utdanning er svært viktig, fordi den redder liv, øker livskvalitet og øker den unge generasjons muligheter til å oppnå og skape en bedre framtid. Den betydelige framgangen for sentrale tusenårsmål har etter komiteens syn blitt fremmet av politiske reformer, landenes egen ressursmobilisering og internasjonal bistand.

Komiteen vil samtidig understreke at framgangen har kommet fra et svært lavt utgangspunkt. Halvparten av de ekstremt fattige i verden befinner seg i Afrika sør for Sahara, og 70 pst. lever på under 3,10 dollar pr. dag, mens 35 pst. er analfabeter. Store grupper blir systematisk fanget i fattigdom. Dette gjelder mange kvinner, mennesker som lever på landsbygda, etniske minoriteter, migranter, flyktninger og de som lever i områder med konflikt.

Komiteen har merket seg at nyere prognoser viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste landene vil falle enda lengre etter om utviklingen fortsetter som i dag. Komiteen viser i denne sammenheng til Stortingets vedtak nr. 578, 18. april 2017, hvor det heter

«Stortinget ber regjeringen i kommende bistandsbudsjett sikre at andelen som går til de minst utviklede landene ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største utviklingsutfordringene, som flere land i Afrika sør for Sahara, økes.»

og understreker viktigheten av at dette vedtaket vil bli fulgt opp i budsjettet for 2018 og de kommende budsjett i denne stortingsperioden.

Komiteen vil videre understreke betydningen av den enorme utfordring som ligger i at mange, ikke minst i den yngre generasjon, savner jobbmuligheter i et regulært arbeidsmarked i Afrika sør for Sahara. Store folkegrupper lever i kronisk fattigdom på grunn av lav økonomisk vekst, liten sosial mobilitet og ekstrem ulikhet. Politisk ustabilitet, undertrykkende styresett eller voldelige konflikter hindrer mange i å komme varig ut av fattigdom. I noen områder lever folk med risiko for å bli offer for angrep fra ekstreme terrorgrupper. Slike livsvilkår driver millioner av mennesker på flukt. Andre velger å emigrere i jakten på arbeid og inntekt.

Komiteen mener denne situasjonen viser nødvendigheten av langsiktig innsats for økonomisk og sosial utvikling, for konfliktløsning og for politiske reformer som fremmer demokrati, menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper. Det må skapes en bærekraftig og inkluderende vekst som bidrar til jobbskaping og kommer hele befolkningen til gode. FNs nye bærekraftsmål, som forplikter både utviklingsland og industriland til en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, gir etter komiteens syn en viktig, felles plattform i dette arbeidet.

Komiteen har merket seg at Verdensbanken anser at Afrika er i behov av reformer som legger til rette for private investeringer, utvikling av lokale markeder, bedre offentlige tjenester og infrastruktur samt styrking av nasjonal ressursmobilisering. Komiteen understreker viktigheten av at norsk bistand bidrar til mobilisering av lokale ressurser, og at Norge oppfyller sine forpliktelser fra Addis Tax Initiative 2015 om å doble støtten til teknisk skattebistand innen 2020.

Komiteen viser til at landbruket er en hovednæring i Afrika sør for Sahara. 60 pst. av afrikanske arbeidere, hvorav mange er kvinner, er sysselsatt i landbruket. I mange av de fattigste landene er rundt 70 prosent sysselsatt i landbruket. Økt produktivitet i landbruket er derfor viktig både for økonomisk vekst og for å bekjempe fattigdom. Komiteen viser til at matproduksjonen på det afrikanske kontinentet er hardt rammet av klimaendringer, og vil understreke at klimatilpasset landbruk er avgjørende for mange afrikanske land og må også stå sentralt i norsk bistand til næringsutvikling i regionen. Komiteen forutsetter at innsatsen for et mer klimarobust og produktivt landbruk og økt matsikkerhet i denne delen av Afrika styrkes.

Komiteen understreker viktighetene av at utviklingssamarbeidet, uavhengig av tematikk og sektor, er rettighetsbasert med vekt på deltakelse, ansvarlighet og ikke-diskriminering. Hvert lands menneskerettighetsforpliktelser må utgjøre grunnlaget for dialog og samarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil i samsvar med budsjettavtalen øke bevilgningen til kap. 150 post 78 med 400 mill. kroner og forutsetter at økningen i all hovedsak benyttes til å styrke utdanningstilbudene, helsesystemene samt jordbruket og matsikkerheten i denne regionen. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 2 728,6 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at økningen primært vil gå til prioriterte partnerland i regionen. Flertallet understreker at norsk bistand skal bidra til at mottaker- og partnerland på sikt kan klare seg uten bistand.

Flertallet er kjent med at organisasjonen Mercy Ships driver sykehusskip som møter det akutte behovet for kirurgi hos mennesker langs kysten av Afrika, særlig Vest-Afrika. Mercy Ships er politisk og religiøst uavhengig og har årlig over 1 200 frivillige som arbeider på skipene. Behandlingen er gratis. Organisasjonen driver landbaserte opplæringsstasjoner innen bl.a. jordbruk, mental helse, tannlegetjenester og opplæring av lokalt helsepersonell for å sikre en bærekraftig oppbygging av kapasiteten. Flertallet viser til at det nå er satt i gang innkjøp av enda et nytt sykehusskip, som skal bidra til at enda flere får hjelpen de trenger. Forventet levering er i slutten av 2018, og utrustning av sykehuset og opplæringssenteret om bord ferdigstilles i første del av 2019. Flertallet stiller seg positive til å styrke helse- og sykehustilbudet i de vanskeligst stilte land i Afrika og mener bidrag til Mercy Ships fra norsk side bør vurderes i et slikt perspektiv.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil øyremerke minst 20 pst. av løyvingane til bilateral bistand til landbruksbistand. Denne medlemen meiner at ein større del av bistanden til Afrika må nyttast til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

Komiteens medlem fra Venstre er kritisk til at Norge i så stor grad bidrar med bistand til Etiopia, et autoritært land hvor regimet tidligere har brukt bistand som et middel til å undertrykke opposisjonen. Derfor ønsker dette medlem å vise til Venstres alternative budsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen til Etiopia med 50 mill. kroner, til fordel for bistand til Tunisia.

Kap. 151 Bistand til Asia

Komiteen viser til Prop. 1 S (2017–2018). Komiteen merker seg at Asia som region har opplevd en betydelig økonomisk vekst de siste årene, til tross for den økonomiske krisen i verden. Komiteen har merket seg den positive utviklingen og at mange av landene i regionen har gått fra å være lavinntektsland til å få status som mellominntektsland, og at tusenårsmålet om halvering av fattigdom innen 2015 er nådd i Øst-Asia og Stillehavsområdet. Komiteen merker seg at på tross av den økonomiske veksten har regionen fortsatt noen av verdens fattigste land, og at selv i de landene som har høy økonomisk vekst, øker forskjellen mellom den rike og den fattige delen av befolkningen.

Komiteen noterer at bistanden til Asia er konsentrert om fire partnerland: Afghanistan, Nepal, Myanmar og Indonesia. Komiteen merker seg videre at partnerlandene Afghanistan, Nepal og Myanmar er i en situasjon med konflikt eller postkonflikt. Komiteen merker seg videre at bistanden til Myanmar og Indonesia har et særlig fokus på forvaltning av naturressurser som skog og hav.

Komiteen merker seg at i tillegg til bistanden til partnerland vil også andre fattige land og mellominntektsland i regionen med en stor fattig befolkning motta norsk bistand.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til flertallets generelle merknad med de samlede omprioriteringer for bistandsbudsjettet, som blant annet innebærer en prioritering av kampen mot fattigdom i Afrika sør for Sahara, sivilt samfunn og matvaresikkerhet og klimatilpasset landbruk, mens veksten under kap. 151 post 78 Bistand til Asia reduseres med 30 mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 786,5 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, jf. Innst. 2 S (2017–2018), og fremhever følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen sikre at en tilstrekkelig grad av bistanden til Myanmar går til humanitære tiltak for fordrevne rohyingaer.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til mellom anna humanitær bistand, FN sin høgkommissær for flyktningar, sivilt samfunn, matsikkerheit og klimatilpassa landbruk og kvinner sine rettar. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å redusere løyvingane til bistand til Asia med 40 mill. kroner.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil øyremerke minst 20 pst. av løyvingane til bilateral bistand til landbruksbistand. Denne medlemen meiner at ein større del av bistanden til Asia må nyttast til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Komiteen registrerer at de humanitære og sikkerhetspolitiske ringvirkningene av den turbulente utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika har nødvendiggjort et stadig bredere norsk engasjement i regionen. Komiteen slutter seg til de skisserte målene for Norges engasjement i regionen: å bringe stater ut av konflikt, hindre stater i å bryte sammen og redusere sårbarhet. I situasjoner preget av sårbarhet, flukt og migrasjon er kvinner ekstra utsatt for diskriminering og overgrep. Religion, kultur og tradisjon brukes som unnskyldning for kvinnediskriminering. Komiteen vil understreke betydningen av at norsk utviklingsinnsats i regionen fremmer likestilling og kvinners rettigheter. Utviklingsbistanden må også omfatte demokratiseringstiltak og menneskerettigheter, godt styresett og rettsstatsprinsipper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til flertallets generelle merknad med de samlede omprioriteringer for bistandsbudsjettet, som blant annet innebærer en prioritering av kampen mot fattigdom i Afrika sør for Sahara, sivilt samfunn og matvaresikkerhet og klimatilpasset landbruk, mens veksten under kap. 152, post 78 Bistand, til Midtøsten og Nord-Afrika reduseres med 120 mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 606 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) side 187 sier at det ikke er «i tråd med norsk politikk å støtte organisasjoner som har uttrykt hovedformål å fremme BDS-kampanjen (boikott, desinvesteringer og sanksjoner)». Regjeringen presiserer videre at den er imot boikott, som skaper avstand, og at den i stedet tror på dialog og samarbeid. Disse medlemmer viser til at BDS i dag er en stor global bevegelse hvor både fagforeninger, akademikere, kirkesamfunn og andre sivilsamfunnsorganisasjoner er tilsluttet. Disse medlemmer mener regjeringen ikke skal ekskludere organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS fra sine støtteordninger for utvikling i Palestina.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil øyremerke minst 20 pst. av løyvingane til bilateral bistand til landbruksbistand. Denne medlemen meiner at ein større del av bistanden til Midtausten og Nord-Afrika må nyttast til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

Komiteens medlem fra Venstre er glad for at regjeringen har prioritert Tunisia som mottaksland for norsk bistand. Tunisia er et skjørt demokrati med en utfordrende økonomisk situasjon, lokalisert i en turbulent region med en rekke autoritære nabostater. Norske bistandsmidler kan understøtte den positive, demokratiske utviklingen. Dette medlem ønsker i denne sammenheng å vise til Venstres alternative budsjett, der det ble foreslått å omprioritere 50 mill. kroner fra støtten til Etiopia til fordel for Tunisia.

Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

Komiteen viser til at av Latin-Amerikas 33 land klassifiseres 28 som mellominntektsland, 4 som høyinntektsland og kun ett (Haiti) som lavinntektsland. Komiteen registrerer videre at Latin-Amerika er tilbake til «normalen» og fortsatt har en stabil økonomisk vekst på noen få prosent per år.

Komiteen registrerer at Haiti, som det fattigste landet på den vestlige halvkule, er preget av gjentakende naturkatastrofer som jordskjelv, orkaner, tørke og flom som bidrar til å svekke utvikling og vekst. Komiteen er derfor enig i at bistanden må vinkles inn mot de underliggende årsaker til fattigdom og å forebygge utfallet av naturkatastrofer samt styrke verdikjeden innenfor landbruk og fiske. Komiteen registrerer at det foreslås at 40 mill. kroner i dette kapittelet øremerkes Haiti.

Komiteen vil understreke at ytrings- og samlingsfrihet er under press på flere områder, og at kvinners reproduktive helse står svakt, og at vold mot kvinner er et betydelig problem. Komiteen mener imidlertid at fredsavtalen i Colombia er et lyspunkt for regionen, og komiteen merker seg at regjeringen vil følge opp avtaleverket med å øremerke 50 mill. kroner over kap. 153 post 78.

Komiteen viser til at Latin-Amerika har så godt som universell tilgang på grunnutdanning, selv om kvaliteten er varierende. Det er imidlertid bekymringsfullt at yrkesutdanningen er svært begrenset, og at store ungdomskull ikke har den kompetansen som er etterspurt, for å fremme økonomisk vekst og utvikling av et bærekraftig samfunn. Derfor mener komiteen at det er viktig at norsk støtte til Haiti fokuserer på å forbedre tilbudet på grunn- og yrkesskolenivå samt videreutdanning av lærere.

Komiteen er enig i at bistanden til regionen over kap. 153 post 78 tilgodeser tiltak innen utdanning, menneskerettigheter og naturressursforvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til flertallets generelle merknad med de samlede omprioriteringer for bistandsbudsjettet, som blant annet innebærer en prioritering av kampen mot fattigdom i Afrika sør for Sahara, sivilt samfunn og matvaresikkerhet og klimatilpasset landbruk, mens veksten under kap. 153, post 78 Bistand til Latin-Amerika, reduseres med 60 mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 130 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil øyremerke minst 20 pst. av løyvingane til bilateral bistand til landbruksbistand. Denne medlemen meiner at ein større del av bistanden til Latin-Amerika må nyttast til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å kutte foreslått økt regionbevilgning til Latin-Amerika med 90 mill. kroner. Dette kuttet foreslås i Venstres alternative statsbudsjett for å kunne prioritere annen bistand og må sees i sammenheng med regjeringens forslag om å øke regionalbevilgningen for Latin-Amerika fra 100 mill. kroner til 190 mill. kroner.

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Komiteen merker seg at regjeringa i Prop. 1 S (2017–2018) føreslår å løyve 2 191,8 mill. kroner til kap. 60 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, og at posten vert føreslått redusert nominelt med 47,7 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2017.

Komiteen peikar på at støtta via sivilt samfunn går til fleire hundre organisasjonar i utviklingsland. Desse organisasjonane arbeider dagleg med mellom anna menneskerettar, likestilling, matsikkerheit, helse, utdanning og klimatilpassing. Dei er med på å byggje opp demokratiske strukturar og kjempar mot fattigdom i praksis.

Komiteen peikar på at mange av dei sivile organisasjonane som tek imot norsk bistand, arbeider i land der menneskerettar står svakt. Innbyggjarane i desse landa er ofte sårbare for klimaendringar og andre kriser. Eit sterkt og uavhengig sivilt samfunn er viktig for demokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

Komiteen understreker tydinga av eit sterkt sivilsamfunn for demokratiutvikling. Eit sterkt sivilt samfunn bidreg til demokrati i seg sjølv, i tillegg til å leggje til rette for at ulike grupper i samfunnet i større grad blir delaktige i den politiske prosessen. Dette gjeld i Noreg, samstundes som det er særleg aktuelt i dei landa som ikkje har eit demokratisk styresett. Utan eit sterkt sivilt samfunn i land med autoritært styre blir ikkje berre den faktiske påverknaden frå ulike grupper i samfunnet mindre, men håpet om ei demokratisk utvikling i åra framover vil også svekkast.

Komiteen viser til at støtta via sivilt samfunn har vist seg minst like effektiv som annan bistand. Støtta har også vore underlagt meir systematiske faglege vurderingar og er under streng kontroll med tanke på effektivitet, resultat og korrupsjonssikring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det er enkelte utfordringer knyttet til Norads støtteordning og de øremerkede midlene som Norad forvalter, som går på at kravene til partnere i sør kan utelukke viktige aktører og endringsagenter, og at rammeverket ikke er godt nok tilpasset partnere som jobber med en slik sensitiv problematikk i land med stadig redusert plass for sivilsamfunnet. Dette gjelder blant annet krav til organisasjonsform, lokal forankring og transparens som kan by på problemer for partnerorganisasjoner som lever under stor risiko, og er avhengig av å gå under myndighetenes radar.

Flertallet er opptatt av at prosjekt og tiltak skal ha god kvalitet og forvaltning, og at partnere skal kunne argumentere for hva de vil oppnå og hvordan, og kunne vise til resultater. Samtidig vil disse medlemmene be regjeringen se nærmere på hvordan Norads støtteordninger er tilpasset organisasjonene innenfor dette feltet, og om det er rom for å tilpasse kravene og øke fleksibiliteten, slik at man kan støtte opp under viktige og gode tiltak som ellers faller utenfor. Herunder bør det også vurderes om det er hensiktsmessig å la deler av bevilgningen administreres direkte fra Utenriksdepartementet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, der det ble enighet om en økning av bevilgningen under kap. 160 post 70 med 100 mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 2 127,5 mill. kroner. Dette flertallet mener sivilt samfunn kan spille en viktig rolle på mange områder, blant annet utviklingen av demokrati, styresett og menneskerettigheter, herunder bekjempelse av korrupsjon og maktmisbruk. Dette flertallet vil framheve sivilt samfunns innsats for å organisere vanskeligstilte grupper og fremme av kunnskap om og arbeid for å sikre deres rettigheter bedre.

Dette flertallet har merket seg at det i utlysningen for informasjonsstøtte i 2018 ikke ble stilt krav om egenandel for 2018. Fristen for søknader gikk ut 1. oktober 2017. Dette flertallet finner det ikke riktig å endre forutsetningene etter at søknadsfristen er gått ut, og krav om egenandel på 10 pst. innføres derfor ikke for 2018. Dette flertallet vil, når det gjelder denne støtteordningen, presisere «Formålet med bevilgningen skal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer» i samsvar med Stortingets føringer, senest i Innst. 7 S (2016–2017). Dette flertallet går inn for at demokratistøtten opprettholdes innenfor en ramme på om lag 10 mill. kroner. Dette flertallet merker seg at regjeringen er enig i at «bærekraftig naturressursforvaltning og åpenhet om kapitalstrømmer» gjenopprettes som et mål for sivilsamfunnsbevilgningen.

Dette flertallet viser til budsjettavtalen mellom disse partier, hvor arbeidet med tros- og livssynsfrihet til beste for religiøse minoriteter styrkes over flere budsjettposter. Dette flertallet viser til at over 70 pst. av verdens befolkning lever i land der tros- og livssynsfriheten er begrenset, og at religiøse minoriteter er blant de mest sårbare i krig og konflikt. Dette flertallet vil spesifisere at trosfrihet også må forstås som retten til ikke å ha en religion og retten til å konvertere.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar at Noreg må støtte opp om oppbygginga av nasjonalstatar som vert styrt gjennom eit levande folkestyre og desentralisering av makt. Spreiing av makt føreset eit aktivt sivilt samfunn i kvart land. Mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd, har hatt sitt utspring i arbeid i sivile organisasjonar. Eit døme frå nyare tid er kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia, som blei tildelt Nobels fredspris i 2015. Desse medlemene peikar på at me i fleire land diverre ser ei sterkare avgrensing i rettane og handlingsrommet til sivilsamfunnet. Dette må takast på alvor, og Noregs støtte til sivilsamfunnet er særs viktig.

Desse medlemene viser til det omfattande og viktige arbeidet som vert gjort av ulike grasrotorganisasjonar, både i Noreg og i mottakarlanda. Bistandsarbeid som vert gjort på frivillig basis i Noreg, er svært viktig både i høve til kunnskapsformidling og for gjevarviljen i Noreg. Desse medlemene viser til at ein heile tida må arbeide for å kvalitetssikre støtta som vert gjeve til alle mottakarar av norsk bistand. Dette vil måtte innebere eit visst byråkrati. Desse medlemene understrekar at ein samstundes må sikre at ein ikkje innfører eit skjemavelde som nærast berre store bistandsorganisasjonar klarar å etterleve. Desse medlemene peiker vidare på at ein ikkje må konsentrere og sentralisere samarbeidet med dei frivillige organisasjonane til berre dei store organisasjonane, slik at den omfattande innsatsen, perspektiva og mangfaldet ved grasrotorganisasjonar som til dømes Namibiaforeninga ikkje vert verdsett.

Disse medlemmer viser til at målsettingene for post 70 sivilt samfunn, i tidligere år har inkludert målet «bærekraftig naturressursforvaltning og åpenhet om kapitalstrømmer». Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser advarer mot å fjerne denne målsettingen, både fordi miljø og naturressursforvaltning henger tett sammen med langsiktig utvikling, og også fordi det kan føre til mindre støtte til sivilsamfunn som avdekker korrupsjon og holder myndigheter ansvarlige for kapitalflukt, slik at de skattlegger selskaper og får viktige inntekter til omfordeling. Disse medlemmer mener målsettingen bør inkluderes i tillegg til de andre som er nevnt i budsjettproposisjonen.

Disse medlemmer viser til informasjonsstøtten som siden 2015 har vært bevilget fra denne posten, og regjeringens forslag om å innføre egenandel for ordningen. Disse medlemmer viser til at en egenandel vil ramme de minste organisasjonene mest, som utgjør en tredel av støttemottakerne. Disse medlemmer mener egenandelen for støtte over denne ordningen ikke bør innføres.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil reversere heile regjeringa sitt føreslåtte kutt i støtta til sivilt samfunn, og aukar denne posten med 48 mill. kroner, samanlikna med regjeringa sitt føreslåtte budsjett.

Denne medlemen viser til FN sitt berekraftsmål nr. 2, som seier at ein skal utrydde svolt, oppnå matsikkerheit og betre ernæring og fremje berekraftig landbruk. Denne medlemen understrekar at det trengst ei auka satsing på mattryggleik og klimatilpassa landbruk. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der det vert øyremerka 70 mill. kroner meir av støtta til sivilt samfunn til landbruksbistand og til bonde- og landbruksorganisasjonar samt nettverk som medverkar til å styrkje eit berekraftig, klimavenleg landbruk i mottakarlanda.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet gjennom sin bistandspolitikk arbeider for å styrkje kvinner sine rettar. Å styrkje kvinner sine rettar og betre likestillinga i fleire mottaksland er eit mål i seg sjølv. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å øyremerke 30 mill. kroner meir av løyvingane til sivilt samfunn til organisasjonar som arbeider for likestilling.

Denne medlemen viser til at informasjonsstønaden frå Norad har vore ein viktig mekanisme for å sikre ein informert opinion og kritisk debatt. Stønaden har tidlegare hatt ei eiga øyremerking i budsjetta, mens det no er baka inn i kapittelet om sivilt samfunn. Senterpartiet vil øyremerke minimum 70 mill. kroner til informasjonsstønaden. Senterpartiet vil heller ikkje støtte den føreslåtte eigenandelen på denne type arbeid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor post 70 foreslås økt med 180 mill. kroner, og hvor 80 mill. kroner øremerkes informasjonsstøtten.

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for innvirkningen av foreslåtte kutt på støtten til sivilsamfunn i regjeringens budsjettforslag, spesielt foreslåtte kutt i informasjonsstøtten og demokratistøtten.

Dette medlem er overbevist om at sivilsamfunn spiller en viktig rolle i å forme norsk utenriks- og utviklingspolitikk. En del av støtten til sivilsamfunn har hittil gått til demokratistøtten. Ordningen har i det siste vært underutnyttet, fordi kravene til dokumentasjon og administrasjon har vært for tunge, spesielt for ungdomspartiorganisasjoner. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det ble foreslått å opprettholde 8 mill. kroner til demokratistøtten, på betingelse av at demokratistøtten evalueres og endres slik at det skal bli enklere for politiske partier og deres ungdomsorganisasjoner å administrere og gjennomføre prosjekter under ordningen. Dette medlem viser også til at forslaget på Venstres alternative budsjett foreslo å øremerke 2 mill. kroner av demokratistøtten til bærekraftmidler for ungt sivilt samfunn.

Kap. 161 Næringsutvikling

Komiteen viser til at formålet med den foreslåtte bevilgningen er å styrke privat sektor for å redusere fattigdom gjennom økonomisk utvikling og bærekraftige arbeidsplasser. Ifølge Verdensbanken vil det være behov for å etablere 40 millioner nye arbeidsplasser hvert år de neste årene for å integrere de store ungdomskullene i utviklingsland i arbeidsmarkedet. Ni av ti jobber skapes i privat sektor i utviklingsland, og komiteen mener at det er viktig at Norge bidrar til å skape noen av disse jobbene.

Komiteen støtter økt bruk av strategisk partnerskap med næringslivet, der det er naturlig, for å støtte lokalt entreprenørskap, og mener det er viktig at prioritet gis til tiltak der det er sammenfallende interesser mellom privat sektor lokalt og norsk næringslivs kompetanse, teknologi og tilstedeværelse. Komiteen understreker samtidig at næringslivet må ta samfunnsansvar, og følge internasjonale standarder og beste praksis.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en nær dobling av midlene som skal gå til ulike tiltak og programmer for utvikling av partnerskap og samarbeid med privat sektor, deriblant den nye konkurransebaserte tilskuddsordningen for næringslivet.

Komiteen merker seg også at regjeringen foreslår å sette av inntil 500 mill. kroner over fem år til den søknadsbaserte tilskuddsordningen for yrkes- og fagutdanning, som tar utgangspunkt i næringslivets behov. Komiteen viser til at behovet for yrkesfaglig opplæring er stor i mange utviklingsland, og mener at det er viktig å være med å bygge opp lokal kompetanse.

Komiteen viser til at Norfund er et sentralt virkemiddel i norsk bistand for økt næringsutvikling og jobbskaping i privat sektor i fattige land, og ser at regjeringen styrker Norfund ytterligere i 2018.

Komiteen peker på at tilføring av kapital i form av lån og investeringer er en forutsetning for økonomisk vekst, og støtter at Norfund tar risiko i krevende markeder og investerer der få andre gjør det, innenfor fornybar energi, finans, små og mellomstore bedrifter og landbruk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til en evaluering av Norfund og andre nordiske fond, «Investments in Sustainable Development» fra 2016. Rapporten vurderte rapporteringsrutinene til Norfund og andre lignende nordiske fond. Mens Norfund kom godt ut på flere punkt, som deres relativt aktive eierskapspolitikk og at de har en mer aktiv politikk enn andre fond hva gjelder kapitalflukt, inneholdt rapporten også flere kritiske merknader. Norfund ble kritisert for ikke å ha en systematisk tilnærming til rapportering av hvordan ulike menneskerettighetskonvensjoner ble fulgt opp i deres investeringer, de manglet en konkret policy for å følge opp FNs klimakonvensjoner i sine investeringer, og de manglet rutiner for å sikre at investeringene bidrar til bærekraftig utvikling. Norfund har, ifølge rapporten, i for liten grad hatt mål som er samstemte med FNs utviklingsmål, og er for fokusert på enkle, kvantifiserbare kriterier. For eksempel rapporteres sysselsatte i selskaper hvor Norfund er inne på eiersiden, men uten å se om dette er anstendige jobber, om jobbene bidrar til bærekraftig utvikling. Rapporten peker på at flere av de andre nordiske fondene hadde bedre rutiner på flere av disse feltene, og rapporten hadde mange konkrete anbefalinger til Norfund om hvordan de kunne forbedre rapporteringsrutiner for i større grad å støtte opp om en bredere utviklingsagenda og gjøre det mulig å undersøke den faktiske utviklingseffekten av investeringene i fondet. Det er avgjørende at Norfund opererer på en måte som er samstemt med resten av utviklingspolitikken.

Disse medlemmer mener utviklingseffekten av Norfund og satsingen på næringsutvikling ikke er godt nok dokumentert, og mener denne bør reduseres inntil en større evaluering er gjort og retningslinjene er endret.

Kap. 162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner

Komiteen viser til at land og regioner som er rammet av konflikt og langvarige humanitære kriser, i økende grad også preges av ekstrem fattigdom. Komiteen understreker at for å nå målsettingen i 2030-agendaen om at ingen skal utelates, er det behov for en målrettet bistand som prioriterer de landene som er mest utsatt i henhold til OECDs sårbarhetskriterier.

Komiteen viser til at å bidra til stabilitet og bedret styresett i sårbare stater krever langsiktig innsats, politisk engasjement og vilje til å ta risiko. Dette gjelder særlig arbeid for å styrke statlige institusjoner. Komiteen anser at Norge bør være beredt til en slik innsats.

Komiteen understreker viktigheten av at de tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk: antikorrupsjon, menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, klima og miljø også gjelder for innsats i sårbare stater og regioner.

Komiteen anser at overgangsbistanden må innrettes slik at den bidrar til å bedre overgangen mellom humanitær og langsiktig bistand, samt bidrar til kapasitetsbygging av lokale og nasjonale organisasjoner for å styrke deres motstandskraft og responskapasitet og legge grunnlag for økonomisk, sosial og politisk utvikling.

Komiteen støtter vektleggingen av å forebygge kriser, framfor bare å håndtere allerede eksisterende kriser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til flertallets generelle merknad med de samlede omprioriteringer for bistandsbudsjettet, som blant annet innebærer en prioritering av kampen mot fattigdom i Afrika sør for Sahara, sivilt samfunn og matvaresikkerhet og klimatilpasset landbruk, mens veksten under kap. 162, post 70 Overgangsbistand / sårbare stater og regioner, reduseres med 142 mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 343 mill. kroner. Flertallet forutsetter at Afrika sør for Sahara prioriteres når overgangsbistanden skal fordeles i 2018.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at EU Emergency Trust Fund for Africa (EUTF) i følge bistandsfaglige rapporter er dårlig rustet for å leve opp til sine målsettinger. Disse medlemmer legger til grunn at enhver økning i norske bidrag til EUTF må skje på bakgrunn av at fondet er i stand til å gjøre rede for bistandsfaglig kvalitet.

Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 4 912 mill. kroner for 2018.

Komiteen viser til at verden i dag opplever en rekke store, komplekse og langvarige humanitære kriser, og at nye kriser kommer på toppen av vedvarende kriser som ikke viser tegn til løsning. Ved siden av krigen i Syria er de potensielle sultkatastrofene i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og det nordøstlige Nigeria de mest omfattende. Komiteen fremhever at nød og kriser rammer ulikt, hvor sårbare eller ressurssvake grupper har klart dårligere forutsetninger for å skaffe til veie hjelp eller forlate områder som er hardt rammet.

Komiteen understreker at det humanitære budsjettet er økt med over 50 pst. siden 2013. For å tjene sin hensikt er den humanitære bistanden nødt til å komme hurtig, målrettet og med en helhetlig tilnærming til berørte områder.

Komiteen viser til at menneskerettigheter i 2016 ble innført som nytt tverrgående hensyn i bistanden, ved siden av miljø, likestilling og antikorrupsjon. Særlig oppmerksomhet vies rettigheter knyttet til medbestemmelse, rettssikkerhet, og ikke-diskriminering. Komiteen støtter regjeringens mål om at Norges multilaterale innsats for menneskerettighetene skal speiles i vårt engasjement på landnivå.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 4 562 mill. kroner for 2018, hvilket innebærer en økning på 126 mill. kroner fra saldert budsjett for 2017.

Komiteen merker seg at regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak i sak 584, av 18. april 2017, om å legge frem en plan for hvordan Norge vil gjennomføre forpliktelsene fra verdens humanitære toppmøte i Istanbul i mai 2016 (The Grand Bargain), herunder det globale målet om å øke støtten til lokale og nasjonale aktører til minst 25 pst. av total humanitær bistand innen 2020 og satse mer på forebygging og nye finansieringsløsninger, inkludert kontantoverføringer. Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom varsling av en ny humanitær strategi i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid. I strategien vil regjeringen vurdere innretningen av den humanitære innsatsen i lys av endringene i det humanitære landskapet. Komiteen imøteser regjeringens igangsettelse av oppfølging av dette anmodningsvedtaket.

Komiteen vil uttrykke bekymring for at flere av de alvorlige pågående konfliktene i verden vedvarer uten synlig løsning i sikte. Ved utgangen av 2016 var over 6 millioner mennesker i Syria internt fordrevne, og nær halvparten av befolkningen hadde ikke tilgang på rent drikkevann. Komiteen bifaller at regjeringen har Syriakrisen som en av sine hovedsatsinger innen humanitær innsats, blant annet som oppfølging til regjeringens løfter under Syria-konferansen i London i februar 2016, der Norge var medarrangør. Samtidig vil situasjonen i andre nærliggende områder gjøre det vanskelig å gi god bistand til mennesker i nød, som også indirekte er berørt av denne krisen. Terrororganisasjonen ISILs brutale fremferd, så vel som Assad-regimets krigføring, har fordrevet et stort antall mennesker som har behov for humanitær assistanse.

Komiteen viser til at situasjonen i Jemen er kritisk for store deler av sivilbefolkningen som følge av krigshandlinger, med sykdomsutbrudd og hungersnød som noen konsekvenser. Komiteen ser derfor positivt på at Norges humanitære innsats her er styrket.

Komiteen viser til at situasjonen i Sahel er vedvarende kritisk for svært mange mennesker. Kronisk fattigdom og tørke som følge av klimaendringer har medført en matvarekrise i regionen. Den humanitære katastrofen omfatter flere land, slik som Nigeria, Kamerun og Tsjad. Komiteen viser til at Boko Harams herjinger derfor rammer et område som allerede har store og akutte utfordringer. Situasjonen er også svært vanskelig i Sør-Sudan som følge av den væpnede konflikten som brøt ut der i fjor, samt i flere andre afrikanske land som følge av matmangel og befolkningsforflytninger.

Komiteen uttrykker også bekymring for at situasjonen i Afghanistan fortsatt er svært krevende, på tross av årevis med internasjonal militær og humanitær innsats i landet. Komiteen uttrykker også bekymring over at Afghanistan i flere år har toppet listen over flest drepte hjelpearbeidere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, der den totale bevilgningen på kap. 163 post 70 er satt til 4 511 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet peiker på at verda har sett ei rekke humanitære katastrofar utspele seg dei siste åra. I land som Syria, Irak, Jemen, Sør-Sudan og Somalia er behovet for humanitær bistand stort. Senterpartiet føreslår difor å auke løyvingane til humanitær bistand, noko som vil gje uvurderleg hjelp til menneske med akutt behov for mat, vatn, medisinar eller helsehjelp. Gjennom å hjelpe landa som har teke i mot tusenvis av flykningar, kan vi gje naudsynt hjelp til dei menneska som kan hjelpast i flyktningleirar, mellom anna i Syria sine nærområde. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke støtta til nødhjelp og humanitær bistand med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den svært utfordrende humanitære situasjonen i verden, hvor rekordmange mennesker er på flukt fra krig, konflikt og klimaendringer. De humanitære behovene er fire ganger så store som for drøyt ti år siden. Dette medlem mener Norge kan og bør bidra mer til humanitær innsats, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 200 mill. kroner.

Dette medlem er svært kritisk til at Norge, til tross for en betydelig humanitær innsats i Jemen, fortsatt tillater eksport av våpen til landene som deltar i koalisjonen som intervenerer i landet. Disse landene har blitt anklaget for betydelige brudd på humanitær rett og mulige krigsforbrytelser. Dette medlem viser til Dokument 8:22 S (2017–2018), som er til behandling i utenriks- og forsvarskomiteen, hvor det legges fram en rekke forslag om å begrense eksporten av våpen og forsvarsmateriell til disse landene og steg som bør tas for å ansvarliggjøre alle partene i konflikten for mulige brudd på internasjonal rett. Norge bør være en pådriver i dette arbeidet.

Post 72 Menneskerettigheter

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 350 mill. kroner for 2018, hvilket innebærer en økning på 51,7 mill. kroner fra 2017.

Komiteen viser til det økte presset på menneskerettigheter internasjonalt og vil understreke betydningen av at grunnleggende og universelle rettigheter forsvares, og at menneskerettighetsforkjempere støttes aktivt. Komiteen understreker videre viktigheten av at arbeidet for ytringsfrihet vil bli gitt høyeste prioritet. Komiteen viser til at et vern av disse frihetene er avgjørende for virkeliggjøringen av andre rettigheter, som retten til mat og utdannelse. Situasjonen er for mange LHBTI-personer flere steder kritisk, og mange homofile blir drept på grufullt vis på grunn av sin legning. Komiteen støtter derfor regjeringens satsingsområder ved oppfølging av Meld St. 10 (2014–2015) Muligheter for alle – menneskerettigheter som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, som vil være individets frihet og medbestemmelse, tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter, rettsstat og rettssikkerhet og rettighetene til medlemmer av utsatte grupper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har videreført pilotordningen «Students at risk» med opptak av nye studenter høsten 2018. Flertallet ser positive effekter av ordningen, hvor studenter som på grunn av sitt engasjement for menneskerettigheter og demokrati har blitt fratatt sin rett til høyere utdanning, får fullføre sin utdanning i Norge. Flertallet ber Utenriksdepartementet vurdere en videreføring av pilotordningen i tre nye år før en ny evaluering gjennomføres.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, der det ble enighet om en økning av bevilgningen under kap. 163 post 72 med 10 mill. kroner, inkludert 2 mill. kroner øremerket til parlamentarikernettverket IPPFoRB sitt arbeid i utviklingsland. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 360 mill. kroner.

Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 1 506,1 mill. kroner for 2018.

Komiteen er kjent med at vi i dag står overfor et endret konfliktbilde, hvor konfliktene er blitt flere og mer komplekse. De fleste konflikter er i dag interne, men er likevel i stand til å destabilisere større regioner på grunn av spredning, befolkningsforflyttelser og involvering utenfra. Komiteen minner om at voldelige konflikter også representerer en alvorlig trussel mot staters utvikling, og rammer forskjellige befolkningsgrupper ulikt.

Komiteen er enig i at norsk utenrikspolitikk skal bidra til internasjonal fred og sikkerhet, og viser til at FN er den viktigste internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en fredeligere verden. Samtidig spiller andre organisasjoner, slik som EU, Den afrikanske union (AU), Europarådet, OSSE og NATO en viktig rolle i å forhindre og avdempe konflikt, og i forsoningsarbeid når konflikter har inntruffet.

Post 70 Fred og forsoning

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 435,9 mill. kroner for 2018, hvilket innebærer en økning på 20 mill. kroner fra 2017.

Komiteen viser til at vi gjennom vårt freds- og forsoningsarbeid støtter lokale, regionale og internasjonale anstrengelser for å skape varige politiske løsninger. Målet er å motvirke de underliggende årsakene til konflikt, og dermed skape varig fred, forsoning og vekst.

Komiteen ser med bekymring på at antallet konflikter i verden de senere årene har vokst. Spesielt bekymringsfullt er det pågående etterspillet av den arabiske våren, som rammer store deler av Midtøsten. I denne, og andre konflikter i verden, kan Norge være en aktiv støttespiller i den allierte innsatsen for å avdempe og avhjelpe.

Komiteen viser til at Norge i flere tiår har spilt en aktiv rolle i freds- og forsoningsarbeid for å skape varige politiske løsninger, som et sentralt element i vår utenrikspolitikk. Komiteen vil særskilt trekke frem Norges rolle som offisiell tilrettelegger i fredsprosessene i Colombia og på Filippinene.

Komiteen er kjent med at skjer omfattende overgrep mot kvinner og minoriteter i mange av dagens konflikter verden over. Komiteen støtter derfor regjeringen, som vil ha oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet i alt freds- og forsoningsarbeid, som et av sine satsingsområder i 2018.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 350 mill. kroner for 2018, hvilket innebærer en økning på 175 mill. kroner fra 2017.

Komiteen viser til at landene på Vest-Balkan fortsatt gjennomgående er preget av høy arbeidsledighet -spesielt blant ungdom, svak rettstat og utstrakt korrupsjon. Regionen er inne i en kritisk periode der kombinasjonen av økonomiske og sosiale utfordringer og underliggende spenninger kan gi rom for udemokratiske krefter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter på denne bakgrunnen regjeringens forslag om å trappe opp den norske innsatsen på Vest-Balkan for å sørge for varig stabilitet og demokratisk utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, der den totale bevilgningen på kap. 164 post 71 er satt til 319,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg planene som Nansen Fredssenter, i samarbeid med Høgskolen i Innlandet, Lillehammer kommune, Oppland Fylkeskommune, Rederiforbundet m.fl., har lagt for å gjennomføre fredskonferansen «Dialogbyen Lillehammer», i juni 2018. Konferansen inkluderer også en særskilt seremoni for å markere avslutningen av 1. verdenskrig. Dialogbyen Lillehammer er et viktig bidrag for å skape et møtested for dialogaktører fra land der Norge er involvert gjennom fredsarbeid eller humanitære operasjoner. Dialogbyen Lillehammer er videre en konkretisering av uttalelsen fra Nordisk råd, der det heter at internasjonalt fredsarbeid skal prege Norge og Norden. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øremerke 2 mill. kroner over denne posten til en bevilgning til Nansen Fredssenters arbeid med Dialogbyen Lillehammer.

Post 72 Globale sikkerhetsutfordringer

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 207 mill. kroner for 2018, hvilket utgjør nærmere en tredobling av bevilgningene for 2017 pålydende 75,7 mill. kroner.

Komiteen er kjent med at terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og trusler i det digitale rom utgjør en økende utfordring for global stabilitet. Terrortrusselen er vedvarende stor, både i våre nærområder og i utviklingsland.

Komiteen støtter at Norge skal arbeide for at FN skal møte globale sikkerhetsutfordringer på en mest mulig offensiv måte.

Komiteen viser til at regjeringen vil støtte opp under utviklingslands evne til å forebygge og bekjempe globale sikkerhetsutfordringer, med særlig fokus på sårbare stater og regioner i Nord-Afrika / Sahel / Afrikas Horn, Midtøsten og Sentral-Asia, med følgende hovedmål: Styrke utviklingslands evne til å møte globale sikkerhetsutfordringer, forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i områder preget av konflikt, styrking av utviklingslands evne til å bekjempe organisert kriminalitet, styrking av utviklingslands evne til å håndtere digitale trusler, og utvikling av justissektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, der den totale bevilgningen på kap. 164 post 72 er satt til 191 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ulovlig hogst i verdens regnskoger er et internasjonalt problem med alvorlige ringvirkninger. Skogkriminalitet er en trussel mot verdens regnskoger og økosystemer. Ulovlig fiske skjer i alle verdens havområder, men er særlig omfattende i farvann utenfor fattige land. Dette truer livsgrunnlaget for mange kystsamfunn, svekker matsikkerhet, øker fattigdom og medfører tap av nasjonale skatteinntekter, og ikke minst rasering av marine økosystem. Norge har vært en pådriver i et gryende arbeid de siste ti årene for å styrke det internasjonale arbeidet med å få på plass et sterkere styresett for fiskeri. Med utgangspunkt i denne erfaringen bør Norge støtte målrettede aktiviteter for å avdekke og stoppe ulovlig fiske og fiskerirelatert kriminalitet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 25 mill. kroner til dette formålet over denne posten.

Komiteens medlem fra Venstre identifiserer arbeidet mot internasjonal naturkriminalitet som en viktig prioritering for Norge i årene som kommer. Dette medlem mener derfor at bevilgningen til dette formålet bør styrkes, og viser i den sammenheng til Venstres alternative budsjett, der det ble foreslått å øke støtten med 50 mill. kroner.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 415,5 mill. kroner for 2018, hvilket innebærer en økning på 40 mill. kroner fra 2017.

Komiteen merker seg at det er betydelige variasjoner i situasjonen for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsutvikling i den eurasiske regionen utenom Russland, men viser til at det i alle landene finnes utfordringer på disse feltene. Det er vesentlig å bidra til å styrke svake samfunnsinstitusjoner og bidra til næringsutvikling og økt handel, blant annet gjennom innsats kanalisert gjennom Europarådet, OSSE og sentrale norske frivillige organisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, der den totale bevilgningen på kap. 164 post 73 er satt til 405,5 mill. kroner.

Post 74 Sikkerhetssektorreform (SSR) og fredsoperasjoner

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 87,7 mill. kroner for 2018.

Komiteen merker seg at de nye bærekraftsmålene har økt forståelsen av sammenhengene mellom sosial og økonomisk utvikling og sikkerhet, stabilitet og sårbarhet. Bærekraftsmål 16 tar til orde for at verdenssamfunnet må stå sammen om å fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Komiteen støtter på denne bakgrunnen regjeringens mål om å bidra med norsk sivilt personell til fredsoperasjoner i sårbare stater for gjennomføring av SSR-innsats, støtte til reform av sikkerhetssektoren i utviklingsland der Norge har et bredere engasjement, styrking av kapasiteten i FN og andre organisasjoner for å utvikle sivil krisehåndterings- og fredsbyggingskompetanse i utviklingsland, og støtte til anvendt forskning som fokuserer på reform av sikkerhetssektoren i land i sør.

Post 75 Utvikling og nedrustning

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner for 2018.

Komiteen viser til at Norge viderefører arbeidet med å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen, og at ordningen gjelder støtte til organisasjoner som arbeider for kjernefysisk trygghet, og at sikkerhet og fredelig bruk, samt tiltak rettet mot kjemi- og biologivåpen, vil bli prioritert. Komiteen ønsker å presisere at biologiske våpen skiller seg fra andre masseødeleggelsesvåpen ved at den militære nytten er begrenset, mens de sivile skadene er svært alvorlige.

Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) foreslår en bevilgning på 593 767 mill. kroner.

Komiteen legger til grunn at ekstern evaluering av norsk utviklingspolitikk er et viktig virkemiddel for å sikre forsvarlig og bærekraftig bruk av norske utviklingsmidler. Komiteen vil påpeke viktigheten av at eksterne forskningsmiljø fortsatt spiller en sentral rolle i evalueringen av norsk utviklingspolitikk.

Komiteen ser på oppnåelsen av FNs bærekraftmål som en prioritet i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og vil i denne sammenheng trekke fram viktigheten av forskningsprogrammet Norglobal-2, som bidrar med kvalitativ og uavhengig informasjon om Norges strategi for å oppfylle bærekraftmålene.

Komiteen går ut fra at reduksjonene under post 1 Driftsutgifter ikke vil bety en redusert ekstern evaluering av norske utviklingsprosjekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, der det ble enighet om en økning av bevilgningen under kap. 165 post 1 med 25 mill. kroner til forskning, kompetanseheving og evaluering. Økningen skal sikre økt bruk av forskningsbasert kunnskap i utviklingspolitikken, særlig gjennom økt bruk av rammeavtalene som Utenriksdepartementet har inngått med forskningsinstituttene. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 89,8 mill. kroner. Flertallet mener Norge er avhengig av kvalitetsmessig ekstern evaluering av norsk bistand, og er derfor fornøyd med denne økningen.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, der det ble enighet om en økning av bevilgningen under kap. 165 post 70 med 12 mill. kroner øremerket til Norglobal. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 162,1 mill. kroner. Flertallet mener at Norglobal gir et viktig bidrag til Norges arbeid med å oppnå FNs bærekraftmål.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, der den totale bevilgningen på kap. 165 post 71 er satt til 428,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til avsløringene som er kommet gjennom Panama Papers, og nå nylig også Paradise Papers. Disse avsløringene viser hvordan skatteflukt og skatteunndragelse globalt er et betydelig problem, og at det er estimert at utviklingsland kan miste 1 600 mrd. dollar i skatteinntekter i året som følge av skatteunndragelse. Dette må møtes med konkrete politiske tiltak. Disse medlemmer viser til programmet Skatt for utvikling, og at hvor mye av midlene avsatt på posten som går til dette programmet ikke er spesifisert i proposisjonen, men at Norad selv opplyser at dette har minsket siden 2013. Disse medlemmer viser videre til det internasjonale Addis Tax Initiative, og at Norge gjennom dette initiativet er forpliktet til å øke bistanden til Skatt for utvikling til et nivå på 260 mill. kroner innen 2020. Disse medlemmer mener Norge bør overholde forpliktelsene og gradvis skalere opp skattebistanden mot 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er av den oppfatning at det i tillegg til omdisponeringene gjort gjennom finansinnstillingen også er behov for å styrke arbeidet med Skatt for utvikling ved å øke kap. 165 post 71 Faglig samarbeid med 70 mill. kroner gjennom å omdisponere disse midlene fra kap. 169 post 73 Utdanning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen må øremerke 100 mill. kroner på kapittel 165 post 71 til programmet Skatt for utvikling, med mål om å nå 260 mill. kroner i 2020 i tråd med Norges forpliktelser i henhold til Addis Tax Initiative.

Dette medlem viser til at OECD har kommet med viktige bidrag på dette området. Men det er likevel behov for en møteplass hvor alle land i verden er representert og møtes på like fot. FN er en slik møteplass, og FNs arbeid med skatt har kommet i skyggen av OECDs arbeid. Dette medlem mener at Norge bør styrke arbeidet i FNs skattekomité og arbeide for opprettelsen av et mellomstatlig skatteorgan i FN.

Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der Skatt for utvikling-programmet foreslås styrket med 128 mill. kroner for 2018.

Komiteens medlem fra Venstre mener forskning på norsk utenriks- og utviklingspolitikk er viktig for å kunne evaluere og treffe riktig kurs på feltet. Derfor er dette medlem uenig i forslaget til kutt i bevilgningen til forskningsinstitutt på 27 mill. kroner og viser i denne sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der kuttet blir foreslått reversert.

Dette medlem er videre opptatt av at den støtten til Norglobal som det ble enighet om i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017, videreføres med 12 mill. kroner i 2018. Dette medlem ønsker som sådan å vise til Venstres alternative budsjett, der bevilgningen til Norglobal blir foreslått videreført.

Dette medlem er videre opptatt av at Norge må møte det behovet som finnes for teknologi- og kunnskapsoverføring til land som ikke lenger har det samme behovet for tradisjonell bistand. Norge har spesialkompetanse innen biomangfold/hav og bør derfor prioritere dette fagfeltet for teknologi- og kunnskapsoverføring. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der bevilgningen blir foreslått økt med 50 mill. kroner.

Kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 1 492,7 mill. kroner for 2018.

Komiteen merker seg at klima, miljø og fornybar energi er blant regjeringens hovedsatsingsområder for internasjonal bistand. Komiteen merker seg også at regjeringen foreslår en kraftig økning av innsatsen mot marin forsøpling og en opptrapping av innsatsen innen fornybar energi i tråd med Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid.

Komiteen ser at klimaendringene vil kunne føre til økt fattigdom, ressursknapphet, tap av artsmangfold, dårligere global helse og migrasjon. Komiteen støtter derfor at om lag halvparten av Norges støtte til det grønne klimafondet på totalt 1,6 mrd. kroner over fire år vil gå til utviklingslandenes tilpassing til klimaendringene.

Komiteen imøteser regjeringens opptrapping av innsatsen mot forsøpling til havs gjennom lanseringen av et eget bistandsprogram, som vil gi Norge en lederrolle i internasjonale havspørsmål.

Post 70 Ymse tilskudd

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 5,5 mill. kroner for 2018.

Post 72 Klima og miljø

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 917,2 mill. kroner for 2018.

Komiteen viser til at Norges innsats innen klimatilpasningsarbeid konsentreres om klimafinansiering, kapasitetsbygging og teknologisamarbeid i utviklingsland. Midlene går i hovedsak til tiltak mot utslipp av klimagasser, tilpasning til klimaendringer, bedring av luftkvalitet, forebygging av klimarelaterte naturkatastrofer, robust og bærekraftig byutvikling, bærekraftig naturressursforvaltning og miljø.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det grønne klimafondet (GCF) ble opprettet for å være hovedkanal for storskala multilateral finansiering av tiltak for både utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland. Klimaeffekten merkes mest blant fattige mennesker i områder hvor det mangler ressurser til å tilpasse seg nye krevende forhold. Klimafondet er den viktigste finansieringskanalen for gjennomføring av Parisavtalen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene med 150 mill. kroner til dette formålet.

Post 74 Fornybar energi

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 570 mill. kroner for 2018.

Komiteen støtter Norges bidrag og deltagelse til å nå FNs bærekraftsmål om å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle. Satsingen skal også bidra til å redusere utslipp av klimagasser fra energisektoren.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det bør avsettes midler til Norads næringslivsordning for å etablere en ubundet ordning for subsidier av garantier som kompensasjon for CO2-reduksjonen av investeringene, samt tilstrekkelig med tilsagnsfullmakter for kommende år for å sikre langsiktighet i ordningen.

Dette medlem vil understreke at det å gjøre det mulig å ta opp lån på inngåtte kraftkjøpsavtaler er et viktig virkemiddel for å mobilisere privat kapital til fornybarinvesteringer i fattige utviklingsland. Dette medlem mener det bør avsettes midler på kap. 166 post 74 til garantiordninger for å sikre Power Purchasing Agreements (PPA), som gjennom Africa Trade Insurance, og på den måten utløse større private investeringer i fornybar energi. Dette medlem vil videre understreke viktigheten av at slike ordninger følger de internasjonale prinsippene for ansvarlig långivning.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor posten foreslås økt med 250 mill. kroner, inkludert 100 mill. kroner øremerket garantiordninger for fornybarinvesteringer i utviklingsland.

Komiteens medlem fra Venstre er glad for at regjeringen bevilger midler til internasjonal klima, og miljøsatsing. Spesielt bekjempelse av havforurensning er viktig i den sammenheng, blant annet for å fjerne plast og mikroplast i havet. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det blir foreslått å øke bevilgningen med 75 mill. kroner.

Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Komiteen syner til at etter OECD/DAC sine retningsliner kan visse flyktningutgifter knytta til opphald i Noreg og heimreise til heimlanda klassifiserast som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten dekkjer også einskilde utgifter knytta til reintegrering i opphavsland, herunder finansiering av omsorgstilbod til einslege mindreårige asylsøkarar.

Komiteen syner elles til at tiltaka administrativt ligg under høvesvis. Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Komiteen merkar seg at det i Prop. 1 S (2017–2018) er foreslått løyvd 1 380,4 mill. kroner. Komiteen noterer seg at post 21 vert redusert med 1 568,9 mill. kroner samanlikna med Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene, der kap. 167 post 21 økes med 45 mill. kroner til 1 425,5 mill. kroner, jf. tabell under 2.2.1.

Kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling

Komiteen viser til at regjeringen i Prop 1 S (2017–2018) foreslår en bevilgning på 346,7 mill. kroner.

Komiteen ønsker at Norge skal være et foregangsland i kampen for kvinners rettigheter og likestilling. Komiteen anerkjenner regjeringens fokus på utdanning som et viktig instrument i kampen for likestilling og kvinners rettigheter.

Komiteen viser til viktigheten av å øke Norges innsats for seksuell og reproduktiv helse i en tid der andre land velger å nedprioritere denne innsatsen.

Komiteen viser til at innsats for kvinners rettigheter og likestilling baseres på 2030-agendaen for bærekraftig utvikling og handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken (2016–2020).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at bistandsbudsjettet gir en kraftig økning i bevilgningene til seksuelle og reproduktive rettigheter, SRHR. Dette innebærer økning av innsatsen for tilgang til prevensjon og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert trygg abort. Dette er i tråd med Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid og handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling (2016–2020). Flertallet viser til at økningen fra 2017 til 2018 utgjør om lag 180 mill. kroner og skal kanaliseres gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner og FNs befolkningsfond (UNFPA).

Videre understreker flertallet at kvinners rettigheter henger nøye sammen med tilgang til utdanning. Flertallet viser derfor til at regjeringen har styrket innsatsen og tatt internasjonalt lederskap for å løfte utdanning på den globale dagsorden, særlig behovet for jenters utdanning. Denne regjeringen har doblet bistanden til utdanning i løpet forrige stortingsperiode. Statsbudsjettet for 2018 legger opp til en ytterligere styrking. Flertallet minner om at til sammenligning ble utdanningsbistand som andel av total bistand redusert fra 13,3 pst. i 2005 til 7,2 pst. i 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at likestillingen har gjort viktige framskritt i mange land, men at det nå skyller en konservativ bølge over verden med mål om å innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Mange muslimske land – i sterk allianse med den katolske kirke – jobber aktivt for å redusere eller forby bruken av prevensjon og abort. USA har tidligere vært en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter, men Trump-administrasjonen har kuttet drastisk i støtten til dette arbeidet. Når amerikanerne reduserer sin innsats, må Norge trappe opp sin. Disse medlemmer mener Norge nå må ta betydelig økt globalt ansvar for å fremme kvinners rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår derfor å styrke bevilgningene til seksuell og reproduktiv helse med 200 mill. kroner, fordelt med 100 mill. kroner til kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling og 100 mill. kroner til kap. 170, post 71 FNs befolkningsfond UNFPA. Disse medlemmer legger videre til grunn at over halvparten av disse midlene skal brukes på tiltak i land i Afrika sør for Sahara.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at å styrke kvinner sine rettar og betre likestillinga i fleire mottakarland, er eit mål i seg sjølv. Samstundes er det naudsynt for å sikre økonomisk utvikling og rettvis fordeling av ressursane. Fordeling av ressursane bidreg også til å styrke demokratiet i mottakarlanda. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil medverke til dette, og føreslår i sitt alternative budsjett å auke løyvingane til kvinner sine rettar og likestilling med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at kvinneorganisasjoner verden over er betydelig underfinansiert. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke støtten over denne posten med 200 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner foreslås til opprettelse av et fond hvor små og mellomstore kvinneorganisasjoner kan søke direkte. 50 mill. kroner foreslås øremerket innsats mot vold mot kvinner og 50 mill. kroner foreslås øremerket til arbeid for helhetlig seksualundervisning.

Kap. 169 Global helse og utdanning

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 5 211,37 mill. kroner for 2018.

Komiteen støtter regjeringens hovedsatsing på utdanning og helse i utenriks- og utviklingspolitikken og merker seg statsminister Solbergs innsats som medleder av FNs generalsekretærs pådrivergruppe for bærekraftsmålene.

Komiteen vil påpeke at investeringer i utdanning og helse legger grunnlaget for sosial og økonomisk utvikling og gir vesentlig avkastning til samfunnet på sikt. Komiteen understreker at det er avgjørende å sikre jenters og kvinners mulighet til utdannelse og helsehjelp for å nå bærekraftsmålene. Komiteen støtter regjeringens vektlegging av at hensyn til barn med nedsatt funksjonsevne skal være gjennomgående i våre bidrag på dette området.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 17,4 mill. kroner for 2018.

Post 70 Global helse

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 3 218,9 mill. kroner for 2018, og merker seg at dette innebærer en økning på 154 mill. kroner fra 2017.

Komiteen gir sin støtte til at innsatsen under posten skal være langsiktig og forutsigbar, og at formålet med bevilgningen er å bidra til å nå bærekraftsmål 3, helsemålet, med særskilt vekt på delmål knyttet til dødelighet blant kvinner, barn og ungdom og å stoppe spredningen av HIV og aids, tuberkulose og malaria i tillegg til andre smittsomme sykdommer, samt helseberedskap, noe som støttes blant annet gjennom koalisjonen for pandemiberedskap (CEPI).

Komiteen viser til at støtten søkes innrettet for å bidra til seksuell og reproduktiv helse og styrking av svake og mangelfulle helsesystemer i utviklingsland. Videre går om lag to tredjedeler av bevilgningen til langsiktig støtte til de globale offentlig-private helsepartnerskapene og finansieringsordningen vaksinealliansen GAVI, Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria og legemiddelordningen Unitaid.

Komiteen mener innovasjon, forskning og produktutvikling er viktige forutsetninger for oppnåelse av bærekraftsmålet for helse.

Post 73 Utdanning

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 1 975 mill. kroner for 2018, men at utdanningsbistand også inngår i flere budsjettposter, slik at den samlede innsatsen er på om lag 3,6 mrd. kroner, noe som innebærer mer enn en dobling sammenlignet med bevilgningene for 2013.

Komiteen støtter regjeringens ambisjon om at Norge skal bidra til et høyst nødvendig løft for global utdanning og slik oppnå bærekraftsmål 4 om utdanning. Dette målet ligger til grunn for bærekraftig økonomisk vekst og demokratisk samfunnsutvikling.

Komiteen vil uttrykke bekymring over at antallet barn som ikke går på skole, øker som et resultat av flere konflikter, naturkatastrofer og andre kriser i verden. I land påvirket av konflikt får 21,5 millioner barn på barnetrinnet og 15 millioner barn på ungdomstrinnet ikke skolegang. Komiteen påpeker at det er de svakeste og mest utsatte barna det har vist seg vanskeligst å nå med hjelp.

Komiteen viser til rapporten fra den internasjonale kommisjonen for finansiering av utdanning, som tar til orde for en massiv oppskalering av investeringer i infrastruktur og skolesystemer i flere land.

Komiteen vil uttrykke sin støtte til at Norge har gått i bresjen for en ny internasjonal offensiv som skal sikre utdanning av god kvalitet for alle. Norge er pådriver for finansiering av utdanning, økt satsing på jenters utdanning, på kvalitet og læring samt på utdanning i krise og konflikt. Norsk støtte til jenters utdanning og skolegang for barn med nedsatt funksjonsevne skjer i første rekke gjennom UNICEF og Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), men også støtten til frivillige organisasjoner utgjør et viktig bidrag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til flertallets generelle merknad med de samlede omprioriteringer for bistandsbudsjettet, som blant annet innebærer en prioritering av kampen mot fattigdom i Afrika sør for Sahara, sivilt samfunn og matvaresikkerhet og klimatilpasset landbruk, mens veksten under kap. 169 post 73 Utdanning reduseres med 71 mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 1 904 mill. kroner. Flertallet viser videre til at en andel av økningen i regionbevilgningen til Afrika på 400 mill. kroner forutsettes å gå til utdanningsformål. Flertallet viser videre til anmodningsvedtak i budsjettavtalen, jf. Innst. 2 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for den videre opptrappingen av yrkesfaglig utdanningstilbud i utviklingsland i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018, hvor det framgår hvilket omfang og innretning denne satsingen har og hvordan den vil bli økt gjennom stortingsperioden.»

Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 3 550,8 mill. kroner for 2018, fordelt på flere poster, noe som gjør at Norge forblir en av de største økonomiske bidragsyterne til FN, både absolutt og relativt.

Komiteen viser til at FNs generalforsamling i desember 2016 vedtok en ny rammeresolusjon for FNs operasjonelle virksomhet. Norge er blant de største bidragsyterne til FNs utviklingssystem og var aktivt engasjert i forhandlingene. Komiteen viser til at sluttresultatet er godt i tråd med de norske prioriteringene. Komiteen støtter regjeringens vurdering av at den nye rammeresolusjonen utgjør et godt grunnlag for videre reform og derfor også for Norges arbeid med å bidra til et modernisert sterkt og mer effektivt FN på utviklingssiden.

Komiteen understreker betydningen av at FNs ulike organisasjoner samlet og hver for seg ivaretar sine kjernemandat og utfører sine oppgaver på en effektiv, velkoordinert og kompetent måte.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet ønskjer internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar og eit sterkt FN for å løyse globale utfordringar i fellesskap. Det er både i Noreg og verda si interesse å sikre eit sterkt FN.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 585 mill. kroner for 2018, herav 535 mill. kroner i kjernestøtte til UNDP, 45 mill. kroner i tilleggsmidler til UNDP og 5 mill. kroner i kjernestøtte til FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partier og foreslår at kap. 170 post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP), økes med 10 mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 595 mill. kroner. Flertallet understreker at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de mest utsatte gruppene i verden.

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 500 mill. kroner i kjernestøtte for 2018, hvilket utgjør en økning på 99 mill. kroner fra 2017.

Post 72 FNs barnefond (UNICEF)

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 480 mill. kroner for 2018, herav 410 mill. kroner som kjernestøtte og 70 mill. kroner som tematisk støtte i tråd med norske prioriteringer under ny strategisk plan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og foreslår at kap. 170 post 72 FNs barnefond (UNICEF), økes med 30 mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 510 mill. kroner. Flertallet understreker at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de mest utsatte gruppene i verden.

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP)

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 290 mill. kroner for 2018, hvilket innebærer en økning på 13 mill. kroner fra 2017.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor støtten til Verdens matvareprogram foreslås økt med 10 mill. kroner.

Post 74 FNs høykomissær for flyktninger (UNHCR)

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 350 mill. kroner for 2018.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det i dag er fleire fordrivne i verda enn nokon gong sidan FN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR) starta å føre statistikk i 1951. Å styrke FN sin høgkommissær for flyktningar er eit av dei aller mest effektive tiltaka me kan gjere for å avhjelpe situasjonen. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til FN sin høgkommissær for flyktningar med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor støtten til UNHCR foreslås økt med 10 mill. kroner.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (unrwa)

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 125 mill. kroner for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at FN-organisasjonen for palestinske flyktninger, UNRWA, i lang tid har rapportert om betydelig underfinansiering av sitt arbeid. Bare i Syria melder UNRWA om manglende finansiering på 300 mill. dollar. Palestinske flyktninger befinner seg i stor grad i leire i Jordan, Syria, Libanon og Palestina. Flere av disse landene er nå prioritert for humanitær bistand på grunn av det store antallet flyktninger de har mottatt som følge av krigen i Syria. Det øker også utfordringene for palestinske flyktninger. Svært mange er blitt drevet på flukt på nytt internt i Syria. Libanon og Jordan har stengt sine grenser for palestinske flyktninger fra Palestina, og de som allerede befinner seg i disse landene, er nå i større grad avhengig av humanitær hjelp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter opp om handel med Israel innenfor folkerettslig anerkjente grenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en merkeordning for å klargjøre for norske forbrukere hvilke israelske produkter som er produsert på okkupert land i strid med folkeretten.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene med 10 mill. kroner til UNRWA.

Post 76 FN og globale utfordringer

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 308,3 mill. kroner for 2018, hvilket tilsvarer en økning på 75 mill. kroner i forhold til 2017. Det foreslås 29,8 mill. kroner til FN-sambandet og 2,2 mill. kroner til UNICEF-komiteen i Norge. Komiteen viser til at økningen i hovedsak vil prioriteres inn mot FNs fredsbyggingsfond og FNs politiske kontor.

Post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS)

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 130 mill. kroner for 2018.

Post 78 Pliktige bidrag FN-organisasjoner mv.

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 235 mill. kroner for 2018. Økningen på 13 mill. kroner fra 2017 har sammenheng med blant annet økte bidrag til FN og OSSE.

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 44 mill. kroner for 2018, hvilket tilsvarer en økning på 5 mill. kroner.

Post 81 Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 235 mill. kroner for 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og foreslår at kap. 170 post 81 Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk økes med 40 mill. kroner. Flertallet viser til at etter tiår med nedgang i antall mennesker som sulter, melder FN nå at antallet øker. Det er 38 millioner flere som sulter enn i 2015, og flere land i Afrika står på randen av hungersnød. Krig, konflikt og klimaendringer er de viktigste årsakene. Det er særlig barna som rammes hardt. Nok og næringsrik mat er en forutsetning for både god helse og evnen til å lære. Nesten halvparten av dødsfall blant barn under fem år er knyttet til sult. Klimatilpasning av landbruket er derfor avgjørende.

Flertallet viser videre til følgende anmodningsvedtak i budsjettavtalen, jf. Innst. 2 S (2017–2018):

«Stortinget støtter regjeringens ambisjon om å lansere et eget ernæringsprogram som vist til i Prop. 1 S (2017–2018), og ber regjeringen legge til rette for at matsikkerhet og klimatilpasset landbruk blir et eget satsingsområde, som prioriteres i Kunnskapsbanken i Norad, og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 presentere en opptrappingsplan som løfter bistand innen klimatilpasset landbruk og matsikkerhet.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Crop Trust har som mandat å sikre biomangfaldet av dei viktigaste matplantene på kloden. Biomangfaldet er ein føresetnad for mattryggleik. Det norskfinansierte Crop Wild Relatives-prosjektet er globalt anerkjend, og desse medlemene vil understreke betydinga av at finansieringa vert oppretthalden.

Crop Trust delfinansierer dei viktigaste plantegenbankane i verda (dei sokalla Artikkel 15-kolleksjonane) gjennom ei fondsmekanisme. Fondet er under oppbygging, og det er derfor viktig å beskytte fondet i oppbyggingsfasen. For at Crop Trust raskare skal byggje opp fondet, ber desse medlemene regjeringa gjennom denne posten om å disponere 30 mill. kroner til Artikkel 15-kolleksjonane gjennom Crop Trust.

Initiativet Food Forever har som føremål å auke forståinga av biomangfaldets betyding for mattryggleiken. Initiativet vil medverke til å underbyggje implementeringa av FNs utviklingsmål 2, utrydde svolt, og spesielt undermål 2.5, som understreker biomangfald som føresetnad for ei verd utan svolt. Desse medlemene understreker betydinga av initiativet og meiner Noreg må støtte initiativet saman med andre partnarar.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til tal frå FN sin organisasjon for landbruk og ernæring, som indikerer at Afrika dei seinaste åra har importert om lag ein fjerdepart av matbehovet sitt. I dei siste tiåra har arealekspansjonen i Afrika stoppa opp. Med aukande folkesetnad vert den eksisterande matproduksjonen delt på stadig fleire. Samstundes vert jorda utarma. Det hastar med å starte ei utvikling der produktiviteten i jordbruket aukar basert på ei berekraftig forvalting av jorda som kjem alle innbyggjarar og komande generasjonar til gode. Denne medlemen understrekar at FN sin organisasjon for landbruk og ernæring samstundes har slått fast at det gjennom naudsynte politiske tiltak er fullt mogleg å sikre ein berekraftig auke i matproduksjonen som er større enn folkeveksten.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet ynskjer å støtte FN sitt arbeid for mattryggleik og klimatilpassa landbruk, som nettopp er ein del av kjernen av Senterpartiet sin bistandspolitikk. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til FN sitt program for mattryggleik og klimatilpassa landbruk med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor arbeid med matsikkerhet og klimatilpasset landbruk foreslås økt med 30 mill. kroner.

Post 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 85 mill. kroner for 2018, hvilket utgjør en økning på 10 mill. kroner fra 2017.

Post 83 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 183,5 mill. kroner for 2018.

Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Komiteen mener utviklingsbankene har viktige funksjoner i det internasjonale utviklingssamarbeidet. De er både viktige finansieringskilder, kompetente rådgivere og sentrale aktører i utviklingsdebatten. Komiteen vil framheve Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes innsats for å bekjempe fattigdom og bidra til at flere får tilgang til grunnleggende helsetilbud og utdanning. Blant annet har Verdensbanken (IBRD og IDA) gjennom sin støtte til utdanning bidratt til at 9 millioner lærere har blitt rekruttert eller fått opplæring i perioden 2014 til 2016. I den samme perioden har 310,8 millioner mennesker mottatt grunnleggende helse- ernærings- og befolkningstjenester.

Komiteen finner det viktig at Norge, sammen med nordiske land, aktivt bruker sin innflytelse i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene og IMF til å sikre at disse institusjonene styrker innsatsen for godt styresett, inklusive finansiell åpenhet og anti-korrupsjon, privat sektorutvikling og jobbskaping, ikke-diskriminering og menneskerettigheter samt miljø og klima. Komiteen vil understreke betydningen av at utviklingsbankene, både i sine skoleinvesteringer og andre programmer, ivaretar funksjonshemmedes behov og sikrer deres rettigheter.

Komiteen mener Norge aktivt må arbeide for at de multilaterale finansinstitusjonene bidrar til realiseringen av FNs nye bærekraftsmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Komiteen forutsetter at man fra norsk side aktivt bruker Norges innflytelse i styrende organer til å sikre at bankene i større grad vektlegger inkluderende og jobbskapende vekst, klima, likestilling og anti-korrupsjon. Komiteen er enig i at Norge må arbeide for å styrke utviklingsbankenes arbeid mot ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelser.

Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

Komiteen viser til Prop. 1 S (2017–2018) og regjeringens prioriteringer av internasjonal gjeldspolitikk, og at disse videreføres. Komiteen viser til at Norge i flere år har arbeidet for at gjeldsbyrden til de fattigste og mest gjeldstyngede landene skal ned på et håndterbart nivå, og at frigjorte betalingsplikter blir omdisponert til utviklingsfremmende og fattigdomsreduserende tiltak.

Komiteen merker seg at for de fattigste, mest gjeldsrammede landene tilsier dette fortsatt sletting av både den bilaterale gjelden, landenes gjeld til internasjonale finansinstitusjoner og landenes gjeld til private kreditorer. Komiteen viser til at internasjonal økonomisk uro de siste årene har forsterket behovet for å være ansvarlig långiver og for å styrke fattige lands kapasitet til å drive ansvarlig gjeldshåndtering og makroøkonomisk politikk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge i mange år har vært en pådriver i internasjonalt gjeldsarbeid, men at denne posisjonen er i ferd med å svekkes. Dette medlem viser til Prop. 1 S (2017–2018), hvor regjeringen sier det trengs nyvinninger på dette området, men hvor det ikke er vist til konkrete forslag. Dette medlem vil på dette grunnlag be om at det øremerkes 2 mill. kroner for 2018 på kap. 172 post 70 til arbeid for nye initiativer for gjeldsslette, blant annet gjennom FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD).

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 8 mill. kroner til arbeid for nye initiativer på gjeldsfeltet.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Komiteen viser til sine merknader i Innst. 17 S (2017–2018) Svalbardbudsjettet for budsjettåret 2018.

Kap. 1361 Samfunnet Jan Mayen

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 47,5 mill. kroner til drift av samfunnet Jan Mayen, og at anslått inntekt på refusjoner er 5,9 mill. kroner for deler av felleskostnadene.

Komiteen viser til at bygningsmassen på Jan Mayen som ble satt opp i 1960, er utdatert og har behov for utskifting. Komiteen registrerer at det foreslås bevilget 5 mill. kroner til prosjektering av nytt hovedbygg over kap. 1361 post 30.

Kap. 42 Ombudsmannsnemda for Forsvaret

Komiteen viser til forslaget til budsjett for Ombudsmannsnemnda for Forsvaret for 2017. Komiteen har ingen ytterligere merknader og slutter seg til forslaget.

Kap. 1700 og 4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen merker seg at budsjettet for Forsvarsdepartementet økes reelt med 10,8 mill. kroner, og at dette i hovedsak er knyttet til en økning i midler til romvirksomhet.

Komiteen viser til at utgiftene dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter, utgifter til Forsvarets materielltilsyn, Statens havarikommisjon for Forsvaret, internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren, Senter for integritet i forsvarssektoren, Norges faste delegasjon til NATO, Militærmisjonen i Brussel, forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner samt deler av den personlige staben til generalsekretæren i NATO. Videre viser komiteen til at posten dekker utgifter knyttet til blant annet kapasitetsbygging i forsvarssektoren, beredskap og krisehåndtering, forsvarssektorens miljødatabase og Norges formannskap i NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation) i 2018.

Komiteen merker seg at kap. 4700 videreføres på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2017, og at inntektene gjelder viderefakturering av husleie og andre driftskostnader knyttet til Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus festning, samt brukerbetaling for tilkobling til nasjonalt BEGRENSET nett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener Det frivillige Skyttervesen bør styrkes med en bevilgning på 0,5 mill. kroner for å kompensere for lønns- og prisvekst. Flertallet legger til grunn at økningen finansieres gjennom tilsvarende kutt på kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, post 1.

Flertallet viser til enigheten om rammene for forsvarsbudsjettet for 2018. I forliket reduseres forsvarsbudsjettet med 5,7 mill. kroner som en reduksjon av kap. 1700 post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til Det frivillige Skyttervesen med 0,5 mill. kroner for å kompensere for lønns- og prisvekst. Samstundes føreslår Senterpartiet at det vert oppretta ein eigen post, kap. 1700 post 70, for å synleggjere dei årlege løyvingane til Det frivillige Skyttervesen.

Kap. 1710 og 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Komiteen har merket seg at Forsvarsbygg og Forsvaret har utviklet nye omforente prioriteringskriterier for bruken av de tilgjengelige vedlikeholdsmidlene, som legges til grunn fra 2018.

Komiteen har videre merket seg at innredning til nybygg og nyanlegg fra og med 2018 vil finansieres over kap. 1710 post 47. I tråd med dette blir det ikke fremmet forslag til bevilgning på kap. 1710 post 45, men disse midlene er fra og med 2017-budsjettet lagt inn i post 47.

Komiteen merker seg at det for 2018 legges opp til en prioritering av EBA-investeringer på Ørland flystasjon, på Evenes i forbindelse med etableringen av framskutt base for kampflyberedskap og lokalisering av nye maritime patruljefly, i Garnisonen i Sør-Varanger i forbindelse med at det etableres et jegerkompani, og på Værnes i forbindelse med flytting av staben ved Luftforsvarets tekniske skolesenter og befalsskolen fra Kjevik.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget om å styrke bevilgningen til Det frivillige Skyttervesen finansiert gjennom tilsvarende kutt på 0,5 mill. kroner på dette kapittelet.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å gjenoppbygge den nedbrente mannskapsmessen ved Fredriksvern i Stavern. Bygningen var en viktig del av infrastrukturen til justissektorens kurs- og øvingsavdeling, men har ikke siden brannen vært i en stand som gjør at den kan nyttes. En gjenoppbygging vil være viktig både for justissektoren og for Fredriksvern.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative budsjett der det blir foreslått at regjeringen gjennomfører en konseptvalgutredning om lokalisering av base for P-8 Poseidon maritime patruljefly og F-35 på Quick Reaction Alert (QRA), dette for å ha et bedre beslutningsgrunnlag for framtidig lokalisering.

Dette medlem viser for øvrig til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å redusere budsjettposten for drift av Forsvarsbygg, hvor regjeringen foreslår en økning på 298,6 mill. kroner til «utvikling av eksisterende eiendomsmasse», med 150 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til posten for nybygg og nyanlegg for Forsvarsbygg, der regjeringen foreslår å øke posten med 850 mill. kroner. Dette medlem er opptatt av at det også på denne posten vises måtehold, og viser i den sammenheng til Venstres alternative budsjett, der det ble foreslått å redusere økningen med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser også til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å gjennomføre en innsparing ved å avvikle post kap. 1700 post 43. Posten har som formål å dekke uforutsette behov, til tross for at Forsvarsdepartementet har et driftsbudsjett på nesten 1 mrd. kroner. Dette medlem viser til forslaget i Venstres alternative budsjett om at de 15,7 mill. kroner som det er snakk om, også kan identifiseres innenfor driftsbudsjettet skulle det oppstå en utilsiktet kostnad.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Komiteen viser til at regjeringen i Prop 1 S (2017–2018) foreslår en bevilgning på 186 572 mill. kroner.

Komiteen mener at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er en viktig aktør som spiller en nøkkelrolle som bidragsyter til innovasjon og kunnskapsbasert beslutningstaking i norsk forsvarsdebatt.

Komiteen anerkjenner at endringene i norsk forsvar i årene som kommer, vil bety at FFI vil innta en stadig viktigere rolle som kunnskapsinstans for disse endringene.

Komiteen er derfor fornøyd med at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til FFI med om lag 20 mill. kroner.

Kap. 1720 og 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å samle midlene som tidligere har blitt bevilget på kapitlene 1725, 1740 og 1795, til kapittel 1720. Unntatt er utgifter til øremerkede tilskudd på kap. 1795 post 72, som foreslås innlemmet i kap. 1700 post 71, sammen med øvrige tilskuddsordninger som forvaltes av Forsvarsdepartementet.

Komiteen noterer at Forsvarets operative hovedkvarter i hovedsak viderefører leveranser og aktivitet i 2018, men i tillegg omdisponeres det midler til dette kapittelet for norsk deltakelse i NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture.

Komiteen merker seg at Forsvarets spesialstyrker (FS) i 2018 vil være beredskapsklare i henhold til operativ ambisjon. En egen reserveenhet ble etablert i 2017 for å legge til rette for økt fleksibilitet og utholdenhet. FS styrkes i 2018, blant annet for å legge til rette for videreutviklingen av denne reserveenheten. Aktivitetsnivået fra 2017 vil i hovedsak videreføres i 2018. FS vil i 2018 ta i bruk nye og moderne fasiliteter på Haakonsvern tilpasset avdelingens behov.

Komiteen merker seg at Cyberforsvaret i 2018 skal prioritere oppgaver som kun kan løses av Forsvaret, herunder bedret evne til å beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Videre skal arbeidet med realisering av gevinster i Forsvarets portefølje av IKT-systemer intensiveres gjennom 2018.

Komiteen ser at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i 2018 styrkes for å være i stand til håndtere krav til økt omsetningsevne. FLO har et økende behov for kompetanse innenfor merkantile og juridiske fagområder. Det vil derfor bli gjennomført målrettet rekruttering av personell til spesielt driftsanskaffelser og strategiske avtaler.

Komiteen merker seg at Norge har påtatt seg å være vertskap for NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture i 2018, og at regjeringen foreslår økte bevilgninger for å håndtere vertskapsrollen. Komiteen er tilfreds med at det viktige arbeidet med å bygge en grunnmur som Forsvaret kan bygge videre på, videreføres i 2018, og at en vesentlig andel av dette tilkommer Forsvarets logistikkorganisasjon.

Komiteen merker seg at Forsvarets sanitet (FSAN) er Forsvarets fagmyndighet innenfor sanitet og veterinærtjenester. Leveranser og aktiviteter videreføres på om lag samme nivå som i 2017. I 2018 vil FSAN prioritere videreutviklingen av ROLE 2-kapasiteten, slik at denne blir beredskapsklar i henhold til plan.

Komiteen noterer at Forsvarets høgskole (FHS) fra 1. januar 2018 vil omfatte all nivådannende utdanning etter grunnleggende soldatutdanning i Forsvaret. Nye FHS inkluderer blant annet befalsskolene, krigsskolene og Forsvarets ingeniørhøgskole.

Komiteen merker seg at Forsvarets fellestjenester (FFT) ble opprettet som en ny driftsenhet med virkning fra august 2016. Enheten består av tolv avdelinger: Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Feltprestkorpset, Forsvarets veterantjeneste, Oslo garnisonsforvaltning, Forsvarets mediesenter, Forsvarets forum, Regelverksenheten, Forsvarets FIF-administrasjon, Forsvarsmuseene, Forsvarets musikk og Forsvarets kommandantskap. FFT yter i tillegg administrativ støtte til Forsvarsstaben og Tillitsvalgtordningen i Forsvaret. Forsvarets sikkerhetsavdeling, som en del av FFT, styrkes i 2018 gjennom økte bevilgninger til forebyggende sikkerhet, herunder videreutvikling av innhentingskapabiliteten og kompetansebygging.

Komiteen oppfatter at Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS) har et helhetlig fagansvar innenfor HR-området. FPVS er etablert med hovedtyngden av tilsatte på Hamar, i Harstad og i Elverum.

Komiteen tar til etterretning at det etter planen skal framlegges en skisse til justert kommandostruktur i NATO høsten 2017, med sikte på endelig godkjennelse under forsvarsministermøtet i februar 2018. Norge har vært en av initiativtakerne til gjennomgangen, og vil følge opp arbeidet aktivt.

Komiteen viser til regjeringens arbeid for veteraner gjennom handlingsplanen og oppfølgingsplanen for veteraner, og komiteens gjentatte støtte til dette arbeidet. Veteranforbundet SIOPS etterlyser i sitt høringssvar en ny tverrdepartemental veteranplan som blant annet kan styrke arbeidet mellom Forsvaret og ulike instanser i hjelpeapparatet. Veteranforbundet tar også opp problemstillingene knyttet til erstatningsordningene og viser til at disse behøver ny vurdering, særlig kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader. Det etterlyses en utredning for å se på erstatningsordningene. Komiteen støtter innspillene og håper regjeringen vil vurdere disse tiltakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at det viktige arbeidet med å bygge en grunnmur som Forsvaret kan bygge videre på, videreføres i 2018, og at en vesentlig andel av dette tilkommer Cyberforsvaret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de varslede omorganiseringene i forsyningsvirksomheten, som er ventet å føre til raskere reaksjonstid, lengre utholdenhet og høyere beredskap. Gitt erfaringene fra konkurranseutsettingen av renholdet i Forsvaret er disse medlemmer ikke overbevist om at tiltakene vil oppnå de ønskede effektene. Tvert i mot har det vist seg at privatisering har gitt økte kostnader, mer administrasjon og byråkrati, og dårligere pensjonsrettigheter for de ansatte. Disse medlemmer vil advare mot å gjennomføre konkurranseutsettingen som er skissert.

Cyberdomenet utvikles globalt som en arena for krigføring på linje med land-, luft- og sjødomenet. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet merker seg at organiseringen av militære kapasiteter for å håndtere cyberdomenet skal vurderes nærmere i løpet av 2018. Det skal tas spesielt hensyn til utviklingen av cyberdomenet som et operasjonsdomene i NATO. Disse medlemmer støtter denne tilnærmingen. Disse medlemmer viser i den sammenheng til komiteens merknader i Innst. 62 (2016–2017) til gjeldende langtidsplan:

«Stortingets intensjon ved etablering av Cyberforsvaret var å legge grunnlag for en helhetlig organisasjon for å forsvare samfunnet mot militære eller statlige cybertrusler. Disse medlemmer er opptatt av at Cyberforsvaret etablerer et tett samarbeid med politimyndighetene og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, som henholdsvis har ansvaret for å forsvare samfunnet mot kriminelle cybertrusler og for forebyggende sikkerhetstjeneste».

Disse medlemmer forventer at Stortingets intensjon på dette området legges til grunn i arbeidet med konkret organisering.

Disse medlemmer merker seg at IKT-virksomheten i Forsvaret vil konsentreres til færre geografiske steder, og viser til at langtidsplanen angir at virksomheten konsolideres på Jørstadmoen, og vil ha dette som fremtidig hovedbase i tråd med Innst. 388 S (2011–2012). Stortinget angir i Innst. 388 S (2011–2012) mer konkret at

«de delene av IKT-virksomheten som på en naturlig måte kan lokaliseres i et sentralt senter, samles geografisk på Jørstadmoen», og at «det er viktig at en slik samling konkretiseres og gjennomføres uten unødig forsinkelse.»

Disse medlemmer forutsetter at denne geografiske samlingen er del av de tiltakene Forsvarsdepartementet nå konkretiserer, og at samlingen gjennomføres innenfor langtidsplanperioden og i tråd med føringene fra Stortinget. Disse medlemmer viser til at en slik geografisk samling vil kreve både en grundig prosess for å ivareta berørt personell, og praktiske tiltak, herunder tiltak innenfor eiendom, bygg og anlegg. Disse medlemmer forventer derfor at dette iverksettes raskt for å muliggjøre forutsatt fremdrift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det skal satses betydelig på IKT i forsvarssektoren for å underbygge en økning i operativ evne. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i perioden 2017–2020 gjennomfører en helhetlig omstrukturering og modernisering av cyber- og IKT-virksomheten i forsvarssektoren, i samsvar med Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft. Mulige konkrete løsninger og tiltak utredes derfor i Forsvarsdepartementet. Disse medlemmer støtter satsingen og omstruktureringen og mener det er viktig at alle konkrete tiltak utredes i nødvendig grad.

Disse medlemmer vil videre påpeke at de overordnede retningsvalgene, både med hensyn til lokalisering, organisering og ansvarsdeling, er fastlagt gjennom Stortingets behandling av langtidsplanen og gjennom Stortingets tidligere innstillinger. Disse medlemmer er derfor opptatt av at omstruktureringen gjennomføres innenfor gjeldende langtidsplanperiode, i tråd med de beslutningene som allerede er tatt. Disse medlemmer forutsetter at den videre utredningen fokuserer på hvordan disse beslutningene best kan gjennomføres innenfor angitt tidsramme.

Disse medlemmer merker seg at hoveddelen av IKT-virksomheten i forsvarssektoren vil samles organisatorisk innenfor rammen av Cyberforsvaret, i tråd med Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016). Hoveddelen av IKT-virksomheten vil, i tillegg til Cyberforsvaret, omfatte enkelte mindre IKT-miljøer i Forsvaret og IKT-miljøene i forsvarssektorens øvrige etater. Langtidsplanen peker spesielt på at Forsvarsmateriell IKT-kapasiteter er en sentral del av IKT-virksomheten. Konkrete avgrensninger og organisering inngår i den videre gjennomgangen.

Departementet påpeker at en samling i prinsippet kan bestå i ressursmessig overføring eller mulighet for faglig styring. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at både Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 62 S (2016–2017) angir at hoveddelen av IKT-virksomheten i forsvarssektoren vil samles organisatorisk innenfor rammen av Cyberforsvaret.

Disse medlemmer merker seg at Forsvaret kan yte bistand til sivile myndigheter innenfor cyber- og IKT-områdene basert på den kompetanse og kapasitet Forsvaret har på samme måte som i andre operasjonsdomener.

Disse medlemmer viser samtidig til sine merknader om militær cybervirksomhet. Disse medlemmer forutsetter at det over tid etableres kapasitet til å forsvare samfunnet mot statlige eller militære cybertrusler, og forventer at disse kapasitetene også vil kunne brukes til å støtte sivile myndigheter i andre situasjoner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de tidligere kapitlene 1725, 1740 og 1795 i årets budsjett er samlet i kap. 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Dette gjør at budsjettforslaget er vanskeligere å lese enn før, ettersom kapitlene i liten grad er brutt ned i ulike budsjettlinjer og informasjonen i proposisjonen er svært knapp. Disse medlemmer mener regjeringen fra neste års budsjett bør skille ut Forsvarets musikk, som tidligere var en del av kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål, slik at det er mulig for å følge utviklingen i bevilgningene til Forsvarets musikk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre legger til grunn at Forsvarets musikk blir opprettholdt på samme nivå som i dag, både i struktur og antall årsverk når det gjelder musikere og kunstneriske ledere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 20 mill. kroner til Forsvarets musikk ut over regjeringens budsjettforslag. Dette er et nødvendig nivå for å kompensere for reelle kutt og å opprettholde mulighet for produksjon og inntjening for Forsvarets musikk.

Kap. 1723 og 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet