Søk

Innhald

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2017-2018)

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

402 230 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 700 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

67 800 000

919

Diverse fiskeriformål

74

Erstatninger, kan overføres

1 900 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

29 300 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

22 100 000

79

Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres

840 000

Sum utgifter rammeområde 10

534 870 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3917

Fiskeridirektoratet

1

Refusjoner og diverse inntekter

100 000

5

Saksbehandlingsgebyr

17 800 000

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

4 500 000

86

Forvaltningssanksjoner

1 000 000

Sum inntekter rammeområde 10

23 400 000

Netto rammeområde 10

511 470 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 917 post 1

    kap. 3917 post 1

    kap. 917 post 21

    kap. 3917 post 22

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2017 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til kr 512 694 000. Dette er 1 224 000 kroner mer enn regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S (2017–2018).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har lagt frem et budsjett som tilrettelegger for et bærekraftig velferdssamfunn, flere i arbeid og økonomisk vekst. Fiskeri- og sjømatnæringen er en viktig verdiskapende sektor som er avhengig av gode rammevilkår for å vokse. Bærekraftig og forutsigbar vekst i næringen vil styrke norsk konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser, ikke minst langs kysten.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i februar 2017 la frem havstrategien Ny vekst stolt historie. Denne samler regjeringens satsing på de norske havnæringene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til budsjett følger opp strategien ved å foreslå en satsing på marin vekst gjennom høy kunnskap innenfor blant annet havbruk og nye marine arter. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen foreslår en satsing på støtte til marine og maritime demonstrasjons- og piloteringsprosjekter i tillegg til å videreføre tiltak som bidrar til økt kunnskaps- og teknologiflyt på tvers av havnæringene. Disse medlemmer viser til at regjeringen også foreslår et forskningstokt til Antarktis vinteren 2018–2019, og berømmer regjeringens ambisjon med hensyn til forsknings- og kunnskapsarbeid på området.

Disse medlemmer peker på at verdens økende befolkning vil øke etterspørselen etter mat, herunder sjømat. Derfor er det viktig at sjømatnæringen har rammebetingelser som styrker næringens internasjonale konkurransekraft. Norsk sjømatnæring har et godt utgangspunkt med tilgang til råstoff langs kysten og nærhet til et stort europeisk marked. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil arbeide videre med en strategi for økt verdiskaping fra marint råstoff, rekruttering og helårlige arbeidsplasser i sjømatnæringen i 2018 – viktige bidrag til sjømatindustriens konkurransekraft. Disse medlemmer peker i så henseende på at regjeringen høsten 2015 la frem Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri, med forslag til tiltak for omstilling og fremme av konkurransekraft og verdiskaping i sjømatnæringen.

Disse medlemmer viser til at Norge eksporterer om lag 95 pst. av all fisk norske fiskere tar opp av havet. Godt over halvparten selges til EU. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor legger stor vekt på arbeidet for å forbedre markedsadgangen til EU for norske sjømatprodukter. Arbeidet med frihandelsavtaler med land utenfor EU er også svært viktig. Disse medlemmer viser i så henseende til at regjeringen legger særlig vekt på arbeidet rettet mot nye markeder med vekstpotensial, som Sørøst-Asia.

Disse medlemmer viser til at for Norge som stor eksportør av sjømat er det svært viktig å kunne dokumentere mattrygghet, bærekraft, fiskehelse og kvalitet gjennom hele produksjonskjeden.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å legge til rette for bærekraftig vekst innenfor havbruksnæringen. Den 15. oktober 2017 trådte et nytt produksjonsreguleringsregime for havbruksnæringen i kraft. Det nye systemet for kapasitetsjusteringer gir havbruksnæringen sterke insentiver til å utvikle og ta i bruk teknologi og driftsformer som sikrer at det miljømessige fotavtrykket holdes innenfor akseptable rammer selv om produksjonsvolumet økes. Disse medlemmer peker på at regjeringen legger vekt på å ha en effektiv forvaltning av og tilsyn med det nye produksjonsreguleringssystemet. Disse medlemmer viser videre til at en viktig faktor for langsiktig utvikling av havbruksnæringen er tilgang til egnet areal til sjømatproduksjon, og at arealet som avsettes til dette formålet, utnyttes på best mulig måte.

Disse medlemmer viser til at havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskapning. Vitenskapelige råd og gode forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene i havet. Disse medlemmer viser til regjeringens oppfordring om at det må holdes god kontroll med utøvelsen av fiskeriene.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til ressursforskning har økt de siste årene, og at det er igangsatt et arbeid med å vurdere mulighetene for utvidet flerbestandsforvaltning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil fortsette arbeidet med å utvikle et mer fleksibelt kvote- og tillatelsessystem tilpasset fiskerinæringens behov. Eidesen-utvalget la i 2016 frem forslag til hvordan kvotesystemet for fiskeriflåten skal se ut i fremtiden, og vurderte spørsmålet om ressursrente. Disse medlemmer viser til at Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp dette arbeidet videre i 2018.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å prioritere arbeidet med bekjempelsen av ulovlig, urapportert og uregistrert fiske og annen fiskerikriminalitet.

3.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets målsetting er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å nå dette målet må det satses i hele den marine verdikjeden, og man må videreforedle mer av ressursene her i landet. Disse medlemmer vil satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinjen gir, for å sikre verdiskaping og sysselsetting. Disse medlemmer peker på at sjømatnæringen har vært blant de virkelig store vekstnæringene i norsk økonomi de siste årene, men at potensialet er enda større. Næringslivet må ha stabile og langsiktige rammevilkår for å kunne investere for fremtida.

Disse medlemmer understreker betydningen av at havressurslova, deltakerloven og fiskesalslagslova ligger fast, og at disse også i fortsettelsen er selve grunnlaget og rammeverket for norsk fiskeripolitikk. For disse medlemmer ligger også EØS- avtalen, som er viktig for å sikre markedsadgang, fast.

Disse medlemmer vil sikre en fiskereid flåte og at nasjonalitetskravet opprettholdes, at vi skal ha en variert flåtestruktur, og at fiskeressursene skal eies av fellesskapet.

Disse medlemmer peker på at for å bevare driftsgrunnlaget til evig tid, er det aller viktigste vi kan gjøre, å ta vare på havet gjennom bærekraftig forvaltning og å sikre at vi har rene hav. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor innsatsen mot marin forsøpling ble styrket.

Disse medlemmer mener kunnskap om ressursene er avgjørende for å øke verdiskapingen. Disse medlemmer mener bestandsforskningen må styrkes for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet. Stortinget har vedtatt at det må lages en opptrappingsplan for ressursforskning, og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fulgte opp dette i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer vil legge til rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge og mener det er behov for en målrettet satsing innen både grønn og blå sektor.

Gjennom økt forskning innen marin sektor vil disse medlemmer legge grunnlaget for nye verdikjeder og nye produkter basert på ressursene i havet. Disse medlemmer vektlegger betydningen av en sterk og lønnsom bearbeidingsindustri som en forutsetning for å lykkes. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at det offentlige kan bidra til pilotering og demoanlegg innen havbruk, bl.a. gjennom økte rammer til miljøteknologiordningen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å etablere et nytt verdiskapingsprogram for havet i Innovasjon Norge. Det ble også foreslått en bevilgning på 25 mill. kroner til forskningssentre for havrommet etter modell av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som i samarbeid med bedrifter skal tette gapet mellom forskning og næringsliv.

Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen er avhengig av god infrastruktur rundt om i landet, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det satses betydelig på fiskerihavner og annen infrastruktur langs kysten.

Disse medlemmer mener Norge har mulighet til å utvikle en bærekraftig havbruksnæring som vil sikre økt verdiskaping og flere nye arbeidsplasser langs hele kysten og bidra til å løse den globale utfordringen med økt tilgang på proteinrik mat. Disse medlemmer vil at det foreslåtte verdiskapingsprogrammet på hav skal legge til rette for en utvikling basert på våre naturgitte fortrinn, en kunnskapsbasert forvaltning basert på bærekraft og økt videreforedling i Norge.

Disse medlemmer ser behov for økt satsing på utvikling av fremtidens havbruksanlegg som fremmer fiskehelse og løser utfordringer med lus, rømning og miljøavtrykk, samt ivaretar vårt nasjonale ansvar for å sikre villaksen og sjøørreten. Tiltak må bygge opp under våre kompetansefortrinn, med samarbeid på tvers av sektorer som maritim, marin og leverandørindustrien. Disse medlemmer mener at vertskommunene må sikres stabile, forutsigbare inntekter for bruk av sjøareal og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen også når det ikke er vekst.

3.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener fiskeri- og oppdrettsnæringen har et stort potensial for ytterligere vekst. Disse medlemmer er bekymret for det store kapitalbehovet som finnes i fiskerinæringen, og mener det må legges bedre til rette for ungdom som vil inn i næringen. Disse medlemmer ser positivt på at det nå legges til rette for vekst i oppdrettsnæringen. Det vil være nødvendig å sikre kommunene en større del av verdiskapingen fra oppdrett enn tilfellet er i dag, gjennom innføring av en produksjons- eller arealavgift.

Disse medlemmers satsing på fiskeri dekker en rekke politikkområder som skatt og avgift, økt satsing på infrastruktur og en økt satsing på regional utvikling.

Disse medlemmer viser til at partiet gjennom flere kutt i offentlig forvaltning signaliserer en klar vilje til å redusere byråkratiet, og mener dette vil tvinge frem forslag om forenklinger.

Disse medlemmer viser for øvrig til følgende konkrete endringsforslag i Senterpartiets alternative budsjett:

Tiltak

Bokført mill. kroner

Økt bestandsforskning

10,0

Tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere

2,2

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

2,1

Økt føringstilskudd, selfangsttilskudd og andre næringstiltak

15,0

Redusere byråkrati, Fiskeridirektoratet

-5,0

Sum rammeområde 10: Fiskeri

24,3

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen er en av de viktigste næringene i Norge. Fiskeri er et av svarene på hva Norge skal leve av i framtiden. Riktig forvaltet kan fiskeri og havbruk være en fornybar næring som vil sikre verdiskaping og arbeidsplasser i evig tid. Derfor må vi sørge for at ressursene forvaltes bærekraftig og kommer fellesskapet og lokalsamfunnene til gode. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har levert forslag om at disse prinsippene bør grunnlovfestes. Dette vil være et viktig grep for å sikre at dette kan bli en næring som kan komme alle til gode i generasjonene etter oss.

Dette medlem stiller seg undrende til regjeringens totale mangel på forståelse for potensialet som ligger i å utvikle kysten og fiskeriene. Siden Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, avviklet Marint verdiskapingsprogram, fjernet en serie støtteordninger for fiskere og redusert støtten til kommunale fiskerihavnprosjekt. Fylkesbindingene for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre hender og flyttes sørover. Taket for fiskekvoter er hevet, og fiskeriministeren har åpnet for at selskaper kan eie fiskebåter, stikk i strid med deltakerloven, som er et fundament for å bidra til at fiskerinæringen kommer kystsamfunnene til gode. Dette medlem mener det er tydelig at regjeringen lytter mer til de store selskapene innen fiskeri og oppdrett enn til kystsamfunnene og de små aktørene.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å erstatte pliktsystemet med et system som overser intensjonen bak regelverket, som er kystsamfunnenes rett til å høste av ressursene. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti heller har foreslått en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har fått gjennom pliktsystemet, fases tilbake til kystflåten over tid.

Dette medlem viser til at Stortinget har bedt regjeringen innføre en produksjonsavgift på oppdrettsfisk. Dette medlem mener det er problematisk at regjeringen ikke har fulgt opp dette vedtaket i statsbudsjettet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en innføring av en slik produksjonsavgift fra og med 1. juli 2018, et forslag som vil kunne bidra til at kommunene med oppdrettsaktivitet vil kunne ta del i en større del av verdiskapingen fra næringen.

Dette medlem er svært kritisk til at regjeringen nå utvider konsesjonene for oppdrettsnæringen på en måte som tar lite hensyn til miljø, og i enkelte områder åpner for at hele 30 pst. av villaksbestanden kan dø før lyset blir rødt. Dette medlem mener at dette er en kortsiktig politikk, og at det er naturen og villaksen som vil tape på denne politikken.

3.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo at rammeområde 10 settes til kr 542 670 000, som er en økning på 31 200 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018) og Tillegg 1. Konkrete endringer på rammeområde 10 i forhold til dette forslaget følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at Norge, med sin lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Dersom ressursene utnyttes optimalt, er det potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer, og at Norge får fri markedsadgang for sjømat til EU og de øvrige viktigste markedene på globalt plan. Norge har i dag ikke frihandel med noen av de 15 viktigste sjømatmarkedene. En slik friere markedsadgang vil være essensielt for økt verdiskaping i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser, slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av én art ikke truer langtidsutbytte, fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem mener at det i større grad enn i dag må gjøres mer for å styrke arbeidet mot lakselus, og viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at Mattilsynets kontroll av lakselus styrkes under rammeområde 11. Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at Fiskeridirektoratets kontroll av lakselus styrkes med 10 mill. kroner. Dette medlem viser videre til forslag i Venstres alternative statsbudsjett under rammeområde 13 om en betydelig styrking av arbeidet med bevaring av villaksstammen.

Dette medlem mener at Norge innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi har et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, samt målrettet forskning. Norge har også et stort potensial for å produsere sunn og klimavennlig mat fra havet. Norge har alle forutsetninger for å øke den marine verdiskapingen. Dette medlem mener det skal skje gjennom en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser i fiske og oppdrett og en sterk satsing på nye framvoksende marine næringer, blant annet krill, økt algeproduksjon og foredling av tare til medisiner, kosmetikk og matvarer.

Dette medlem mener det er viktig med gode grunnkart også i kystnære områder, og viser i den sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble forslått et tilskudd på 4 mill. kroner til kartlegging av Sklinnabanken og Namdalskysten. Det vises til rammeområde 16 på Venstres alternative statsbudsjett for videre omtale.

Dette medlem viser til at det fortsatt er nødvendig med en høyt prioritert bestandsforskning. Ved en slik økt prioritering vil Norge kunne få et mer presist grunnlag for å fastsette kvoter og bedre ressursutnyttelse. Økt bestandsforskning vil også i fremtiden kunne skape økt vekst og verdiskaping for fiskerinæringen. Hvis man ser på den nåværende og potensielle totale verdiskaping i fiskerinæringen, og den målrettete prioriteringen for å styrke bestandsforskningen, mener dette medlem at det fremdeles må skje en høyere prioritering av bestandsforskningen. I den sammenheng viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble tatt til orde for å styrke bestandsforskningen som et ledd i et «kunnskapsløft for havet» med 25 mill. kroner i 2018. Det vises til rammeområde 16 i Venstres alternative statsbudsjett for nærmere omtale av forslaget.

Dette medlem mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. Dette medlem viser i denne sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble tatt til orde for at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med 10 mill. kroner. Videre mener dette medlem at velferd for fiskere og sikkerhetsopplæring er viktig, og viser i denne sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke bevilgningene med henholdsvis 2,2 mill. kroner og 2,1 mill. kroner til disse tiltakene.

Dette medlem mener rekruttering til sjømatnæringene er viktig, og viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett under rammeområde 9 og forslaget om å styrke bevilgningen til «Sett Sjøbein» med 2,5 mill. kroner.

Samlet viser dette medlem til følgende konkrete endringsforslag i Venstres alternative budsjett under rammeområde 10, Fiskeri:

Tiltak

Bokført mill. kr.

Fiskeridirektoratet

10,0

Tilskudd til velferdsstasjoner, fiskere

2,2

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

2,1

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

6,9

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

10,0

Sum rammeområde 10: Fiskeri

31,2

3.3.6 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at norsk fiskerinæring i generasjoner har vært en viktig næring som har stor betydning både for lokalsamfunnene langs kysten og for hele landets velferd. Ikke minst er fiskerinæringen en viktig verdiskaper og eksportnæring for Norge. Dette medlem mener det er gledelig at fiskeriforvaltningen som har vært ført under skiftende regjeringer, har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye.

Dette medlem viser til at sjømatnæringen er viktig både på grunn av den direkte innvirkningen og ringvirkningene næringen har på lokalsamfunnene langs kysten, men også på grunn av rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringene i Norge. Dette medlem viser til at norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass, og at Norge eksporterer sjømat til omtrent 140 land. Dette medlem mener derfor det er avgjørende med stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler.

Dette medlem viser til at havressurslova, deltakerloven og fiskesalslagslova er viktige pilarer for å forvalte felles fiskeriressurser, sikre at aktive norske fiskere bosatt i kystkommuner har eierskap til fiskefartøy med tilhørende kvoter, og ivareta prinsippet om at fiskersiden har siste ord ved fastsettelse av pris på fangst. Dette medlem mener kvotesystemet må opprettholdes for å sikre en langsiktig og bærekraftig avkastning.

Dette medlem mener videre at det bør være et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge, og viser til at frakt av fersk fisk til Østen for bearbeiding og retur til markedet i Europa er både miljømessig feil og dårlig for distriktsarbeidsplasser knyttet til næringen. Dette medlem understreker at det må reageres strengt mot dumping av fisk og uriktig rapportering, samtidig som man legger til rette for levering av bifangst. Straffereaksjonene for forsettlig ressurskriminalitet må skjerpes.

Dette medlem ønsker å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene.

Økt forståelse for næringskjedene i havet er en grunnstein for bærekraftig beskatning av fiskeressursene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått 20 mill. kroner til bestandsforskningen i regi av Havforskningsinstituttet. Dette medlem mener dette vil gi bedre forståelse for hvordan høsting av ressurser i ett ledd av næringskjeden påvirker resten av kjeden, og gi bedre grunnlag for bærekraftig forvaltning og økt verdiskapning. Dette medlem mener havbruksnæringen er en viktig næring langs hele norskekysten og gir viktige distriktsarbeidsplasser.

Dette medlem viser til at bestander av villaks representerer betydelige verdier som næringsgrunnlag for rettighetshaverne og som grunnlag for turisme i en rekke lokalsamfunn. Villaksen er også en viktig kilde til rekreasjon og naturopplevelser. For oppdrettsnæringen utgjør livskraftige bestander av villaks både grunnlaget for dagens næring og en viktig genetisk ressurs for fremtidig utvikling.

Dette medlem mener at potensialet i havet er større enn bare fiskeri og havbruk, og at det ligger store verdier i høsting av et større spekter av ressurser i havet. Dette medlem mener det alltid må ligge et føre-var-prinsipp til grunn for slik høsting og fangst. Dette gjør at forskning og kunnskap er av den største betydning, og at ressurser må investeres i kunnskapsinnhenting. Dette medlem viser til at kysten og havet har evigvarende og fornybare ressurser i stort omfang som kan komme alle framtidige generasjoner til gode. Dette forutsetter at god forvaltning legges til grunn for all høsting av ressurser.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og til at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

3.3.7 Oppsummering av fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 10 og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

Utgifter rammeområde 10 (i tusen kroner)

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

402 230

401 411

(-819)

402 23 0 (0)

397 230 (-5 000)

407 230 (+5 000)

21

Spesielle driftsutgifter

10 700

10 679 (-21)

10 700

(0)

10 700 (0)

10 700 (0)

22

Fiskeriforskning og -overvåking

67 800

67 664 (-136)

67 800 (0)

77 800 (+10 000)

67 800 (0)

919

Diverse fiskeriformål

71

Tilskudd til velferdsstasjon for fiskere

0

2 200 (+2 200)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

71

Velferdsstasjoner for fiskere

0

0 (0)

0 (0)

2 200 (+2 200)

0 (0)

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

2 200 (+2 200)

72

Sikkerhetsopplæring for fiskere

0

0 (0)

0 (0)

2 100 (+2 100)

0 (0)

72

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

2 100 (+2 100)

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

29 300

29 300 (0)

34 300 (+5 000)

44 300 (+15 000)

46 400 (+17 100)

76

Tilskudd til fiskeriforskning

22 100

22 056 (-44)

22 100 (0)

22 100 (0)

22 100 (0)

Sum utgifter rammeområde 10

534 870

536 050 (+1 180)

539 870 (+5 000)

559 170 (+24 300)

561 270 (+26 400)

Inntekter rammeområde 10 (i tusen kroner)

3917

Fiskeridirektoratet

5

Saksbehandlingsgebyr

17 800

17 765 (-35)

17 800 (0)

17 800 (0)

17 800 (0)

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

4 500

4 491 (-9)

4 500 (0)

4 500 (0)

4 500 (0)

Sum inntekter rammeområde 10

23 400

23 356 (-44)

23 400 (0)

23 400 (0)

23 400 (0)

Sum netto rammeområde 10

511 470

512 694 (+1 224)

516 470 (+5 000)

535 770 (+24 300)

537 870 (+26 400)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) 4. desember 2017. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 22. november 2017 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 480 730 000 på kap. 917.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen viser videre til at Fiskeridirektoratets overordnede mål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen merker seg at de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordelt på tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, akvakulturforvaltning og marin arealforvaltning. Komiteen har også merket seg at antall årsverk brukt på de ulike virksomhetsområdene har endret seg fra 2010 og fram til 2016.

Komiteen merker seg videre at den nye organiseringen av Fiskeridirektoratet ble gjennomført i løpet av 2016, og at den nye organiseringen ikke har medført færre ansatte, men at noen har fått endrede arbeidsoppgaver og/eller arbeidssted.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 402 230 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 10 700 000 på post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen på denne posten med 5 mill. kroner. for å styrke pilotprosjektet for grønn teknologi på oppdrett i Hardangerfjorden.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 67 800 000 på post 22.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett, der bestandsforskningen ble foreslått styrket med 10 mill. kroner.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 23 400 000 på kap. 3917.

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 13.

Komiteen viser til det nye systemet for vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett som trådte i kraft 15. oktober 2017. Komiteen merker seg at regjeringen ikke har budsjettert med inntekter på denne posten.

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 54 140 000 på kap. 919.

Komiteen mener at Norge innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi har et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, samt målrettet forskning. Norge har et potensial for å produsere mer sunn og klimavennlig mat fra havet. Norge har alle forutsetninger for å øke den marine verdiskapingen. Komiteen mener det skal skje gjennom en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser i fiske og oppdrett og en sterk satsing på nye framvoksende marine næringer, blant annet krill, økt algeproduksjon og foredling av tare til medisiner, kosmetikk og matvarer.

Komiteen viser til at bevilgningen skal fordeles som erstatninger, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, tilskudd til fiskeriforskning og tilskudd til informasjon om ressursforvaltning. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å kutte tilskudd til velferdsstasjoner samt tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 60.

Komiteen viser til behandlingen av stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen, der et samlet storting gikk inn for opprettelsen av et havbruksfond. Stortinget slo også fast betydningen av forutsigbare og langsiktige inntekter til kommunene for å sikre fremtidig areal til havbruksnæringen. Havbruksfondet ble opprettet 1. januar 2016. 80 pst. av innbetalinger fra kapasitetsvekst og nye konsesjoner skal tilfalle fondet. Fordelingsnøkkel på disse er 70 pst. til kommunene og 10 pst. til fylkeskommunene. 20 pst. tilfaller staten. Komiteen viser til at regjeringen nå har varslet vekst som vil tilføre havbruksfondet kapital til fordeling, og understreker at innbetalinger vedrørende kapasitetsvekst og konsesjoner som er kommet etter 1. januar 2016, tilfaller fondet og fordeles etter ovennevnte fordelingsnøkkel.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 71.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen til tilskudd til verferdsstasjoner for fiskere økes med 2,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative budsjetter, der tilskuddet til velferdsstasjoner ble foreslått opprettholdt.

Post 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring av fiskere

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 72.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen skiller seg ut som en av de mest ulykkesutsatte næringene, og mener at sjøsikkerhet er viktig. Disse medlemmer viser til at det neste år ikke bevilges penger til sikkerhetsopplæringen av fiskere, noe som spesielt kan ramme unge som skal inn i næringen. I 2016 var 29 pst. av deltakerne under 22 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er usikre på konsekvensene dette vil ha for rekruttering av unge fiskere og for sjøsikkerheten, og vil følge utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative budsjetter, der tilskuddet til sikkerhetsopplæring for fiskere ble foreslått opprettholdt.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig med gode grunnkart også i kystnære områder, og viser i den sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et tilskudd på 4 mill. kroner til kartlegging av Sklinnabanken og Namdalskysten. Det vises til rammeområde 16 på Venstres alternative statsbudsjett for videre omtale.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor tilskuddet ble foreslått opprettholdt, men at Kristelig Folkeparti ikke fikk gjennomslag for dette i forhandlingene.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 29 300 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at satsingen på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en variert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt som yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. I mange år har det vært en utvikling mot stadig færre fiskebedrifter. Disse medlemmer frykter at denne trenden vil fortsette, og for å snu utviklingen er føringstilskudd særdeles viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det ble foreslått å øke føringstilskuddet med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett, der tilskudd til næringstiltak i fiskeriene ble foreslått økt med 15 mill. kroner. Dette vil gi rom for å styrke føringstilskuddet samt å øke støtten til selfangst.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å reversere regjeringens forslag til kutt på denne posten på 7,1 mill. kroner, samtidig som det ble foreslått å øke bevilgningen med ytterligere 10 mill. kroner for å opprette et verdiskapingsprogram for fisk. Formålet med programmet er å bidra til utvikling av flere kvalitetsprodukter, økt verdiskaping og mer bearbeiding av fisk på land i Norge.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 22 100 000 på post 76.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.4.4 Kap. 923 Havforskningsinstituttet (bevilgningen går i utdannings- og forskningskomiteen)

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen økes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen ble foreslått økt med 20 mill. kroner.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen økes med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen ble foreslått økt med 10 mill. kroner.

3.4.5 Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling (bevilgningen går i utdannings- og forskningskomiteen)

Post 72 Tilskudd til Nofima

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen reduseres med 5 mill. kroner.

3.4.6 Omtale av anmodningsvedtak under rammeområde 10

Komiteenviser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018), er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteen viser til Innst. 285 S (2016–2017), der en samlet kontroll- og konstitusjonskomité i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak våren 2017 understreket viktigheten av at fagkomiteene i sine budsjettinnstillinger gjør en vurdering av hvorvidt anmodningsvedtakene er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Vedtak 919 (2015–2016) og vedtak 727 (2016–2017) Implementere forslagene fra Fiskarlaget – «instrukssaken»

Komiteen registrerer at vedtaket er fulgt opp.

Vedtak 119 (2016–2017) Ungdom og rekruttering i fiskeri

Komiteen viser til regjeringens omtale og tar denne til orientering.

Vedtak 451 (2016–2017) Kongekrabbe Måsøy

Komiteen registrerer at vedtaket er fulgt opp.

Vedtak 452 (2016–2017) Kongekrabbefiske og aktivitetskrav

Komiteen viser til regjeringens omtale av saken og tar denne til orientering.

Vedtak 566 (2016–2017) Moratorium for bunntråling

Komiteen viser til regjeringens omtale av saken og tar denne til orientering.

Vedtak 856 (2016–2017) Troféfiske

Komiteen registrerer at vedtaket er fulgt opp.

Vedtak 679 (2014–2015) Utslippsmodell

Komiteen viser til regjeringens omtale av saken og tar denne til orientering.

Vedtak 508 (2015–2016) Innlandsoppdrett

Komiteen viser til regjeringens omtale av saken og imøteser tiltaksplanen.

Vedtak 568 (2015–2016) og Vedtak 154 (2016–2017) Svalbard

Komiteen imøteser regjeringens oppfølging av anmodningsvedtakene i revidert nasjonalbudsjett 2018.

Vedtak 571 og Vedtak 575 (2015–2016) Helårs arbeidsplasser og rekruttering i fiskeriene

Komiteen viser til regjeringens omtale og imøteser strategien.

Vedtak 576 (2015–2016) Restråstoff/biprodukt

Komiteen viser til regjeringens omtale og imøteser den varslede strategien.

Vedtak 121 (2016–2017), Vedtak 123 (2016–2017) og Vedtak 857 (2016–2017) Rund fisk

Komiteen viser til at det er dialog mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet, og imøteser den varslede tilbakemeldingen i saken.

Førre kapittel
Neste kapittel