Trafikksikkerheten styrkes

Disse medlemmer viser til at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken står sentralt i regjeringens arbeid, og at man arbeider for å nå målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet om maksimalt 680 hardt skadde og drepte innen 2018. Disse medlemmer merker seg at trenden og utviklingen så langt i 2017 viser at langsiktig arbeid med trafikksikkerhet gir resultater. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens strategi for tryggere veier, økte kontroller av tunge kjøretøy, sammen med det langsiktige holdningsskapende arbeidet og fornying av bilparken, er viktige bidrag til at trenden over tid fortsatt skal være positiv i årene framover.

Disse medlemmer viser til at trafikksikkerhetsmålet skal nås gjennom en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy- og vegtiltak. Disse medlemmer mener at flere firefeltsveier og møtefrie veier, bedre vedlikehold av veinettet og modernisering av bilparken er viktige trafikksikkerhetstiltak, og viser til at regjeringens budsjettforslag gir solide bidrag til dette. Disse medlemmer vil bemerke at ettersom ulykkestallene blir stadig lavere, blir innsatsen i form av holdningskampanjer rettet mot trafikanter stadig viktigere.

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere infrastruktur som bedrer sikkerheten for barn og unge i trafikken, og vil i den sammenheng peke på at utbygging av gang- og sykkelveier er svært viktige tiltak. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å gjøre det enklere og rimeligere for kommuner og fylkeskommuner å legge til rette for mer utvikling av gang- og sykkelstier gjennom å sikre at man lokalt kan bestemme standard og utforming.

Transportsektoren reformeres

Disse medlemmer mener at høye bevilgninger til samferdsel er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å sikre effektiv gjennomføring av prosjektene. Disse medlemmer er derfor svært fornøyd med at regjeringspartiene og samarbeidspartiene sammen har gjennomført omfattende og helt nødvendige reformer. Utbygging av både vei og bane har i flere tiår vært preget av en stykkevis og delt tilnærming. På tross av noe økte rammer under forrige regjering ble det gjort lite for å løse dette grunnleggende problemet. Disse medlemmer viser til at veireformen «På rett vei» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, og at det i denne meldingen ble lagt et grunnlag for en mer helhetlig og sammenhengende utbygging og finansiering. Disse medlemmer viser til at veiselskapet Nye Veier AS viser seg å være en suksess, og at utvalgte strekninger på E6, E18 og E39 kan bygges ut mer sammenhengende og kostnadseffektivt. Disse medlemmer er fornøyd med at finansieringen av Nye Veier AS blir trappet opp i tråd med forutsetningene, og at det årlige beløpet i 2018 vil være 5,3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Nye Veier AS ligger an til å bygge ut de utvalgte strekningene på vesentlig kortere tid og til en betydelig lavere kostnad. Disse medlemmer mener derfor det er aktuelt å utvide porteføljen til selskapet i løpet av denne fireårsperioden.

Disse medlemmer mener bompengeandelen i nye veiprosjekter skal reduseres. Regjeringens bompengereform gjør at antallet bomselskaper reduseres fra over femti til fem. Lavere administrasjons- og finansieringskostnader vil gi effekter som skal komme alle landets bilister til gode gjennom lavere bomtakster eller endret nedbetalingstid.

Disse medlemmer viser til at jernbanereformen «På rett spor» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015. Reformen vil styrke jernbanens konkurransekraft gjennom klarere ansvarsforhold, en sterkere kundeorientering og en mer hensiktsmessig organisering.

En mer langsiktig finansiering vil bidra til at jernbanen bygges ut mer effektivt og vedlikeholdes mer forutsigbart. Disse medlemmer merker seg at «Trafikkpakke 1 Sør» er lyst ut i 2017, og at de øvrige anbudspakkene vil bli rullet ut fortløpende. Disse medlemmer har forventninger til at konkurranse om sporet vil gi økt effektivitet og et bedre tilbud til de reisende.

Fortsatt sterk satsing på vedlikehold og fornying

Disse medlemmer viser til at det over flere tiår har bygd seg opp et vedlikeholdsetterslep på den norske infrastrukturen. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen har prioritert vedlikehold og fornying høyt i alle budsjett, og at bevilgningene har blitt trappet opp fortløpende. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig å vedlikeholde og fornye den eksisterende infrastrukturen både på vei, bane, sjø og luft, og at en konsistent politikk på dette området over tid gir en høyere standard og økt forutsigbarhet for både gods- og persontrafikken.

Transportsektoren bidrar til det grønne skiftet

Disse medlemmer vil vise til at Norge har forpliktet seg til å kutte klimautslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. I Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, setter regjeringen et mål om at klimagassutslippene fra transportsektoren skal reduseres med 35–40 pst. sammenlignet med 2005. I Nasjonal transportplan 2018–2029 er et av hovedmålene at transportpolitikken skal medvirke til å redusere klimagassutslippene i tråd med omstillingen mot et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer mener at det viktigste bidraget fra transportsektoren kommer gjennom at ny, miljøvennlig teknologi tas i bruk. Disse medlemmer viser til at innretningen av bilavgiftene har bidratt til verdens hurtigste innfasing av null- og lavutslippsbiler, og at i første halvår 2017 er så mye som 34,9 pst. av nye biler som er solgt, nullutslippsbiler eller ladbare hybridbiler. Disse medlemmer viser til at Norge har et mål om at utslipp fra nye personbiler ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km i 2020, og at vi allerede i første halvår 2017 er på 86 g/km.

Disse medlemmer har merket seg at flere av de store bilfabrikantene nå kommer med elbiler i en mer moderat prisklasse og med større rekkevidde, og at det er grunn til å tro at dette vil kunne forsterke salget av elbiler ytterligere. Disse medlemmer viser også til at det blir utviklet hydrogenelektriske løsninger både for personbiler og tungbiler. Disse medlemmer merker seg at overgangen til Euro VI-motorer er viktig i overgangen til nullutslippsløsninger for tungbil, og at dette har bidratt til betydelige reduksjoner i utslipp av klimagasser.

Disse medlemmer mener at Enova er sentral i omstillingen til null- og lavutslipp i transportsektoren, og at sammenslåingen av Enova og Transnova har gitt en betydelig økt satsing på miljøvennlig teknologi på dette området. Disse midlene går blant annet til utrulling av ladestasjoner langs hovedferdselsårene, hydrogenfyllestasjoner, støttetiltak for ny klimateknologi i skip, ferjer og tungtransport og ladeinfrastruktur for ferjesamband. Disse medlemmer viser til at fra 2018 vil Enova motta faste årlige bevilgninger over statsbudsjettet, noe som vil gi en mer forutsigbar finansiering uavhengig av avkastningen på Klimateknologifondet.

Disse medlemmer viser til at det er et mål at flere skal reise med kollektivtransport, sykkel og gange, og at veksten i persontrafikken i de store byområdene skal tas med disse transportformene. Det er derfor viktig at bevilgningene til jernbane er på et historisk høyt nivå, og at storbysatsingen trappes opp i tråd med at byvekst/bymiljøavtalene blir inngått. Disse medlemmer viser til at regjeringens løfter om 50 pst. finansiering av store kollektivtiltak i storbyene blir videreført i statsbudsjettet for 2018.

Disse medlemmer viser til at en stor satsing på kollektivtransport er nødvendig for å løse transport- og miljøutfordringene i storbyene. Disse medlemmer vil prioritere hverdagsreisene som gjøres 200 ganger i året, foran de reisene som gjøres 2–3 ganger i året. Disse medlemmer viser også til at et styrket tilbud på jernbanen har gjort at flere benytter jernbanen som fremkomstmiddel.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har styrket nærskipsfartens konkurransekraft gjennom å redusere losberedskapsavgiften og konkurranseutsette tilbringertjenesten av los til og fra lospliktige skip. Videre er det etablert en farledsordning som gjør at flere kan kvalifisere seg til å gå uten los i utvalgte områder. Disse medlemmer viser også til at vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinfrastrukturen er planlagt fjernet i løpet av første seksårsperiode i NTP, noe som styrker sjøsikkerheten og nærskipsfartens konkurransekraft.

Disse medlemmer er fornøyd med at tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø som ble etablert i 2017, blir videreført i 2018. Disse medlemmer merker seg at så langt har 6 prosjekter fått godkjent sine søknader, og at dette vil kunne bidra til en godsoverføring på opptil 2,7 mill. tonn. Disse medlemmer viser også til Nasjonal transportplan 2018–2029, der det blir lagt til rette for en tilskuddsordning for mer miljøvennlige og effektive havner, og merker seg at regjeringen utreder vilkårene for denne ordningen.

Luftfarten effektiviseres og ekomnettene styrkes

Disse medlemmer viser til at luftfarten er en sentral del av landets infrastruktur, og at regjeringen legger til rette for en fremtidsrettet lufthavnstruktur gjennom eierskapet til Avinor AS og ved å sikre et landsdekkende flytransporttilbud gjennom konkurransedyktige rammevilkår for flyselskapene og gjennom kjøp av flytransporttjenester. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å ha gode lufthavner med tilstrekkelig kapasitet i hele landet.

Disse medlemmer vil fremheve at investeringsnivået i Avinor har vært høyt over flere år, både ved Oslo Lufthavn Gardermoen og ved andre flyplasser, og at dette bidrar til økt kapasitet og et bedre tilbud til de reisende. Disse medlemmer viser også til at Avinor i årene som kommer, står overfor store utbyggingsprosjekter blant annet i Bodø og Mo i Rana. Disse medlemmer merker seg at en forutsigbar utbyttepolitikk for Avinor AS har gitt selskapet gode rammer for å gjennomføre byggeprosjektene.

Disse medlemmer vil påpeke at en stor del av inntektene til Avinor kommer fra kommersielle aktiviteter, inklusive salg av taxfreevarer, og er opptatt av at inntektsgrunnlaget ikke forringes gjennom store og inngripende endringer i Avinors muligheter til å hente inn disse inntektene.

Disse medlemmer vil også fremheve innføringen av ordningen Connecting Norway, som forenkler overgangen for utenrikspassasjerer som mellomlander på Oslo lufthavn på vei til andre destinasjoner, ved at de kan sende bagasjen direkte til sluttdestinasjonen.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å styrke ekomnettene fortsetter. Både privatpersoner og næringsliv er avhengig av stabile ekomnett, og staten bidrar ekstra i tillegg til alt arbeidet som tilbyderne gjør i sektoren. Disse medlemmer viser til at den gode veksten i bredbåndsdekningen fortsetter, og at det videre skal tilrettelegges for mest mulig kostnadseffektiv kommersiell utbygging av høyhastighetsbredbånd. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen setter av midler til en økt satsing på bygging av fiberkabler til utlandet og kjernenett, og at dette er viktig for utviklingen av et robust og konkurransedyktig ekomnett.

Intelligente transportsystemer (ITS)

Disse medlemmer merker seg at utviklingen av intelligente transportsystemer går svært raskt, og vil understreke viktigheten av at lover og regelverk tilpasses slik at denne utviklingen kan møtes på en offensiv måte. Disse medlemmer er fornøyd med at lovforslag om å åpne for testing av autonome biler på norske veier er fremmet for Stortinget, og at lovforslaget vil bli behandlet slik at det kan iverksettes tidlig i 2018. Disse medlemmer merker seg at interessen for å teste ut autonome løsninger er stor, og at lovforslaget, som det første i sitt slag, legger grunnlaget for det. Disse medlemmer viser også til det arbeidet som pågår i maritim sektor, både i utviklingen av ny miljøteknologi og for å teste ut løsninger med autonome skip. Disse medlemmer mener at utviklingen av ny teknologi og utbygging av intelligente transportløsninger vil kunne bidra til bedre løsninger for transport av personer og gods, og at en når klimamålene raskere gjennom mer effektiv køhåndtering, redusert kjøretid og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur.

Satsing på jernbane og kollektivtransport – viktig for klima og framkommelighet

Disse medlemmer mener at veksten i persontrafikken i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er viktig for å redusere klimagassutslipp og lokal luftforurensning, men også for å gi bedre framkommelighet i områder med mye kø.

Mange års innsats for å modernisere NSB og for å bygge ut jernbanen har gitt resultater: NSB har hatt sterk passasjervekst, høyere kundetilfredshet og bedre punktlighet. Arbeiderpartiet ville derfor styrke NSB som et moderne transportselskap i stedet for å gjennomføre den oppsplittingen som nå finner sted. Regjeringens forslag fører til at vedlikeholdsetterslepet øker, noe som kan føre til flere forsinkelser for de reisende. Dette skjer samtidig som regjeringen gjennomfører sitt eksperiment med konkurranseutsetting av togtrafikken. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i jernbanesektoren og vil derfor styrke jernbanebudsjettet med mer midler til drift, vedlikehold og investeringer for bedre punktlighet og et mer attraktivt togtilbud. Disse medlemmer vil også foreslå at regjeringen innstiller konkurranseutsettingen av togtrafikken.

Storbyområdene vokser, noe som øker behovet for både person- og næringstransport. Oslo-området, Bergen, Trondheim og Stavanger står foran store investeringer som vil gi store løft i kollektivtilbudet. I tråd med Arbeiderpartiets prioriteringer i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 vil disse medlemmer at staten skal ta opptil 70 prosent av investeringskostnadene for disse prosjektene. For full statlig andel vil det knyttes kriterier om fortetting rundt kollektivknutepunkter, reduserte klimagassutslipp og bedre framkommelighet. Disse ekstra midlene vil kunne bidra til en ytterligere satsing på kollektivtilbudet i disse byene.

Styrke kysttransporten for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser

Disse medlemmer mener det ligger et stort potensial for framtidig verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Samtidig forventer transportetatene økte godsvolumer. Det er derfor uheldig at regjeringen heller ikke i 2018 prioriterer fiskerihavner og kystinfrastruktur og reelt kutter i Kystverkets budsjett. Arbeiderpartiet følger opp sitt alternative opplegg for NTP 2018–2029 med en betydelig økning i bevilgningene til investeringer i fiskerihavner og havne- og farledstiltak.

Redningsselskapet gjør et svært viktig arbeid langs kysten og bidrar hvert år til å redde titalls liv. Disse medlemmer er derfor overrasket over at regjeringen foreslo kutt i bevilgningene til Redningsselskapet, og vil styrke Redningsselskapet med midler til drift av ny redningsskøyte i Mehamn.

Høyere ambisjoner for utbygging av bredbånd

Disse medlemmer er opptatt av at alle skal ha lik tilgang til digital infrastruktur. I byer og tettbygde områder har de aller fleste nå et godt tilbud. I andre deler av landet er tilbudet langt dårligere. Høyhastighets nettilgang vil i framtiden være like viktig for bosetting, offentlig tjenestetilbud og næringsutvikling som god transportinfrastruktur. Derfor la Arbeiderpartiet digital infrastruktur inn som et nytt område i sitt alternative opplegg for NTP 2018–2029. Disse medlemmer er derfor kritiske til at regjeringen igjen foreslo kutt i bevilgningen til utbygging av bredbånd. Det foreslås derfor en markant opptrapping av dette tilskuddet for 2018, noe som vil gi om lag 20 000–25 000 flere husstander bredbånd enn med regjeringens forslag.

Trygge veier

Disse medlemmer vil peke på at klimaendringene også er en utfordring for trygg og sikker ferdsel, og er derfor kritiske til at regjeringen ikke prioriterer skredsikring høyere. Skredsikring av riks- og fylkesveier var en av Arbeiderpartiets hovedprioriteringer i NTP 2018–2029, og disse medlemmer foreslår derfor en styrking av dette området. Dette vil gi mulighet til å starte planleggingen av en rekke nye skredsikringsprosjekt for å gi folk en tryggere hverdag.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, der bevilgningene til Statens vegvesen reduseres med 465 mill. kroner sammenlignet med forslaget i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer viser videre til svar fra samferdselsministeren av 29. november 2017 på spørsmål fra komiteen. På denne bakgrunn slutter disse medlemmer seg til disse bevilgningsendringene.

Disse medlemmer foreslår følgende endringer i forhold til regjeringens budsjettproposisjon:

Effektivt vegnett

Desse medlemene meiner ein må sikra betre oppfylling av NTP når det gjeld investeringar i riks- og fylkesvegnettet. Det har over tid oppstått eit betydeleg forfall på fylkesvegnettet. For trafikantane er det samstundes viktig med eit samanhengande godt vegnett, uavhengig av kva for eit forvaltningsnivå som eig den vegen ein køyrer på. Ein romslegare økonomi for kommunar og fylker slik Senterpartiet foreslått, inneber ei kraftig styrking av kommunesektoren si evne til å driva vedlikehald på kommunale og fylkeskommunale vegar.

Desse medlemene syner til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der midlane er øyremerkte til vedlikehald av fylkesveger, spesielt til nye krav som fylgje av tunneltryggleiksforskrifta. Denne løyvinga vert foreslått på Kommunaldepartementet sitt budsjett og er på 200 mill. kroner.

Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett aukar tilskotet til riksveginvesteringar med 300 mill. kroner ut over regjeringa sitt forslag. Dette gjer det mogleg å forsera nokre strategisk viktige vegstrekningar som regjeringa dessverre ikkje har fylgt opp. Det er særleg viktig å nytte løyvinga til å utløyse potensielle synergiar av det store apparatet for vegbygging og -vedlikehald som er utplassert mange stader i landet i 2017.

Desse medlemene syner til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der Senterpartiet løftar desse prosjekta:

Satsing på fylkesvegane

Desse medlemene syner til at Senterpartiet foreslo å løyve 500 mill. kroner til fylkesvegane i sitt framlegg til revidert nasjonalbudsjett for 2017. Dette vert vidareført med forslag til nye og auka løyvingar for 2018. Desse medlemene meiner dette er heilt naudsynt. Desse medlemene syner til at regjeringa ikkje foreslår nye midlar til rentekompensasjonsordninga for fylkesvegar, eller til flaum- og skredsikring.

Desse medlemene syner til at regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett legg opp til at fylkeskommunane skal få ei auke i sine løyvingar med 200 mill. kroner, kor 100 mill. kroner vert øyremerka for å kompensere for underkompensasjon til kystfylka si båt- og ferjedrift.

Desse medlemene syner vidare til at KS har ropt varsko om vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet. Ifølge KS meiner Avinor, Kystverket, Jernbanedirektoratet og Statens Vegvesen at det er eit årleg behov for 1,5 til 2 mrd. kroner for å oppretthalde standarden på fylkesvegane (Etatene sitt forslag til Nasjonal transportplan 2018–2029). KS meiner dette umogleg kan dekkast inn ved dei ordinære råmeoverføringane til fylkeskommunane, og har teke til orde for eit tiårig nasjonalt vedlikehaldsprogram for fylkesvegane. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sin alternative transportplan foreslo eit løft for fylkesvegane, og at Senterpartiet følgjer opp dette med forslag til ei løyving på 1 mrd. kroner i auka råme til fylka i sitt alternative statsbudsjett.

Betre jernbane

Desse medlemene syner til at trailerane som fraktar gods, er eit framtredande element på norske vegar, og at dei kan utgjera eit tryggleiksproblem, eit slitasjeproblem for vegane og eit klimaproblem. Desse medlemene meiner det difor bør satsast kraftig på å vri godstrafikken over frå veg til jernbane og sjø. Om ein stimulerer til dette, vil talet på ulykker gå ned, og Noreg vil vere i betre i stand til å nå sine mål for utsleppsreduksjon frå godstransportsektoren.

Desse medlemene meiner dette er ein strategisk viktig satsing i ein fase kor godstransporten er forventa å auke kraftig. Skal ein klare dette, meiner desse medlemene ein treng å styrka regulariteten for godstransport på jernbane – særleg på dei lange transportstrekningane mellom landsdelane. Her er det store problem i dag. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil styrke investeringane i jernbanenettet med 200 mill. kroner for å bygge blant anna nye krysningsspor. Dette vil gi auka regularitet og kapasitet.

Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sine merknader til NTP lova oppstart av Trønderbanen i statsbudsjettet for 2018 dersom KS2-rapporten var klar. Prosjektet omfattar elektrifisering av til saman om lag 200 km jernbane på dagens trasé frå Trondheim til Hell, vidare til Steinkjer og Storlien (Meråkerbanen), samt Stavne–Leangenbanen. KS2-rapporten tilrår ei kostnadsråme på 4,25 mrd. kroner og syner til at regjeringa ikkje har prioritert oppstart av prosjektet i 2018. Desse medlemene syner til at Senterpartiet står ved sine lovnader, og at Senterpartiet foreslår å løyve 70 mill. kroner til oppstart i 2018. Desse medlemene syner vidare til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 130 mill. kroner til bygging av kryssningsspor, oppstart av tømmerterminal på Kongsvinger med 20 mill. kroner, godsterminal i Trondheim med 20 mill. kroner og tiltak på Tangen.

Kystløftet

Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrkar utbygginga av hamner og farleier for å kunne få mer gods på sjø. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sin alternative NTP lanserte ein kystpakke der utbygging av hamner og farleier var høgt prioritert, og meiner forslaget fylgjer opp den alternative NTP-en med å auka råmene til hamne- og farleistiltak med 76,4 mill. kroner. Desse medlemene meiner utbygging av fiskerihamner er avgjerande for auka verdiskaping basert på fiskeriressursane og busetjing i heile landet.

Trygg på vegen

Desse medlemene syner til at store deler av godstransporten går på veg, og denne trafikken er aukande. Store og tunge køyretøy kan utgjere ein tryggleiksrisiko, og desse medlemene syner til at Statens vegvesen stadig finn alvorlege feil som utgjer ein betydeleg tryggleiksrisiko. Desse medlemene meiner Statens vegvesen må prioritere kontrollaktiviteten retta mot denne køyretøygruppa, høgt. Desse medlemene syner til at den storstila satsinga på vegutbyggingar og kollektivløysingar som Senterpartiet har initiert og no vidarefører, på sikt vil gi et tryggare transportsystem.

Desse medlemene meiner ein av dei store svakheitene med regjeringa sin samferdslespolitikk er at han ikkje tek rasutfordringane på alvor. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å auke løyvingane til rassikring på riksvegar og fylkesvegar med 200 mill. kroner.

Desse medlemene verdset òg det viktige arbeidet som Trygg Trafikk utfører, og foreslår difor i sitt alternative budsjett å auke løyvinga med 2 mill. kroner til formålet.

Tryggleiken på sjøen er òg viktig. Redningsselskapet spelar her ei nøkkelrolle. Desse medlemene ynskjer å støtta planane Redningsselskapet har i form av prosjektet «Kystløftet», som blant anna inneheld ei ny redningsskøyte, og syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforeslår å auke tilskotet til Redningsselskapet med 10 mill. kroner.

Positiv klimaeffekt

Desse medlemene syner til at i tillegg til auka tryggleik så er positive miljøvinstar ein god grunn til å få meir av godstrafikken over på kjøl. Skal ein klare å redusere utsleppa frå godstransporten, meiner desse medlemene ein må styrka regulariteten for godstransport på jernbane – særleg på dei lange transportstrekningane mellom landsdelane. Desse medlemene viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil styrke investeringane i jernbanenettet med 200 mill. kroner for å bygge blant anna nye krysningsspor.

Desse medlemene syner vidare til at Senterpartiet vil styrka utbygginga av hamner og farleier for å kunne få meir gods over på sjø, og vidare til at Senterpartiet fylgjer opp nærskipsfartsstrategien ved å vidareføre råmene i den føreslegne godsoverføringsordninga.

Utsleppskutt i byane

Desse medlemene ynskjer nye og effektive løysningar for å redusere utslepp av farlige miljøgassar i byane. Dette har lenge vore eit problem vinterstid på kalde dagar, spesielt i Oslo og Bergen. Varetransporten må samstundes gå kvar dag og kan difor ikkje reduserast med auka bruk av vegprising.

Desse medlemene syner til at Senterpartiet foreslår å løyve 50 mill. kroner til å etablere eit CO2-fond for tungtrafikken og 1 mrd. kroner som oppstartskapital, noko som vil vere ein god måte å redusere utsleppa på i samarbeid med transportnæringane.

Vidare syner desse medlemene til at Senterpartiet ynskjer eit prosjekt for å finna ut korleis ein kan få til avansert vegprising, der bilistane betaler for dei vegstrekningane ein faktisk nyttar, og når ein nyttar dei, basert på lokaliseringsdata. Dette vil gi eit meir rettferdig vegprisingssystem enn det mange opplever at bompengane er i dag. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å løyva 10 mill. kroner til et slikt prosjekt i 2017.

Satsing på innfartsparkeringar og pendlarar

Desse medlemene syner til at regjeringa i fleire år har forverra pendlarane sine kår. Desse medlemene vil i dette budsjettet retta opp nokre av dei skatteskjerpingane regjeringa har innført. Denne ekstrabelastninga burde pendlarane vore spara for. Mange slit frå før med lang reiseveg, eit belastning som mange stadar blir forverra av utilstrekkeleg kollektivtilbod og køar på innfartsvegane til dei store byområda kor mange har sin arbeidsplass.

Desse medlemene syner til fylgjande forslag i alternativt budsjett til endringar i Senterpartiet sitt skatteopplegg:

• Auke i satsen frå 1,56 til 1,60 på reiser mellom 0 og 50 000 km

• Auke i satsen fra 0,76 til 1,60 på reiser mellom 50 000 og 75 000 km

• Reduksjon i botnfrådraget frå 22 350 til 15 000 kroner

Desse medlemene syner òg til at mange pendlarar slit med overbelasta infrastruktur i dei største byregionane, der det manglar gode overgangar mellom bil og kollektivtransport. For å sikra at dei største bu- og arbeidsmarknadsregionene fungerer er det naudsynt å prioritere pendlaranes behov på ein heilt annan måte enn i dag.

Desse medlemene meiner eit viktig tiltak for å gjere vekslinga mellom bil og kollektivtransport betre er å styrka kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt. Ein bør ha som målsetjing å tilføre dei sentrale stoppestadane rundt dei største byane 8 000 nye parkeringsplassar. Desse medlemene syner til at Senterpartiet foreslår å setje av 50 mill. kroner til konkret planleggingsarbeid for pendlarparkering i dei fire største byregionane våre: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Desse medlemene meiner dette også er ei viktig bymiljøsatsing ved at færre bilar treng å køyra inn i byane, samt at andelen kollektivbrukarar går opp.

Kortbanenettet, distrikta sitt hurtigtog

Desse medlemene meiner kortbanenettet og FOT-rutene er avgjerande for busetjing og verdiskaping i heile landet. Dessverre ser me at regjeringa i dei nye anboda har lagt opp til auka billettprisar. Desse medlemene meiner at i delar av landet så må flytilbodet vere godt både når det gjeld frekvens og pris.

Ein har i tillegg hatt ei utvikling på mange av dei mindre flyplassane der parkeringsprisane på Avinor sine parkeringsplassar er sett urimeleg høgt. Desse medlemene syner til Senterpartiet sitt forslag i Avinormeldinga om at parkeringsprisane må vera låge der ein ikkje har ei reelt kollektivalternativ for tilkomst til flyplassen. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å løyve 20 mill. kroner i sitt alternativ til billettreduksjon og reduserte parkeringsprisar ved nemnde lufthamner.

Kollektivsatsing i distriktane

Desse medlemene syner til at regjeringa i 2015 avvikla tilskotsordninga for kollektivtrafikk i distrikta (KID-ordninga). I perioden 2007–2015 tildelte Samferdselsdepartementet 154 mill. kroner til kollektivtransportprosjekt over heile landet. I dei åra ordninga vara, hadde gjennomsnittleg 12 av 19 fylkeskommunar årleg gjennomført tiltak, kvar for gjennomsnittleg 2,8 mill. kroner i året.

Desse medlemene meiner ordninga gjorde det mogleg for fylka å teste nye modellar for kollektivtrafikk i spreiddbygde strok, for eksempel med modellar kor taxi vert teken i bruk for å bringa folk til buss/tog. Desse medlemene syner til at regjeringa sette ein strek for prosjektet med ein regional rettleiar kor ein skildra korleis ein kan oppnå mest mogleg brukarvenleg og saumlaus kollektivtransport.

Desse medlemene meiner tilskotsordninga gjer kollektivtransporten i distrikta meir effektiv og klimavennleg. Den betrar òg reisemoglegheitene for mange i spreiddbygde strok. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å løyva 20 mill. kroner til denne ordninga i 2018. Det vert lagt opp til at fylka kan søkja midlar til forsøksprosjekt og igangsettingstiltak frå potten.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål

Komiteen merker seg at trafikksikkerhetsarbeidet som involverer flere organisasjoner og kommuner, er viktig, og at deres arbeid er sentralt for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken.

Komiteen viser videre til at nullvisjonen forutsetter at transportsystemet innrettes slik at det både fremmer trafikksikker atferd og beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring. Komiteen merker seg at den teknologiske utviklingen vil bidra betydelig til økt trafikksikkerhet.

Trygg Trafikk

Komiteen merker seg det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet til Trygg Trafikk, særlig når det gjelder arbeidet for trafikkopplæring av barn og unge. Komiteen peker på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig og krevende arbeid som krever innsats over tid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti der det bevilges ytterligere seks mill. kroner til Trygg Trafikk i 2018 for å styrke det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til nullvisjonen om hardt skadde og drepte i trafikken. Trygg Trafikk bidrar med flere nyttige tiltak samt holdningsskapende arbeid. Det er etter disse medlemmers syn viktig at Trygg Trafikk kan fortsette sitt arbeid og bidra til ytterligere reduksjon i antall skadde og drepte i trafikken. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor Trygg trafikk får 6 mill. kroner mer enn i regjeringens budsjettproposisjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen foreslår samme bevilgning til Trygg Trafikk som foregående år. Dette betyr i praksis en nedgang i støtten. Det vil ramme innsatsen relatert til trafikkopplæring av barn og unge, kunnskapsformidling om risikoatferd samt bistand til fylkeskommuner og kommuner i forbindelse med godkjenningsordningen Trafikksikker kommune. Dette er tiltak som løftes frem som svært positive bidrag i Meld. St. 40 (2015–2016) og Nasjonal transportplan 2018–2029, herunder Barnas transportplan. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til Trygg Trafikk med 3 mill. kroner.

Norsk Hydrogenforum

Komiteen understreker viktigheten av å satse på hydrogen som energibærer for å nå nullutslippssamfunnet. For å lykkes med dette er det etter komiteens syn avgjørende at det satses på hydrogenteknologi i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er stor interesse for å ta i bruk hydrogendrevne kjøretøy og skip, og mener staten må ha virkemidler som bygger opp under en slik utvikling. Disse medlemmer er av den oppfatning at Enovas støtteordninger for økt bruk av hydrogen i transportsektoren er for dårlige, både deres kjøretøyprogram og deres hydrogenstasjonsstøtte.

Disse medlemmer mener Norsk Hydrogenforum på Kjeller i Akershus gjør et viktig arbeid for å legge til rette for mer bruk av hydrogen, og at forumet bør tilføres 1 mill. kroner i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle og utvide Enovas støtteordninger, slik at de i langt større grad bidrar til å ta i bruk hydrogen som energibærer i transportsektoren.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, der det bevilges 1 mill. kroner til Norsk Hydrogenforum, Skedsmo i revidert nasjonalbudsjett 2017. Flertallet foreslår å videreføre denne satsingen i budsjettforliket 2018.

Post 74 Tilskudd til Redningsselskapet

Komiteen viser til at Redningsselskapet spiller en avgjørende rolle i sjøsikkerhet og redningsarbeid. Komiteen støtter opp om statlig tilskudd til Redningsselskapet. Komiteen viser til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samarbeid mellom offentlige etater, private og frivillige organisasjoner. Redningsselskapet er en landsdekkende humanitær, frivillig organisasjon, og komiteen vil understreke organisasjonens rolle i å engasjere frivillige til å gjøre en avgjørende innsats for sjøsikkerheten her til lands.

Komiteen understreker at Redningsselskapet fyller et stort beredskapsbehov. Organisasjonen er en viktig beredskapsressurs og utfører søk, rednings- og hjelpetjeneste langs vår lange kyst. Både hovedredningssentralene og alle de som ferdes på sjøen, i næring eller fritid, har en stor trygghet i organisasjonens beredskap og tilstedeværelse. Oppdragsmengden for organisasjonen er økende. Komiteen er kjent med at antall oppdrag i perioden 2005–2016 er doblet til 7 500 i året.

Komiteen ønsker at Redningsselskapets aktivitet opprettholdes minst på nåværende nivå, og merker seg at regjeringen foreslår en bevilging på 83,5 mill. kroner til Redningsselskapet for 2018, samme beløp som foreslått for 2017 og 2016. Komiteen merker seg at bevilgningene til Redningsselskapet med dette ikke vil ha blitt prisjustert på tre år. Komiteen er ellers oppmerksom på at finansieringen av Redningsselskapet er sårbar med hensyn til svingninger i overskuddet fra Norsk Tipping.

Komiteen forutsetter at dersom EFTA-domstolens dom 23. september 2015 om differensiert arbeidsgiveravgift for ambulerende virksomheter ikke er fullstendig avklart og til fordel for Redningsselskapet i budsjettperioden, vil regjeringen komme tilbake med forslag om kompensasjon for arbeidsgiveravgiften i revidert nasjonalbudsjett, slik det ble gjort de to siste årene.

Komiteen peker på Kystverkets sjøsikkerhetsanalyse, som viser en forventet trafikkvekst langs kysten på 41 pst. innen 2040, og at den ventede trafikkøkningen er størst i nordområdene. Komiteen mener Redningsselskapet gjør en viktig jobb for sjøsikkerheten langs kysten vår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, i enighet med Kristelig Folkeparti, ønsker å styrke sjøsikkerheten i Finnmark og Nord-Norge og viser til budsjettforliket 2018, der det bevilges ytterligere 10 mill. kroner for å kunne drifte en ny redningsskøyte i Mehamn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til Redningsselskapet med 10 mill. kroner til drift av ei ny redningsskøyte i Mehamn i Finnmark.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der det er foreslått løyvd 10 mill. kroner til redningsskøyte i Finnmark/Mehamn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner til ny redningsskøyte i Mehamn.

Post 75 Tilskudd til Telemuseet

Komiteen mener det er viktig å finne en langsiktig løsning for Telemuseet, både organisatorisk og økonomisk. Telemuseet har tatt vare på store museale samlinger og har dokumentert norsk telehistorie i over 150 år. Etter komiteens syn er det svært viktig at staten bidrar til å finne løsninger som sikrer dette for fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Telemuseets viktige rolle i å ivareta museale samlinger og kulturminner som dokumenterer norsk telehistorie fra 1885 og frem til i dag. Flertallet viser til Telemuseets behov for ekstra midler fra staten som følge av at Telenor avviklet sitt bidrag, og bevilger 500 000 kroner over kap. 1300 post 75 til museets regionale virksomhet ut over regjeringens forslag til bevilgning i statsbudsjettet for 2018.

Flertallet foreslår at kap. 1300 post 75 økes med 500 000 kroner og bevilges 7,1 mill. kroner. Midlene omdisponeres fra kap. 1352 post 71.

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Nasjonal reisevaneundersøkelse

Komiteen viser til at utredningsprosjektene utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen.

Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet har lagt om rutinen for den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra å gjennomføres hvert fjerde år, til kontinuerlig datainnsamling. Reisevaneundersøkelsen er den største undersøkelsen om befolkningens reisevaner, og komiteen understreker betydningen av denne omfattende statistikken som grunnlag for å lage transportmodeller.

Tidsskriftet Samferdsel

Komiteen viser til at tidsskriftet Samferdsel, utgitt av Transportøkonomisk institutt, er det eneste i sitt slag. Tidsskriftet bidrar til kunnskapsformidling og debatt rundt samferdselspolitiske spørsmål. Komiteen merker seg at regjeringen vil bidra med midler til Samferdsel også i 2018, og støtter dette.

Post 50 Samferdselsforskning

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 167,3 mill. kroner til samferdselsforskning i 2018, og merker seg at dette er en økning på 24,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2017. Bevilgningen vil i sin helhet gå til Norges forskningsråd. Komiteen støtter dette.

Komiteen vil fremheve at god infrastruktur er en grunnpilar i et moderne samfunn.

Komiteen vil fremheve viktigheten av forskningsprogrammene Transport 2025 og ENERGIX, som bidrar til en helhetlig forståelse av transportsystemet og bruken av fornybar energi til transportsektoren.

Komiteen viser til at ekom-markedet er i stadig endring, og at det derfor er viktig for departementet å støtte forskning, slik at man kan bedrive god politikkutvikling for sektoren, legge til rette for videre vekst i markedet og ivareta nasjonale interesser.

Komiteen viser til at IKTPLUSS er Norges forskningsråds store satsing på IKT og innovasjon. Komiteen vil fremheve viktigheten av IKTPLUSS, som styrker kvaliteten og relevansen i norsk IKT-forskning ved å koble investeringene i forskning og utvikling med nasjonale forutsetninger og innovasjon.

Komiteen viser til at Simula Research Laboratory driver grunnleggende forskning innenfor utvalgte områder innen programvare og kommunikasjonsteknologi.

Komiteen mener det er viktig at Samferdselsdepartementet støtter forsknings- og utdanningsvirksomhet innen kommunikasjonsnettverk og digital sikkerhet. Dette handler om kritisk infrastruktur. Vår evne til å forstå og sikre denne infrastrukturen vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Komiteen er kjent med at departementet finansierer aktivitet ved to verdensledende forskningssenter under Simula Research Laboratory, og imøteser videre utvikling innen forskning og utdanning på disse feltene.

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

Komiteen mener det er viktig å sikre et landsdekkende flytransporttilbud gjennom konkurransedyktige rammevilkår for flyselskapene og kjøp av flytransporttjenester.

Komiteen merker seg nedgangen på 39,7 mill. kroner fra saldert budsjett i 2017, som bl.a. skyldes besparelser ved nye anbud på ruter i Nord-Norge og Nord-Trøndelag fra april 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, der CO2-avgiften økes til 500 kroner per tonn. Flertallet viser videre til budsjettforliket der post 70 Kjøp av innenlandske flyruter kompenseres med 3,4 mill. kroner som følge av økt CO2-avgift.

Flertallet viser til at regjeringen allerede har tatt initiativ til å utarbeide en luftfartsstrategi, og dette er et arbeid som vil bli startet opp så snart mandat og sammensetningen av utvalget er avgjort. Flertallet vil påpeke at dette er et viktig arbeid som vil danne et godt grunnlag for videre utvikling av norsk luftfart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at samferdselsminister Solvik-Olsen i april 2017 i et svarbrev til Stortingets transport- og kommunikasjonskomite skrev følgende:

«Jeg tar sikte på å starte arbeidet med å nedsette et utvalg høsten 2017. Utredningen vil være omfattende og det bør påregnes at utvalgsarbeidet vil strekke seg inn i 2019. Jeg vil komme tilbake til hva slags presentasjonsform luftfartsstrategien vil ha.»

Disse medlemmer kan ikke se at noe slikt initiativ er tatt, og mener det haster med å få på plass en helhetlig luftfartsstrategi og at denne legges fram for Stortinget for behandling. Disse medlemmer mener dette arbeidet ikke er gitt høy nok prioritet av regjeringen, og vil derfor på nytt fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme en helhetlig luftfartsstrategi for Norge i en egen stortingsmelding.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017), jf. Innst. 385 S (2016–2017), der det meddeles at en ikke støtter forslag om å overføre tilskuddene til ulønnsomme flyruter til regionene. Slike kjøp fordrer samordning over fylkesgrensene og må vurderes ut fra nasjonale føringer for samferdselspolitikken.

Disse medlemmer mener det er viktig at en også i framtiden har et godt lufthavnnett og at en viderefører Avinor-modellen. Disse medlemmer mener at lufthavner, tårn og navigasjonsutstyr er grunnleggende infrastruktur på linje med veg og bane.

Videre viser disse medlemmer til representantforslag fra stortingsrepresentantene Else-May Botten, Lise Christoffersen, Hugo Bjørnstad, Magne Rommetveit og Eirik Sivertsen om en helhetlig luftfartsstrategi, som ble behandlet i Stortinget i juni 2017 (Dokument 8:85 S (2016–2017), jf. Innst. 437 S (2016–2017)).

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner driftsutgiftene til Leirin flyplass skal dekkast innan Avinor-systemet på same nivå i 2018 som i 2017.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en avgift på de mest trafikkerte flyrutene innenlands vil kunne være et effektivt virkemiddel for å sikre lyntogfinansiering i Norge. En slik avgift vil være etter modell fra bompenger, der man ilegger avgift på enkelte strekninger hvor midlene går til å finansiere lyntog på de aktuelle strekningene. Dette medlem ber regjeringen legge frem en sak om en slik avgift på strekningene Oslo–Kristiansand, Oslo–Bergen, Oslo–Trondheim, Oslo–Stockholm. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en øremerket flyavløsningsavgift mellom de største byene for å finansiere utredning, planlegging og bygging av lyntog i Norge.»

Alta lufthavn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Alta kommune har tatt initiativ til å utvide flyplassen med vel 200 meter i vestlig retning, samtidig som masseuttakene på E6 gjøres. Gjenbruk av masser slik det gjøres i Alta, er etter disse medlemmers syn svært god ressursbruk. Disse medlemmer viser til behandlingen av Nasjonal transportplan (2014–2023), der en samlet komité uttalte følgende:

«Komiteen viser til planene for utbyggingen av E6 Vest for Alta. Dette vil frigi mye masse som nå planlegges å dumpe i sjø. Komiteen mener at der raskest mulig må utredes om massene i stedet kan benyttes til nødvendig utvidelse av rullebanen på Alta lufthavn.»

Så langt har Alta kommune forskuttert dette arbeidet med låneopptak, og disse medlemmer er lite tilfredse med at man ikke har funnet en omforent løsning på finansiering av denne utvidelsen.

Hammerfest lufthavn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Avinor vil komme med en rapport til Samferdselsdepartementet med en samfunnsmessig analyse av ny flyplass i Hammerfest rundt årsskiftet 2017/2018.

Disse medlemmer forutsetter at Samferdselsdepartementet følger opp denne saken tidligst mulig i 2018.

Florø lufthamn

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner rutene til og frå Florø lufthamn må takast inn igjen i FOT-rutesystemet. Redusert oljeaktivitet knytt til oljebasen i Florø har redusert trafikken til og frå lufthamna, noko som har gjeve eit svekka tilbod som går ut over anna næringsliv i regionen. Desse medlemene meiner desse rutene må inn igjen i FOT-systemet ved ny anbodsrunde for flytrafikken i Sør-Noreg.

Ny lufthavn på Helgeland ved Mo i Rana

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen i budsjettproposisjonen av ny lufthavn i Mo i Rana, der det tas sikte på oppstart ved bruk av lokale bidrag i første del av planperioden (2018–2023). Flertallet er kjent med at man lokalt er utålmodige med å kunne starte opp med lokale midler. Flertallet mener på denne bakgrunn at det bør tilstrebes å ha en dialog og fremdrift om en gjennomføringsavtale som muliggjør oppstart med lokale midler så snart som mulig.

Notodden flyplass

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er kjent med at det foreligger planer om videreutvikling av Notodden flyplass. Flertallet viser til at flyplassen er viktig for næringslivet i regionen, og er glade for at bevilgningen til drift av tårntjenester ved Notodden flyplass på 8,4 mill. kroner som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti kan bidra til en mer robust og langsiktig utvikling av flyplassen.

Flertallet understreker at bevilgningen på 8,4 mill. kroner kommer som et tillegg til bevilgningen til ikke-statlige flyplasser på 30,1 mill. kroner som skal fordeles på Notodden, Stord og Ørland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til planer om å videreutvikle Notodden flyplass. Både kommune, fylkeskommune og næringsliv er enige om at drift av tårntjenesten er et viktig grep i denne sammenheng. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 10 mill. kroner til formålet, 1,6 mill. kroner mer enn i budsjettforliket.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til planar om utvikling av Notodden lufthamn. Desse medlemene syner til Senterpartiet sitt alternative budsjett, kor det er sett av 8,4 mill. kroner til formålet.

Ørland lufthavn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det fra 1. januar 2016 ble innført en ny søknadsbasert tilskuddsordning til ikke-statlige flyplasser. Endringen har medført at tilskuddet for drift av Ørland lufthavn har blitt redusert med 1 mill. kroner fra 3 til 2 mill. kroner. Dette fullfinansierer ikke driftsutgiftene ved Ørland lufthavn. Ørland kommune har store ekstrakostnader ved lufthavna, både i form av utbygging for å opprettholde et flytilbud og ekstra sikkerhetstiltak. Disse medlemmer mener rutetilbud og lufthavndrift i distriktet fortsatt er en statlig oppgave, og ber om at regjeringen følger opp dette med et investeringstilskudd for ekstraordinære utgifter, og ser på beregningsmåten for tilskuddet på nytt.

Post 23 Drift og vedlikehold riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn mv.

Komiteen understreker viktigheten av å øke satsingen på vedlikehold for å få mer pålitelighet, bedre trafikksikkerhet og driftssikkerhet på veinettet, i tråd med Nasjonal transportplan 2018–2029. Komiteen merker seg at å redusere vedlikeholdsetterslepet i riksveitunnelene er prioritert.

Komiteen viser til at forsinkede veiprosjekter gjerne har sammenheng med betydelig kostnadsøkninger, og merker seg at Statens vegvesen har etablert ekspertgrupper i etaten som skal se nærmere på disse prosjektene.

Komiteen mener at det er viktig å forbedre kostnadsstyringen i veiprosjektene.

Komiteen merker seg at Statens vegvesen vil fortsette å arbeide videre med rammevilkårene for intelligente transportsystemer. Komiteen mener at Norge bør ligge i front på dette området, men understreker samtidig at det er viktig å ta høyde for utfordringer, f.eks. når det gjelder personvern og cyberproblematikk.

Komiteen viser til at målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir resultater over tid, selv om tallene for drepte og hardt skadde ved inngangen til 2017 lå høyere enn etappemålet i nullvisjonen. Komiteen mener at trafikksikkerhetsarbeid må prioriteres. Dette inkluderer trafikantrettede tiltak, vedlikehold av infrastruktur, fysiske tiltak og sikrere kjøretøy, i tråd med Nasjonal transportplan 2018–2029.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, der kap. 1320, post 23 vedlikehold vegdekker reduseres med 200 mill. kroner. Flertallet påpeker at vedlikeholdet av riksveger ligger på om lag samme nivå som i 2017.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til budsjettforliket 2018, der forlikspartane er samde om å kutte 200 mill. kroner i vegvedlikehald. Desse medlemene meiner eit slikt kutt er svært alvorleg, og er uroa for at kuttet bidreg til auka forfall på riksvegnettet. Desse medlemene syner òg til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der vedlikehaldsmidlane er foreslått auka med 40 mill. kroner, øyremerkt til bruvedlikehald.

Trafikksikkerhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, deler Arbeiderpartiets bekymring hva gjelder viktigheten av teknisk gode kjøretøy på veiene for å bidra til best mulig trafikksikkerhet. Flertallet viser til at regjeringen i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre har prioritert en rekke tiltak for å bedre den tekniske standarden på de lastebiler som kjører på norske veier. Videre viser flertallet til at antall tungtransportkontroller har økt med over 20 pst. bare fra 2015 til 2016. Flertallet viser til at vinterdekkpåbud, kontroll av dekk, kjetting og bremser etc., tilbakeholdsrett av kjøretøy, inkludert tilhenger, som ikke tilfredsstiller norske krav, samt rett til å bruke hjullås, er områder som det er økt fokus på for å bedre trafikksikkerheten. Flertallet merker seg også at den økte kontrollen med tunge kjøretøy har medført at andelen kjøretøy med mangler og bruksforbud er redusert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at veksten i antall utenlandske trailere med dårlig standard samt sjåfører med begrensede kjøreferdigheter er urovekkende for trafikken på norske veger. Disse medlemmer viser til at flere forsøk på berging har resultert i at lokale bergingsselskap blir sittende igjen med regningen, fordi utenlandske transportselskaper ikke gjør opp for seg. Disse medlemmer mener kontrollen med disse vogntogene må intensiveres, og ber om at Statens vegvesen prioriterer en økning på 10 mill. kroner til dette formålet innenfor sitt budsjett på post 23.

Vegadministrasjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttrykker bekymring for vedlikeholdsetterslepet på broer, og ber regjeringen om å fremlegge en sak for Stortinget om tilstanden til riks- og fylkesveibroer i Norge. Flertallet viser til svar på skriftlig spørsmål til Samferdselsministeren, Dokument 15:314 (2017–2018), som viser at vedlikeholdsetterslepet på riksvegene har blitt redusert for første gang på flere tiår.

Flertallet påpeker at etter mange tiår med økende forfall på veiinfrastruktur, har dagens regjering i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre sikret en betydelig vekst i vedlikeholdssatsingen innen både vei og jernbane. Dette medfører at forfallet nå, samlet sett, går ned. Flertallet viser til at det satses sterkt på tunnelvedlikehold og -fornying, og at store løft skal gjennomføres også for bruer.

Flertallet påpeker at forfallet til dels er stort, og at mange bruer har hatt nedsatt funksjon i en årrekke. I sum påpekes det både for dårlig oppfølging av Vegvesenets systemer og for lave bevilgninger over en lang periode. Flertallet viser til at man i 2013 brukte knapt en halv mrd. kroner på bruer, mens det har økt til rundt 1,3 mrd. kroner de siste par årene. Flertallet viser til at selv om utviklingen går i riktig retning, gjenstår det betydelig arbeid før vedlikeholdsetterslepet er eliminert.

Flertallet viser til at samferdselsministeren i svar på skriftlig spørsmål, Dokument 15:314 (2017–2018), har redegjort for det arbeidet som gjøres for å kontrollere, forebygge og vedlikeholde bruer, samt videre oppfølging av dette arbeidet. Flertallet er fornøyd med de tiltakene som er iverksatt, og har tillit til at samferdselsministeren vil følge opp med ytterligere tiltak om nødvendig, herunder å orientere Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flere artikler i VG i november 2017 som har satt søkelys på tilstanden til bruene på riks- og fylkeveger, og også Statens vegvesen sin oppfølging av rutiner knyttet til kontroll av bruene. Det vises også til departementets svar på spørsmål 898 fra Arbeiderpartiet:

«Samtidig innebærer en så konsentrert satsing på tunnelutbedringer at det innenfor rammen til vedlikehold vil være en underdekning for andre vegelementer. Det må derfor ventes at vedlikeholdsetterslepet vil øke for noen vegobjekter, f.eks. bruer, vegutstyr, dreneringsanlegg og miljøtiltak.»

Som det går fram av svaret fra departementet vil gjeldende prioritering innebære at vedlikeholdsetterslepet på bl.a. bruer vil øke de neste årene.

Disse medlemmer er i lys av dette bekymret for utviklingen og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert budsjett 2018 legge fram en sak for Stortinget om tilstanden til riks- og fylkesvegbruer i Norge, hvilken strategi regjeringen har for å sikre trygge bruer de neste årene, og hva som gjøres for å sikre betryggende kontrollrutiner i Statens vegvesen på dette området.»

Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

Komiteen har merket seg at det for 2018, under post 29, foreslås bevilget 989,3 mill. kroner, mens saldert budsjett for 2017 var 519 mill. kroner. I økningen inngår midler til nytt prosjekt rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet, Hedmark, jf. Prop. 45 S (2016–2017) om gjennomføring og finansiering av prosjektet.

Komiteen merker seg også at det er lagt til grunn 60 mill. kroner til enkelte tilleggsoppdrag for oppgradering av fire tunneler på E39 Lyngdal–Flekkefjord og fem tunneler på E39 Klett–Bårdshaug.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Post 30 Riksveginvesteringer

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 14 137 mill. kroner mens saldert budsjett 2017 var på 14 608,2 mill. kroner. Gjennomsnitt pr. år i gjeldende NTP er på 14 456,5 mill. kroner, og det er lagt til grunn om lag 4 785 mill. kroner i ekstern finansiering.

Komiteen har merket seg at for enkeltprosjekt under post 30 er det lagt til grunn oppstart med forbehold om Stortingets godkjenning, og at de statlige midlene for øvrig vil bli benyttet til å følge opp vedtatte prosjekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, som innebærer at post 30 riksveginvesteringer reduseres med totalt 265 mill. kroner. Flertallet viser til at dette gjelder E39 Svegatjørn–Rådal og E39 Rogfast hvor det foretas en intern omfordeling mellom statlige bidrag og bompenger på totalt 200 mill. kroner. Flertallet understreker at dette ikke har noen betydning for fremdriften av prosjektene.

Flertallet viser til at de resterende 65 mill. kroner kommer fra prosjektet rv. 23 Dagslett–Linnes der anskaffelsesprosessen er satt på vent som følge av endret fremdrift i prosjektet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har vedtatt et nullvekstmål, som innebærer at all økning i persontrafikk i de store byene skal tas med sykkel, kollektiv eller gange. En storstilt satsing på nye motorveier står i sterk kontrast, for ikke å si direkte motsetning til, dette målet. Dette medlem viser for eksempel til fagetatenes grunnlagsrapport for prosjektet fergefri E39 fra 2016. Den anslår for det første at prosjektet vil koste om lag 340 mrd. kroner i henhold til foreløpige estimater. Det er en sum som kunne finansiert for eksempel en storstilt lyntogutbygging. Rapporten understreker også at prosjektet har en målkonflikt med nullvekstmålet i de store byene. Dette medlem advarer sterkt mot å fortsette investeringer i prosjektet, som etter dette medlems syn, både er et pengesluk og som motarbeider vedtatte mål i klimapolitikken.

Dette medlem støtter tiltak som bidrar til trygge og sikre bruksveier, men går mot alle nye prosjekter som innebærer utbygging av store 4-felts motorveier. Når store veiutbygginger igangsettes, bidrar dette til å undergrave satsingen og trafikkgrunnlaget til jernbanen, det gjør at biltrafikken øker og det fører til store naturinngrep og nedbygging av matjord. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 500 mill. kroner mindre til store prosjekter under denne posten og 800 mill. kroner mindre til planlegging og grunnerverv av nye riksveier. Midlene skal tas fra nye motorveiprosjekter som E18 Lysaker–Strand–Ramstadsletta, i tillegg til å utsette, med sikte på å avslutte, prosjekter som E39 Rogfast og E16 Bjørum–Skaret. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti til gjengjeld foreslår en satsing på totalt 5 mrd. kroner i økte midler til ulike satsinger på miljøvennlig transport i sitt alternative statsbudsjett. Å kutte motorveier og satse på miljøvennlig transport er etter dette medlems syn nødvendig for å kutte utslipp i transportsektoren, nå våre egne klimamål fra klimaforliket og holde våre forpliktelser i Parisavtalen. Dette medlem advarer derfor mot den økte utbyggingen av 4-felts motorveier som dette budsjettet og Nasjonal transportplan 2017–2029, jf. Meld. St. 33 (2016–2017), legger opp til.

Fylkesveger

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at en stor del av dagens fylkesvegnett ble overført til fylkeskommunen i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010, uten at regjeringen Stoltenberg la noen plan for hvordan vedlikeholdsetterslepet skulle fjernes. Flertallet viser til at regjeringen Solberg i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre har styrket fylkeskommunenes økonomi de siste fire årene, og at veksten i de frie inntektene samlet i kommunesektoren har vært høyere enn under regjeringen Stoltenberg. Flertallet viser til at vegvedlikehold i hovedsak skal dekkes innenfor de ordinære rammene, men at det i tillegg er tilført betydelige midler til fornying av fylkesvegnettet, herunder tunnelfornying. Flertallet viser også til at fylkeskommunene mottar direkte tilskudd til skredsikring. Flertallet vil samtidig påpeke at det er viktig at fylkeskommunene prioriterer nødvendig vedlikehold og fornying av fylkesveiene innenfor rammetilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen Solberg ikke har forstått at summen av flere tiltak gir en styrket innsats for å ruste opp vegnettet i fylkene. Disse medlemmer viser til at etterslepet på fylkesveger er anslått til 62 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at det nå er 50 pst. større risiko for å bli hardt skadd eller omkomme per kjørte kilometer på fylkesvegnettet enn på riksvegnettet. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke fylkeskommunenes mulighet til å redusere etterslepet på fylkesvegnettet.

Naturressursene våre er i distriktet, og infrastrukturen der består i hovedsak av fylkesveger. Den manglende viljen fra regjeringen Solberg til å se helheten i infrastrukturen er til stort hinder for næringsutviklingen og det vi skal leve av i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 1 mrd. kroner mer til fylkeskommunene.

Kabotasje

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til det arbeidet regjeringen gjør for å fremme gode og seriøse arbeidsforhold og motvirke sosial dumping og ulovlig kabotasje. Flertallet viser til at kontrollinnsatsen er økt betydelig under denne regjeringen, noe som er viktig for å avdekke ulovligheter. Flertallet merker seg at forslag til nytt mobilitetsdirektiv er til behandling i EU, og vil understreke at det ikke er aktuelt å øke omfanget av kabotasje, og viser til det arbeidet Samferdselsdepartementet gjør i den forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at situasjonen innenfor transportsektoren krever politisk mot og handling for å forbedre trafikksikkerheten og konkurransevilkårene i bransjen. Målrettede tiltak må bidra til å stanse utviklingen av sosial dumping og ulovlig kabotasje.

Disse medlemmer understreker at det er ønskelig å fremme gode og seriøse arbeidsforhold, og at det utarbeides tiltak mot arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer sier seg enig i at det er gjennom samarbeid med partene i arbeidslivet man best kan videreføre en bred og felles innsats mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser til forslag til nytt mobilitetsdirektiv i EU, hvor lovlig kabotasje utvides fra inntil tre oppdrag på sju dager, til ubegrenset antall oppdrag i inntil fem dager. Dette skaper stor usikkerhet for næringen og kan på sikt medføre at forekomsten av sosial dumping vil øke. Disse medlemmer mener nye kabotasjeregler ikke må innføres i Norge, og at regjeringen må arbeide for at dette ikke blir en realitet.

Modulvogntog

Komiteen viser til at det er vegstrekningen med lavest bruksklasse i veglistene langs transportstrekningen som bestemmer hvor tung tømmerlast som kan fraktes fra skogen til leveringsstedet.

Komiteen viser til at en av de aller største utfordringene er bruer på fylkesvegene som ikke tåler 60 tonn totalvekt.

Komiteen mener derfor at en målrettet satsing på utbedring av flaskehalser i vegnettet er et viktig tiltak som bidrar til å redusere kostnader samtidig som det gir klimagevinst. Komiteen har merket seg at regjeringen har etablert et flaskehalsprosjekt gjennom NTP 2018–2029.

Komiteen viser til stortingsflertallets støtte til opprettelse av et flaskehalsprosjekt. Det er viktig at flaskehalsprogrammet gis tidlig prioritering i det videre arbeidet med å følge opp NTP for 2018–2029. Komiteen har merket seg at Norges Skogeierforbund, sammen med blant annet Skog-Data AS, utvikler et verktøy som viser hvor mye tømmer som transporteres på ulike vegstrekninger. Dette verktøyet vil være nyttig for å prioritere hvilke flaskehalser som bør utbedres først, og vil estimere hvor store innsparinger utbedringene vil medføre.

Komiteen ser med bekymring på at utenlandske bedrifter og transportører nå bruker det norske hovedvegnettet for transport av sine produkter fra utlandet på modulvogntog, mens norske bedrifter ikke får brukt modulvogntog fordi det ikke tillates brukt fra bedriftene og ut til hovedvegnettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, viser til omtale av bruer og modulvogntog i merknad i Stortingets behandling av Skogmeldinga, jf. Innst. 162 S (2016–2017). Flertallet understreker at ved å øke grensene for lengde og vekt for tømmervogntog og modulvogntog har myndighetene bidratt til å styrke skogsbasert næringsliv. Nesten 100 pst. av riksvegnettet er åpnet for 24 meter lange vogntog, og 88 pst. av riksvegnettet er åpnet for 60 tonn totalvekt. For fylkesveger og kommunale veger er ikke situasjonen like bra, og det gjenstår mye arbeid før man kan kjøre med maksimal lengde og vekt på mange vegstrekninger.

Flertallet mener derfor det er viktig at kommuner og fylkeskommuner gjennomgår maksimal vekt og lengde på de vegstrekningene som er viktige innsatsveger for tømmer ut av skogen. Det er først når hele strekninger fra skog til industri kan kjøres med samme vekt og lengde, at vegene fremstår som effektive transportårer.

Flertallet mener det er viktig å styrke godstransporten slik at norsk næringsliv sikres gode konkurransevilkår, og at det legges til rette for økt bruk av større kjøretøy som modulvogntog, slik at transportkostnadene kan reduseres.

Flertallet viser til at 11 sentrale næringsorganisasjoner, i dialog med Statens vegvesen, har pekt ut ti prioriterte vegstrekninger fra norske industribedrifter inn til riksvegnettet som bør åpnes for bruk av modulvogntog. Etter at bruk av modulvogntog ble gjort permanent på hovedvegnettet, gjenstår en del veger inn til hovedvegnettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det snarest mulig må finnes en løsning på problemet med modulvogntog, og viser til henvendelser fra en rekke bedrifter, næringsorganisasjoner og transportbedrifter om saken.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at viktige vegstrekninger fra norske industribedrifter inn til hovedvegnettet snarest mulig tillates for bruk av modulvogntog.»

Store prosjekt

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at Arbeiderpartiet i flere merknader viser til Nasjonal transportplan 2018–2029 og foreslår å fremskynde flere vegprosjekter. Flertallet viser til at dette er samme taktikk som ble benyttet ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2018–2029, der partiet skulle benytte 5,1 mrd. kroner til å fremskynde 27 vegprosjekter med en samlet kostnadsramme på over 50 mrd. kroner. Det sier seg selv at dette ikke går opp. Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet ikke setter av en ekstra krone til vegbygging i sitt budsjettforslag for 2018, og følger dermed ikke opp løftene fra behandlingen av Nasjonal transportplan 2018–2029. På samme måte er det heller ikke mulig å fremskynde vegprosjekter i statsbudsjettet for 2018, slik Arbeiderpartiet forsøker å gi inntrykk av, når partiet ikke setter av mer midler til formålet.

Flertallet viser også til Senterpartiets alternative budsjett, der de skaper inntrykk av at de vil starte opp flere store vegprosjekter i 2018. Dette er prosjekter som i sum er kostnadsregnet til flere milliarder kroner. Flertallet merker seg at Senterpartiet kun setter av 300 mill. kroner til formålet i 2018, og at det er urealistisk å fremskynde så mange prosjekter med så begrensede midler. Flertallet mener at Senterpartiet, på samme måte som Arbeiderpartiet, skaper helt urealistiske forventninger til hva som er mulig å gjennomføre, og at denne formen for budsjettering er urealistisk og misvisende.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å bevilge 8,2 mrd. kroner i «store prosjekter» under denne posten i Prop. 1 S (2016–2017), jf. tabell 4.4 på side 69. Dette er om lag 1,6 mrd. kroner over det som er gjennomsnittlig bevilgningsbehov per år i NTP 2018–2023. På den annen side foreslår regjeringen å bevilge 1,584 mrd. kroner til programområdetiltak, noe som er om lag 900 mill. kroner mindre enn det som er det gjennomsnittlige behovet per år i NTP 2018–2023. Dette medlem advarer mot en utvikling der «Store prosjekter» får en større andel av pengene enn det som var tiltenkt i NTP, mens programområdetiltak (som tiltak for gående og syklende, miljø- og servicetiltak, kollektivtrafikk og universell utforming) får mindre enn det som var tiltenkt fra stortingsflertallet. Dette medlem ber derfor regjeringen sikre at bevilgningene i fremtidige statsbudsjett på programområdetiltak og store prosjekter er i tråd med det som er vedtatt i NTP 2018–2023.

Programområdene

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen foreslår om lag 800 mill. kroner mindre til programområdetiltakene under ett, enn det som er gjennomsnittlig bevilgningsbehov i henhold til NTP 2018–2023. Dette medlem ber regjeringen sikre i fremtidige statsbudsjett at det ikke bevilges mindre til programområdene enn det som det er lagt opp til i henhold til NTP 2018–2023.

Utbedringstiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er store utbedringstiltak langs en rekke veier, som krever økte bevilgninger for å følges opp. Dette medlem viser for eksempel til strekningen E134 mellom Notodden og Saggrenda. Veien har stort behov for utbedring. Ni mennesker har mistet livet i bilulykker der siden 1990. Likevel er ikke strekningen prioritert utbedret i Nasjonal transportplan 2018–2029. Dette medlem mener det haster med å få utbedret veien, og ber regjeringen få inn denne strekningen som en del av prioriteringene i inneværende planperiode. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 100 mill. kroner mer til utbedringstiltak, inkludert nødvendige midler for å sette i gang utbedring av E134 Notodden–Saggrenda.

Gående og syklende

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at økt bruk av sykkel er svært god samfunnsøkonomi, da nytten ved å legge til rette for sykling er mer enn 4–5 ganger høyere enn kostnaden ved å bygge sykkelveien.

Flertallet peker på at det nylig er vedtatt mål i behandlingen av Nasjonal transportplan om 8 pst. sykkelandel på landsbasis, og 20 pst. sykkelandel i byene.

Flertallet mener det må satses mer på bedre tilrettelegging for syklister, med flere og bedre sykkelveier, og viser til budsjettforliket 2018 mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, der det bevilges ytterligere 70 mill. kroner til tiltak for gående og syklende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å satse mer på tiltak for gående og syklende og viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 70 mill. kroner ut over regjeringens forslag i budsjettproposisjonen til formålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tiltak for gående og syklende er foreslått redusert fra 490 mill. kroner til 226 mill. kroner i 2018. Dette medlem er overrasket over at regjeringen foreslår å kutte i bevilgningene til tiltak for gående og syklende. Å legge bedre til rette for sykkel- og gangveier er avgjørende både i et folkehelse- og klimaperspektiv. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til tiltak for gående og syklende med 300 mill. kroner.

Kollektivtiltak og universell utforming

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til at kollektivtrafikk i dag ikke er universelt utformet. Kun et fåtall av togstasjoner er universelt utformet. Dette medlem viser til at det er behov for strakstiltak og økt innsats for å bedre situasjonen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til kollektivtrafikk og universell utforming.

Planlegging og grunnerverv m.m.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den generelle merknad fra dette medlem under post 30 Riksveginvesteringer, hvor dette medlem argumenterer mot nye store veiutbygginger. Dette medlem viser særlig til at det er avgjørende å stanse all planlegging av store motorveiprosjekter som E18 Lysaker–Strand–Ramstadsletta. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 800 mill. kroner mindre til dette formålet, nettopp for å stanse store, nye 4-felts motorveiutbygginger.

Ikke-rutefordelte midler

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til VG sine avsløringar om regjeringa og underlagde etatar sin manglande kontroll av brukonstruksjonane på vegnettet. Desse medlemene meiner det er alvorleg at rutinane ikkje er fylgt opp, og særleg skjerpande er det at dette gjeld konstruksjonar der svikt og/eller kollaps vil få store konsekvensar med fare for liv og helse. Vidare merkar desse medlemene at i budsjettavtala mellom regjeringspartia og Venstre og Kristeleg Folkeparti så er det kutta 200 mill. kroner i vegvedlikehald. Desse medlemene syner til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der vedlikehaldsramma vert oppretthalde og det vert ytt ei tilleggsløyving på 40 mill. kroner til bruvedlikehald og kontroll av desse.

Nærmere om investeringsprogrammet

Korridor 1 Oslo–Svinesund/Kornsjø

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner ein bør setja igang ein KVU-prosess for strekninga rv. 22/rv. 111, som skildra i Nasjonal transportplan 2018–2029. Strekninga er viktig både som lokal forflytningsveg og som alternativ omkjøyringsveg for eksportindustrien.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der det er foreslått sett av 5 mill. kroner til dette prosjektet og til rv. 5.

Korridor 2 Oslo–Ørje/Magnor/Riksåsen

E16 Slomarka–Herbergåsen–Nybakk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av Nasjonal transportplan, der Arbeiderpartiet foreslo 5,1 mrd. kroner til framskyndelse av prosjekter til oppstart i første planperiode (2018–2023), og at E16 Slomarka–Herbergåsen–Nybakk var et av prosjektene som var aktuelle for framskyndelse.

Disse medlemmer viser til at etter at ny E16 sto ferdig mellom Slomarka og Kongsvinger, gjenstår nå strekningen Nybakk–Slomarka før det er sammenhengende veg med motorvegstandard på E16 mellom Kløfta og Kongsvinger. Etter disse medlemmers oppfatning er det nå viktig å komme videre med utbyggingen gjennom Nes og Sør-Odal, slik at E16 kan få motorvegstandard på hele strekningen Kløfta–Kongsvinger, noe det har vært bred politisk tilslutning til. Stortinget vedtok allerede i 1997 at det skulle være motorvegstandard mellom Kløfta og Kongsvinger – altså for 20 år siden. I stedet valgte stortingsflertallet ved behandlingen av Nasjonal transportplan i juni 2017 å utsette bygging av vegen.

Disse medlemmer beklager på det sterkeste den usikkerheten som regjeringen og de borgerlige partiene nå har skapt omkring videre utbygging av E16, og finner det høyst oppsiktsvekkende at de ønsker å utsette vegen i mange år.

Korridor 3 Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor bevilgningene til rv. 23 Dagslett–Linnes er redusert med 65 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettproposisjon. I svarbrev fra samferdselsministeren av 29. november 2017 går det fram at endringen skyldes kostnadsøkninger som tilsier at det er nødvendig å gå gjennom prosjektet på nytt med tanke på eventuelle kostnadsreduksjoner, og at anskaffelsesprosessen er satt på vent. Disse medlemmer slutter seg derfor til denne endringen fra forliket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i statsbudsjettet for 2018 ligger investeringsmidler til videre fremdrift for nytt sykehus i Drammen. Disse medlemmer mener utfordringen med å finne en vegløsning til nytt sykehus fortsatt synes å være uavklart, til tross for at samferdselsminister Solvik-Olsen så sent som i valgkampen i 2017 lovte at en vegløsning skulle komme. Dette er så langt disse medlemmer erfarer, ikke fulgt opp i statsbudsjettet for 2018.

Så vidt disse medlemmer kjenner til, er rundkjøringen i det aktuelle vegkrysset (Brakerøya) en av de mest trafikkerte i fylket. Når anslagsvis 4 000 ansatte, et stort antall pasienter fra Buskerud og Asker og Bærum og utrykningskjøretøyer skal bruke rundkjøringen, kan det uten nye vegløsninger bli trafikkaos.

Disse medlemmer mener derfor at det må sikres en ny og permanent vegløsning for nytt sykehus i Drammen, som samtidig bidrar til at en får gjennomfartstrafikken ut av Drammen sentrum.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til rv. 9, der det i Nasjonal transportplan vart sett av midlar til strekningsvise tiltak. Desse medlemene syner vidare til Senterpartiet sitt alternative budsjett, kor det er foreslått sett av 10 mill. kroner til strekningsvise tiltak i 2018.

Korridor 4 Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim

E39 Betna–Stormyra

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til strekningen E39 Betna–Stormyra i Møre og Romsdal. Dagens vegstrekning har dårlig kurvatur med varierende vegbredde. Europavegen har nedsatt fartsgrense, forårsaker trafikkbelastning i kommunesenteret og gir dårlig trafikksikkerhet. Disse medlemmer viser til at strekningen ifølge handlingsplanen til Statens vegvesen for 2014–2017 skulle hatt oppstart i denne perioden.

Den er fortsatt ikke prioritert av regjeringen Solberg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2018 og foreslår 20 mill. kroner til oppstartsbevilgning for E39 Betna–Stormyra i Møre og Romsdal.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til Nasjonal transportplan, der regjeringa skriv:

«[D]et legges opp til å starte opp prosjektet E39 Betna–Stormyra i første seksårsperiode av planperioden.»

Desse medlemene meiner regjeringa i fleire år har trenert oppstart av dette prosjektet, og at ei startløyving må koma på plass i budsjettet for 2018. Desse medlemene viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, kor det er foreslått 20 mill. kroner til oppstart.

E39 Rogfast og Svegatjørn–Rådal

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor de statlige bevilgningene til prosjektene E39 Rogfast og E39 Svegatjørn–Rådal er redusert med 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettproposisjon. I svarbrev fra samferdselsministeren av 29. november 2017 går det fram at endringen ikke påvirker forholdet mellom statlig bidrag og bompengebidraget i prosjektene og slik sett er å forstå som en teknisk endring. Disse medlemmer slutter seg derfor til disse endringene fra forliket. I tillegg reduseres bevilgningen med 51,9 mill. kroner som følge av reduserte konsulentkjøp og effekten av økt digitalisering og forenkling av planprosesser.

Det vises i denne sammenheng til Arbeiderpartiets alternative opplegg for Nasjonal transportplan 2018–2029, hvor behovet for konkrete tiltak for å redusere kostnadene i sektoren er grundig behandlet, jf. Innst. 460 S (2016–2017). Det vises videre til at Byggenæringens landsforening har pekt på muligheten for kostnadsreduksjoner på opptil 20 pst. ved digitalisering og riktige kontraktsstrategier.

Rv. 9

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til tidligere uttalelser fra transport- og kommunikasjonskomiteen om kontinuerlig og kostnadseffektiv utbygging av rv. 9 i Setesdal. For å følge opp dette og sikre effektiv anleggsdrift av prosjektet Bjørnarå–Optestøyl legger disse medlemmer til grunn at prosjektet kan åpnes som planlagt i 2019.

E39 Bogstunnelen–Gaular og E39 Byrkjelo–Sandane

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til partiet sitt alternative budsjett, der det til E39 Bogstunnelen–Gaular grense og E39 Byrkjelo–Sandane er foreslått høvesvis 20 og 10 mill. kroner til oppstart av førstnemnde og strekningsvise utbetringar på sistnemde. Desse medlemene meiner det er på høg tid å få fullført målsetjinga om gul midtstripe på E39 gjennom Sogn og Fjordane. Byrkjelo–Sandane har i tillegg til manglande midtstripe fleire krevjande kurvaturar og innsnevringar som medfører trafikkfare og dårleg framkome.

Korridor 5 Oslo–Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø

E134 Røldal–Seljestad

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. Innst. 460 S (2016–2017), der komitéflertallet uttalte følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at E134 er utpekt som en av hovedveiforbindelsene mellom Østlandet og Vestlandet, og at det viktigste punktet å utbedre på strekningen er Haukelitunnelene. Flertallet viser til at E134 Røldal–Seljestad er prioritert med oppstart og ferdigstillelse i andre periode, som innebærer at statlig finansiering er mulig fra 2024. Flertallet viser til at planarbeidet for strekningen snart vil ferdigstilles, slik at byggestart kan bli tidligere enn dette. Flertallet legger til grunn at bompengebidraget kan benyttes først slik at byggestart for første Haukelitunnel kan bli innenfor første planperiode.»

Disse medlemmer legger dette til grunn og er videre kjent med at reguleringsplan for prosjektet E134 Røldal (Liamyrene)–Seljestad er ventet vedtatt i Odda kommune sommeren 2018. Disse medlemmer ber om at regjeringen bidrar til fortgang i planarbeidet slik at prosjektet kan startes opp i første planperiode, i tråd med det stortingsflertallet tidligere har uttalt.

E16 Sandvika–Bergen

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventar at handlingsprogrammet for NTP 2018–2023 følgjer opp Stortinget si handsaming av Nasjonal transportplan. Fleirtalet sin merknad om omkøyring ved Fagernes krev midlar til reguleringsplan og oppstartsmidlar for igangsetjing av arbeid. Komiteen sin fleirtalsmerknad vart stadfesta av statsråd Ketil Solvik-Olsen ved besøk i Valdres den 9. september 2017, men er likevel ikkje ivareteken i framlegget til handlingsprogram som no er på høyring. Desse medlemene forventar at departementet ivaretek fleirtalsmerknadane i det endelege handlingsprogrammet.

Desse medlemene syner til strekninga E16 Voss–Bergen og jernbanestrekninga på same stad. På strekninga har det vore fleire dødsulukker dei siste åra, og fleire hendingar med skred som har medført langvarige vegstengingar.

I Innst. 187 S (2016–2017) i sak om å forsere utbygginga av dette fellesprosjektet fremma Senterpartiet og Arbeiderpartiet følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i tråd med føringene i Nasjonal transportplan 2014–2023, om å legge til rette for mer sammenhengende planlegging og utbygging av større veg- og jernbaneprosjekter og om å gå videre med arbeidet i ‘Fellesprosjektet Vossebanen og E16 Voss–Bergen’ uten opphold.»

Desse medlemene legg fortsatt dette til grunn.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet meiner prosjektet har for sein framdrift, og viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, kor det er sett av 40 mill. kroner til E16 Bergen–Voss. Desse medlemene viser til at desse midlane er knytte til fellesprosjektet veg/bane, og at midlane må nyttast slik det er mest tenleg for å forsera framdrifta.

Desse medlemene syner til at regjeringa valde rv. 52 over Hemsedalsfjellet som aust–vest-trasé for næringstransport. I utgreiinga frå Statens vegvesen har denne traseen best lønsemd dersom ein får ei effektiv kopling av trafikken frå Sunnmøre og sørover gjennom Sogn og Fjordane. Rapporten peika òg på at ei bruløysing på ferjestrekninga Fodnes–Mannheller i høvesvis Lærdal og Sogndal kommunar gjev god samfunnsnytte. Desse medlemene meiner ei naturleg vidareføring av trasévalet for næringstransport aust–vest vil vere å gjennomføre ei konseptvalutgreiing for strekninga mellom Håbakken (E16/rv. 5) i Lærdal kommune og Skei (rv. 5/E39) i Jølster kommune. Desse medlemene viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der det er foreslått sett av 5 mill. kroner til dette prosjektet og til rv. 22–rv. 11.

Korridor 6 Oslo–Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund

Rv. 4 Kjul–Rotnes

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til behandlingen av Prop. 86 S (2016–2017) Oslopakke 3 – revidert avtale for perioden 2017–2036 og forslag til nytt takstsystem med tids- og miljødifferensierte bompengetakster, jf. Innst. 464 S (2016–2017), der en samlet komite uttalte:

«Komiteen har merket seg at rv. 4 Kjul–Rotnes er et av prosjektene innenfor Oslopakke 3. Omleggingen av rv. 4 på strekningen Kjul–Rotnes planlegges i pakken for oppstart i tidsrommet 2019–2020 for å sikre fremkommelighet for kollektivtrafikk og for å realisere tettstedsutvikling i nye Nittedal sentrum (Rotnes-området) i tråd med vedtatt plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Komiteen viser til at det er satt av 680 mill. kroner i revidert Oslopakke 3 til bygging av 3 000 meter kollektivfelt fra Kjul til Rotneskrysset i Nittedal, inkludert 900 m omlegging av rv. 4 i Nittedal sentrum. Komiteen viser til at Oslopakke 3 forutsetter et statlig bidrag på 20 pst., eller 170 mill. kroner. Komiteen mener det er viktig at prosjektet gjennomføres, og at staten skal ta sin andel. Komiteen vil derfor be regjeringen prioritere midler til strekningen gjennom en omprioritering innenfor post 30 Riksveginvesteringer fra programområdene i første planperiode.»

Flertallet legger fortsatt dette til grunn og ber om at regjeringen følger opp Stortingets intensjoner om statlige bidrag på 20 prosent til rv. 4 Kjul–Rotnes i første planperiode i Nasjonal transportplan.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til at strekninga rv. 4 Kjul–Rotnes er prioritert i Oslopakke 3, og at dette er eit viktig prosjekt for å utvikle kommunesenteret i Nittedal kommune. Desse medlemene syner til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der det er foreslått sett av 10 mill. kroner i statlege midlar til prosjektet.

E6 Ringebu–Otta

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2017, der Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag i Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for sammenhengende utbygging av E6 på hele strekningen Ringebu–Otta i Oppland.»

Dessverre ble forslaget ikke vedtatt. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at første og andre etappe av E6 i Gudbrandsdalen burde vært bygget sammenhengende.

Disse medlemmer viser videre til behandlingen av Nasjonal transportplan, der Arbeiderpartiet foreslo 5,1 mrd. kroner til framskyndelse av prosjekter til oppstart i første planperiode (2018–2023), og at sammenhengende utbygging av E6 Ringebu–Otta var av de prosjektene som var aktuelle for framskyndelse.

Disse medlemmer mener det som har skjedd med utbyggingen av E6 i Gudbrandsdalen, er et eksempel på hvordan vi ikke skal bygge veg i Norge, og finner det høyst beklagelig med den usikkerheten som nå har oppstått omkring bygging av andre etappe.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for utbygging av E6 på hele strekningen Ringebu–Otta i Oppland, i tråd med det som lå til grunn for Stortingets behandling av prosjektet.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til prosjektet E6 Ringebu–Sjoa og meiner bomselskapet, som allereie er i drift, kan få auka lånerammer slik at prosjektet kjem i gang raskare. Desse medlemene ber regjeringa legge til rette for dette på eigna måte. I tillegg syner desse medlemene til Senterpartiet sitt alternative budsjett, kor Senterpartiet har foreslått 40 mill. kroner til å koma i gang med parsellen Ringebu–Otta.

Desse medlemene syner til rv. 3 i Østerdalen, der det er planlagt strekningsvise utbetringar. Desse medlemene meiner ein må koma i gang med arbeidet raskt, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å sette av 10 mill. kroner til denne strekninga.

Korridor 7 Trondheim–Bodø med armer mot Sverige

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til Stortinget sitt vedtak 973 av 19. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen sikre en helhetlig sammenhengende gjennomføring av alle delstrekningene som inngår i prosjektet E6 Helgeland nord, og i samarbeid med lokale myndigheter finne løsninger i tråd med de lokale og regionale myndigheters vedtak.»

Vidare syner desse medlemene til at regjeringa i Prop. 1 S (2017–2018) skriv at regjeringa har bede Vegdirektoratet fylgje opp dette vedtaket, og vidare til at opsjonane i vegutviklingskontraktane om ikkje å bygga ut dei to nordlege parsellane ikkje er tekne i bruk, og at departementet vil koma attende til Stortinget på eigna måte om vidare framdrift. Desse medlemene meiner regjeringa burde ha kome lenger i oppfølginga av vedtaket frå juni, og syner til Senterpartiet sitt alternative budsjett, kor det vert foreslått 35 mill. kroner til E6 Helgeland Nord.

E6 Selli–Asp

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til E6 Selli–Asp i Nord-Trøndelag, kor prosjektet omfattar bygging av tofelts veg mellom Selli og Asp i Steinkjer kommune. Regjeringa foreslo i NTP å starte opp prosjektet etter 2024. Desse medlemene meiner dette er for seint, i og med at dette prosjektet skulle vori prioritert tidlegare, i den førre NTP. Desse medlemene syner òg til at Senterpartiet i sin alternative NTP prioriterte oppstart i første periode, og fylgjer no opp denne lovnaden med forslag om ei løyving på 20 mill. kroner.

E6 Sørelva–Borkamo

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til Senterpartiet sin merknad i Innst. 460 S (2016–2017) om strekninga E6 Sørelva–Borkamo i Nordland, og til at Senterpartiet fylgjer opp lovnaden om oppstart i sitt alternative budsjett med forslag om ei løyving på 40 mill. kroner. Desse medlemene meiner det er viktig å sikre oppstart no, slik at ein kan nytta synergiar med utbygginga av rv. 77 Tjernfjellet.

Korridor 8 Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland

E6 Narvik sentrum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at E6 går gjennom Narvik sentrum, og at denne strekningen har mye tungtrafikk som også forsterkes av trafikken til og fra Ofotbanen, som har sitt endepunkt i Narvik. Videre viser disse medlemmer til at Narvik sentrum har store utfordringer med luftforurensning og at en ved å legge E6 i tunnel utenom sentrum vil løse problemene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2018–2029 foreslo Arbeiderpartiet 200 mill. kroner til ny tunnel og miljøtiltak i Narvik sentrum.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil derfor be om at regjeringen bidrar til fortgang i planarbeidet, og at det snarest mulig igangsettes et arbeid sammen med Nordland fylkeskommune og Narvik kommune om en Bypakke Narvik som inneholder ny tunnel og miljøtiltak gjennom sentrum.

Post 31 Skredsikring riksveger

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til at det i forslaget til handlingsprogram frå Statens vegvesen er lagt opp til at skredsikringsmidlar skal fordelast etter både middels og høg skredfaktor. Desse medlemene meiner andelen «høg skredfaktor» må vera retningsgivande for fordelinga. Systemet for utrekning av skredfaktor er objektiv, og desse medlemene meiner dei farlegaste strekningane må prioriterast først.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det settes av 100 mill. kroner mer enn i regjeringens budsjettproposisjon til skredsikring av riksveger. Disse midlene prioriteres til å starte planleggingen av følgende ni skredsikringsprosjekter om følgende, som i Arbeiderpartiets alternative opplegg for Nasjonal transportplan 2018–2029 ble framskyndet fra siste til første seksårsperiode sammenlignet med regjeringens prioriteringer: rv. 5 Florø–Førde, E39 Skorgedalen, E16 Kvamskleiva, rv. 70 Flatvadura øvre og nedre, rv. 70 Hoelsand, E10 Nappstraumen–Å, E6 Grasnes, E6 Kvænangsfjellet sør og rv. 93 Kløfta.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den avgjørende betydningen av trygge riksveger. Det er helt nødvendig for å sikre framkommelighet og for trafikksikkerheten generelt. Dette medlem merker seg at beregninger basert på vegkart.no viser at det finnes totalt 648 km vei som er utsatt for skred i Norge i dag. Med det tempoet regjeringen legger opp til, vil det ta alt for lang tid før vi har tilstrekkelig skredsikring langs våre riksveger. Dette medlem understreker at vi bør bruke mindre penger på nye veiprosjekter og heller prioritere å sikre de veiene som allerede eksisterer, slik at de faktisk kan brukes og være trygge. Dette medlem ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med en overordnet nasjonal skredsikringsplan for riksveger, som viser hvordan vi kan ta igjen etterslepet på sikring av vei. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 100 mill. kroner mer enn regjeringen foreslår til skredsikring av riksveger, som et første ledd i en slik opptrapping.

Post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Komiteen merker seg at regjeringen nå foreslår å gjeninnføre differensierte satser for arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2018, og at bevilgningen som er foreslått for 2018, i sin helhet vil bli brukt til å videreføre allerede igangsatte infrastrukturtiltak samt utbedre flere mindre flaskehalser i Nordland, Troms og Finnmark.

Post 36 E16 over Filefjell

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 119,1 mill. kroner i 2018 for å sikre rasjonell framdrift i byggingen av igangsatte delstrekninger. Komiteen er opptatt av at finansieringen legger til rette for effektive, helhetlige prosesser som vil redusere kostnadene på lang sikt.

Post 37 E6 vest for Alta

Komiteen merker seg at det på post 37 foreslås bevilget 135 mill. kroner i 2018 til rasjonell fremdrift i byggingen av igangsatte delstrekninger.

Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Komiteen viser til Nasjonal transportplan 2010–2019, der det ble innført en egen rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene fra 2010. For 2015–2017 var årlig låneramme på 3 mrd. kroner, og det foreslås ikke ny låneramme i 2018. Komiteen mener at denne ordningen har bidratt til å sikre satsing på transporttiltak i fylkene og til å knytte by og land sammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at fylkesveiene bygges, eies og driftes av fylkeskommunene, og at det aller meste av statlig finansiering er indirekte, gjennom overføringene i inntektssystemet.

Overføringene i inntektssystemet er etter disse medlemmers syn det viktigste for å sikre satsing på investeringer, drift og vedlikehold av fylkesveier.

Disse medlemmer vil vise til at det er bred faglig og politisk enighet om at det er mer effektivt og formålstjenlig å overføre penger til fylkeskommunene som rammetilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil videre påpeke at et stort flertall av fylkeskommunene taper inntekter etter at regjeringens nye inntektssystem for fylkeskommunene omfordeler fylkeskommunens økonomiske ramme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor ordningen med rentekompensasjon avvikles, og hvor fylkenes rammetilskudd i stedet styrkes betraktelig sammenlignet med regjeringens budsjettproposisjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av å satse på fylkesveier for å binde landet sammen og sikre levedyktige lokalsamfunn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 50 mill. kroner til å øke lånerammen for fylkene til rentekompensasjonsordningen.

Post 62 Skredsikring fylkesveger

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den avgjørende betydningen av trygge fylkesveger. Dette medlem viser til merknad fra dette medlem under post 31, som understreker viktigheten av skredsikring generelt. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 100 mill. kroner mer enn regjeringen til skredsikring av fylkesveger. Dette medlem understreker at 20 mill. kroner av disse ekstra foreslåtte bevilgningene er ment å gå til helt nødvendig sikring av E39 Betna–Stormyra.

Post 63 Tilskudd til gang- og sykkelveger

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 76,4 mill. kroner til tilskuddsordningen for gang- og sykkelveg. Komiteen merker seg at dette er en reduksjon fra 122,5 mill. kroner som ble bevilget i 2017. Komiteen viser til at ordningen er søknadsbasert og betinger en egenandel på minimum 50 pst. fra tilskuddsmottaker. Midlene kan benyttes til fysiske tiltak og tilrettelegging av infrastruktur for mer sykling og gåing på kommunale og fylkeskommunale veger. Dette kan være i form av sykkelfelt, gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau, fortau, utbedring av kryss og sykkelparkering.

Komiteen understreker at utbygging av gang- og sykkelvei i kommunene og langs fylkesveiene er sentralt for å lykkes med nullvekstmålet som regjeringen og stortingsflertallet har støttet opp om i behandlingen av Nasjonal transportplan 2018–2029. Komiteen viser til at det i Nasjonal transportplan ble lagt til grunn en årlig gjennomsnittsbevilgning på 100 mill. kroner på denne posten i perioden 2018–2023.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av å støtte opp om utbygging av gang- og sykkelveger i kommunene. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen foreslår å kutte bevilgningene til denne posten og legger seg på et nivå som er under det som er det gjennomsnittlige behovet i denne perioden av Nasjonal transportplan. Disse medlemmer viser videre til Riksrevisjonens Dokument 1 (2017–2018), hvor Riksrevisjonen kommer med følgende kritikk av Samferdselsdepartementet:

«Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Samferdselsdepartementet ikke har påsett at bevilgningen på kapittel 1320 post 63 tilskudd til gang- og sykkelveger er benyttet som forutsatt. Stortinget har gjennom økt bevilgning prioritert blant annet tilrettelegging av infrastruktur for mer sykling på kommunale- og fylkeskommunale veger. For budsjettåret 2016 er mindreforbruket på 144,4 millioner kroner, noe som utgjør 66 prosent av bevilgningen. Posten har også hatt et mindreforbruk de foregående årene.»

Disse medlemmer viser videre til at søknadsbeløpene på denne ordningen langt overstiger det som har vært bevilgningen de siste årene. I 2016 ble det søkt om 466 mill. kroner, mens regjeringen kun innvilget søknader for 162 mill. kroner (jf. svar fra Finansdepartementet på budsjettspørsmål nr. 332 fra Sosialistisk Venstreparti). Disse medlemmer mener rapporten fra Riksrevisjonen og mengden av søknader bekrefter regjeringens manglende vilje til å satse tilstrekkelig på gang- og sykkelveier i kommunene. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan denne ordningen kan bedres i tråd med Riksrevisjonens kritikk, og hvordan regjeringen vil sikre at kommunene får utbygd tilstrekkelig med gang- og sykkelvei med de bevilgningene regjeringen legger opp til.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 300 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag på denne posten.

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 1 234,8 mill. kroner til kjøp av riksvegferjetjenester – en økning fra 1 143,9 mill. kroner. Komiteen legger til grunn at forslaget sikrer tilstrekkelig kapasitet i riksvegferjedriften til å videreføre dagens rutetilbud og ivareta krav om null- og lavutslippsteknologi ved utlysning av nye anbud. Komiteen merker seg videre at takstene foreslås økt med 2,4 pst. i gjennomsnitt.

Komiteen viser til at det er behov for å fornye ferjeflåten, og er tilfreds med at Statens vegvesen gjennomførte et utredningsarbeid for å utvikle ferjemarkedet fram mot 2050 med sikte på bedre innkjøpsprosesser og konkurranse samt bedre samordning mellom stat og fylkeskommuner gjennom å utforme en nasjonal ferjestrategi og ta i bruk ny teknologi – også innenfor betalingsløsninger. Komiteen støtter regjeringens ambisjon om å sikre at alle nye riksvegferjekontrakter har krav til lav- eller nullutslippsløsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket 2018 mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, der CO2-avgiften økes til 500 kroner per tonn. Flertallet viser til budsjettforliket, der post 72 Riksvegferjedrift kompenseres med 6,5 mill. kroner som følge av økt CO2-avgift.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Venstre, meiner ferjeavløysingsordninga er ei god ordning som på sikt sparar samfunnet for store kostnader og miljøutslepp. Samfunnsvinsten er òg stor ved å redusere reisetid og kostnader for folk og næringsliv. Fleirtalet syner til at ordninga over tid har blitt forbetra og utvida.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner likevel det er ei stor utfordring at ordninga ikkje kan nyttast til å dekke kapitalkostnader på ferjeavløysingsprosjekt. Desse medlemene meiner det no er på tide å utvide ordninga slik at kapitalkostnadene òg kan dekkast, og at ei slik endring ikkje medfører auka kostnader for staten så lenge ein legg til grunn at ein i staden måtte ha kosta ei ferje.

Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa endre ferjeavløysingsordninga slik at også kapitalkostnader kan dekkast av ordninga, både for riks- og fylkesvegsamband. Endringa vert gjort gjeldande for prosjekt som vert godkjende av departementet etter 1. januar 2018.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fergesambandet Volda–Folkestad er et viktig samband for gjennomgående riksvegtrafikk. Disse medlemmer understreker at sambandet også er avgjørende viktig for lokalsambandet for bygdene på sør- og vestsida av Voldsfjorden.

Disse medlemmer støtter omleggingen til fergemateriell med nullutslipp på sambandet Volda–Folkestad, men understreker på linje med lokale innspill at rutetilbudet minst skal opprettholdes på dagens nivå. Disse medlemmer mener fergetilbudet i sambandet ikke må reduseres, og ber derfor regjeringen vurdere å bruke to nye ferger for å opprettholde et tilbud minst på linje med dagens tilbud.

Inntektssystemet for fylkesferjesamband

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett åpner opp for at nye fergesamband, som for eksempel Aure–Hitra, kan komme inn under kriteriedataene som avgjør størrelsen på tilskudd hver enkelt fylkeskommune mottar fra staten til drift av fergesamband.

Disse medlemmer er fornøyd med avklaringen fra regjeringen, men ser med bekymring på at nye fergesamband ikke skal komme inn under kriteriedataene før etter to års drift. Det vil bety en betydelig merkostnad for fylkeskommunene, som vil gjøre det lite attraktivt å anlegge nye fergesamband. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med forslag til hvordan nye fergesamband kan inkluderes i kriteriedatasettet fra oppstart, eller at departementet foreslår en egnet overgangsordning for tilskudd til nye fergesamband til disse på naturlig vis er en del av kriteriedatasettet.

Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov

Komiteen har merket seg at bevilgninger til nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering nå bevilges over post 76.

Komiteen viser til at det settes av 90,4 mill. kroner til utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov. Dette betyr at den utvidede ordningen videreføres for de syv fylkene som nå er omfattet av denne ordningen. I tillegg til Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Østfold og Aust-Agder omfatter ordningen nå også fylkeskommunene Finnmark, Sogn og Fjordane og Troms.

Komiteen har merket seg at den utvidede ordningen fortrinnsvis omfatter rullestolbrukere og blinde/svaksynte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, viser til at Transporttjenesten (TT) er ment for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre med sansenedsettelse er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Flertallet viser til budsjettforliket 2018 mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor det bevilges ytterligere 22,5 mill. kroner i halvårsvirkning til den nasjonale TT-ordningen for brukere med særskilte behov, slik at ordningen utvides til nye fylker fra 1. juli 2018. Flertallet viser til at den nasjonale TT-ordningen for brukere med særskilte behov ble gjort gjeldende i fire fylker i 2016 etter budsjettenighet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og at den ble utvidet med ytterligere tre fylker i 2017. Flertallet legger til grunn at nye fylker som innlemmes i 2018, inngår i den etablerte ordningen med de kriterier som der gjelder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at transporttjenesten (TT-ordningen) er ment for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport, som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre funksjonshemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Disse medlemmer registrerer at TT-ordningen nå er en nasjonal ordning som skal gi brukere med særlige behov et utvidet TT-tilbud, men at ordningen fremdeles bare gir brukere i et fåtalls fylker mulighet til å benytte seg av ordningen. Disse medlemmer har merket seg at det fremdeles er store variasjoner fylkene imellom, og at mange opplever ordningen som mangelfull.

Disse medlemmer vil utvide ordningen til alle fylker.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til at tre fylkeskommunar i perioden 2012–2016 var med i eit forsøksprosjekt som hadde til hensikt å betra TT-ordninga for folk som på grunn av funksjonsnedsetjing har vesentlege vanskar med å reisa kollektivt. Røynsla ute i fylka tyder på at forsøksprosjekta var ein suksess, og at dei har betra livskvaliteten til målgruppa kraftig. No er sju fylker med i denne ordninga. Regjeringa sitt forslag til løyving er ikkje høgt nok til å utvikla ordninga. Dette er for svakt, når ein veit kor vellukka forsøka har vore, og kor mykje ordninga har betydd for deltakarane sin livskvalitet. Desse medlemene syner til at Senterpartiet sitt forslag til 2018-løyving er starten på ei større satsing, og forslaget inneber ei utviding av ordninga til fleire brukarar i fleire fylke. Senterpartiet ynskjer gjennom ei opptrapping over fem år å gjere ordninga landsdekkande for brukarar med spesielt sterkt behov. Desse medlemene syner til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der det vert foreslått løyvd 22,5 mill. kroner i tillegg til regjeringa sitt forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kollektivtrafikken i dag har mangelfull tilgjengelighet. Videre understreker dette medlem at selv om kollektivtransporten i fremtiden blir universelt utformet, vil det likevel være noen med funksjonsnedsettelser som ikke kan reise kollektivt. Det innebærer en isolert tilværelse og manglende muligheter til å følge opp egne barn og hindrer et aktivt sosialt liv. Disse menneskene er helt avhengige av en god TT-ordning.

Dette medlem merker seg at det i dag kun er syv fylkeskommuner som deltar i ordningen. For å gjøre dette til en reell nasjonal ordning må flere fylkeskommuner inkluderes. Det krever økte midler til ordningen, noe dette medlem registrerer at regjeringen ikke prioriterer i sitt forslag. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag til TT-ordningen. Midlene er tenkt å gå til å inkludere flere fylker i ordningen. Dette medlem ønsker også å sette som mål at alle fylker skal være inkludert i ordningen senest innen 2020.

Post 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene

Komiteen har merket seg at postene 61og 64 må sees i sammenheng, da belønningsordningen gradvis blir lagt inn i bymiljø- og byvekstavtalene. Oslo og Akershus, Bergen, Nord-Jæren og Trondheim får tildelt midler over post 64 Belønningsmidler for bymiljøavtaler og byvekstavtaler. Komiteen vil også påpeke at post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter må sees i denne sammenhengen.

Komiteen viser til at det bevilges 631,5 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene. Belønningsordningen skal stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransporten, øke antallet kollektivreiser og stimulere til sykling og gange.

Komiteen har merket seg at i 2017 har Kristiansand, Grenland, Tromsø, Bergen, Buskerudbyen og Nedre Glomma belønningsavtaler. Komiteen har videre merket seg at det i 2017 er inngått nye belønningsavtaler for Kristiansand og Grenland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket 2018 mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, der denne posten økes med 100 mill. kroner.

Flertallet mener at klimaforliket skal følges opp i transportsektoren. Flertallet mener derfor at utbygging av kollektivtransport er et viktig element i å nå dette målet. Særlig er dette viktig rundt byene, hvor det er et mål at trafikkøkningen skal tas ved hjelp av kollektivtransport, sykkel og gange. Flertallet viser til at det for 2018 bevilges nesten 2,3 mrd. kroner gjennom ulike ordninger for kollektivtransport i storbyområdene. Dette representerer en rekordhøy statlig innsats for bedre kollektivtransport i byområdene.

Flertallet viser til at pengene kan søkes på fra de aktuelle byområdene, til tiltak som bedrer kollektivtilbudet. Midlene kan også benyttes til planlegging av nye kollektivprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det settes av 100 mill. kroner mer enn i regjeringens budsjettproposisjon til belønningsordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at å få flere til å bruke kollektivtransport i de store byene er en forutsetning for å nå nullvekstmålet som Stortinget har sluttet seg til. Belønningsordningen gir byene mulighet til å satse mer på kollektivprosjekter og dermed til å bidra til å oppfylle Stortingets mål og klimaforliket. Dette medlem understreker at dersom vi skal nå Stortingets mål og klimaforliket for 2020, trengs det en langt større satsing på kollektivtrafikk, også fra statens side, enn det som foreslås fra regjeringen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til belønningsordningene med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 63 Særskilte tilskudd til store kollektivprosjekter

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 785 mill. kroner til post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter for 2018. Bevilgningen i 2017 var 229,8 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til at staten gjennom byvekstavtalene og bymiljøavtalene vil ta 50 pst. av prosjektkostnadene for viktige kollektivtransportprosjekter i de fire største byområdene.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen vil dekke 50 pst. av forventede utbyggingskostnader i 2018 for hhv. Metrobuss i Trondheim, Bybane til Fyllingsdalen og Bussveien på Nord-Jæren. Fornebubanen er omfattet av tilskuddsordningen, men det statlige bidraget til reguleringsplanlegging i 2018 dekkes av ubrukt bevilgning i 2016 og 2017.

Komiteen viser til at det i grunnlagsdokumentet for Nasjonal transportplan 2018–2029 vises til at det innen 2029 bør investeres 280 mrd. kroner i de største byene dersom vi skal unngå vekst i privatbilbruken. Komiteen mener fylkeskommunene og kommunene må ta sin del av dette investeringsansvaret, men er klar på at staten må bidra dersom vi skal nå nullvekstmålet for personbiltrafikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Arbeiderpartiets merknader til Oslopakke 3 og vil bemerke at det er styringsgruppen for Oslopakke 3 som har ansvaret for å planlegge og prioritere prosjektene i pakken. Dette gjelder også valg av løsninger. Flertallet viser for øvrig til at flertallet i Stortinget har lagt til grunn 50 pst. tilskudd til store kollektivtiltak i de fire store byområdene. Dette er i seg selv vesentlig mer enn det som Arbeiderpartiet bidro med da de satt i regjering. Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet omtaler dette som «opptil» eller «inntil» 70 pst., noe som tyder på at ambisjonsnivået reelt er betydelig lavere. Det er vanskelig å se at 70 pst. til Romeriksbanen er noe som partiet har dekning for, da partiet mangler en prioritering av prosjektene i NTP 2018–2029.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at det er viktig å slå fast at en framtidig kollektivløsning på Nedre Romerike skal være en baneløsning, altså skinnegående transport.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i de videre planene sikre at ny kollektivløsning på Nedre Romerike skal være baneløsning, altså skinnegående transport.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre et nasjonalt investeringsløft for utbygging og drift av kollektivtransporten i og rundt storbyområdene, samtidig som en også legger bedre til rette for sykkel og gange samt reduserer forurensende biltrafikk. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at både privatbilisme og nyttetransport foregår mest mulig rasjonelt og miljøvennlig. Disse medlemmer vil videre vise til at Arbeiderpartiet mener staten må ta opptil 70 pst. av investeringene for disse prosjektene mot at kommunene forplikter seg til omfattende bolig- og næringsutvikling nær traseer og kollektivknutepunkt.

Disse medlemmer vil samtidig peke på viktigheten av at utbygging av jernbanen i storbyområdene koordineres og ses i sammenheng med disse viktige kollektivprosjektene.

Disse medlemmer mener vi må planlegge arbeidsplasser og boligutbygging bedre slik at vi bruker minst mulig tid og ressurser på å reise. Statlige og kommunale arbeidsplasser skal lokaliseres slik at de bidrar til å redusere transportbehovet og fremme kollektivtransport, gange og sykling.

Disse medlemmer vil øke den statlige andelen til store kollektivprosjekter i storbyene til inntil 70 pst., ha en større satsing på fleksibel utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveger og vurdere en utvidelse av eksisterende belønningsordning for nye byområder.

Fylkeskommunene og storbyene har ikke i dag økonomi til å håndtere de største investeringene i kollektivtrafikken. Disse medlemmer mener fylkeskommunene og storbyene må settes i stand til å bygge ut mer på egen hånd og gi sin befolkning et bedre tilbud. Disse medlemmer mener at staten skal bidra med inntil 70 pst. av investeringskostnadene i store kollektivutbygginger i storbyområdene og ta et særlig ansvar for utbygging og drift av bybaner og busslinjer med egne traseer, som er avgjørende for gode transportløsninger i storbyene våre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de tiltak som regjeringen har lagt inn i NTP som aktuelle for inntil 50 pst. finansiering, har en samlet kostnad på om lag 48 mrd. kroner, hvorav inntil om lag 24 mrd. kroner dekkes av staten. Dersom lokale myndigheter gjør seg kvalifisert for inntil 70 pst. finansiering slik Arbeiderpartiet legger opp til, vil dette gi Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger inntil 9,6 mrd. kroner. Denne styrkingen av finansieringen vil blant annet kunne muliggjøre raskere ferdigstilling av prosjekter, gjøre det mulig å bygge ut en større del av et sammenhengende sykkelveinett i byene eller en ytterligere styrking av kollektivtilbudet gjennom flere avganger. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor posten foreslås økt med 300 mill. kroner for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan 2018–2029 og foreslått opplegg for midler til planlegging av baneløsning for Nedre Romerike (Romeriksbanen). Disse medlemmer mener det er viktig å ha fortgang i planarbeidet for prosjektet, at staten bidrar i planleggingsarbeidet, og at staten bør bidra med inntil 70 pst. av utbyggingskostnadene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det er positivt at det er enighet på Stortinget om at staten skal bidra til store kollektivprosjekter, men understreker også at det er behov for større statlige bidrag for å sikre rask fremdrift og muligheten til å gjennomføre de prosjekter byene ser som nødvendige for å oppnå Stortingets nullvekstmål. Dette medlem ønsker derfor at staten skal bidra med opptil 70 pst. av kostnadene ved slike prosjekter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag som et første ledd i en opptrapping mot at staten dekker inntil 70 pst. av disse kostnadene.

Dette medlem viser til at planleggingen av bybane på Nord-Jæren kom langt før vedtaket ble omgjort av et knappest mulig flertall i fylkestinget, til tross for at alle berørte kommuner hadde vedtak for. Bussveien bygges slik at den skal kunne konverteres til en bybane. Dette medlem ber regjeringen sette i gang denne planleggingen og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det er satt av midler til dette.

Dette medlem viser til at for å sikre tilstrekkelig kapasitet på sentrale linjer for kollektivtrafikken i Trondheim vil det være behov for å starte etableringen av en bybane. Rutestrukturen for buss vil endres fra 2019, og det er behov for å utrede en bybane for å sikre kapasitet også i framtiden, som kan fange opp store utbyggings og/eller omformingsprosjekter på strekningen Sluppen–Elgeseter–Nyhavna–Lilleby–Rotvoll med mulig forlengelse til Dragvoll. Dette medlem ber regjeringen sette i gang denne planleggingen og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det er satt av midler til dette.

Dette medlem mener at det er viktig at arbeidet med en kollektivløsning for Nedre Romerike er i tråd med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og at kollektivløsningen inngår i et helhetlig transportsystem i regionen. Ikke minst gjelder dette mulighetene for å styrke kollektivdekningen i Groruddalen og Nedre Romerike og gjøre dette området til et felles bo- og arbeidsmarked som i mindre grad enn i dag er basert på bruk av bil. Dette medlem viser i den forbindelse til Oslo bystyres mål om å redusere biltrafikken i Oslo med en tredel innen 2030, noe som forutsetter store endringer i reisemønstre i årene fremover. Dette medlem viser til at Oslo kommune har levert en høringsuttalelse hvor kommunen er kritisk til valg av konsept basert på konseptvalgutredningen. Dette medlem deler Oslo kommunes syn og mener det er avgjørende at det arbeides videre med K4 og K3 som innebærer en baneløsning. Dette medlem mener en baneløsning er klart å foretrekke fremfor superbuss, da den både kan bidra til byutvikling langs banestrekningen og samtidig redusere antallet busser på veinettet til sentrum av Oslo. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner ut over regjerings forslag til å fortsette planleggingen av en baneløsning for Romeriksbanen/Ahusbanen.

Post 64 Belønningsmidler til bymiljøavtaler og byvekstavtaler

Komiteen viser til at det det foreslås å bevilge 750 mill. kroner i belønningsmidler til bymiljøavtaler og byvekstavtaler.

Komiteen har merket seg at midlene forslås fordelt med

• 280 mill. kroner til Oslo og Akershus

• 200 mill. kroner til Bergen

• 170 mill. kroner til Trondheim

• 100 mill. kroner til Nord-Jæren

Komiteen har merket seg at for Bergen og Nord-Jæren inngår belønningsmidlene i byvekstavtalene.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen varsler at bymiljøavtalene og byvekstavtalene som er inngått, blir reforhandlet i 2018. For Oslo og Akershus og Trondheim innebærer det at bymiljøavtalene blir reforhandlet til byvekstavtaler. Regjeringen vil legge til rette for at forhandlinger med de fem øvrige byområdene som er omfattet av ordningen, kan komme i gang raskt.

Komiteen slutter seg til dette og viser til at byvekstavtaler legger til rette for mer langsiktige prioriteringer og helhetlig virkemiddelbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av å fremme miljøvennlig byutvikling for byene i Norge. I dag er bymiljøavtalene den tydeligste satsingen på miljøvennlig og effektiv byutvikling i samferdselspolitikken. Disse medlemmer mener derfor bymiljøavtalene burde utvides til også mellomstore byer. Disse medlemmer viser til at nullvekstmålet for byene blir foreslått å utvides til å omfatte alle byregioner der miljø- og kapasitetsutfordringene gjør det formålstjenlig å håndtere persontransportveksten med kollektivtransport, sykkel og gange, slik det er vurdert av trafikketatene i faggrunnlaget for ny Nasjonal transportplan. Per i dag har man ikke nok virkemidler til å sikre at målet nås i mellomstore byer. Dette er et argument for å utvide ordningen til mellomstore byer eller alle byer som i dag er aktuelle for bypakker. En utvidelse til flere byområder forutsetter at avtalenes rammeverk tilpasses til et hensiktsmessig nivå ut fra bystørrelse og ulike grader av utfordringer.

Disse medlemmer ber regjeringen vurdere en ny belønningsordning for mindre og mellomstore byer/tettsteder som sikrer statlig (med)finansiering av flere miljørelaterte tiltak, som sykkelveiutbygging, etablering av ladestasjoner, støtte til kjøp av elsykler, energirådgiving for husholdningene, etablering av gode gjenbruks- og gjenvinningsordninger osv. En betingelse for statlig støtte må være at kommunene kartlegger naturverdiene i kommunene og fører en arealpolitikk som reduserer transportomfanget, hindrer vekst i bilbruken og sikrer nærnatur og matjord mot nedbygging. Disse medlemmer mener ordningen bør utredes med tanke på implementering i 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative opplegg for Nasjonal transportplan 2018–2029. Der ble det blant annet skissert at det, i tråd med blant annet transportetatenes grunnlagsmateriale, ville bli vurdert å innlemme flere byer i ordningen med byvekst/bymiljøavtaler. Disse medlemmer mener regjeringen bør gi transportetatene i oppdrag å vurdere om en slik utvidelse, hvilke effekter dette vil kunne gi, samt merkostnader ved en slik utvidet ordning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 600 mill. kroner i friske midler som skal gå til å dekke utgiftene ved utvidelsen av bymiljøavtalene til mellomstore byer som for eksempel Bodø, Tønsberg, Moss, Hamar, Molde, Lillehammer, Gjøvik og Sandefjord.

Post 65 Konkurransen Smartere transport

Komiteen viser til at det foreslås 15 mill. kroner til post 65 Konkurransen Smartere transport. Komiteen merker seg at dette er en oppfølging av Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan.

Komiteen viser til at fremtidens transportbrukere i større grad vil etterspørre helhetlige transport- og informasjonstjenester. Gode løsninger for dette vil kreve godt samarbeid mellom både offentlige og private aktører.

Post 70 Kjøp av transporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

Komiteen vil peke på hvor viktig det er med sjøtransport for gods og lokaltrafikk på strekningen Bergen–Kirkenes. Det foreslås bevilget 700,8 mill. kroner til dette formålet. Gjeldende avtale med Hurtigruten AS gjelder for perioden 2012–2019. Staten har opsjon på å forlenge avtalen inntil ett år.

Avtalen sikrer anløp i 34 havner. I 2016 oppnådde Kystruten Bergen–Kirkenes en regularitet på 94,8 pst., målt i forhold til selskapets ruteplan.

Komiteen merker seg at det er foretatt utlysning av nytt anbud på denne strekningen, og at anbudsfrist er satt tidlig i 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:73 S (2017–2018) om anbudet på Kystruten Bergen-Kirkenes, hvor det foreslås at anbudet endres både med hensyn til miljøkrav og krav til arbeidsvilkår. Dette medlem støtter alle forslag i dette representantforslaget og ser frem til behandlingen av dette i Stortinget.

Post 75 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, viser til at hovedformålet med tilskuddet er å redusere bompengebelastningen for bilistene. I tillegg er tilskuddet ment å motivere bompengeselskapene til å gjennomføre bompengereformen. Flertallet støtter den foreslåtte bevilgningen på 516,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at Arbeiderpartiet foreslår å reversere regjeringens forslag om tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene. Disse medlemmer registrerer at Arbeiderpartiet ikke ønsker å bidra til å lette hverdagen for landets bilister. Videre viser disse medlemmer til at tilskuddsordningen gjelder bompengereduksjon utenfor byområdene, og merker seg at Arbeiderpartiet gjennom forslaget om å reversere tilskuddsordningen ønsker å gjøre det dyrere for de av landets bilister som ferdes i distriktene, å benytte seg av bil som fremkomstmiddel i hverdagen. Disse medlemmer merker seg at mens regjeringens forslag vil lette de økonomiske byrdene for bilister i distriktene, vil Arbeiderpartiet pålegge disse ytterligere byrder og gjøre det vanskelig å benytte seg av bil som fremkomstmiddel i distriktene, der kollektivtilbudet og valgmulighetene som oftest vil være langt færre enn i de sentrale byområdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Høyre- og Fremskrittspartiregjeringens forslag om tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene ser ut til å være en annen og mer byråkratisk metode for å tilføre mer statlig kapital til veiprosjektene. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke vil bli bygget mer vei for de midlene regjeringen bevilger til denne ordningen.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte ordningen virker kompliserende, og at den vil føre til mer byråkrati, noe som også gjenspeiler seg i budsjettsvar fra Finansdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av en mest mulig effektiv innkreving av bompenger, slik at bilistene får mest mulig vei igjen for hver krone de betaler. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene er foreslått ikke videreført. Det vises videre til at Arbeiderpartiets alternative budsjett inneholder mer enn 500 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettproposisjon til samferdselsformål, som settes inn på helt konkrete tiltak for befolkningen.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til statsråd Solvik-Olsen sitt svar på skriftleg spørsmål nummer 176 (2017–2018) frå stortingsrepresentant Geir Pollestad (SP), der statsråden opplyser om at bomtakstane berre har blitt redusert på tre av bomstasjonane, 19 har fått høgare prisar, medan 100 har same pris som i 2016. Desse medlemene syner til at Senterpartiet støtta ordninga med reduksjon i bomtakstane i Innst. 13 S (2016–2017). Desse medlemene syner òg til at statsråden i Finansdepartementet lova at løyvinga skulle gi ein reduksjon på minst 10 pst. Desse medlemene meiner ein snarast må sjå ein effekt av ordninga.

Post 76 Reiseplanlegger og elektronisk billettering

Komiteen merker seg at det er opprettet en ny post der det budsjetteres med utgifter til å samordne statens initiativ for å legge til rette for at data samles inn for å tilrettelegge for en nasjonal ruteplanlegger, og at det utvikles en felles nasjonal billetteringsordning. Hensikten er å gjøre det enkelt å reise kollektivt, og enkelt å planlegge reisen, i hele landet. Komiteen har merket seg at det foreslås at det bevilges 50,5 mill. kroner til dette formålet.

Post 77 Kjøp av tjenester fra Entur AS

Komiteen merker seg at det er opprettet en ny post for innkjøp fra det statlig heleide selskapet Entur AS. Komiteen merker seg videre at Entur AS får ansvaret for å levere grunnleggende tjenester knyttet til elektroniske støttesystemer for billettering. Komiteen har merket seg at det foreslås bevilget 13,9 mill. kroner til formålet.

Kjørevegavgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Nasjonal transportplan 2018–2019, jf. Innst. 460 S (2016–2017), der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet følgende forslag som dessverre ikke ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med kjørevegsavgift for godstransport på jernbane, i den hensikt å unngå at noen bedrifter eller transportører rammes urimelig hardt.»

Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at planlagte økninger i kjørevegsavgifter/baneavgifter/infrastrukturavgifter for gods på jernbane ser ut til å slå uheldig ut. Disse medlemmer er kritiske til hvordan baneavgifter for godstransport på jernbane vil slå negativt ut for mange aktører, og er uenige med regjeringen i spørsmålet om innføring av nye baneavgifter, og frykter at nye avgifter vil medføre mindre gods på jernbane.

Disse medlemmer er gjort kjent med at innretningen av baneavgiften for gods på jernbane endres fra 2018, og at avgiftsnivået etter hvert vil mangedobles, noe disse medlemmer frykter vil medføre mindre gods på jernbane.

Videre viser disse medlemmer til høringene i transport- og kommunikasjonskomiteen om budsjettet for 2018, der en rekke organisasjoner uttalte seg kritisk til planlagte nye baneavgifter for gods på jernbane. Dette var både arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, næringsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og organisasjoner som representerer transportbedrifter og samlastere. Disse medlemmer viser også til at Posten Norge har uttalt seg meget kritisk til en økning i baneavgift for godstransport på jernbane, og at selskapet frykter at avgiften vil gi dyrere togtransport og kan medføre at godsvolum vil bli flyttet fra tog til bil.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe planlagte økninger i baneavgifter for godstransport på jernbane.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at nordmenn flyr ti ganger mer enn gjennomsnittet i Europa, og at innenriksrutene er noen av de mest trafikkerte i vår verdensdel. Dette medlem mener det må være et mål på sikt å erstatte den enorme flytrafikken med lyntog mellom de store byene i Norge og til Stockholm og København. Dette medlem merker seg at for å konkurrere med fly må lyntog tog ha en fart på 250–300 km/timen. For å få lønnsomhet i planen er det dessuten viktig å legge opp til et sambrukskonsept, der skinnene skal brukes til både langdistanse, regiontog og godstrafikk. Intercity er første del av utbyggingen.

Dette medlem viser også til at høyhastighetsutredningene fra Jernbaneverket og fra Norsk Bane med Deutsche Bahn International begge kom til at inntektene fra lyntog ville dekke både drift og vedlikehold av banen. Med bl.a. inkludering av godstrafikk, flere stasjoner og mer overført flytrafikk fant sistnevnte at inntektene også ville dekke nedbetaling av investeringer. I tillegg til de nærings- og samfunnsmessige virkningene vil i så fall drift og kanskje også utbygging av høyhastighetsbaner i et flerbrukskonsept kunne kundefinansieres. Det vil da kunne frigjøre midler til en raskere og bredere utbygging av jernbane i Norge.

Dette medlem ber derfor om at det snarest mulig igangsettes en ekstern kvalitetssikring (KS1) av disse to lyntogutredningene, som et grunnlag for oppfølgende, nye utredninger.

Dette medlem viser til at i vedtatt NTP 2018–2029 bes det om et

«strategidokument for den videre utviklingen av jernbanen i Norge hvor alle nye jernbanestrekninger planlegges slik at de vil kunne inngå i et høyhastighetsnett mot Bergen, Trondheim, Gøteborg og videre ut i Europa. For å unngå feilinvesteringer i det vi bygger må alle strekningsvise utredninger gjøres nå.»(kap 3.4.3)

Stortinget slo også fast at

«fremtidige jernbanestrekninger skal planlegges slik at de vil kunne inngå i et fremtidig høyhastighetsnett (kap 4.2.3)».

Dette medlem mener at dagens bit-for-bit-planlegging ofte gir dyre og uhensiktsmessige løsninger, med flaskehalser som blir begrensende for fremtidig kapasitet, konkurransedyktighet og lønnsomhet. Helhetlig planlegging av hele strekninger for et kommende høyhastighetsnett vil gi helt andre muligheter for kostnadskontroll, konkurransedyktighet og inntjening.

For å få dette til ønsker dette medlem å etablere et nytt, statlig selskap under navnet «Nye Baner». Selskapet skal stå for planlegging og gjennomføring av disse langsiktige utbyggingene. Jernbanen skal ha samme mulighet til langsiktig finansiering av utbygginger som Avinor og bompengeselskapene, slik at kostnadene kan fordeles over hele investeringenes levetid.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om opprettelse av et statlig selskap 'Nye Baner', som skal ha ansvar for utredning, planlegging og utbygging av lyntog mellom de store byene i Norge og til Stockholm og København.»

Post 21 Spesielle driftsutgifter – planer og utredninger

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til at ein vurderer avvikling av togleiarsentralen i Narvik. Desse medlemene støttar ikkje ei slik nedlegging og ber regjeringa behalde denne funksjonen i Narvik.

Post 71 Drift og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at vedlikeholdsetterslepet på jernbaneinfrastruktur har bygget seg opp over flere år i perioden 2005–2014. Ved utgangen av 2014 ble etterslepet beregnet til 18,7 mrd. kroner. Flertallet mener det er viktig å prioritere vedlikehold av eksisterende infrastruktur, og har økt bevilgningene til dette formålet betydelig de siste årene.

Flertallet viser til at budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene i 2015 for første gang på flere år sørget for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanestrukturen. I 2015 ble den totale reduksjonen på 500 mill. kroner, og i 2016 ble den på 1,1 mrd.. Estimert etterslep ved utgangen av 2017 var 16,7 mrd. 2017-kroner etter å ha om lag doblet seg under den rød-grønne regjeringen.

Flertallet viser til nylig vedtatt Nasjonal transportplan 2018–2029 og at målet for perioden er at vedlikeholdsetterslepet skal reduseres ytterligere fra dagens nivå. Flertallet viser til budsjettforliket for 2018, hvor bevilgningen økes med hele 447,5 mill. kroner.

Flertallet foreslår at 500 000 kroner av budsjettforlikets 447,5 mill. kroner på kap. 1352 post 71 omdisponeres til kap. 1300 post 75 Telemuseet.

Flertallet foreslår at kap. 1352 post 71 økes med 447 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag for 2018 og bevilges med 8 239 700 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjettopplegg for 2018, der bevilgningene til jernbane foreslås økt med 647,5 mill. kroner, hvorav 447,5 mill. kroner til drift og vedlikehold. Dette er midler som bør gå til økt satsing på korrektivt vedlikehold, forebyggende vedlikehold og fornying, slik at vedlikeholdsetterslepet på jernbanen kan reduseres.

Disse medlemmer viser til spørsmål fra transport- og kommunikasjonskomiteen og påfølgende svar fra samferdselsministeren av 27. november 2017, der det blant annet heter:

«Likevektsnivået for fornying av jernbane, dvs. aktivitetsnivået innen fornying som vil holde standarden på jernbanenettet (og dermed vedlikeholdsetterslepet) uendret gjennom året, er beregnet til om lag 3 400 mill. kr i 2018. Til og med 2017 har Samferdselsdepartementet, etter innspill fra Jernbaneverket/Jernbanedirektoratet og eksterne konsulenter, lagt til grunn et likevektsnivå på om lag 2 mrd. kr. Økningen i likevektsnivået i 2018 på om lag 1,4 mrd. kr fra det tidligere nivået er primært knyttet til oppdaterte kartlegginger av omfanget av overårige infrastrukturkomponenter og oppdaterte priser for å skifte ut disse.

I løpet av 2018 vil derfor vedlikeholdsetterslepet øke med mellom 1 300 mill. kr (dersom kun minimumskravet på 2 100 mill. kr benyttes til fornying) og om lag 800 mill. kr (dersom hele økningen på 447,5 mill. kr fra budsjettforliket benyttes til fornying).»

Disse medlemmer finner det høyst oppsiktsvekkende at en nå har funnet ut at et nytt likevektsnivå for fornying er 1,4 mrd. kroner høyere årlig enn det som tidligere har vært lagt til grunn. Disse medlemmer stiller spørsmål ved hvorfor det stadig finnes nye måter å beregne vedlikeholdsetterslepet på, og at en nå finner ut at det årlig trengs 70 pst. mer for å holde etterslepet på samme nivå, fra rundt 2 mrd. kroner årlig til 3,4 mrd. kroner årlig.

Disse medlemmer viser til at en også tidligere har fått en kraftig beregnet økning i vedlikeholdsetterslepet, ikke nødvendigvis på grunn av bevilgningsnivå, men fordi etatene stadig vekk kommer med nye måter å beregne hvor stort og kostbart vedlikeholdsetterslepet er.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke det store etterslepet på vedlikehold av jernbanestrekninger. Derfor ønsker dette medlem en mye større satsing på dette feltet. Det er helt nødvendig for ikke å øke vedlikeholdsetterslepet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbane, fornying og godstiltak med 1 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at NTP først i andre planperiode har satt opp midler til planlegging av dobbeltspor på Jærbanen. Dette medlem vil ha på plass planleggingsmidler til dobbeltspor på Jærbanen – helt til Egersund – i første del av NTPs planperiode. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås økte bevilgninger til planlegging av jernbanestrekninger. Deler av disse midlene skal fordeles til oppstart av planlegging av Jærbanen. Dette medlem ønsker også oppstart av bygging mot slutten av første planperiode.

Dette medlem ønsker også gjenåpning av Ålgårdbanen og at den planlegges for sammenkopling til framtidig dobbeltspor på Jærbanen. Dette kan generere et stort antall reisende, kanskje en million reisende vil flytte fra vei til bane ved en slik gjennomføring. En oppstart av planleggingen må skje i første halvdel av planperioden, og Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å sette av midler i budsjettet til første oppstart av planleggingen i 2018.

Dette medlem vil gå inn for definitiv byggestart av Ringeriksbanen i 2021 dersom oppstart i 2019 ikke er mulig å gjennomføre.

Dette medlem understreker at det for strekningen Tønsberg–Larvik er viktig med kontinuerlig planlegging og utbygging for å sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser og at IC Vestfoldbanen til Skien er ferdig senest i 2032. Planleggingsaktiviteten må derfor ikke reduseres fra 2019 slik det fremgår av budsjettdokumentet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke planleggingsmidlene med 300 mill. kroner, hvor 200 mill. kroner er ment for å øke takten i planleggingen av IC, inkludert ytre IC. Dette medlem forventer at det legges opp til et utbyggingsløp som sikrer to tog i timen til Skien i 2026 i tråd med tidligere ambisjoner for IC Vestfoldbanen.

Dette medlem registrerer at dobbeltsporet Larvik–Porsgrunn fullføres i 2018, men peker også på at det gjenstår framføring av to spor til Porsgrunn stasjon og utvikling av nytt stasjonsområde. Dette knutepunktet er avgjørende for å nå målene i byområdet Grenland og for å få full effekt av investeringen Larvik–Porsgrunn. Dette medlem ønsker at planleggingsmidler blir sikret for dette formålet, eventuelt finansiert gjennom forskuttering av planleggingsmidler til Grenlandsbanen.

Dette medlem registrerer at til tross for ekstra bevilgninger fra komiteen til Bratsbergbanen både for budsjettet i 2016 og i revidert statsbudsjett i år (8 mill. kroner ekstra) er prosjektet fremdeles ikke i gang. Det oppleves at komiteens og Stortingets tidligere vedtak ikke er fulgt opp. Dette medlem ber om byggestart i 2018 med minst de midlene som allerede er stilt til disposisjon, og at eventuelle behov ut over dette sikres i NTP handlingsprogram jernbane 2018–2023.

Dette medlem ønsker forsert planlegging av flere jernbanestrekninger for å bøte på flaskehalser, skape nytt potensial for overføring av gods til bane og for lettere trafikkavvikling generelt.

Dette medlem vil derfor sette av planleggingsmidler til Tromsbanen, Ofotbanen, Rånåfoss stasjon, krysningsspor på Løten, krysningsspor ved Galterud og Granli på Kongsvingerbanen, plattformforlengelse på Kolbotn stasjon og ulike prosjekter knyttet til ytre intercity. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget midler til disse prosjektene.

Dette medlem understreker behovet for en storstilt jernbanesatsing i Nord-Norge. Jernbanen skal binde Norge sammen, og da må også jernbanen utvides. Dette medlem viser til at Tromsbanen er særlig viktig for både godstransport og persontransport i Nord-Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en konseptvalgutredning av Tromsbanen.»

Dette medlem vil videre understreke det store behovet for å binde indre og ytre Østfold sammen med gode kollektivløsninger. Østre og vestre jernbanelinje, Rakkestad–Sarpsborg, må forbindes også for persontrafikk, og planlegging for dette må starte i 2018. Dette tiltaket vil ikke få konsekvenser for intercity-utbyggingen ellers. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås økte planleggingsmidler som inkluderer oppstart av dette prosjektet.

Post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Arbeiderpartiets merknader om mulig oppstart av flere jernbaneprosjekter innenfor en ramme på 200 mill. kroner. Flertallet vil påpeke at Arbeiderpartiet heller ikke her prioriterer mellom tiltakene. Dette er for så vidt i tråd med partiets manglende evne til å prioritere tiltakene i sitt alternative forslag til NTP 2018–2029.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjettopplegg for 2018, der bevilgningene til jernbane foreslås økt med 647,5 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner til investeringer.

Disse medlemmer mener at følgende prosjekter og satsinger er aktuelle for økte bevilgninger ved en slik økning av jernbanens investeringsbudsjett:

• økt satsing på intercity-utbyggingen på Dovrebanen, Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Ringeriksbanen

• videre planlegging og anleggsstart for elektrifisering av Trønderbanen/Meråkerbanen

• forsering av tiltak på Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen

• kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området, herunder planlegging av ny Oslotunnel

• planlegging av dobbeltspor på Jærbanen

• planlegging av dobbeltspor på Ofotbanen

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av elektrifisering av jernbanestrekninger som i dag trafikkeres av diesellokomotiver. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 300 mill. kroner til dette formålet for Meråkerbanen og Trønderbanen. Dette medlem ønsker også elektrifisering av Hønefoss–Follum Bruk i Buskerud og foreslår å bevilge 20 mill. kroner til dette. Dette medlem viser videre til viktigheten av rassikring av jernbanestrekninger, særlig tuneller. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 90 mill. kroner til slike tiltak under posten for jernbaneinvesteringer. Dette medlem viser videre til Riksrevisjonens kritikk av manglende bruk av penger på trafikkøkende tiltak i Oslo-området. Dette medlem viser videre til at departementet i svar på Sosialistisk Venstrepartis spørsmål opplyser at det er rom for å bruke 90 mill. kroner mer enn det regjeringen foreslår på slike tiltak i 2018. Dette medlem understreker den avgjørende betydningen av kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 90 mill. kroner ut over det regjeringen har foreslått til dette formålet under denne posten.

Intercity-strekningene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2018–2029 om at de da gjeldende ambisjonene for utbygging av de fire intercity-strekningene skulle videreføres, og forslag om at intercity-utbyggingen skulle tilføres mer midler i planperioden.

Østfoldbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere diskusjoner om påkobling av Østfoldbanens østre linje til den nye Follobanen på Ski. En slik påkobling er viktig for å kunne øke kapasiteten og antall tog både på Follobanen og Østfoldbanens vestre og østre linje. Disse medlemmer henstiller til regjeringen om å prioritere arbeidet med påkoblingen, slik at den kan realiseres raskest mulig etter at Follobanen er ferdig.

Disse medlemmer viser til planene for IC-prosjektene Haug–Seut og Seut–Sarpsborg. Disse medlemmer understreker at videre planarbeid med IC til Sarpsborg innen 2026 må inkludere kryssing av Glomma til Hafslund over Sarpsfossen, i tråd med Nasjonal transportplan 2018–2029. Disse medlemmer mener bygging av bruer for både veg og jernbane over fossen bør utføres samtidig, og frykter at en utsettelse her vil kunne bety forsinkelser for hele Bypakke Nedre Glomma og også medføre behov for betydelige ekstramidler til midlertidig restaurering av bruene.

Kongsvingerbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Kongsvingerbanen er en viktig grensebane med særlig stor godstrafikk. Satsingen til SJ med et forbedret togtilbud mellom hovedstedene har gitt en solid økning også i persontrafikken på strekningen. I tillegg til at strekningen spiller en viktig rolle i den økende trafikken mellom Alnabru og Narvik, er den nå også ryggraden i det logistikksystemet som sikrer fortsatt omsetning av trevirke i de viktigste skogsområdene i Norge. Etter disse medlemmers syn kan Kongsvingerbanen med relativt enkle tiltak raskt styrke sin posisjon som internasjonal transportkorridor.

Disse medlemmer mener derfor at det bør settes av planleggingsmidler til tiltak på Kongsvingerbanen som beskrevet i den såkalte godspakken i Nasjonal transportplan 2018–2029.

Bergensbanen, herunder Ringeriksbanen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Arbeiderpartiets merknader til oppstart av Ringeriksbanen og vil påpeke at prosjektet ligger langt foran hva som var lagt til grunn i NTP 2014–2023. Sitat:

«Det settes av 1,5 mrd. til planlegging og oppstart av Ringeriksbanen i siste seksårsperiode.»

I NTP 2018–29 legges til grunn en kostnadsramme på 26 mrd. kroner til et fellesprosjekt E16/Ringeriksbanen, hvorav Ringeriksbanen utgjør 20,6 mrd. kroner. E16 Sandvika–Hønefoss var ikke med i forrige NTP.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at strekningen Voss–Arna er prioritert til andre planperiode i Nasjonal transportplan. Disse medlemmer mener det er avgjørende å starte planleggingen av denne strekningen så raskt som mulig. Disse medlemmer ber regjeringen gjøre om planene og inkludere Voss–Arna og i første omgang Arna–Stanghelle i første periode av Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av planlegging av Ringeriksbanen, slik at byggingen av denne lenge omdiskuterte banestrekningen snart kan igangsettes. Disse medlemmer viser i så måte til Nasjonal transportplan 2014–2023, der en tok sikte på at bygging av denne viktige IC-strekningen kunne starte i 2018/2019. Dette er utsatt av den sittende regjeringen med flere år.

Disse medlemmer forutsetter at arbeidene med Ringeriksbanen startes opp i 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning at Ringeriksbanen ikke ble vedtatt med byggestart i 2019 som lenge var forutsatt. Dette medlem vil peke på at planarbeidet for dette var klart i tide, og mener utsetting av regjeringen og stortingsflertallet skyldtes noe helt annet, nemlig en annen prioritering av midler. Dette medlem legger merke til at det i budsjettet nå står «mulig byggestart i 2021/2022» for Ringeriksbanen. Dette medlem vil ha fjernet skråstrek 2022. I Innst. 460 S (2016–2017) mener transportkomiteens flertall at man ved det løpet som er lagt i NTP, «kan realisere byggestart i 2021».

Dovrebanen

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjende med at Jernbanedirektoratet har motteke bestilling frå Samferdselsdepartementet om utgreiing av 2-timarsfrekvens og tiltak for å redusere reisetida på Dovrebanen. Eit auka togtilbod på strekninga Oslo–Trondheim vil i tillegg til langdistansetrafikken og i betydeleg grad imøtekoma behovet for lokaltilbod på deler av strekninga. Desse medlemene er opptekne av at ein utarbeider ein heilskapleg plan for naudsynte utbetringar, og at investeringsplanen vert forsert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en rekke høringsinstanser under transport- og kommunikasjonskomiteens høringer om budsjettet for 2018 uttrykte bekymring for framdriften i intercity-utbyggingen, og særlig framdriften for prosjektet Kleverud–Sørli på Dovrebanen.

Etter disse medlemmers syn er det viktig å komme i gang med utbyggingen av parsellen Kleverud–Sørli, og disse medlemmer mener derfor at forberedende arbeider, inkludert ny veg til nye Tangen stasjon, bør igangsettes i 2018.

Trønderbanen og Meråkerbanen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Arbeiderpartiets merknader til flere av jernbaneprosjektene og vil peke på at en av hovedutfordringene en står overfor, er kostnadsveksten en har sett i transportsektoren gjennom mange år. Det at flere prosjekter blir langt dyrere enn forutsatt, er en utfordring ikke minst med hensyn til gjennomføringen av de største prosjektene. Flertallet vil påpeke at man må holde kostnadsveksten under kontroll. Men samtidig betyr det at de prioriterte prosjektene i Nasjonal transportplan som ble vedtatt i juni 2017, ikke skal skrinlegges. Dette gjelder bl.a. elektrifiseringen av Trønderbanen og Meråkerbanen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må stilles nødvendige midler til rådighet slik at de første anleggsarbeidene med elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen kan påbegynnes i 2018, i tråd med tidligere planer.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige midler slik at anleggsarbeidene med elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen kan påbegynnes i 2018.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at hverken regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett eller budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti valgte å prioritere midler til elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen. Dette medlem synes det er synd at prosjektet, som er klart til gjennomføring, settes på vent. Dette medlem understreker den tverrpolitiske enigheten om at jernbanestrekninger bør elektrifiseres, og er derfor overrasket over at dette prosjektet ikke blir prioritert høyere. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 300 mill. kroner til elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen.

Nordlandsbanen

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til merknader frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Innst. 460 S (2016–2017). Der vart det understreka at Rana Gruber er den tyngste brukaren av Nordlandsbanen, at malmfrakten er aukande og at det er behov for å forsterka linja for å tola større malmvogner. Desse medlemene vil nok ein gong understreka dette. Desse medlemene meiner vidare det er viktig å auke frekvensen og tilbodet på Saltenpendelen begge vegar, og meiner at dette er eit viktig tiltak for å auke kollektivdelen i Bodø og på Saltenpendelen. Saltenpendelen må vurderast som ein pilot for hydrogentog, for å teste ut fleire miljøvennlege løysningar for tog i Noreg. Desse medlemene syner vidare til at det er viktig å snarast få på plass tilstrekkeleg med kryssingsspor langs Nordlandsbanen slik at ein kan auka kapasiteten. Desse medlemene syner til at Nordlandsbanen er ein av dei første strekningane som vil ta i bruk det nye signal- og sikringssystemet ERTMS. Dette vil gi både auka kapasitet og betre driftsstabilitet for både person- og godstransport på strekninga.

Tinnosbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også peke på betydningen av at Tinnosbanen settes i stand, ikke bare som en museumsbane og turistbane av stor betydning for turistnæringen i forbindelse med UNESCO-verdensarvområdene Notodden og Rjukan, men også for tømmertransport, der tømmerterminal på Gransherad må planlegges og bygges.

Jærbanen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det bør settes av 10 mill. kroner i 2018 til planlegging av dobbeltspor på Jærbanen, og viser i den forbindelse til sitt alternative budsjett, der bevilgningene til planlegging og investeringer på jernbanen foreslås økt med 200 mill. kroner.

Ny post Belønningsordning for elferger

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har sluttet seg til at alle kommende fergeanbud skal ha krav om nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette. Dette medlem støtter helhjertet opp om dette og mener det er avgjørende at det også iverksettes konkrete tiltak for å støtte opp under denne utviklingen. Dette medlem merker seg at en utfordring ved omlegging til lav- og nullutslippsferger er at dette som oftest medfører noe ekstra kostnader for fylkeskommunen. For å gi et incentiv til fylkeskommunene og belønne dem som følger opp dette, som Hordaland, ønsker dette medlem å innføre en belønningsordning for omlegging til elferger. Ordningen bør utredes og innføres etter lignende modell som belønningsordningen for kollektivtrafikk. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 100 mill. kroner til opprettelsen av en slik ordning. Beløpet er ment som et startbeløp som skal trappes opp etter hvert.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehald

Komiteen viser til vedtak i Innst. 2 S (2017–2018) der det blir gitt fullmakt til forskuttering av havne- og farledsprosjekter, herunder fiskerihavner. Komiteen viser til at mange av disse prosjektene er av stor betydning for utviklingen av havneområder langs hele kysten, og at flere kommuner, sammen med det lokale næringslivet, har signalisert at det er interesse for å forskuttere flere av prosjektene som er prioritert i Nasjonal transportplan 2018–2029. Komiteen mener det er positivt om forskuttering kan bidra til at prosjekter som har stor betydning for utvikling av lokalt næringsliv, på denne måten blir realisert raskere.

Komiteen legger til grunn at søknad om forskuttering sendes Samferdselsdepartementet for vurdering og beslutning, og at følgende prinsipper legges til grunn for at kommuner, fylkeskommuner og næringsliv skal kunne forskuttere havne- og farledsprosjekter:

• Prosjektet er prioritert i Nasjonal transportplan 2018–2029.

• En raskere realisering vil ha positiv effekt på utviklingen av næringslivet i tilknytning til havneområdet, og lokalt næringsliv er en vesentlig aktør i prosjektet.

• Eventuelle overskridelser i prosjektene dekkes av partene som forskutterer, og skal ikke refunderes av staten med mindre overskridelsen kommer som nye krav fra staten.

• Trygg innseiling og nødvendig seilingsdybde i havneområdet tillegges ekstra vekt ved vurderingen av søknadene.

• Renter på det forskutterte beløpet dekkes ikke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringens forslag til bevilgninger til fiskerihavner er for lavt og ikke bidrar til en positiv utvikling av havnene langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås totalt 160 mill. kroner til planlegging av nyanlegg og større vedlikehold som fordeler seg slik:

• Andenes fiskerihavn 25 mill. kroner

• Kjøllefjord fiskerihavn 25 mill. kroner

• Fosnavåg fiskerihavn 25 mill. kroner

• Kalvåg fiskerihavn 25 mill. kroner

• Kamøyvær havn 20 mill. kroner

• Svalbard havn 20 mill. kroner

• Farled Farsund 20 mill. kroner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at komitéflertallet ved behandlingen av Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 uttrykte at det kunne være mulig for kommuner å forskuttere midler til større investeringer i fiskerihavner.

Disse medlemmer er kjent med at det fra flere kommuners side er et ønske om å forskuttere havneprosjekter som ligger inne i NTP, slik at prosjektene kan realiseres raskere. Blant annet kan dette være aktuelt for Engenes fiskerihavn i Ibestad og Senjahopen fiskerihavn i Berg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i regelverk og fullmakter slik at kommuner kan forskuttere investeringer i utbygging av fiskerihavner og tilhørende farleder som er prioritert i Nasjonal transportplan.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til at behovet for farleitiltak er stort, og at stortingsfleirtalet ikkje fylgde opp planramma i førre NTP i førre stortingsperiode. Desse medlemene syner til Senterpartiet sin alternative NTP for 2018–2029, der innseglinga til Flora hamn, Engenes fiskerihamn og Kjøllesfjord fiskerihamn vart prioritert opp. Desse medlemene syner til Senterpartiet sitt alternative budsjet,t der post 30 vert foreslått auka med 30 mill. kroner som skal gå til oppstart av innsegling til Flora hamn og Senjahopen.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at regjeringen har foreslått å nær halvere bevilgningen til fiskerihavner fra 60,5 mill. kroner til 31 mill. kroner. Dette er en svekkelse av infrastrukturen i Norges fiskerihavner.

Disse medlemmer mener at å satse på havneutbygging og fiskerihavner er fremtidsrettet og økonomisk fornuftig, og at våre største naturressurser finnes i kyst- og havområdene.

Disse medlemmer mener at investeringer i, og vedlikehold av, fiskerihavner og farleder fremdeles skal være et statlig ansvar.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til kommunale fiskerihavner med 31 mill. kroner ut over forslaget i regjeringens budsjettproposisjon, slik at nivået fra 2017 kan opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å bevilge 31 mill. kroner til denne ordningen, noe som er en halvering av bevilgningene i 2017. Disse medlemmer viser til at hensikten er å stimulere til lokal og regional næringsutvikling. Disse medlemmer understreker at det er et stort behov for utbedringer av fiskerihavneanlegg, særlig i Nord-Norge. Dette har staten et ansvar for å støtte opp om. Det ble søkt om 469 mill. kroner i 2017 og er foreløpig søkt om 610 mill. kroner i 2018. Disse medlemmer er bekymret over at regjeringen i en slik situasjon kutter heller enn å øke bevilgningene.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, kor det vert foreslått løyvd 46,4 mill. kroner meir til føremålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å nær tredoble denne potten ved å øke den med 80 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til overføring av gods fra veg til sjø

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er nødvendig å styrke denne budsjettposten for å nå målet om å overføre mer gods fra veg til sjø, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor denne posten tilføres 9 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at graden av oppfylling av NTP for kystformål er vesentlig lavere enn for vegformål. Kun 11,7 pst. av det som er lovet i NTP, kommer i dette budsjettet, mot 15,6 pst. for vegformål. Dette medlem understreker at det er nødvendig med godsoverføring fra veg til sjø for å redusere klimagassutslipp. Det er derfor uheldig at tilskuddsordningen for godsoverføring fra veg til sjø er foreslått redusert fra 85 mill. kroner til 75 mill. kroner i regjeringens forslag. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke tilskuddsordningen med 40 mill. kroner.

Post 2 Andre inntekter

Komiteen merker seg at post 2 omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne og inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning. Komiteen peker på at det budsjetteres med 12 mill. kroner på post 2 i 2018, en økning fra 11,7 mill. kroner i 2017. Komiteen merker seg at det er knyttet en merinntektsfullmakt til posten, jf. forslag til romertallsvedtak II i innstillingen.

Post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at bredbånd og effektive IKT-systemer er viktig og helt sentralt for innbyggere og næringsliv i hele landet. Flertallet er derfor glade for at tilskuddet til bredbåndsutbygging økes med 80 mill. kroner for å styrke næringsgrunnlaget i distriktene, i budsjettforliket for 2018 mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Flertallet viser til at vi i Norge har valgt å la utbyggingen av bredbånd og mobilnett i hovedsak skje på kommersielle vilkår, og at det har vært en suksess. Norge er helt i verdenstoppen på bredbånds- og mobildekning, noe som er et betydelig konkurransefortrinn for norske bedrifter. Flertallet viser til at det i 2016 ble investert mer enn 10 mrd. kroner i ekomnettet. Flertallet er opptatt av å fortsette denne satsingen og vil legge til rette for videre utbygging, bidra til lave utbyggingskostnader gjennom en effektiv graveforskrift og ha en målrettet tilskuddsordning i områder som ikke er kommersielt utbyggbare. Flertallet er også fornøyd med at det i statsbudsjettet for 2018 legges til rette for midler til alternativt kjernenett og fiberkabler til utlandet, og at tilskuddsordningen gjennom budsjettavtalen er økt til 149,7 mill. kroner i 2018.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til budsjettforliket 2018, der løyvinga til tilskot til breibandsbygging vert auka med 80 mill. kroner. Desse medlemene meiner dette er ei svært svak satsing på breibandsutbygging sett i lys av behovet. Desse medlemene syner til at regjeringa har ei målsetjing om 90 pst. dekning, med 100 mbit/s innan 2020. Statsråd Solvik-Olsen har opplyst at dette vil medføre eit behov for statleg medfinansiering på 3,8 mrd. kroner. Desse medlemene vil gjere merksam på at ein med nivået på midlar i budsjettforliket vil ligge langt unna målsetjinga.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at det er foreslått en bevilgning på 69,7 mill. kroner, for å bidra til utbygging av bredbånd der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. Nasjonen går inn i en framtid der det er viktig at man knytter opp så mange husstander og virksomheter som overhodet mulig, og ambisjonene må bli adskillig større for hastigheten på slik utbygging. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 500 mill. kroner på denne posten.

Mobil og bredbånd til alle

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til at regjeringa i sitt framlegg til statsbudsjett kuttar i ordninga som bidreg til betre breibandsdekning i distrikta, frå 138,7 mill. kroner i 2017 til 69,7 mill. kroner i 2018. I 2017-budsjettet kutta òg regjeringa kraftig i same tilskotsordning, men i budsjettavtala med Kristeleg Folkeparti og Venstre sørgja dei to partia for å få løyvinga opp til 126 mill. kroner. Desse medlemene syner til at Senterpartiet foreslår, som lova i Senterpartiet sin alternative NTP, å styrkja løyvinga til utbygging av breiband i område kor det ikkje er kommersielt lønsamt med 430,3 mill. kroner, slik at heile landet har breibandsdekning i løpet av tolv år. 500 mill. kroner årlig er maksimalt av det som er mogleg i samsvar med den ESA-godkjende ordninga.

Desse medlemene meiner tilgang til moderne ekom-tenester som mobil og breiband er heilt naudsynt, både for privatpersonar og verksemder. Ekom-tenestene reduserer avstandsulemper, bidreg til å oppretthalda busetting i distrikta og vert viktigare og viktigare for reiselivsnæringane.

Desse medlemene meiner dei som vert ramma av dårleg mobildekning eller ikkje har breiband, har vanskeleg for å gjere seg nytte av både offentlege og private tenester, som det i aukande grad vert føresett at skal skje digitalt.

Det er òg store utfordringar knytte til mobildekninga langs hovedfartsårene våre, mellom anna langs toglinjene. Mobildekning langs toglinjene, i tunnelar og på viktige ferjeruter er naudsynt for å gjere arbeid under reise mogleg. Samstundes vil det gjere det meir attraktivt å velje toget på lengre strekningar. Senterpartiet meiner dekning må inn i anboda for veg- og jernbane, utbetringar og nye anlegg.

Desse medlemene meiner at ein ved bygging av kraftkablar så langt som råd må bidra til at ein samstundes får lagt fiberkablar. Det er viktig med fibertilknyting ut frå Noreg, spesielt i ei tid der det vert satsa på grøne datasentre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at utbygging av bredbånd i distriktene ikke bare er god IKT-politikk, men god distriktspolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 100 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til bredbåndsutbygging.