Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Ingunn Foss, Kårstein Eidem Løvaas og
Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg
og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen
og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig
Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag
21 S (2017–2018) fra representantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken
og Torgeir Knag Fylkesnes, som omhandler forslag om at det ikke
skal gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stortinget
har gjennomført en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken.
Komiteen legger til grunn at
norsk sjømatnæring er en av Norges viktigste næringer, som sikrer
verdiskapning og sysselsetting over hele landet. Komiteen ser en rivende utvikling
i en verden i endring som etterspør sjømat fra Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, ser det derfor som viktig at rammebetingelser tilpasses
utviklingen fortløpende for å gi sjømatnæringen de beste muligheter
for å sikre lønnsomhet og sysselsetting.
Komiteen viser
her til arbeidsfordelingen mellom storting og regjering og praksis
på dette området. Komiteen legger
således til grunn at prinsipielle og overordnede spørsmål fremmes
for Stortinget, mens regjeringen løpende tar stilling til justeringer
og endringer innenfor gitte rammer.
Komiteen viser også til departementets
brev av 27. oktober 2017, der det opplyses om at NOU 2016:26 Et
fremtidsrettet kvotesystem (Eidesen-utvalget) har vært på høring,
og at departementet arbeider med oppfølging av forslagene. I brevet
opplyses det at utvalget har gjennomgått kvotesystemet, som er en
viktig del av fiskeripolitikken, men at fiskeripolitikken samtidig
omfatter mye mer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til at flertallet i komiteen
ved tidligere anledninger har uttalt bekymring for at større prinsipielle
spørsmål avgjøres av regjeringen uten at Stortinget involveres.
Dette førte blant annet til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti
i Innst. 416 S (2015–2016), jf. Dokument 8:105 S (2015–2016), uttalte
at
«vesentlige endringer i regelverket, som kan ha konsekvenser
for de overordnede målsettingene i havressurslova og deltakerloven,
skal fremmes for Stortinget som egne saker».
Flertallet viser videre til
at en samlet komité i Innst. 416 S (2015–2016) understreker at:
«Stortinget vil foreta
en helhetlig behandling av strukturspørsmål i fiskeflåten som en
del av oppfølgingen etter regjeringens ekspertutvalg som skal utrede hvordan
kvotesystemet for fiskeflåten bør være i framtiden (Eidesen-utvalget).»
Flertallet mener det haster
med å få frem en slik sak for Stortinget.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest legge frem en stortingsmelding om fiskeripolitikken
med utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utvalget.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at endringer
i et omfattende regelverk i størst mulig grad bør skjer gjennom
helhetlige gjennomganger, slik at lovgiver har et riktig bilde av hvordan
endringene slår ut. Dette
medlem viser til at forskrifter og dispensasjoner ligger til
regjeringens ansvarsområde, men vil understreke at det ikke er ønskelig
med en situasjon hvor viktige endringer i fiskeripolitikken gjennomføres
gjennom dispensasjoner og forskriftsendringer, og vil mane til forsiktighet
på dette området. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti har vært en sterk
forsvarer av deltakerloven, fiskesalslagslova og havressurslova
og vil være det også i fremtiden. Kristelig Folkeparti ønsker ikke
at disse lovene settes under press, og vil i det kommende ikke være tilbakeholden
med å støtte reverseringer av endringer som Kristelig Folkeparti
ikke er enig i. Dette
medlem mener det vil være å gå for langt å legge den daglige oppfølgingen
av næringen til Stortinget, men vil mane til at handlingsrommet
som ligger i forskrifter og dispensasjoner, brukes med klokskap
av den til enhver tid sittende regjering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
derfor be regjeringen inntil videre stoppe arbeidet med å heve kvotetaket
på kystflåten samt økningen i størrelsesbegrensningene for kystflåten.
Beslutningen om å heve kvotetaket har direkte konsekvenser for antall
fiskebåter, antall hjemmehavner og derigjennom mottaksstruktur,
mens økning i størrelsesbegrensningene har betydning for variasjonen
i flåteleddet og mottaksstrukturen langs kysten. Begge beslutningene
har derfor konsekvenser for de overordnede målsettingene i havressurslova
og deltakerloven. Disse
medlemmer mener videre at vesentlige endringer i regelverket,
som kan ha konsekvenser for de overordnede målsettingene i havressurslova
og deltakerloven, skal fremmes for Stortinget som egne saker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stille i bero ytterligere endringer i regelverk
og praksis som berører de overordnede hensyn i deltakerloven og
havressurslova, til etter at Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om
fiskeripolitikken.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser videre til Nærings- og fiskeridepartementets
vedtak av 6. oktober 2017 hvor Gunnar Klo AS får tillatelse til
å erverve aksjemajoriteten i Fugløyskjær AS, som eier kystfiskefartøyet
«Morgenstjerne» N-27-Ø. Tillatelsen er basert på at selskapet får
dispensasjon fra deltakerlovens aktivitetskrav i medhold av loven
§ 6 tredje ledd. Flertallet viser
til at dette er første gang dispensasjon har vært anvendt for industriens
erverv av kystfiskefartøy. I lovens forarbeid er dispensasjonsadgangen
eksplisitt knyttet til havfiskefartøy. Det prinsipielle
i å åpne opp for denne adgangen i kystfiskeflåten burde derfor både
ha blitt sendt ut på høring og forelagt Stortinget til beslutning.
Ingen av delene ble gjennomført. Flertallet viser videre til
den bekymring som har kommet fra Fiskarlaget, Kystfiskarlaget og
Fiskebåt om at begrunnelsen for at nettopp denne aktøren skulle
innvilges dispensasjon, kan åpne for en presedens som påvirker de
overordnede prinsippene i deltakerloven. Flertallet understreker at
dispensasjonsadgangen skal praktiseres strengt og kun benyttes i
helt spesielle unntakstilfeller og skal særskilt begrunnes. Flertallet stiller
seg negative til at dispensasjonsadgangen er benyttet i den omtalte
saken, og ber regjeringen ikke benytte dispensasjonsadgangen for
erverv av kystfiskefartøy før nærmere avklaringer er foretatt med Stortinget. Flertallet ber
derfor regjeringen ikke benytte dispensasjonsadgangen i deltakerloven
for industriens erverv av kystfiskefartøy før nærmere avklaringer
er foretatt med Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på at praksis
er at de justeringer forslagsstillerne ønsker stoppet i påvente
av en annen sak, ligger innenfor regjeringens ansvarsområde. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at regjeringen Stoltenberg II i 2012 endret
kvotetakene for konvensjonelt havfiske og endret størrelsesgrensene
for ulike fartøygrupper uten at regjeringen involverte Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er ikke enige i at departementets
dispensasjon til Gunnar Klo AS burde ha vært gjenstand for høring
og forelagt Stortinget til beslutning. Lovgiver har gjennom deltakerloven
gitt departementet uttrykkelig hjemmel til å gi en slik dispensasjon. Denne
hjemmelen er ikke begrenset til havfiskeflåten. Den kommentaren
i forarbeidene til loven som mindretallet viser til, redegjør for
hvordan den daværende regjeringen ville praktisere bestemmelsen
i forhold til havfiskeflåten, men begrenser ikke det juridiske virkeområdet
for bestemmelsen og legger uansett ikke begrensninger for den praksis
senere regjeringer har ført når det gjelder slike dispensasjoner.
Det ville åpenbart ha vært i strid med den alminnelige arbeidsfordelingen
mellom storting og regjering om slike enkeltsaker måtte forelegges
Stortinget, og forvaltningsloven legger ikke opp til høring av enkeltvedtak fattet
i medhold av gjeldende lover og forskrifter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
legger videre til grunn Stortingets tidligere vedtak i Innst. 215
S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016), der en samlet næringskomité
uttalte at
«effektuering av endringsforslag vedrørende strukturering
bør avvente Eidesen-utvalgets arbeid, slik at man får en helhetlig
tilnærming til strukturpolitikken, og dermed synliggjort hvilke
konsekvenser disse endringene vil gi».
Videre legger flertallet til grunn at et
flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti uttalte i Innst. 416 S (2015–2016),
jf. Dokument 8:105 S (2015–2016), at
«vesentlige endringer i regelverket, som kan ha konsekvenser
for de overordnede målsetningene i havressurslova og deltakerloven,
skal fremmes for Stortinget som egne saker».
Flertallet peker på at næringskomiteens merknad
om at
«effektuering av endringsforslag vedrørende
strukturering bør avvente Eidesen-utvalgets arbeid»
var knyttet til fremleggelsen av utvalgets arbeid. Flertallet viser
i så måte til at utvalgets enstemmige anbefaling er at det fortsatt
skal være kvotetak, og at disse fortsatt skal kunne heves i takt
med næringsmessige krav og behov, som avveies mot andre hensyn som
geografisk og eiermessig konsentrasjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på at representantforslaget
de facto innebærer at flere lovbestemmelser settes til side for
en ubestemt periode ved at forvaltningen avskjæres fra å benytte
ulike fullmakter som er tildelt gjennom lov. Disse medlemmer viser til at
det er vanlig at slike endringer gjennomgår en prosess bestående
bl.a. av en utredning med konsekvensvurdering og høring blant berørte
parter, og at det er svært uheldig at Stortinget innbes til nærmest
å foreta et de facto lovvedtak uten at en slik prosess er gjennomført.
Ikke bare gir det betydelig uforutsigbarhet for dem loven gjelder, men
det representerer også en svært uheldig praksis. Disse medlemmer mener det er
svært betenkelig å fatte lovmessige vedtak på bakgrunn av et representantforslag
i Stortinget.
Når det
gjelder deltakerloven, er komiteens medlem fra Venstre kritisk
til at det gis dispensasjoner fra denne. Deltakerloven bør ikke
uthules.