Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i diskrimineringsombudsloven mv.

Dette dokument

Tilhøyrer sak

Alt om

Gå til alle tema
Søk

Innhald

Innhald

Til Stortinget

Sammendrag

Lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) trer i kraft 1. januar 2018. Loven erstatter lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven).

Barne- og likestillingsdepartementet foreslår en endring i diskrimineringsombudsloven § 3 første ledd første punktum, slik at det fremgår klart at offentlige myndigheters opplysningsplikt i loven § 3 første ledd første punktum også gjelder overfor ombudets oppgaver iht. loven § 1 annet ledd, jf. § 5 tredje ledd.

Forslaget må ses i sammenheng med Prop. 80 L (2016–2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven).

Barne- og likestillingsdepartementet foreslår videre en endring i diskrimineringsombudsloven, slik at det tas inn et nytt § 7 annet ledd der det fremgår at Diskrimineringsnemnda ikke skal håndheve likestillings- og diskrimineringslovens forbud mot diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold.

Forslaget må ses i sammenheng med Prop. 80 L (2016–2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) og Prop. 81 L (2016–2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven).

Proposisjonen inneholder også et lovforslag for å rette opp en inkurie i domstolloven § 163 a. Endringen skyldes at Parkeringsklagenemnda ved en inkurie falt ut av bestemmelsen ved lov 17. februar 2017 nr. 7 om Forbrukerklageutvalget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, Tage Pettersen og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Eilev Bekjorden og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslaget fra regjeringen. Diskrimineringsombudsloven ble vedtatt av Stortinget 16. juni i år og trer i kraft 1. januar neste år. Komiteen merker seg at det er behov for en presisering av enkelte forhold, og at det er bakgrunnen for denne saken.

Komiteen viser til det forutgående lovarbeidet i forbindelse med forrige behandling. Når det gjelder opplysningsplikten, merker komiteen seg at denne går foran en eventuell taushetsplikt når det gjelder informasjon overfor ombudet og nemda.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg videre at Diskrimineringsnemda ikke skal håndheve loven i familieliv og andre rent personlige forhold, slik det også følger av flertallsmerknader i Innst. 389 L (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets merknader og forslag i Innst. 388 L (2016–2017) om Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda. I denne understreket Arbeiderpartiet behovet for å forsikre seg om at organisatoriske endringer på likestillings- og diskrimineringsområdet faktisk ville føre til økt likestilling. Videre fremmet partiet forslag om å opprettholde dagens struktur og lokalisering av Likestillings- og diskrimineringsombudet og å gi myndighet til å kunne ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold, samt styrking av budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet under behandlingen av lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) (Prop. 80 L (2016–2017)) i Innst. 388 L (2016–2017) fremmet forslag om å styrke Likestillings- og diskrimineringsombudets (LDO) rolle, samt opprettholde dagens oppgaver og struktur og gi LDO myndighet til å kunne ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de respektive partier stemte for å opprettholde dagens struktur ved å styrke og utvide LDOs mandat. Disse medlemmer viser videre til at flere relevante organisasjoner delte de respektive partiers uro over at omorganiseringen kunne føre til en betydelig svekking av likestillingsarbeidet.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til sine merknader og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i diskrimineringsombudsloven mv.

I

I lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd første punktum skal lyde:

Offentlige myndigheter plikter uten hinder av taushetsplikt å gi ombudet og nemnda de opplysningene som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene nevnt i § 1 annet ledd, jf. § 5 tredje ledd.

§ 7 annet ledd skal lyde:

Diskrimineringsnemnda skal ikke håndheve forbudet mot diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold etter likestillings- og diskrimineringsloven.

II

I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 163 a annet ledd lyde:

Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, Forbrukerklageutvalget, Parkeringsklagenemnda, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, namsfogder, politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver og fylkesmenn.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 5. desember 2017

Tone Wilhelmsen Trøen

Silje Hjemdal

leder

ordfører