Stortingets forretningsorden § 72 har i dag følgende ordlyd:

«I den muntlige spørretimen svarer regjeringsmedlemmer på spørsmål som representantene stiller muntlig. Senest mandag kl. 11.00 meddeler statsministeren til stortingspresidenten hvilke regjeringsmedlemmer som vil delta i den muntlige spørretimen samme uke, og presidenten gjør representantene kjent med dette.

Representantene kan stille korte spørsmål, begrenset til to minutter, til ett av de regjeringsmedlemmene som er til stede. En representant kan ikke stille mer enn ett hovedspørsmål i en muntlig spørretime.

Representanter som ønsker å stille spørsmål, bør melde fra om dette på forhånd til presidenten gjennom Stortingets administrasjon. Presidenten avgjør hvilke representanter som kan stille spørsmål, og i hvilken rekkefølge.

Regjeringsmedlemmene kan nekte å svare på spørsmål. Taletiden for regjeringsmedlemmets første svar etter et hovedspørsmål er to minutter, for øvrig er taletiden ett minutt. Etter svaret har spørreren rett til å få ordet én gang. Presidenten kan gi andre representanter ordet én gang om den saken som ble tatt opp i spørsmålet. Et regjeringsmedlem har rett til å få ordet etter hvert innlegg av en representant, for øvrig kan presidenten også gi ordet til øvrige regjeringsmedlemmer.

Presidenten bestemmer når en muntlig spørretime skal slutte.»

Siden begynnelsen av februar 2018 har det vært en forsøksordning med hjemmel i forretningsordenen § 79 der samme representant er blitt gitt anledning til å stille flere tilleggsspørsmål og også flere hovedspørsmål. Etter samtale med gruppelederne er det enighet om å fortsette med hovedtrekkene i denne forsøksordningen.

Dette nødvendiggjør noen mindre endringer i § 72 i Stortingets forretningsorden.

Presidentskapet foreslår at setningen «En representant kan ikke stille mer enn ett hovedspørsmål i en muntlig spørretime» i andre ledd utgår. Det samme gjelder formuleringen «én gang» i fjerde ledd om når spørrer samt andre representanter kan få ordet.

Presidentskapet viser for øvrig til bestemmelsen i § 72 tredje ledd siste punktum om at det er presidenten som avgjør hvilke representanter som kan stille spørsmål, og i hvilken rekkefølge. Samtidig har det utviklet seg en praksis der presidenten konsulterer med partigruppene om hvordan den muntlige spørretimen best kan gjennomføres. Presidentskapet viser i den sammenheng til Dokument 19 (2016–2017) Rapport fra reglementskomiteen om endringer i Stortingets forretningsorden mv., der det bl.a. heter:

«Reglementskomiteen viser til at formålet med innføring av den muntlige spørretime var at den ikke skulle være så forutsigbar og med de rituelle preg som til tider kan prege andre debatter. Dette tilsier varsomhet med å innføre bestemte regler om antall spørsmål. Antall partier i opposisjon vil også variere fra periode til periode. Å tallfeste partienes tilgang til hoved- og tilleggsspørsmål i forretningsorden synes derfor heller ikke hensiktsmessig.

Reglementskomiteen mener en smidig løsning for å sikre bedre forutsigbarhet kan være at presidenten i starten av hver valgperiode i møte med gruppelederne blir enige om en praksis for gjennomføringen av muntlig spørretime. Slik får man etablert en omforent ordning som er forutsigbar for partiene, samtidig som kan unngår et lite fleksibelt regelverk som ikke er i tråd med intensjonen for den muntlige spørretimen.»