Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen
og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og
Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Venstre, Solveig Schytz, fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og
fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at finansministeren har uttalt
seg om forslaget i brev av 25. april 2018 til finanskomiteen. Brevet
følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at det med
virkning fra 1. januar 2018 er vedtatt å fjerne krav til årsberetning
for små bedrifter. Forslagsstilleren fremholder at de nye reglene
vil medføre at nesten ingen bedrifter lenger vil rapportere om arbeidsforhold,
likestilling og ytre miljø, samt at også virksomheter som regnes
som små, kan ha vesentlig samfunnspåvirkning og miljøkonsekvenser, spesielt
lokalt.
Komiteen viser til at forslagsstilleren
fremholder at det at de gamle rapporteringskravene ikke har fungert
som intendert, ikke bør være et argument for å fjerne dem helt.
Man bør i stedet, ifølge forslagsstilleren, vurdere hvordan regelverket
kan forbedres og forenkles, med bedre veiledning i hvordan rapporteringen ønskes
gjennomført.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser vil at Stortinget vedtok ved lov
15. desember 2017 at plikten i regnskapsloven § 3-1 til å utarbeide
årsberetning ikke lenger skal gjelde for såkalte små foretak. Lovendringen
var en oppfølging av et av forslagene fremmet av Regnskapslovutvalget
i sin første delutredning, NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt. Utvalget
foreslo her blant annet at alle regnskapspliktige som omfattes av
definisjonen av små foretak, ikke skal ha plikt til å utarbeide
årsberetning. Forslaget er basert på en medlemsstatsopsjon i det
konsoliderte regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34/EU) artikkel
19 nr. 3. Regnskapslovutvalget uttalte bl.a. at (NOU 2015:10, s.
318):
«Årsberetningen for
små foretak er ofte utarbeidet basert på eksempel-beretninger, det
vil si at den i liten grad oppfattes å være tilpasset det foretaket
den vedrører. Utvalget oppfatter utarbeidelse av årsberetning for små
foretak i stor grad som en pliktøvelse, som ikke gir informasjon
der nytten overstiger kostnaden ved utarbeidelsen.»
Flertallet deler Regnskapslovutvalgets
vurdering av at krav til omtale av et forhold ikke synes å ha stor
effekt på hvordan forholdet faktisk følges opp i foretakene. Flertallet viser
til at Stortinget nylig sluttet seg til dette, jf. Innst. 46 L (2017–2018),
hvor flertallet i komiteen støttet forslaget om å fjerne kravet
til årsberetning for små foretak. Nærings- og fiskeridepartementet
har anslått at forslaget kan gi en potensiell årlig innsparing på
drøyt 700 mill. kroner.
Flertallet understreker at
det faktum at små foretak ikke lenger vil være pålagt å utarbeide
årsberetning, ikke fritar dem fra ansvar etter arbeidsmiljøloven,
likestillingsloven og forurensningsloven mv. De kravene som stilles
i slike lover, gjør at også små foretak må ha en aktiv og kritisk
holdning til hvordan de påvirker samfunn og miljø. Foretakene står
også fritt til å rapportere om forhold de selv vurderer som viktige.
Kostnadene ved rapporteringskrav som gjelder alle små foretak, vil likevel
kunne bli urimelig høye, slik tilfellet har vært for årsberetningen.
Dersom formålet er å øke foretakenes bevissthet om samfunns- og
miljøpåvirkning, kan offentlige rapporteringskrav til foretak med
små ressurser lett lede utviklingen i feil retning.
Flertallet er positive til
tiltak som kan føre til en reell miljøforbedring, men mener at det
for eksempel er et mer målrettet virkemiddel at bedriftene må være
miljøfyrtårn/EMAS-sertifisert for å få offentlige kontrakter eller
adgang til anbud.
Flertallet mener det er mest
hensiktsmessig nå å vinne erfaring med de forenklingene som er gjennomført
i regnskapsloven, før eventuelle endringer vurderes.
Fleirtalet er av den oppfatninga
at små bedrifter kvar dag bidreg til samfunn og berekraft gjennom
å skape verdiar, arbeidsplassar og aktivitet i heile landet. Fleirtalet meiner
det er viktig å leggje til rette for initiativ, skaparkraft og arbeidsglede
i slike bedrifter. For at små bedrifter skal få tid og overskot
til å bidra endå meir til samfunnet meiner fleirtalet at avbyråkratisering og
forenkling er viktige tiltak. Fjerning av unødvendig rapportering
vil gjere kvardagen enklare for folk og næringsliv i heile landet.
Innføring av nye rapporteringskrav er feil veg å gå. Det skal føreligge
sterke argument før fleirtalet vil
støtte framlegg om nye rapporteringskrav. Fleirtalet kan ikkje sjå at
det ligg føre slike sterke argument i denne saka.
Fleirtalet deler elles intensjonen
i framlegget om å leggje til rette for at små bedrifter kan bidra
endå meir til samfunn, miljø og berekraft. Fleirtalet peiker på at det
finst mange gode tiltak som kan setjast i verk for å auke merksemda
rundt miljø og berekraft hjå små bedrifter og redusere miljøskadeleg
åtferd. Døme på slike tiltak kan vere betre rettleiing av bedriftene,
støtte til innovasjon og støtte til miljøtiltak. Aukte rapporteringskrav
til små bedrifter er derimot ikkje eit slikt godt tiltak.
Et annet flertall,
komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, viser til et felles mål om at personer og bedrifter
skal få bruke mer tid på å skape jobber og verdier, og mindre på
utfylling av skjemaer. Siden 2013 har det derfor blitt gjennomført
forenklinger som årlig sparer næringslivet for mer enn 10 mrd. kroner.
Dette flertallet viser til
at daværende statsråd Solveig Horne i forbindelse med Stortingets
behandling av Innst. 78 L (2017–2018) sa følgende:
«Jeg vil gjøre en
grundig vurdering av utformingen av arbeidsgiveres aktivitets- og
redegjørelsesplikt og komme tilbake til Stortinget med en sak om
dette.»
Dette flertallet avventer derfor
en varslet sak fra regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til at med vedtaket om å fjerne årsberetningen
for små bedrifter har man samtidig fjernet krav til å rapportere
om samfunnsansvar når det gjelder arbeidsforhold, likestilling og
ytre miljø for en stor andel av norske bedrifter. Dette vil svekke
norske bedrifters fokus på og bevissthet rundt disse temaene. Redusert
fokus på disse temaene vil også føre til redusert bevissthet om
de saksforhold og noe som vil kunne svekke virksomhetens konkurransekraft.
Disse medlemmer viser til at
selv om små foretak ikke lenger vil være pålagt å utarbeide årsberetning, vil
ikke dette frita dem fra ansvar etter arbeidsmiljøloven, likestillingsloven
og forurensningsloven mv. De kravene som stilles i slike lover,
gjør at også små foretak fortsatt må ha en aktiv og kritisk holdning
til hvordan de påvirker arbeidsforhold, likestilling og ytre miljø. Disse medlemmer mener
at avbyråkratisering og forenkling er viktig for næringslivet generelt
og for de små foretaka spesielt, og viser til at disse medlemmer foreslår at
Stortinget ber regjeringen utrede og anbefale løsninger for hvordan
norske foretak kan rapportere om arbeidsmiljø, likestilling og det
ytre miljø, på en enkel og lite byrdefull måte.
Disse medlemmer viser til at
medlemmene fra Arbeiderpartiet støttet regjeringens forslag om at
små foretak ikke skal ha plikt til å utarbeide årsberetning, under
forutsetning av at rapporteringskravet vedrørende samfunnsansvar
ble videreført. Disse
medlemmer mener det ikke kan være tvil om at Stortingets intensjon
med vedtak 1119 (2016–2017) om en styrket redegjørelsesplikt var
at denne plikten skulle omfatte alle virksomheter som på det tidspunktet
vedtaket ble fattet, var pålagt å utarbeide årsberetning.
Disse medlemmer viser til at
redegjørelsesplikten gir verdifull statistikk, samtidig som den
gir offentlige myndigheter mulighet til å kontrollere at norske virksomheter
arbeider for bedre arbeidsmiljø, økt likestilling og mindre påvirkning
av det ytre miljø. Disse medlemmer viser
videre til at Likestillingsutvalget, som ble nedsatt av regjeringen
Stoltenberg II i 2010, i NOU 2011:18 anbefalte en styrket aktivitets-
og redegjørelsesplikt, og til at Stortinget i vedtak 1119 (2016–2017),
jf. Prop. 81 L (2016–2017) og Innst. 389 L (2016–2017), ba regjeringen
«bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved
å følge opp Skeie-utvalgets anbefalinger til endringer, og komme
tilbake til Stortinget med en sak om dette».
Disse medlemmer viser til at
dagens rapportering ikke har fungert etter hensikten, bl.a. fordi
kriterier om vesentlighet har vært uklare og fordi mangelfull rapportering
ikke har hatt konsekvenser. Disse medlemmer viser imidlertid
til at det at et system ikke fungerer etter formålet, ikke innebærer
at det er formålet det er noe i veien med. Disse medlemmer vil i stedet
oppfordre til at Norge skal ligge i forkant for en bærekraftig utvikling
blant små bedrifter, også pga. konkurransehensyn i det grønne skiftet.
Man bør jobbe for å forbedre og forenkle regelverket og samtidig
sikre mulighet for opplæring i rapportering. En ny mulighet ville være
å starte utvikling av en brukervennlig app som veileder virksomhetene
gjennom en forenklet rapportering ut fra hvilken type selskap og
bransje det er snakk om. Alternativt kan dette gjøres gjennom innføring
av en note der slik informasjon blir gitt.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og anbefale løsninger for hvordan norske
foretak best og enklest kan rapportere om sine vesentlige påvirkninger
på arbeidsforhold, likestilling og ytre miljø.»