Bakgrunn

Følgende forslag fremmes i representantforslaget:

1. Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.

2. Stortinget ber regjeringen utrede internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal, Runar Sjåstad og Tove-Lise Torve, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Mats A. Kirkebirkeland, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til Dokument 8:182 S (2017–2018) om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind.

Komiteen viser til Norges forpliktelser i Paris-avtalen og målet om å begrense global oppvarming. Norges klimamål er forankret gjennom klimaforliket fra 2008. For å nå klimamål trenger verden mer fornybar energi, og fossile energibærere må derfor erstattes av fornybare i kraftproduksjon. Ny fornybar energiproduksjon fra sol, vind og vannkraft øker kraftig, og i Europa bygges det ut havvind i stor skala. Europeisk havvind økte kapasiteten med en fjerdedel bare i fjor.

Komiteen viser til at prosjekter som høster energi fra vind til havs, de siste ti årene har vokst i størrelse og kapasitet, mens kostnadene har falt etter hvert som turbinprodusenter og leverandørindustri har lært og tatt i bruk ny teknologi.

Komiteen understreker at havvind kan bli viktig for norsk næringsutvikling og det grønne skiftet. Komiteen viser til norsk næringslivs solide kompetanse på marine konstruksjoner fra olje- og gassindustrien, som kan bidra i utviklingen av en ny eksportnæring og ta en ledende rolle innenfor flytende havvind.

Komiteen merker seg blant annet at Equinors Hywind Scotland-prosjekt er et eksempel på satsing fra norsk næringsliv der man har et testanlegg med fem turbiner på seks megawatt hver.

Komiteen merker seg videre uttalelser fra organisasjonen Wind Europe i E24 10. januar 2018, der de understreker at ved å fokusere på flytende havvind kan Norge bidra til jobber, industri og eksport.

Komiteen merker seg også at norsk leverandørindustri ønsker at Norge skal gå foran innen vindkraft. Rederiforbundet, Norsk Industri og fornybarorganisasjonen Norwea har tatt sentrale initiativ til en norsk storsatsing på havvind og mener et statlig mål om at Norges leverandørindustri skal ta 10 pst. av det globale havvindmarkedet innen 2030, er «både realistisk og ambisiøst».

Komiteen viser til at det er bred enighet i Stortinget om at norsk satsing på havvind er ønskelig. Stortinget vedtok senest i anmodningsvedtak 245, 13. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon til havs, og legge til rette for søknader om demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft.»

Komiteen merker seg at statsråd Terje Søviknes i sitt svarbrev 17. april 2018 til komiteen skriver:

«Olje- og energidepartementet følger opp anmodningsvedtaket. Departementet har nylig mottatt en anbefaling fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om hvilke områder som bør åpnes.»

Statsråden understreker også i sitt brev at:

«Stortinget har lagt myndigheten til å åpne områder etter havenergilova til Kongen, og at det ikke er naturlig med en egen forskrift for å regulere dette. Videre vil tildeling av eventuelle konsesjoner skje gjennom enkeltvedtak, ikke forskrift.»

Komiteen støtter opp om at konsesjoner bør gis gjennom enkeltvedtak, og merker seg at departementet har startet med arbeidet for å fastsette regelverk for søknadsprosess, dokumentasjonskrav, tidsfrister mv. etter havenergilova. Komiteen understreker viktigheten av at dette kommer snarlig på plass, slik at norsk næringsliv ikke taper tid, men gir prosjektutviklere den forutsigbarheten som trengs.

Komiteen er enig i at det må gjennomføres en forsvarlig saksbehandling, men merker seg statsrådens formulering om at «min intensjon er å åpne områder så raskt som mulig». Komiteen forutsetter at regjeringen gjennomfører i tråd med dette.

Komiteen er positiv til at Olje- og energidepartementet øker satsingen på havvind og utvikling av teknologi på feltet, og at departementet har startet arbeidet med å fastsette regelverk for søknadsprosess, dokumentasjonskrav og tidsfrister. Komiteen mener det da er naturlig at dette arbeidet også videreføres og formaliseres som en egen forskrift.

Komiteen viser til at i petroleumssektoren er lisenstildeling standardisert og automatisert gjennom forskrifter. Dette bidrar til effektivisering av åpningsprosesser som gir forutsigbarhet og stabilitet. Etablering av et rammeverk som også sikrer forutsigbarhet og standardisering for havvind, er viktig for kommersialisering.

Komiteen mener derfor at det bør utarbeides forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.

Komiteen viser til at selv om flytende havvind kan trekke på erfaringer fra Europa med bunnfast havvind, er det fortsatt nødvendig med statlig utviklingsstøtte til vellykket kommersialisering av en ny teknologi som flytende havvindparker. Dette fordi læringskurver trenger kommersielle volumer fra gjennomføring av flere slike anlegg før kostnadene kan bringes vesentlig ned. Komiteen viser til viktigheten av Enovas rolle i dette arbeidet. Det finnes i dag flere ulike modeller for tildeling av lisenser. Prosessene har vært gjennomført – med ulike pris- og støttemodeller – i land som Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland. Komiteen mener at utviklingsstøtte og risikoavlastning bør veies opp mot potensialet for fremtidig økonomisk utvikling og eksport av norsk havvindteknologi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om land som Tyskland og Storbritannia nærmer seg kommersielle utbygginger av bunnfaste havvindmøller, så er veien lengre internasjonalt for kommersiell drift av flytende havvind. Dette medlem mener dette er et spennende område for Norge. Satsingen kan videreutvikle klimateknologi og kompetanse i norsk energisektor og verftsindustri. Dette medlem mener det er viktig at satsingen gjennomføres samtidig som man ivaretar lønnsomheten i den fornybare og offentlig eide kraftbransjen i Norge. Dette medlem mener at det som trengs nå, i første omgang er konkret virkemiddelbruk som realiserer demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind i Norge.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det settes av midler for oppstartstøtte til en demonasjonspark for havvind der ulike konsepter skal testes ut, samt forslag om en tilsagnsfullmakt på 500 mill. kroner til samme formål. Å få på plass en demonstrasjonspark der ulike konsepter for havvind testes ut, er avgjørende for å få ned kostnadene, noe som igjen vil være viktig for å kunne konkurrere internasjonalt, der det største markedet er. Dette medlem mener at å bygge et fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind der ulike teknologier testes ut, må gjøres før man ser for seg omfattende konsesjonstildelinger for fullskala utbygginger, men at målet på sikt må være å bygge en fullskala havvindpark.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2019 etablere en demonstrasjonspark for havvind med et tilhørende støtteregime som realiserer at ulike konsepter og teknologier testes ut.»