Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kari Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Kristian Torve, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra
Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Freddy
André Øvstegård, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om kroppspress
og reklameindustrien.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener det er manglende fokus på tiltak mot kroppspress, og viser
til at kroppspress er en av de viktigste årsakene til at unge i
dag sliter psykisk. I representantforslaget vies det videre oppmerksomhet
til reklameindustrien. Forslagsstillerne fremhever at barn og unge
blir utsatt for enormt press fra reklameindustrien. Barn og unge
utsettes for usunn eksponering, som igjen påvirker deres selvbilde
og forhold til egen kropp og utseende.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring. Det er alvorlig at barn og unge blir psykisk syke eller
får andre plager som følge av deres opplevelse av ikke å leve opp
til «skjønnhetsidealene» fra reklameindustrien.
Komiteen viser videre til at
komiteen avholdt høring 3. mai 2018. På høringen deltok Press, Norske
Kvinners Sanitetsforening og Sex og samfunn. Komiteen registrerer at samtlige
høringsinstanser er positive til representantforslaget, samt at
det ble signalisert støtte til flere av de konkrete forslagene i
representantforslaget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, synes det
er positivt at temaet kroppspress løftes av forslagsstillerne, og
er i likhet med forslagsstillerne bekymret for et økende kroppspress
på barn og unge. Dette er noe flere undersøkelser underbygger og
som tydeliggjør behovet for mer forskning på hva som påvirker barn
og unges helse og selvbilde. Flertallet deler oppfatningen
om at kroppspress er en viktig årsak til at mange unge sliter psykisk.
Med dette som bakteppe er psykisk helse løftet frem som et satsingsområde
for regjeringen i Jeløyplattformen. Flertallet viser også til strategi
for god psykisk helse, «Mestre hele livet» (2017–2022), hvor regjeringen
blant annet omtaler barn og unges bruk av sosiale medier. Flertallet mener
det er naturlig at denne planen også viser til tiltak for barn og
ungdom som vil gjøre dem bedre rustet til å takle press, krav og forventninger
fra omverdenen. Om vi skal motvirke utviklingen med økning i barn
og unges psykiske plager og lave selvbilde, må vi styrke ungdoms
mestring og legge til rette for oppvekstbetingelser som fremmer
god psykisk helse.
Flertallet vil peke på at barn
og unge i dag står overfor nye og andre typer utfordringer enn tidligere. Ungdommene
i dag er første generasjon digitalt innfødte, og store deler av
deres hverdag deles på sosiale medier. NOVA-notatet (fra OsloMet)
«Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige
forklaringer» har et eget punkt om kroppspress og sosiale medier.
Der pekes det på at det finnes lite forskning om sammenhengen mellom
sosiale medier, ungdoms forhold til egen kropp og endringer i omfanget
av psykiske vansker over tid. Forskere har imidlertid argumentert for
at sosiale medier bidrar til en forverring i ungdoms forhold til
kropp og utseende. Ofte er det bilder av utseende og kropp som deles
på sosial medier. Denne typen eksponering kan representere en ekstra
belastning i tillegg til tradisjonelle medier. Budskapet blir både
mer tilgjengelig (24 timer i døgnet), og idealene er vanskeligere
å ta avstand fra – idealene formidles ikke lenger bare gjennom tynne
modeller i dameblader og reklame, men også gjennom bilder og videoer
av jenter og gutter på egen alder som dessuten kan være bekjente
av ungdommene selv. NOVA-forskerne peker på at jenter gjennomgående
bruker mer tid på sosiale medier enn gutter, samtidig som flere
studier viser at økningen i psykiske plager over tid særlig gjelder
jentene. Et slikt senario gjør det ifølge NOVA-notatet relevant
å forske mer på hvordan jentenes bruk av sosiale medier spiller sammen
med andre kjente risikofaktorer for psykiske helseplager blant ungdom
– som for eksempel problematiske relasjoner til jevnaldrende og
et negativt forhold til kropp og utseende.
Flertallet viser til at regjeringen
søker mer kunnskap om årsakene til at barn opplever kroppspress
og sliter med dårlig selvbilde. Derfor har de sammen med Helsedirektoratet
bestilt forskning om stress, press og psykisk helse. De siste resultatene
fra undersøkelsen er lovet i løpet av året.
Flertallet vil understreke
at det er i hjemmet, barnehage og skole at sunne holdninger i hovedsak
utvikles og læres. Tidlig innsats for å styrke barns selvfølelse
er noe av det viktigste vi må legge godt til rette for, slik at
barn og unge kan ta selvstendige og gode valg og tørre å stå imot
usunt press.
Flertallet viser til komiteens
høring 3. mai 2018, der foreningen Sex og samfunn var tydelige på
at forebyggende arbeid må få større fokus. Foreningen pekte spesielt
på helsestasjoner for unge og skolehelsetjenesten som viktige. Et
annet område som trekkes frem, er at skolen i stor grad legger til
rette for at elever ikke skal se hverandres kropper. Ofte legges
gymtimer til slutten av dagen, slik at elevene dusjer hjemme og
det blir stadig færre fellesdusjer. Dette bidrar ikke til å normalisere
kroppen, skriver Sex og samfunn. Foreningen skriver også i sin uttalelse
at vi allerede har planer og strategier som bør være gode verktøy
i arbeidet mot kroppspress.
Representantforslaget
inneholder flere forslag til lovreguleringer. Flertallet påpeker at dette
er et kraftig virkemiddel, og det er usikkert om man kan oppnå et redusert
kroppspress gjennom strengere regler. Det å forby reklame med urealistiske
eller usunne skjønnhetsidealer vil skape store utfordringer knyttet
til nærmere grensegang. Det vil være mye som kan publiseres på blogger
og sosiale medier, som ikke kan anses som markedsføring.
Flertallet er opptatt av at
bloggere og andre aktører med stor påvirkningskraft i sosiale medier
skal ta et større ansvar for den påvirkningen de har på unge. Derfor
bør det etableres et samarbeid med bloggere, deres nettverk og annonsører,
slik at det kan utarbeides mer forpliktende, etiske retningslinjer
på området, gjerne en «vær varsom»-plakat.
Flertallet viser til Dokument
8:174 S (2017–2018), som er til behandling i helse- og omsorgskomiteen,
og ønsker å fremheve regjeringens strategi for ungdomshelse, der
ett av målene er å styrke kompetanse om kosthold og trening/fysisk
aktivitet hos ungdom, slik at de blir trygge på egne valg, i stand
til å stå imot usunne diett- og treningsregimer, at de kritisk kan
vurdere blogger, trender og motedietter, og stå imot økt kroppspress.
Et annet mål i strategien er at færre unge skal oppleve kroppspress.
Arbeidet med å nå disse målene er i gang.
16. mai 2018 gjennomførte
regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti et seminar om kroppspress
på Stortinget. Flere innledere påpekte at utfordringene med kroppspress
stikker langt dypere enn reklame i det offentlige rom, og det ble
påpekt at vi bør sette inn ressursene på arbeid for bedre holdninger.
Forbrukertilsynet var en av flere innledere som påpekte at håndhevingen av
markedsføring og reklame i dag er vanskelig. Ofte er det en byråkratisk
rundgang mellom ulike tilsyn og fagmyndigheter. Flertallet vil derfor anbefale
at regjeringen ser på ansvarsfordelingen mellom Helsetilsynet, Mattilsynet
og Forbrukertilsynet når det gjelder markedsføring av ulike tilbud
om kosmetisk kirurgi, slankeprodukter og andre tilbud om tjenester
som bygger opp under økt kroppspress.
Flertallet mener kosmetiske
inngrep ikke skal kunne reklameres for via tredjepart. Bruk av såkalte
influensere for å reklamere for kosmetiske inngrep har i veldig
stor grad bidratt til å normalisere kosmetiske inngrep, spesielt
blant unge. Kosmetiske klinikker tilbyr ofte bloggere og influensere
kosmetiske inngrep gratis og rabattkoder til deres følgere. Rabattkoder
fungerer i mange tilfeller slik at bloggere/influensere får en andel av
alle kjøp som utføres gjennom den spesifikke koden. Dette betyr
at bloggere/influensere får et eget økonomisk insentiv til å fremme
et skjønnhetsideal de selv tjener på. En løsning på utfordringen
kan være å redusere muligheten klinikkene har til å reklamere gjennom tredjepartsannonsering,
ved å stille strengere krav til innholdet i reklame for kosmetiske
inngrep. Slike krav kan være at all reklame for kosmetiske inngrep
skal gis av autorisert helsepersonell, og at avsender skal være synlig
og gjenkjennelig.
En innleder var spesielt
invitert for å snakke om kroppspress for unge gutter. En av konklusjonene
var at mange unge gutter i dag mangler mannlige rollemodeller. Flertallet er
enige i denne analysen og vil konkret oppfordre regjeringen til
å intensivere arbeidet med å rekruttere menn til barnehageutdanningen,
som beskrevet i Jeløyplattformen. Et arbeid for å rekruttere menn
til skolehelsetjenesten bør også vurderes. Det nasjonale prosjektet
«Menn i helse», som har til formål å bidra til økt rekruttering
av menn til helsesektoren, bør gjøres landsdekkende.
Andre relevante områder
er innføring av seksualitet og grensesetting som tema i barnehagene,
og en god seksualitetsundervisning i skolen. Regjeringen har også satt
ned et rådgivende offentlig utvalg (#UngIDag-utvalget), som kan
komme med konkrete forslag til blant annet arbeidet for redusert
kroppspress.
Flertallet anbefaler ingen
handlingsplan mot kroppspress og viser til at det i Jeløyplattformen
er beskrevet at regjeringen vil legge frem en opptrappingsplan for
barn og unges psykiske helse. Regjeringen har i den samme plattformen
også satt mål om styrking av skolehelsetjenesten med særlig vekt
på psykisk helse og et mål om psykologer i alle kommuner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti viser til Representantforslag 174 S (2017–2018),
der det ble foreslått tiltak for å regulere markedsføring, vilkår
for bruk av injiserende kosmetiske stoffer mv. Denne saken er nå til
behandling i helse- og omsorgskomiteen.
Disse medlemmer slutter seg
til forslagsstillernes ønske om en bedre regulering av forhold som
påfører mange unge et kroppspress som kan medføre store psykiske
problemer for de unge, uavhengig av kjønn. Dagens digitale hverdag
og pågående reklamebransje bidrar til å forstørre omfang og kompleksitet
av de konsekvensene mange unge møter, det er derfor et politisk ansvar
å vurdere en strengere regulering av forhold som kan føre til mindre
kroppspress og bedre de unges psykiske helse.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til strategidokumentet «Mestre hele
livet» (2017–2022), som inneholder ulike mål og tiltak for god psykisk
helse. Et eget kapittel er viet barn og unges psykiske helse, men
strategien mangler en anerkjennelse av at barn og unge i dag opplever
økt kroppspress og sliter med dårlig selvbilde. Strategien mangler
tiltak mot kroppspress, noe som bekrefter at det er en manglende forståelse
for hvor stort problemet faktisk er, og hvordan det påvirker barn
og unges psykiske helse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er videre
kjent med at Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et arbeid med
en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Flertallet er
av den oppfatning at det vil være formålstjenlig å innarbeide tiltak
mot kroppspress i denne opptrappingsplanen. Arbeidet vil slik sett
harmonisere bedre, og man sikrer at tiltak mot kroppspress blir
en del av en større helhetlig plan for barn og unges psykiske helse.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt
andre tiltak som fremmer positivt selvbilde og selvfølelse, i opptrappingsplanen for
barn og unges psykiske helse.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at det de senere årene har vært
en økning i markedsføring av kosmetisk kirurgi og annen markedsføring
som har et sterkt kroppsfokus og som fremmer visse typer skjønnhetsidealer.
Dette medlem er bekymret for
effekten slik markedsføring har på barn og unge, men også generelt på
sårbare mennesker. Det er behov for i større grad å regulere denne
type reklame. Dette
medlem viser til at flere kommuner har innført ulike reguleringer
for retusjert reklame. Det gjelder bl.a. Tromsø, Kristiansand Trondheim,
Sandnes, Harstad og Oslo. Dette medlem finner det svært
positivt at flere kommuner tar problemet på alvor og viser vilje
til å regulere/forby retusjerte reklamer på offentlig eide steder.
Dette medlem er imidlertid
i tvil om et absolutt forbud mot kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi
er rett vei å gå for å motvirke kroppspress. Et nasjonalt forbud
i Norge vil eksempelvis ikke hindre utenlandske virksomheter fra
å påvirke potensielle kunder til å benytte seg av kosmetisk kirurgi.
Med andre ord løser vi ikke problemet, men forflytter det. Dette medlem mener
det er nødvendig å utrede nærmere i hvilken grad og i hvilket omfang
markedsføring av kosmetisk kirurgi kan og bør reguleres.
Det vises for øvrig
til Dokument 8:174 (2017–2018), som Stortinget har til behandling
nå. Dette medlem mener
at intensjonen bak dette forslaget, som blir behandlet i helsekomiteen,
og forslaget som behandles i denne innstillingen, må sees i sammenheng. Dette medlem støtter
intensjonene bak begge forslagene. Dette medlem mener at markedsføring
av kosmetisk kirurgi bør reguleres bedre. Særlig gjelder det reklame
som bidrar til usunt kroppsideal, og slik reklame rettet mot barn
og unge.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell
markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til
usunt kroppsideal og som også når barn og unge.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Forbrukertilsynet fra 1. januar 2018 fikk utvidet makt til blant
annet å ilegge økonomiske sanksjoner. Tilsynet håndhever markedsføringsloven
og skal følgelig også føre tilsyn med reklame som retter seg mot
barn og unge, jf. markedsføringlovens kapittel 4.
Flertallet mener det er behov
for å styrke innsatsen mot reklame som har skadelig effekt på barn
og unges selvbilde. Forbrukertilsynet bør i dette henseende intensivere
tilsynet med reklame som har et urealistisk og usunt fokus på kropp
og utseende.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame som
retter seg mot barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske
skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til representantforslaget og understreker igjen behovet for å gjøre
noe med det økende kroppspresset som spesielt rammer ungdom. Den
tredje vanligste dødsårsaken blant unge jenter i Europa er spiseforstyrrelser.
Stadig flere ungdommer sliter med sin psykiske helse. Reklamebransjen
og skjønnhetsindustrien utsetter ungdom for et stadig større press.
I SIFO-rapporten Retusjert reklame og kroppspress fra 2014 kom det
frem at det er en sammenheng mellom reklame, kroppspress og psykisk
helse. Siden 2014 har reklamen bare bredt om seg, spesielt gjennom målretta
markedsføring mot unge i sosiale medier. Derfor er problemstillingen
mer aktuell enn noen gang, og disse medlemmer mener at tiltak
mot kroppspress er nødt til å også inkludere tiltak mot reklame
som gir uoppnåelige skjønnhetsidealer blant unge.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
om en nasjonal handlingsplan mot kroppspress, og at andre forebyggende
tiltak bør være en del av handlingsplanen i tillegg til punktene
som nevnes her.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer
alle forslagene fra Representantforslag 187 S (2017–2018) med enkelte mindre
justeringer:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en
nasjonal handlingsplan mot kroppspress, som inkluderer en vurdering
av barn og unges sårbarhet for reklamepåvirkning, gjennomgang av
markedsføringslovens vern av barn og unge, felles retningslinjer
for kommersielle aktører i sosiale medier og tiltak som regulerer
reklame- og mediebransjen. Handlingsplanen må særlig se på nye plattformer
som sosiale medier og apper og fremme tiltak for å hindre kroppspress
på slike plattformer.»
«Stortinget
ber regjeringen foreslå de nødvendige lovendringer for å forby kommersiell
markedsføring av kosmetisk kirurgi og utrede hvordan kommersiell
markedsføring av helseskadelige slankeprodukter kan forbys.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med sak om tiltak for å begrense reklame
i det offentlige rom, gjennom for eksempel å opprette reklamefrie
soner i nær omkrets av skoler.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke håndhevingen av markedsføringslovens kapittel
4 om særlig beskyttelse av barn, blant annet ved å gi Forbrukertilsynet
mandat til å slå hardere ned på skadelig og kroppsfiksert reklame
og såkalte retusjeringsapper rettet mot barn og unge.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven i bestemmelsen
om god markedsføringsskikk, markedsføringsloven § 2, som presiserer
at annonsør skal sørge for at reklamen ikke viser et urealistisk
eller usunt skjønnhetsideal, blant annet gjennom merking av reklame
som gjennom retusjering endrer kroppsfasongen til mennesker i reklamen.»
«Stortinget
ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven § 21, som
regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å hindre reklame
rettet mot barn generelt, og motvirke kroppspress mot unge spesielt.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til følgende formulering fra
Kristelig Folkepartis politiske program:
«Barn og unge må
gis kunnskap slik at de kan forholde seg reflektert til reklame
og kjøpepress. Sterk kommersiell påvirkning av barn og unge kan
på en uheldig måte påvirke deres selvforståelse og identitet. Det
er derfor viktig med begrensninger på reklame direkte rettet mot
barn. KrF vil også innføre merking av retusjert reklame for å hindre
at ungdom utvikler urealistiske og usunne kropps- og skjønnhetsidealer.»
Dette medlem støtter derfor
forslagene i dette representantforslaget og vil understreke at spesielt
der hvor barn og unge er målgruppen, har lovgivende forsamling et
særskilt ansvar for å regulere det kommersielle kroppspresset. I
tillegg vil dette
medlem påpeke at selv om dette negative presset fortsatt utøves
gjennom tradisjonell markedsføring i lineære medier og på reklameplakater,
vet vi at problemet i økende grad overføres til sosiale medier og
mobilapplikasjoner rettet mot barn og unge. Derfor mener dette medlem at
det er avgjørende at flere av forslagene som her fremmes, også spesifikt
retter seg mot nyere plattformer og medier.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen skal
legge frem en opptrappingsplan for psykisk helse høsten 2018. I
den forbindelse vil dette
medlem understreke at tiltak mot kroppspress bør være en del
av denne opptrappingsplanen, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en
strategiplan mot kroppspress i forbindelse med opptrappingsplanen
for psykisk helse høsten 2018, som inkluderer en vurdering av barn
og unges sårbarhet for reklamepåvirkning, gjennomgang av markedsføringslovens
vern av barn og unge, felles retningslinjer for kommersielle aktører
i sosiale medier og tiltak som regulerer reklame- og mediebransjen. Handlingsplanen
må særlig se på nye plattformer som sosiale medier og apper og fremme
tiltak for å hindre kroppspress på slike plattformer.»