Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om utviklingshemmedes rettigheter og likeverd og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 5. april 2018 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 12. april 2018 følger vedlagt.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik, viser til Representantforslag 172 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold, der det bes om en stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med alle andre. Forslagsstillerne viser til behovet for oppfølging av NOU 2016:17 På lik linje – åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. I forslaget vises det til at regjeringen har igangsatt et arbeid med en sektoroverskridende strategiplan for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Forslagsstillerne mener det vil være hensiktsmessig at også Stortinget involveres i en helhetlig gjennomgang av tematikken, og at en stortingsmelding kan være en egnet måte å legge til rette for Stortingets deltakelse på. Komiteen viser til at regjeringens strategiplan vil gjelde alle med nedsatt funksjonsevne, mens det konkrete forslaget i saken gjelder særskilt stortingsmelding om utviklingshemmede.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev til komiteen av 12. april 2018. I brevet viser statsråden til at strategiplanen skal inneholde politiske mål, rammer og prioriteringer, mens den skal følges av en handlingsplan med en oversikt over pågående og planlagte tiltak for likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Statsråden viser videre til at regjeringen ikke ser det som hensiktsmessig å følge opp NOU 2016:17 med en ny stortingsmelding, men at Stortinget skal bli involvert i arbeidet med strategiplanen på egnet måte.

Komiteen viser videre til Dokument nr. 15:1516 (2017–2018) til barne- og likestillingsministeren med spørsmål om hvordan regjeringen vil sikre god involvering av og innflytelse fra funksjonshemmedes organisasjoner i utarbeidelsen av regjeringens helhetlig strategiplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i statsrådens svar av 22. mai 2018 vises til avholdte og planlagte møter med organisasjonene. Det vises også til et ønske om god politisk forankring av arbeidet underveis, slik at alle berørte statsråder føler eierskap til produktet. Det går derfor, i henhold til svarbrevet, litt tid mellom hver gang det er hensiktsmessig å møte organisasjonene. Statsråden viser videre til at det den 15. juni 2018 er planlagt et møte med organisasjonene, der de får møte politisk ledelse i flere departementer, og der tema er strategiplanen.

Disse medlemmer viser til sektoransvarsprinsippet og viktigheten av at organisasjonene også har faste kontaktpunkter med de ulike sektordepartementene, som legger mye av premissene for innholdet i strategiplanen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tett involvering av funksjonshemmedes organisasjoner i alle ledd i prosessen under utarbeidelsen av regjeringens helhetlige strategi for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder faste kontaktpunkter med sektoransvarlige departementer.»

Komiteen viser til Stortingets behandling 25. februar 2014 av Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming, fremlagt 23. juni 2013, jf. Innst. 127 S (2013–2014), der Stortinget fattet følgende enstemmige vedtak:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemning sin autonomi, privatliv, familieliv og samfunnsdeltakelse. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, rettssikkerhet, økonomi og styringssystem som sikrer at nasjonale politiske mål innfris.»

Komiteen viser til NOU 2016:17 På lik linje – åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, som oppfølging av Stortingets vedtak. Utvalgets innstilling var på høring med frist 2. mars 2017. Komiteen viser særlig til høringsuttalelsen fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede, der følgende understrekes:

«Vi er svært fornøyd med at utvalget har gjort en så grundig gjennomgang av hele livssituasjonen til personer med utviklingshemning. Utvalgets gjennomgang av dagens situasjon bekrefter langt på vei vår opplevelse av situasjonen for våre medlemmer. Vi er derfor svært glad for at utvalget har lagt stor vekt på Norges forpliktelser etter internasjonale konvensjoner i sine vurderinger. Det er dessverre slik at mange oppfatter personer med utviklingshemning som en egen gruppe som har helt egne rettigheter og plikter. Vi mener derfor det er ekstra viktig at det løftes frem at rettighetene er de samme uansett funksjonsevne, og at alle skal ha en reell mulighet til å nyte disse rettighetene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne har vært en prioritert oppgave for regjeringen. Flertallet viser i så måte til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som et viktig satsingsområde og et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Flertallet viser til at det i Jeløyerklæringen er nedfelt en visjon om et samfunn der alle kan delta, og der alle skal gis mulighet til å bidra i samfunnet, med særlig vekt på å legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv.

Flertallet viser til at Rettighetsutvalget, som ble oppnevnt høsten 2014, leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje høsten 2016. Rettighetsutvalget ble opprettet som et resultat av Stortingets behandling av Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd, jf. Innst. 127 S (2013–2014). I rapporten foreslås det åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for mennesker med utviklingshemming, herunder selvbestemmelse og rettsikkerhet, likeverdig og inkluderende opplæring, arbeid for alle, god helse og omsorg, eget hjem, kompetanse og kunnskap, koordinerte tjenester og målrettet styring.

Flertallet viser til at en vurdering av Rettighetsutvalgets anbefalinger er nedfelt som tiltak i Jeløyerklæringen, og at regjeringen har besluttet å følge opp utvalgets anbefalinger ved å utarbeide en strategiplan for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne vil beskrive politiske mål, rammer og prioriteringer og hvordan staten skal innrette sin virksomhet for å oppnå likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne, i tillegg til å gi en samlet oversikt over pågående statlige tiltak og beskrive nye tiltak. Flertallet mener dette vil gi et tilstrekkelig grunnlag for oppfølgingen av Rettighetsutvalgets rapport og ivareta utviklingshemmedes rettigheter på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslagsstillerne i forslagets overskrift henviser til rettigheter og likeverd samt tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming særskilt. Det samme gjelder i selve forslaget om en stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre. I teksten om bakgrunnen for forslaget vises det imidlertid til regjeringens igangsatte arbeid med en sektoroverskridende strategiplan for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne, med tilhørende handlingsdel for igangsatte og nye tiltak, med en anmodning om at Stortinget involveres i dette arbeidet, og at en stortingsmelding kan være en egnet måte å legge til rette for Stortingets deltakelse på.

Disse medlemmer viser til at en stortingsmelding om tiltak for utviklingshemmede bare vil være delvis dekkende for den personkretsen regjeringens strategiplan er ment å dekke.

Disse medlemmer viser til at komiteen har valgt ikke å avholde høring i saken. Disse medlemmer forstår at FFO, NHF og NFU går inn for at det legges frem en stortingsmelding som forslått.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.»

Disse medlemmer viser til Rettighetsutvalgets innstilling. Utvalget vektla åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, som de mener i hovedsak kan iverksettes innenfor eksisterende kostnadsrammer. Disse medlemmer vil særlig understreke utvalgets påvisning av at utviklingshemmede i liten grad har tilgang til arbeidslivet. Kun 25 pst. av utviklingshemmede i yrkesaktiv alder er i arbeid, og av disse deltar nær sagt alle i arbeidsmarkedstiltak. De aller fleste har en form for varig tilrettelagt arbeid, og over 90 pst. arbeider i skjermede virksomheter. De fleste som ikke er i arbeid, deltar i kommunale dagsentre, og noen har verken tilbud om arbeid eller dagaktivitet.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2018, som ville bidratt til å inkludere flere i arbeidslivet gjennom en sterkere satsing på arbeidsmarkedstiltak, herunder en økning i antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-plasser) gjennom en forpliktende opptrappingsplan. Disse medlemmer viser videre til organisasjonenes ønske om å beholde VTA i statlig regi og Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis forslag om dette. Disse medlemmer understreker også viktigheten av god oppfølging av personer med varig tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell utforming av eksisterende skolebygg.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder, på linje med alle andre.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det leggesvekt på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune og stat.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.»

Disse medlemmer vil understreke at deltakelse i meningsfylte fritidsaktiviteter er viktig for alle, herunder også tros- og livssynsutøvelse. Disse medlemmer viser til at det finnes gode eksempler på aktiviteter, for eksempel i idrettslag og i regi av kirken, og at det må være et mål at ingen utestenges fra aktivitet på grunn av manglende tilrettelegging, som for eksempel manglende bistand for å komme seg til og fra ulike aktiviteter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til Dokument nr. 15:1427 (2017–2018) med spørsmål fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad om innstramminger i utviklingshemmede ungdommers rett til muligheten til å gå et andre år på folkehøgskole, og til statsrådens svar, der hun bekrefter at en innstramming har skjedd, og der hun i stedet henviser til kommunenes ansvar for å gi et tilbud til disse elevene. Disse medlemmer mener at dette er nok et eksempel på at regjeringen overfører tiltak og ansvar til kommunene, uten at finansiering følger med.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.»

Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Dokument 3:6 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk, jf. Innst. 312 S (2017–2018), der kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har følgende merknad:

«Fleirtalet syner til organisasjonar, som til dømes Norsk Forbund for Utviklingshemmede, som meiner verjemålsreforma er ei fare for rettstryggleiken og menneskerettane her til lands. Det er særs viktig at desse innspela blir tekne på alvor, og at ein får eit verjemål som alle partar kan ha tillit til.»

Disse medlemmer viser til at en samlet kontroll- og konstitusjonskomité også bemerker:

«For å sikre selvbestemmelse må avgjørelser så langt det er mulig støtte opp under den vergetrengendes vilje og preferanser.»

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sørge for tett involvering av funksjonshemmedes organisasjoner i alle ledd i prosessen under utarbeidelsen av regjeringens helhetlige strategi for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder faste kontaktpunkter med sektoransvarlige departementer.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmede rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 8

Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell utforming av eksisterende skolebygg.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder, på linje med alle andre.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune og stat.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:172 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om utviklingshemmedes rettigheter og likeverd og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming – vedtas ikke.

Vedlegg

Brev fra Arbeids- og sosialdepartementet v/ Linda Hofstad Helleland til arbeids- og sosialkomiteen, datert 12. april 2018

Dokument nr. 8:172 S (2017-2018) - Representantforslag om utviklingshemmedes rettigheter og likeverd og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming

Jeg viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om utviklingshemmedes rettigheter og likeverd og om tiltak som styrker de grunnleggende rettigheten til mennesker med utviklingshemming. Her foreslår representantene at Stortinget involveres i en helhetlig gjennomgang av tematikken, og at en stortingsmelding kan være en egnet måte å legge til rette for Stortingets deltakelse. Forslaget ble oversendt Barne- og likestillingsdepartementet 05.04.2018 for vurdering.

Offentlig utvalg om grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming (Rettighetsutvalget) leverte sin utredning NOU 2016: 17 På lik linje høsten 2016. Her foreslår utvalget 8 løft for å realisere grunnleggende rettigheter for mennesker med utviklingshemming. Utredningen ble sendt på bred høring samme år. I alt kom det inn 139 høringsinnspill. Mange av høringsinstansene påpeker mangler ved tjenestetilbudet som utviklingshemmede får fra kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det er ulike syn på årsakene til dette.

Rettighetsutvalget argumenterer for at utviklingshemmede skal inkluderes på alle samfunnsområder og ha rettigheter og muligheter på lik linje med alle andre. I det videre arbeidet på feltet mener jeg at det er viktig å ta hensyn til de særlige utfordringene som Rettighetsutvalget har påpekt for gruppen mennesker med utviklingshemming, og samtidig se dette i sammenheng med arbeidet for likestilling og like muligheter for personer med funksjonsnedsettelser generelt.

Offentlige utredninger kan følges opp med en stortingsmelding, men det er også andre måter å følge opp en offentlig utredning på. NOU 2016: 17 er en oppfølging av stortingsmelding 45 (2012-2013) Frihet og likeverd. Faktabeskrivelsen i meldingen bygger blant annet på Bufdirs rapport Slik har jeg det i dag om levekår for personer med utviklingshemming. Regjeringen finner at det ikke er hensiktsmessig å følge opp dette utvalgsarbeidet med en ny stortingsmelding med fokus på mennesker med utviklingshemming.

Som koordinerende departement har Barne- og likestillingsdepartementet orientert relevante sektordepartement om utvalgets forslag og innkomne høringsuttalelser. Forslagene følges deretter opp i sektordepartementene. Departementene har igangsatt flere arbeider som helt eller delvis er en oppfølging av forslagene i NOU 2016: 17. Blant annet har Arbeids- og sosialdepartementet igangsatt forsøk med å gi kommunen ansvar for å arrangere tilrettelagt arbeid for personer med varig nedsatt arbeidsevne. Nylig leverte en ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet sine anbefalinger om undervisning av barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging.

I tillegg har regjeringen besluttet å følge opp utvalgets anbefalinger ved å utarbeide en strategiplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser. Planen vil bestå av både en handlingsplandel og en strategidel. Strategidelen skal beskrive politiske mål, rammer og prioriteringer, og hvordan staten skal innrette sin virksomhet for å oppnå likestilling av personer med funksjonsnedsettelser Handlingsplandelen skal gi en samlet oversikt over pågående statlige tiltak som har som formål å bidra til økt likestilling av personer med funksjonsnedsettelser. Handlingsplandelen skal også utforme og beskrive nye tiltak for likestilling.

Det er etablert et eget statssekretærutvalg som ledes av statssekretæren i Barne- og likestillingsdepartementet. Alle relevante sektordepartement er representert her. Det er også lagt opp til medvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner i dette arbeidet.

Regjeringen mener at utviklingshemmedes rettigheter vil bli godt ivaretatt gjennom en strategiplan for likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne.

Jeg merker meg Stortingets ønske om å bli involvert i arbeidet med en strategiplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser. Jeg vil orientere Stortinget på en egnet måte om arbeidet med å lage en ny strategiplan.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 31. mai 2018

Erlend Wiborg

Lise Christoffersen

leder

ordfører