Innhald

4. Statsbudsjettet 2018 – endringer i skatte- og avgiftsopplegget

4.1 Endringer i skatte- og avgiftsreglene

4.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2017–2018)

Det vedtatte skatte- og avgiftsopplegget bør som hovedregel ligge fast gjennom året. I dette reviderte budsjettet foreslår regjeringen noen endringer i skatte- og avgiftsreglene. Følgende forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene har provenyvirkning for 2018:

  • Fritak i engangsavgiften, og fradragsrett for merverdiavgift for anskaffelser, drift og vedlikehold av snøscootere og terrenggående motorsykler med fire hjul som benyttes i reindriftsnæringen. Endringen trer i kraft når departementet bestemmer. Stortinget vedtok fritaket i statsbudsjettet for 2018, og det ble budsjettert med 30 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført for ordningen. Forutsatt at endringen trer i kraft fra 1. juli 2018 innebærer det en provenyøkning på om lag 10 mill. kroner påløpt og bokført sammenlignet med saldert budsjett for 2018.

  • Alkoholavgiften på øl med over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol fra småbryggerier blir redusert. Avgiftsreduksjonen innebærer lavere avgiftssatser ved omsetting av inntil 200 000 liter øl. Regjeringen foreslår iverksetting fra den tid departementet bestemmer. Forutsatt at endringen trer i kraft fra 1. juli, er provenytapet anslått til 8 mill. kroner påløpt og 7 mill. kroner bokført i 2018.

De foreslåtte endringene i skatte- og avgiftsopplegget innebærer en provenyøkning på 2 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført i 2018 sammenlignet med saldert budsjett for 2018.

Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer på skatte- og avgiftsområdet:

  • Reglene for skattlegging av naturalytelser skaper uklarhet og er ikke gode nok. Det er bred enighet om at dette gjør det krevende å etterleve og håndheve regelverket, både for arbeidsgivere, arbeidstakere og skattemyndighetene. Forslag til forbedringer av reglene for den skattemessige behandlingen av naturalytelser har vært på høring, og regjeringen foreslår nå forbedringer av disse. Reglene gis virkning fra 2019.

  • Det innføres fra 2019 en forenklet beskatningsordning (kildeskatt) for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold. Formålet med ordningen er å gi enklere regler for denne gruppen (bruttoskatt uten fradrag) og samtidig bidra til riktigere beskatning etter reglene.

  • Overgangsreglene for aksjesparekonto endres slik at negative inngangsverdier skattlegges i forbindelse med overføring av aksjer til aksjesparekonto.

  • Endring av regel om oppjustering av gevinst ved gavesalg av aksjer.

  • Det blir unntak fra justeringsplikten i merverdiavgiftsloven for overdragelse av kommunale vann- og avløpsanlegg som ledd i kommunesammenslåinger og -delinger.

  • Enkelte lovendringer for å sikre fortsatt tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret.

  • Endring for å sikre fortsatt mulighet til å tildele nytt fødselsnummer i forbindelse med anonyme spedbarnsadopsjoner.

  • Ikke-prinsipielle klagesaker av lav verdi, klager over tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter a-opplysningsloven og klager over skattebegrensning ved liten skatteevne overføres fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet for å redusere sakstilfanget og saksbehandlingstiden i Skatteklagenemnda og sekretariatet.

  • Det foretas enkelte presiseringer og opprettinger i lovtekst.

I tillegg gis det en omtale av følgende saker:

  • Fritak for merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester.

  • Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer.

  • Engangsavgift, ny kjøresyklus og ladbare hybridbiler.

  • Veibruksavgift på naturgass.

For nærmere omtale av skatte- og avgiftssaker vises det til Prop. 86 LS (2017–2018) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

I dette kapittelet omtales følgende sak:

  • Utredning og ev. forslag om en grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte laks, ørret og regnbueørret, med innføring i 2020.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til sine respektive merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne merknader i avsnitt 2.2.2 i denne innstillingen, samt merknader i Innst. 399 L (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader i avsnitt 3.1.2.3 i denne innstillingen samt merknader i Innst. 399 L (2017–2018).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at klimaendringene blir stadig synligere, og konsekvensene stadig tydeligere. Det er derfor svært alvorlig når et stort land som USA trekker seg fra den globale klimaavtalen inngått i Paris, både for verden og for USA selv. Situasjonen understreker behovet for å gå foran i klimaarbeidet. Når de positive økonomiske og sosiale konsekvensene av omstillingen til nullutslippssamfunnet blir tydeligere, vil det også bli stadig tydeligere at det ikke lønner seg for enkeltland å somle med arbeidet. For Norges del kan store milliardinvesteringer i oljesektoren ende opp som nærmest verdiløse, såkalte «stranded assets», når klimavennlig energiproduksjon blir stadig billigere og brer om seg. Dette medlem påpeker at det haster å sette i gang kraftfulle tiltak for å få fortgang i klimaarbeidet og bidra til at næringslivet omstiller seg raskere. Klimaendringene er allerede i gang, og de vil ha enorme kostnader for samfunnet. Særlig er det kritisk å få fortgang i arbeidet med klimatilpasning. På denne bakgrunn foreslås det her å øke CO2-avgiften med 10 pst.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 12. desember 2017om CO2-avgift på mineralske produkter, gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2018 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

  1. mineralolje (generell sats): kr 1,46 per liter.

Mineralolje

  • til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,41 per liter,

  • til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,41 per liter,

  • til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,32 per liter,

  1. bensin: kr 1,28 per liter,

  2. naturgass: kr 1,10 per Sm3,

LPG: kr 1,65 per kg.»

Komiteens medlem fra Rødt ønsker et skattesystem som motvirker utviklingen hvor privat rikdom og offentlig fattigdom vokser parallelt. Dette medlem viser til at denne regjeringen har gjennomført store skattekutt som både øker ulikheten og svekker fellesskapsløsningene. Dette medlem viser til at Rødts skatte- og avgiftspolitikk legges fram i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene, og viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2018.

Dette medlem viser til egne merknader under kapittel 3.1.2 i denne innstillingen, hvor det framgår at dette medlem mener de økte særavgiftene på sukkervarer, sjokolade og alkoholfrie drikkevarer må reverseres allerede i inneværende år. Dette medlem understreker at årsaken til en slik reversering er hensynet til norske arbeidsplasser, og at det må gjøres parallelt med at 350 kronersgrensa for avgiftsfri privat import fjernes. Dette medlem har under kapittel 3.1.2 i denne innstillingen vist til hvordan disse to endringene kan gjøres med virkning fra 1. august i år, og hvilke provenyeffekter det forventes å få.

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 86 LS (2017–2018) legger fram et forslag om å innføre kildeskatt for utenlandske arbeidstakere med en flat skattesats på 25 pst. Denne endringen vil ikke tre i kraft før 2019, og får derfor ikke budsjettmessige konsekvenser for inneværende år. Dette medlem er enig i at det trengs en forenkling av skatteordningen for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold. Men dette medlem ser ikke hvorfor en slik forenkling må innebære et skattekutt. Regjeringens forslag er beregnet å gi 50 mill. kroner i redusert proveny fra den aktuelle gruppa arbeidstakere. Dette medlem mener et slikt skattekutt fører til en skattekonkurranse mellom arbeidstakere på midlertidig oppdrag og arbeidstakere som bor fast i landet. Dette medlem viser til at LO i sin høringsuttalelse advarte mot at den flate skattesatsen ikke måtte settes så lavt at det medførte et skattekutt. Dette medlem mener det er akkurat dette som har skjedd, når endringen som nå foreslås, er beregnet til å gi 50 mill. kroner i provenytap. Dette medlem er svært bekymret for forskjellsbehandling mellom arbeidstakere som bor i Norge, og arbeidstakere på midlertidig opphold, og mener skattekuttet åpner for et lønnspress nedover. Dette medlem foreslår derfor at skattesatsen settes til 26 pst., noe som ifølge beregninger fra Finansdepartementet gir en provenynøytral endring fra gjeldende regelverk.

4.2 Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

4.2.1 Sammendrag fra Prop. 86 LS (2017–2018)

Etter departementet si vurdering bør det gjerast nokre endringar i dokumentasjonskrava utanlandske aksjonærar i norske selskap må oppfylle, for å få lågare kjeldeskattetrekk enn det som følgjer av Stortingets skattevedtak.

Utanlandske aksjonærar som tek imot utbyte frå norske aksjeselskap og likestilte selskap, skal som hovudregel betale kjeldeskatt til Noreg av utdelt utbyte, jf. skatteloven § 10-13. Skatten vert fastsett ved at det utdelande selskapet leverer melding om trekk av skatten. Den skatten det trekkpliktige selskapet opplyser om i meldinga, utgjer fastsett skatt. Trekkplikta inneber at selskapet fyrst skal halde tilbake skatten ved utbetalinga av utbytet, og deretter melde og betale inn beløpet til skattestyresmaktene.

Den utanlandske aksjonæren skal ikkje levere skattemelding. Skatten vert ikkje fastsett individuelt for kvar skattepliktig, men under eitt for alle dei utanlandske aksjonærane i selskapet.

Kildeskattesatsen er i utgangspunktet 25 pst. Aksjonæren kan likevel ha krav på lågare sats eller skattefritak etter skatteavtale eller skatteloven § 2-38 (fritaksmetoden).

Selskapet som deler ut utbyte kan verte halden ansvarleg for skatten ved brot på plikta til å foreta riktig skattetrekk, og på plikta til å betale trekt beløp, jf. skattebetalingsloven § 16-21. Det er trekkføresegnene, irekna føresegnene om når selskapet har høve til å foreta skattetrekk med lågare sats enn det som følgjer av skattevedtaket, som avgjer om skattetrekket er korrekt gjennomført. Unnlate trekk medfører likevel ikkje ansvar når det vert godtgjort at det ikkje skuldast forsøming eller mangel på tilbørleg aktsemd frå selskapet eller nokon i selskapet si teneste.

Ansvaret medfører at selskapet som deler ut utbyte, berre vil trekkje redusert kjeldeskatt når selskapet er sikker på at aksjonæren kvalifiserer for det. For den utanlandske aksjonæren er det på andre sida ein fordel å få riktig skattetrekk med ein gong, for å unngå å måtte søkja om refusjon i ettertid.

Før innføringa av skatteforvaltingsloven gjekk ein ut frå at det årlege skattevedtaket berre gav selskapet høve til å trekkje lågare skattesats enn 25 pst. når selskapet var kjent med at den reelle eigaren av utbytet hadde krav på lågare skatt etter ein skatteavtale eller var omfatta av fritaksmetoden. Dette innebar at selskapet som utgangspunkt alltid skulle trekkje full sats når selskapet ikkje kjente identiteten og den skattemessige statusen til den endelege mottakaren av utbytet.

Det var vidare i praksis opna for at selskapa kunne trekkje lågare sats eller unnlate å gjere trekk når dei betalte utbyte til forvaltarar som stod registrert i Verdipapirsentralen (VPS) som eigar av aksjar tilhøyrande utanlandske aksjonærar i medhald av allmennaksjeloven § 4-10. Aksjane vart då plasserte på ein NOM-konto for aksjar som kan verte registrerte med lågare sats enn det som fylgde av skattevedtaket. Eit vilkår for slikt løyve var at forvaltaren kjente identiteten til den verkelege rettshavaren til utbytet. Forvaltaren måtte kunne leggje fram ei liste over kven den eller dei reelle aksjonærane var, dersom skattestyresmaktene bad om dette. For å få registrert at det ikkje skulle verte trekt skatt, var det i tillegg eit vilkår at den utanlandske aksjonæren kunne dokumentere at kjeldeskatt tidlegare var refundert frå Sentralskattekontoret for utanlandssaker etter fritaksmetoden.

Ved innføringa av skatteforvaltingsloven i 2017 foreslo Finansdepartementet nye føresegner om kva utanlandske aksjonærar i norske selskap måtte dokumentere for å få lågare skattetrekk enn det som følgjer av Stortingets skattevedtak, jf. Prop. 38 L (2015–2016) punkt 15.2.7. Føresegnene skulle mellom anna sikre skatteprovenyet.

Stortinget slutta seg til innhaldet i proposisjonen, jf. Innst. 231 L (2015–2016).

Dei nye dokumentasjonskrava følgjer av skattebetalingsforskrifta §§ 5-10a-1 til 5-10a-3. Eit sentralt trekk ved føresegnene er at aksjonæren må leggje fram dokumentasjon i forkant av skattetrekket, medan det tidlegare berre var krav om at forvaltaren kunne leggje fram dokumentasjon dersom skattestyresmaktene bad om det.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.3 Fritak for avgift for driftsmidler til reindriftsnæringen

4.3.1 Sammendrag fra Prop. 86 LS (2017–2018)

I budsjettet for 2018 vart det varsla at regjeringa vil avgiftsmessig likestille driftsmiddel som vert nytta i reindriftsnæringa, med driftsmiddel som vert nytta i landbruket. For å kunne gjennomføre endringa så snart som mogleg, foreslo regjeringa å gje departementet fullmakt til å innføre fritak for eingongsavgift for motorsyklar og beltemotorsyklar (snøskuter) som skal nyttast i reindriftsnæringa. Stortinget slutta seg til dette.

Driftsmiddel som vert nytta i landbruket, slik som traktorar og andre landbruksmaskiner er ikkje omfatta av eingongsavgift, og meirverdiavgift kan førast til frådrag på vanleg måte. Dei viktigaste driftsmidla i reindriftsnæringa er snøskuterar og terrenggåande motorsyklar (ATV). For ATVar som ikkje vert registrerte, som traktor, og for snøskuterar skal det svarast eingongsavgift. Sidan desse køyretøya vert rekna som personkøyretøy kan ikkje inngåande meirverdiavgift på kjøp, drift og vedlikehald frådragsførast.

I meirverdiavgifta er retten til frådrag for personkøyretøy avskoren mellom anna for å unngå at privat bruk vert kanalisert gjennom verksemda. I motsetnad til dei driftsmidla som vert nytta i landbruket, er snøskuterar og ATVar òg eigna til personleg bruk. For å unngå misbruk må det fastsetjast vilkår når ein utvidar retten til frådrag for desse køyretøya. Det same gjeld for fritak i eingongsavgifta.

Eit framlegg til forskriftsendringar med nærare avgrensingar er no på høyring. I forslaget legg ein mellom anna opp til eit krav om at køyretøyet har tilknyting til reindriftsnæring, og at verksemda er registrert i Meirverdiavgiftsregisteret. Vidare er det forslag til reglar om kor mange køyretøy som skal vere omfatta av ordninga og om berekning av avgift i dei høve der køyretøy vert teke i bruk til andre formål. Ein foreslår òg nærare reglar om kva type køyretøy som skal vere omfatta av ordninga. Endringane vil verte vedtekne så snart som mogleg. ATVar som vert registrerte som traktorar, reknast ikkje som personkøyretøy, og framlegget her får difor ingen konsekvensar for desse. Departementet vil konsultere med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) om framlegget og dei konkrete endringane i regelverket.

Provenyverknaden av endringane i eingongsavgifta og meirverdiavgifta er usikker. Det kjem av at ein ikkje veit kor mange køyretøy det vil verte kravd avgiftsfritak for, eller kor stor gjennomsnittleg innsparing vil vere i avgift per køyretøy. På usikkert grunnlag kan ein anslå årleg påløpt provenytap som følgje av endringa til rundt 35 mill. kroner. Iverksetjing frå 1. juli 2018 gjev endringane eit provenytap på om lag 20 mill. kroner påløpt og 15 mill. kroner bokført i 2018. I statsbudsjettet for 2018 vart det budsjettert med 30 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført til ordninga, jf. Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018. Samtidig vart det varsla at regjeringa eventuelt ville kome tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2018 med framlegg om justering av dette talet avhengig av utforming og iverksetjing av fritaka. Iverksetjing frå 1. juli 2018 inneber dermed eit meirproveny på om lag 10 mill. kroner påløpt og bokført i høve til saldert budsjett for 2018. Departementet legg til grunn at inntektsløyvinga under kapitla 5521 post 70 Meirverdiavgift og 5536 post 71 Eingongsavgift aukar med 5 mill. kroner kvar. Departementet viser til forslag til vedtak i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og slutter seg til regjeringens forslag under kap. 5521/70 og 5536/71.

4.4 Fritak for merverdiavgift for elektroniske nyheter

4.4.1 Sammendrag fra Prop. 86 LS (2017–2018)

I behandlinga av Prop. 1 S (2017–2018) Statsbudsjettet 2018 og tilhøyrande Innst. 2 S (2017–2018) fatta Stortinget 4. desember 2017 følgjande oppmodingsvedtak nr. 37 (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse av merverdiavgiftsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk, herunder betydningen for uavhengige journalister, og legge dette frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.»

På bakgrunn av eit liknande vedtak frå Stortinget vart ei utviding av fritaket for meirverdiavgift for media til å gjelde all digital journalistikk omtala i Meld. St. 2 (2016–2017) revidert nasjonalbudsjett 2017 og Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018. Problem med avgrensinga, auka administrative kostnadar, at fritak utgjer eit systembrot, fare for auka press for nye fritak og provenytap gjorde at regjeringa ikkje ville innføre fritak for meirverdiavgift for elektroniske tidsskrift og enkeltartiklar.

Gjeldande rett

Etter merverdiavgiftsloven § 6-2 er elektroniske nyhendetenester friteke for meirverdiavgift. Fritaket vart innført 1. mars 2016 og er godkjent av EFTAs overvakingsorgan (ESA) fram til 1. mars 2022. Fritaket er meint å sikre lik avgiftsbehandling slik at stoff om nyhende og aktualitet er friteke for avgift uavhengig av plattform. Det vart difor føreset at fritaket i størst mogleg grad skal avgrensast i tråd med fritaket for papiraviser, jf. merverdiavgiftsloven § 6-1. På denne bakgrunn er det krav om at tenesta inneheld ei brei dekning av nyhende og aktualitet, har allmenn interesse, har ein ansvarleg redaktør og vert publisert ein gong i veka eller oftare. Kravet til breidde inneber at omsetjing av enkeltartiklar og tidsskrift ikkje er omfatta av fritaket.

Omsetjing av trykte tidsskrift er friteke for meirverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 6-1. Fritaket har historiske grunnar og har vore praktisert sidan meirverdiavgifta vart innført. Fritaket gjeld både tidsskrift som hovudsakeleg vert omsette til faste abonnentar m.m., og tidsskrift der størsteparten av innhaldet er av politisk, litterær eller religiøs karakter. Fritaket gjeld ikkje elektroniske tidsskrift.

Verksemder som omset nyhendetenester, kan anten produsere stoff om nyhende og aktualitet gjennom eigne tilsette eller kjøpe det frå underleverandørar/uavhengige journalistar. Departementet legg til grunn at med uavhengige journalistar meiner ein i hovudsak slike underleverandørar som omset sine tenester for eiga rekning og risiko. Uavhengige journalistar kan yte ulike tenester som til dømes eiga publisering av reklamefinansierte blogginnlegg eller abonnementfinansierte enkeltartiklar, omsetjing av stoff om nyhende og aktualitet med kommersielt innhald, omsetjing av konsulenttenester m.m. og omsetjing av opphavsrett til eigne litterære verk. Bortsett frå omsetjing av opphavsrett til eigne litterære verk som er unntatt frå meirverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-7 fjerde ledd, er dei nemnde typane omsetjing avgiftspliktige med generell sats og med rett til frådrag for inngåande meirverdiavgift på anskaffingar som er til bruk i denne delen av verksemda.

Departementet sine vurderingar

Formålet med meirverdiavgifta er å gje staten inntekter. Dette gjer ein mest effektivt når meirverdiavgifta omfattar alle varer og tenester med ein generell sats. Reduserte satsar og fritak frå meirverdiavgift reduserer inntektene til staten og aukar dei administrative kostnadane både for dei næringsdrivande og styresmaktene. Ein bør difor generelt søkje å unngå særskilde ordningar som fritak og reduserte satsar. Når utviklinga i samfunnet går i digital retning med auka forbruk av elektroniske tenester framfor fysiske varer, er det viktig at forbruket av digitale tenester er omfatta av meirverdiavgifta.

Eit fritak frå meirverdiavgift for alle elektroniske tidsskrift knytt til definisjonen av trykte tidsskrift vil truleg innebere ei betydeleg utviding av fritaket. Fritaket vil gje nye avgrensingar som aukar dei administrative kostnadane for dei næringsdrivande og for Skatteetaten. Omsynet til lik behandling av trykte og elektroniske tidsskrift talar likevel for å innføre eit fritak for elektroniske tidsskrift der tidsskriftet allereie finst på papir. Eit fritak avgrensa til elektroniske parallellutgåver av trykte tidsskrift, det vil seie at det er eit tilsvarande trykt tidsskrift omfatta av fritaket, vil òg kunne medføre vanskelege avgrensingar, men vil truleg vere mogleg å handtera avgiftsteknisk både for Skatteetaten og tidsskriftbransjen. Regjeringa tek difor sikte på å innføre fritak for meirverdiavgift slik at trykte tidsskrift som er fritekne for meirverdiavgift, òg kan gjes ut i elektronisk form med fritak for meirverdiavgift. Utforminga av eit fritak må greiast ut nærare.

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.5 Redusert alkoholavgift for små bryggeri

4.5.1 Sammendrag fra Prop. 86 LS (2017–2018)

4.5.1.1 Innleiing

Regjeringa gjer framlegg om å redusere alkoholavgifta på øl over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol frå små bryggjeri. Framlegget inneber lågare avgiftssatsar ved omsetjing av dei første 200 000 literane med øl. Målet med endringa er å betre rammevilkåra for næringa, ikkje å redusere prisen. Lågare avgift kan støtte ei utvikling mot meir desentralisert produksjon og eit breiare produktspekter.

4.5.1.2 Høyring

I budsjettet for 2018 vart det varsla at eit forslag frå Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) om redusert alkoholavgift på øl frå små bryggjeri ville verte send på høyring, jf. Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018. Det vart samstundes presisert at regjeringa ikkje hadde teke stilling til saka. Som ei oppfølging av dette, sende Skattedirektoratet 9. november 2017 på høyring eit forslag om redusert alkoholavgift på øl frå små bryggjeri. Små bryggjeri vert definert som bryggjeri med produksjon under 500 000 liter øl over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol per år. For slikt øl gjer regjeringa framlegg om 20 pst. reduksjon i avgift for dei første 50 000 literane, 15 pst. reduksjon for volum over 50 000 til og med 100 000 liter, 10 pst. reduksjon for volum over 100 000 til og med 150 000 liter, og endeleg 5 pst. reduksjon for volum over 150 000 til og med 200 000 liter. For volum over 200 000 inntil 500 000 vert det ikkje gjeve nokon reduksjon. Alkoholavgifta på øl med over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol utgjer 22,07 kroner per liter i 2018.

Skattedirektoratet har motteke i alt 24 høyringssvar.

BROD, Nedre Eiker kommune, Norske vinklubbers forening, Sauherad kommune, Virke Reiser, Virke Dagligvare, Landbruks- og matdepartementet og Håndbryggeriet En Liten Øl er positive til forslaget. Fleire peiker mellom anna på at endringa vil stimulere til å etablere og oppretthalde små bryggjeri, fremje ein god mat- og drikkekultur og gje auka verdiskaping og sysselsetjing. Det blir òg peika på at forslaget vil stimulere til produksjon av alkoholsvakt øl.

Organisasjonane Det Hvite Bånd (Norske kvinners kristne avholdsforbund), AV-OG-TIL, Folkehelseinstituttet, Forbundet Mot Rusgift og Actis, er kritiske til framlegget, hovudsakleg av alkoholpolitiske årsaker. Dei ynskjer ein restriktiv alkoholpolitikk for å redusere individet og samfunnet sine kostnader ved alkoholbruk. Organisasjonen AV-OG-TIL peiker òg på at alkoholavgifta bør reflektere dei samfunnsmessige kostnadene som følgjer av bruk og misbruk av alkohol. Dette gjeld utan omsyn til kven som produserer drikken. Actis, IOGT i Norge, Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) og Forbundet Mot Rusgift peiker på at forslaget inneber at alkoholavgifta vert nytta til å fremje næringspolitikk, og ikkje alkoholpolitikk. Helsedirektoratet fryktar at endringa kan føre til lågare pris på øl, og stimulere til høgare forbruk av alkohol i befolkninga.

VBF har vidare peikt på at dei næringspolitiske omsyna bak forslaget òg vil kunne gjelde for småskalaprodusentar av anna drikke enn øl, som til dømes vin, cider og brennevin. BROD tek til orde for at endringa bør omfatte cider og mjød. Ifølgje BROD gjeld det mikroskopiske volum og få produsentar, men ut frå eit mål om likskap er det rimeleg at også slik drikke vert omfatta. VBF saknar òg ein grundigare analyse av dei EØS-rettslege konsekvensane av forslaget.

Konkurransetilsynet stiller spørsmål ved om det er riktig og naudsynt å gje ein slik avgiftsreduksjon til dei mindre aktørane i bryggjerinæringa og om det er behov for å stimulere til auka nyetablering i ei næring som ifølgje BROD har opplevt «en nærmest eksplosiv vekst». Konkurransetilsynet er òg kritisk til at det vert sett ei grense for årleg produksjonsvolum som vilkår for småskalaproduksjon. Produksjon over denne grensa vil vere mindre lønsamt for eit småskalabryggjeri, noko som vil redusere småskalabryggjeria si interesse i å investere i eiga verksemd og til samfunnsøkonomisk optimal drift. Medan Konkurransetilsynet er kritisk til at det vert sett ei grense, meiner COOP Norge at grensa på 500 000 liter ikkje gjev eit logisk skilje mellom småskalabryggjeri og dei ordinære bryggjeria. Dei meiner at ei grense på 1 mill. liter er betre. Helsedirektoratet synest derimot å meine at grensa er sett for høgt. Lervig Bryggeri er kritisk til at forslaget berre omfattar øl under 4,7 volumprosent alkohol.

Nærings- og fiskeridepartementet har mellom anna peikt på at ulik avgift for ulik produksjon er uheldig for konkurransen. Dei viser til at framlegget gjev ein konkurransefordel for småskalaprodusentane, på kostnad av større produsentar. COOP Norge meiner at forslaget opnar for vridingar i konkurransen, til skade for særleg dei mellomstore bryggjeria.

Både IOGT i Norge, Actis og BROD gjer framlegg om at bryggjeria må vere juridisk og økonomisk uavhengige av andre bryggjeri.

4.5.1.3 Departementet si vurdering

Departementet ser at framlegget vil gje terskelverdiar i avgiftssystemet som inneber at elles like alkoholhaldige drikkevarer får ulik avgift. Terskelverdiar stimulerer dessutan til låg produksjon for å behalde redusert avgift, med risiko for omgåing eller kreative tilpassingar. Dei fleste små bryggjeria ser ut til å ha produksjon godt under grensa på 500 000 liter i året. Problemet med ein terskelverdi på 500 000 liter er difor truleg avgrensa. Når det gjeld den alkoholpolitiske sida av saka, er det ikkje venta at forslaget vil innebere billegare øl for forbrukar og auka forbruk.

Som Skattedirektoratet har peikt på i høyringsnotatet, vil øl innført til Noreg frå små utanlandske bryggjeri gje kontrollmessige utfordringar. Skatteetaten har ikkje høve og rettsleg grunnlag til å kontrollere produsentar i utlandet. Kontroll av om vilkåra for redusert sats er oppfylte for importert øl frå små bryggjeri i utlandet, vil difor i all hovudsak måtte skje ved dokumentasjon frå og kontroll av importørane. Importørane må dokumentere at vilkåra for avgiftsreduksjon er oppfylte og fastsetje rett sats etter avgiftsintervalla. Dersom vilkåra ved ein seinare kontroll viser seg ikkje å vere oppfylte, vil importøren verte etterberekna for avgift. Departementet ser at gjennomføring og kontroll av forslaget kan gje utfordringar, spesielt overfor små utanlandske bryggjeri, ved at ein ikkje kan kontrollere desse i utlandet, men må basere seg på dokumentasjon frå importøren.

Skattedirektoratet meiner det er gode grunnar til å ta inn ei presisering av at eit småskalabryggjeri må vere juridisk og økonomisk uavhengig av andre bryggjeri, for å kvalifisere for dei reduserte satsane. Departementet er samd i dette og viser til at tilsvarande vilkår gjeld og er innarbeidd i regelverket til EU, og at fleire av høyringsinstansane har hatt framlegg om dette. Departementet legg difor opp til at framlegg om nytt § 3-2-3 anna ledd i særavgiftsforskrifta vert endra i tråd med dette. Utover dette, foreslår ikkje departementet endringar i det opphavlege forslaget.

Avgiftsreduksjonen må òg omfatte øl frå små utanlandske bryggjeri. Avgiftslette for små bryggjeri kan innebere offentleg støtte. Etter Rådsdirektiv 92/83/EF har EU-land høve til å redusere alkoholavgiftene for øl med inntil 50 pst. for bryggjeri med årleg produksjonsvolum under 20 mill. liter. Direktivet er ikkje innlemma i EØS-avtalen. Ein kan difor ikkje innføre avgiftsletta før det er avklart med ESA om tiltaket er i samsvar med EØS-avtalen. Einskilde høyringsinstansar har teke opp spørsmål om avgiftsreduksjonen bør gjelde anna drikke enn øl, til dømes cider og mjød. Departementet vil vise til at direktivet i EU berre gjeld øl, og foreslår at ein avgrensar endringa til dette. Avgrensingar innanfor direktivet vil truleg gjere tiltaket lettare å få godkjent.

Årleg provenytap som følgje av forslaget er anslått til om lag 15 mill. kroner. Dersom endringa trer i kraft frå 1. juli 2018, kan ein anslå provenytapet til om lag 8 mill. kroner påløpt og 7 mill. kroner bokført i 2018. Departementet viser til forslag til endring i vedtaket om avgift på alkohol nytt romertall II. Fordi prosessen med ESA kan ta tid, kan iverksetjinga verte seinare enn dette. Regjeringa gjer difor framlegg om iverksetjing frå den tida departementet fastset.

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget, men mener dette kan være en konkurransevridning overfor småprodusenter av andre drikkevarer med lavt alkoholinnhold, f.eks. cider, og i strid med EØS-avtalens konkurransebestemmelser eller statsstøtteregelverk.

Disse medlemmer mener regjeringen må avklare dette før vedtaket om endringer i særavgifter iverksettes, for ikke å risikere å sette produsentene i en situasjon som utløser erstatningsansvar.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med en ambisiøs næringspolitikk for hele landet, men at lavere alkoholavgift for noen enkeltprodusenter ikke er et eksempel på dette. Dette medlem vil også peke på at det er store paradokser i regjeringen Solbergs politikk, som reduserer alkoholavgift for noen bryggerier mens de øker sukkeravgiften som truer arbeidsplasser i hele landet og beholder 350-kronersgrensa som gir stor vekst i netthandel fra utlandet.

Dette medlem mener det kan være nødvendig med endring i alkoholavgiftene, for eksempel med mer differensiering mellom alkoholprosentene og utsalgssteder, men dette må skje helhetlig og ikke klattvis. Dette medlem reverserer derfor regjeringens avgiftskutt for små bryggeri i revidert budsjett.

4.6 Engangsavgift, ny kjøresyklus og ladbare hybridbiler

4.6.1 Sammendrag fra Prop. 86 LS (2017–2018)

Eingongsavgifta for person- og varebilar vert i dag berekna på bakgrunn av vekt og utslepp av CO2 og NOX. EU er i gang med å innføre nye reglar for måling av avgassar som skal nyttast ved typegodkjenning av nye person- og varebilar. Mellom anna vert det innført ein ny køyresyklus (Worldwide harmonized Light vehicles Test Procedure (WLTP)) som gjev meir realistiske utsleppsverdiar enn den gjeldande (New European Driving Cycle (NEDC)). Dette får betyding for eingongsavgifta.

Dei nye reglane vert fasa inn gradvis. Frå 1. september 2017 vert WLTP nytta ved nye typegodkjenningar av personbilar. Personbilar som er typegodkjende før denne datoen, vil vere målte etter NEDC. Frå 1. september 2018 skal alle nye personbilar vere målte etter WLTP. For varebilar er tidspunkta flytta eitt år fram. Fram til 2021 vil det òg verte fastsett CO2-utslepp etter NEDC for bilar som er typegodkjende etter 1. september 2017.

I Prop. 130 LS (2016–2017) Endringar i skatte- og avgifts- og tollovgivninga informerte departementet om at som ei praktisk løysing skulle CO2-utslepp målte etter NEDC inntil vidare verte nytta for alle køyretøy. Det vart lagt opp til at utsleppsverdiar målte etter ny køyresyklus vil liggje til grunn for berekning av CO2-komponenten frå 2019. I 2018 vert CO2-utslepp målte etter NEDC nytta i avgiftsberekninga. I budsjettframlegget for 2019 vil regjeringa kome tilbake med forslag til overgang til berekning av CO2-komponenten som byggjer på utsleppsverdiar målte etter ny køyresyklus.

Det vert ikkje fastsett NOx-utslepp etter NEDC for køyretøy som er typegodkjende etter 1. september 2017. Ein nyttar difor den verdien som er tilgjengeleg når ein bereknar eingongsavgifta. Dette inneber at NOx-utslepp målte etter ny køyresyklus vert lagt til grunn for køyretøy som er typegodkjende etter 1. september 2017, sjå omtale i Prop. 130 LS (2016–2017).

I behandlinga av Prop. 1 S (2016–2017) Statsbudsjettet 2017 og tilhøyrande Innst. 2 S (2016–2017) fatta Stortinget 5. desember 2016 følgjande oppmodingsvedtak nr. 108 punkt 12 (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen så snart det er mulig, og helst i revidert nasjonalbudsjett 2017, legge frem forslag til endring i engangsavgiften som innebærer at ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde kommer bedre ut enn biler med kort elektrisk rekkevidde.»

I budsjettet for 2018 vart det vedteke å avvikle frådraget i vektkomponenten for ikkje-ladbare hybridbilar, som då var på 5 pst., med verknad frå 1. januar i år. Samstundes vart frådraget for ladbare hybridbilar redusert frå 26 til 23 pst. For å følgje opp vedtak 108 nr. 12 vart det vidare fremja forslag om å setje krav om minst 50 km elektrisk rekkevidde for ladbare hybridbilar for å få maksimalt frådrag. Køyretøy med kortare elektrisk rekkevidde får eit frådrag som står i forhold til dette.

På grunn av dei nye reglane for måling av avgassar kunne ikkje Statens vegvesen levere tal for elektrisk rekkevidde for alle ladbare hybridbilar før april 2018. I budsjettet for 2018 vart det difor foreslått å gjere endringa gjeldande frå 1. juli 2018. Stortinget slutta seg til dette. På same måte som for NOX-utslepp vil det ikkje vere fastsett elektrisk rekkevidde etter NEDC for køyretøy som er typegodkjende etter ny metode. For ladbare hybridbilar må difor den elektriske rekkevidda som er tilgjengeleg, nyttast ved berekninga av eingongsavgifta.

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at EU er i gang med å innføre nye regler for måling av avgasser som skal benyttes ved typegodkjenning av nye person- og varebiler. I Norge har dette stor betydning fordi resultatet av disse målingene brukes som grunnlag for å beregne engangsavgift på nye biler. Engangsavgiften er et sterkt virkemiddel i Norge, som har vært brukt aktivt i omleggingen til en mindre forurensende bilpark. Det er sterkt beklagelig at den gamle kjøresyklusen (NEDS) har operert med svært lite realistiske utslippsverdier, at bilfabrikantene har tjent på de misvisende tall, og at enkelte bilfabrikanter på toppen av dette har blitt tatt i juks. Dette medlem viser til at resultatet i Norge har vært at den norske stat har fått betydelig mindre utslippsreduksjoner enn hva man har blitt lovet ut fra testene, og gitt en skattelette som ikke har vært rettferdiggjort om man tar hensyn til de reelle utslippene. Dette medlem viser videre til at i perioden fra 2006, da utslipp ble en del av engangsavgiften for bil, har staten år for år fått betydelig lavere inntekter fra engangsavgiften, og når utslippsreduksjonene dette baseres seg på, er langt mindre enn forespeiles, er dette uheldig. Dette medlem viser videre til at overgangen til ny kjøresyklus har hatt en raus overgangsperiode, og at det nå er på tide at nye biler betaler engangsavgift basert på reelle utslipp. Dette medlem viser videre til at enkelte aktører har tatt til orde for at overgangen til ny syklus skal rettferdiggjøre avgiftslette for nye fossile biler. Dette medlem kan vanskelig forstå at overgangen til mer realistiske utslippsverdier skal være et argument for avgiftslette. Tvert imot er dette en gyllen anledning til å få ytterligere fart på omleggingen til nullutslippsbiler i nybilsalget. Dette medlem viser til at personer som opererer i nybilmarkedet, er en betydelig mer kjøpesterk gruppe enn befolkningen for øvrig, og at dersom man framover insisterer på å kjøpe nye fossile biler i årene framover, bør det ha en økende kostnad. Siden utvalget av elbiler etter hvert er så stort, betyr dette at man alternativt kan velge disse dersom man synes nybiler med avgifter som reflekterer reelle utslipp, blir for dyre, eller man kan kjøpe bruktbil. Dette medlem imøteser regjeringens forslag i budsjettframlegget for 2019.

4.7 Veibruksavgift på naturgass

4.7.1 Sammendrag fra Prop. 86 LS (2017–2018)

Ved behandlinga av revidert nasjonalbudsjett 2016 vart vegbruksavgifta på naturgass redusert frå 5,96 kroner per Sm3 til null, jf. Innst. 400 S (2015–2016) s. 12. Stortinget gjorde samstundes følgjande oppmodingsvedtak nr. 1002 (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen påse at midlertidig ordning for 2016 med kr 0,00 i sats for veibruksavgift for naturgass (LNG) opphører i 2017 ved snarest mulig å utarbeide grunnlag for notifisering og iverksette prosessen med ESA, slik at det 1. januar 2017 kan innføres 100 pst. veibruksavgift på LNG i kombinasjon med en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement som settes til 50 pst. som et første skritt, men nedtrapping mot 0 pst. i 2025.»

Finansdepartementet arbeider saman med Nærings og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet med å notifisere ordninga. Eit utkast til pre-notifikasjon er sendt til EFTA sitt overvakingsorgan (ESA), og tilbakemeldingane frå ESA vil vere rettleiande for det vidare arbeidet med saka. I budsjettet for 2016 viste departementet til at det kan ta noko tid før ein formell notifikasjon er klar og ordninga eventuelt kan setjast i verk. Med tilvising til at ordninga ikkje kunne gjerast gjeldande frå 1. januar 2017, vart det foreslått at Finansdepartementet fekk fullmakt til å setje ordninga i verk saman med auka vegbruksavgift på naturgass, så snart ESA eventuelt har godkjent ordninga. I budsjettet for 2018 vart det vist til at det enno ikkje var noka avklaring i saka. Fullmakta til å setje ordninga i verk saman med auka vegbruksavgift på naturgass vart difor foreslått vidareførd for 2018, sjå Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter avgifter og toll 2018 kapittel 9.5. Stortinget slutta seg til dette.

Prosessen med å notifisere tiltaket er framleis i gang. Finansdepartementet vil difor kome tilbake til saka i 2019-budsjettet. Saka er krevjande, og det er usikkert om ESA kan godkjenne ordninga.

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2016 ble det besluttet at det 1. januar 2017 kan innføres 100 pst. veibruksavgift på LNG i kombinasjon med en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement som settes til 50 pst. som et første skritt, men nedtrapping mot 0 pst. i 2025. Dette medlem viser til at arbeidet med å notifisere en slik ordning siden den gang har pågått med ESA, og at implementeringen er forsinket. Dette medlem mener at denne prosessen nå har tatt så lang tid at det er på tide å sluttføre den, og mener regjeringen i 2019-budsjettet bør innføre 100 pst. veibruksavgift på naturgass uavhengig av gjennomslag for unntaksmuligheter i ESA.

4.8 Grunnrenteskatt i havbrukssektoren

4.8.1 Sammendrag

Stortingsrepresentanter fra Sosialistisk Venstreparti har i Dokument 8:192 S (2017–2018) fremmet forslag for Stortinget om å be regjeringen å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra oppdrettsanlegg (produksjonsavgift). Det vises også til brev av 30. april 2018 fra fiskeriministeren til næringskomiteen som svar på forslaget. Selv om det oppnås gode resultater i havbruksnæringen, vil det vil være svært uheldig for næringen at det innføres en ny, lønnsomhetsuavhengig avgift. Regjeringen vil i stedet utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020.

En eksportavgift på ubearbeidet oppdrettsfisk ble vurdert og ikke foreslått innført av regjeringen i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018. Begrunnelsen var blant annet at en eksportavgift på ubearbeidet oppdrettsfisk innebærer en rekke økonomiske utfordringer. Mange av svakhetene ved en eksportavgift gjør seg også gjeldende for en produksjonsavgift som skissert i representantforslaget. Avgiften må betales uavhengig av lønnsomhet og kan gjøre produksjon og investeringer ulønnsomme. En bruttoavgift vil bryte med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem.

En avgift per kilo produsert fisk vil ikke avhenge av lønnsomheten i virksomheten. En avgift vil derfor ikke virke nøytralt på drifts- og investeringsbeslutninger i oppdrettssektoren. Ressurser som er lønnsomme å utnytte for samfunnet, kan da bli ulønnsomme for private aktører. De negative virkningene av en produksjonsavgift vil være særlig store når lønnsomheten er marginal eller negativ, siden avgiften skal betales selv om det er underskudd.

I Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 ble det pekt på at dersom en ønsker å trekke inn deler av meravkastningen i oppdrettsnæringen, vil en form for ressursrenteskatt, eksempelvis slik en har på kraftanlegg, være et bedre alternativ enn en bruttoavgift. Grunnrente er et særlig godt skattegrunnlag. I motsetning til de fleste andre skatter og avgifter vil en nøytral grunnrenteskatt ikke ha skadelige virkninger på økonomien. Prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, vil også være lønnsomme etter grunnrenteskatt.

Havbrukskonsesjoner utstedes av staten og gir beskyttet rett til næringsutøvelse. Konsesjonene gir opphav til en ekstraordinær avkastning (grunnrente). En andel av grunnrenten bør derfor tilfalle fellesskapet. Det er kun i de siste årene at det har vært betalt markedspris på havbrukskonsesjoner. Frem til 2002 ble havbrukskonsesjoner tildelt gratis, mens det i perioden 2002 til 2012 som hovedregel ble betalt et relativt beskjedent vederlag.

Lønnsomheten i havbruksnæringen har vært svært god i flere år, se figur 4.1. Gjennomsnittlig avkastning på kapitalen (totalrentabilitet) var hele 17,3 pst. i perioden 2008 til 2016. For industrien var den i samme periode 6 pst. Gjennomsnittlig driftsmargin i havbrukssektoren var i den samme perioden på 22 pst., mens den for industrien var på 5 pst., se figur 4.1.A. Figur 4.1.B viser at selv om avkastningen i havbrukssektoren har variert mye over tid, har den stort sett ligget over avkastningen i industrien.

Verdien av sjømatselskapene (OSBFX) på Oslo Børs var på om lag 230 mrd. kroner per 7. mai 2018. OSBFX-indeksen inneholder selskaper som opererer innenfor sjømatsektoren, og omfatter også oppdrettsselskaper uten eierandeler i norsk konsesjonsmasse. Selskapene med eierandeler i norsk konsesjonsmasse utgjør om lag 90 pst. av markedsverdien av selskapene på indeksen. Verdien er mer enn firedoblet på fire år, se figur 4.2.

Nærings- og fiskeridepartementet skal avholde en auksjon for å tildele nye konsesjoner i havbrukssektoren, se høringsnotat av 8. mars 2018. En velfungerende auksjon vil bidra til at store deler av grunnrenten fra de nye konsesjonene tilfaller fellesskapet. De nye konsesjonene i den pågående tildelingsrunden utgjør imidlertid bare om lag 2–3 pst. av den samlede konsesjonsmengden i havbrukssektoren.

For eksisterende konsesjoner er grunnrenten i svært liten grad hentet inn. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil innebære at fellesskapet får en andel av grunnrenten også i eksisterende konsesjoner.

Reduksjonen i skattesatsen på overskudd fra 28 pst. til 23 pst. har vært godt begrunnet for næringslivet generelt. For næringer som utnytter knappe ressurser, gir satsreduksjonen tvert om et ytterligere argument for å beskatte meravkastningen.

I regjeringens politiske plattform, Jeløya-plattformen, understrekes det at naturressurser bør beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet, samtidig som selskapene kan utvinne lønnsomme ressurser. Inntekter fra grunnrenteskatt vil gi rom for vekstfremmende skattelettelser.

Regjeringen ønsker å gi informasjon om vesentlige forhold som kan antas å være av betydning for budgivere i auksjonen. Regjeringen vil på denne bakgrunn informere om at den vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte laks, ørret og regnbueørret med innføring i 2020. En slik skatt er for tiden under utredning, uten at et detaljert forslag er utarbeidet ennå.

Så langt baserer Finansdepartementet sin utredning på modellen for grunnrenteskatt på vannkraft, med følgende hovedelementer:

  • Grunnrenteskatt på havbruk tilpasses havbrukets særpreg.

  • Skattegrunnlaget fastsettes med basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning til produksjonen av oppdrettsfisk.

  • Det gis fradrag for driftskostnader og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen av oppdrettsfisk.

  • Det gis ikke fradrag for faktiske renteutgifter, men en friinntekt. Friinntektsgrunnlaget er skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler, som multiplisert med en rente utgjør friinntekten.

  • Auksjonsbeløpet i den forestående auksjonen inngår i grunnlaget for friinntekt. Det innebærer at det gis fradrag over tid for auksjonsbeløpet i grunnlaget for grunnrenteskatten og begrenser grunnrenteskattens virkning på den kommende auksjonen.

  • Det er ikke tatt stilling til hvilken skattesats som skal benyttes.

Det gjøres oppmerksom på at dette er status på det nåværende tidspunkt, og at dette ikke hindrer at man vil vurdere andre inntektsskattemodeller basert på anerkjente prinsipper for grunnrentebeskatning eller at Stortinget vil komme til en annen konklusjon når regjeringen senere eventuelt fremmer lovforslag om innføring av en grunnrenteskatt i 2020.

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i Dokument 8:192 S (2017–2018) ble fremmet forslag om å be regjeringen utrede og legge fram forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra oppdrettsanlegg (produksjonsavgift). Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i Meld. St. 2 (2017–2018) orienterer om at de i stedet vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020.

Disse medlemmer ser det som hensiktsmessig med en helhetlig gjennomgang av avgiftssystemet for havbruksnæringen, herunder om det skal innføres en produksjonsavgift, eventuelt en grunnrentebeskatning. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets merknader i Innst. 338 S (2017–2018) der følgende forslag ble fremmet:

«Stortinget ber regjeringen om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal utarbeide en NOU som behandler ulike former for beskatning av havbruksnæringen, herunder produksjonsavgift, og grunnrentebeskatning/ressursrenteavgift. Ett av målene med utredningen er at vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen også når det ikke er vekst. Utredningen må også vurdere den internasjonale konkurransesituasjonen for havbruksnæringen, forutsetninger for lønnsomhet, risikoen ved biologisk produksjon i sjø, samt hvordan skatte- og avgiftssystemet påvirker sysselsettingen og industrialisering i Norge og forholdet mellom norsk og utenlandsk eierskap. Beskatningen må innrettes slik at næringen har et godt grunnlag for kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og bærekraftig vekst.

Saken må sluttføres i Stortinget våren 2020, med sikte på mulig ikrafttredelse medio 2020. Havbruksfondets innretning og fordeling sees i sammenheng med annen beskatning.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader i Innst. 338 S (2017–2018) om innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen. Disse medlemmer er for øvrig opptatt av at kommuner som stiller areal til disposisjon for oppdrett, skal beholde en andel av verdiskapingen. Disse medlemmer mener ordningen med havbruksfond fungerer etter intensjonen. Ulempen er at tilførselen av inntekter i fondet er avhengig av vekst og dermed lite forutsigbar. Disse medlemmer mener derfor det vil være naturlig at oppdrettsselskapene bidrar noe mer til vertskommunene gjennom innføring av en avgift på produksjon. Disse medlemmer mener oppdrettsnæringen er uegnet for grunnrentebeskatning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene fra Sosialistisk Venstreparti i behandlingen av Dokument 8:192 S (2017–2018), Innst. 338 S (2017–2018) i næringskomiteen.

4.9 Andre avgiftsforslag

4.9.1 Særavgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Forslag til vedtak om endring i Stortingets vedtak om særavgifter til statskassen for 2018:

I

I Stortingets vedtak 12. desember 2017 nr. 178 om særavgifter til statskassen for 2018 gjør man følgende endring:

Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70) § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. august 2018 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 20,51 per kg av varens avgiftspliktige vekt.»

II

I Stortingets vedtak 12. desember 2017 nr. 178 om særavgifter til statskassen for 2018 gjør man følgende endring:

Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) § 1 skal lyde:

Fra 1. august 2018 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende alkoholfrie varer med følgende beløp per liter:

  • a) Drikkevarer:

    • tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,39,

    • basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 1,70,

b) Sirup:

  • tilsatt sukker eller kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 20,65,

  • basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 10,32.

III

Endringen blir for vedtak I og II gjeldende fra 1. august 2018.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Forslag til vedtak om endring i Stortingets vedtak om særavgifter til statskassen for 2018:

I

I Stortingets vedtak 12. desember 2017 nr. 178 om særavgifter til statskassen for 2018 gjør man følgende endring:

Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70, 71 og 72) § 1 bokstav a skal lyde:

  • svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 5,02,

  • lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,06,

  • annen bensin: kr 5,06.

II

I Stortingets vedtak 12. desember 2017 nr. 178 om særavgifter til statskassen for 2018 gjør man følgende endring:

Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70, 71 og 72) § 1 bokstav b skal lyde:

  • svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,40,

  • lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,46,

  • annen mineralolje: kr 3,46,

III

I Stortingets vedtak 12. desember 2017 nr. 178 om særavgifter til statskassen for 2018 gjør man følgende endring:

Ny § 5 bokstav q under A. Engangsavgift (kap. 5536 post 71) skal lyde:

q. motorvogner som bare bruker biogass til fremdrift

IV

I Stortingets vedtak 12. desember 2017 nr. 178 om særavgifter til statskassen for 2018 gjør man følgende endring:

Ny § 2 bokstav e under Flypassasjeravgift (kap. 5561 post 70) skal lyde:

e. Fly under 20 tonn

V

I Stortingets vedtak 12. desember 2017 nr. 178 om særavgifter til statskassen for 2018 gjør man følgende endring:

CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) § 1 bokstav c skal lyde:

c. LPG: slik at avgiften tilsvarer 150 kr/tonn CO2

VI

I Stortingets vedtak 12. desember 2017 nr. 178 om særavgifter til statskassen for 2018 gjør man følgende endring:

CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) § 1 bokstav d skal lyde:

d. Naturgass: slik at avgiften tilsvarer 150 kr/tonn CO2

VII

Endringen blir for vedtak I, II og III gjeldende fra 1. august 2018 og for vedtak IV, V og VI fra 1. november 2018.»

Førre kapittel
Neste kapittel