Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2019 og forslaget til statsbudsjett for 2019

Innhald

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal, Tove-Lise Torve og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 43 bl.a. står følgende om finanskomiteens oppgaver:

«Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.»

Komiteen viser til at regjeringen Solberg la frem tre tilleggsproposisjoner, Prop. 1 S (2018–2019) Tillegg 1–3, 9. november 2018. Disse blir behandlet i de respektive fagkomiteer, men er også lagt inn som grunnlag i denne innstillingen. Komiteen viser til at regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre inngikk forlik med Kristelig Folkeparti om statsbudsjettet for 2019 20. november 2018. Stortinget vedtok å fravike forretningsordenens § 43, og avgivelsesdato for finansinnstillingen ble satt til 27. november 2018.

Komiteen har disponert innstillingen som følger:

I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2019, herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken.

I kapittel 3 behandles regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder (politikkområder), jf. Innst. 1 S (2018–2019) og vedtak i Stortinget 8. oktober 2018, supplert med vedtak 9. november 2018. I pkt. 3.1.2.1 presenteres budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti. Det vises til vedlegg 3, som viser budsjettforliket fordelt på kapittel og post. Merknadene fra hvert enkelt parti om forslaget til statsbudsjett for 2019 følger under pkt. 3.1.2.2–6. Det er i år ikke tatt inn merknader under hvert enkelt rammeområde. Det vises til de respektive fagkomiteenes innstillinger for denne gjennomgangen, jf. vedlegg 1.

Kapitlene 4–9 gjelder orienteringssaker om artsgruppering, utviklingstrekk 2009–2019, budsjettkonsekvenser 2020–2022, gjennomføringen av inneværende års budsjett, omtale av særskilte saker og statens lånebehov. Lånebehovet vil behandles i Innst. 5 S (2018–2019).

Forslag fra komiteens mindretall er gjengitt i kapittel 10. Komiteens tilråding finnes i kapittel 11.

Det vises til brev fra finansminister Siv Jensen av 2. november 2018 om feil i Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019 og i Prop. 1 S (2018–2018) Gul bok. Brevet er lagt ved denne innstillingen som vedlegg 2.

2. Nasjonalbudsjettet 2019

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2018–2019)

Det går godt i norsk økonomi. Den økonomiske veksten er solid. Bedriftene investerer mer, og stadig flere kommer i jobb over hele landet. Regjeringen vil bruke de gode tidene til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge.

Mange bedrifter etterspør arbeidskraft, og da må vi klare å inkludere flere som står utenfor, og styrke integreringen av innvandrere i arbeidslivet.

Klimagassutslippene går ned. Omstillingen av norsk økonomi må fortsette, slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden.

Konkurransekraften må styrkes ved at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Regjeringen legger til rette for at størstedelen av de nye arbeidsplassene kommer i private bedrifter. Derfor prioriterer regjeringen utbygging av vei og bane i hele landet, forskning, innovasjon og kompetanse.

Regjeringen prioriterer tiltak for å bekjempe kriminalitet, styrke beredskapen og øke Norges forsvarsevne.

Trygghet handler også om gode velferdsordninger; å få hjelp når du trenger det, og å delta i et samfunn der mulighetene er mange og forskjellene små. Regjeringen foreslår investeringer i sykehus, raskere behandling og bedre eldreomsorg. Budsjettet vil forbedre velferden ute i kommunene og styrke det sosiale sikkerhetsnettet ved å prioritere rusomsorg, psykisk helse og innsats mot fattigdom.

Vår trygghet skapes også utenfor Norges grenser. Betydelig innsats med høy kvalitet på den humanitære bistanden, som sikrer at hjelp kommer til mennesker med størst behov, bidrar til både utvikling og stabilitet og at vi løser globale utfordringer.

Regjeringen vil gi familier og bedrifter større økonomisk frihet ved å redusere skatter og avgifter. Slik blir det også mer attraktivt å skape arbeidsplasser og mer lønnsomt å jobbe.

Den 17. januar 2018 ble regjeringen Solberg utvidet ved at Venstre gikk inn i regjeringen. Den utvidede regjeringen Solberg baserer sin politikk på Jeløyplattformen av 14. januar 2018.

Norge er et land med store muligheter. Høy arbeidsinnsats og høy produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping i hele landet. Regjeringen baserer sin økonomiske politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk, der den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser.

Regjeringen vil bidra til å skape et robust og mangfoldig næringsliv. Derfor vil regjeringen føre en økonomisk politikk som øker den fremtidige verdiskapingen. Verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil derfor prioritere å styrke arbeidslinjen og investere i kompetanseheving.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Regjeringen vil derfor prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Det gjelder både i privat og offentlig sektor.

Over tid vil etterspørselen etter varer og tjenester fra oljevirksomheten avta. Norge trenger flere ben å stå på i årene som kommer. Vi må ha velfungerende markeder, og det må legges til rette for vekst og arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. God omstillingsevne vil bidra til at norske virksomheter står godt rustet til å møte internasjonal konkurranse.

Skattesystemet må være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft og at det skapes flere nye og lønnsomme arbeidsplasser. Regjeringen ønsker et skattesystem som stimulerer til arbeid og innsats, og et lavere skattenivå for å gi mer valgfrihet til familiene.

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer. Skatte- og avgiftspolitikken skal bidra til å redusere norske klimagassutslipp. Regjeringen vil bygge klimapolitikken på markedsbaserte og kostnadseffektive tiltak. Hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk er, og skal være, sektorovergripende virkemidler i form av klimagassavgifter og omsettbare kvoter.

Effektiv ressursbruk innebærer både å gjøre tingene riktig og å prioritere de riktige formålene. Regjeringen vil gjennomføre strukturtiltak som bidrar til en mer effektiv bruk av samfunnets samlede ressurser. Dette kan gi gevinster i form av reduserte utgifter over statsbudsjettet, men effekten kan også komme i form av høyere kvalitet og bedre resultater uten at utgiftsnivået endres. Strukturtiltak kan også omfatte regelendringer som i første rekke gir gevinster i privat sektor, for eksempel gjennom økt produktivitet.

For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn blir det stadig viktigere å gjennomgå offentlig ressursbruk og tilstrebe bedre bruk av skattebetalernes penger. Det innebærer klare prioriteringer av utgiftene i statsbudsjettet. Regjeringen vil arbeide for at overføringer til private støtter opp under arbeidslinjen, og for at offentlige investeringer i større grad brukes på samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Samtidig må offentlig sektor vise omstillingsevne og -vilje, og tiltak for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor må gjennomføres.

En effektiv offentlig sektor er også nødvendig for å møte behovet for velferdstjenester uten at dette reduserer tilgangen på arbeidskraft i privat sektor. Regjeringen vil legge til rette for høy kvalitet på tjenestene og ta i bruk konkurranse for å få bedre tjenester og en effektiv tjenesteproduksjon der forholdene ligger til rette for det. Private tilbydere bør kunne konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester på samme vilkår som offentlige virksomheter der det gir et godt tilbud til mottakerne av tjenestene.

Velfungerende finansmarkeder er avgjørende for økonomiens vekstevne og folks hverdag ved at lønnsomme prosjekter får tilgang til kapital til priser som gjenspeiler risikoen, og at folk får tilgang til lån og investeringsmuligheter. Regjeringen vil legge til rette for et velfungerende kapitalmarked, trygge banker og en konkurransedyktig finansnæring.

Oljefondet er en suksess fordi norske politikere har basert seg på grundige faglige utredninger av investeringsstrategien med utgangspunkt i et mål om høyest mulig avkastning til moderat risiko og med etisk motiverte utelukkelseskriterier blant annet knyttet til våpen, menneskerettigheter og alvorlig miljøskade. Regjeringen vil også fremover basere forvaltningen på gjeldende retningslinjer og faglige vurderinger, med målsetting om en langsiktig investeringsstrategi med akseptabel risiko.

Det økonomiske opplegget for 2019 er et ansvarlig budsjett som sikrer fortsatt vekstkraft i norsk økonomi, og som møter utfordringene på kort og på lang sikt:

  • Regjeringens politikk støtter opp under aktivitet, arbeid og omstilling. Etter kraftig økning i bruken av oljeinntekter i årene etter oljeprisfallet har regjeringen i de siste budsjettene lagt vekt på å normalisere finanspolitikken etter hvert som veksten i norsk økonomi har tatt seg opp. Det er nå en god økonomisk utvikling i hele landet. Budsjettet for 2019 har en nøytral innretning for å legge til rette for at veksten nå kan komme i næringslivet, og for å unngå å legge press på kronekursen og konkurranseutsatt sektor. Bruken av oljeinntekter tilsvarer 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Innenfor en ansvarlig ramme støtter regjeringen opp under vekst og omstilling ved å prioritere infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1,3 pst., som er klart under den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

  • Lavere skattesats på alminnelig inntekt for personer og selskap er særlig vekstfremmende. I tråd med enigheten i Stortinget om skattereformen har skattesatsen blitt redusert til 23 pst. i 2018, og regjeringen foreslår en videre reduksjon til 22 pst. i 2019. Det foreslås også lavere marginalskatt på arbeid, og regjeringen fremmer flere forslag som bidrar til å utvide skattegrunnlagene og forbedre skattesystemet. For å motvirke at konsern flytter skattbart overskudd ut av landet, foreslås det endringer i rentebegrensningsregelen og innstramminger i kravene for at selskap regnes som hjemmehørende i Norge. Endringene i skattesystemet vil fremme investeringer i norsk næringsliv, legge grunnlag for økt sysselsetting og gi bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget.

  • Regjeringen vil bruke de gode tidene til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge. I tråd med regjeringens politiske plattform prioriteres tiltak for å omstille norsk økonomi for å skape nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på, oppfylle Norges klimaforpliktelser, skape et inkluderende arbeidsliv, sikre gode velferdsordninger, redusere fattigdom og gjennomføre et integreringsløft. Mange bedrifter etterspør arbeidskraft, og da må vi klare å inkludere flere som står utenfor, og styrke integreringen av innvandrere i arbeidslivet. Regjeringen prioriterer også tiltak for å bekjempe kriminalitet, styrke beredskapen og øke Norges forsvarsevne.

God vekst i norsk økonomi

Det går godt i norsk økonomi. Næringslivet ser lysere på fremtiden enn på lenge, sysselsettingen øker markert, og arbeidsledigheten har gått ned.

Tilbakeslaget som fulgte i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014, er over, og fastlandsøkonomien er inne i en oppgangskonjunktur. Veksten er nå høyere enn sin langsiktige trend, og den er ventet å gå videre opp neste år. Bedre tider i petroleumsvirksomheten og sterke konjunkturer ute understøtter veksten. Økt kjøpekraft trekker opp forbruket i husholdningene, mens bedret konkurranseevne og god vekst ute legger til rette for vekst i eksport og investeringer.

Den økonomiske politikken har bidratt til oppsvinget. Da oljeprisen begynte å falle, ble finanspolitikken lagt om i ekspansiv retning for å styrke etterspørselen etter varer og tjenester. Målrettede tiltakspakker bidro til at arbeidsledigheten ikke fikk bite seg fast på et høyt nivå. Norges Bank reduserte i mars 2016 styringsrenten til rekordlave 0,5 pst. Samtidig har svakere krone og moderate lønnsoppgjør gjort norske bedrifter mer konkurransedyktige.

Den økonomiske utviklingen tilsier nå en gradvis strammere økonomisk politikk. Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentenheter på rentemøtet i september og har varslet videre renteøkninger fremover. En strammere pengepolitikk vil bidra til en mer balansert utvikling i norsk økonomi, med en mer stabil utvikling i eiendomsmarkedet, etter mange år med svært lav rente.

Oppgangen hjemme understøttes av god vekst i internasjonal økonomi, til tross for en viss avdemping av veksten i euroområdet siden årsskiftet. Blant våre nærmeste handelspartnere er veksten særlig sterk i USA og Sverige. Usikkerheten om den videre utviklingen i internasjonal økonomi er noe større enn tidligere, særlig på grunn av de nye tollsatsene og uro om handelspolitikken. Det er også usikkerhet knyttet til effekter av Storbritannias utmelding av EU. På den positive siden har bedriftsinvesteringene endelig begynt å ta seg opp i mange land, og arbeidsmarkedene fortsetter å styrke seg. I flere land er ledighetsnivåene lavere enn på mange tiår.

Oljeprisen har økt markert det siste året og den siste tiden ligget over 75 dollar per fat. Gassprisene i Europa har også steget. Prisene i markedet for fremtidige leveranser av olje tyder på en viss nedgang de nærmeste årene. Gassprisen anslås å øke i år for så å gå litt ned igjen til neste år.

Fallet i petroleumsinvesteringene ser nå ut til å ligge bak oss for denne gang, og det ventes oppgang de nærmeste årene. Kostnadskutt og effektivisering gjør at de fleste prosjektene som er planlagt på norsk sokkel, vil være lønnsomme også med klart lavere priser på olje og gass enn i dag.

Det ligger også an til økte investeringer og høyere eksport fra fastlandet. Norske bedrifters konkurranseevne er betydelig bedret de siste årene. Svekkelsen av kronen etter oljeprisfallet i 2014 har bidratt til å redusere forskjellen mellom kostnadsnivået i Norge og utlandet. Eksporten tok seg opp i fjor. Bedrifter over hele landet planlegger å investere mer ifølge Norges Banks regionale nettverk. Også konjunkturbarometeret og investeringstellingene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gir positive signaler fra bedriftene.

Boliginvesteringene vokste kraftig frem til i fjor, men har falt noe de siste kvartalene. Nivået er fortsatt svært høyt. Fra årsskiftet har boligprisene steget igjen etter fallet gjennom fjoråret. På landsbasis er boligprisene nå omtrent tilbake på toppnivået fra i fjor. Gjeldsveksten i husholdningene har avtatt noe de siste månedene, men er fortsatt betydelig høyere enn inntektsveksten. Høy og økende gjeld har økt sårbarheten i husholdningene. Regjeringen videreførte i sommer boliglånsforskriften, som skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld.

Flere forhold trekker i retning av økt forbruk fremover. Sysselsettingen øker markert, og ledigheten er lav. Kjøpekraften i husholdningene ligger an til å øke klart neste år, etter å ha blitt dempet av høy konsumprisvekst i 2018. Norske husholdninger ser generelt lyst på fremtiden.

En tørr og varm sommer bidro til lavere elektrisitetsproduksjon og mindre vann i norske vannmagasiner. Det gikk sammen med rekordhøye elektrisitetspriser, og konsumprisene i august var 3,4 pst. høyere enn i samme måned året før. Konsumprisene justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) var i august 1,9 pst. høyere enn i samme måned året før. Høyere elektrisitetspriser bidrar til at veksten i konsumprisene i år ligger an til å bli høyere enn tidligere ventet. Mye nedbør den siste tiden har gitt mer vann i norske vannmagasiner og har bidratt til å trekke elektrisitetsprisene ned igjen. Neste år ventes elektrisitetsprisene å gå videre ned mot mer normale nivåer og dermed trekke konsumprisveksten markert ned.

I arbeidsmarkedet er utviklingen klart bedre enn ventet. Både AKU-ledigheten og registrerte ledige ved Nav-kontorene har avtatt. Den registrerte ledigheten er nå godt under gjennomsnittet for de siste 20 årene. Nedgangen i ledigheten er kommet over hele landet, og de regionale forskjellene i ledigheten er blitt mindre.

Det er nå sterk vekst i sysselsettingen. I løpet av de to siste årene er det blitt 70 000 flere sysselsatte, og sysselsettingsandelen har igjen begynt å øke.

Fremover venter vi at sysselsettingsveksten dels vil komme i form av arbeidsinnvandring, og dels ved at de som er arbeidsledige eller står utenfor arbeidsmarkedet, kommer i jobb. Mens hele veksten i sysselsettingen var blant innvandrere i perioden fra 2008 til 2014, gjaldt det fem av ti det siste året frem til 1. halvår 2018. Mange av disse innvandrerne var allerede bosatt i Norge da de ble sysselsatt. Lønnsnivået i Norge er fortsatt attraktivt for arbeidstakere i andre europeiske land, men de siste årene har nettoinnvandringen gått ned, særlig fra Sverige, Polen og Baltikum. Nettoinnvandringen fra EU-land i Øst-Europa var noe over 2 000 per år i 2016 og 2017 mot over 20 000 i gjennomsnitt i årene 2010–2012.

Det er sannsynlig at et strammere arbeidsmarked vil føre til noe høyere lønnsvekst fremover. Hvor sterkt kostnadspresset blir, vil blant annet avhenge av tilgangen på arbeidskraft og i hvilken grad konkurranse fra arbeidskraft utenfra vil dempe lønnsveksten i enkelte bransjer her hjemme. Erfaringene fra blant annet Sverige kan tyde på at lønnsveksten ikke vil ta seg opp like lett som i tidligere konjunkturoppganger.

Samlet anslås veksten i BNP Fastlands-Norge til 2,3 pst. i år og 2,7 pst. neste år. Det er klart høyere enn trendveksten i norsk økonomi. Lavere elektrisitetsproduksjon som følge av den varme og tørre sommeren trekker veksten midlertidig ned i inneværende år og opp neste år.

Anslagene er usikre. Brexit-forhandlingene, økt proteksjonisme og økt konfliktnivå mellom land har potensial til å svekke den veksten i internasjonal økonomi fremover. Høyere investeringer, høyere sysselsetting og noe høyere lønnsvekst kan trekke i motsatt retning. Den sterke kredittveksten i noen land, blant annet Kina, bidrar til usikkerhet om veksten der er bærekraftig på mellomlang sikt.

Her hjemme kan høy gjeldsbelastning føre til at mange husholdninger må stramme inn på forbruket ved renteøkninger eller dersom boligprisene skulle falle over en lengre periode. Det kan bremse oppgangen. På den annen side er det nå et sammenfall av mange gunstige drivkrefter for norsk økonomi, med høy oljepris, ny oppgang i petroleumsinvesteringene, god trekkraft fra utlandet, god konkurranseevne for norsk næringsliv og sterk vekst i sysselsettingen.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Jeløyplattformen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Ekspansiv finanspolitikk kan motvirke nedgangskonjunkturer, men kan også forsterke svingningene i økonomien dersom politikken ikke strammes inn når konjunkturene er gode.

Den økonomiske politikken regjeringen førte i møte med oljeprisfallet, har virket. Sammen med lave renter, svakere kronekurs og bedret konkurranseevne, brakte målrettede tiltak for aktivitet og sysselsetting norsk økonomi ut av konjunkturnedgangen. Etter hvert som veksten i økonomien har tatt seg opp, har regjeringen i de siste budsjettene lagt vekt på å normalisere finanspolitikken. Veksten i oljepengebruken er redusert for å legge til rette for at nye jobber kan skapes i næringslivet og unngå å legge press på kronekursen og konkurranseutsatte virksomheter. Budsjettene for 2017 og 2018 har hatt en nær nøytral virkning på økonomien, mot en gjennomsnittlig budsjettimpuls på 0,7 pst. av BNP for Fastlands-Norge i årene etter oljeprisfallet.

Vi er nå inne i en ny oppgangskonjunktur. Veksten i fastlandsøkonomien anslås høyere enn den langsiktige trenden, sysselsettingen øker raskt, og arbeidsledigheten har kommet ned. Av hensyn til norsk økonomi og konkurranseutsatt sektor foreslår regjeringen et budsjett for 2019 som har en nøytral innretning.

Bedret konkurranseevne gir det viktigste bidraget til omstilling i norsk økonomi ved å øke lønnsomheten i næringslivet og gjøre det mer attraktivt å investere i bedrifter som møter internasjonal konkurranse. Når etterspørselen fra petroleumsnæringen noen år frem i tid avtar, vil bedriftenes konkurranseevne være avgjørende for at andre næringer kan vokse frem. Skulle en for høy utgiftsvekst på offentlige budsjetter føre til at pengepolitikken strammes til raskere enn det som nå er ventet, øker risikoen for at kronen brått styrker seg. Det ville i så fall undergrave bedringen i konkurranseevnen.

Norsk økonomi vil trenge flere ben å stå på i årene som kommer. Vår fremste utfordring er å styrke det private næringslivet og legge til rette for vekst og sysselsetting i konkurranseutsatt sektor. Dersom det ikke holdes igjen i finanspolitikken når konjunkturene er gode, kan det svekke konkurranseevnen, hindre mobiliteten i arbeidsmarkedet og bremse tilførselen av arbeidskraft til konkurranseutsatt virksomhet. En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene i norsk økonomi.

Vi står overfor en ny fase i finanspolitikken. Siden handlingsregelen ble innført i 2001, er bruken av oljeinntekter blitt trappet vesentlig opp. Nå er denne trenden brutt. Fremover anslås både petroleumsinntektene og realavkastningen i fondet å være lavere enn i årene vi har bak oss. Målt i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien anslås fondet bare å øke moderat i årene som kommer. Et drøyt tiår fra nå vil fondsavkastningen mest sannsynlig følge en nedadgående bane målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, fordi veksten i fondskapitalen da ikke lenger vil holde følge med veksten i fastlandsøkonomien. Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter er dermed svært begrenset.

Da handlingsregelen ble innført, ble det forutsett at nye tilførsler av kapital til fondet en dag ville avta, og at inntektene fra investeringene i pensjonsfondet ville bli viktigere. Etter hvert som petroleumsreservene under bakken er blitt omgjort til finansformue, har usikkerhet i oljeprisen gradvis fått mindre betydning, mens usikkerhet om markedsverdien av fondets investeringer betyr mer for statens inntekter. Et markert fall i fondskapitalen ville isolert sett tilsi at bruken av oljeinntekter bør reduseres. Retningslinjene for bruken av oljeinntekter er fleksible nettopp for at finanspolitikken skal kunne håndtere slike situasjoner og støtte opp under en balansert utvikling i norsk økonomi. Konsekvensene for oljepengebruken av store endringer i fondskapitalen eller i det strukturelle underskuddet skal jevnes ut over flere år. Det gjelder ved svingninger både opp og ned.

Avkastning av Statens pensjonsfond utland (SPU) er anslått å være 3 pst. i gjennomsnitt på lang sikt. Det betyr at hvis vi bruker under 3 pst. av fondet i gode tider, vil vi stå bedre rustet til å møte dårlige tider. For 2019 innebærer regjeringens forslag at vi tar ut 2,7 pst. av fondet. Det er 30 mrd. kroner mindre enn om vi tok ut 3 pst. Regjeringen har holdt bruken av oljeinntekter under rettesnoren i hele perioden den har sittet – selv da oljeprisfallet rammet i 2014.

Dersom aksjene i fondet skulle falle med 25 pst. fra dagens verdi – noe vi må være forberedt på at kan inntreffe – og vi bruker like mye oljepenger som i regjeringens budsjettforslag, vil uttaket fra fondet bli 3,2 pst. i stedet for 2,7. Dette understreker at uttaket for 2019 bygger på en forsvarlig økonomisk politikk, der bruken av oljeinntekter selv med et fall i aksjekursene på 25 pst. vil være forholdsvis nær 3-prosentbanen.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljeinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. St.meld. nr. 29 (2000–2001) om retningslinjer for den økonomiske politikken fremhevet at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2017 viste en enstemmig finanskomité til at Stortinget i 2001 understreket at oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige systemreformer. En samlet finanskomité stilte seg også bak hovedprioriteringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen viderefører prioriteringen av disse områdene i budsjettet for 2019.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vennet oss til gjennom de siste 40 årene, må produktiviteten vokse raskere enn i de siste 10–12 årene. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever at arbeidet med målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien fortsetter.

Høy arbeidsdeltakelse og produktivitet er viktig både for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. I Norge har vi høy sysselsetting. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å inkludere flere i arbeidslivet er en sentral prioritering for regjeringen.

Fremover vil aldring av befolkningen gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Hovedtall i budsjettet for 2019

Regjeringens forslag til budsjett for 2019 innebærer en bruk av oljeinntekter på 231,2 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 2,7 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 7,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det utgjør 44 000 kroner per innbygger. Hver åttende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1,3 pst., som er klart under den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Regjeringen har lagt opp til å øke bruken av oljeinntekter med 4,5 mrd. 2019-kroner fra 2018 til 2019. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås da å holde seg om lag uendret målt som andel av BNP for Fastlands-Norge. Det betyr at budsjettet virker nøytralt på aktiviteten i økonomien.

Den samlede satsingen på kunnskap, samferdsel og skattelettelser i perioden 2014–2019 har vært klart større enn i perioden 2006–2013 i tråd med denne regjeringens mål. For perioden sett under ett er 13 pst. av det samlede handlingsrommet i budsjettet brukt til skatte- og avgiftslettelser, mens 24 pst. er benyttet til satsing på kunnskap og samferdsel. I tillegg tilsvarer økte utgifter i folketrygden 22 pst. av handlingsrommet, mens knapt 21 pst. er blitt anvendt til å styrke kommuneøkonomien, medregnet satsinger på kunnskap og samferdsel i kommunal regi.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 og 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen prioriterer skatte- og avgiftsendringer som styrker vekstevnen i økonomien, letter omstillingene og skaper nye arbeidsplasser. Lavere skattesats på alminnelig inntekt for personer og selskap er særlig vekstfremmende. Derfor foreslår regjeringen å redusere skattesatsen fra 23 til 22 pst. Sammen med ytterligere økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler i formuesskatten vil det bli mer lønnsomt for norske eiere å investere i Norge. Marginalskatten på lønn reduseres for de aller fleste, og mest for dem med de laveste inntektene.

Regjeringen foreslår å utvide enkelte skattegrunnlag for å forbedre skattesystemet og bidra til å finansiere skattelettelser som styrker økonomiens vekstevne. Blant annet endres reglene for skattlegging av forsikrings- og pensjonsforetak. Det gjennomføres også målrettede tiltak for å motvirke overskuddsflytting, blant annet ved å endre rentebegrensingsregelen og skattereglene som bestemmer når et selskap anses hjemmehørende i Norge. Regjeringen foreslår at arbeidsgiver pålegges å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for lønn i form av tips. Tips er skattepliktig inntekt, men har i for liten grad vært oppgitt til beskatning.

For å begrense eiendomsskatten på bolig og fritidseiendom foreslår regjeringen blant annet å redusere den maksimale skattesatsen fra 7 til 5 promille fra 2020.

Klima- og miljøinnretningen av avgiftssystemet forsterkes. Regjeringen foreslår også at sjokolade- og sukkervareavgiften reduseres til (prisjustert) 2017-nivå. Det foreslås å redusere elavgiften med ett øre per kWh ut fra prisjustert sats.

Ny regnskapsstandard reduserer den samlede verdsettelsen av bankenes utlånsportefølje. Det foreslås at denne reduksjonen i sin helhet kan fradragsføres i innføringsåret 2018. Dette gir en engangs bokført lettelse på 550 mill. kroner i 2019.

Samlede nye skattelettelser i 2019 som følge av regjeringens forslag er om lag 1,1 mrd. kroner påløpt og 1,7 mrd. kroner bokført. Nesten 9 av 10 personlig skattytere får lavere eller uendret skatt med forslaget. Andelen personer som får skatteskjerpelse, er størst i de høyeste inntektsgruppene, hovedsakelig som følge av økt skatt på utbytte. Om lag 1,3 pst. av skattyterne får en skatteøkning på mer enn 2 000 kroner. Disse har i gjennomsnitt en bruttoinntekt på 1,7 mill. kroner og får i gjennomsnitt økt skatten med i overkant av 8 800 kroner.

Skatte- og avgiftsopplegget omtales nærmere i kapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019.

Regjeringens satsinger

Regjeringen har i budsjettet for 2019 prioritert tiltak som fremmer flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. Statsbudsjettet for 2019 støtter opp om regjeringens langsiktige mål om et bærekraftig velferdssamfunn. Tiltakene er tilpasset konjunktursituasjonen og legger til rette for at vi kan løse de store utfordringene Norge står overfor:

  • Omstille norsk økonomi

    Å omstille norsk økonomi for å skape vekst og nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på står sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Det er en hovedprioritet i skatte- og avgiftspolitikken. Hensynet til bedriftenes konkurranseevne er en viktig grunn til at det nå er riktig å holde igjen på bruken av oljeinntekter, og at regjeringen foreslår et nøytralt budsjettopplegg for 2019. Bedret konkurranseevne gir det viktigste bidraget til omstilling i norsk økonomi ved å øke lønnsomheten i det private næringslivet og gjøre det mer attraktivt å investere i bedrifter som møter internasjonal konkurranse.

    Høy produktivitet gjør at levestandarden i Norge er blant de høyeste i verden. Det siste tiåret har produktiviteten i Norge og andre vestlige økonomier økt saktere enn før. Produktivitetsveksten her hjemme har likevel vært høyere enn i mange europeiske land og ser nå ut til å ta seg noe opp.

    At vi lykkes med å få stadig mer ut av de ressursene vi bruker, er det viktigste grunnlaget for økt levestandard og gode velferdsordninger. Samtidig vil en god omstillingsevne bidra til at norske virksomheter står bedre rustet til å møte internasjonal konkurranse. Omstilling sikres ikke først og fremst gjennom enkelttiltak i de årlige budsjettforslagene, men gjennom langsiktig arbeid med å skape gode, generelle rammebetingelser. Regjeringen vil føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv.

    Budsjettforslaget legger til rette for at størstedelen av de nye arbeidsplassene kommer i private bedrifter. Regjeringen prioriterer utbygging av vei og bane i hele landet, forskning, innovasjon og kompetanse.

    Regjeringen viderefører den sterke satsingen på veier, jernbane og kollektivtrafikk. Bedre mulighet for rask og effektiv transport støtter opp under den nødvendige omstillingen og skaper en enklere hverdag for folk flest og for næringslivet.

    Kunnskap, forskning og utvikling bidrar til et mer konkurransedyktig næringsliv og til å skape nye, vekstkraftige næringer. Regjeringen legger frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig med statsbudsjettet for 2019. Her lanseres tre nye opptrappingsplaner på totalt 1,5 mrd. kroner i perioden 2019–2022, hvorav 800 mill. kroner skal gå til et teknologiløft og 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet.

    Både Produktivitetskommisjonen og OECD har pekt på at økt produktivitet kan oppnås gjennom strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter, og tiltak for å effektivisere offentlig sektor. Skattereformen, med redusert skattesats på alminnelig inntekt for selskap og personer, gjør det mer lønnsomt å investere i Norge. Det fremmer økonomisk vekst, letter omstilling og skaper nye arbeidsplasser. Regjeringen vil modernisere offentlig sektor slik at velferdsordningene kan videreføres. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen føres videre og vil frigjøre ressurser til prioriterte formål. Flere omfattende reformer er besluttet for å få bedre tjenester og mer ut av ressursene i offentlig sektor, herunder kommunereform, regionreform, jernbanereform, politireform, reform av universitets- og høyskolesektoren og etablering av selskapet Nye Veier AS. Arbeidet med reformer som bidrar til bedre bruk av samfunnets ressurser både i privat og offentlig sektor, fortsetter.

    For å trygge velferden vil regjeringen fortsette moderniseringen og effektiviseringen av offentlig sektor. Det bidrar til et bærekraftig velferdssamfunn. I statsbudsjettet forsterkes arbeidet med innovasjon og digitalisering i offentlig sektor. Målet er å skape en enklere hverdag for innbyggerne og få mer velferd ut av hver skattekrone.

    Regjeringens arbeid for en mer produktiv og effektiv økonomi er nærmere omtalt i kapittel 5 i meldingen.

  • Oppfylle Norges klimaforpliktelser

    Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer. Regjeringen fører en ambisiøs klima- og miljøpolitikk. Klimautfordringen kan bare løses gjennom et globalt samarbeid, men også Norge må redusere egne utslipp. Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og vil forsterke klimaforliket.

    Norges klimaforpliktelse for 2030 er å bidra med minst 40 pst. utslippsreduksjon sammenlignet med 1990. Vi er i dialog med EU om en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet. Regjeringen vil bruke mulighetene i EU-rammeverket til å oppfylle norske klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor, men samtidig ha en ambisjon om å ta så mye som mulig av forpliktelsen nasjonalt.

    I budsjettet for 2019 foreslår regjeringen tiltak for å redusere klimagassutslippene både på kort og lang sikt. Det foreslås en betydelig satsing på klimavennlige transportløsninger. Bevilgningene til investeringer, drift og vedlikehold på jernbane foreslås økt med 2 mrd. kroner. Videre foreslår regjeringen nær en dobling av utgiftene til statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter i de fire største byene.

    Norge finansierer en rekke klimatiltak utenfor egne grenser, blant annet innen fornybar energi, tiltak som reduserer avskoging av tropisk skog og klimatilpasning i utviklingsland. Tiltakene bidrar til å redusere de globale utslippene av klimagasser. Denne typen støtte og samarbeid er en sentral del av det eksisterende rammeverket under FNs klimakonvensjon og oppfølgingen av Parisavtalen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til klima- og miljørettet bistand, herunder fornybar energi, klima- og skogsatsingen og arbeidet mot marin forsøpling, med over 1 mrd. kroner.

    Regjeringen foreslår å øke overføringen til Enova. Enova er et viktig virkemiddel for utvikling og bruk av ny klimateknologi og støtter blant annet null- og lavutslippsløsninger innen skipsfarten og landtransporten. Tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor, skal prioriteres.

    Regjeringen har opprettet investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer AS (tidligere Fornybar AS). Selskapets formål er å bidra til utslippsreduksjoner ved å investere i ny klimateknologi. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til selskapet med 200 mill. kroner i 2019.

    Arbeidet med CO2-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 med et spredningspotensial. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på forskning og demonstrasjon, herunder drift av Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad. Planleggingen av fullskala CO2-håndtering fortsetter, og det foreslås å støtte forprosjektering av fangst, transport og lager.

    Utslippene av klimagasser anslås å avta med i overkant av 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter frem mot 2030 ved en fremskriving av dagens politikk. Det aller meste av nedgangen ventes å komme i ikke-kvotepliktige utslipp, der utslippene anslås å gå ned med 5,25 million tonn fra 2017 til 2030.

    Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen.

  • Skape et inkluderende arbeidsliv

    Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. For den enkelte betyr det å ha en jobb både stabil inntekt, personlig utvikling og deltakelse på en sosial arena. Samtidig er gode fellesfinansierte velferdsordninger avhengige av balanse mellom hvor mange som bidrar til inntektene, og hvor mange som mottar. At mange står utenfor arbeidslivet, er derfor en utfordring både for den enkelte og for samfunnet.

    Regjeringen vil bruke oppgangen i norsk økonomi aktivt for å inkludere flere i arbeidslivet. Når flere bedrifter etterspør mer arbeidskraft, må vi inkludere flere som står utenfor, og som ønsker å delta i arbeidslivet. Derfor har regjeringen tatt initiativ til en inkluderingsdugnad. I budsjettet foreslår regjeringen 125 mill. kroner til tiltak som støtter opp under denne dugnaden. Det er en stor arbeidskraftreserve i utenforskapet som skal mobiliseres. Gjennom felles innsats fra offentlige og private aktører er målet å få flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en over i faste, ordinære jobber. I Jeløyplattformen er det satt som mål at minst 5 pst. av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Inkluderingsdugnaden retter innsatsen mot støtte til arbeidsgivere som ansetter fra dugnadens målgrupper, å kvalifisere flere til arbeid samt en kombinasjon av helse- og arbeidsrettet oppfølging, særlig for personer med psykiske helse- eller rusproblemer.

    Personer med nedsatt arbeidsevne, ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid, er grupper som er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Flere personer med rusproblemer skal tilbys tiltaksplass. Bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid økes.

    Et sikkert og seriøst arbeidsliv bidrar til å skape et mer inkluderende arbeidsliv gjennom å sikre trygge rammer for arbeidstakere og arbeidsgivere. Regjeringen vil gjøre det enklere for de seriøse arbeidslivsaktørene og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet styrkes.

    Høy produktivitet krever en arbeidsstyrke med høy kompetanse. Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å bedre kvaliteten i skolen. Innsatsen har blant annet vært rettet mot at elevene skal få best mulig opplæring tidlig i skoleløpet, og at frafall skal forebygges. Det gjøres en særskilt innsats for å øke kvaliteten i yrkesfagene. Regjeringen vil fortsette satsingen på kompetansehevingstiltak for ansatte i barnehage og skole. Flere voksne har fått rett til videregående opplæring, og voksne har fått lettere tilgang til fleksibel opplæring som kan kombineres med arbeid. Innsatsen for voksne foreslås økt ytterligere i 2019, både på grunnskolenivå og i videregående opplæring.

    Arbeidslivet endrer seg, og kravene til kompetanse øker. Den teknologiske utviklingen utfordrer eksisterende arbeidsplasser og den enkeltes kompetanse, men skaper også muligheter for hjemflagging av arbeidsplasser. Regjeringen vil gjennomføre en kompetansereform for å hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet. Målet er at ingen går ut på dato eller slutter i jobben på grunn av manglende kompetanse. Reformen skal bedre tilgangen på etter- og videreutdanning. To viktige tiltak er utvikling av fleksible videreutdanningstilbud innenfor teknologi og digitale løsninger og bransjeprogram rettet mot bransjer som er særlig berørt av digitalisering, automatisering og omstilling.

  • Sikre gode velferdsordninger

    Regjeringen vil opprettholde og videreutvikle gode velferdsordninger og velferdstjenester. Gode velferdstjenester bidrar til å utjevne forskjeller og er viktige for den enkeltes mulighet til å lykkes, uansett bakgrunn. Gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktige både for arbeidslivets omstillingsevne og for den enkelte. Velferdsordningene må stimulere til arbeid samtidig som de som ikke kan delta i arbeidslivet pga. helse eller alder, skal være sikret inntekt.

    Velferdstjenestene styrkes gjennom regjeringens budsjettforslag. Vi vil investere i sykehus, raskere behandling og bedre eldreomsorg. Det vil forbedre velferden i kommunene og styrke det sosiale sikkerhetsnettet at vi prioriterer rusomsorg, psykisk helse og innsats mot fattigdom. Sykehusene får 1 350 mill. kroner i økte driftsbevilgninger for å legge til rette for økt pasientbehandling og korte ventetider. Kommunesektoren, som leverer viktige velferdstjenester, får en realvekst i sine frie inntekter på 2,6 mrd. kroner. Det legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

    Det legges til rette for å gi tilskudd til 1 500 heldøgns omsorgsplasser og 450 dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Regjeringen vil også videreføre og utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Helsetjenestetilbudet innen rus og psykisk helse styrkes betydelig, blant annet ved å øke rekrutteringen av psykologer til kommunene med 120 nye årsverk. Regjeringen følger også opp eldrereformen Leve hele livet, der målet er å fremme kommunenes evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

    Regjeringen vil legge frem en ny nasjonal helse- og sykehusplan høsten 2019. Målet er å kunne levere pasientenes helsetjenester på en måte som er bærekraftig også i årene fremover. Bedre samhandling, bruk av teknologi og utvikling av kompetanse vil være sentrale temaer.

    For å opprettholde bærekraften i sentrale velferdsordninger må flere delta i arbeidslivet og være yrkesaktive lenger. Det forutsetter en forsterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferdsordningene. Samtidig skal man opprettholde tilpassede inntektssikringsordninger for grupper som ikke kan delta i arbeidsmarkedet. Regjeringen har også gjort flere justeringer i inntektssikringsordningene for å motvirke passive stønadsforløp og tilrettelegge for overgang til arbeid. Innføring av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere og omleggingen av arbeidsavklaringspenger er eksempler på dette.

    Hovedgrepene i pensjonsreformen er økt økonomisk bærekraft og sterkere insentiver til arbeid. I mars 2018 ble det inngått en avtale med partene i arbeidslivet om omlegging av offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Omleggingen vil bedre insentivene til å stå lenger i arbeid. Avtalen følges opp med forslag til lovendringer.

    Regjeringen satser på videreutvikling av velferdsordningene gjennom å modernisere offentlig sektor. Arbeids- og velferdsetatens IKT-løsninger moderniseres for å utvikle gode selvbetjeningsløsninger for brukerne, gi innsyn i egen sak og muligheter for digital kommunikasjon med forvaltningen. Dette bidrar til gode brukeropplevelser, kortere saksbehandlingstid og økt kvalitet i ytelsesforvaltningen. Samtidig frigjøres ressurser for å forsterke oppfølgingen av brukere med behov for arbeidsrettet oppfølging.

  • Redusere fattigdom

    Norge er blant OECD-landene med minst økonomisk ulikhet. Inntekt, livskvalitet og levekår er jevnt fordelt i Norge. Forekomsten av vedvarende lavinntekt er forholdsvis liten. Personer på lavinntektsgrensen har et høyere inntektsnivå i Norge enn i mange andre land, og konsekvensene av lavinntekt dempes av det offentlige tjenestetilbudet. Å leve med lav inntekt kan likevel være en krevende situasjon som kan påvirke helse, utdanning og sosialt liv. Oppvekst i familier med lavinntekt kan begrense valgmuligheter og øke faren for utenforskap og utfordringer senere i livet.

    Regjeringens førsteprioritet i velferdspolitikken er å bekjempe fattigdom, særlig blant barnefamilier, slik at færre faller utenfor. Gjennom de siste årenes budsjetter har regjeringen styrket den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom. I 2019 foreslår regjeringen å øke bevilgningen for å igangsette et pilotprosjekt for å dekke individuelle utgifter ved deltaking i organisert aktivitet for barn fra lavinntektsfamilier og til ferietiltak for barn og foreldre fra samme gruppe.

    For å motvirke fattigdom og lavinntekt på lengre sikt må utdanningssystemet gi barn og unge kompetanse til å møte morgendagens arbeidsliv. I budsjettet for 2019 foreslår regjeringen at tilskuddet til oppfølgings- og losfunksjoner rettet mot ungdom som står i fare for å falle ut av utdanningsløpet, økes med 20 mill. kroner. Regjeringen foreslår også 46 mill. kroner til å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehage til å gjelde toåringer, samt 9 mill. kroner for å få flere barn i utsatte byområder til å gå i barnehage. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å styrke tilskuddsordningen rettet mot områdesatsinger i byer med 20 mill. kroner. For å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter foreslår regjeringen å øke bostøtten til barnefamilier og andre store husstander med 60 mill. kroner.

    Å legge til rette for deltagelse i arbeidslivet står sentralt i arbeidet mot fattigdom og lavinntekt. Bruk av aktivitetskrav i inntektssikringsordningene kan bidra til færre passive mottakere og styrke arbeidsinsentivene. Regjeringen har tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere kommer i arbeid. Ved å senke marginalskatten på arbeid ytterligere gjør regjeringen det litt mer lønnsomt å arbeide mer. Samtidig bidrar skattesystemet direkte til omfordeling. Regjeringens skattepolitikk kjennetegnes av vekstfremmende lettelser som brede grupper av befolkningen har fått ta del i. Om lag halvparten av personskattelettelsene i 2019 går til dem med bruttoinntekt under 600 000 kroner.

    Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om ulikhet og sosial bærekraft rundt årsskiftet 2018/2019.

    Bærekraftsmålene markerer en global dugnad for utryddelse av ekstrem fattigdom. Internasjonalt vil regjeringen fremme økonomisk vekst og bekjempe fattigdom gjennom økt satsing på næringsutvikling, landbruk og fornybar energi. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til bistand med til sammen 2,5 mrd. kroner i 2019.

  • Gjennomføre et integreringsløft

    Regjeringen er i gang med et integreringsløft og vil gjennomføre en helhetlig reform av integreringsfeltet for å få raskere og bedre resultater. Særlig er det viktig at vi lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet. Det er sentralt både for den enkelte og for bærekraften i våre velferdsordninger.

    Selv om mye går i riktig retning, er det fortsatt vesentlige utfordringer på integreringsområdet. Innvandrere har mindre formell kompetanse og lavere sysselsetting enn resten av befolkningen. Innvandrere skårer gjennomsnittlig lavere på levekårsvariabler, og for mange opplever negativ sosial kontroll. Enkelte utsatte byområder har utfordringer som blant annet knytter seg til mangelfull integrering.

    Det tas sikte på å legge frem en integreringsstrategi mot slutten av 2018 som skal gi tydelig retning for integreringsarbeidet fremover. Hovedmålet er å øke innvandreres deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. For å øke måloppnåelsen er det viktig med en helhetlig og samordnet innsats, og strategien berører flere departementers ansvarsområder. Strategiens innsatsområder skal omfatte kvalifisering og utdanning, arbeid, hverdagsintegrering og negativ sosial kontroll.

    En viktig del av strategien er å vurdere hvordan de samlede ressursene på integreringsområdet kan innrettes mest mulig effektivt for å oppnå de ønskede resultatene. Regjeringen foreslår til sammen 420 mill. kroner til en rekke tiltak som skal bidra til integreringsløftet i 2019. Det foreslås blant annet utvikling av moduler i introduksjonsprogrammet, områdesatsinger i Oslo, kompetansetiltak for lærere i norskopplæringen, forsøk med bruk av økonomiske insentiver i introduksjonsprogrammet og videreutvikling av Jobbsjansen. Utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehage til også å gjelde toåringer er et annet forslag som kan fremme integrering. Det samme gjelder økt tilskudd til tiltak og prosjekter på kulturområdet som skal stimulere til mangfold og integrering.

  • Trygghet og beredskap

    Regjeringen arbeider for et tryggere samfunn. Budsjettforslaget prioriterer tiltak for å bekjempe kriminalitet, styrke beredskapen og øke Norges forsvarsevne. Regjeringen følger opp langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) med å foreslå en økning på 2,8 mrd. kroner til LTP-formål. Dette vil blant annet gå til økt aktivitet i Forsvaret, investeringer i nye ubåter, nye overvåkingsfly og nytt artilleri til Hæren, økt ambisjon for landmakten og forsert anskaffelse av nye kystvaktfartøyer.

    Byggingen av politiets nasjonale beredskapssenter fortsetter. Senteret vil bidra til økt beredskap og gi en raskere og mer koordinert respons fra politiet når hendelser oppstår. I løpet av 2019 vil tre nye politihelikoptre være på plass. Regjeringen foreslår også økt bevilgning til objektsikring i forsvarssektoren ved å fremskynde flere planlagte sikringsprosjekter til 2019 samt mer øving i Heimevernet.

    Budsjettforslaget legger opp til bedre sikring av politiets og Politiets sikkerhetstjenestes (PST) skjermingsverdige objekter. Politidirektoratet har utarbeidet en helhetlig plan for objektsikring. Regjeringen følger opp ved å foreslå økte midler samt å etablere to sikrede datasentre for justissektoren. I tillegg vil byggingen av politiets beredskapssenter innebære sikring av fire av politiets skjermingsverdige objekter.

    Regjeringen foreslår å legge til rette for fortsatt økt politidekning. Budsjettforslaget bidrar til ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen i 2019 samt til å dekke helårsvirkningen av ansettelsene av nyutdannede i 2018.

    For å øke innsatsen mot gjeng- og ungdomskriminalitet, særlig i Oslo, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til politiet og konfliktrådene. Videre vil regjeringen styrke barnevernets innsats mot ungdomskriminalitet.

    Budsjettforslaget legger opp til økt innsats på IKT-sikkerhet. Bevilgningen foreslås økt til PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Regjeringen foreslår også å øke den nasjonale forskningen innen kryptologi, digital sikkerhet og beredskap.

    I løpet av 2018 vil de seks første nye redningshelikoptrene være mottatt, og det er forventet levering av ytterligere seks helikoptre i 2019.

Pengepolitikken

Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er å gi økonomien et nominelt ankerfeste, dvs. opprettholde en stabil pengeverdi. Lav og stabil inflasjon er det beste bidraget pengepolitikken kan gi for å fremme høy velferd, høy sysselsetting og økonomisk vekst over tid. Økonomien virker bedre ved lav og stabil inflasjon enn ved høy og varierende inflasjon.

Norges Bank har ansvar for den operative gjennomføringen av pengepolitikken etter retningslinjer fastsatt i forskrift. I mars i år ble det fastsatt en ny forskrift for pengepolitikken. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbyggingen av finansielle ubalanser.

Renten har vært lav lenge. Det har bidratt til at veksten har tatt seg opp i norsk økonomi. Fremover venter markedet at renten skal ta seg litt opp både internasjonalt og i Norge. Norges Bank hevet styringsrenten på rentemøtet i september. Ifølge banken vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i første kvartal neste år, og deretter gradvis bli hevet til om lag 2 pst. ved utgangen av 2021. Med en slik utvikling i styringsrenten vil rentene her hjemme øke noe raskere enn rentene ute.

Avsnitt 3.3 i meldingen redegjør nærmere for pengepolitikken.

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Den positive utviklingen i norsk økonomi har bidratt til god inntjening i norske banker. Bankene har i årene etter finanskrisen styrket sin soliditet betydelig og har også bygget opp likviditetsbuffere som gjør dem mindre sårbare for markedsuro.

Den vedvarende oppgangen i husholdningenes gjeldsbelastning kan være et tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp. Renteendringer, inntektsbortfall eller kraftig fall i boligprisene kan føre til at husholdninger med høy gjeld vil måtte stramme inn på forbruket for å betjene gjelden.

Boligprisene steg kraftig i begynnelsen av året etter å ha falt gjennom fjoråret. De siste månedene har oppgangen vært mer moderat. På landsbasis er prisene tilbake på toppnivået fra i fjor, mens nivået i Oslo fremdeles er noe lavere. Også i markedet for næringseiendom har prisveksten vært høy over flere år, noe som har bidratt til oppbygging av risiko i finanssystemet.

Regjeringen har satt inn en rekke tiltak for å dempe risikoen i det norske finanssystemet. I tillegg til økte krav til soliditet og likviditet i bankene er det fastsatt krav til utlånspraksis som bidrar til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet. Regjeringen har også gjennomført en rekke tiltak for å få markedet for forbrukslån til å fungere bedre.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Sysselsettingspolitikken skal støtte opp under høy verdiskaping ved å bidra til at flest mulig deltar i arbeidslivet. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.

Utsiktene for norsk økonomi tilsier at det vil være et økende behov for arbeidskraft også neste år. Det er derfor viktig å få flest mulig ut i arbeidslivet. Det innebærer at de arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene må tilpasses konjunktursituasjonen. Regjeringen arbeider på bred front for å inkludere flere i arbeidslivet og har tatt initiativ til en inkluderingsdugnad.

Etter oljeprisfallet i 2014 og den påfølgende svekkelsen i arbeidsmarkedet ble permitteringsregelverket endret for å gi bedriftene mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft. Regjeringen vil bruke den oppgangstiden vi nå er inne i, til å inkludere flere i det ordinære arbeidslivet og fortsette omstillingen av norsk økonomi. Som følge av ringvirkningene i norsk økonomi av oljeprisfallet ble maksimal periode med fritak fra lønnsplikt trinnvis utvidet til 49 uker i løpet av 2015 og 2016. Arbeidsgiver har ti dagers lønnsplikt i starten av permitteringsperioden. Etter 30 uker med dagpenger ved permittering inntrer en ny fem dagers lønnspliktperiode for arbeidsgiverne. Deretter er arbeidsgiver fritatt for lønnsplikt i ytterligere 19 uker. Det er viktig at inntektssikringsordningene understøtter høy sysselsetting. Arbeidsmarkedet er i bedring. Regjeringen foreslår derfor at maksimal periode med fritak fra lønnsplikt under permittering reduseres fra 49 til 26 uker for nye tilfeller. Samtidig faller den såkalte arbeidsgiverperiode II bort, der arbeidsgiver har fem dagers lønnsplikt etter 30 uker.

Arbeidsmarkedstiltak er viktig for å hjelpe dem som er arbeidsledige, med å komme raskt i jobb og for å unngå at personer med svak eller lite etterspurt kompetanse faller varig ut av arbeidslivet. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak skal tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Etter oljeprisfallet i 2014 ble antallet tiltaksplasser rettet mot ledige trappet betydelig opp. I takt med at ledigheten har avtatt, er nivået på tiltak rettet mot ledige blitt redusert i år, og det legges opp til en ytterligere reduksjon neste år.

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak sikrer et fortsatt godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper. Det legges opp til å gjennomføre om lag 59 000 plasser i 2019. Personer med nedsatt arbeidsevne, ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid, er grupper som er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. I tillegg økes innsatsen for personer som deltar i varig tilrettelagt arbeid.

Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomføringen av lønnsoppgjørene. Oppgjørene koordineres slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandles først. Det skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvar for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.

Sysselsettings- og inntektspolitikk er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs medlemsland vedtok i 2015 2030-agendaen og bærekraftsmålene. Intensjonen bak målene er å legge til rette for et godt og trygt liv uten fattigdom for alle mennesker og samtidig ta vare på miljøet. Det er i alt 17 mål, blant annet knyttet til å ivareta menneskerettigheter og naturmiljøet, redusere ulikhet og oppnå likestilling og god og inkluderende utdanning for alle.

Regjeringens oppfølging av bærekraftsmålene er integrert i regjeringens ordinære politiske arbeid. For hvert av de 17 målene er det et departement som er ansvarlig for koordinering av oppfølgingen. Departementene rapporterer om oppfølgingen av målene de har ansvar for, i sine budsjettdokumenter. Finansdepartementet har koordineringsansvar for mål 8 om økonomisk vekst og sysselsetting og mål 10 om å redusere ulikhet.

Kapittel 6 i meldingen inneholder en sammenfatning av hvordan målene er fulgt opp, samt en nærmere omtale av mål 8 og 10.

Statens pensjonsfond

Formålet med Statens pensjonsfond er statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. En langsiktig og god forvaltning legger til rette for at petroleumsformuen kan komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Statens pensjonsfond forvaltes med mål om høyest mulig avkastning innenfor et risikonivå som skal være akseptabelt. Forvaltningen skal være åpen, ansvarlig, langsiktig og kostnadseffektiv. Det er bred politisk enighet om at fondet ikke skal være et virkemiddel for å ivareta andre politiske hensyn.

Ved utgangen av første halvår 2018 var den samlede markedsverdien av Statens pensjonsfond 8 585 mrd. kroner, fordelt med 8 335 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland (SPU) og 251 mrd. kroner i Statens pensjonsfond Norge (SPN).

Sentralbanklovutvalget overleverte sin utredning om ny sentralbanklov og organiseringen av Norges Bank og forvaltningen av SPU til Finansdepartementet 23. juni 2017. Regjeringen tar sikte på å legge frem for Stortinget en egen melding om denne saken i oktober 2018.

På bakgrunn av et råd fra Norges Bank om å ta energisektoren ut av SPUs referanseindeks for aksjer oppnevnte Finansdepartementet en ekspertgruppe for å vurdere om fondet bør være investert i energiaksjer. Rådet fra Norges Bank, ekspertgruppens utredning og den offentlige høringen av disse vil danne grunnlag for en melding til Stortinget om saken tidlig i 2019.

Statens pensjonsfond er nærmere omtalt i kapittel 7 i meldingen.

2.1.2 Komiteens merknader

2.1.2.1 Merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker at det går godt i norsk økonomi. Den økonomiske veksten er solid. Bedriftene investerer mer, og stadig flere kommer i jobb over hele landet. Regjeringen vil bruke de gode tidene til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge. Mange bedrifter etterspør arbeidskraft, og da må vi klare å inkludere flere som står utenfor, og styrke integreringen av innvandrere i arbeidslivet. Klimagassutslippene går ned. Omstillingen av norsk økonomi må fortsette, slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden. Konkurransekraften må styrkes ved at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Regjeringen legger til rette for at størstedelen av de nye arbeidsplassene kommer i private bedrifter.

Disse medlemmer viser til at Norge befinner seg i en høykonjunktur preget av lav arbeidsledighet, økt sysselsetting og økonomisk vekst. Disse medlemmer viser til nasjonalbudsjettet 2019, der det anslås at norsk fastlandsøkonomi vil vokse med 2,7 pst. i 2019, opp fra 2,3 pst. i 2018. Dette er en klart høyere vekst enn trendveksten i økonomien. Disse medlemmer registrerer samtidig at sysselsettingen har økt med 70 000 personer i løpet av de siste to årene, og at arbeidsledigheten har falt markert fra toppnivået for to år siden.

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringens økonomiske politikk legger til rette for økt økonomisk vekst og en bedring av norske konkurransevilkår. Norsk konkurransekraft har bedret seg i forhold til våre europeiske naboer. Disse medlemmer er opptatt av at de gode tidene brukes til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge.

Samtidig er disse medlemmer bekymret for konsekvensene av et internasjonalt økonomisk klima preget av tilløp til proteksjonisme og uforutsigbare markedsvilkår i årene framover. Storbritannias uttreden av EU er en av de faktorene som skaper mest usikkerhet, sammen med gryende handelskonflikter mellom store handelspartnere.

Disse medlemmer understreker betydningen av en ansvarlig økonomisk politikk når veksten i den norske økonomien har tatt seg opp. Disse medlemmer mener regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2019 legger opp til et økonomisk opplegg godt tilpasset den økonomiske situasjonen, hvor bruken av oljeinntekter holdes om lag uendret målt som andelen av bruttonasjonalproduktet for den norske fastlandsøkonomien. Dette tilsvarer 231 mrd. kroner i 2019 målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det tilsvarer 2,7 pst. av den anslåtte kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. En nøytral budsjettimpuls hindrer unødvendig oppheting av en norsk økonomi i oppgang, samtidig som den opprettholder Norges internasjonale konkurransekraft.

Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 bygger opp under Jeløyplattformen og de hovedsatsingsområdene som identifiseres i regjeringsplattformen.

Disse medlemmer mener det er regjeringens ansvar å legge til rette for fortsatt omstilling av norsk økonomi for å sikre bærekraftig økonomisk vekst og gjennomføringen av det grønne skiftet. En nøytral finanspolitikk kombinert med kloke prioriteringer vil være viktig for å oppfylle de målsettingene regjeringspartiene har satt seg i regjeringserklæringen sin.

Derfor prioriterer regjeringen utbygging av vei og bane i hele landet, forskning, innovasjon og kompetanse. Regjeringen prioriterer tiltak for å bekjempe kriminalitet, styrke beredskapen og øke Norges forsvarsevne. Trygghet handler også om gode velferdsordninger: å få hjelp når du trenger det, og å delta i et samfunn der mulighetene er mange og forskjellene små. Regjeringen foreslår investeringer i sykehus, raskere behandling og bedre eldreomsorg. Budsjettet vil forbedre velferden ute i kommunene og styrke det sosiale sikkerhetsnettet ved å prioritere rusomsorg, psykisk helse og innsats mot fattigdom.

Disse medlemmer vil understreke at 1,5-gradsrapporten til FNs klimapanel er en viktig påminnelse om at Norge må vise ambisjon og handlekraft for å oppfylle de forpliktelsene norske myndigheter har inngått internasjonalt. Disse medlemmer vil understreke at regjeringens forslag til statsbudsjett bidrar til å oppfylle disse forpliktelsene.

Disse medlemmer mener videre et av de beste virkemidlene for å bidra til en bærekraftig utvikling er å skape et inkluderende arbeidsliv som øker sysselsettingen og reduserer arbeidsledigheten. Regjeringens inkluderingsdugnad følges opp i forslaget til statsbudsjett for 2019.

Disse medlemmer vil også vise til at et mer inkluderende arbeidsliv må understøttes av velferdsordninger som er målrettede og treffsikre i sin innretning. I en tid som krever en mer tilbakeholden økonomisk politikk, er det viktig at prioriteringene i statsbudsjettet kommer dem som trenger det mest til gode, i tråd med regjeringspartienes målsetting i Jeløyplattformen.

Disse medlemmer er, ut over å forsterke arbeidslinjen, spesielt opptatt av at velferdsordninger bidrar til å redusere fattigdom, spesielt blant barnefamilier. Dette handler om å gi enkeltmennesker størst mulig valgfrihet til å skape en framtid for seg selv og sine barn.

Disse medlemmer vil understreke at integrering er nøkkelen til samfunnsmessig og økonomisk deltakelse for innvandrere og flyktninger. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2019 følger opp regjeringsplattformen ved å øke antallet kvoteflyktninger Norge vil ta imot, grunnet lavere asyltilkomster, blant annet som en følge av regjeringens restriktive, rettssikre og ansvarlige innvandringspolitikk. Disse medlemmer understreker at dette krever at regjeringens satsing på integrering og inkludering fortsetter, blant annet gjennom oppfølging av regjeringens integreringsstrategi.

Disse medlemmer er også glade for at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 inneholder viktige satsinger for å skape et tryggere Norge. Dette gjelder spesielt satsingen på samfunnssikkerhet og beredskap og økt forsvarsevne.

Disse medlemmer mener dagens gode økonomiske situasjon legger opp til et statsbudsjett med en fornuftig pengebruk og tydelige prioriteringer. Budsjettets hovedformål er å opprettholde norsk økonomisk vekst, som igjen muliggjør regjeringens satsinger på viktige områder.

2.1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at norsk økonomi er i bedring. Oljeprisfallet som begynte sommeren 2014, førte til redusert etterspørsel fra sokkelen, nedbemanning og økt arbeidsledighet. Norges Bank reagerte med å sette ned renten til historisk lave nivåer. På samme måte som regjeringen ikke kan lastes for at oljeprisen falt, kan de heller ikke ta æren for at pilene nå peker oppover. Renten har vært lav lenge, slik at husholdninger og foretak har hatt lave rentekostnader. Sammen med fornuftige lønnsoppgjør fra partene i arbeidslivet har det bidratt til at veksten har tatt seg opp i norsk økonomi. Kronekursen er betydelig svakere enn i årene før oljeprisfallet, selv om den har styrket seg litt hittil i år. En svak krone har bedret lønnsomheten for de konkurranseutsatte delene av norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet forventer en økonomisk vekst på 2,7 pst. for 2019. Dette er atskillig høyere enn tidligere år. Sammenlignet med andre prognosemakere er Finansdepartementet den mest optimistiske. Figuren nedenfor viser den gjennomsnittlige økonomiske veksten i tidligere innhentingsperioder og den vi er i nå. Det er tydelig at denne oppgangskonjunkturen er svakere enn vi har vært vant med tidligere. Basert på SSBs prognoser for 2017–2021 vil norsk økonomi være 9 pst. større enn konjunkturbunnen i 2017 om fire år. Ser vi på tidligere oppgangskonjunkturer, har økonomien vokst seg 17 pst. større over like lang tid. Oppgangen drives av økte oljeinvesteringer og økt etterspørsel fra våre handelspartnere. Etterspørsel utenfra er under press fra økende proteksjonisme og er dermed en usikkerhetsfaktor. Bidraget til økonomisk vekst fra andre variabler som konsum og fastlandsinvesteringer er svakt.

bildetil002S-3.jpg

Figur 1 Vekst i BNP Fastlands-Norge 0–4 år etter konjunkturbunnen.

Disse medlemmer viser til at på tross av den relativt høye økonomiske veksten forventer departementet kun en marginal nedgang i arbeidsledigheten for 2019, fra 3,8 pst. for inneværende år til 3,9 pst. SSB forventer en arbeidsledighet på 3,7 pst. for både 2019 og 2020, hvilket etter disse medlemmers mening er en stabilisering av arbeidsledighet på et altfor høyt nivå sammenlignet med tidligere nivå. I perioden 2009–2013 var ledigheten i gjennomsnitt 3,4 pst. Disse medlemmer mener den økonomiske oppgangen nå må utnyttes til å få de som er utenfor arbeidsmarkedet tilbake i arbeid. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig å kutte i arbeidsmarkedstiltak, da denne gruppen risikerer å bli stående varig utenfor arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser til at bygg og anlegg over tid har vært en svært viktig driver i norsk økonomi. Fra 2014 til 2017 kom halvparten av økningen i antall sysselsatte innen denne bransjen, til tross for at bare 8,5 pst. av alle sysselsatte i Norge jobbet innen bygg og anlegg i 2017. Sysselsettingen har økt sterkt i blant annet bygg og anlegg og i forretningsmessig og teknisk tjenesteyting, hvor det har vært betydelig vekst i utleie- og bemanningsselskaper. Disse bransjene utgjorde 37 pst. av den samlede sysselsettingsveksten det siste året. Disse medlemmer mener en slik utvikling er urovekkende, fordi utleie ofte erstatter faste, hele stillinger.

Handlingsrom

Disse medlemmer mener det å holde orden i økonomien er en forutsetning for god velstandsutvikling i Norge. Finanspolitikken og pengepolitikken må spille på lag og bidra til en stabil utvikling. Handlingsrommet i budsjettpolitikken bestemmes i hovedsak av utvikling i skatteinntektene, avkastningen fra Statens pensjonsfond utland (SPU) og bindinger i budsjettet.

Handlingsrommet i budsjettet de nærmeste årene

Mrd. 2019-kroner

Inntekter

16,5

Underliggende skattevekst

14,5

Økt bruk av oljeinntekter1

2

Utgifter

12

Folketrygden

9

Demografikostnader i kommuner og helseforetak

3

Handlingsrom før effektivisering og omprioritering

4,5

Kilde: Nasjonalbudsjettet

1) Ved uendret bruk av olje- og fondsinntekter som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge

Disse medlemmer viser til at ingen regjering har brukt så mye oljepenger som Solberg-regjeringen. De har også brukt oljepengene feil, blant annet til å finansiere store skattelettelser for de som har mest, i stedet for til framtidsrettede investeringer. I 2019 utgjør bruken av oljeinntekter 2,7 pst. av kapitalen i SPU og 7,5 pst. av norsk økonomi. Med lavere tilførsel i fondet fremover vil et eventuelt markert fall i fondskapitalen gjøre det nødvendig å redusere bruken av oljeinntekter. Hittil har handlingsregelen bare satt et tak på økningene i oljepengebruk over offentlige budsjetter. Det har aldri vært nødvendig å kutte. I budsjett for 2019 er veksten i oljepengebruken dempet, noe disse medlemmer mener er helt nødvendig. Likevel er omtrent hver sjette krone på statsbudsjettet nå oljepenger.

Disse medlemmer viser til at svingningene vi må være forberedt på å se i finansmarkedene, vil kunne gi betydelige og langvarige avvik mellom uttak fra fondet og rettesnoren på 3 pst. Flere forhold bidrar til at finansiell risiko knyttet til oljepengebruken har økt. I årene som kommer, vil hensynet til stabilitet være like viktig som før, men vanskeligere å følge opp. Dersom det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet skal holdes uendret som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, gir det rom for en gjennomsnittlig årlig reell økning i bruken av oljeinntekter på 2 mrd. kroner de nærmeste årene. Som pekt på i Innst. 358 S (2016–2017) vil Arbeiderpartiet vurdere å formalisere en tilleggsregel til handlingsregelen som bidrar til å glatte innfasingen over tid, slik at svingninger i fondsverdien ikke resulterer i uønskede svingninger i pengebruken over statsbudsjettet.

Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig med en forsvarlig finanspolitikk fremover. Finanspolitikken må ikke bidra til å forsterke svingningene i økonomien. Med den høye gjeldsbelastningen i norske husholdninger blir dette ekstra viktig, slik at renteoppgangen ikke framskyndes unødvendig raskt.

Demografi

Disse medlemmer viser til at befolkningsutviklingen bestemmer både hvor mange som skal omfattes av velferdsstaten, og størrelsen på den potensielle arbeidsstyrken som skal betale for den. De siste hundre årene har bedre helse bidratt til at forventet levealder ved fødsel har steget med mer enn to år per tiår. Fram til neste hundreårsskifte er det forventet at levealderen fortsetter å øke med vel ett år per tiår. Dette gjør at befolkningen eldes. Da øker også forsørgelsesbyrden på den yngre delen av befolkningen. Denne utviklingen forsterkes av lav fruktbarhet.

Disse medlemmer viser til at i enkelte land har fruktbarhetsratene de siste tiårene sunket til nivåer langt under det som må til for å opprettholde befolkningens størrelse på lang sikt uten nettoinnvandring. Det forsterker deres aldringsutfordring. Fruktbarheten er høyere i Norge enn i mange andre europeiske land, men også her har den begynt å falle. Det ble født 56 600 barn i 2017, 2 300 færre enn året før. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på 1,62, det laveste som er målt i Norge noen gang.

Disse medlemmer viser til at i 2017 var fruktbarheten ned i 1,62 barn per kvinne, og SSB forutsetter at den fortsetter ned til like under 1,60 barn per kvinne på kort sikt. Videre forutsetter SSB at fallet i fruktbarhet vil stoppe opp nå som gjennomsnittlig fødealder for norske kvinner har kommet opp på nivå med Sverige og Danmark. Årsakene til dette kan være mange, men i en rapport fra SSB finner forskerne det kan ha sammenheng med økt økonomisk usikkerhet i tiden etter 2009. SSBs resultater viser at å være i arbeid samt det å ha en del arbeidserfaring før man får sitt første barn, har fått økt betydning.

Disse medlemmer mener regjeringen gjør for lite for å snu denne utviklingen. Arbeiderpartiets medlemmer savner en større innsats for faste jobber og flere heltidsstillinger som gir økonomisk trygghet i arbeidslivet, større innsats for likelønn mellom menn og kvinner, lavere barnehagepriser og flere barnehageplasser.

Fallende lønnsandel

Disse medlemmer viser til flere ferske analyser fra SSB som viser at forskjellene mellom folk øker i Norge. Fra slutten av 1990-tallet og frem til i dag har avstanden mellom de høyeste og laveste månedslønningene blitt betydelig større. I 1997 var månedslønnen til de ti pst. best betalte 2,8 ganger større enn gjennomsnittslønnen til de ti pst. lavest lønte jobbene. I 2017 var tilsvarende forhold 3,8. Det tilsvarer en lønnsforskjell på 65 600 kroner. I gjennomsnitt må en person med jobb i laveste lønnsgruppe jobbe i nesten fire måneder for å motta like mye som en i høyeste lønnsgruppe mottar på bare en måned. I tillegg ser vi nå tendenser til at ikke alle får være med når lønnsveksten skal fordeles. De 10 prosentene med lavest lønn har hatt en spesielt svak utvikling etter 2015. Denne gruppen har fått redusert sin kjøpekraft med 1,6 pst. siden 2008.

bildetil002S-2.jpg

Kilde: SSB

Figur1: Reel lønnsutvikling i privat sektor 2008–2017.

Disse medlemmer viser til en rapport fra Norges Bank som viser at norske lønnstageres andel av verdiskaping faller i perioden fra 1987 til i dag. Tendensen er internasjonal, men utviklingen i Norge er nesten like sterk som i andre land, til tross for sterke fagforeninger.

Disse medlemmer mener endringene er oppsiktsvekkende, og at det er problematisk at kapitaleiere stadig skal få en større del av en voksende økonomi. En mulig årsak til denne utviklingen dreier seg om arbeidssparende teknologi, særlig i en globalisert økonomi der internasjonale selskaper har stor markedsmakt. Arbeidssparende teknologi er ikke et nytt fenomen. Teknologisk fremgang er nærmest utelukkende positivt dersom veksten i uløste oppgaver er større enn veksten i ledig arbeidskraft. Disse medlemmer mener at det samme kan være tilfelle denne gangen, men flere urovekkende utviklingstrekk ved denne teknologiske revolusjonen krever politisk handling.

I stedet for at ny teknologi skaper økt konkurranse, ser vi en stor vekst i en form for konkurranse hvor vinnerne tar alt. Dette gjelder spesielt bedrifter som Google, Apple, Amazon, Facebook. Selskapene er blitt som monopoler å regne fordi de hadde et lite teknologisk fortrinn. Disse medlemmer mener den nye teknologiske fremgangen krever en oppdatert lovgivning for at ikke inntektene skal forsvinne i enorme overskudd, investering i selskaper og skatteunndragelse. Teknologien har gitt oss bedre og billigere produkter, men også selskaper med så mye markedsmakt at de kan sette prisene omtrent der de vil og ta ut enorm profitt.

Disse medlemmer viser til at svakere forhandlingskraft også har ført til at arbeiderne sitter igjen med mindre. Det har foregått en maktforskyvning på arbeidsmarkedet parallelt med at stadig mindre av samlet inntekt går til å betale lønninger. Hvis ikke organisasjonsgraden og tariffdekningen holdes oppe, vil lønnsandelen falle ytterligere.

En styrking av arbeidstakeres forhandlingskraft og en sterkere regulering av monopoler og markedskonsentrasjon vil kunne bidra til å få inntektsfordelingen tilbake på et produktivt og mer rettferdig spor. For å stimulere til økt organisasjonsgrad vil disse medlemmer øke fagforeningsfradraget med 1 000 kroner i 2019.

Disse medlemmer mener at et fall i lønnsandelen gir flere uheldige konsekvenser. Forskjellene øker, og tilliten i samfunnet svekkes, både mellom folk, mellom samfunnsgrupper og mellom folk og samfunnsinstitusjoner. Fallet i tillit er størst hos dem som føler seg utenfor i samfunnet: de som har dårligst råd, lite utdannelse, som står utenfor arbeidsmarkedet, ikke lenger er i arbeidsfør alder, eller som står utenfor sosiale nettverk. Det skaper en opplevelse av avmakt. Folk blir mindre åpne for endringer, også de som ideelt sett vil bedre sin egen hverdag. Svekket tillit er en reaksjon på at gevinstene ved økonomisk framgang ikke kommer alle til gode. Det skaper igjen motvilje mot teknologisk framgang og frihandelsavtaler.

Disse medlemmer viser til at en slik motstand også begynner å manifestere seg i Norge. EU-skepsisen og EØS-motstanden øker. Disse medlemmer er bekymret for denne utviklingen. EØS-avtalen er en avtale som ivaretar norsk eksportindustri ved å sikre god markedstilgang, og er derfor avgjørende for norske arbeidsplasser og norsk økonomi. Disse medlemmer mener at konsekvensene av å utnytte en rekke kortsiktige gevinster er for kostbare dersom EØS-avtalen skulle ryke. Eksempler på slike kortsiktige gevinster for arbeidsgiverne er å presse norske lønns- og arbeidsvilkår ned, slippe arbeidsgiveransvar gjennom innleie eller å kreve at ansatte oppretter personlige foretak eller bruker tilreisende for å omgå norske krav. Næringslivets investeringer i Norge står i fare for å falle dersom det oppstår usikkerhet om norsk EØS-tilknytning.

Større konkurranse om jobber der det stilles mindre krav til kompetanse

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært en nedgang i andelen unge (20–29 år) som er i arbeid eller utdanning, særlig blant unge som bare har fullført grunnskolen. I denne gruppen var 74 pst. i arbeid eller utdanning i 2008, mot 64 pst. i 2016. Samtidig er det flere unge med lite utdanning som mottar helserelaterte ytelser, og i 2016 mottok 40 pst. av dem som sto utenfor arbeid eller utdanning, helserelaterte ytelser. I samme periode har det bare vært marginale endringer i andelen som er i arbeid eller utdanning blant unge med fullført videregående opplæring og med universitets- og høyskoleutdanning.

Disse medlemmer viser til at denne utviklingen har sammenheng med at det har blitt større konkurranse om jobber som ikke krever formell kompetanse. Fire av fem sysselsatte unge med kort utdanning jobbet i 2016 innen varehandel, sosial-, pleie- og omsorgstjenester, bygge- og anleggsvirksomhet, overnattings- og serveringsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting, industri og transport og lagring. Disse næringsgruppene kjennetegnes blant annet ved at det stilles mindre krav til formell kompetanse enn i andre næringer. I gjennomsnitt hadde disse næringene en svakere vekst i antall sysselsatte i perioden 2009–2016 enn landsgjennomsnittet totalt for alle næringer, og innen varehandel og industri var det en nedgang i antall sysselsatte. Samtidig økte antallet sysselsatte innvandrere i disse sju næringene, særlig blant innvandrere over 30 år.

Disse medlemmer viser til at andelen med høy utdanning i disse næringene samtidig har steget i årene etter 2009. Mens antall ansatte med utdanning på grunnskolenivå eller videregående skole gikk ned, ble det ansatt 16 pst. flere med universitets- eller høyskoleutdanning. Nesten 100 000, eller 57 pst. av unge i alderen 20–29 år med kort utdanning, var sysselsatt i 2016. Av disse var 37 pst. sysselsatt i varehandel (inkl. motorvognreparasjoner) og bygge- og anleggsbransjen. Som nevnt over er det forventet at bygge- og anleggsbransjen vil bidra mindre til sysselsettingsutviklingen i Norge i årene som kommer. Varehandelen er forventet å sysselsette færre i årene som kommer; en analyse fra Samfunnsøkonomisk analyse anslår at 10 pst. færre enn i dag vil være sysselsatt i denne bransjen i 2030.

Disse medlemmer viser til at dette innebærer at to av de viktigste inkluderingsmotorene for unge med kort utdanning forventes å virke mindre kraftfullt i årene som kommer, enn i årene vi har bak oss. Det er grunn til bekymring for at dette ytterligere vil forsterke utfordringene med å inkludere flere i arbeidslivet. Dette taler for en forsterket innsats for kompetanseheving.

Økt produktivitet med en kompetent arbeidsstokk

Disse medlemmer viser til at automatisering og digitalisering vil endre arbeidslivet fundamentalt og kreve at vi jobber på andre måter enn før. Dette er godt nytt for Norges konkurranseevne, få land i verden har en så kompetent arbeidsstyrke som oss. Samtidig betyr det at flere må mestre ny teknologi, og det innebærer både at kompetanse mer enn noen gang er ferskvare, og at flere vil bytte jobb oftere. Det forsterker det politiske ansvaret for at alle også får mulighet til å lære og oppdatere sin kompetanse.

Disse medlemmer viser til at arbeidstakernes tilgang på kompetansehevende tiltak har blitt redusert, og at de mange flere som står uten jobb, får enda mindre. Selv om overskuddene i næringslivet øker, går den samlede andelen som tar etter- og videreutdanning, ned, og er nå den laveste på ti år. Det er totalt 217 000 voksne som har deltatt i formell videreutdanning det siste året. Det utgjør åtte pst. av befolkningen i 2017, mot en deltakelse på elleve pst. i 2008. Utviklingen er spesielt negativ for de over 50 år. Nær én av fem NHO-virksomheter oppgir at manglende tid hos de ansatte er medvirkende til at bedriftene ikke benytter etter- og videreutdanningstilbud. Om lag samme eller litt lavere andel oppgir som årsak at opplæringskurs ville ha medført for høye kostnader for bedriften.

Disse medlemmer mener at svaret er livslang læring, og at dette skal være en sentral del av den norske modellen, slik at det ikke bare er den enkelte arbeidstaker som gis ansvar for å holde seg oppdatert, men også arbeidsgivere og staten. Utviklingen går i en retning der det blir mindre klare skiller mellom læring ved utdanningsinstitusjoner og læring i arbeidslivet, mellom «førstegangsutdanning» og det vi vanligvis tenker på som «etter- og videreutdanning». Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets satsing på kunnskap og ferdigheter er arbeidslivsnær, og skal gi vanlige arbeidstakere påfyll av relevant kompetanse i møte med nye behov i arbeids- og næringsliv.

Disse medlemmer vil derfor, sammen med partene i arbeidslivet, gjennomføre en bred kompetansereform som skal gi den enkelte rett til etter- og videreutdanning, og bedriftene og virksomhetene mer kompetanse samt bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet. De som ikke er i jobb, må kvalifiseres for arbeidslivet, og de som er i jobb, må sikres kompetansen som trengs for et langt arbeidsliv. For nærmere omtale viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2019.

En sterk offentlig sektor

Disse medlemmer viser til at en stor og effektiv offentlig sektor er en forutsetning for et inkluderende, nyskapende og velfungerende velferdssamfunn. Offentlig sektor må, som privat sektor, være i stadig omstilling for å møte nye behov, utnytte ny teknologi og ta i bruk nye muligheter.

Disse medlemmer viser til at regjeringens flate kutt i norsk forvaltning, av regjeringen omtalt som avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), markedsføres som et grep for å redusere offentlig byråkrati. Det ble introdusert i statsbudsjettet for 2015 og innebærer at alle offentlige virksomheter får redusert sine tildelinger med 0,5 pst. hvert år. Hensikten er at flate og forutsigbare kutt skal stimulere til kontinuerlig effektiviseringsarbeid gjennom å delegere myndighet til enheten til å prioritere selv. Gjennom budsjettforhandlingene har imidlertid prosentsatsene variert tilfeldig mellom 0,6, 0,7 og 0,8 pst. i 2015, 2016 og 2017. Dette er lite forutsigbart og er uheldig.

Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om nødvendigheten av å effektivisere offentlig sektor, men at flate ostehøvelkutt i budsjettrammene er et lite egnet virkemiddel. Det forutsetter at det er en relativt jevn produktivitetsvekst i alle deler av offentlig forvaltning, og at gevinsten av denne kan hentes ut i form av sparte kostnader istedenfor flere eller bedre tjenester. Det er selvsagt ikke riktig.

Disse medlemmer mener denne metoden tvert imot kan svekke omstillingsevnen kontra større og mer systemiske endringer som krever tid og investeringer, men som kan gi langt større innsparinger på sikt. Det er stort potensial i mange offentlige virksomheter for å utvikle nye og bedre tjenester – med færre årsverk – gjennom ny teknologi og automatiserte prosesser, slik Skatteetaten er et godt eksempel på. En del slike endringer krever imidlertid investeringer i utstyr og kompetanse. Derfor er dette prosesser som kan ta noe lengre tid hvis resultatet skal bli vellykket. I noen tilfeller har vi sett at utøvelsen av tjenester har blitt svakere enn ellers ønsket og i direkte motsats til andre politiske mål. Et eksempel er forsinkelser i rettssaker på grunn av ostehøvelkutt i Domstoladministrasjonen, samtidig som saksmengden øker på grunn av økt ressursbruk i politiet. Det er heller ikke gitt at flate kutt, for eksempel i helseforetakene, fører til redusert byråkrati. Kuttene kan like gjerne skje i form av redusert pasientbehandling.

Disse medlemmer mener at effektivisering i offentlig sektor må skje med målrettede og godt planlagte effektiviseringsprosjekter som gir høyest mulig gevinst på sikt. Disse medlemmer mener at de flate ostehøvelkuttene ikke gjennomføres etter disse prinsipper. Kuttene er lite målrettet. Derfor mener disse medlemmer at ordningen må evalueres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere ABE-reformen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Disse medlemmer vil samtidig peke på den kjensgjerning at offentlige tjenester – særlig arbeidsintensive omsorgstjenester - ikke nødvendigvis lar seg gjennomføre med mindre menneskelige ressurser enn før. Tvert imot vil vi på flere områder, som eldreomsorg, opplæring og arbeidstrening, se en økende etterspørsel og stadig høyere forventninger og behov. De ansattes kunnskap og kompetanse er offentlig sektors fremste ressurs og må tas bedre i bruk. Brukernes behov og ansattes erfaringer må være utgangspunktet for videreutvikling av tjenestene til innbyggerne og fornyelse av forvaltningen.

Disse medlemmer vil videreutvikle offentlig sektor for å sikre god bruk av ressursene våre og tjenester som gir folk det de har behov for. Det gjør vi best gjennom at grunnleggende offentlige tjenester utføres i egenregi med folkevalgt styring.

Disse medlemmer ønsker en tillitsreform i offentlig sektor. Målene må bli færre og klart definerte. De ansattes kunnskap og kompetanse skal få større plass. Det må måles mer på samfunnsnytte og resultater i stedet for bare prosesser og arbeidsoppgaver. Færre ressurser skal brukes på kontroll og rapporteringsvirksomhet, og fagfolk skal få større frihet til å gjøre vurderinger av hvordan de overordnede målene best oppnås. Faglige beslutninger bør tas på et lavest mulig nivå. Gjennom økt handlingsrom i møte med innbyggerne kan det oppstå større rom for faglig utvikling og nytenkning. Et velfungerende trepartssamarbeid må være grunnlaget for arbeidet med tillitsreformen.

Finansiell stabilitet

Disse medlemmer viser til at når lave renter har vært brukt til å gjenskape vekst i norsk økonomi, følger høy gjeldsoppbygging. Det gjør norsk økonomi sårbar for finansielle forstyrrelser. Gjelden i husholdningene stiger fortsatt raskere enn inntektene. Det betyr at husholdningene må bruke mer av inntekten til å betale renter og avdrag på lån. Dersom boligprisene faller mye eller rentenivået øker markert, kan mange husholdninger måtte stramme sterkt inn på forbruket. Det kan igjen gi problemer for bedrifter som selger varer og tjenester til husholdningene, flere næringsbygg kan bli stående tomme og bankene kan tape penger på utlån til bedrifter som får økonomiske problemer. Disse medlemmer mener dette er en uheldig situasjon.

Disse medlemmer viser til at nordmenns forbrukslån øker. Selv om kun 3 pst. av gjelda er forbrukslån, utgjør renteutgiftene på forbrukslån 12 pst. Finanstilsynet fant i juni 2018 at retningslinjene for å gi forbrukslån kun ble fulgt i hvert tredje tilfelle. Regjeringen Stoltenberg II vedtok å opprette et gjeldsregister der også usikret gjeld ville framgått, men dette ble stanset av Solberg-regjeringen fordi den ville det skulle drives av private. Etter 5 år er registeret ikke på plass, og disse medlemmer mener denne forsinkelsen bidrar til overdreven vekst i forbrukslån og er med på å øke den totale finansielle sårbarheten.

Disse medlemmer viser til at det i 2017 kom strengere regler for markedsføring av forbrukslån. Disse medlemmer støtter forslaget om at forbrukslånsbanker må betale mer til sikringsfondet, og samtidig at kredittkortselskaper pålegges å oppgi skyldig beløp på fakturaen. Dette kan dempe noe av veksten. Disse medlemmer støtter videre forslaget om utredning av en modell for rentetak og et forslag mot aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Klimarisiko

Disse medlemmer viser til at klimarisiko kan ha betydning for finansiell stabilitet. For Norge kan en stor oljesektor innebære en særegen risiko knyttet til svakere framtidig oljeetterspørsel. Kostnadsanalyser, reguleringer og bilprodusentenes planer tyder på at veksten i oljeetterspørselen kan avta innen 2025. Usikkerhet om framtidig klimaregulering og teknologiutvikling gjør det krevende å anslå denne risikoen. I takt med at klimaproblemet blir mer presserende og klimatiltakene mer omfattende, kan investeringsprosjekter reduseres og bedrifters aksjer falle i verdi. Det kan få konsekvenser for forvaltningen av pensjonsfond. Mer tørke og annet ekstremvær øker risikoen for at eiendomsporteføljer blir utsatt for skade. Det har konsekvenser for bankene som finansierer kjøp av eiendom til eiere av eiendommene, og for forsikringsselskaper som forsikrer den.

Disse medlemmer mener at Finanstilsynet skal påse at bankene også stresstester klimarisikoen i sine investeringer og panteverdien av objekter som står som sikkerhet. Det er en nødvendig start på et langsiktig arbeid. Vi kan ikke risikere at samfunnets samlede finansformue faller i verdi ved at vi ikke tar høyde for disse varslede risikomomentene.

2.1.2.3 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er glad for at det på mange områder går godt i norsk økonomi for tiden. Dessverre bruker ikke regjeringen Norges unike økonomiske handlingsrom til å se hele Norge, men tvert om til å føre en politikk som bidrar til å øke sosiale og geografiske forskjeller. Disse medlemmer vil videre vise til flere utviklingstrekk som er svært bekymringsfulle med tanke på velferdsstaten og nasjonens velstand på mellomlang og lang sikt, og som regjeringen ikke evner å gi troverdige politiske svar på.

Disse medlemmer ser særlig tre forhold som er utfordrende i så måte: svært lave og synkende fødselstall, historisk sett lav sysselsettingsandel og høy gjeldsbelastning.

Disse medlemmer minner om at det viktigste målet på et lands økonomiske vellykkethet er om man er i stand til å ta vare på egen befolkning på lang sikt. Disse medlemmer viser til at det i 2017 kun ble født 56 600 barn i Norge. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på bare 1,62 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang. Med så lave fødselstall vil man på mellomlang og lang sikt kunne få betydelige utfordringer med å finansiere dagens velferdsmodell. Fallet fra 2016 til 2017 er også blant de aller største man har registrert. Under dagens regjering har fruktbarhetstallet falt år for år og er nå altså nede på rekordlave 1,62. I den rød-grønne perioden lå fruktbarhetstallene i intervallet 1,8–2,0, noe som også er for lavt til å opprettholde befolkningen på lengre sikt, men likevel betydelig høyere enn dagens tall. Disse medlemmer erkjenner at det selvsagt ikke er slik at politikere hverken kan eller bør finstyre dette tallet, men gitt den svært negative utviklingen de siste årene er det forstemmende at regjeringen ikke er på banen og iverksetter tiltak som kan øke fødselstallet. Disse medlemmer finner det påfallende at man først i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti finner rom for tiltak for å møte denne meget alvorlige utviklingen. Men trolig vil heller ikke disse tiltakene være tilstrekkelige. Disse medlemmer mener regjeringen ikke tar de lave fødselstallene på alvor. Disse medlemmer viser til egne merknader i avsnitt 3.1.2.3, der det blant annet redegjøres for Senterpartiets tiltak i sitt alternative statsbudsjett i denne anledning.

Disse medlemmer er også bekymret for sysselsettingsandelen. Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy yrkesdeltakelse, og det er i fellesskapets og den enkeltes interesse at det legges til rette for at flest mulig deltar i arbeidslivet. Til tross for dette har yrkesdeltakelsen falt samtlige av de siste ni år. SSBs tall viser en nedgang i sysselsettingsandel fra 74,8 pst. i 2008 til 69,9 pst. i 2017 for aldersgruppen 20–74 år. I det siste har det riktignok vært en forsiktig oppgang. Utviklingen kan likevel vanskelig karakteriseres som annet enn en stille katastrofe for bærekraften i velferdssamfunnet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen trekker frem synkende arbeidsledighet som et positivt tegn i norsk økonomi. Selv om arbeidsledigheten har vært på vei ned lenge, har imidlertid andelen sysselsatte fortsatt å gå ned. SSB skriver i sin rapport «Åtte år med nedgang i sysselsettingen» fra august 2017 at «nedgangen i ledigheten (…) altså ikke først og fremst [er] drevet av at flere ledige begynte å jobbe, men av at flere gikk ut av arbeidsstyrken». De «gode» arbeidsledighetstallene regjeringen presenterer, er således ikke først og fremst gode, men derimot urovekkende da de viser at stadig flere faller ut av arbeidsstyrken. For bærekraften i norsk økonomi er det sysselsettingsandelen og ikke arbeidsledigheten som er den relevante størrelsen. Disse medlemmer viser til at årsaken til det dramatiske fallet i sysselsettingsandelen ikke er fullstendig klarlagt. Oljeprisfallet og finanskrisen er ikke alene årsaken til den negative utviklingen, noe det faktum at sysselsettingsandelen fortsetter å synke også i gode tider, vitner om. Heller ikke endring i alderssammensetningen kan forklare hele fallet i sysselsettingsandelen: Også i den såkalte kjernegruppen (personer i alderen 25–54 år) har sysselsettingsandelen falt dramatisk i perioden 2008–2016 (med 3,2 og 5,0 prosentpoeng for hhv. kvinner og menn). En annen betydelig endring i demografien, innvandring, synes å ha større innvirkning enn man har trodd tidligere. Innvandrere fra Asia og Afrika har ofte lav sysselsettingsandel. Tall Senterpartiet hentet inn i forbindelse statsbudsjettet for 2018, viste at mens sysselsettingen i kjernegruppen (25–54 år) for nordmenn uten innvandrerbakgrunn var 83,5 pst. i 2016, var den bare 56,4 pst. for nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn i samme aldersgruppe. Blant nordmenn med bakgrunn fra Afrika var sysselsettingsandelen kun 48,6 pst. I tillegg til at sysselsettingsandelen er lavere, er antall timer arbeidet og verdiskaping per timeverk også betydelig lavere for disse gruppene, slik at forskjellen i verdiskaping og statsfinansielt bidrag er enda større enn tallene antyder. «Vekst i antall innvandrere fra disse landene, som vi har hatt i hele denne åtteårsperioden, har dermed isolert sett bidratt til lavere sysselsettingsprosent,» skriver SSB i sin rapport «Åtte år med nedgang i sysselsettingsprosenten». Nettoinnvandringen fra disse landene har ligget relativt stabilt på stort sett i overkant av ca. 20 000 personer årlig i regjeringsperioden og vil fortsette å trekke sysselsettingsandelen ned om det ikke gjøres politiske endringer (SSB tabell 07822). Samtidig meldes det at mange opplever at arbeidslivet blir stadig hardere. Regjeringens arbeidslivspolitikk har ikke bidratt til å senke terskelen for inntreden i arbeidslivet for utsatte grupper. Det samme er tilfellet med regjeringens politikk med fri flyt av arbeidskraft fra EØS, som så godt som har utradert nordmenn fra enkelte yrker, bl.a. på grunn av konkurranse fra arbeidere med et annet kostnadsbilde enn nordmenn. Samfunnsøkonomisk analyse påviste i en rapport fra 2016 at nordmenn skiftes ut med utenlandsk arbeidskraft i mange bransjer, og at det særlig er nordmenn med lav utdanning som presses ut av arbeidsstyrken. Disse medlemmer viser til at den negative utviklingen har pågått i hele den blå-blå regjeringens levetid, og at man øyensynlig ikke klarer å håndtere problemet. Disse medlemmer påpeker for øvrig at regjeringens forslag i årets reviderte nasjonalbudsjett om å gi skatterabatt til utenlandske arbeidstakere ytterligere vil gi press nedover for sysselsettingsandelen i den norske befolkningen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett forslår å fjerne denne ordningen. Det vises til egne merknader under avsnitt 3.1.2.3 for en nærmere omtale av dette.

Disse medlemmer vil videre trekke frem en annen utfordring for bærekraften i norsk økonomi: stadig økende gjeld hos husholdningene. Mange husholdninger er nå svært sårbare både for boligprisfall og renteoppgang gitt den betydelige utlånsveksten som har funnet sted gjennom Solberg-regjeringens periode. Dette er en stor utfordring som ikke må undervurderes. Disse medlemmer mener derfor det er maktpåliggende at boligmarkedet følges kontinuerlig, og at regjeringen er villig til å gripe inn når det er nødvendig. Disse medlemmer forventer at regjeringen ikke foretar seg noe som vil gi ytterligere press oppover for boligprisene, men at man legger vekt på å oppnå en meget nøktern prisutvikling. En videre økning i boligprisene vil erfaringsmessig også resultere i en ytterligere økning i gjeldsbelastningen med fare for fortsatt risikooppbygging. Disse medlemmer påpeker at brå endringer i boligprisene ikke er ønskelig, og for øvrig at norske innbyggeres velstand alt annet likt er større ved relativt lave enn ved relativt høye boligpriser sammenlignet med inntekt. Disse medlemmer bemerker at de høye boligprisene og det høye gjeldsnivået ikke bare er en utfordring for finansiell stabilitet, men at det også kan ha innvirkning på det ekstremt lave fødselstallet Norge opplever under Solberg-regjeringen. Disse medlemmer påpeker at Norges Bank nå har begynt en forsiktig opptrapping av styringsrentenivået. Disse medlemmer ber regjeringen følge dette meget nøye for å unngå at enkeltpersoner og familier får problemer.

Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen mener at det bør brukes mindre oljepenger i gode tider. Imidlertid synes det i liten grad å være slik at man klarer å gjennomføre dette i praksis. Oljepengebruken er nå på hele 7,6 pst. av BNP mot 5,2 pst. da regjeringen overtok. Oljepengebruken har økt hvert år under den blå-blå regjeringen og fortsetter å øke selv om det nå er gode tider. Disse medlemmer mener regjeringen bør utvise ansvarlighet i bruk av oljepenger og ha oppmerksomhet både på konjunkturstabilisering og solidaritet med fremtidige generasjoner i den forbindelse. Disse medlemmer påpeker at regjeringen i dette budsjettet foreslår å øke oljepengebruken med 4,5 mrd. kroner samtidig som man påpeker at norsk økonomi går meget godt.

For konkrete endringer i statsbudsjettet viser disse medlemmer til egne merknader under avsnitt 3.1.2.3 i denne innstillingen.

2.1.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har fantastisk gode muligheter til å føre en fremtidsrettet politikk for fordeling og miljø. Vi bor i et land som har de beste forutsetninger for å vise vei i utviklingen mot nullutslippssamfunnet. Høy kompetanse, høy produktivitet og tillit mellom folk er viktige ressurser vi kan trekke på i den omstillingen samfunnet må gjennom i årene som kommer. Mennesket er skapt for å løfte i flokk. Det er nettopp det vi må gjøre i årene som kommer.

Dette medlem viser til at fordeling og miljø henger tett sammen. Når forskjellene øker, svekkes limet i samfunnet som vi trenger for å omstille samfunnet raskt. Når fattigdommen øker, vil flere mennesker ha mer enn nok med å finne ut hvordan de skal få endene til å møtes. Derfor er det helt avgjørende at gevinstene av verdiskapingen i samfunnet kommer alle til gode, ikke bare en økonomisk elite på toppen. En politikk for fordeling av godene er derfor helt grunnleggende for å kunne føre en god miljøpolitikk.

Dette medlem vil derfor peke på at den sittende regjeringen tar Norge i feil retning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor partiet viser at det er mulig å velge en helt annen vei. Vi kan skape et nytt og mer rettferdig Norge. Et Norge som er rustet for framtiden. Et Norge som er bærekraftig. Et Norge der makt og rikdom fordeles rettferdig. Der vi tar løftene sammen, ikke alene. Den framtiden kan vi bygge sammen.

Dette medlem viser til at forskjellene i Norge øker, og at det klimavennlige samfunnet ikke kommer nærmere med denne regjeringens politikk. Det er derfor behov for en ny kurs for landet. Dette medlem viser til at handlingsrommet for å ta Norge i en ny retning mot en bedre framtid finnes. Sosialistisk Venstreparti prioriterer å kutte klimagassutslipp og ta grep for å redusere de voksende ulikhetene.

Forskjellene må reduseres

Dette medlem viser til at små forskjeller gir oss frihet. Små forskjeller i makt og rikdom, en sterk velferdsstat og sterke fellesarenaer, og toleranse for forskjellighet har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Samfunn med små forskjeller er gode samfunn for alle. Nå øker ulikhetene i Norge. Den rikeste prosenten eier en fjerdedel av all formue. De rikeste får en stadig større andel av inntektene. Samtidig har lønnsutviklingen for noen av landets lavest lønnede stått tilnærmet stille siden 2008.

Dette medlem viser til at barnefamiliene er blant dem med mest grunn til bekymring over ulikhetsutviklingen i Norge. Særlig småbarnsfamilier og enslige forsørgere taper på de økende ulikhetene. For unge barnefamilier vokser inntektene langsommere enn for resten. Samtidig har barnefamilier høyere gjeld og gjeldsvekst, høyere boutgifter og ekstra utgifter for å forsørge barna. Antall barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, øker. Det er nå over 101 000 barn i fattige familier i Norge. Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom i et av verdens rikeste land.

Dette medlem viser til at boligmarkedet har blitt mer urettferdig. Det forsterker ulikheten i Norge. Forskjellene øker mellom dem som får hjelp av foreldrene sine til å ta opp stadig høyere gjeld, og dermed kommer seg tidlig inn på boligmarkedet, og dem som ikke får den samme hjelpen. Færre av de med lavinntekt eier bolig nå sammenlignet med 2003. Samtidig øker husholdningsgjelden.

Dette medlem viser videre til at mange av landets eldre har opplevd å få stadig lavere inntekt, etter at regjeringen flere år på rad har lagt opp til trygdeoppgjør der pensjonister får en nedgang i sine realinntekter. Selv om mange eldre opplever å ha god inntekt er det mange som sliter med å få endene til å møtes. I tillegg til styrking av de økonomiske rammene er det derfor viktig at organisasjonene igjen får forhandlingsrett i trygdeoppgjøret. Organisasjonene sitter med stor kunnskap om hvordan endringer slår ut for deres medlemmer, og vil ha verdifull innsikt i hvordan en kan sikre bedre fordeling av inntektene hos blant annet pensjonistene.

Det må investeres i omstilling av Norge

Dette medlem viser til at investeringer vi gjør i dag avgjør om vi lykkes med å nå klimamålene og omstille Norge. En bygning som bygges i dag, kommer til å stå i 100 år eller mer. En ny fabrikk investerer i produksjonsmidler som er i drift i mange tiår fram i tid. En ny bil, kjøpt i dag, kjører fortsatt på veiene om 15 år. Derfor må et statsbudsjett i dag kunne forsvares i lys av Norges og verdens behov for å kutte utslipp i 2030 og 2050.

Dette medlem mener vi kan se til rød-grønne Oslo for å hente inspirasjon til hvordan omstillingen kan gjennomføres. Oslos klimabudsjett er en konkret plan og budsjett for Oslos klimagassutslipp, som fungerer som et styringsverktøy for alle deler av kommunen. Hele Norge bør få et slikt klimabudsjett, som legges fram sammen med statsbudsjettet, som viser hvor klimagassutslippene finnes, hvor store de er, og hvor, når og hvordan de skal kuttes.

Dette medlem vil også peke på at vi må omstille norsk økonomi fra tung oljeavhengighet til nye næringer som gjør oss konkurransedyktige i en verden som når klimamålene. Kapitalen må investeres i næringer vi kan leve av framover. Vi trenger statlige langsiktige rammevilkår som kan redusere risiko og tilrettelegge for både teknologiutvikling og markedsintroduksjon av ny grønn teknologi. Vi må satse på infrastruktur i hele landet, og vi må ha en omfattende etter- og videreutdanningsreform i arbeidslivet.

Dette medlem viser til at klimaendringene er i gang. Mer flom, styrtregn og ras er konsekvenser vi allerede merker i Norge. Derfor må vi framover også prioritere å tilpasse oss de klimaendringene som uansett kommer.

2.1.2.5 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Dette medlem viser til at Norge er et av verdens beste land å bo i. Samtidig står vi overfor flere utfordringer som krever sterkere politisk innsats for å skape et varmere samfunn: Behovet for bærekraftig verdiskaping i hele landet er stort. Mange barnefamilier opplever en krevende hverdag, og det fødes færre barn enn noen gang. Barnehage, skole og helsesektoren trenger målrettede løft. Ikke minst utfordrer menneskeverdstanken oss til å forebygge abort og motvirke sortering av mennesker.

Dette medlem støtter regjeringens hovedgrep for verdiskaping, blant annet redusert selskapsskatt og redusert formuesskatt på arbeidende kapital. Sistnevnte er særlig viktig for små bedrifter i distriktene som i mindre grad kan rette seg mot internasjonale kapitalmarkeder for finansiering. Samtidig er arbeidskraften vår viktigste ressurs. Det finnes ingen bedre måte å styrke fremtidens arbeidskraft på enn å investere i barns trygghet, utvikling og læring. Tidlig innsats i et barns liv er mer virkningsfullt enn arbeidsmarkedstiltak og skattelette for å realisere menneskers muligheter og forebygge fattigdom og utenforskap. De aller fleste familier er barnas første, viktigste og tryggeste fellesskap. Velfungerende familier gir velfungerende samfunn med høy livskvalitet for enkeltmennesker og sparte utgifter for samfunnet.

Blant annet derfor prioriterer dette medlem familiene. Dette medlem vil i dette budsjettet øke barnetrygden for å redusere barnefattigdom og styrke familienes valgfrihet, og dette medlem vil bedre barnehagenes kvalitet ved å styrke bevilgningen til barnehagenormen. Dette medlem styrker skolen med flere lærere tidlig i grunnskolen, når mulighetene for å lære er størst, og dette medlem foreslår en ny mentorordning for nye lærere. Dette medlem øker bevilgningene til sykehus, skolehelsetjenesten og eldreomsorgen. Dette medlem prioriterer menneskeverdstiltak for å forebygge abort, særlig foreldrepengene for personer som har vært lite i arbeid (engangsstønaden).

Forslaget fra dette medlem vil gjøre budsjettet mer familievennlig, sosialt og grønt. Dette medlem foreslår satsinger på om lag 11,5 mrd. kroner. Dette dekker dette medlem inn gjennom utgiftsreduksjoner og omprioriteringer på om lag 2,5 mrd. kroner og økte skatter og avgifter – i første rekke trinnskatten sats 2–4 for å finansiere økt barnetrygd og økte grønne og folkehelsefremmende avgifter – på om lag 9 mrd. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag. Siden regjeringens forslag innebærer en netto skattelettelse på 4 mrd. kroner påløpt, innebærer Kristelig Folkepartis opplegg en samlet påløpt skatte- og avgiftsøkning fra 2018 til 2019 på om lag 6 mrd. kroner. Barnetrygdøkningen kan anses som en negativ inntektsskatt, altså i praksis en skattelette til barnefamiliene, som finansieres med økt trinnskatt på en provenynøytral måte. Holder vi økningen i barnetrygd/trinnskatt utenfor, gir Kristelig Folkepartis forslag en økning i skattenivået fra 2018 til 2019 på om lag 2 mrd. kroner. Oljepengebruken er om lag den samme som regjeringens forslag.

Kristelig Folkepartis alternative budsjett har følgende hovedsatsinger:

  • Familie: Barnehagenormen styrkes (160 mill. kroner). Barnetrygden økes med 3 200 kroner (3,3 mrd. kroner). Far gis selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon (200 mill. kroner). Trygghet for barn mot vold og overgrep, herunder satsinger innen helsestasjon og skolehelsetjeneste, barnevern, familievern og justissektoren. Barnevernet gis ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere (268 mill. kroner).

  • Skole: Tidlig innsats: Norm for lærertetthet på 15 elever fra 1.–4. trinn og 20 elever på 5.–10. trinn (300 mill. kroner). Mentorordning for nye lærere (56 mill. kroner).

  • Menneskeverdstiltak mot abort: Innføring av foreldrepenger for foreldre som har vært lite i arbeid, på 194 000 kroner (2 G), til erstatning for engangsstønad m.m. (243 mill. kroner). Utvide ordningen med langtidsvirkende prevensjon for kvinner med ett årskull (10,9 mill. kroner).

  • Helse og eldre: Sykehusene (500 mill. kroner), helsestasjon og skolehelsetjeneste (200 mill. kroner). Rusarbeid (200 mill. kroner). Økt legedekning på sykehjem (100 mill. kroner), flere dagtilbud til demente (100 mill. kroner) og flere sykehjemsplasser (100 mill. kroner). Økt minstepensjon for enslige minstepensjonister med 4 000 kroner (71 mill. kroner). Kristelig Folkeparti reverserer regjeringens kutt i støtten til kommunenes utgifter til multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke. Dette medlem legger til grunn Norsk Cøliakiforenings forslag for cøliakistøtten.

  • Arbeid og verdiskaping i hele landet: Økt lærlingtilskudd til nivået for en skoleplass i videregående opplæring (45,5 mill. kroner). 1 000 flere tiltaksplasser og 500 flere plasser med varig tilrettelagt arbeid (190 mill. kroner). Regionale utviklingsmidler (223 mill. kroner) og bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene (50 mill. kroner). Bredbåndstilskudd (100 mill. kroner).

  • Klima: Økte miljøavgifter for å vri forbruk og produksjon i grønn retning (om lag 3 mrd. kroner), herunder forslag om å fjerne avgiftsfritak for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko og utredning av endring i petroleumsskatteregimet slik at det ikke påvirker investeringsbeslutningene. Økte bevilgninger til Enova (150 mill. kroner), klimatiltak i kommunene (100 mill. kroner) og til gang- og sykkelveier (125 mill. kroner).

  • Verdens fattige og forfulgte: Satsing på langsiktig bistand for å bidra til utvikling, særlig i Afrika. 1 000 flere kvoteflyktninger (120 mill. kroner).

2.1.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at vi lever i en spennende tid. Som et lite land i verden har Norge store muligheter, men også enorme utfordringer. Ulikheten mellom fattige og rike i verden øker – også i Norge. Klimaet blir stadig varmere, ekstremvær øker og arter dør ut i rekordfart.

De neste 12 årene må verden halvere klimagassutslippene for å holde temperaturstigningen på jorda under 1,5 grader ifølge FNs klimapanel.

Klarer vi det, vil flere hundre millioner færre bli utsatt for fattigdom. Færre vil dø av hete. Nedgangen i matproduksjonen og fiskebestandene blir mindre. Halvparten så mange vil få problemer med tilgang på rent vann, og millioner av mennesker slipper å flykte fra hjemmene sine.

Klimaendringene har sin egen naturlov: de rammer alle, men jo fattigere du er, desto hardere rammes du. Derfor er klimasaken vår tids største solidaritetssak. Ved å begrense klimaendringene vil vi her i Norge kunne styre unna flere somre med ekstremtørke, skogbranner, fôrmangel og nedslakting av husdyr. Færre vil miste hus, kjeller og hjem til styrtregn, oversvømmelser, skred og flom. Flere vil kunne beholde jobbene sine langs kysten, når fiskebestandene likevel ikke trekker lenger nord.

De største utslippene i Norge kommer fra olje- og gassutvinning, industri og veitrafikk. Vi kan ikke frede noen av dem, eller andre sektorer i samfunnet, skal vi klare å halvere utslippene. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne å fase ut produksjon og forbruk av olje og gass. Dette medlem vil skape et moderne transportsystem med rask jernbane og elektriske biler, busser, lastebiler, fly og båter. Og dette medlem vil foreslå å betale for rensing av utslipp fra industrien.

Skal vi klare å bremse klimaendringer, må hele landet med i klimakampen. Derfor foreslår dette medlem å ruste kommunene til å få kontroll på egne utslipp, og involvere alle som kan, til å bidra.

Dette medlem mener trygg styring i 2019 betyr å tenke nytt. Vi må bli mindre redde for endring og mer villige til å ta sjanser, til å velge, skal vi greie å møte vår tids største utfordring. Vi må være innovative, følge med utenfor våre grenser og lære av andre land. Vi må ta vare på det som fungerer, men våge å stake ut ny kurs, og sette ambisjoner for Norges rolle i en verden i rask endring. Det krever ledelse, ikke bare administrering. Med dette som bakteppe viser dette medlem til at Miljøpartiet De Grønne tar en rekke valg i sitt alternative statsbudsjett for 2019 for å stake ut en ny kurs og gripe mulighetene Norge har. Dette medlem mener Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2019 viser at et grønt samfunn også er et bedre samfunn å leve i. Det som er bra for miljøet, er bra for menneskene.

En rettferdig økonomi

I USA og over hele Europa svekkes tilliten til de politiske systemene. Nasjonalisme og høyrepopulisme fester nytt grep i mange land. En viktig grunn til dette er etter dette medlems mening at de økonomiske og sosiale forskjellene mellom folk har økt dramatisk de siste tiårene. Mange vanlige folk har opplevd stagnert eller redusert levestandard mens de rikeste har økt sine inntekter og formuer. Denne utviklingen svekker tilliten mellom folk og ikke minst fremtidstroen til store grupper som opplever at de har færre muligheter enn sine foreldre. De siste årene har vi sett tendenser til at det samme skjer i Norge. Dette medlem viser til at regjeringen har redusert skattene med 25 mrd. kroner og målrettet skattekuttene mot de som har mest fra før. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen ytterligere skattekutt, til tross for at den tidligere har varslet at statens inntekter ikke vil være tilstrekkelige til å dekke dagens velferdsgoder. Vi må belage oss på å jobbe lengre dager, har Erna Solberg sagt – samtidig som regjeringen reduserer skattene. Nylig la SSB frem en rapport som viser at milliardreduksjonene i skatt til selskaper og formuende ikke har gitt økte investeringer og flere arbeidsplasser i Norge. Dette medlem viser til at ytterligere skattekutt til de rike er feil politikk når det Norge og verden trenger, er klimakutt.

For å beholde tilliten til myndighetene, også i Norge, må vi snu den voksende ulikheten mellom fattig og rik, og vi må sikre at måten fellesskapets verdier finansieres på, oppleves rettferdig.

Dette medlem vil bekjempe denne økende ulikheten og er derfor uenig i regjeringens forslag til reduserte skatter i årets budsjett. Dette medlem foreslår videre en skattepolitikk som både forebygger fremveksten av ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt. Dette medlem foreslår omfordelingsgrep gjennom både inntektsskatten og formuesskatten i dette statsbudsjettet som sikrer større skattekutt til de som har minst.

Utdaterte skattesystemer gjør at stater i dag tappes for inntekter i møte med en globalisert og digitalisert økonomi. I stedet for å finansiere skoler, barnehager og sykehus havner nå stadig mer av fellesskapets midler i private lommer ved hjelp av kreativ skatteplanlegging. Også svart arbeid gjør at skatteinntektene krymper. Det er på høy tid med en oppdatering av skattesystemet, både i Norge og internasjonalt. Dette, og økt innsats mot økonomisk kriminalitet, er en av satsingene i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett.

Et reelt grønt skatteskifte

Et ekte grønt skatteskifte innebærer å bruke avgiftssystemet aktivt for å styre valgene våre i en ønsket og mer miljøvennlig retning. Norges elbilsatsing har hatt stor suksess fordi skattene og avgiftene har vært brukt for å gjøre det mer lønnsomt å velge utslippsfrie biler.

Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord, og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og spise mer frukt og grønnsaker. Dette medlem foreslår endringer i avgiftssystemet som bidrar til dette.

Den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss, medfører store klimagassutslipp, og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. En sirkulær økonomi må gjøre det dyrere å ta i bruk nye råvarer og premiere gjenbruk og reparasjoner. Dette medlem foreslår derfor å introdusere en særskatt som spesielt skal skattlegge bruk av jomfruelige og miljøskadelige komponenter i produkter. Målet er at vi på sikt skal få et skattesystem som reflekterer produkters økologiske fotavtrykk.

Robotisering vil føre til redusert etterspørsel etter arbeidskraft. Det er viktig å bidra til at arbeidskraften er konkurransedyktig. Dette medlem vil redusere kostnaden for arbeidskraft, ikke gjennom lavere lønninger, men ved å redusere arbeidsgiveravgiften.

Barnevennlige byer og bygder

En by som er bra for barna, er bra for alle. Byer og tettsteder har lenge blitt planlagt for å gi plass til bilene. Dette medlem viser til at tiden er inne for å prioritere sykkel, gange og et godt kollektivtilbud. Også på bygda der en må bruke bil, skal sentrum være trygt og inviterende for alle. Det skal også være lett å lade elbilen, uansett hvor du bor.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne vil skape levende bysentre med plass til lekeplasser, parker og kultur. Barn skal kunne leke ute i ren luft og ha tilgang på skog og mark. Eldre skal kunne sette seg ned på en benk uten å betale. Skoleveiene skal være trygge og uten reklamepress.

Et reelt grønt skifte

I fremtiden skal Norge være et velfungerende samfunn med høy livskvalitet og et bærekraftig miljøavtrykk. Dette medlem viser til at forutsetningene er gode. Vi har allerede en høyt utdannet befolkning, et organisert arbeidsliv, sterke velferdsordninger, små økonomiske forskjeller og vi er rike på naturressurser. Hovedutfordringen er likevel at verdiskapingen vår i dag er tett knyttet til eksport av forurensende olje og gass, og at vi har en økonomisk vekstmodell som forutsetter utnyttelse av billige naturressurser.

Å fortsette å satse på olje kan miljømessig bli katastrofalt både for Norge og for verden. I Norge løper vi i tillegg en stor økonomisk risiko. En rekke store og viktige land endrer nå sin energiforsyning fra fossil til fornybar energi. Om få år kommer ikke biler og busser til å gå på bensin, men på strøm eller annen fornybar energi. Dette medlem viser til at Det internasjonale pengefondet (IMF) allerede har advart om langvarig og høy arbeidsledighet dersom Norge ikke kommer seg ut av oljeavhengigheten.

Skal vi ta vare på jobbene, kloden og velferden vår i fremtiden, må vi flytte investeringer og arbeidskraft fra skitten til ren virksomhet. Fokus må flyttes fra arbeidsproduktivitet til ressursproduktivitet fordi det i dag er naturressurser – ikke arbeidskraft – vi har mangel på. Ved å skape velferd ved mindre bruk av ressurser kan vi gi folk bedre liv og samtidig bringe økonomien tilbake innenfor naturens tålegrenser.

Dette medlem vil at Norge skal bli verdens første utslippsfrie land i en sirkulær økonomi basert på fornybare naturressurser.

Klimaprosent

Norsk oljeproduksjon bidrar til klimaendringer, som rammer de fattigste hardest. Dette medlem mener Norge må ta sitt ansvar, og foreslår å innføre en klimaprosent. Én pst. av BNI skal gå til å gjøre utviklingsland bedre rustet til å møte klimautfordringer. Dette vil også bidra til en mer stabil verden fordi færre må flykte fra der de bor.

Fremtidsfondet

Statens pensjonsfond utland (SPU) er verdens største statlige investeringsfond og dermed Norges viktigste verktøy for å endre verden. Dette medlem vil gjøre Oljefondet om til et Fremtidsfond.

Det betyr å følge opp Norges Banks anbefaling om å trekke Oljefondet ut av alle investeringer i fossil energi. Dette medlem forutsetter at regjeringen så snart som mulig fremmer dette forslaget for Stortinget.

I tillegg bør Oljefondet få lov til å investere i unotert, fornybar infrastruktur, som vil bidra til en ytterligere spredning av Norges oljerisiko. Dette er også et marked i sterk vekst, og vi risikerer å tape penger dersom Oljefondet holdes unna slike investeringer.

Fondet bør også få et mandat som retter det inn mot å oppfylle FNs bærekraftsmål.

2.1.2.7 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at forskjellene i Norge har økt de siste tiårene, uavhengig av hvem som har sittet i regjering. Dette medlem mener at dagens regjering fører en politikk som har satt ytterligere fart på denne utviklinga, slik at både de økonomiske og geografiske forskjellene øker. Store økonomiske forskjeller truer demokratiet, rettferdigheten og fellesskapet. Derfor er det å bekjempe Forskjells-Norge den aller viktigste oppgaven i Rødts alternative budsjett.

Dette medlem viser til at forskjellene i Norge har økt jevnt siden 1980-tallet, og at over halvparten av den samlede private formuen nå er konsentrert hos de ti pst. rikeste. Så mange som to tredjedeler av Norges 100 rikeste er arvinger. Dette medlem mener at verdier skapt av mange i fellesskap ikke bør tilfalle et mindretall på toppen, og at våre felles naturressurser ikke bør utnyttes for å bygge formuer hos noen få. Dette medlem viser til at det under denne regjering har vært svært svak reallønnsvekst, at kommersielle aktører har blitt sluppet fri på stadig flere områder, og at skattene på formue og arv er kuttet. Samtidig som alt dette skjer, har folkevalgte politikere både nasjonalt og lokalt bevilget seg selv høyere lønninger, mot Rødts stemme.

Dette medlem mener at framveksten av Forskjells-Norge er et demokratisk problem fordi stadig større konsentrasjon av rikdom og eierskap på få hender medfører en systematisk skjevfordeling av makt. Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor pengeseddelen får mer makt på bekostning av stemmeseddelen.

Klima og verdiskaping

Dette medlem viser til at Norge er et land rikt på naturressurser og kvalifisert arbeidskraft, og at vi i motsetning til andre land har en svært spredt bosetting. Dette medlem er derfor bekymret over at dagens regjering styrer bort fra en politikk som sikrer grunnleggende infrastruktur der folk bor. Dette medlem viser til at større enheter gir mulighet for mer konkurranse og flere markeder for kommersielle aktører, men konsekvensene er svekket lokaldemokrati og dårligere utnyttelse av Norges komparative fortrinn. Når avstandene øker, svekker det innflytelsen nedenfra og muligheten for å satse på lokalt, regionalt og nasjonalt forankret verdiskaping.

Dette medlem vil minne om at bakteppet for regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 var svært dramatisk, med ekstremtørke, skogbranner og krise i landbruket som har brakt klimaendringene nærmere hverdagen her hjemme. I tillegg kom FNs klimapanel med et budskap som ikke kan misforstås: Det trengs ekstreme tiltak for å hindre katastrofal temperaturøkning. Dette medlem er kritisk til at slike tiltak er totalt fraværende i regjeringens forslag til statsbudsjett, hvor det istedenfor prioriteres store forurensende motorveier og oljeleting i nye havområder, samtidig som man dytter ansvaret over på folk flest gjennom blå-grønne avgifter som de rikeste kan kjøpe seg forbi uten problem. Dette medlem viser til at selv om klimakampen avhenger av at alle deltar i dugnaden, er det helt umulig for folk flest å gjennomføre den store omstillinga uten at politikere tar grep. Vi kan ikke bygge jernbane og ladestasjoner, landstrøm i havnene og utvikle ny industri på dugnad. Slik omstilling krever politisk handling på samme måte som omstillingen fra skipsnasjon til oljenasjon var avhengig av planmessige beslutninger om hvordan vi som samfunn skal bruke ressursene våre. Dette medlem mener vi trenger en ny industriell revolusjon, rettferdig og miljøvennlig.

Sterkere fellesskap

Dette medlem viser til at fellesskapet er vår største styrke, at vi har organisert samfunnet slik at mange av de viktigste tingene i livet løser vi sammen. Helsevesen, skole, høyere utdanning og omsorg, universelle velferdsgoder som ikke skiller mellom fattig og rik, og som finansieres i fellesskap. Dette medlem er bekymret over at borgerlige regjeringer lenge har hatt som hovedprosjekt å svekke fellesskapets finansiering, nemlig skattene. Under Bondevik II-regjeringen ble over 30 mrd. kroner overført fra felleskassa til private kontoer, under den rød-grønne regjeringa sto skattenivået stille, og under Solberg-regjeringen har nye 27 mrd. kroner forsvunnet ut. I sum har vi bevegd oss bort fra fellesskapet de siste tiårene, fordi mindre ressurser gir mindre rom for felles løsninger. Dette medlem viser til at offentlig velferd blir satt under stadig sterkere press, samtidig som det dukker opp kommersielle alternativer for de som kan betale. Når flere med god råd velger vekk fellesskapet, svekkes også viljen til å bidra i spleiselaget. Derfor er solid finansiering til gode, universelle fellesløsninger viktig for samfunnet som helhet.

Utfordringer for norsk økonomi

Dette medlem viser til at organisasjonsgraden i Norge har sunket siden 1992. I sin regjeringsplattform la Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vekt på at de «anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert». Som et motsvar til dette fikk dette medlem gjennomslag for at regjeringa må fremme forslag for Stortinget som bidrar til å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet igjen. Når folk ikke organiserer seg, styrker nemlig eierne sin posisjon i kampen om fordelingen av verdiene som skapes, og forskjellene øker. Det samme er tilfellet hvis fagforeningene settes på gangen. Nylig fremmet derfor dette medlem forslag på Stortinget om lovendringer som kan forhindre fagforeningsknusing gjennom bruk av kompliserte selskapsstrukturer og konkursrytteri, slik vi ser stadig hyppigere tilfeller av. Historisk sett har den største hindringen for ekstrem maktkonsentrasjon hos en liten overklasse vært arbeiderbevegelsens kamp, derfor spiller fagbevegelsen en viktig rolle når hovedmålet er å bekjempe Forskjells-Norge.

Dette medlem viser til at ikke alle problemer knytta til forskjeller i rikdom og makt kan løses over statsbudsjettet. Statsbudsjettet betyr mye for velferden og er viktig for økonomisk utjevning, men vi må også jobbe aktivt for å påvirke de grunnleggende forskjellene i makt og fordeling der de oppstår: gjennom eierskap og klasseskiller i arbeidslivet. Hvis ikke blir politikerne bare løpende etter for å forsøke å rydde opp og fordele det som er igjen etter at de rikeste og mektigste allerede har tatt sitt.

Dette medlem vil understreke at lite ved dagens politiske utvikling er naturgitt, og at framtida ikke er forutbestemt. Det gir mulighet for en annen politikk, og dette medlem viser til omtale av Rødts alternative budsjett i kapittel 3.1.2.6.

3. Statsbudsjettet 2019

3.1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2019

3.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Den 17. januar ble regjeringen Solberg utvidet ved at Venstre gikk inn i regjeringen. Den utvidede regjeringen Solberg baserer sin politikk på Jeløyplattformen av 14. januar 2018. Norge er et land med store muligheter. Høy arbeidsinnsats og høy produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping i hele landet. Regjeringen baserer sin økonomiske politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk, der den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser.

Verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil derfor prioritere å styrke arbeidslinjen og investere i kompetanseheving. Regjeringen har som mål å sikre høy sysselsetting og lav ledighet.

Skattesystemet må være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft og at det skapes flere nye og lønnsomme arbeidsplasser. Regjeringen legger vekt på at skattereformen følges opp i tråd med enigheten i Stortinget.

Vi må bruke de gode tidene til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge. Effektiv ressursbruk innebærer både å gjøre tingene riktig og å prioritere de riktige formålene. Det blir stadig viktigere å gjennomgå offentlig ressursbruk og tilstrebe bedre bruk av skattebetalernes penger.

Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden. Etter kraftig økning i bruken av oljeinntekter i årene etter oljeprisfallet har regjeringen i de siste budsjettene lagt vekt på å normalisere finanspolitikken etter hvert som veksten i norsk økonomi har tatt seg opp. Det er nå en god økonomisk utvikling i hele landet. Budsjettet for 2019 har en nøytral innretning for å legge til rette for at veksten nå kan komme i næringslivet og for å unngå å legge press på konkurranseutsatt sektor. I regjeringens forslag til budsjett for 2019 er bruken av oljeinntekter på 231,2 mrd. kroner, som tilsvarer 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi er nærmere omtalt i Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019.

I tråd med regjeringens politiske plattform prioriteres i budsjettet for 2019 tiltak for å omstille norsk økonomi for å skape nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på, oppfylle Norges klimaforpliktelser, skape et inkluderende arbeidsliv, sikre gode velferdsordninger, redusere fattigdom og gjennomføre et integreringsløft. Regjeringen prioriterer også tiltak for å bekjempe kriminalitet, styrke beredskapen og øke Norges forsvarsevne.

Regjeringens prioriteringer i 2019

Omstille norsk økonomi

Å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på, står sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Det er en hovedprioritet i skatte- og avgiftspolitikken. Hensynet til bedriftenes konkurranseevne er en viktig grunn til at det nå er riktig å holde igjen på bruken av oljeinntekter, og at regjeringen foreslår et nøytralt budsjettopplegg for 2019. Bedret konkurranseevne gir det viktigste bidraget til omstilling i norsk økonomi ved å øke lønnsomheten i det private næringslivet og gjøre det mer attraktivt å investere i bedrifter som møter internasjonal konkurranse.

Høy produktivitet gjør at levestandarden i Norge er blant de høyeste i verden. Det siste tiåret har produktiviteten i Norge og andre vestlige økonomier økt saktere enn før. Produktivitetsveksten her hjemme har likevel vært høyere enn i mange europeiske land og ser nå ut til å ta seg noe opp.

At vi lykkes med å få stadig mer ut av de ressursene vi bruker, er det viktigste grunnlaget for økt levestandard og gode velferdsordninger. Samtidig vil en god omstillingsevne bidra til at norske virksomheter står bedre rustet til å møte internasjonal konkurranse. Omstilling sikres ikke først og fremst gjennom enkelttiltak i de årlige budsjettforslagene, men gjennom langsiktig arbeid med å skape gode, generelle rammebetingelser. Regjeringen vil føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv.

Budsjettforslaget legger til rette for at størstedelen av de nye arbeidsplassene kommer i private bedrifter. Regjeringen prioriterer utbygging av vei og bane i hele landet, forskning, innovasjon og kompetanse.

Regjeringen viderefører den sterke satsingen på veier, jernbane og kollektivtrafikk. Bedre mulighet for rask og effektiv transport støtter opp under den nødvendige omstillingen og skaper en enklere hverdag for folk flest og næringsliv.

Kunnskap, forskning og utvikling bidrar til et mer konkurransedyktig næringsliv og til å skape nye, vekstkraftige næringer. Regjeringen legger frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig med statsbudsjettet for 2019. Her lanseres tre nye opptrappingsplaner på totalt 1,5 mrd. kroner i perioden 2019–2022, hvorav 800 mill. kroner skal gå til et teknologiløft og 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet.

Både Produktivitetskommisjonen og OECD har pekt på at økt produktivitet kan oppnås gjennom strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter, og tiltak for å effektivisere offentlig sektor. Skattereformen, med redusert skattesats på alminnelig inntekt for selskap og personer, gjør det mer lønnsomt å investere i Norge. Det fremmer økonomisk vekst, letter omstilling og skaper nye arbeidsplasser. Regjeringen vil modernisere offentlig sektor slik at velferdsordningene kan videreføres. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen føres videre og vil frigjøre ressurser til prioriterte formål. Flere omfattende reformer er besluttet for å få bedre tjenester og mer ut av ressursene i offentlig sektor, herunder kommunereform, regionreform, jernbanereform, politireform, reform av universitets- og høyskolesektoren og etablering av selskapet Nye Veier AS. Arbeidet med reformer som bidrar til bedre bruk av samfunnets ressurser både i privat og offentlig sektor, fortsetter.

For å trygge velferden vil regjeringen fortsette moderniseringen og effektiviseringen av offentlig sektor. Det bidrar til et bærekraftig velferdssamfunn. I statsbudsjettet forsterkes arbeidet med innovasjon og digitaliseringen av offentlig sektor. Målet er å skape en enklere hverdag for innbyggerne og få mer velferd ut av hver skattekrone.

Oppfylle Norges klimaforpliktelser

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer. Regjeringen fører en ambisiøs klima- og miljøpolitikk. Klimautfordringen kan bare løses gjennom et globalt samarbeid, men også Norge må redusere egne utslipp. Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og vil forsterke klimaforliket.

Norges klimaforpliktelse for 2030 er å bidra med minst 40 pst. utslippsreduksjon sammenlignet med 1990. Vi er i dialog med EU om en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet. Regjeringen vil bruke mulighetene i EU-rammeverket for å oppfylle norske klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor, men samtidig ha ambisjon om å ta så mye som mulig av forpliktelsen nasjonalt.

I budsjettet for 2019 foreslår regjeringen tiltak for å redusere klimagassutslippene både på kort og lang sikt. Det foreslås en betydelig satsing på klimavennlige transportløsninger. Bevilgningene til investeringer, drift og vedlikehold på jernbane foreslås økt med 2 mrd. kroner. Videre foreslår regjeringen nær en dobling av utgiftene til statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter i de fire største byene.

Norge finansierer en rekke klimatiltak utenfor egne grenser, blant annet innen fornybar energi, tiltak som reduserer avskoging av tropisk skog, og klimatilpasning i utviklingsland. Tiltakene bidrar til å redusere de globale utslippene av klimagasser. Denne typen støtte og samarbeid er en sentral del av det eksisterende rammeverket under FNs klimakonvensjon og oppfølgingen av Parisavtalen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til klima- og miljørettet bistand, herunder fornybar energi, klima- og skogsatsingen og arbeidet mot marin forsøpling, med over 1 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke overføringen til Enova. Enova er et viktig virkemiddel for utvikling og bruk av ny klimateknologi og støtter blant annet null- og lavutslippsløsninger innen skipsfarten og landtransporten. Tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor, skal prioriteres.

Regjeringen har opprettet investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer AS (tidligere Fornybar AS). Selskapets formål er å bidra til utslippsreduksjoner ved å investere i ny klimateknologi. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til selskapet med 200 mill. kroner i 2019.

Arbeidet med CO2-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 med et spredningspotensiale. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på forskning og demonstrasjon, herunder drift av Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad. Planleggingen av fullskala CO2-håndtering fortsetter, og det foreslås å støtte forprosjektering av fangst, transport og lager.

Utslippene av klimagasser anslås å avta med i overkant av 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter frem mot 2030, ved en fremskriving av dagens politikk. Det aller meste av nedgangen ventes å komme i ikke-kvotepliktige utslipp, der utslippene anslås å gå ned med 5,25 million tonn fra 2017 til 2030.

Skape et inkluderende arbeidsliv

Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. For den enkelte betyr det å ha en jobb både stabil inntekt, personlig utvikling og deltakelse på en sosial arena. Samtidig er gode fellesfinansierte velferdsordninger avhengige av balanse mellom hvor mange som bidrar til inntektene, og hvor mange som mottar. At mange står utenfor arbeidslivet, er derfor en utfordring både for den enkelte og for samfunnet.

Regjeringen vil bruke oppgangen i norsk økonomi aktivt for å inkludere flere i arbeidslivet. Når flere bedrifter etterspør mer arbeidskraft, må vi inkludere flere som står utenfor og som ønsker å delta i arbeidslivet. Derfor har regjeringen tatt initiativ til en inkluderingsdugnad. I budsjettet foreslår regjeringen 125 mill. kroner til tiltak som støtter opp under denne dugnaden. Det er en stor arbeidskraftreserve i utenforskapet som skal mobiliseres. Gjennom felles innsats fra offentlige og private aktører er målet å få flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en over i faste, ordinære jobber. I Jeløyplattformen er det satt som mål at minst 5 pst. av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Inkluderingsdugnaden retter innsatsen mot støtte til arbeidsgivere som ansetter fra dugnadens målgrupper, å kvalifisere flere til arbeid, samt en kombinasjon av helse- og arbeidsrettet oppfølging, særlig for personer med psykiske helse- eller rusproblemer.

Personer med nedsatt arbeidsevne, ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid, er grupper som er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Flere personer med rusproblemer skal tilbys tiltaksplass. Bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid foreslås økt.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv bidrar til å skape et mer inkluderende arbeidsliv gjennom å sikre trygge rammer for arbeidstakere og arbeidsgivere. Regjeringen vil gjøre det enklere for de seriøse arbeidslivsaktørene, og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet styrkes.

Høy produktivitet krever en arbeidsstyrke med høy kompetanse. Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å bedre kvaliteten i skolen. Innsatsen har blant annet vært rettet mot at elevene skal få best mulig opplæring tidlig i skoleløpet, og at frafall skal forebygges. Det fremmes en særskilt innsats for å øke kvaliteten i yrkesfagene. Regjeringen vil fortsette satsingen på kompetansehevingstiltak for ansatte i barnehage og skole. Flere voksne har fått rett til videregående opplæring, og voksne har fått lettere tilgang til fleksibel opplæring som kan kombineres med arbeid. Innsatsen for voksne foreslås økt ytterligere i 2019, både på grunnskolenivå og for videregående opplæring.

Arbeidslivet endrer seg, og kravene til kompetanse øker. Den teknologiske utviklingen utfordrer eksisterende arbeidsplasser og den enkeltes kompetanse, men skaper også muligheter for hjemflagging av arbeidsplasser. Regjeringen vil gjennomføre en kompetansereform for å hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet. Målet er at ingen går ut på dato eller slutter i jobben på grunn av manglende kompetanse. Reformen skal bedre tilgangen på etter- og videreutdanning. To viktige tiltak er utvikling av fleksible videreutdanningstilbud innenfor teknologi og digitale løsninger og bransjeprogram rettet mot bransjer som er særlig berørt av digitalisering, automatisering og omstilling.

Sikre gode velferdsordninger

Regjeringen vil opprettholde og videreutvikle gode velferdsordninger og velferdstjenester. Gode velferdstjenester bidrar til å utjevne forskjeller og er viktig for den enkeltes mulighet til å lykkes, uansett bakgrunn. Gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktige både for arbeidslivets omstillingsevne og for den enkelte. Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samtidig som de som ikke kan delta i arbeidslivet pga. helse eller alder, skal være sikret inntekt.

Velferdstjenestene styrkes gjennom regjeringens budsjettforslag. Vi vil investere i sykehus, raskere behandling og bedre eldreomsorg. Det vil forbedre velferden i kommunene og styrke det sosiale sikkerhetsnettet at vi prioriterer rusomsorg, psykisk helse og innsats mot fattigdom. Sykehusene får 1 350 mill. kroner i økte driftsbevilgninger for å legge til rette for økt pasientbehandling og korte ventetider. Kommunesektoren, som leverer viktige velferdstjenester, får en realvekst i sine frie inntekter på 2,6 mrd. kroner. Det legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Det legges til rette for å gi tilskudd til 1 500 heldøgns omsorgsplasser og 450 dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Regjeringen vil også videreføre og utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Helsetjenestetilbudet innen rus og psykisk helse styrkes betydelig, blant annet ved å øke rekrutteringen av psykologer til kommunene med 120 nye årsverk. Regjeringen følger også opp eldrereformen Leve hele livet, der målet er å fremme kommunenes evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringen vil legge frem en ny nasjonal helse- og sykehusplan høsten 2019. Målet er å kunne levere pasientenes helsetjenester på en måte som er bærekraftig også i årene fremover. Bedre samhandling, bruk av teknologi og utvikling av kompetanse vil være sentrale temaer.

For å opprettholde bærekraften i sentrale velferdsordninger må flere delta i arbeidslivet og være yrkesaktive lenger. Det forutsetter en forsterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferdsordningene. Samtidig skal man opprettholde tilpassede inntektssikringsordninger for grupper som ikke kan delta i arbeidsmarkedet. Regjeringen har også gjort flere justeringer i inntektssikringsordningene for å motvirke passive stønadsforløp og tilrettelegge for overgang til arbeid. Innføring av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere og omleggingen av arbeidsavklaringspenger er eksempler på dette.

Hovedgrepene i pensjonsreformen er økt økonomisk bærekraft og sterkere insentiver til arbeid. I mars 2018 ble det inngått avtale med partene i arbeidslivet om omlegging av offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Omleggingen vil bedre insentivene til å stå lenger i arbeid. Avtalen følges opp med forslag til lovendringer.

Regjeringen satser på videreutvikling av velferdsordningene gjennom å modernisere offentlig sektor. Arbeids- og velferdsetatens IKT-løsninger moderniseres for å utvikle gode selvbetjeningsløsninger for brukerne, gi innsyn i egen sak og muligheter for digital kommunikasjon med forvaltningen. Dette bidrar til gode brukeropplevelser, kortere saksbehandlingstid og økt kvalitet i ytelsesforvaltningen. Samtidig frigjøres ressurser for å forsterke oppfølgingen av brukere med behov for arbeidsrettet oppfølging.

Redusere fattigdom

Norge er blant OECD-landene med minst økonomisk ulikhet. Inntekt, livskvalitet og levekår er jevnt fordelt i Norge. Forekomsten av vedvarende lavinntekt er forholdsvis liten. Personer på lavinntektsgrensen har et høyere inntektsnivå i Norge enn i mange andre land, og konsekvensene av lavinntekt dempes av det offentlige tjenestetilbudet. Å leve med lav inntekt kan likevel være en krevende situasjon som kan påvirke helse, utdanning og sosialt liv. Oppvekst i familier med lavinntekt kan begrense valgmuligheter og øke faren for utenforskap og utfordringer senere i livet.

Regjeringens førsteprioritet i velferdspolitikken er å bekjempe fattigdom, særlig blant barnefamilier, slik at færre faller utenfor. Gjennom de siste årenes budsjetter har regjeringen styrket den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom. I 2019 foreslår regjeringen å øke bevilgningen for å igangsette et pilotprosjekt for å dekke individuelle utgifter ved deltaking i organisert aktivitet for barn fra lavinntektsfamilier og til ferietiltak for barn og foreldre fra samme gruppe.

For å motvirke fattigdom og lavinntekt på lengre sikt må utdanningssystemet gi barn og unge kompetanse til å møte morgendagens arbeidsliv. I budsjettet for 2019 foreslår regjeringen at tilskuddet til oppfølgings- og losfunksjoner rettet mot ungdom som står i fare for å falle ut av utdanningsløpet, økes med 20 mill. kroner. Regjeringen foreslår også 46 mill. kroner til å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehage til å gjelde to-åringer, samt 9 mill. kroner for å få flere barn i utsatte byområder til å gå i barnehage. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å styrke tilskuddsordningen rettet mot områdesatsinger i byer med 20 mill. kroner. For å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter foreslår regjeringen å øke bostøtten til barnefamilier og andre store husstander med 60 mill. kroner.

Å legge til rette for deltagelse i arbeidslivet står sentralt i arbeidet mot fattigdom og lavinntekt. Bruk av aktivitetskrav i inntektssikringsordningene kan bidra til færre passive mottakere og styrke arbeidsinsentivene. Regjeringen har tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere kommer i arbeid. Ved å senke marginalskatten på arbeid ytterligere gjør regjeringen det litt mer lønnsomt å arbeide mer. Samtidig bidrar skattesystemet direkte til omfordeling. Regjeringens skattepolitikk kjennetegnes av vekstfremmende lettelser som brede grupper av befolkningen har fått ta del i. Om lag halvparten av personskattelettelsene i 2019 går til de med bruttoinntekt under 600 000 kroner.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om ulikhet og sosial bærekraft rundt årsskiftet 2018/2019.

Bærekraftsmålene markerer en global dugnad for utryddelse av ekstrem fattigdom. Internasjonalt vil regjeringen fremme økonomisk vekst og bekjempe fattigdom gjennom økt satsing på næringsutvikling, landbruk og fornybar energi. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til bistand med til sammen 2,5 mrd. kroner i 2019.

Gjennomføre et integreringsløft

Regjeringen er i gang med et integreringsløft og vil gjennomføre en helhetlig reform av integreringsfeltet for å få raskere og bedre resultater. Særlig er det viktig at vi lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet. Det er sentralt både for den enkelte og for bærekraften i våre velferdsordninger.

Selv om mye går i riktig retning, er det fortsatt vesentlige utfordringer på integreringsområdet. Innvandrere har mindre formell kompetanse og lavere sysselsetting enn resten av befolkningen. Innvandrere skårer gjennomsnittlig lavere på levekårsvariabler, og for mange opplever negativ sosial kontroll. Enkelte utsatte byområder har utfordringer som blant annet knytter seg til mangelfull integrering.

Det tas sikte på å legge frem en integreringsstrategi mot slutten av 2018 som skal gi tydelig retning for integreringsarbeidet fremover. Hovedmålet er å øke innvandreres deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. For å øke måloppnåelsen er det viktig med en helhetlig og samordnet innsats, og strategien berører flere departementers ansvarsområder. Strategiens innsatsområder skal omfatte kvalifisering og utdanning, arbeid, hverdagsintegrering og negativ sosial kontroll.

En viktig del av strategien er å vurdere hvordan de samlede ressursene på integreringsområdet kan innrettes mest mulig effektivt for å oppnå de ønskede resultatene. Regjeringen foreslår til sammen 420 mill. kroner til en rekke tiltak som skal bidra til integreringsløftet i 2019. Det foreslås blant annet utvikling av moduler i introduksjonsprogrammet, områdesatsinger i Oslo, kompetansetiltak for lærere i norskopplæringen, forsøk med bruk av økonomiske insentiver i introduksjonsprogrammet og videreutvikling av Jobbsjansen. Utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehage til også å gjelde toåringer er et annet forslag som kan fremme integrering. Det samme gjelder økt tilskudd til tiltak og prosjekter på kulturområdet som skal stimulere til mangfold og integrering.

Trygghet og beredskap

Regjeringen arbeider for et tryggere samfunn. Budsjettforslaget prioriterer tiltak for å bekjempe kriminalitet, styrke beredskapen og øke Norges forsvarsevne. Regjeringen følger opp langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) med å foreslå en økning på 2,8 mrd. kroner til LTP-formål. Dette vil blant annet gå til økt aktivitet i Forsvaret, investeringer i nye ubåter, nye overvåkingsfly og nytt artilleri til Hæren, økt ambisjon for landmakten og forsert anskaffelse av nye kystvaktfartøyer.

Byggingen av politiets nasjonale beredskapssenter fortsetter. Senteret vil bidra til økt beredskap og gi en raskere og mer koordinert respons fra politiet når hendelser oppstår. I løpet av 2019 vil tre nye politihelikoptre være på plass. Regjeringen foreslår også økt bevilgning til objektsikring i forsvarssektoren ved å fremskynde flere planlagte sikringsprosjekter til 2019 samt mer øving i Heimevernet.

Budsjettforslaget legger opp til bedre sikring av politiets og Politiets sikkerhetstjenestes (PST) skjermingsverdige objekter. Politidirektoratet har utarbeidet en helhetlig plan for objektsikring. Regjeringen følger opp ved å foreslå økte midler samt å etablere to sikrede datasentre for justissektoren. I tillegg vil byggingen av politiets beredskapssenter innebære sikring av fire av politiets skjermingsverdige objekter.

Regjeringen foreslår å legge til rette for fortsatt økt politidekning. Budsjettforslaget bidrar til ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen i 2019 samt til å dekke helårsvirkningen av ansettelsene av nyutdannede i 2018.

For å øke innsatsen mot gjeng- og ungdomskriminalitet, særlig i Oslo, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til politiet og konfliktrådene. Videre vil regjeringen styrke barnevernets innsats mot ungdomskriminalitet.

Budsjettforslaget legger opp til økt innsats på IKT-sikkerhet. Bevilgningen foreslås økt til PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Regjeringen foreslår også å øke den nasjonale forskningen innen kryptologi, digital sikkerhet og beredskap.

I løpet av 2018 vil de seks første nye redningshelikoptrene være mottatt, og det er forventet levering av ytterligere seks helikoptre i 2019.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti om statsbudsjettet for 2019

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partene 20. november 2018. Flertallet viser til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019:

Hovedinnretning

Alle tall i mill. kroner)

Påløpt endring

Bokført endring

Familie og oppvekst

1484,6

Velferd og trygghet

1582,1

Inkluderende lokalsamfunn

951,2

Bistand

285,0

Skattelettelser

25,0

Sum

4327,9

Inndekning

Reduserte utgifter og økte inntekter

4327,9

Sum

4327,9

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

Familie og oppvekst

BLD

840

70

Alternativ til vold, etablering av tilbud i Finnmark skal prioriteres

6,0

BLD

842

1

Styrke familievernet

20,0

BLD

842

70

Kapasitetsøkning i kirkens familievernstjeneste

5,0

BLD

845

70

Økes med 1 000 kroner i året fra 1. mars til 1 054 kroner i måneden

1 250,0

1042,0

BLD

846

60

Tilskuddsordning barn i storbyer

5,0

BLD

846

61

Økt støtte til Ferie for alle, FRI (Kirkens bymisjon) og Barnas stasjon

20,0

846

70

Nasjonal grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner

5,0

BLD

854

71

Kommunalt barnevern, øremerket SOS-Barnebyers 4-årige søskenprosjekt

3,5

BLD

854

71

Landsforeningen for barnevernsbarn

3,9

BLD

855

1

Rekruttering av fosterhjem

5,0

856

1

Hurtigbosetting av EMA, prøveprosjekt

15,0

BLD

858

1

Fosterhjem – midler til støtte og veiledning

25,0

BLD

871

73

Styrke likestillingssenter

2,0

BLD

872

70

Tilskuddsordning fritidstiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne

5,0

BLD

872

72

Helt med – arbeid for utviklingshemmede

4,2

BLD

872

72

Tilskuddsordning levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne

1,0

BLD

2530

71

Øke engangsstønaden med 20 000 kroner til 83 140 kroner

317,0

BLD

2530

70

Utvidet foreldrepermisjon ved prematur fødsel

0,0

Sum

1484,6

JD

410

1

Økte midler til domstolene for å redusere saksbehandlingstiden

10,0

JD

430

1

Styrke bemanningen og innholdet i kriminalomsorgen og sikkerhetstiltak for ansatte og innsatte

10,0

JD

430

1

Kleivgrend fengsel

10,2

JD

440

1

Styrke etterforskningen av menneskehandel og vold og overgrep mot barn

37,0

JD

440

1

Barnefaglig kompetanse asylkjeden

2,0

JD

440

1

Statens barnehus

10,0

JD

440

70

Fullfinansiering av hjelpetelefon til ofre for menneskehandel (1,5 mill. kroner), Ecpat (2 mill. kroner). Steg for steg (Kristiansand og Blå Kors Norge) (4 mill. kroner)

10,0

JD

445

1

Styrke etterforskningen av menneskehandel og vold og overgrep mot barn

3,0

JD

474

70

Styrke arbeidet til frivillige organisasjoner som bekjemper vold og overgrep i nære relasjoner

2,0

JD

490

23

Barnefaglig kompetanse asylkjeden

6,0

JD

490

70

Stønad til familier i asylmottak, fjerne taket

1,1

JD

490

71

Styrke aktivitetstilbud for barn i asylmottak

5,0

ASD

612

1

Øke minstepensjon for enslige alderspensjonister med 4 000 kroner fra 1. september 2019

-9,0

ASD

2661

70

Grunnstønad ekstrautgifter for glutenfritt kosthold

200,0

ASD

2661

74

Bilstønad gruppe 2

32,0

ASD

2670

73

Øke minstepensjon for enslige alderspensjonister med 4 000 kroner fra 1. september 2019

71,0

KD

226

21

Øke bevilgning til skole/hjem-samarbeid, Islandsmodellen

5,0

KD

291

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Herunder språkopplæringsprogrammet KIA Velferd (8 mill. kroner), Peacepainting (1 mill. kroner), SOS-barnebyer SAMAN-prosjekt (1 mill. kroner)

10,0

KD

231

60

Bemanningsnorm barnehage

160,0

KD

226

63

Øremerking av midler til lærernormen, midler 2019

285,0

KMD

575

60

Redusert innslagspunkt ressurskrevende tjenester

325,0

KMD

581

70

Bostøtte, økes slik at enslige alderspensjonister med minstepensjon ikke får redusert bostøtte ved økt minstepensjon med 4 000 kroner 1. september 2019

30,0

HOD

762

60

Jordmortjeneste i kommunene

20,0

HOD

762

63

Rekruttering av fastleger

25,0

HOD

708

1

Nasjonalt eldreombud, halvtårsvirkning

14,0

HOD

714

21

Frivillig.no. Rekruttering av frivillige bl.a. i eldreomsorgen

3,0

HOD

714

70

Frivillig rusforebyggende innsats. Herunder styrking Akan 2 mill. kroner, øremerking Juvente 1 mill. kroner

10,0

HOD

732

70

Medisinske undersøkelser på barnehusene finansiert av RHF

12,0

HOD

732

70

Styrke tilskudd til videreutvikling av avansert hjemmesykehus for barn

4,0

HOD

732

70

Tilskudd til etablering av hospitsprosjekt i Trondheim, Malvik

30,0

HOD

737

70

Ideelles pensjonskostnader, knekkpunkt 2019

18,0

HOD

761

21

Foreningen for barnepalliasjon, økt øremerking

1,0

HOD

761

21

Økt tilskudd for livsglede for eldre. Sertifisering av nye sykehjem i 10 kommuner

3,0

HOD

761

73

Reversere kutt, bo- og servicetilbud til nasjonale livssynsminoriteter

0,4

HOD

761

21

Økt øremerking til Verdighetssenteret i Bergen (1 mill. kroner)

1,0

HOD

761

21

Øremerking til Senter for alders- og sykehjemsmedisin

1,0

HOD

761

21

Opplæring for seniorer i digitale tjenester, styrket satsing

3,0

HOD

762

60

Økt bemanning i helsestasjon og skolehelsetjenesten

100,0

HOD

762

74

Amathea, veiledning for gravide

3,6

HOD

765

21

Overdoseforebygging, økte midler til Nalokson-prosjekter for å hindre kutt i livreddende hjelp

5,0

HOD

765

72

Frivillige organisasjoner som driver med rusforebyggende arbeid

40,0

HOD

765

72

Sammen IOGT, rusavhengige tilbud og støtte til å komme ut av en rustilværelse, samt utdeling av mat til rusmiddelavhengige

5,0

HOD

765

71

Psykisk helse og rus, bruker- og pårørendearbeid

5,0

HOD

765

72

City changers, samtaletilbud til unge i Vest-Agder. Mental Helse, Kirkens SOS

2,4

HOD

765

73

Forandringsfabrikken

2,5

HOD

2751

70

Reversere kutt i blåreseptordningen vedrørende næringsmidler til pasienter med fenylketonuri

6,0

HOD

2790

70

Utvide ordningen med gratis langtidsvirkende prevensjon for kvinner med ett årskull

10,9

LMD

1142

60

Tilskudd til veterinærdekning

30,0

Sum

1582,1

KMD

577

70

Økt partistøtte

10,0

UD

118

72

Ican

2,0

UD

118

72

Leger mot atomvåpen

2,0

UD

118

72

Fredsrådet

2,0

KD

225

61

Midler som klasser kan søke på for å dekke inntil 1/3 av utgiftene til skoleturer i regi av «Hvite busser» el. som en del av strategi mot antisemittisme, fra skoleåret som starter i august 2019

15,0

KD

225

75

Frivillige organisasjoners arbeid mot mobbing. Forandringsfabrikken 2,5 mill. kroner. Barnevakten nettvettprogram til innføring av fagfornyelsen i 2020 2 mill. kroner

4,5

KD

226

21

Forsøksordninger med nye tiltak for ungdom som står utenfor arbeidslivet (Venneslabroen – 2,9 mill. kroner)

2,9

KD

226

61

Tilskuddsordning Mentorordning for nye lærere

60,0

KD

228

70

Jevne ut forskjellsbehandling av tilskudd til friskoler – midler til gjennomføring av lærernorm

15,0

KD

258

70

Lister Kompetanse

1,0

KD

260

50

Jordmorutdanning på UiS, etableringstilskudd

0,7

KD

260

70

Rekrutteringsstillinger VID

3,8

KD

260

50

30 studieplasser sykepleie, SH, i samarbeid med UiT

3,6

KD

260

50

Masterutdanning barnevern, 35 studieplasser UiA

1,5

KD

260

50

UiS+UiB utredningspakke 5 mill. kroner, planlegge en klinisk master i medisin gjennomført i Stavanger over 3 år. Oppstart høsten 2019

5,0

KD

260

70

Private høyskoler 100 studieplasser NLA, MF, HLT

4,4

KD

260

70

Stipendiatstilling Fjellhaug

0,8

KD

260

70

Professorat antisemittisme, halvtårsvirkning

0,5

KD

260

70

Høyskolen for dansekunst, halvtårsvirkning

1,0

KD

260

70

Senter for orientalske språkfag, MF halvtårsvirkning

2,6

KD

260

70

Bachelor barnehagelærer, ledelse i lærende organisasjoner, 30 studieplasser fra høsten 2019. Kristiansund

1,1

KD

287

57

Senter for klimaomstilling i Sogndal

10,0

KD

291

71

Antirasistisk senter

2,9

KUD

315

70

MVA-kompensasjon for frivillige organisasjoner

50,0

KUD

315

79

KRIK

1,3

KUD

315

86

Tilskudd til sykkelrittet Tour of Norway

5,0

KUD

322

70

Knertenparken, Anne Cath. Vestly-museet, engangsstøtte

5,0

KUD

323

78

Kirkemusikksenter Nord

0,5

KUD

323

73

OscarsborgOperaen

1,5

KUD

323

78

Musikk og scenekunst, øremerket Skuespiller- og dansealliansen

2,0

KUD

325

78

Norsk kulturforum

1,0

KUD

325

78

Melahuset

2,0

KUD

325

78

Fargespill i Bergen

1,0

KUD

326

78

KABB, reversere kutt

3,5

KUD

328

70

Formidlingsstilling tusenårsstaden Gulen

0,5

KUD

328

70

Hvalfangstmuseet (1,6 mill. kroner), Det angår også deg (0,9 mill. kroner), Norsk Borgsenter (2,5 mill. kroner), Porsgrund Porselen (1 mill. kroner)

6,0

KUD

328

78

Vestfossen kunstlaboratorium

1,0

KUD

329

78

Misjons- og diakoniarkivet, VID

1,5

KUD

334

73

Filmveksthuset, Tvibit

1,5

KUD

335

71

Produksjonstilskudd (pressestøtte, rette opp kuttet som ble overført til innovasjonsposten)

5,0

KUD

335

75

Samiske aviser

5,0

KUD

340

70

Økt driftstilskudd/rammetilskudd til Den norske kirke

70,0

KUD

340

70

Tros- og livssynssamfunn

12,9

KUD

340

71

Sjømannskirken

5,4

KUD

341

75

Tilskudd til private kirkebygg

5,0

KUD

342

60

Investeringsrammen for kirkebygg utvides til 1 mrd. kroner

0,3

JD

430

70

Retretten

1,5

KD

225

60

Landslinje sjømat ved Vardø VGS, oppstart høst 2019 – 1. august

0,5

KD

228

71

Studieretning, naturbruk, ulovfestet ekstratilskudd

13,4

KD

253

70

Folkehøgskolen HELSE 0,3 mill. kroner Setesdal folkehøgskule 0,5 mill. kroner, Sjunkhatten 0,75mill. kroner, Ørskog 0,75mill. kroner

2,3

KD

253

70

Kompensasjon for økt elevtall – faktisk elevtall – til folkehøgskolene

11,0

KD

258

21

Fangeleir Espeland

1,0

KD

260

50

Universitetet i Agder, senter for yrkesfag

3,9

KD

260

50

Senter for krisepsykologi, midler til sorgstudie, 22. juli-ofre

1,3

KD

260

50

Medisinsk utstyr og teknisk inventar SEARCH ved NMBU Høyland

10,0

KD

291

71

LIM

1,3

KD

291

71

Mirasenteret

1,1

KD

291

71

Født Fri

1,0

KD

291

71

Minotenk

1,0

KD

291

71

OMOD

0,6

KD

2410

50

Jordmorutdanning på UiS, etableringstilskudd

0,3

KD

2410

50

30 studieplasser sykepleie, SH, i samarbeid med UiT

0,5

KD

2410

50

Masterutdanning barnevern, 35 studieplasser UiA

0,5

KD

2410

50

Private høyskoler 100 studieplasser NLA, MF, HLT

1,5

KD

2410

50

Bachelor barnehagelærer, ledelse i lærende organisasjoner, 30 studieplasser fra høsten 2019. Kristiansund

0,5

JD

430

70

Wayback

3,2

LMD

1138

70

Matsentraler

7,0

LMD

1138

72

Stiftinga Norsk senter for økologisk landbruk

0,9

NFD

909

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Avvise forskriftsendring som berører Color Line

35,0

NFD

919

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2,5

NFD

919

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

10,0

NFD

920

50

Tilskudd til forskning, styrking av MAROFF-programmet

25,0

NFD

923

1

Prosjektmidler til utvikling og etablering av Blått kompetansesenter Sør

5,0

SD

1300

71

Trygg Trafikk (Barnas transportplan)

5,0

SD

1311

71

Flyplassen på Notodden og Gullknapp, drift av tårntjeneste

14,0

ASD

605

1

Administrative kostnader VTA

14,0

ASD

621

63

Forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge

10,0

ASD

634

77

500 VTA-plasser

44,5

KLD

1400

01

Styrket innsats for rapportering etter klimaloven

2,5

KLD

1400

21

Styrket innsats for rapportering etter klimaloven

2,5

KLD

1400

51

Den naturlige skolesekken, styrking

2,0

KLD

1400

76

Autorisasjon av Urnes verdensarvsenter

1,5

KLD

1410

22

Økologisk grunnkart, styrking

10,0

KLD

1420

1

Styrket innsats for rapportering etter klimaloven

5,0

KLD

1420

77

OMATT – bransjeforening for ideelle gjenbruksaktører

1,0

KLD

1420

71

Marin forsøpling i nord

5,0

KLD

1420

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, Klimasats

50,0

KLD

1428

50

Enova: Overføring til klima- og energifondet

100,0

KLD

1429

70

Restfinansiering utgravinger på Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, Rogaland

4,7

KMD

550

73

Merkurprogrammet

10,0

KMD

1420

81

Norske parker og flere geoparker

5,0

KUD

342

70

Klimasikring for utsatte og verneverdige kirkebygg

20,0

SD

1330

60

Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov

45,0

SD

1380

71

Tilskudd til bredbånd

100,0

SD

1360

30

Stadt skipstunnel, prosjektering

20,0

Sum

951,2

FIN

5501

72

Økt maksimalt inntektsfradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 50 000 kroner

15,0

9,0

FIN

5700

72

Øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift til 80 000 kr per ansatt og 800 000 kr per organisasjon

20,0

16,0

Sum

25,0

Bistand

U D

152

70

Menneskerettigheter, funksjonshemmedes rettigheter og tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter

20,0

U D

160

70

Helse, øremerket Afrika sør for Sahara

30,0

U D

160

71

Verdens Helseorganisasjon WHO – arbeidet med hjelpemidler til for funksjonshemmede og støtte til FCTC30 arbeid for å bekjempe tobakksrelaterte dødsfall og sykdommer i utviklingsland

25,0

U D

161

70

Utdanning, øremerket Afrika sør for Sahara

30,0

U D

162

72

Fornybar energi, øremerket Afrika sør for Sahara

20,0

U D

162

71

Matsikkerhet og landbruk

100,0

U D

170

70

Øke støtten til sivilt samfunn

50,0

U D

171

70

Kjernebidrag UNDP

10,0

Sum

285,0

BLD

2530

70

Mindre foreldrepenger som konsekvens av økning av engangsstønaden

46,0

U D

100

1

Administrasjon av utenrikspolitikken, UDs driftsutgifter

10,0

U D

118

21

Utenrikspolitiske satsinger, spesielle driftsutgifter

3,0

U D

151

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

50,0

U D

159

70

25,0

U D

159

71

Midtøsten og Nord-Afrika

80,0

U D

159

72

Europa og Sentral-Asia

10,0

U D

159

76

Afghanistan

30,0

U D

159

77

Asia

30,0

U D

161

71

Latin-Amerika (reduksjon i økning)

10,0

U D

163

70

Forskning

10,0

U D

163

70

Miljø (grønn skipsfart og/el. biodiversitet)

15,0

U D

163

72

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

15,0

U D

163

72

Andre tilskudd FN

5,0

KD

281

45

Utstyrsmidler

5,0

KUD

342

60

Rentekompensasjon, kirkebygg mindrebehov

18,0

JD

490

72

Neddimensjonering av returmidler til prosjekter i utlandet

6,4

JD

3490

1

-6,4

UD

179

21

ODA-godkjente utgifter som følge av nedjustering av returmidler til prosjekter i utlandet

6,4

KMD

500

50

5,0

KMD

500

50

Redusert refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter

IKTPLUSS

Forkommune

5,0

KMD

571

60

Øremerkes lærernorm (se utgiftsside)

Bostøtte, færre søknader

Utleieboliger

Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, faseforskyvning

200,0

KMD

580

70

90,0

KMD

581

76

121,0

KMD

595

30

17,0

ASD

2541

70

Øke antall dager med lønnsplikt under permittering for arbeidsgiver fra 10 til 15

54,0

ASD

2650

73

Tilretteleggingstilskudd

25,0

OD

701

21

Modernisert folkeregister

20,0

HOD

709

1

Pasient- og brukerombud

4,0

HOD

714

60

Folkehelseprogrammet

5,0

HOD

732

82

Redusert lånebehov Helse Vest RHF

419,0

HOD

732

72

Redusere apotekavanse

7,8

HOD

732

73

Redusere apotekavanse

2,7

HOD

732

74

Redusere apotekavanse

2,1

HOD

732

75

Redusere apotekavanse

1,9

HOD

2751

70

Redusere apotekavanse

27,0

HOD

2752

70

Økt prisomregning egenandeler

29,0

NFD

909

73

Tilskudd for sysselsetting av sjøfolk, forskyving av utbetaling av siste termin

300,0

NFD

2421

76

Miljøteknologiordningen

16,4

NFD

5325

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordninger

10,0

LMD

1148

71

Naturskade – erstatninger

30,0

KD

226

22

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, videreutdanning for lærere og skoleledere

25,0

KD

281

1

Felles tiltak for universiteter og høyskoler

5,0

SD

1320

31

E69 Skarvbergtunnelen, utsatt anleggsstart

50,0

SD

1320

36

E16 Filefjell

94,0

SD

1320

22

Vedlikehold vegdekker

100,0

SD

1360

34

Innseiling Leirpollen i Tana

15,0

KLD

1420

75

Vrakpant

50,0

KLD

1481

22

Kvotekjøp

25,0

FD

1710

47

Redusere investeringen i eiendom, bygg og anlegg

70,0

FD

1732

1

Reduksjon i vedlikehold og anskaffelse av reservedeler og beredskapsholdninger i Sjøforsvaret

20,0

OED

1840

70

Administrasjon, Gassnova

12,0

FIN

1610

45

ANPR i Tolletaten

5,0

FIN

2309

1

Ymse

83,4

FIN

2309

1

Ymse utgifter, jf. tilleggsprp. nr. 3. Dobbeltføring av medisin mot astma

145,0

Sum reduserte utgifter

2458,2

KLD

4481

1

Oppjustert kvotepris salg av CO2-kvoter

438,7

NFD

5625

85

Utbytte lavrisikoordningen

25,0

NFD

5656

85

Utbytte Siva

50,0

NFD

5656

85

Økt utbytte Argentum

500,0

Sum økt utbytte

1013,7

FIN

5501

74

Tidfesting av implementeringseffekten av ny regnskapsstandard (fradrag og ev. inntektsføring) for banker og finansforetak utsettes til 2019

550,0

FIN

5501

70

Økt trinnskatt, innslagspunktet i trinn 4 reduseres med 28 500 kroner til 964 800 kroner

200,0

160,0

FIN

5501

72

Innføre samme satser for skattefri kostgodtgjørelse på tjenestereiser og pendleropphold i inn- og utland

115,0

95,0

FIN

5536

71

Avvikle fordel for drosjer i vektkomponenten i engangsavgiften

45,0

41,0

FIN

5541

70

Ordinær sats i el-avgift for datasenter som driver krypto-produksjon

13,0

10,0

Sum økte skatter og avgifter

856,0

Sum inndekning

4327,9

Under streken

KD

2410

90

Studieplasser sykepleie, SH i samarbeid med UiT

1,5

KD

2410

90

Jordmorutdanning på UiS

0,8

KD

2410

90

Masterutdanning barnevern, 35 studieplasser UiA

1,7

KD

2410

90

Private høyskoler 100 studieplasser NLA, MF, HLT

5,0

KD

2410

50

Bachelor barnehagelærer, ledelse i lærende organisasjoner, 30 studieplasser fra H 2015, Kristiansund

1,5

Sum

10,5

Partene kan gjøre endringer i komiteene innenfor rammen der alle fire er enige. Eventuelle uenigheter i komiteen bringes frem for de parlamentariske lederne. Partiene søker også å danne flertall for revidert nasjonalbudsjett og nysalderings-/omgrupperingsproposisjonene i 2019, samt ikke danne andre flertall som har vesentlige budsjettmessige konsekvenser eller berører saker som er avtalt i budsjettenigheten i 2019.

Flertallet er enige om følgende anmodningsforslag, fullmakt, merknader og annen tekst som en del av enigheten om statsbudsjettet for 2019 og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 redegjøre for erfaringer med innfasing av bemanningsnormen i barnehagen.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 gi en helhetlig vurdering av støtteordningene for studenter med barn, herunder vurdere forholdet til tilgrensende ordninger som foreldrepenger.»

«Stortinget ber regjeringen avklare arbeidsdelingen mellom Nav og tiltaksarrangører for å sikre forutsigbarhet for aktørene. En avklaring bør komme i statsbudsjett for 2020.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens statlige ordninger for forebygging og reparasjon av skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur i lys av økt forekomst av flom og ras.»

«Stortinget ber regjeringen gjennom Norges klimafinansiering i utviklingsland støtte opp om omlegging fra kullkraft til nye fornybare energikilder.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om rådgivning for effektive særavgifter bør inkluderes i Skatt for utvikling-programmet i NORADs kunnskapsbank, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjettet for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene vektlegge behovet for at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer ivaretas ved overføring av medikamentordningen til de regionale helseforetakene.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere barnehospice i Kristiansand som en pilot for videre å kunne styrke kompetansen og den palliative omsorgen for barn.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere opprettelsen av et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK som etter modell av Kringkastingsorkesteret skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på høyt nivå.»

«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegge arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket).»

«Stortinget ber regjeringen om å etablere en tydelig strategi for hvordan Norges helsebistand bør innrettes for også å fange opp forskyvningen i den globale sykdomsbyrden fra smittsomme til ikke-smittsomme sykdommer.»

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for, og komme tilbake med en vurdering av, en garantiordning for fornybar energi i utviklingsland, og redegjøre for dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.»

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen om at forurensningen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Rausand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremme forslag om å fjerne avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet av mindre verdi (350-kronersgrensen) fra 1. januar 2020. I utformingen av regelverket må man se hen til EUs vedtatte ordning med avgiftsfri grense, som skal iverksettes fra 2021.»

«Stortinget ber regjeringen utforme et helhetlig forslag til virkemidler og avgifter i biodrivstoffpolitikken for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko både innenfor og utenfor omsetningskravet. Disse rammebetingelsene skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 og innføres fra 1. januar 2020.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå mulige endringer av fergeavløsningsordningen slik at kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag kan dekkes av staten for fylkesveisamband.»

Flertallet er videre enige om følgende merknader:

Flertallet vil understreke at styrkingen av innsatsen mot marin forsøpling i nordlige kystområder øker muligheten til samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører for å dekke de områdene Skjærgårdstjenesten og andre ikke dekker i dag. Dette er særlig rettet inn mot avfall fra fiskeri- og annen næringsvirksomhet.

Flertallet viser til budsjettforliket og enigheten om å endre regjeringens forslag til endringer rundt grunnstønad til ekstrautgifter for glutenfritt kosthold. Forliket innebærer at personer med cøliaki og personer med non-cøliaki glutenintoleranse i alderen 5–30 år får sats 3, øvrige aldersgrupper får sats 2. Endringen vil gjelde fra 1. mars 2019.

Flertallet viser til budsjettforliket og enigheten om å kunne gi stønad til gruppe 2-bil til personer med så utagerende atferd at de må sikres mot førermiljøet i bilen.

Flertallet viser videre til anmodningsvedtak nr. 428, datert 30. januar 2018, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet 2019 fremme forslag om å gjeninnføre bilstønadsordningen for type 1-biler for personer i varig tilrettelagt arbeid.»

Flertallet merker seg at regjeringen nå gjennomfører en helhetlig gjennomgang av transportordningene for funksjonshemmede, og at denne utredningen, som etter planen skal være ferdigstilt i 2019, vil danne grunnlag slik at anmodningsvedtak nr. 428 følges opp.

Flertallet er enige om å øke taket i barnetillegget for uføre fra 95 til 99 pst. av tidligere inntekt med virkning fra 2020 og fremover.

Flertallet viser videre til at det i forliket er foreslått å øke Forandringsfabrikkens bevilgning under to poster med 2,5 mill. kroner til PsykiskhelseProffene ved Forandringsfabrikken, et utviklingsarbeid med unge og fagfolk i psykisk helsevern og 2,5 mil kr. til Forandringsfabrikkens arbeid mot mobbing.

Flertallet er enige om å endre satsstruktur i engangsavgiften for MC provenynøytralt gjennom å endre CO2-komponenten slik at laveste sats økes med 8 pst. og høyeste økes med 15 pst. reelt, senke det øverste innslagspunktet med 5 gram, fra 140 til 135 gram CO2 per km. Videre er flertallet enige om å redusere laveste sats i slagvolumkomponenten med 9 pst. og redusere høyeste sats med 3 pst. reelt.

Flertallet viser til at regjeringen har varslet at den vil utrede et krav om å tinglyse opsjonsavtaler som gjelder dyrket og dyrkbar jord. Formålet med dette er å sikre økt grad av åpenhet rundt avtalene. Flertallet mener det er viktig at det som en del av dette arbeidet også vurderes forhold knyttet til konsesjonsloven.

Flertallet er enige om å utvide perioden for foreldrepenger for foreldre med barn som er født senest ved utgangen av svangerskapets uke 32 fra 1. juli 2019, slik at permisjonen slutter samtidig som den ville gjort ved fødsel på termin.

Flertallet er bekymret for at indirekte arealbrukseffekter fra produksjon av palmeolje fører til avskoging. Flertallet mener derfor at bruken av palmeolje bør begrenses mest mulig. Flertallet påpeker at det er viktig med fokus på å finne løsninger for å begrense og fase ut palmeolje, og flertallet vil følge utviklingen nøye.

Flertallet viser til at det er enighet om å opprette et eldreombud. Flertallet mener det er viktig at det i mandatet til ombudet legges til rette for at eldre blir hørt, og at eldres rettigheter blir ivaretatt på ulike områder og samfunnsarenaer.

Flertallet viser til at det er enighet om å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen for ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader som er foreslått etablert i statsbudsjettet for 2019, til påløpte pensjonskostnader til og med 1. januar 2019. Flertallet mener kommunene bør vurdere å dekke de historiske pensjonskostnadene til ideelle aktører som har levert tjenester til kommunal sektor.

Flertallet viser til at det er enighet om at de foreslåtte endringene i eiendomsskatten ligger fast, men det skal være valgfritt for kommunene å velge SSBs boligverdier eller lokale takster.

Flertallet viser til at det er foreslått bevilget 10 mill. kroner til prosjektmidler med formål om å utvikle et bevaringsprogram for steinkirkene, og 10 mill. kroner til klimasikring av utsatte og verneverdige kirkebygg.

Flertallet viser til at det er enighet om å bevilge 20 mill. kroner til å sikre videre fremdrift i prosjekteringen av Stad skipstunnel.

Flertallet viser videre til at det er foreslått en økning av tilskuddet til en rekke organisasjoner, slik det fremkommer av tabellen.

Flertallet vil videre utdype følgende inndekningsforslag i forliket:

Flertallet viser til at det er foreslått å redusere rentekompensasjon for kirkebygg med 18 mill. kroner som et resultat av faseforskyvning og mindrebehov.

Flertallet viser til at det blir foreslått en innsparing på 90 mill. kroner til bostøtte som et resultat av færre søknader på ordningen.

Flertallet viser til at det blir foreslått en innsparing på 121 mill. kroner som en følge av færre søknader om bygging av utleieboliger.

Flertallet viser til at det blir foreslått en innsparing på 17 mill. kroner som et resultat av faseforskyvning for Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund.

Flertallet viser til at det blir foreslått en innsparing på 25 mill. kroner til tilretteleggingstilskudd. Utgiftsreduksjonen forventes ikke å forringe tilbudet.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon på 419 mill. kroner som følge av redusert lånebehov hos Helse Vest RHF, en konsekvens av nye anslag for sykehusbygg i Haugesund og Førde.

Flertallet viser videre til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon under tilskudd for sysselsetting av sjøfolk på 300 mill. kroner. Dette gjøres ved at utbetalingstidspunktet for femte termin flyttes fra desember 2019 til januar 2020.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon under tilbakeføring av landsdekkende innovasjonsordninger med 10 mill. kroner, som en følge av nye anslag.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon på 30 mill. kroner under Naturskadeerstatninger, som en følge av nye anslag.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon på 50 mill. kroner til E69 Skarvbergtunnelen, som en følge av utsatt anleggsstart, grunnet i behov for ny gjennomgang av kostnadsrammen.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon på 94 mill. kroner som en følge av faseforskyvning på E16 Filefjell.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon på 15 mill. kroner som en følge av forsinket prosjektoppstart på Innseiling Leirpollen i Tana.

Flertallet viser til at det blir foreslått en utgiftsreduksjon på 70 mill. kroner som en følge av redusert behov til investering i eiendom, bygg og anlegg under Forsvarsdepartementet.

Flertallet viser til budsjettforliket, som delvis baserer seg på økt utbytte gjennom engangssalg av CO2-kvoter, gjennom lavprisrisikoordningen, SIVA og Argentum.

3.1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge er på sitt beste når vi løser de viktigste oppgavene i fellesskap. Disse medlemmer vil bruke over fem mrd. kroner mer enn regjeringen på vår felles velferd for å gi folk trygghet og like muligheter. Fortsatt står mer enn 100 000 mennesker utenfor arbeidslivet. Det er dårlig både for den enkelte og for landet. Derfor satser disse medlemmer over 2 mrd. kroner mer enn regjeringen på å få flere fra trygd til jobb.

Disse medlemmer mener Norge fungerer bedre som spleiselag. De som har mest, må bidra mer. Det betyr samtidig et mer omfordelende skattesystem, med mindre inntektsskatt til folk med vanlige inntekter. De ekstra inntektene gir blant annet muligheter for å gi flere behandling ved norske sykehus, ansette flere lærere i barneskolen, gjøre det billigere å pendle og gi enslige minstepensjonister mer å rutte med.

Disse medlemmer viser til at klimautfordringene eskalerer. 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel er et alvorlig varsku om at det haster å kutte utslippene. Det er derfor på høy tid med et alvorlig taktskifte i klimapolitikken. Disse medlemmer mener det er på tide å satse på tiltak som monner i klimapolitikken, blant annet ved komme i gang med et CO2-fond for næringstransport etter modell av NOX-fondet. I tillegg foreslår disse medlemmer å bevilge mer til Enova for klimavennlig omstilling i industrien.

Arbeid for alle

Disse medlemmer viser til at den viktigste økonomiske skillelinjen i Norge går mellom de som er innenfor og de som er utenfor arbeidsmarkedet. Derfor er den viktigste utfordringen i årene fremover å få flere i arbeid og færre på trygd.

Disse medlemmer vil ha flere arbeidsmarkedstiltak og økt bruk av lønnstilskudd som virkemidler og gjennomføre en bred kompetansereform i arbeidslivet, for å sikre livslang læring for arbeidstakerne og oppdaterte medarbeidere for bedriftene. Disse medlemmer vil gjennom en målrettet næringspolitikk skape fremtidsrettede arbeidsplasser i hele landet ved å satse på havnæringene, klimavennlig industri og digitalisering.

Disse medlemmer viser til at Norge tidligere var i verdenstoppen i sysselsetting, men har sakket akterut de siste årene. Altfor mange blir stående utenfor arbeidslivet. Selv om den registrerte arbeidsledigheten er gått noe ned, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå at ledigheten fortsatt ligger i overkant av gjennomsnittet for de siste 20 årene. Sysselsettingen for menn i alderen 25–54 år er lavere enn gjennomsnittet for OECD, og ikke minst er det alarmerende at mange unge står utenfor arbeidslivet. Dette gjenspeiles i uføretallene, hvor antall unge uføre har økt drastisk siden 2013. Arbeidslivsforskere har beskrevet utfordringen som at arbeidsledigheten «biter seg fast som uførhet». En annen utfordring er at en stor andel av de nye jobbene kommer i form av utleie av arbeidskraft.

Disse medlemmer viser til at samtidig som altfor mange står utenfor arbeidslivet, mangler bedrifter kompetent arbeidskraft. Det bremser jobbskapingen. NHOs kompetansebarometer viser at seks av ti bedrifter mangler ansatte med rett kompetanse, den høyeste andelen i de fem årene undersøkelsen er gjennomført. Da er det alvorlig at andelen som tar etter- og videreutdanning er den laveste på ti år.

Dette krever en mye mer aktiv politikk slik at norsk næringsliv kan ta mulighetene i bruk og skape nye arbeidsplasser. Globalisering, ny teknologi og nødvendigheten av utslippskutt gir økte krav til utdanning og kompetanse i arbeidslivet. Ifølge arbeidslivsbarometeret til YS er fire av ti redde for at jobben deres blir digitalisert bort. I flere land rundt oss ser vi politikere velge et lavlønnsspor, en utvikling hvor utrygge og lavt betalte jobber brer om seg. I Norge ser vi at den tidelen med lavest lønn har hatt en reallønnsnedgang siden 2008. Disse medlemmer vil bekjempe en slik utvikling og i stedet velge kompetansesporet.

Disse medlemmer viser til at et avgjørende fortrinn er den norske arbeidslivsmodellen og ansattes kompetanse. Det sikrer høy produktivitet, stabilitet og lønnsoppgjør som sikrer norsk konkurransekraft. Dette må vernes om og videreutvikles for å sikre norsk næringsliv og verdiskaping også i fremtiden.

Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling i retning av mer midlertidighet, innleie og andre utrygge former for tilknytning til arbeidslivet. Målet for disse medlemmer er trygge og faste jobber, vekst i produktivitet og små forskjeller mellom folk.

Disse medlemmer vil investere i folks kompetanse, sikre et seriøst arbeidsliv og der vi gjennom sterke fellesskap inkluderer flere. Slik legges både grunnlaget for næringslivet og deres behov for kompetent arbeidskraft, samtidig som standarden på lønns- og arbeidsvilkår opprettholdes. Det organiserte arbeidslivet er en bærebjelke for den norske modellen, samtidig som det er et konkurransefortrinn for norske bedrifter.

Disse medlemmer vil gjøre det mer attraktivt å være fagorganisert. For å få flere i arbeid foreslår disse medlemmer i sitt alternative budsjett å styrke virkemidlene for inkludering i arbeidslivet.

Investering i arbeidstakernes kompetanse

Den viktigste forutsetningen for flere jobber er arbeidstakere med riktig kompetanse. Uten en ekstraordinær innsats for å bygge nødvendig kompetanse i hele bredden av befolkningen, er risikoen stor for at teknologiske endringer skyver hele yrkesgrupper ut av arbeidslivet og at både ledighet og lønnsforskjeller øker.

En god og trygg grunnopplæring der alle kan lykkes, og nok læreplasser og studieplasser, er startgrunnlaget. Faste ansettelser og et lite hierarkisk arbeidsliv som stimulerer til medarbeiderdrevet utvikling er viktig. Det må også utvikles en bred kompetansereform, i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. En reform som sørger for nødvendig påfyll av kompetanse i et arbeidsliv i stadig raskere endring.

Yrkesfagmilliard for flere stolte fagarbeidere

Disse medlemmer vil utdanne flere stolte fagarbeidere. Faglig dyktige og selvstendige fagarbeidere med faste ansettelser er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv, og et viktig bidrag til trygge og gode velferdstjenester. Analyser fra SSB viser at vi ligger an til å mangle over 90 000 fagarbeidere innen 2035. I dag slutter hver tredje yrkesfagelev før de har oppnådd fag- eller svennebrev, og mellom 7 000–9 000 elever står uten tilbud om læreplass.

Disse medlemmer viser til at yrkesfagelever ofte møter utstyr og teknologi som for lengst er utdatert i arbeidslivet. Det gjør at elevene stiller dårligere forberedt til praksis og læretid. Altfor mange yrkesfagelever må også vente lenge før de får prøve seg i arbeidslivet, og det er altfor få som har tatt i bruk vekslingsmodeller der elevene veksler mellom læring på skolen og ute i praksis. I dag må bedrifter som gir elever praksis gjøre dette på ren dugnad.

Disse medlemmer vil investere i oppdatert og mer tilgjengelig utstyr, og innføre praksistilskudd til bedrifter for at flere elever skal få mer praksis fra første dag i opplæringen.

Disse medlemmer mener staten må bidra med en yrkesfagmilliard i stortingsperioden til moderne og oppdatert utstyr, høyere lærlingtilskudd og mer praksis. Alle yrkesfagelever må få en læreplass gjennom et mer forpliktende samarbeid mellom arbeidsliv, fylkeskommuner og staten for å få dette til. Som del av en slik forpliktelse vil disse medlemmer øke lærlingtilskuddet med mål om at opplæring i bedrift skal verdsettes likt som opplæring i videregående skole, og innføre et stipend for å få flere fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere.

Disse medlemmer mener at en god yrkesfagopplæring må begynne med mer praktisk læring allerede i 1. klasse, og gi fagarbeidere gode muligheter til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskolene. At det venter et trygt og seriøst arbeidsliv med faste ansettelser og hele stillinger, er også viktig for at flere skal velge yrkesfag, gjennomføre utdannelsen og gå ut i arbeidslivet som stolte fagarbeidere.

Kompetansereform for arbeidslivet

Disse medlemmer viser til at automatisering og digitalisering vil endre arbeidslivet fundamentalt og kreve at man jobber på andre måter enn før. Dette er godt nytt for Norges konkurranseevne. Få land i verden har en så kompetent arbeidsstyrke som oss. Samtidig betyr det at flere må mestre ny teknologi, og innebærer både at kompetanse mer enn noen gang er ferskvare og at flere vil bytte jobb oftere. Det forsterker det politiske ansvaret for at alle også får mulighet til å lære og oppdatere sin kompetanse.

For disse medlemmer er svaret at livslang læring skal være en sentral del av den norske modellen, slik at det ikke bare er den enkelte arbeidstaker som må ta ansvar, men også arbeidsgivere og staten. Utviklingen går i en retning der det blir mindre klare skiller mellom læring ved utdanningsinstitusjoner og læring i arbeidslivet, mellom «førstegangsutdanning» og det vi vanligvis tenker på som «etter- og videreutdanning».

Disse medlemmers satsing på kunnskap og ferdigheter er arbeidslivsnær, og skal gi vanlige arbeidstakere påfyll av relevant kompetanse i møte med nye behov i arbeids- og næringsliv. Derfor vil disse medlemmer, sammen med partene i arbeidslivet, gjennomføre en bred kompetansereform som skal gi den enkelte rett til etter- og videreutdanning, bedriftene og virksomheter mer kompetanse og bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet. De som ikke er i jobb må kvalifiseres for arbeidslivet, og de som er i jobb må sikres kompetansen som trengs for et langt arbeidsliv. For å unngå økende forskjeller mellom de som er i arbeidslivet og de som vil inn, foreslår disse medlemmer et løft som innebærer at folk skal «lære på jobb» og «lære på vei til jobb».

Reformen skal utvikles i tett samarbeid med arbeidslivets parter og utdanningsinstitusjonene (fagskoler, høyskoler og universiteter). Grunnmuren er samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten, og hovedansvaret for å heve kompetanse skal ligge hos staten og partene i arbeidslivet, ikke på hver enkelt arbeidstaker. Som en del av reformen foreslår disse medlemmer å opprette et kompetansefond som skal investere i befolkningens kunnskap og kompetanse. Nasjonale kompetansebehov ligger til grunn, men satsingene skal være tilpasset arbeidsplassenes regionale og lokale behov.

Disse medlemmer foreslår også et løft for at personer som står utenfor arbeidslivet skal kunne tilegne seg arbeidskvalifiserende kompetanse. Den enkeltes evner og kompetanse utgjør Norges mest verdifulle ressurs. En vellykket kompetansereform handler om helhet i tiltakene og samarbeid mellom partene i arbeidslivet, ulike tilbydere av kurs- og utdanningstilbud, med Nav og andre offentlige aktører.

Disse medlemmer vil stimulere kunnskapsinstitusjonene våre til å bidra mer til etter- og videreutdanning og utvide bransjeprogrammene til å gjelde transport og varehandel, og inkludere voksenopplæringen og ha flere desentraliserte utdanningstilbud.

Flere i arbeid og færre på trygd

Disse medlemmer mener altfor mange stenges ut fra arbeidslivet av ulike grunner, og vil derfor bruke mer av fellesskapets ressurser til å sikre at flere kommer i jobb, noe som igjen vil gi økte skatteinntekter og lavere trygdeutgifter.

Disse medlemmer vil ha en arbeidslivspolitikk som stimulerer til arbeid. Det må gjøres blant annet med økt bruk av lønnstilskudd som reduserer arbeidsgivers risiko ved å ansette folk, opplæring som kvalifiserer til ledige jobber og arbeidstrening som gir arbeidssøkeren relevant arbeidserfaring.

Noen trenger ekstra støtte for å komme i jobb. Det kan være langtidsledige, unge uten fullført videregående og enkelte grupper innvandrere. Disse medlemmer vil inkludere flere i arbeidslivet gjennom en sterkere satsing på arbeidsmarkedstiltak, gjennomføre en betydelig satsing på inkludering, helse- og kompetansetiltak overfor unge som per i dag står utenfor arbeidsliv og utdanning og øke antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil at unge uten videregående opplæring som mottar dagpenger skal få mulighet til å fullføre videregående, samt at Nav skal benytte kompetansehevende tiltak i langt større grad enn i dag.

Altfor mange unge blir i dag 100 pst. uføretrygdet. Dette reduserer deres muligheter i livet, og det gir både økte trygdeutgifter og lavere skatteinntekter. En del av årsaken til at mange unge havner på 100 pst. uføretrygd er at det ikke finnes arbeidsplasser tilrettelagt for deres situasjon. Disse medlemmer foreslår at det settes i gang en aktivitets- og jobbreform for unge på gradert uføretrygd. Nav må få en forsterket plikt, i samarbeid med kommunen og private arbeidsgivere, til å sikre arbeid til denne gruppen.

Disse medlemmer er imot regjeringens kutt i dagpenger, endringer i reglene for opptjening av dagpenger og endringene i permitteringsregelverket. Disse grepene bidrar ikke til inkludering i arbeidslivet, tvert imot kan de ha motsatt effekt.

Altfor mange innvandrere står i dag utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer stiller krav til at alle skal gjøre sitt for å komme i jobb, men mener også fellesskapet i større grad må stille opp. Disse medlemmer vil gi flere innvandrere muligheten i arbeidslivet gjennom å bygge ned og fjerne stengsler for å komme ut i arbeid.

Disse medlemmer går derfor inn for å bytte ut den integreringshemmende kontantstøtten med en ventestøtte frem til man får tilbud om barnehageplass og foreslår å øke bevilgningene til tiltak for å bringe flere innvandrere ut i arbeid, slik som Jobbsjansen. Introduksjonsprogrammet må gjøres mer arbeidsrettet, med mer reell kvalifisering og individuell tilpasning. Disse medlemmer foreslår også nye tiltak for å starte integreringen av kvoteflyktninger allerede før ankomst til Norge og vil i større grad vektlegge mulighetene for arbeid i valg av bosettingskommune for å sikre integrering fra dag én.

Et seriøst og organisert arbeidsliv

Disse medlemmer viser til at den norske modellen er enestående fordi den har evnet å kombinere høy verdiskaping med rettferdig fordeling og sterke velferdsordninger. Sterke organisasjoner i arbeidslivet, trepartssamarbeid, et trygt og seriøst arbeidsliv og brede offentlige velferdsordninger er grunnlaget for dette. Disse medlemmer vil styrke og videreutvikle den norske modellen.

Arbeidstilsynet og arbeidstakerorganisasjonene er entydige i sin tilbakemelding om at arbeidslivskriminaliteten er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt. Det avdekkes flere og alvorligere eksempler på sosial dumping, grov utnytting av arbeidstakere og kriminalitet i det norske arbeidslivet. Det har alltid vært en politisk oppgave, sammen med partene i arbeidslivet, å slå ring om et seriøst og organisert arbeidsliv.

Disse medlemmer mener myndighetene må ta sitt ansvar og foreslår en betydelig tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet med økte bevilgninger til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Økokrim, skarpere virkemidler og sanksjoner og bidrag til at flere skal bli fagorganiserte.

Det må slås hardere ned på ulovlig innleie av arbeidskraft. Disse medlemmer går inn for å bygge ut arbeidslivskriminalitetssentre for å nå målet om at hele landet skal dekkes av slike sentre. Disse medlemmer vil utvide ordningen med de regionale verneombudene til å omfatte transportbransjen og mener det bør etableres treparts bransjeprogram innen anleggsbransjen.

Høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet er et bærende element i den norske modellen. Det bør være attraktivt for både arbeidstakere og arbeidsgivere å organisere seg.

Disse medlemmer går derfor inn for at en større del av fagforeningskontingenten skal kunne trekkes fra på skatten.

Fremtidsrettede arbeidsplasser i hele landet

Det er summen av hva vi skaper i hele landet som er grunnlaget for Norges velstand og velferd. Et land med arbeid og bosetting over hele landet er fundamentet for et sterkt fellesskap og grunnlag for vår felles identitet. Derfor er disse medlemmer både byenes og distriktenes parti. I generasjoner har dette vist at Norge lykkes best når vi står sammen – by og land, hand i hand.

Et kjennetegn ved Norge er at det bor folk fra Lindesnes til Nordkapp, i små byer, i store byer og i utkantstrøk. Den viktigste grunnen til dette er at vi utnytter naturressursene som grunnlag for arbeid, verdiskapning og bosetting. Arbeid og velferd der folk bor er bærebjelkene i distriktspolitikken. Regionale utviklingsmidler gir fylkeskommunene muligheter til å legge til rette for arbeid og verdiskaping. Disse medlemmer vil derfor styrke midlene til regional utvikling.

Disse medlemmer viser til at Norge har mange muligheter for økt verdiskaping og økt sysselsetting. Skal dette potensialet realiseres, må næringspolitikken bli aktiv og målrettet, ikke nøytral og generell. Norge kan ikke bli best på alt, men med målrettet satsing kan Norge være verdensledende på områder hvor vi har spesielle fortrinn. Næringer som fornybar energi, maritime næringer, olje og gass og sjømat er eksempler på dette. I en tid hvor næringslivet møter store omstillinger som følge av globalisering, digitalisering og behovet for kraftig reduksjon av klimautslipp, kreves en mye mer aktiv politikk som bidrar til at våre ressurser, kunnskap og muligheter omsettes til nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi er inne i en oppgangskonjunktur, men den økonomiske innhentingen etter oljeprisfallet går sakte. SSB forventer nå en relativt svak investeringsvekst i næringene fremover, på bare fem pst. I tidligere innhentingsperioder var investeringsveksten sterkere. En svakere vekst i investeringene krever en mer målrettet politikk.

Disse medlemmer foreslår en aktiv næringspolitikk med satsing på havnæringene, naturressurser fra jord og skog, klimavennlig industri og digitalisering, og mener staten skal være en stor eier i strategisk viktige deler av norsk næringsliv. Det statlige eierskapet skal forvaltes på en aktiv, dynamisk, og profesjonell måte, slik at det sikrer økt verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplasser.

En strategisk satsing på havnæringene

Disse medlemmer foreslår et verdiskapingsprogram for havet, som skal gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. Målet er å gi bedrifter innen disse næringene en dør inn i virkemiddelapparatet, der ansvaret samles for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger og skape så sømløse søknadsprosesser som mulig.

Disse medlemmer vil opprette et nytt forskningssenter for havet og kysten, som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning, innen områder som autonom skipsfart, bærekraftig fôrproduksjon, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i næringskjeden og sikre økt kunnskap også om kysten og fjordene.

Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp Senter for hav og Arktis i Tromsø med bevilgninger og ressurser som står i forhold til mandat og forventninger til senteret.

Color Line/NIS

Disse medlemmer har høye ambisjoner for arbeidsplasser og verdiskaping basert på ressursene i havet. Skal det lykkes, må det være vilje til å satse på gode lønns- og arbeidsvilkår for norske sjøfolk. Disse medlemmer vil sikre arbeidsplassene til de om lag 700 norske sjøfolk på Color Lines Kiel-ferger som nå står i fare for å miste jobben. Arbeiderpartiet går derfor imot regjeringens forslag til å endre fartsområdet for NIS.

Framtidsrettet, klimavennlig industri

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets historie viser en sterk vilje til å satse på og utnytte tilgjengelige ressurser til verdiskaping over hele landet.

Naturressurser i kombinasjon med ny teknologi, høy kompetanse og en aktiv politikk for å møte klimamålene gir store muligheter for framtiden.

Miljøteknologiordningen

Disse medlemmer vil legge til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. Derfor vil disse medlemmer ha en kraftfull styrking av miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge og inkludere en målrettet satsing på havbasert fornybar energi. Ordningen bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg av teknologi som er nær kommersialisering.

Klimavennlig skipsfart

Skipsfart er både en del av klimaproblemet, en del av løsningen og en stor mulighet for norsk næringsliv. Den er en del av problemet, fordi nesten 3 millioner tonn av Norges innenriks klimautslipp kommer fra skipsfarten. Den er en del av løsningen, fordi skipsfarten kan kutte utslippene betydelig – f.eks. ved at det flyttes mer gods fra vei til sjø og den er en stor mulighet for norsk næringsliv, fordi resten av verden skal kutte sine utslipp. Paris-avtalen er forpliktende. Det betyr at etterspørselen etter klimavennlige løsninger vil øke.

For å sikre at Norge fortsatt er verdensledende innen klimavennlig skipsfart, vil disse medlemmer styrke bevilgningene gjennom forskningsprogrammet MAROFF og øke bevilgningene til Miljøteknologiordningen, som også vil bidra til mer klimavennlig skipsfart. For å bidra til flåtefornyelse ønsker disse medlemmer også å opprettholde kondemneringsordningen for skip.

Bioøkonomisatsing

Overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer også å erstatte fossile ressurser med fornybare, biobaserte ressurser. Disse medlemmer vil at Norge griper mulighetene som ligger i å ta våre rike og mangfoldige bioressurser fra jord, skog og havet i bruk til å skape nye produkter fra fornybare råvarer. Satsingen retter seg inn mot marin sektor og jord/skog, og også inn mot helseindustrien, der det også er et stort potensial for å skape nye arbeidsplasser.

Bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel, men regjeringens satsing er for svak. Disse medlemmer foreslår derfor en dobling av bevilgningen til denne ordningen for å legge til rette for nye bærekraftige arbeidsplasser basert på ressursene fra jord, skog og hav.

Disse medlemmer vil også styrke budsjettene til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som er vårt største tverrfaglige forskningsinstitutt innen landbruk og miljø. Gjennom en kraftfull styrking av miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge vil det bl.a. også legges til rette for å pilotere ny teknologi for virksomheter innen bioøkonomien.

Økt bearbeiding av fisk

Disse medlemmer vil ha mer norsk bearbeiding av fisk for å øke verdiskapingen og skape flere arbeidsplasser, og mener det må investeres mer i utvikling og innovasjon for lønnsomhet i fiskeindustrien. Disse medlemmer vil ha en egen satsing på hvitfisknæringen gjennom en egen industristrategi.

Disse medlemmer vil styrke føringstilskuddet som sikrer at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak langs kysten. Samtidig må opptrappingen av ressurs- og bestandsforskningen fortsette, for å sikre bærekraftig forvaltning og ny kunnskap. For å øke kunnskapen om fjordene og kysten foreslår disse medlemmer et eget forskningssenter for hav og kyst, og disse medlemmene vil også styrke forskningen på fiskehelse.

Veterinærinstituttet

Disse medlemmer reverserer kuttene regjeringen gjør inn mot velferdsstasjonene for fiskere, og vil også satse på tiltaket «Sett sjøbein» som er viktige arenaer for rekruttering og kompetanseheving.

Mineralkartlegging

Norge har betydelige mineralressurser, ressurser verden vil trenge når samfunnet skal digitaliseres og elektrifiseres. Mineralkartlegging er en nødvendig forutsetning for leting og investeringer. Disse medlemmer vil legge til rette for en framtidsrettet og bærekraftig mineralnæring og vil derfor styrke satsingen på denne næringen.

Digitalisering og nye næringer

Disse medlemmer viser til at digitaliseringen går stadig raskere, og det er avgjørende at norsk næringsliv er i front med å ta i bruk ny teknologi. Norge har et godt utgangspunkt: Vi har et organisert og høykompetent arbeidsliv og en befolkning som tidlig tar i bruk ny teknologi, men vi må i større grad satse sammen dersom vi fortsatt skal være ledende i en konkurranse hvor mange land satser stort. Norsk næringsliv består av mange små og mellomstore bedrifter, og det er stor variasjon i hvor stor grad mulighetene i digitalisering tas i bruk. Samarbeid er avgjørende for å lykkes bedre enn i dag.

Disse medlemmer følger opp forslaget om et toppindustrisenter og Digital21 med konkrete bevilgninger og vil etablere forskningssentre for næringsrettet digitalisering, som både kan være landslag innenfor viktige teknologiområder, som kunstig intelligens (AI) og autonome systemer, men også bidra til å løfte de små og mellomstore bedriftene (SMB).

Disse medlemmer foreslår også økt bevilgning til klyngeprogrammet, målrettet mot å støtte SMBer i å ta i bruk ny digital teknologi.

En sterkere ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp skal bidra til at mer av de 500 mrd. kronene det offentlige bruker på innkjøp av varer og tjenester, kan brukes til å drive frem nye, innovative løsninger fra norsk næringsliv.

Flere oppstartsbedrifter som lykkes med å vokse

Disse medlemmer viser til at en fersk rapport fra World Economic Forum (WEF) viser at Norge faller ned på 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land, 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland. Ifølge WEF handler konkurransedyktighet om faktorer som land iverksetter for å øke produktiviteten og dermed vokse. Norge gjør det godt på makroøkonomisk stabilitet, men kommer dårligere ut på andre variabler. Tilgangen på venturekapital er en av dem, hvor vi havner på 21. plass.

Disse medlemmer viser til at det startes mange bedrifter i Norge, men at for få lykkes med å vokse seg store og skape et betydelig antall arbeidsplasser. Disse medlemmer vil gi disse bedre vekstvilkår, og vil opprette et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer i oppstartsbedrifter utløser tilsvarende investering gjennom offentlige midler. Med mer kapital kan flere bedrifter lykkes.

Norge trenger økte eksportinntekter, og disse medlemmer foreslår derfor å opprette et eget eksportprogram for fremme av norsk eksport i viktige markeder.

Styrke regionene

Ulike deler av landet har ulike fortrinn. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler rammer regional og lokal verdiskaping.

Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling og vil intensivere utbyggingen av høyhastighetsbredbånd over hele landet, også der utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Disse medlemmer satser på reiselivet, som har stor betydning for sysselsetting over hele landet. Reiseliv er en av de raskest voksende næringene globalt. Også i Norge har næringen stort potensial for å vokse. Disse medlemmer vil legge til rette for flere helårs arbeidsplasser innen norsk reiseliv og en mer bærekraftig reiselivsnæring.

Jord- og skogbruk

Disse medlemmer vil øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Det betyr å legge til rette for et landbruk med variert bruksstruktur over hele landet. Verdikjedene innen jord- og skogbruk vil være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer.

Gjennom virkemiddelbruken vil disse medlemmer legge til rette for produksjon av god og trygg mat som forbrukerne etterspør.

Disse medlemmer viser til at klimaendringene krever at landbruket rustes for tider med mer ekstremvær. Disse medlemmer viser til sin opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser fra våren 2018, hvor det ble lagt særlig vekt på investeringene som må gjøres på klimatilpasning de neste årene. Det haster med å komme i gang med dette viktige arbeidet. I budsjettet for 2019 øker disse medlemmer satsingen på klimatilpasning av landbruket.

Disse medlemmer viser til at den langvarige tørken og sviktende kornavlinger over store deler av Europa og Norge sommeren 2018 viste hvor viktig det er at kornberedskapen sikres. Stortinget har vedtatt at det skal etableres nasjonale beredskapslagre for korn, men så langt har ikke regjeringen valgt å følge opp dette. Disse medlemmer foreslår å bevilge mer midler til dette på neste års budsjett, for å legge til rette for at det kan opprettes beredskapslagre for matkorn, såkorn og grasfrø.

Disse medlemmer viser til at Mattilsynet sikrer at maten vår er trygg og overvåker plante- og dyrehelse, smitterisiko og sikrer god dyrevelferd for både husdyr og bløtdyr i marin sektor. Dette er elementære samfunnsoppgaver som tilsynet må være i stand til å utføre. Disse medlemmer styrker Mattilsynets budsjett og foreslår også en egen satsing rettet mot matkultur og barn.

Disse medlemmer viser til at Norge har betydelige skogressurser som gir store industrielle muligheter og foreslår derfor en styrket satsing på skogplanting/planteforedling, forskning på bruk av skogressursene, samt legge til rette for økt satsing på teknologi, utvikling og industriell anvendelse av skogen som råstoff.

Disse medlemmer vil bygge opp under det viktige arbeidet fjellstyrene gjør, med å legge til rette for aktivitetstilbud for allmennheten i statsallmenningene, og gi tilgang til rimelig og godt tilrettelagt jakt og fiske for folk. Det foreslås derfor å styrke basisbevilgningen til fjellstyrene på budsjettet.

Disse medlemmer viser til at hestenæringen er en viktig, landsdekkende distriktsnæring som står overfor utfordringer, og det nødvendig å bidra til utvikling og omstilling i næringen.

Mer velferd i kommunene

Disse medlemmer mener at barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktige tjenester i folks hverdag og det viktigste vi kan bruke fellesskapets penger på. I forslag til statsbudsjett for 2019 legger regjeringen opp til en svært lav vekst i kommunesektorens frie inntekter, med en realvekst på kun 0,7 pst. ifølge regjeringens egne tall. Økte renter gjør også kommuneøkonomien strammere. Dette er for lite når kommunene har store uløste oppgaver innenfor sentrale velferdsområder. Etter disse medlemmers syn setter regjeringen ikke kommunene i stand til å løse sine oppgaver.

Disse medlemmer styrker derfor kommunesektorens inntekter i 2019 med 3,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Da kan kommunene tilby flere barnehageplasser, styrke kvaliteten i barnehagene, sørge for flere lærere og tidlig innsats i skolen, og styrke eldreomsorgen og forebyggende helsearbeid blant barn og unge.

Disse medlemmer vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å styrke innsatsen på viktige områder det regionale folkevalgte nivå har ansvaret for. Med disse medlemmers økonomiske opplegg vil fylkeskommunene kunne fornye og ruste opp fylkesveinettet, gi et bedre tilbud innenfor kollektivtransporten, styrke videregående opplæring med vekt på yrkesfagene og fylle rollen som regional utviklingsaktør på en bedre måte.

Bedre barnehager

Disse medlemmer mener at et godt og tilgjengelig barnehagetilbud er viktig for barn, foreldre og for arbeidslivet. I barnehagen skal barn få leke fritt og utforske verden sammen med andre barn og trygge voksne. I dag går nesten alle barn i barnehage, en viktig fellesarena for tidlig innsats og sosial læring og inkludering, der alle barn skal oppleve at de er del av et fellesskap.

Nok ansatte med riktig kompetanse er den viktigste forutsetningen for at alle barnehagebarn blir sett og for at lek og læring skjer på barnas premisser. Disse medlemmer vil ha en bemanningsnorm som sikrer at barna møter nok trygge voksne og en mer ambisiøs pedagognorm med krav om at halvparten av de voksne skal være barnehagelærere og samtidig arbeide systematisk for flere fagarbeidere.

Disse medlemmer vil ikke være med på høyreregjeringens forslag om å øke barnehageprisen for tredje år på rad, fordi det gjør barnehage stadig dyrere for vanlige småbarnsfamilier.

En reform for tidlig innsats og mer tid til læring

Disse medlemmer vil ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever opplever læring, trivsel og mestring. Fellesskolen er en nøkkel til å motvirke økt ulikhet og sosiale forskjeller. Disse medlemmers mål er en skole der alle barn kan lykkes, uavhengig av foreldrenes økonomi og bakgrunn, og der alle barn får et grunnlag for videre utdanning, arbeid og kunne leve gode liv. Trygge barn lærer best, i gode læringsmiljøer med mindre stress og press og mer tid til læring.

Elevene som begynner på skolen i år, skal være i arbeidslivet også om 60 år. Disse medlemmer vil ha en moderne skole som gir barn og unge den kompetansen og de ferdighetene som trengs for fremtiden, og gjennomføre et digitalt taktskifte i skolen i tett samarbeid med lærerne.

Disse medlemmer viser til at mye er bra i norsk skole, men at det også er store utfordringer: Én av fire elever fullfører ikke videregående opplæring innen fem år. Det er 15 000 elever i hvert kull som forlater skolen uten formelle kvalifikasjoner. Frafall har store konsekvenser, både for den enkelte og for samfunnet når det blir stadig færre arbeidsmuligheter uten utdanning. Å falle ut av skolen øker sjansen for å bli langvarig arbeidsledig, ufør eller få dårlig helse. Årsakene til frafall begynner for de fleste tidlig i skoleløpet. Elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene, får også problemer med å mestre andre fag.

Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull – og frafall.

Derfor vil disse medlemmer gjennomføre en reform for tidligere innsats i barnehage og skole.

Disse medlemmer viser til at det er over ti år siden Stoltenberg-regjeringen introduserte begrepet tidlig innsats, men målet om tilpasset opplæring for hver enkelt elev er ikke oppfylt. Lærerne melder at de ikke har tid til å gi god nok oppfølging, og mange kommuner forteller at de sliter med å skaffe nok lærere for å oppfylle lærernormen. Nok kvalifiserte voksne er nøkkelen til å lykkes med tidlig innsats, både i skole og barnehage. Disse medlemmer vil gi elevene bedre grunnlag for læring og mestring, og vil gi kommunene mulighet til å ansette 500 flere lærere i 2019, særlig i 1. til 4. klasse.

Disse medlemmer vil sikre en god innføring av lese-, skrive- og regnegarantien ved å opprette innsatsteam med spesialpedagoger og andre fagfolk som vil gi et sterkere lag rundt elevene i 1.–4. klasse. Slik skal alle elever få den oppfølgingen de trenger for å mestre skolen.

Norsk skole går mot en varslet lærermangel. Både søkingen til og gjennomføringen i lærerutdanningen er for lav. For smale opptakskrav frarøver gode framtidige lærere muligheten til å søke. Disse medlemmer vil erstatte det rigide mattekravet med mer tilpassede opptakskrav, og starte en nasjonal rekrutteringskampanje for flere kvalifiserte lærere, særlig rettet mot flere menn. I tillegg vil disse medlemmer øke studieintensiteten ved å bedre oppfølgingen av lærerstudentene og gi tilskudd til en forsøksordning med utvidet praksis.

Disse medlemmer vil også innføre en tillitsreform i skolen. Når lærerne får tid til å være lærere og tillit til å gjøre jobben, tror disse medlemmer flere vil bli lærere.

Disse medlemmer vil gjenopprette rentekompensasjonsordningen for skoler og svømmebasseng, og utvide denne slik at barnehagene også skal få nødvendige oppgraderinger i bygg og utstyr.

Bedre trivsel i skolen: Trygge elever lærer best

Disse medlemmer mener for mye av ansvaret for å bekjempe mobbing skyves over på kommuner og skoler. Vår brede folkehelsesatsing innen skole og helse bidrar til trygge og stimulerende oppvekstforhold for alle barn. Disse medlemmer har et bredere syn på hva som trengs for å fremme god læring, med større fokus på trivsel, helse og antimobbetiltak.

Elevundersøkelsen for 2017 viste at over 6 pst. av elevene blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Mobbing går ut over barns livsglede, helse og trygghet, det hindrer læring og kan gi langvarige, alvorlige helseproblemer. Disse medlemmer mener at alle barn og unge skal ha et godt skolemiljø, og at ingen skal være redde for å oppleve mobbing verken på skoleveien, i friminuttene eller i timen. Derfor må alle skoler arbeide kontinuerlig, kunnskapsbasert og målrettet med å forebygge og oppdage mobbing og trakassering – og raskt håndtere det når det oppstår.

I 2015 trakk Djupedal-utvalget frem kompetanseheving for ansatte i skolen blant de viktigste tiltakene mot mobbing.

Disse medlemmer vil gjennomføre et større kompetanseløft for alle ansatte i skolen, styrke skoler med store læringsmiljøutfordringer med flere miljøarbeidere og innføre det vellykkede prøveprosjektet med beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner.

Samfunnet må ta på større alvor at så mange unge opplever at skolerelatert stress og press gjør dem syke. Disse medlemmer vil ha mer kunnskap om psykisk helse inn i skolen, og fornye seksualundervisningen for at ungdom skal lære mer om grensesetting, samtykke og ansvar.

Et digitalt taktskifte og en mer praktisk skole

Skole- og utdanningssystemet vårt skal gi barn og unge den kunnskapen de trenger i et samfunn i sterk endring. Selv om barna våre i mange tilfeller skal forberedes på et arbeidsliv og jobber vi enda ikke kjenner, er det ferdigheter vi vet de vil trenge: Elevene må lære å lære, bli gode på problemløsning, kommunikasjon og samarbeid, og opplæringen må stimulere til kreativ og kritisk tenkning.

Disse medlemmer mener skolen er blitt for akademisert, og vil ha en mer praktisk skole fra første klasse.

Disse medlemmer vil innføre den praktiske skolesekken for at alle elever skal få prøve seg i praktiske ferdigheter og lære mer om fagarbeid og praktiske yrker, gjennomføre et krafttak for lek og mer praktisk læring i 1.–4.klasse og innføre et utstyrsløft for ungdomstrinnet.

Skolefritidsordningen (SFO) er en stor del av mange barns hverdag, og disse medlemmer foreslår en satsing på mer kompetanse til de ansatte og bedre innhold.

Disse medlemmer viser til at det å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. For at elevene skal lære best mulig må det legges til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Det forutsetter at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev, og at lærere får bedre tilbud om etter- og videreutdanning i god pedagogisk bruk av digitale læremidler.

Derfor vil disse medlemmer ha et teknologiløft som starter i grunnskolen, inkludert en ny ordning for utvikling og innkjøp av digitale læremidler.

Flere studentboliger og tettere studentoppfølging

Disse medlemmer viser til at utdanning av kunnskapsrike studenter handler både om kvalitet i utdanningen og rammevilkårene for å være student. Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, men altfor mange studenter er avhengige av økonomisk hjelp og ekstrajobb for å kunne studere.

Studentboliger er et sentralt virkemiddel for å styrke studentøkonomien og sikre studentene tilpassede boforhold under studietiden. Disse medlemmer mener det er behov for å bygge 3 000 studentboliger i regi av studentsamskipnadene.

Disse medlemmer viser til at det er dokumentert at hele én av fire studenter opplever alvorlige psykiske symptomplager i studietiden, og dette gjør studenter mer utsatt enn befolkningen for øvrig. Disse medlemmer vil styrke det forebyggende arbeidet med studenters psykiske helse, gjennom landets studentsamskipnader.

For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høgskolesektor, og for å tiltrekke oss dyktige studenter og forskere i årene framover, er det helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse. Disse medlemmer er skuffet over at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ikke leverer en tydelig prioriteringsliste for bygg og infrastruktur, og vil ha en større satsing, tydeligere prioriteringer og mer forutsigbarhet for dette i universitets- og høgskolesektoren.

Disse medlemmer støtter ikke høyreregjeringens foreslåtte innstramming i konverteringsordningen for studielån. Det vil straffe studenter som enten ikke fullfører en grad eller bytter retning underveis i studiene, og det vil være et disinsentiv for å få til mer etter- og videreutdanning. Det er også tvilsomt om det vil føre til bedre gjennomføring.

Disse medlemmer vil isteden satse mer på etter- og videreutdanning, og prioritere bedre studiekvalitet og tettere oppfølging.

Studieplasser innen strategisk viktige områder for nasjonen

Disse medlemmer viser til at det i sommer stod rekordmange 26 657 kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass. Fra 2013 til 2017 har dette tallet økt med rundt 70 pst. Men tross høye søkertall, og der mange under 30 år står utenfor studier eller arbeid, har høyreregjeringen knapt foreslått nye studieplasser.

Disse medlemmer foreslår en kraftig økning på i alt 3 000 nye studieplasser, særlig innen utdanninger som er strategisk viktig for norsk arbeidsliv, som lærerutdanning, helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag. Det vil gjøre at flere får muligheten til å studere, og bidrar til at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet lettere kan sikre seg kompetansen som trengs for å komme i arbeid.

Samfunnet har stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr. Disse medlemmer mener at det er viktig med en større opptrapping innen fagskolesektoren og en videreutvikling av tilbudet, og prioriterer også etter- og videreutdanning av fagskolelærere for å sikre god pedagogisk kvalitet.

Studenter

Disse medlemmer viser til at mange fulltidsstudenter jobber i ferier. Studenter med barn har ikke samme mulighet. Derfor mener disse medlemmer at studiestøtten skal utvides til 12 måneder for studenter som har barn.

Forskning for samfunnets utfordringer

Forskning er en forutsetning for videre utvikling og vekst, og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Disse medlemmer etterlyser særlig en sterkere satsing på forskning innen IKT og datasikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap, og mener også det er nødvendig å sikre bedre rammevilkår for fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre, samt mer forskning innen bioøkonomi, de marine og maritime næringene, og klima/energi-området.

For å styrke forskningsinnsatsen og den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen foreslår disse medlemmer å opprette tre nye forskningsprogrammer for profesjonsforskning, IKT og datasikkerhet og samfunnssikkerhet og beredskap.

Disse medlemmer foreslår også en satsing på nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag.

God helse for alle

Disse medlemmers mål for helsepolitikken er god helse og livskvalitet for alle. Det betyr god behandling når man blir syk, men også å kunne mestre livet hvis man må leve med sykdom og helseplager. Tilgangen til helsetjenester skal være likeverdig over hele landet og ikke avhenge av den enkeltes lommebok.

Det må satses på folkehelse for å forebygge at flere blir kronisk syke og stående utenfor arbeidslivet. Det vil tappe samfunnet for arbeidskraft, inntekter til fellesskapet og øke utgiftene til sykdomsbehandling og stønader. Kosthold, fysisk aktivitet, rusbruk, sosiale relasjoner og nærmiljøet påvirker vår helse. Morgendagens helseutfordringer har også sammenheng med dagens tilbud av kultur, idrett, naturopplevelser, fellesskap og sunne matvaner.

Disse medlemmer ønsker et samfunn der alle kan delta. Arbeid er en viktig faktor for å ha god psykisk helse. Både kortvarig og langvarig arbeidsledighet kan gi store helseeffekter. Derfor må vi ha en sterk felles helsetjeneste som gir rask behandling og rehabilitering når sykdom oppstår, og gode ordninger som gjør at man kan delta i arbeidslivet med kroniske sykdommer.

Et folkehelseløft for barn og unge

Vi har alle et ansvar for egen helse, men som fellesskap har vi ansvar for alles helse. Hvis sunne vaner etableres tidlig, er det større sjanse for at de videreføres videre i livet. Disse medlemmer vil at alle barn skal få én time fysisk aktivitet hver dag i skolen, fordi det er bra for både barns helse og læringsutbytte, og styrker derfor arbeidet som vil legge til rette for én times fysisk aktivitet.

Evalueringene fra skolefruktordningen som ble innført under regjeringen Stoltenberg II, viser at sunn mat i skolen har god effekt på barns matvaner. Så fort Høyre og Fremskrittspartiet tok over ble den fjernet. Disse medlemmer vil gjeninnføre frukt- og grøntordningen i ungdomsskolen, og i tillegg tilby alle et enkelt skolemåltid.

Å tilrettelegge for friluftsliv vil fremme fysisk aktivitet i hele befolkningen. Friluftsliv byr på opplevelser som binder oss tettere sammen, men er også en viktig bidragsyter for bedre integrering og utjevning av sosiale helseforskjeller. Derfor er det viktig å sikre gode friluftslivstilbud som er lett tilgjengelig for alle, særlig barn og unge. Skal det lykkes med målene om å få flere i aktivitet, bør støtten til organisasjonene og friluftsaktiviteter styrkes.

Disse medlemmer vil øke bevilgningen til sikring, tilrettelegging og vedlikehold av bynære naturområder og grønne lunger i nærmiljøet for det enkle friluftslivet samt til forskning, for å øke kunnskapen om hva som fungerer av folkehelsetiltak.

Dagens sukkeravgifter er rene inntektsposter, og har usikre helseeffekter. Avgiftene rammer både varer med og uten sukkerinnhold, og tar derfor ikke hensyn til produsenter som reduserer sukkerinnholdet i sine produkter. Da fremmer ikke avgiften folkehelsen. Derfor ønsker disse medlemmer en utredning av en sukkeravgift som kan regnes ut fra varenes sukkerinnhold, for eksempel slik man har fått på sukkerholdig drikke i Irland og Storbritannia.

Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsaken til kreft. Ifølge Kreftforeningen dør nesten 6 000 personer hvert år av tobakksrelaterte sykdommer. Likevel lar regjeringen være å bruke avgiftssystemet for å få folk til å slutte å røyke. I statsbudsjettet for 2019 prisjusteres avgiftene på tobakk, noe disse medlemmer mener er for defensivt, og foreslår derfor å øke tobakksavgiftene med 5 pst.

En trygg voksen for en trygg oppvekst

Det er all grunn til å være optimistisk på vegne av norsk ungdom. Tallene viser nedgang i bruk av rusmidler, tobakk og alkohol, og det er mindre vold og kriminalitet blant ungdomsskoleelever. Forholdet til foreldrene er jevnt over svært godt. Samtidig vet vi at stadig flere unge opplever psykiske helseplager, som i økende grad er årsak til frafall i skolen og i arbeidslivet. Psykiske plager og lidelser kan komme av mange forskjellige ting. For noen er det snakk om stress, press og ensomhet. For andre kan det være mobbing eller vold og overgrep i nære relasjoner. Vi må ha gode forebyggende tjenester og hjelpetilbud tilgjengelige, som kan brukes uavhengig av foreldrenes ressurser eller hvor i landet man bor.

Disse medlemmer vil styrke tilbud som gir barn og ungdom en trygg voksen å snakke med og gjøre det gratis for 16- og 17-åringer å gå til fastlegen. Med disse medlemmers opplegg for kommunesektoren vil det være rom for å bruke 100 mill. kroner mer enn regjeringen på lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner, av typen Ung Arena i Oslo eller Hjelper’n i Ski.

Disse medlemmers kommuneopplegg gir rom for å bruke 50 mill. kroner mer på skolehelsetjenesten enn regjeringen, noe som vil kunne gi 68 flere helsesykepleiere. Skolehelsetjenesten spiller en viktig forebyggende rolle. Den kan fange opp elever i risikogrupper og gi hjelp og støtte gjennom vanskelige valg.

Disse medlemmer vil ha en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig for alle elever hver dag, som har kompetanse på psykisk helse og som også er tilgjengelig digitalt for ungdommen gjennom å foreslå å bevilge 50 mill. kroner til digitalisering av skolehelsetjenesten, kompetanseheving for de som jobber der og til å utvikle digital ungdomshelse i Norge.

I tillegg har disse medlemmer satt av 93 mill. kroner til vold og overgrepsarbeid i sykehusene, for å øke kompetansen om vold og overgrep, for å sikre god oppfølging på overgrepsmottak, økt tilgang på medisinske undersøkelser og et tilbud til unge overgripere ved barnehusene. Disse medlemmer styrker også bevilgningene til seksualundervisningen i skolen.

Bedre stønadsordninger til dem som trenger det

Grunnstønad er en skattefri trygdeytelse som skal bidra til at mennesker får dekket ekstrautgifter på grunn av sykdom eller skade, blant annet til mennesker med cøliaki. Regjeringen foreslår i budsjettet et kraftig kutt i denne stønaden. Faktagrunnlaget som regjeringen bygger sine kutt på, har mottatt sterk kritikk for ikke å gi et godt bilde av de faktiske merutgifter personer med cøliaki har. Disse medlemmer går inn for å styrke stønaden til mennesker med cøliaki med 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Regjeringen har tidligere kuttet i bilstønadsordningen for mennesker som ikke kan bruke kollektiv transport på grunn av varig funksjonsnedsettelse, til kun å omfatte personer som er under utdanning eller i jobb. Dette gjør at mennesker står i fare for å få en isolert tilværelse. Disse medlemmer foreslår at bilstønadsordningen styrkes med 70 mill. kroner.

De nære tjenestene

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er nær folk flest og skal gi et trygt tilbud der folk bor og lever. Norge er en befolkning i vekst, men gjennomsnittsalderen øker. Det betyr at flere vil trenge hjelp, og at flere pasienter vil ha sammensatte sykdommer som krever avansert behandling over tid. Kommunene spiller en viktig rolle for at du som pasient skal oppleve et godt, sammenhengende og helhetlig helsetilbud enten du kommer fra sykehus, skal på sykehjem, har behov for rehabilitering eller skal ha oppfølging som kroniker.

Disse medlemmer prioriterer en sterkere kommuneøkonomi, slik at kommunene kan fortsette å bygge ut gode primærhelsetjenester. Disse medlemmer ønsker flere jordmødre til å ta vare på nybakte mødre, og foreslår 15 mill. kroner til rekruttering av jordmødre. Disse medlemmer vil ha flere ansatte i den kommunale rusomsorgen, for å følge opp de som har vært i behandling, og setter av 100 mill. kroner mer enn regjeringen til dette formålet.

Kommunale omsorgstjenester er svært viktige for folk med store omsorgsbehov og deres familier. Slike tjenester må være enkle å ta i bruk, og det må finnes nok kommunale omsorgsboliger til at unge personer ikke blir stuet bort på sykehjem. En stabil fastlegeordning og en styrket kommunehelsetjeneste er viktig spesielt for kronikere og det økende antallet personer med et sammensatt sykdomsbilde.

Ny teknologi er kostbart, og investeringer kan ta mye plass i allerede stramme kommunale budsjetter. Derfor foreslår disse medlemmer å sette av 100 mill. kroner til en helseteknologiordning i kommunene, der kommuner som vil investere i ny helseteknologi får støtte til å prøve ut nye og innovative løsninger. Slike løsninger kan gjøre det lettere for barn med funksjonsnedsettelser å delta i fritidsaktiviteter, de kan hjelpe eldre demente med å orientere seg i hverdagen, eller det kan gi en kroniker muligheten til å overvåke egen helse sammen med sin lege. Slik kan det legges til rette for gode pasientforløp, bedre kronikeroppfølging og samhandling mellom kommuner og sykehus.

Strakstiltak for fastlegeordningen

Fastlegeordningen ble innført av regjeringen Stoltenberg I og er grunnmuren i helsetjenesten. Hele 85 pst. av alle pasientene blir ferdigbehandlet hos fastlegen. Fastlegene ser den enkelte, gir behandling og råd, og er koblingen videre til spesialisert behandling eller stønader. En slik jobb krever mye, i form av medisinsk kompetanse, medmenneskelige evner og kjennskap til velferdssamfunnets ordninger og tilbud. Nå er fastlegeordningen i krise. Halvparten av kommunene sliter med å rekruttere fastleger.

Regjeringen vil vente helt til neste års evaluering med å ta tak. Men allerede i 2019-budsjettet er det behov for strakstiltak for å sikre rekrutteringen til fastlegeordningen.

Derfor vil disse medlemmer ha 400 nye stillinger for allmennleger i spesialisering (Alis) i 2019, og ønsker i tillegg en økning på 100 flere turnusstillinger (LIS1-stillinger) enn regjeringens forslag, for å øke antallet kvalifiserte leger. Investeringen lønner seg. Tre av fire av dagens fastleger sier de føler seg lite eller ikke kompetente til å følge opp kreftpasienter.

Vi kan derfor ikke vente et helt år før tiltak kommer på plass. Derfor setter disse medlemmer av 10 mill. kroner mer enn regjeringen til kompetansehevingstiltak blant fastleger i sitt alternative budsjett.

Tannhelse for dem som trenger det mest

Tannhelse kan være dyrt for familier med lite ressurser eller for de som på grunn av sykdom eller alder ikke har mye å rutte med.

Disse medlemmer har mål om en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, og vil særlig skjerme grupper med spesielle diagnoser, svak økonomi og dårlig tannhelse for store tannlegeutgifter. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens kuttpolitikk fører til økte sosiale forskjeller i tannhelse og reverserer derfor kuttene i tannhelse som regjeringen har foreslått i årets budsjett.

Unge voksne er en gruppe som ofte sliter med å dekke tannhelseregninger mens de fortsatt studerer eller ikke har en fast fot innenfor arbeidslivet. Derfor ønsker disse medlemmer å utvide ordningen med gratis tannleger til 19-, 20- og 21-åringer, og starter en opptrapping for tannhelse ved at 22- til 25-åringene vil få dekket 50 pst. av sin tannbehandling. I tillegg settes det av 50 mill. kroner til en tilskuddsordning for tannbehandling for kreftpasienter.

Arbeiderpartiet holder sitt sykehusløfte

Våre offentlige, felles sykehus er et av fundamentene for velferdsstaten. Gjennom gode økonomiske rammer for sykehusene vil disse medlemmer sørge for at du alltid er trygg på å få den beste behandlingen når du blir syk. Disse medlemmer holder sitt sykehusløfte og foreslår totalt 3 mrd. kroner til sykehusene. Det er 1,65 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag.

Det må være en god arbeidsdeling mellom sykehus og kommuner, tilgang på de beste behandlingsmetoder og legemidler, og investeringer i moderne utstyr og digitalisering. Det må være en fødselsomsorg som tar vare på kvinners behov og et bedre utbygd psykisk helsevern. Sterke fagmiljøer må dyrkes, og det må bli enkelt å ta i bruk ny teknologi.

Dette må til for at man skal få raskere hjelp, og for at den faktiske ventetiden skal gå ned.

Disse medlemmer vil bruke operasjonsstuer større deler av døgnet, ha flere kveldsåpne poliklinikker og bruke avtalespesialistenes kapasitet bedre, og gjøre det lettere å investere i bygg og utstyr ved å øke låneandelen ved store sykehusinvesteringer fra 70 pst. til 80 pst., slik at sykehus raskere kan realisere bygg og kjøpe inn medisinsk-teknisk utstyr.

Disse medlemmer skal gi handlingsrommet som trengs for å bygge opp strålesentre flere steder i landet. Den beste kreftbehandlingen skal man få i den offentlige helsetjenesten. Dette innebærer også å få på plass systemer og kapasitet til å implementere persontilpasset medisin, som kan bidra til at stadig flere får vellykket kreftbehandling. Nye metoder og medisiner må kunne vurderes raskt og effektivt.

Gjennomsnittlig behandlingstid for hurtige metodevurderinger er i dag 191 dager, noe som er altfor lenge. Disse medlemmer setter derfor av 50 mill. kroner på sykehusbudsjettet og 5 mill. kroner til Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet for raskere metodevurderinger i sitt alternative budsjett.

Samtidig er det viktig for folks trygghet at det eksisterer gode, moderne prehospitale tjenester. Stadig flere behandlingsforløp kan begynnes lokalt eller i ambulansen hvis det er vilje til å investere også utenfor sykehusene. Dette gjelder helsehus, hjemmesykehus og ambulante sykehusteam, som politikken må understøtte og styre. Da må de mulighetene ny teknologi gir tas i bruk, og lokalmedisinske sentre og helsehus prioriteres.

Fordi helsepersonell må ha tid til å drive pasientbehandling, vil disse medlemmer ansette flere dyktige leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, og de må tilbys faste heltidsstillinger. Utdanningen av nytt helsepersonell er i dag ikke i takt med behovet. Disse medlemmer vil sette av penger til flere spesialiseringsstillinger og sikre videre- og etterutdanning til helsepersonell i sykehusene. De kommende store oppgavene kan ikke løses ved å be de ansatte løpe fortere.

Hver dag møter helsepersonell mye plunder og heft knyttet til IKT og digitale verktøy. Gammel teknologi og utdaterte systemer preger hverdagen. Mange pasienter opplever å bli overlatt til seg selv i et stort system det er vanskelig å navigere i. Samtidig finnes det digitale verktøy som muliggjør bedre behandling og mer effektive tjenester. Men det krever store investeringer å ta dem i bruk.

Disse medlemmer setter av 110 mill. kroner mer enn regjeringen i sitt alternative budsjett til å få fortgang i de digitale satsingene innenfor sykehusene. Norge har en voksende nasjonal helsenæring som har et internasjonalt konkurransefortrinn, fordi vi har gode helsedata og en sterk offentlig helsetjeneste. Denne helsenæringen må det samarbeides med for å modernisere vår helsetjeneste.

Privatisering

Etterspørselen etter helsetjenester vokser, mens tilgangen på helsepersonell bremser opp. I fellesskap må det finnes gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Da er ikke løsningen mer privatisering. Regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten som er bygget opp, den offentlige tjenesten der alle får hjelp uavhengig av hvem de er eller hvor de kommer fra. Private tilbud har fått et økonomisk sugerør inn i vår felles helsetjeneste og henter ut både penger og personell.

Disse medlemmer vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi den bidrar til privatisering og dermed fragmentering av sentrale sykehustjenester.

Eldre – sjef i eget liv

Det blir flere eldre i Norge. De skal leve mange friske og gode år som pensjonister. Mange vil likevel trenge helsehjelp og omsorg i deler av denne livsperioden. Dagens og framtidas eldre stiller større krav og vil bestemme mer selv enn tidligere eldregenerasjoner.

Fellesskap og trygghet i alderdommen

Disse medlemmer er bekymret for at vi ikke er rustet for oppgavene vi som fellesskap nå står overfor i eldreomsorgen og vil ha en eldreomsorg som gir hjelp tilpasset den enkeltes behov, styrt og betalt av fellesskapet. Bare slik kan vi sørge for en god alderdom til alle. Hvis fellesskapet ikke stiller opp, vil noen kunne betale selv, men mange vil falle utenfor.

Derfor styrker disse medlemmer kommuneøkonomien i sitt budsjettforslag, og har blant annet satt av 50 mill. kroner mer enn regjeringen i sitt alternative budsjett til opplevelser for eldre, fritidskontakt for personer med demens, den kulturelle spaserstokken, kompetanseheving i sektoren og inkludering av pårørende i eldreomsorgen.

Flere på jobb og moderne eldreboliger

Disse medlemmer vil utdanne og videreutdanne flere helsearbeidere. Ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester må ha trygge, faste og hele stillinger. Derfor vil disse medlemmer bruke 10 mill. kroner mer enn regjeringen på heltidsprosjekter som kan øke andelen faste heltidsstillinger i kommunene, slik Arbeiderpartiet i Bergen, Malvik og Sauherad har gjennomført.

Disse medlemmer vil sørge for at flere kan bo trygt hjemme, og vil bygge moderne sykehjem som er tilpasset bruk av velferdsteknologi. Disse medlemmer vil sørge for at eldre får delta i beslutninger og bli hørt i saker som angår dem. Det krever kompetente ledere i eldreomsorgen, og disse medlemmer vil utvikle nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten.

Disse medlemmer vil prøve ut nye boformer, som for eksempel ordninger med studentboliger på sykehjemmene, der studenter kan leie rimelig hybel mot å delta på for eksempel sosiale aktiviteter med beboerne. Disse medlemmer setter av penger slik at kommunene kan ta i bruk teknologi for å gjøre hverdagen enklere og tryggere for eldre, ansatte og pårørende. Samtidig skal det jobbes for at eldre tar del i den digitale utviklingen, og bistå hvis noen føler på et digitalt utenforskap.

Det er stor variasjon i de nasjonale kvalitetsindikatorene for eldreomsorgen. Hvorvidt beboere på sykehjem får vurdering av kostholdet og risiko for underernæring, får gjennomgang av legemidlene sine, har eget bad/WC, får jevnlig besøk av legen eller mottar god tannhelse, varierer mye fra fylke til fylke, fra kommune til kommune. Derfor er det nødvendig å innføre en standard for hvilken kvalitet det skal være på omsorgen i norske kommuner. Egne innsatsteam bør følge opp kvaliteten i omsorgstjenestene og gi kommunene bistand og veiledning slik at alle gir hjelp og omsorg av høy kvalitet.

Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 50 mill. kroner til utprøving av nye boformer, omsorg ved livets slutt og nasjonale innsatsteam i tilknytning til sitt forslag om kvalitetskrav i eldreomsorgen. Disse medlemmer vil avslutte forsøket med statlig eldreomsorg.

Stanse klimaendringene

Klimautfordringene eskalerer. FNs klimapanels 1,5 °C-rapport er et alvorlig varsku om at verden må handle enda raskere og enda mer kraftfullt for å redusere klimautslippene. Derfor haster det med å styrke innsatsen både hjemme og ute.

Rapporten viser at det kan være for sent å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Gjennomføring av de foreløpige nasjonalt fastsatte bidragene er anslått til å gi en global oppvarming på rundt 3 °C i 2100. For oss i Norge vil oppvarmingen bli enda høyere. En middeltemperaturøkning på 1,5 på kloden kan bety 3–3,5 i Norge og kanskje over 5 grader i Nord-Norge.

Uten handling styrer vi mot fire graders økt gjennomsnittstemperatur ved slutten av dette århundret. Verden har de siste tiårene opplevd endringer i klimasystemet ved at den globale gjennomsnittstemperaturen øker, snø og is smelter, og havet stiger og blir surere. Hetebølger, tørke, flom, sykloner og skogbrann viser hvor utsatte økosystemene og menneskene er for endringer i klimaet.

Artsmangfoldet i naturen reduseres år for år, det samme gjør naturens egen evne til å kompensere for konsekvensene av klimaendringene.

Disse medlemmer mener at klimautfordringene må løses gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid, men også at de medfører et tungt nasjonalt ansvar. Alle land må redusere sine utslipp så mye og så raskt som mulig om vi sammen skal unngå irreversible klimaendringer. For faktisk å nå målet om et nullutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at innsatsen i klimapolitikken må styrkes betraktelig både innenlands og utenlands.

Derfor er disse medlemmer klare på at vi både må og skal nå klimamålene: Norge skal redusere utslippene med 40 pst. innen 2030. I 2050 skal vi slippe ut 80–90 pst. mindre CO2 enn i dag. Samtidig skal et sterkt fellesskap med velstand og trygg velferd ivaretas. Det må sikres at omstillingen blir rettferdig og inkluderende.

Disse medlemmer peker på fem områder hvor det er stort potensial for utslippskutt som omtales nærmere nedenfor:

  • Omstilling i industrien, karbonfangst og -lagring

  • Nullutslippsteknologi i veitransporten

  • Kollektivsatsing og lokale klimatiltak

  • Bedre ressursutnyttelse med sirkulærøkonomi

  • Bevare naturmangfoldet og menneskenes livsgrunnlag

Klimautslippsbudsjett 2021–2030

Ifølge klimaloven skal det legges fram en plan over hvordan Norge skal nå sine klimamål og gjennomføringen – et utslippsbudsjett. Dette skal følge de vanlige budsjettprosessene og tiltakene som settes inn og som vil bidra til å redusere CO2-utslippene fram mot 2030.

Disse medlemmer mener kuttene skal tas i ikke-kvotepliktig sektor i Norge og legger i dette alternative budsjettet frem sin plan for hvor utslippskuttene i ikke-kvotepliktig sektor skal tas og hvilke tiltak som skal prioriteres for å få det til, basert på Miljødirektoratets beskrivelse av klimatiltak inkludert i klimalovrapporteringen for 2018. Klimautslippsbudsjettet publiseres som vedlegg.

Klimavennlig industri

Deler av norsk industri går allerede foran i det grønne skiftet, men for å bevare og skape nye norske arbeidsplasser, må vi sørge for raskere utslippskutt i industrien. Derfor vil disse medlemmer gjennom Enova sette av100 mill. kroner mer enn regjeringen til omstilling av industriprosesser.

Karbonfangst, -transport og -lagring er nødvendig for at verden skal nå klimamålene. Norge har alle forutsetninger for å levere det verden trenger her, samtidig som det kan sikre en stor og viktig næring for Norge. Olje og gass har vært og er en viktig næring for Norge som fortsatt vil prege samfunnet i mange år fremover.

Disse medlemmer har i flere år vært opptatt av at de kommersielle aktørene må ha forutsigbarhet for at prosjektene skal kunne realiseres, og er urolige over de mange forbeholdene regjeringen legger for CCS. Mange av aktørene i bransjen konstaterer at en ytterligere utsettelse av investeringsbeslutning med ett år, vil føre til tap av kompetanse og økte kostnader, noe som igjen vil sette hele prosjektet i fare.

Disse medlemmer vil prioritere et program for fullskala CCS med investeringsbeslutning i 2020 og mener det er avgjørende med minst to prosjektanlegg for å gjøre norsk CCS mulig.

Bedre rammebetingelser for investeringer i fornybar vannkraft

Norge har over 1 500 vannkraftverk som leverer 98 pst. av den fornybare og rene strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden og nærmer seg sin tekniske levetid. Det er av stor verdi for kraftsystemet at vannkraften som allerede er bygd ut, opprettholdes og videreutvikles. Insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg må bedres, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg, da det er et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer i tiden fremover.

Utslippsfri transport

Transportsektoren står for mer enn 30 pst. av de nasjonale utslippene av klimagasser, og her er mulighetene for utslippskutt særlig store. Disse medlemmer vil derfor halvere utslippene fra transportsektoren fra dagens nivå innen 2030, noe som fordrer en rask overgang til nullutslippstransport.

Personbiler

Stortinget har satt som mål at alle nye biler som selges etter 2025 skal være nullutslippsbiler. For å oppnå dette målet, må vi bruke avgifter til å påvirke folks beslutning om hvilken bil de skal kjøpe. Disse medlemmer mener Enova fortsatt må støtte utbygging av ladestasjoner, særlig i de deler av landet der markedet foreløpig ikke kan tilby dette selv. Det er et viktig mål at nullutslippsbiler blir et reelt alternativ over hele landet. Det skal også arbeides videre med fyllestasjoner for hydrogenkjøretøyer.

CO2-fond for næringslivet

Næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Utfordringen er at mens næringslivet står for 2/3 av utslippene i transportsektoren, er det få insentiver på plass for et grønt skifte.

Næringsorganisasjonene har foreslått å etablere en markedsmekanisme for raskere utrulling av null- og lavutslippsløsninger i næringstransporten. I 2017 inviterte regjeringen næringslivet med på et samarbeid for å utforme et CO2-fond slik at vi når klimamålene og samtidig klarer å skape verdier og jobber fremover. Forslaget fra næringslivet innebærer at det inngås en bindende miljøavtale med myndighetene, hvor næringslivet forplikter seg til konkrete ambisiøse utslippskutt. Motsatsen fra myndighetene er at bedrifter som omfattes av avtalen unntas for CO2-avgift på drivstoff i avtaleperioden, og i stedet betaler medlemsavgift til et CO2-fond. CO2-fondet sørger for reduserte utslipp ved å mobilisere bedriftene og tilby støtte til gjennomføring av miljøtiltak.

Disse medlemmer mener det haster med å få CO2-fondet for næringstransporten på plass. Fondet bør operere etter samme modell som NOX-fondet, slik at næringslivet til gjengjeld skal stille opp med forpliktelser på betydelige utslippskutt i en juridisk bindende avtale.

For at klimagassreduksjonene i næringstransporten kan komme i gang, forventer disse medlemmer fortgang i forhandlingene, slik at et CO2-fond kan være oppe og å gå i løpet av 2019. Regjeringen har foreslått å øke Enovas budsjett med 395 mill. kroner for 2018. For å komme i gang med fondet, omdisponerer disse medlemmer denne økningen til å gå inn i et CO2-fond for næringstransport etter modell av NOx-fondet, i tillegg til å sette av 305 mill. kroner ekstra, slik at det til sammen blir satt av 700 mill. kroner til CO2-fondet.

Dersom forhandlingene med næringslivet om innretting og opprettelse av fondet ikke skulle føre fram, skal avsetningene til CO2-fondet i sin helhet bli overført til Enova for bruk på klimatiltak i transportsektoren.

Biodrivstoff

Biogass som drivstoff for tungtransport er avgjørende for å redusere klimautslippene fra transportsektoren. Ved å legge til rette for økt satsing på biogass gjennom rammebetingelsene, vil det bidra til å nå målene om å se på avfall som en ressurs, samtidig som forpliktelser om vesentlig å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030 innfris. Våtorganisk avfall er viktig råstoff i produksjon av biogass, som også er et kostnadseffektivt og viktig bidrag for å redusere klimautslippene, samtidig som det gir god utnyttelse av både matavfall og husdyrgjødsel.

Palmeoljeindustrien er en av hovedårsakene til at regnskogen ødelegges. Etterspørselen etter den billige palmeoljen har gjort den til en stor eksportvare til blant annet produksjon av biodrivstoff som hverken er bra for det biologiske mangfoldet eller for klimaet.

Disse medlemmer mener det haster med å fase ut bruk av palmeolje i biodrivstoff, og det er avgjørende å få til en rask overgang bort fra palmeolje og over til klimavennlig biodrivstoff som ikke har avskogingseffekt.

Disse medlemmer mener det må innføres en avgift som effektivt ekskluderer biodrivstoff med høy avskogingsrisiko (som palmeolje). Regjeringen må utrede dette og legge fram et forslag i forbindelse med revidert statsbudsjettet for 2019, slik at avgiften kan innføres 1. juli 2019.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift som effektivt ekskluderer biodrivstoff med høy avskogingsrisiko (som palmeolje), og legge fram et forslag i forbindelse med revidert statsbudsjett i 2019, med ikrafttredelse 1. juli 2019.»

Jernbane

Skal vi nå målene om at flere skal reise kollektivt, er vi avhengige av et pålitelig jernbanetilbud. Dessverre fører regjeringen en jernbanepolitikk som går i gal retning. Vedlikeholdsetterslepet på jernbanen øker, det fraktes stadig mindre gods på jernbanen, og den viktige InterCity-utbyggingen skyves fram i tid. Regjeringen setter av for lite penger til drift og vedlikehold av jernbanen, men oppretter likevel et nytt aksjeselskap som får ansvaret.

Disse medlemmer foreslår en styrking av bevilgningene til jernbaneformål i sitt alternativbudsjett.

Lokale klimatiltak

Disse medlemmer vil bruke samferdselspolitikken som et verktøy til å redusere klimautslippene. Skal avtalen holdes, må en stor del av kuttene skje innen transportsektoren, og biltrafikken må ned. Reduksjon i biltrafikken må følges av større satsing på kollektivreiser, samt bedre fremkommelighet for de som går og sykler. Dette minsker køkjøring og lokal luftforurensning i tettstedene og gir nye muligheter til å utvikle bedre og mer miljøvennlige offentlige rom.

Siden det bor mest folk i og rundt de store byene, kommer de mest merkbare tiltakene der. Belønningsavtaler, bymiljøavtaler og byvekstavtaler er ordninger som har nullvekst for persontransport med bil som overordnede mål. Disse medlemmer mener at disse avtalene også bør gjøres tilgjengelig i flere byer, og at staten skal finansiere inntil 70 pst. av investeringene i kollektivprosjekter i de store byene. Fortetting rundt kollektivknutepunkter, reduserte klimagassutslipp og bedre framkommelighet er betingelser for at staten skal delta med finansiering. Disse ekstra midlene vil bidra til en ytterligere satsing på kollektivtilbudet i byene.

Disse medlemmer vil jobbe for en ordning med rettferdig vegprising som erstatning for bompengeordningen. GPS-teknologien har gjort tiden moden for å starte utprøving. Med vegprising er det mulig å regulere trafikken gjennom at trafikantene betaler for å benytte bestemte deler av vegnettet til bestemte tider. Inntektene kan knyttes opp mot transportformål i det berørte området og kan brukes til kollektivtransport, trafikksikkerhets- og miljøtiltak.

Økt satsing på klimatilpasning i kommunene

Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med omstilling til lavutslippssamfunnet og en sirkulær økonomi. Det offentlige har en særdeles viktig rolle i dette arbeidet som en stor innkjøper ved å stille strenge krav til hele livsløpet for et produkt eller en tjeneste. Økt kunnskap og kompetanse hos innkjøper er avgjørende, og det er behov for veiledning om de ulike ordningene som finnes og at det legges til rette for en bedre samordning mellom disse.

Klimasatsordningen bidrar til å utløse lokale klimatiltak som kan framskynde utslippskutt i kommunene og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det kan søkes om tilskudd til bl.a. klimavennlig areal- og transportplanlegging, ladeinfrastruktur og fossilfrie bygge plasser.

De siste årene har vi fått en forsmak på hvordan ekstremværet som følger med klimaendringene vil påvirke oss: Et varmere, våtere og villere vær i Norge gir mer flom, ras og skred. Det må erkjennes at klimaendringene gjør oss mer utsatte, og vi må planlegge, tilpasse og forebygge.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til klimatilpasning og flomdemping: Vi må gjøre det lettere for vannet å finne vei igjennom og ned til jorda med grønne, åpne områder, la trær forsinke vannet og ha et ledningsnett som tar nedbøren unna. Disse medlemmer vil styrke NVE, regional og kommunal forvaltning.

Mer nedbør og ekstremvær medfører også økt press på vann og avløpssektoren, hvor det allerede er et stort etterslep i vedlikehold og opprusting. Disse medlemmer foreslår at det settes av 60 mill. kroner ut over regjeringens forslag til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene.

Bedre utnyttelse av ressursene

Overgang fra en lineær til en sirkulær økonomi bør gjenspeiles både i virkemiddelapparatet og i skattesystemet. I et sirkulært perspektiv er det en grunnleggende forskjell mellom å gjenbruke ressurser som allerede er en del av det økonomiske systemet og som kan gjenbrukes uten at det belaster naturen – og beslag av nye ressurser som medfører både økte klimautslipp og økologisk fotavtrykk.

Det må utarbeides en bred nasjonal strategi for en sirkulær økonomi hvor de langsiktige utfordringene avklares. Krav om avfallsforebygging, gjenvinning og økt bruk av gjenbrukte materialer er en viktig vei til et grønt skifte og den sirkulære økonomien i tillegg til å legge til rette for virkemiddelapparatet og prising av uttak av jomfruelige naturressurser. Dette vil gjøre sirkulære løsninger mer lønnsomt i alle ledd i verdikjeden og bidra til teknologiutvikling og arbeidsplasser samtidig som det gir miljøgevinst.

Disse medlemmer foreslår at det settes av 45 mill. kroner gjennom Enova for å gi bedrifter insentiver til å komme i gang med sirkulære tiltak som også reduserer klimautslippene.

Bevare menneskenes livsgrunnlag

Det biologiske mangfoldet utgjør livsgrunnlaget for oss mennesker. Å bevare og sikre bærekraftig bruk av naturlige økosystemer er nødvendig for menneskets framtid og en forutsetning for vekst og velferd i alle samfunn.

Disse medlemmer vil følge opp de nasjonale målene for naturmangfold som er vedtatt i «Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold». Denne sier at det skal være god tilstand i økosystemene, at ingen arter eller naturtyper skal utryddes og at et representativt utvalg av norsk natur skal ivaretas. Dette sikres gjennom Nasjonalparkplanen, fylkesvise verneplaner, verning av vassdrag, nøkkelbiotoper i skog og beskyttelse av korallrevene. Verdiene i disse områdene må opprettholdes gjennom god forvaltning og skjøtsel.

Disse medlemmer vil følge opp målet om at 10 pst. av skogsområdene skal vernes gjennom frivillig skogvern. Skogvernarbeidet er langsiktig og må derfor videreføres også etter 2020. Målet med skogvernet er å bidra til et representativt vern for effektivt å fange opp de viktigste arealene for kritisk truede arter og naturtyper.

Disse medlemmer vil styrke arbeidet med å sikre en bærekraftig bruk av naturen gjennom å øke bevilgningene til miljøovervåking, økt kunnskap og forskning på klima og natur, utarbeide et helhetlig økologisk grunnkart, sikre truede arter og naturtyper og styrke skogvernet.

Mindre plast i havet

Den globale tilførselen av plast til havet er raskt økende. I 2010 ble det anslått at det er mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn plast i havet. Plastforsøplingen som følge av ødelagt havmiljø, tette avløp og klimagassutslipp ved produksjon av plast, er estimert av FNs miljøprogram til å være 40 mrd. dollar årlig.

Marin forsøpling i verdenshavene kjenner ingen landegrenser. Disse medlemmer mener Norge bør ha som ambisjon å være et internasjonalt knutepunkt for innhenting av kunnskap og overvåking av havets helsetilstand. Her må det etableres internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter. Norge er i posisjon til å ta en internasjonal lederrolle i opprydning av plast i havet. Disse medlemmer mener vi bør bruke tilgjengelige ressurser fra offshore-sektoren til å kartlegge og å utvikle teknologi for å rydde opp plastsøppel fra havbunnen på en biologisk forsvarlig måte. Dette kan gi nye muligheter for innovasjon, nyetablering og grønn vekst.

Disse medlemmer mener det bør være gratis å levere marint avfall i havner. Ordninger basert på prosjektet «Fishing for Litter» bør gjøres permanent.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2019 legge til rette for at det gratis og enkelt kan leveres inn marint avfall i havner fra ordningen 'Fishing for Litter'.»

Det er et økende frivillig engasjement over hele Norge for å redusere plastforsøplingen. Det er viktig å styrke bevilgningene til frivillige organisasjoner og andres viktige engasjement og dugnadsarbeid til opprydding. Disse medlemmer øker derfor bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag i sitt alternativbudsjett.

Justis
Trygghet for alle – økt samfunnssikkerhet

Disse medlemmer vil forebygge og bekjempe kriminalitet. Forbrytelser skal oppklares raskt, og lovbrytere skal straffes med straff som virker og de skal rehabiliteres. Ofre for alvorlig kriminalitet og deres pårørende skal tas vare på. Kriminalpolitikken må forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere mer effektivt. Disse medlemmer vil føre en politikk som er tøff mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er alvorlig kriminalitet og et stort samfunnsproblem. Disse medlemmer vil styrke arbeidet mot vold og overgrep ytterligere.

Disse medlemmer har høye ambisjoner for justissektoren, for økt beredskap og et tryggere Norge og øker derfor rammene til justissektoren med 630 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i sitt alternativbudsjett. Det skal satses på politiet og den sivile beredskapen, kriminalomsorgen skal løftes og rettsikkerheten styrkes for alle. Disse medlemmer vil føre en politikk som setter politiet i stand til å møte morgendagens kriminalitetsbilde som er i endring.

Et løft for politidistriktene og den viktigste beredskapsressursen

Disse medlemmer står fast ved forliket om «Nærpolitireformen», men mener at regjeringen ikke følger opp enigheten i forliket. Grunnleggende premisser og enighet om et styrket nærpoliti, klare krav til lokale prosesser og tiltak for kultur og ledelse er brutt. Hovedproblemet for gjennomføringen av politireformen er underfinansieringen.

Disse medlemmer foreslår derfor 440 mill. kroner mer enn regjeringen til politiet hvorav 340 mill. kroner er øremerket politidistriktene i alternativt budsjett for 2019.

Gjørv-kommisjonen var tydelig på at den viktigste beredskapsressursen er det ordinære politiet. Økte rammer til politidistriktene er derfor nødvendig også for å styrke landets beredskap. En styrking av landets politidistrikter er særlig viktig for å gi politiet økt handlingsrom og dermed mulighet til å drive sin kjernevirksomhet og utøve sitt samfunnsoppdrag. Økte ressurser til politidistriktene gir større rom for å forebygge kriminalitet og radikalisering, bekjempe kriminalitet på nett og er viktig for å få raskere og økt beredskap lokalt nært folk. Dette må til for å styrke folks rettssikkerhet og trygghet i hele landet.

Sammenheng i straffesakskjeden gir bedre rettssikkerhet

Disse medlemmer vil styrke folks rettssikkerhet. Det betyr at ofre for kriminalitet ikke skal måtte vente i flere år for å få sin straffesak oppklart, eller oppleve at en voldtektssak henlegges på grunn av ressursmangel. Dette svekker rettssikkerheten og den alminnelige rettsoppfatning.

Disse medlemmer vil derfor sørge for at domstolene settes i bedre stand til å behandle både sivile saker og straffesaker raskere enn i dag og foreslår å øke bevilgningen med 34 mill. kroner mer enn regjeringens forslag i sitt alternative statsbudsjett for å få det til.

Straff som virker

Disse medlemmer mener det svekker samfunnssikkerheten ikke å sørge for best mulig rehabilitering og best mulig straffegjennomføring. Sultefôringen av norske fengsler og friomsorg må stanses. Innholdet i soningen må styrkes. Det må opprettholdes et straffeforløp som gjør den domfelte i stand til å komme ut til et liv uten ny kriminalitet.

Regjeringens forslag om å bygge ned det åpne soningsalternativet varsler et linjeskift i norsk kriminalomsorg. Disse medlemmer vil ha mer trygghet og satser derfor på et soningsforløp og et innhold i soningen som virker, vel vitende om at innsatte en dag skal bli noens nabo.

Disse medlemmer øker derfor driftsmidlene til kriminalomsorgen med 97 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Innsats mot vold og overgrep

Overgrep og vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem, og er grov kriminalitet som må forebygges langt bedre enn i dag. Det er også et folkehelseproblem. Overgrep og vold gjør barn og voksne syke, og har alvorlige konsekvenser for livskvaliteten til de som rammes. Disse medlemmer er bekymret for at mange faller ut av skole og arbeidsliv på grunn av vold. Kostnaden for den enkelte og for samfunnet er betydelig.

Det finnes en rekke politiske grep for å bekjempe vold og overgrep. Det øker behovet for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barnevernstiltak, bistand fra krisesenter og økt behov for politiressurser.

Disse medlemmer viser til Vista Analyses tall fra 2012 som viste at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner årlig. Det anslås at mellom 75 000 og 150 000 mennesker i Norge årlig utsettes for vold i en nær relasjon.

Overgrep over Internett er et økende problem. Disse medlemmer foreslår å gi mer til slettmeg.no for å forebygge overgrep på nett i sitt alternative budsjett.

For å forebygge og hjelpe flere foreslår disse medlemmer å styrke budsjettet for 2019 på om lag 1 mrd. kroner, i tillegg til å øke kommunesektorens handlingsrom med 3,5 mrd. kroner, noe som vil sette kommunene i bedre stand til å bistå dem som er utsatt for vold og overgrep. De økte overføringene til kommunene legger for eksempel til rette for et bedre krisesentertilbud, barnevern og lavterskel helsetilbud.

Samfunnet må stille opp i tilfeller der hvor volden eller overgrepene skjer i familien, slik at ingen skal måtte stå alene. De som er utsatte for vold og overgrep, skal få hjelp til å leve livet videre, også der hvor det er krevende på grunn av dårlig økonomi, manglende bolig eller et svakt nettverk. Disse medlemmer foreslår at de som har blitt utsatt for vold og overgrep skal få styrket hjelp innenfor helse, Nav, kommunale tilbud, barnevern og på justisfeltet. I tillegg trengs det et krafttak i det forebyggende arbeidet, for å hindre nye overgrep.

Innvandring og integrering

Norge har ansvar for å hjelpe mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. Kvoteflyktninger er den sikreste og mest rettferdige ordningen for å ta imot mennesker som skal ha varig beskyttelse. Antallet kvoteflyktninger må til enhver tid vurderes opp mot anbefalingene fra FN, mot hvor mange asylsøkere som kommer til landet, og mulighetene for rask og god integrering i Norge. Med bakgrunn i reduserte asylankomster over flere år og lavere familiegjenforening støtter disse medlemmer regjeringens forslag om 3 000 kvoteflyktninger i 2019.

For mennesker som får avslag på sin asylsøknad, er det minst belastende både for dem det gjelder og samfunnet med frivillig retur. De siste årene har det vært svært få med avslag som velger frivillig assistert retur. Manglende tillit til myndighetene og manglende realitetsorientering etter avslag kan være forklaringer på dette. Disse medlemmer foreslår derfor et fast veiledningsprogram for assistert retur fra en uavhengig aktør.

Integrering

Den norske modellen og måten vi har organisert det norske samfunnet på er hovedårsaken til at Norge er et av verdens beste land å bo i. Den er også en av hovedgrunnene til at vi har lyktes bedre med integrering enn de fleste andre land. Høy sysselsetting, et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv basert på faste stillinger og gode velferdsordninger; fellesskolen og lik rett til utdanning har gjort Norge til et land med små forskjeller, høy sosial mobilitet og høy grad av tillit og samhold. Denne samfunnsmodellen er det viktigste verktøyet vi har for å lykkes enda bedre med integreringspolitikken i Norge.

Altfor mange av dem som flytter til landet vårt står utenfor arbeidslivet eller faller ut etter kort tid. Det er variasjoner i sysselsetningsgraden innvandrergrupper imellom, men generelt er den betydelig lavere enn befolkningen for øvrig. Det samme gjelder utdanningsnivået.

I en situasjon med stadig færre jobber som ikke krever formell utdanning, er dette alvorlig. Arbeid til alle er prioritet nummer én for disse medlemmer. Nøkkelen til integrering er arbeid, og veien til arbeid går via utdanning og kvalifisering.

Flere i arbeid: kvalifisering og bosetting

For å starte integreringen så tidlig som mulig, foreslår disse medlemmer at det for kvoteflyktninger som venter på å reise til Norge skal gjennomføres intensivkurs i demokrati, likestilling og norsk arbeidsliv, en grundig kompetansekartlegging som kan danne grunnlag for valg av bosettingskommune, jobb og et kvalifiseringsløp, samt oppstart av fjernundervisning i norsk. Det skal gjennomføres et prøveprosjekt for dette i landet Norge henter flest kvoteflyktninger fra. Regjeringen har kuttet i norskopplæringen i asylmottak. Disse medlemmer vil gjeninnføre 250 timer med norskopplæring.

Når flyktninger skal bosettes, må fremtidige jobbmuligheter veie tungt i valget av kommune. Flyktningens kompetanse og kommunens arbeidsmarked og tilgang på utdanningstilbud må matches bedre enn i dag. Disse medlemmer setter av penger til å utvikle bedre matchingsmodeller for bosetting. Spredt bosetting av flyktninger er en viktig forklaring på at Norge lykkes bedre med integreringen.

Disse medlemmer mener kvalitetskriterier, ikke innbyggertall, skal avgjøre hvilke kommuner som får bosette flyktninger.

Introduksjonsprogrammet må bli mer arbeidsrettet. Det må føre til mer reell kvalifisering og være mer individuelt tilpasset, slik at vi får mindre variasjon i resultatene mellom kommunene. I tillegg vil vi ha kraftig satsing på arbeidsmarkedstiltak og mer bruk av utdanning og kompetanseheving som arbeidsmarkedstiltak.

Gode nabolag og reduserte sosiale forskjeller

Skal Norge lykkes med integreringen, må vi også lykkes i de store byene. For å håndtere og forebygge levekårsutfordringer i disse områdene, er det nødvendig med en fortsatt områdesatsing for å gi alle like muligheter og forebygge sosiale forskjeller. Områdesatsingen i byene har vært en suksess. Områder med store levekårsutfordringer bidrar til å reprodusere forskjeller i samfunnet og i reduserte muligheter resten av livet for dem som vokser opp i utsatte nabolag – den såkalte nabolagseffekten. Disse medlemmer vil utjevne levekårsforskjeller, sikre sosial mobilitet, forebygge fattigdom og gi folk mulighet til å leve de livene de selv ønsker.

Disse medlemmer ønsker å være en pådriver i dette arbeidet og mener at denne satsingen må styrkes betydelig i 2019.

Nei til negativ sosial kontroll

Mange av dilemmaene vi møter i integreringsdebatten knytter seg til en viktig del av vår tids store frihets- og likestillingskamper, nemlig balansen mellom friheten til å leve sitt liv på forskjellige måter, og det sosiale og kulturelle presset som mange står overfor når de skal velge hvordan de vil leve sine liv. Det er et felles ansvar å bekjempe sosial kontroll. Alle skal ha frihet til å være seg selv, til å delta og til å bryte dersom de opplever begrensninger i sin frihet. Alle i Norge skal ha frihet og mulighet til å delta i sosiale sammenkomster, fritidstilbud, arbeid og annet samfunnsliv.

Derfor foreslår disse medlemmer å styrke bevilgningen til nasjonale organisasjoner som bekjemper sosial kontroll eller gir enkeltmennesker mulighet til å delta i organisasjonsliv og samfunnsdebatten.

Disse medlemmer foreslår at hvert fylke skal ha rådgivere som kan arbeide for å avdekke sosial kontroll og hjelpe ofre med å bryte ut. Rådgiverne skal styrke kompetansen til ulike etater som har kontakt mot unge, som skole, barnevern, helsemyndigheter, helsesøstre og samarbeide tett med minoritetsrådgiverne som arbeider ut mot skolene.

Familie og kultur
Barnevern

Disse medlemmer vil ha et barnevern som driftes i offentlig eller ideell regi. Private, kommersielle aktører og anbudssystemer er ikke egnet til å ivareta de mest sårbare barn og familier i samfunnet. Disse medlemmer vil ha et barnevern som kan sikre hjelp gjennom lavterskeltilbud, et styrket tjenestetilbud og økt rettssikkerhet.

Antall stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste fem årene. Dette til tross for at flere barn trenger mer hjelp. Samtidig øker kjøp av private barnevernstjenester, i strid med Stortingets vedtak om at barnevernsveksten må komme blant ideelle og offentlige tilbud.

For å bøte på dette foreslår disse medlemmer i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene slik at flere ansatte kan hjelpe barn og familier i vanskelige situasjoner. I tillegg økes tilskuddet til barnevernsfaglig videreutdanning og styrker brukerorganisasjonenes muligheter til å bidra til utviklings- og opplysningsarbeid.

Disse medlemmer legger også opp til en betydelig satsing på forskning og kompetanseutvikling og ønsker å sette i gang flere forsøk med nye modeller for barnevern og oppveksttilbudet i flere kommuner, etter modell fra Stange kommune.

Likestilling

Norge er ikke lenger det klare foregangsland for likestilling. Samfunnsdebatten har det siste året vært preget av #Metoo-kampanjen, noe som viser at det er behov for en særlig økt innsats for likestilling.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen har fjernet likestillingsloven som egen lov. Det er bekymringsfullt at regjeringen heller ikke gjennom budsjettene kompenserer for denne typen nedprioritering eller får på plass viktige tiltak som redegjørelsesplikten i arbeidslivet.

For å styrke arbeidet med likestilling foreslår disse medlemmer i sitt alternative budsjett å bevilge mer til likestillingssentrene. Det er viktig at organisasjonene Reform og Fokus kan bidra ytterligere med kompetanse på feltet.

Disse medlemmer setter av mer penger til et forsterket trepartssamarbeid og et kommuneprogram for økt likestilling over hele landet. Likestillings- og diskrimineringsombudet får også økt handlingsrom. Det samme får arbeidet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn.

Disse medlemmer vil også styrke likestillingsinnsatsen over kulturbudsjettet, med en ekstra bevilgning til Balansekunst.

Tiltak mot ufrivillig deltid

Faste hele stillinger er mye av grunnlaget for den norske arbeidslivsmodellen. Mange arbeidstakere, særlig i kvinnedominerte yrker innen helse og sosial, har en daglig og ukentlig kamp for å sikre seg vakter og stillingsbrøker som til sammen nærmer seg en hel stilling. Dette er etter disse medlemmers syn ikke akseptabelt, og disse medlemmer mener vi må forsterke innsatsen for å skape en heltidskultur.

Disse medlemmer foreslår å opprette en støtteordning til tiltak og forsøk for heltid og mot deltid, en statlig heltidspott, og setter av 30 mill. kroner til tiltaket.

Kirken

Vedtaket om å skille kirke og stat krever en god omstillingsprosess i kirken. Kirken som arena for trosutøvelse og formidler av kultur og tradisjon er som før. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til drift, noe som forutsetter en effektivisering på 46 mill. kroner, som kommer i tillegg til ABE-reformen og foreslår derfor å øke tilskuddet til Den norske kirke med 70 mill. kroner.

Tilstandsundersøkelser viser et betydelig vedlikeholdsetterslep på kirkebygg. Disse medlemmer er imot avvikling av ordningen med rentekompensasjon. For å ivareta vanlige kirkebygg foreslår disse medlemmer derfor å øke lånerammen med 1 mrd. kroner og tilskuddet med 5 mill. kroner til vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker, og til videreføring av arbeidet med flomsikring og tiltak for å hindre forfall og ødeleggelser av kirkebygg, gravplasser og krigsgravene i Norge.

Frivillighet

Frivilligheten er av stor betydning for enkeltmennesker og våre lokalsamfunn. Arbeiderpartiet støtter frivillighetens ønske om flere frie midler, mindre føringer og byråkratiske ordninger. Disse medlemmer øker derfor bevilgningene til barne- og ungdomsorganisasjonene og sørger for flere frivilligsentraler i sitt alternativbudsjett.

Refusjon av merverdiavgift til idrettsanlegg bør fortsatt innfris fullt og helt. Disse medlemmer forventer at refusjonen til organisasjonene fortsetter å øke i påvente av regjeringens oppfølging av stortingsvedtak om en opptrappingsplan.

Ungdom og deltakelse

Storbysatsingen og nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom er viktige bidrag for å sikre bedre oppvekstvilkår for barn og unge. Disse medlemmer vil styrke innsatsen for å inkludere flere i positiv aktivitet i sine nærmiljøer.

BUA er et fellesprosjekt som bidrar til å profesjonalisere og tilgjengeliggjøre gratis fritids- og idrettsutstyrsordninger. Om lag 60 kommuner har hittil benyttet seg av ordningen. Å sørge for økt fysisk aktivitet, inkludering og dessuten smart ressursbruk er formålet. Disse medlemmer vil sørge for at BUA-prosjektet får fortsette sitt gode og imponerende pådriverarbeid, og at de derfor støttes gjennom statsbudsjettet.

Gjennom kulturbudsjettet vil disse medlemmer legge til rette for kulturkort for ungdom.

Kultur

Kultursektoren representerer en liten og beskjeden del av statsbudsjettet. I hverdagen betyr den imidlertid mye for mange, og for disse medlemmer er det et naturlig satsingsområde. Henvendelsene fra hele landet viser tydelig at det er et stort engasjement for kulturlivet i Norge.

Disse medlemmer mener alvor med å ville bruke 1 pst. av statsbudsjettet til kulturformål, og foreslår derfor å styrke kulturbudsjettet betydelig. Et kulturkort for ungdom er ett eksempel på et forslag som vil gi flere adgang til kulturtilbudene.

I tillegg omprioriteres 40 mill. kroner til kulturkort for ungdom ved at tilskuddet til gaveforsterkningsordningen på spillemidlene omdisponeres.

Medie- og filmformål

Mangfold i mediene og differensiert presse er en forutsetning for ytringsfrihet, åpenhet og demokrati. Det er et nødvendig tilbud for at alle innbyggere skal kunne orientere seg om samfunnsutviklingen og for selv å kunne delta i den offentlige samtalen. Fortsatt har mediene betydelige økonomiske utfordringer og omstillingsbehov, som kan legge press på journalistikken og redusere mangfoldet.

Disse medlemmer foreslår å øke produksjonsstøtten, øke tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier og forsterke grunnlaget for samiske aviser og tilskuddet til minoritetsspråklige aviser.

Urbefolkningen og nasjonale minoriteter

Disse medlemmer vil sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Samene skal ha reell mulighet til å lære samisk, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon. Det er viktig å sikre gode rammevilkår for de tradisjonelle samiske næringene. Samtidig må vi legge til rette for vekst også innen annen næringsvirksomhet og bidra til ny vekst i områder med nedgang i befolkningen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til samiske formål med 71 mill. kroner. Midlene går i sin helhet til Sametinget i tråd med ny budsjettordning. Økningen legger til rette for at Sametinget i større grad kan gjennomføre tiltak på sine prioriterte områder. I tillegg økes tilskuddet til samiske aviser med 5 mill. kroner og 5 mill. kroner til samiske filmfond. Det foreslås også å sette av 10 mill. kroner til forprosjekt av Beaivvas sitt nye bygg.

Disse medlemmer foreslår at ordningene for nasjonale minoriteter får til sammen 3,5 mill. kroner mer i 2019 i sitt alternativbudsjett. I tillegg settes det av 10 mill. kroner til Skogfinsk museum.

Transport og kommunikasjon

Regjeringen Stoltenbergs satsing på jernbanen har gitt resultater. Flere reiser med toget, kundetilfredsheten er høyere og punktligheten bedre. Disse medlemmer sier et klart nei til regjeringens oppsplitting og privatising av norsk jernbane, og disse medlemmer vil si nei til EUs fjerde jernbanepakke når regjeringen forsøker å få dette igjennom i Stortinget.

Regjeringen setter av for lite penger til drift og vedlikehold av jernbanen, men oppretter likevel et nytt aksjeselskap som får ansvaret. Disse medlemmer foreslår en styrking av bevilgningene til jernbaneformål.

Bredbåndsdekningen i Norge varierer veldig, både mellom bygd og by, men også mellom kommuner i én og samme region. Disse medlemmer mener dette er uheldig og skaper unødvendige forskjeller mellom folk i Norge. Markedet bygger ikke bredbånd der det ikke er lønnsomt. Derfor må staten ta ansvar der dekningen er lav. Disse medlemmer tror ikke det er mulig å bygge Norge videre uten å ha digitale ambisjoner, og går derfor inn for en markant opptrapping av bredbåndsutbyggingen i grisgrendte strøk.

Klimaendringer skaper nye utfordringer for trygg og sikker ferdsel. Disse medlemmer er kritiske til at rassikring ikke prioriteres høyere. Skredsikring av riks- og fylkesveier var en av disse medlemmers prioriteringer i NTP 2018–2029, og disse medlemmer foreslår derfor en styrking av dette området også i 2019. Dette vil gi mulighet til å starte opp planleggingen av en rekke nye skredsikringsprosjekter for å gi folk en tryggere hverdag.

Innen fiskeri og havbruk, skipsfart og maritim næring, petroleum og fornybar energi ligger det et stort potensial for framtidig verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Frakt av gods langs kysten kommer til å øke. Da må fiskerihavner og kystinfrastruktur prioriteres i 2019. Disse medlemmer følger opp sitt alternative opplegg for NTP 2018–2029 med en betydelig økning til investeringer i fiskerihavner og andre tiltak i havn.

Forsvar og utvikling
En nødvendig styrking av Forsvaret

Forsvarets grunnleggende oppgave er å ivareta Norges sikkerhet og trygghet, våre interesser og verdier. De siste årene har trusselbildet og det sikkerhetspolitiske landskapet endret seg. Norge trenger et sterkt forsvar tilpasset den nye situasjonen, moderne utrustet og med høykompetent personell.

Norge har forpliktet seg i NATO til å øke forsvarsbudsjettet opp mot 2 pst. av brutto nasjonalprodukt. Regjeringens budsjettforslag risikerer tvert imot å bevege Norge lenger vekk fra toprosentmålet. Disse medlemmer vil derfor øke forsvarsbudsjettet med 368 mill. kroner for å sørge for at også BNP-andelen til forsvar øker.

Hæren har de siste årene blitt nedprioritert. Viktige veivalg og investeringer har blitt skjøvet ut i stadig nye utredninger. Disse medlemmer vil styrke Hærens budsjett med 220 mill. kroner ut over regjeringens forslag og setter av 75 mill. kroner til å sikre egen helikopterstøtte for Hæren, 50 mill. kroner til Hærens etablering på Garnisonen i Porsanger og 50 mill. kroner til nye stridsvogner.

Disse medlemmer foreslår å øker Heimevernets budsjett med 88 mill. kroner for å ivareta objektsikring og forbedre både trening, øving og utstyr i heimevernet i sitt alternativbudsjett.

Utdanningssystemet i Forsvaret er modent for endringer, men regjeringens reform er underfinansiert. Disse medlemmer legger derfor inn 50 mill. kroner mer til utdanning i Forsvaret.

Disse medlemmer mener Forsvarsdepartementet har reagert for sent og for svakt i den viktige omstillingen på Andøya og vil bruke 30 mill. kroner ekstra på omstillingstiltak for å hindre tap av kritisk kompetanse.

Utvikling
Kvinners rettigheter og skatt for utvikling

Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og være forankret i grunnleggende sosialdemokratiske verdier: frihet, internasjonal solidaritet og samarbeid, demokrati, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Disse medlemmers mål for vårt eget samfunn kan best realiseres om vi bidrar til å sikre internasjonale normer, organisasjoner og kjøreregler.

Hovedveien ut av fattigdom går gjennom økonomisk vekst, jobbskaping og rettferdig fordeling innenfor rammen av stabile stater.

Likestillingen har gjort viktige framskritt i mange land, men det skyller nå en konservativ bølge over verden med mål om å innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Mens USA tidligere har vært en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter, har Trump-administrasjonen kuttet drastisk i støtten til dette arbeidet. Når amerikanerne reduserer sin innsats, må Norge trappe opp sin. Disse medlemmer mener at Norge må ta større globalt ansvar for å fremme kvinners rettigheter.

Disse medlemmer vil derfor styrke bevilgningene til seksuell og reproduktiv helse med 150 mill. kroner.

Skal økonomisk vekst bidra til å bekjempe urettferdighet og fattigdom, må det skapes gode jobber, og veksten må komme det brede lag av befolkningen til gode. Disse medlemmer vil derfor øke satsingen på skatt for utvikling med 50 mill. kroner og den internasjonale innsatsen for anstendig arbeid med 10 mill. kroner.

De siste årene har det blitt kuttet milliardbeløp i bevilgningene til fornybar energi i utviklingspolitikken. Disse medlemmer vil styrke denne viktige klimasatsingen med 80 mill. kroner.

Disse medlemmer øker også finansieringen av FNs flyktningkommissær med 50 mill. kroner.

Arbeiderpartiet legger til grunn Stortingets vedtak om at utviklingsbudsjettet skal utgjøre minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt. Regjeringens forslag ligger dessverre under 1 pst. av BNI. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bistandsbudsjettet med 190 mill. kroner.

I tillegg vil disse medlemmer styrke innsatsen for kultur og norgesfremme med 20 mill. kroner.

Skatter og avgifter

Disse medlemmer viser til at forskjellene i Norge øker og at de 10 prosentene med lavest lønn, har hatt en spesielt svak utvikling etter 2015. Denne gruppen har fått redusert sin kjøpekraft med 1,6 pst. siden 2008. Flere ferske analyser fra SSB viser at forskjellene mellom folk øker i Norge. Fra slutten av 1990-tallet og frem til i dag har avstanden mellom de høyeste og laveste månedslønnene blitt betydelig større. I gjennomsnitt må en person med jobb i laveste lønnsgruppe jobbe i nesten fire måneder for å motta like mye som en gjennomsnittsperson mottar på bare én måned i høyeste lønnsgruppe. I tillegg ser vi nå tendenser til at ikke alle får være med når lønnsveksten skal fordeles.

Disse medlemmer viser til at skattekutt for de rike er feil medisin. Samtidig som forskjellene øker i Norge, har regjeringen sørget for at skattesystemet og velferdsytelsene blir mindre omfordelende. De samlede skatte- og avgiftsendringene under regjeringen Solberg, inkludert budsjettforslaget for 2019, summerer seg til om lag 25 mrd. kroner. De med over 100 mill. kroner i formue har i gjennomsnitt fått et skattekutt på 540 000 kroner. For vanlige folk med boliglån og netto formue under 1 mill. kroner tilsvarer skattekuttene over samme fireårsperiode 3 000 kroner. Samtidig er barnehageprisene økt og pendlerfradragene kuttet, noe som rammer dem med de laveste inntektene hardest.

Disse medlemmer viser til at også for 2019 legger regjeringen fram et budsjett som favoriserer de rike. Dette er spesielt overraskende, siden regjeringen selv har satt i gang et arbeid med en egen stortingsmelding om ulikhet. Dette vitner om en begynnende erkjennelse av utfordringene ved de økte forskjellene, men politikken som skaper større forskjeller, fortsetter som før. Også i år fremmer regjeringen forslag om skatteøkning for norske sjøfolk, noe disse medlemmer går imot.

Disse medlemmer er uenige i det som har vært hovedprioriteten i skattekuttpolitikken til regjeringen Solberg, kutt i formuesskatten for dem som har mest. Disse skattegavene til dem som har mest, har ikke ført til økte investeringer og nye arbeidsplasser. Regjeringen hevder at skattekuttene er selvfinansierende. I skatteproposisjonen for 2015 sier regjeringen:

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»

I nasjonalbudsjettet for 2015 sier regjeringen:

«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen.»

Disse medlemmer peker på at ettersom regjeringen viser manglende evne eller vilje til å framskaffe dokumentasjon på at skattepolitikken fungerer, har Arbeiderpartiet tidligere bedt Statistisk sentralbyrå beregne virkningen av ulike innretninger av finanspolitikken. Beregninger viser at skattekutt er et svært kostbart og lite effektivt tiltak for økt sysselsetting: For kostnaden av å generere én arbeidsplass gjennom skattekutt, kunne vi fått 15 arbeidsplasser i privat sektor ved heller å prioritere offentlige investeringer. Vi kunne fått nær 70 ganger så mange arbeidsplasser dersom vi heller prioriterte kjøp av varer og tjenester som inngår i offentlig produksjon. Det «koster» 64,7 mill. kroner det første året å skape én ny arbeidsplass gjennom skattekutt.

Disse medlemmer viser til at ulikhetene i formue øker i Norge, og at formuesskatt reduserer forskjellene. De 10 pst. rikeste i Norge eier nå mer enn halvparten av all formue. Det betyr at de 10 pst. med størst formue hadde 5,8 ganger så stor formue som gjennomsnittsformuen. Under regjeringen Solberg er formuesskatten redusert med om lag 6,9 mrd. kroner. De 1 000 rikeste i Norge har i gjennomsnitt betalt 900 700 kroner mindre i formuesskatt i perioden 2013–2017. Med regjeringens forslag til ytterligere kutt i 2019 beregner Finansdepartementet at hver av de 1 000 rikeste personene i Norge i gjennomsnitt kommer til å bidra med 180 000 kroner mindre til fellesskapet neste år, bare på grunn av lettelsen i formuesskatt. Tabellen nedenfor viser totale endringer i formuesskatt i den tilbakelagte perioden og forslaget for neste år under ett. Innen 2019 er omme, vil de tusen rikeste personene i Norge i gjennomsnitt ha bidratt med 1,3 mill. kroner mindre hver til fellesskapet siden regjeringen tiltrådte. Dette tilsvarer 602 kroner mindre i formuesskatt per dag. Så godt som alle andre, de 88 pst. med lavest formue, har i gjennomsnitt fått 300 kroner i formuesskattekutt over samme periode, tilsvarende ti øre dagen.

Disse medlemmer peker på at dette er feil politikk. Med disse medlemmers forslag må de som har mest, bidra mer, slik at det sterke fellesskapet i Norge kan opprettholdes. Formuesskatten er etter disse medlemmers mening den mest omfordelende skatten vi har, og er dermed et av våre viktigste verktøy for å stoppe utviklingen med økte forskjeller.

Disse medlemmer foreslår å øke satsen på formuer over 1,5 mill. kroner og i tillegg innføre et nytt trinn for formuer over 5 mill. kroner med sats 1,2 pst.

Disse medlemmer peker på at regjeringen øker verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 20 til 25 pst. Det betyr at mens aksjeeiere i 2018 må skatte av 80 pst. av aksjeverdien, foreslår regjeringen at de i 2019 skal skatte av 75 pst. av aksjeverdien. Dette er ikke i tråd med skatteforliket fra 2016.

Disse medlemmer vil ha en mer omfordelende inntektsskatt. I 2016 samlet partiene på Stortinget seg om endringer i bedriftsbeskatningen. Målet var å skape trygghet og forutsigbarhet for næringslivet. Ingen er tjent med at skattesystemet endres kraftig etter hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger. Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om fordelingsprofil og skattenivå. Også innenfor skatteforliket er det mulig å sørge for at de som tjener mest og eier mest, også betaler mest skatt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at skatt på alminnelig inntekt settes ned til 22 pst. i 2019. I skatteforliket ble det enighet om at satsen for alminnelig inntekt for selskaper og personer skulle reduseres til 23 pst. innen 2018, og at ytterligere reduksjoner skulle vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, da spesielt i våre naboland. En selskapsskattesats på 23 pst. er om lag på linje med gjennomsnittet i OECD.

Disse medlemmer mener det er uklokt å fremskynde kappløpet mot bunnen, all den tid vi ikke har bedre løsninger for alternative skatteinntekter. Skattekuttet går til syvende og sist ut over finansieringen av vår felles velferd.

Disse medlemmer vil derfor beholde skattesatsen på 23 pst. og foreslår å innrette skatten slik at personer med inntekt inntil 750 000 kroner får lavere skatt. Personer med inntekter over dette nivået vil få en skatteskjerpelse. Slik blir fordelingen mellom lavtlønte og høytlønte mer rettferdig.

bildetil002S-4.jpg

*Summen av faktisk redusert skatt for 2013–2017, estimert for 2018 og forventet for 2019. I ytterste kolonne er skattesummen fordelt på 2 191 dager.

bildetil002S-5.jpg

Disse medlemmer vil videreføre følgende skatter på 2018-nivå:

Petroleumsskatten beholdes på 55 pst. (friinntektsskatt beholdes på 5,3 pst.), grunnrenteskatten for vannkraft beholdes på 35,7 pst. Skattesats på overskudd i finansnæringen beholdes på 25 pst. Det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister justeres slik at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt for pensjonister skal opprettholdes på 2018-nivå når skattesatsen på alminnelig inntekt øker i forhold til regjeringens forslag og trinnskatten økes. Den lavere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer i Nord-Troms og Finnmark justeres tilsvarende som satsen for landet for øvrig, slik at satsforskjellen mellom Nord-Troms/Finnmark og resten av landet opprettholdes.

Disse medlemmer viser til at skattesatsen for utbytte holdes på samme nivå som regjeringens forslag, hvilket betyr en oppjusteringsfaktor på 1,377.

bildetil002S-6.jpg

Kilde: SSB

Mer omfordelende skatteopplegg med Arbeiderpartiet. Gjennomsnittlig endring i inntektsskatt per inntektsgruppe, avrundet til nærmeste hundrelapp. Kroner.

Disse medlemmer ønsker et mer omfordelende skattesystem, slik at de som har minst, betaler mindre skatt, og øker derfor satsen i minstefradraget til 48 pst. Dette kompenserer for de økte forskjellene i lønnsveksten vi har sett de siste årene.

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for pendling ved å kompensere mer av reiseutgiftene pendlingen medfører, og foreslår derfor å redusere bunnfradraget i reisefradraget med 7 700 kroner for 2019. Disse medlemmer støtter ikke økt skattlegging av reise og diett slik regjeringen foreslår, og slik det fremkommer av forliket om utenlandsdietter.

Disse medlemmer viser til at høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet er et bærende element i den norske modellen. Det bør være attraktivt for både arbeidstakere og arbeidsgivere å organisere seg. Disse medlemmer øker derfor fagforeningsfradraget med 1 000 kroner til 4 850 kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer påpeker også at et eget sted å bo til en overkommelig pris er avgjørende for å leve et selvstendig og godt liv, og går imot regjeringens forslag om å redusere utlånsrammene i Husbanken for 2019, og foreslår å øke rammene til Husbanken med 9 mrd. kroner for 2019 samt 100 mill. kroner til bostøtte.

Disse medlemmer viser til at globale teknologiselskaper i dag kan levere tjenester i stort omfang og samtidig enkelt unnlate å betale skatt. Det skaper skjeve konkurransevilkår mellom bedrifter og utfordringer for norsk økonomi. Å bekjempe skatteomgåelse og overskuddsflytting er viktig for både bærekraften i velferdssamfunnet og tilliten til skattesystemet og myndighetene. Dersom multinasjonale selskaper gjennom ulike tilpasninger beskattes på et nivå som ligger under nasjonale skattenivåer, kan dette medføre at nasjonale selskaper taper i konkurransen med de multinasjonale.

Disse medlemmer har aktivt jobbet for å få regjeringen med på å styrke Norges arbeid mot dette, både gjennom forslag om et norsk eierskapsregister, presisering av land-for-land-regelverket og gjennom disse medlemmers krav i forliket om bedriftsbeskatningen.

Disse medlemmer støtter tiltaket med rentebegrensningsregel.

Disse medlemmer etterlyser framdrift i regjeringens arbeid for å beskatte selskaper som ikke er fysisk til stede i Norge. Storbritannia har nylig varslet at de går inn for å innføre en egen skatt for de internasjonale nettgigantene. Forslaget fra den britiske regjeringen er at selskaper som har en global omsetning på over en halv mrd. pund, må betale en egen omsetningsavgift på to pst. på salg som gjøres i England. Dette vil gi staten inntekter på om lag 400 mill. pund i året.

Disse medlemmer mener regjeringen bør utrede en lignende skatt i Norge.

Disse medlemmer viser til at fra og med 2018 ble produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fjernet fra eiendomsskattegrunnlaget med en overgangsperiode på fem år. Disse grepene bidrar til inntektsbortfall som kommunene selv anslår til over 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår også å redusere den øverste satsen i den kommunale eiendomsskatten til 5 promille.

Disse medlemmer er imot å svekke kommunenes økonomiske handlingsrom fordi det fører til svekkede velferdstilbud og reduserer kommunenes selvstyre, og vil derfor fortsette å la kommunene kunne ta inntil 7 promille, på bolig og fritidseiendom.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder i skatt kompensasjonsordning for bortfall av inntekter fra produksjonsutstyr og installasjoner, er Arbeiderpartiet også bekymret for at det ikke vil være mulig å retaksere i tide, og at bevilgningen til kompensasjonsordningen ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett dersom bevilgningen ikke er tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener begrunnelsen for at pensjonskasser skal bli skattepliktige, er fattet på et for svak utredningsgrunnlag, og vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om de kommunale pensjonskassene skal være skattepliktige, og legge fram sak for Stortinget på egnet måte.»

Avgifter for klimaet

Disse medlemmer viser til at miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å stimulere til miljø- og klimariktig omlegging av økonomien. Avgiftene reduserer etterspørselen etter miljøskadelige produkter og opprettholder prinsippet om at forurenser skal betale. Gode og treffsikre avgifter gjør at utslipp kuttes der hvor det er mest effektivt. Lønnsomheten i å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi øker. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer.

Disse medlemmer viser til at for å nå målet om at alle personbiler som selges i 2025, skal være nullutslippsbiler, må vi bruke avgiftssystemet til å stimulere til klimariktige valg. Vårt valg av bil låser oss til teknologi og utslippsnivå i mange år framover. Målet er at alle nye personbiler som selges fra 2025, skal være nullutslippsbiler. Det krever kraftige virkemidler i form av en tydelig favorisering av nullutslippskjøretøyer i avgiftssystemet, kombinert med en storstilt utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogenfyllestasjoner som gjør elbilen til et reelt alternativ for alle.

Disse medlemmer viser til at for å stimulere til valg av nullutslippskjøretøy foreslås følgende endringer i engangsavgiften: CO2-komponenten i engangsavgiften øker med 20 pst. per gram per kilometer for alle biler med utslipp over 95 gram per kilometer og 25 pst. for bilene som forurenser aller mest med utslipp over 195 gram per kilometer.

NOx-komponenten øker til 150 kroner per mg/km, og vektkomponenten øker for biler tyngre enn 2 000 kg og får ny sats på 500 kroner.

Grenseverdi for vektfradrag for ladbare hybrider økes fra 50 til 100 km. Det betyr at subsidiene til hybrider baseres på elektrisk rekkevidde. Det er viktig fordi hybrider blir svært lite miljøvennlige når de ikke går på strøm.

Disse medlemmer foreslår ingen økning av veibruksavgiften på bensin eller diesel i budsjettet for 2019 og viser til at drivstoffavgiftene må opp på et svært høyt nivå før de bidrar til å kutte utslipp i et omfang som monner. I store deler av landet er verken kollektivtrafikk eller nullutslippsbiler et reelt alternativ. I tillegg vil økte drivstoffavgifter på langturer kunne bidra til overgang til flyreiser.

Disse medlemmer foreslår økninger i avgiftene på HFK/PFK (550 kroner per tonn CO2), grunnavgift på mineralolje (opp til 1,96 kroner per liter) og generell sats for CO2-avgiften på mineralske produkter (550 kroner per tonn CO2). Dette må ses i sammenheng med forslaget om CO2-fondet for å stimulere til teknologiskifte i transportnæringen.

Andre avgiftsendringer.

Disse medlemmer foreslår å fjerne subsidiene på utenlandsk netthandel, som i dag gir norsk næringsliv en økende konkurranseulempe. Bare i fjor og bare fra én svensk nettbutikk ble det importert over 500 tonn godteri til Norge. Ved å fjerne 350-kronersgrensen, som gjør at import fra utlandet under denne grensen slipper avgifter, konkurrerer norske og utenlandske butikker på like vilkår. Fjerning av 350-kronersgrensen vil styrke norske butikker.

Disse medlemmer viser til at tobakksbruk er den viktigste enkeltårsaken til kreft. Ifølge Kreftforeningen dør nesten 6 000 personer hvert år av tobakksrelaterte sykdommer. Likevel lar regjeringen være å bruke avgiftssystemet til å få folk til å slutte å røyke.

I statsbudsjettet for 2019 prisjusteres avgiftene på tobakk, noe disse medlemmer mener er for defensivt. Derfor foreslår disse medlemmer å øke tobakksavgiftene med 5 pst., samtidig som tobakkskvoten på taxfreehandel foreslås halvert.

I tillegg mener disse medlemmer det er uheldig at taxfreeordningen premierer ikke-røykere med en større alkoholkvote og foreslår derfor å reversere utvidelsen av taxfreeendringen som regjeringen innførte i 2014.

Disse medlemmer viser til at helsetjenestene må prioritere strengere fremover, og at kravene for å innføre nye legemidler og nye metoder i helsevesenet er høye. I tillegg står vi i en fastlegekrise, med sterkt behov for å rekruttere nye fastleger og utvide den kommunale helsetjenesten. I en slik situasjon mener disse medlemmer det er nødvendig å prioritere ressurser til å styrke helsetjenesten, og ønsker derfor å fjerne momsfritaket for alternativ behandling.

Disse medlemmer ser imidlertid at det kan være yrkesgrupper som i dag er oppført i det frivillige registeret for alternativ behandling, som kan anses å drive omsetning av helsetjenester. En oppheving av momsfritaket bør derfor ledsages av en gjennomgang av registerets medlemsorganisasjoner for å se om noen burde fortsette å ha fritak for merverdiavgift. I tillegg mener disse medlemmer at det også bør innføres merverdiavgift på alternativ behandling som utføres av helsepersonell.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i merverdiavgiftsloven som sikrer at helsepersonell må inkludere merverdiavgift hvis de utfører alternativ behandling.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.»

Disse medlemmer viser til at etterspørselen etter helsetjenester øker, mens tilgangen på helsepersonell blir mer utfordrende. Vi må i fellesskap finne gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten vi sammen har bygget opp – den offentlige tjenesten der alle skal få hjelp uavhengig av hvem de er, eller hvor de kommer fra. Økningen av private aktører i helsetjenesten utfordrer både økonomi og bemanning i sykehusene våre. Disse medlemmer vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi den bidrar til privatisering og fragmentering av sentrale sykehustjenester.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene avvikles.»

Disse medlemmersforslag til utgiftsendringer:

Avgifter

Bokført proveny.

Mill. kroner.

Engangsavgift

1 924

Andre miljøavgifter

793

350-kronersgrensen

1 400

Fem pst. økning tobakksavgift

235

Endringer taxfree

450

Innføring av merverdiavgiftsplikt for alternativ behandling

180

Sum avgifter

4 982

Disse medlemmer foreslår å øke pensjonen til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner i året fra 1. mai 2019. Minstepensjonister er overrepresentert på fattigdomsstatistikken. De har lave pensjonsgrunnlag, ofte på grunn av deltidsarbeid, kort tjenestetid eller lignende. Per i dag får enslige minstepensjonister 194 000 kroner å leve for i året.

Disse medlemmer mener det må innføres en individuell pensjonskonto, at pensjonsopptjening i tjenestepensjonsordningen starter fra første krone man får i lønn, også for lavere stillingsbrøker enn 20 pst., og at også arbeidsforhold som varer kortere enn 12 måneder, gir grunnlag for tjenestepensjon.

Disse medlemmer viser til at individuell pensjonssparing (IPS) er en ordning hvor man kan sette av inntil 40 000 kroner per år til pensjon og få skattefradrag for dette. De som sparer hele beløpet, får redusert skatten med inntil 9 200 kroner. Disse medlemmer peker på at slike skattefavoriserte spareprodukt er en ytterlig favorisering av dem som har god råd. De som ikke har råd til å spare til pensjon fra egen lomme, har heller ikke mulighet til å benytte seg av denne ordningen. Ordningen bidrar derfor til at forskjellene mellom folk også øker når vi blir eldre. I tillegg svekker ordningen andre, institusjonaliserte pensjonsordninger.

Disse medlemmer foreslår derfor å avvikle ordningen.

Disse medlemmer viser til helhetlig gjennomgang i alternativt budsjett og forlik mellom regjering og Kristelig Folkeparti og foreslår følgende endringer i statsbudsjettet:

Kap.

Post

Beskrivelse

Pluss (i mill. kroner)

Minus

Ramme 0 - lånetransaksjoner (under streken)

2412

90

Øke lånerammene i Husbanken med 9 mrd. kr

9 000,0

2430

90

Akseleratorprogram

250,0

225

90

Opprette ny rentekompensasjonsordning for barnehager, skoler og svømmeannlegg, låneramme 5 mrd.

5 000,0

342

90

Rentekompensasjon – kirkebygg

1 000,0

Ramme 0 – lånetransaksjoner (under streket) sum

15 250,0

-

Ramme 1 – statsforvaltning mv.

530

30

Husleieordningen

10,0

540

25

Samordning av kommunale IKT-prosjekter

35,0

540

70

IKT-opplæring i regi av pensjonsorganisasjonene

5,0

545

1

Datatilsynet

5,0

577

70

Økt partistøtte

10,0

Ramme 1 – statsforvaltning mv. sum

65,0

-

Ramme 2 – familie og forbruker

840

61

Tilskudd til incest- og voldtektssenter

5,0

840

70

Voldsforebyggende arbeid – ATV – Alternativ til vold

4,0

840

70

Voldsforebyggende arbeid – RVTS

4,0

840

71

Alternativ til vold, etablering av tilbud i Finnmark skal prioriteres

2,0

842

1

Styrke familievernet

20,0

842

21

Kompetanseheving i familievernet

3,0

842

70

Kapasitetsøkning i kirkens familievernstjeneste

5,0

844

70

Fjerne kontantstøtten

-750,0

846

60

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

5,0

846

60

Omprioritering av midler til utstyrsbiblotek (BUA)

-20,0

846

61

Økt støtte til Ferie for alle, FRI (Kirkens bymisjon) og Barnas stasjon

20,0

846

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

5,0

846

72

BUA

70,0

846

72

BUA – Utstyrsbibliotek

35,0

854

60

Kommunalt barnevern

200,0

854

60

Forsøksordning ny modell for barnevern

30,0

854

62

Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning

5,0

854

71

Landsforeningen for barnevernsbarn

3,9

854

71

Utviklings og opplysningsarbeid (Brukerorganisasjoner)

5,0

854

72

Tilskudd til forskning og kompetanseheving i barnevernet

20,0

855

1

Rekruttering av fosterhjem

5,0

856

1

Hurtigbosetting av EMA, prøveprosjekt

15,0

858

1

Fosterhjem – midler til støtte og veiledning

25,0

871

60

Kommuneprogram for økt likestilling

5,0

871

70

Likestilling mellom kjønn – NGOene

5,0

871

70

Trepartssamarbeid for likestilling

5,0

871

72

LHBTI-organisasjoner

5,0

871

73

Likestillingssentre

15,0

873

50

Likestillings- og diskrimineringsombudet

5,0

Ramme 2 – familie og forbruker sum

526,9

-770,0

Ramme 3 – kultur

315

70

Idrettsanlegg

50,0

315

70

MVA-kompensasjon for frivillige

50,0

315

71

Frivilligsentraler

5,0

315

78

Utstyrsbibliotek – BUA (administrasjon av ordningen)

4,5

315

79

KRIK

1,3

315

86

Tilskudd til sykkelrittet Tour of Norway

5,0

320

55

Norsk kulturfond: Festivalstøtte

15,0

320

55

Norsk kulturfond

30,0

321

73

Kunstnerstipend (100 nye hjemler)

30,0

321

75

Utstillingshonorar

20,0

322

70

Beaivváš Sámi Teáhter

10,0

322

70

Knertenparken, Anne-Cath Vestly-museet, engangsstøtte

5,0

322

70

Nytt opera- og kulturhus Kristiansund

10,0

322

70

Skreimuseet Svolvær

10,0

322

70

Folkets Hus Sauda

3,0

322

70

Musea i Sogn og Fjordane

5,0

322

70

Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork

10,0

322

70

Beaivváš – nytt bygg

10,0

323

71

Carte Blanche BIT

5,0

323

71

Turnéteatret Trøndelag

5,0

323

73

OscarsborgOperaen

1,5

323

78

Skuespiller- og dansealliansen

10,0

323

78

Musikkutstyrsordningen

30,0

323

78

Danse- og teatersentrum

1,0

323

78

Norske Festivaler

1,5

323

78

Musikk og scenekunst, øremerket Skuespiller- og dansealliansen

2,0

323

78

Sinfonietta Innlandet

5,0

323

78

Etablering regionteater Østfold

3,0

325

1

Scenekunstbruket

15,0

325

78

Balansekunst

10,0

325

78

UKM

5,0

325

78

Norsk publikumsutvikling

2,0

325

78

Norsk kulturforum

1,0

325

78

Den kulturelle spaserstokken

10,0

325

78

Stiklestad nasjonaljubileum

5,0

325

78

Norsk kulturforum Hvalfangstmuseet (1,6 mill.), Det angår også deg (0,9 mill), Norsk Borgsenter (2,5 mill.), Porsgrund Porselen (1 mill.)

6,0

325

78

Melahuset

2,0

325

78

Fargespill i Bergen

1,0

325

78

Kultur i fengsel (pilotprosjekt Østfold)

5,0

325

78

Popsenteret

5,0

325

78

Ymse faste tilskudd – Balansekunst

5,0

326

74

MS Hestmanden

3,0

326

78

Forfattersentrum

5,0

326

78

Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB)

3,3

328

70

Kuben Aust-Agder museum og arkiv

5,0

328

70

Fetsund lensemuseum

5,0

328

70

Midt-Troms museum

4,0

328

70

Museum Vest, Hordaland

2,0

328

70

Vadsø museum

4,0

328

70

Nasjonale kulturbygg. Formidlingsstilling tusenårsstaden Gulen

0,5

328

70

Lillehammer Kunstmuseum

4,0

328

70

Vest-Agder-museet

1,0

328

70

Buskerudmuseet

5,0

328

70

Norsk Skogfinsk Museum

10,0

328

70

Vestfoldmuseet

4,0

328

78

Vestfossen Kunstlaboratorium

1,0

328

78

Statsraad Lemkuhl

5,0

328

78

Fullriggeren Sørlandet

3,0

329

78

Misjons- og diakoniarkivet, VID

1,5

334

50

Filmfondet (blant annet til oppfølging av forslag om økt kvinneandel i norsk film- og tv-dramaproduksjon)

40,0

334

73

Tvibit filmveksthus

2,0

334

73

Regional filmsatsing: (5 mill. til Samisk filminstitutt, 5 mill. til de regionale filmsentrene, 20 mill. til de regionale filmfondene)

30,0

334

73

Bygdekinoen

1,0

334

78

Dubbing av barnefilmer

2,0

335

70

Nytt tilskudd til minoritetsspråklige aviser

1,0

335

71

Produksjonstilskudd

10,0

335

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

2,0

335

75

Samiske aviser

3,0

335

75

Tilskudd til samiske aviser

2,0

337

70

Privatkopieringsvederlag

10,0

340

70

Økt driftstilskudd/rammetilskudd til Den norske kirke

30,0

340

70

Andre trossamfunn

12,0

340

70

Den norske kirke

40,0

340

71

Sjømannskirken/andre trossamfunn

5,4

341

75

Tilskudd til private kirkebygg Investeringsrammen for kirkebygg utvides til 1 mrd.

5,0

342

60

Rentekompensasjon kirkebygg

0,3

342

70

Klimasikring for utsatte og verneverdige kirkebygg

15,0

342

70

Vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker og gravplasser

5,0

1429

70

Restfinansiering utgravinger på Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, Rogaland

4,7

Ramme 3 – kultur sum

696,5

-

Ramme 4 – utenriks

164

70

Kvinner/likestilling, seksuell/reproduktiv helse

75,0

164

72

FNs befolkningsfond (UNFPA), seksuell/reproduktiv helse

75,0

161

72

Skatt for utvikling (kunnskapsbanken)

50,0

162

72

Fornybar energi

80,0

152

70

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

10,0

159

70

FNs arbeid for palestinere (UNRWA)

25,0

150

72

FNs flyktningkommissær (UNHCR)

50,0

115

21

Norges fremme/kultureksport

20,0

118

70

Nordområdene (1 mill. til Det Norske Videnskaps-Akademi for polarforskning)

5,0

118

72

Opplysningsarbeid for fred

5,0

159

71

Regionbevilgning Europa og Sentral-Asia

-75,0

159

75

Regionbevilgning Afrika

-100,0

118

21

Utenrikspolitiske satsinger, spesielle driftsutgifter

-3,0

Ramme 4 – utenriks sum

395,0

-178,0

Ramme 5 – justis

410

1

Domstolene – innkjøp teknisk utstyr

10,0

410

1

Domstolene – økt bemanning

24,0

430

1

Driftsmidler kriminalomsorgen

85,8

430

1

Kriminalomsorgen

10,0

430

70

Frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen