Innhald

9. Omtale av særskilte saker

9.1 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

9.1.1 Sammendrag

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. For å hente ut dette potensialet må det stilles klare, forutsigbare krav om mindre byråkrati og mer igjen for skattebetalernes penger. Regjeringen innførte derfor fra budsjettåret 2015 avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) som en fast del av budsjettarbeidet. I Jeløyplattformen viser regjeringen til at offentlig sektor må vise omstillingsevne og -vilje, og at tiltak for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor må gjennomføres. Reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom til å finansiere satsinger, blant annet på viktige områder som trygghet og beredskap, helse, samferdsel og kunnskap.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

9.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til disse medlemmers merknader under pkt. 2.1.2.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen over flere år har gjennomført retningsløse ostehøvelkutt i offentlig sektor. Dette har ført til store kutt på viktige områder som sykehus, høyere utdanning, kriminalomsorgen, domstolene og Nav.

Dette medlem viser til Dokument 8:137 S (2017–2018), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad, Freddy André Øvstegård, Petter Eide, Karin Andersen og Solfrid Lerbrekk om en fullstendig gjennomgang av uprioriterte ostehøvelkutt i velferd og offentlig sektor, av regjeringen omtalt som avbyråkratisering og effektivisering, tilhørende Innst. 397 S (2017–2018), og de forslagene som ble fremmet der om å få en oversikt over konsekvensene av den såkalte ABE-reformen. Dette medlem viser til at forslagene ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

Dette medlem viser videre til budsjettspørsmål nr. 267 fra Sosialistisk Venstreparti, hvor det bes om en fullstendig oversikt over alle budsjettposter som er endret som følge av ABE-reformen, med en oversikt over størrelsen på ABE-kuttene sortert etter departement. Dette medlem har merket seg at regjeringen ikke er i stand til å gi en slik oversikt.

Dette medlem viser til egne merknader i Innst. 2 S (2018–2019) for nærmere omtale av konsekvensene av kuttene under det enkelte rammeområde.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen viderefører avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) også i 2019. Miljøpartiet De Grønne er som regjeringen opptatt av en effektiv stat. Men å gjennomføre ostehøvelkutt – som regjeringen nå har gjort siden 2015 – kan bidra til det motsatte. Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at reformer for å sikre en mer effektiv stat må gjennomføres, men kan vanskelig se at gevinstene kan hentes ut før reformene og tiltakene er gjennomført. Regjeringen velger å foreslå å kutte i forskjellige etater og offentlige tjenestetilbud uten å gjøre prioriteringer og gi signaler om hvilke oppgaver som eventuelt skal nedprioriteres.

Dette medlem motsetter seg derfor regjeringens forslag til ostehøvelkutt i årets budsjett. Dette medlem foreslår en økning på 1,7 mrd. kroner under kap. 2309 som forutsettes allokert til de områder som i budsjettet for 2019 har fått pålagt ABE-kutt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen har kuttet rundt 10 mrd. kroner i form av mer eller mindre tilfeldige ostehøvelkutt i statlig sektor de siste årene, til store protester fra de ansattes organisasjoner. Dette medlem slutter seg til målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener at det er uholdbart å anta at økt produktivitet bare kan vedtas i form av et årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikerer etter dette medlems mening snarere å gå ut over statlige virksomheters utførelse av lovpålagte oppgaver.

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett, der hele regjeringens ABE-kutt for 2019 foreslås reversert for å unngå nedbygging av offentlige tjenester og forvaltning, slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange av områdene der beløpene er oppgitt eksplisitt i budsjettdokumentene. Den resterende differansen til totalsummen på 1,7 mrd. kroner er ført som en økt bevilgning under kap. 2309.

9.2 Områdegjennomganger

9.2.1 Sammendrag

Regjeringen har tatt i bruk områdegjennomganger som et verktøy for systematisk fordypning av utvalgte områder. Områdegjennomganger (på engelsk «spending reviews») benyttes i mange land for å legge til rette for systematisk gjennomgang og forbedring av ressursbruken, og OECD har anbefalt at også Norge tar i bruk dette virkemiddelet. Flere OECD-publikasjoner har fremhevet at områdegjennomganger kan bidra til en mer systematisk gjennomgang av ressursbruken i en sektor eller virksomhet.

Områdegjennomganger skal legge til rette for å identifisere effektiviseringsgevinster og for bedre målretting av regler og tiltak. I tillegg kan det identifiseres utgifter som kan nedprioriteres f.eks. fordi ordninger er blitt utdaterte eller har stor overlapp med andre og mer effektive virkemidler. Det kan være i en sektor, på tvers av sektorer, i enkeltvirksomheter eller på tvers av virksomheter. Formålet er å forberede strukturtiltak som kan gi fremtidig budsjettmessig handlingsrom og/eller bedre ressursbruk i form av bedre måloppnåelse.

Gjennomgangene er knyttet til den årlige budsjettprosessen, men kan gjelde endringer som ligger lenger frem enn neste års budsjett. Områdegjennomganger erstatter ikke ordinære budsjettiltak eller annet nødvendig arbeid med strukturtiltak, men er en metodikk som gir mulighet for større fordypning og grundigere vurderinger enn det normalt er rom for innenfor den ordinære budsjettprosessen. Gjennomgangene kan gjennomføres som interne utredninger eller med ekstern bistand avhengig av tematikk.

For å opparbeide kunnskap og erfaring med bruk av områdegjennomganger har regjeringen lagt vekt på å se på et bredt utvalg av tema og sektorer og benytte ulike metodikker og kompetansemiljøer. Frem til nå har regjeringen igangsatt åtte områdegjennomganger, hvorav fem er ferdigstilt. Det gjelder gjennomgangene av Norges forskningsråd, av miljøforvaltningen, av støtteordninger i klimapolitikken, av tilskuddsordninger rettet mot kommunesektoren, og av Statens vegvesen. I tillegg er tre nye områdegjennomganger igangsatt av hhv. bygg- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor, av aktører og virkemidler for næringsfremme i utlandet og av det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Områdegjennomgangene som har vært gjennomført så langt, har bidratt til verdifull innsikt og informasjon om utgiftsområder som kan effektiviseres, målrettes bedre og/eller prioriteres annerledes, og som ikke har vært avdekket tidligere på annen måte. Fremover vil regjeringen derfor iverksette flere områdegjennomganger som kan brukes som beslutningsunderlag for strukturelle endringer i offentlig sektor.

9.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

9.3 Tydeliggjøring av innholdet i mellomværendet med statskassen

9.3.1 Sammendrag

I Gul bok 2018 ble det informert om forestående høringsprosess med forslag til normering av regler for regnskapsmessig håndtering av mellomværendet med statskassen og for refusjoner mellom statlige virksomheter.

Mellomværendet viser om en statlig virksomhet eller regnskapsførende statlig ordning har penger til gode fra statskassen eller skylder penger til statskassen. Statsbudsjettet og statsregnskapet følger som hovedregel kontantprinsippet. Mellomværendet med statskassen er et uttrykk for enkelte, tillatte unntak fra kontantprinsippet. Hva som kan inngå i mellomværendet, er imidlertid ikke tydelig regulert i økonomiregelverket i dag.

Forslag til normerte regler ble sendt på høring til departementene og Riksrevisjonen høsten 2017. Det ble ved utsendelsen lagt til grunn at med mindre høringen tilsa noe annet, tok man sikte på at oppdaterte retningslinjer skulle fastsettes i 2018.

Direktoratet for økonomistyring har på oppdrag fra Finansdepartementet i 2018 gjennomgått høringssvarene og har fulgt opp overfor departementer og enkeltvirksomheter. Høringen har gitt noen gode, supplerende innspill som det har vært nødvendig å vurdere nærmere før en definerer hva som kan inngå i mellomværendet.

Etter høringen har Finansdepartementet kommet til at iverksettingstidspunktet for regulering av mellomværendet og for refusjoner først bør skje med virkning fra budsjettåret 2020, ettersom det for noen virksomheter vil være behov for enkelte budsjett- og regnskapstekniske tilpasninger. Det vil følgelig være hensiktsmessig med noe tid for implementering.

Finansdepartementet legger opp til å varsle forvaltningen om regelverksendringene i et rundskriv høsten 2018 med sikte på at disse formelt inntas i det statlige økonomiregelverket våren 2019 med virkning fra budsjettåret 2020. Endringene vil ha enkelte mindre budsjettmessige konsekvenser som vil bli innarbeidet og omtalt i budsjettforslaget for 2020.

9.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.