Innhald

4. Verdsettelse og bunnfradrag i formuesskatten

Sammendrag

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Rabatten er 20 pst. i 2018. Dette er i tråd med enigheten om en skattereform på Stortinget. Jeløyplattformen tar til orde for å redusere formuesskatten ved å øke denne rabatten ytterligere og å øke bunnfradraget. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld til 25 pst. og å øke bunnfradraget til 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar).

Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler kommer norske eiere til gode og gjør det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet. Verdsettelsesrabatten bidrar også til å dempe skattefavoriseringen av bolig relativt til næringsvirksomhet.

Regjeringen har redusert formuesskatten med om lag 6,1 mrd. 2018-kroner over perioden 2014–2018. I tillegg til verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler er formuesskattesatsen redusert fra 1,1 pst. til 0,85 pst., og bunnfradraget er økt fra 870 000 kroner til 1,48 mill. kroner (2,96 mill. kroner for ektepar). Samtidig er formuesverdi som andel av beregnet markedsverdi for næringseiendom og sekundærbolig økt fra 50 pst. til henholdsvis 80 pst. og 90 pst.

Det anslås at forslagene om å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler til 25 pst. og bunnfradraget til 1,5 mill. kroner vil redusere provenyet med om lag 690 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2019.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-10, 4-12, 4-13, 4-17 og 4-40. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at når verdsettelsesrabatten for næringseiendom foreslås økt fra 20 til 25 pst., ville en forholdsmessig endring i den såkalte sikkerhetsventilen for næringseiendom i skatteloven § 4-10 tilsi at denne reduseres til 90 pst. Dagens nivå på sikkerhetsventilen (96 pst.) innebærer at skattyter kan kreve å få nedsatt formuesverdien til 96 pst. av næringseiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Som en følge av regjeringens foreslåtte endringer i verdsettelsesrabatten bør sikkerhetsventilen nedjusteres til 90 pst. Flertallet vil med dette endre bestemmelsen slik at endringene i loven samsvarer.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 4-10 første ledd tredje punktum skal lyde:

Verdien av næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 90 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg for øvrig til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler beholdes på 20 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der verdsettelsesrabatten for aksjer økes til 25 pst., verdsettelsesrabatten på driftsmidler økes til 40 pst., all gjeld verdsettes til 100 pst. og bunnfradraget økes til 1,7 mill. kroner (3,4 mill. kroner for ektepar).

Disse medlemmer påpeker at dette er endringer som vil legge til rette for økte investeringer, bedre fordeling og dessuten forenkling av skattesystemet og skattemeldingen.

Disse medlemmer fremmer for øvrig følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan sikre likebehandling av børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper i formuesskatten, dvs. at verdsettingen av dem ikke avviker systematisk i favør av ikke-børsnoterte selskaper slik det er i dagens system.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor de følgende endringene i formuesskatten foreslås:

  • Satsen settes til 1,1 pst.

  • Bunnfradraget reduseres til 1,2 mill. kroner.

  • Verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler fjernes.

  • Det innføres et progressivt element i formuesskatten ved at formue over 20 mill. kroner beskattes med 0,2 prosentpoeng i tillegg, til sammen 1,3 pst.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å fjerne verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til at rabatten ikke har ført til økte investeringer og derfor heller ikke økt sysselsetting.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen Solberg har redusert nivået på formuesskatten med rundt 7 mrd. kroner, inkludert budsjettforslaget for 2019, uten å kunne legge fram dokumentasjon på at skattekuttene har gitt de annonserte effektene i form av flere arbeidsplasser. I budsjettforslaget for 2019 foreslås det å fortsette reduksjonen i skatt på akkumulert formue ved å øke verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler.

Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å fjerne denne verdsettingsrabatten, samt den på sekundærboliger, for å sikre et mer reelt skattegrunnlag for formuesskatten. Dette medlem viser videre til Rødts forslag til en progressiv modell for formuesskatten, med høyere sats for nettoformuer over 10 mill. kroner.