Innhald

2. Rammeområde 12 – Olje og energi

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2018–2019).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

I

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2018–2019)

Utgifter

Olje- og energidepartementet

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

187 346 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

26 500 000

50

Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

500 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

10 000 000

71

Tilskudd til Norsk Oljemuseum

14 000 000

72

Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

5 000 000

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

304 000 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

82 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

119 000 000

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

358 700 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

566 000 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

32 000 000

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

257 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

89 000 000

26

Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi

56 500 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

20 000 000

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

66 000 000

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

6 000 000

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

8 600 000

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Overføring til Norges forskningsråd

800 500 000

70

Tilskudd til Nordisk Energiforskning

11 000 000

72

Tilskudd til Norwegian Energy Partners

34 000 000

1840

CO2-håndtering

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

186 500 000

70

Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72

126 000 000

71

Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

208 000 000

72

Fullskala CO2-håndtering, kan overføres, kan nyttes under post 70

149 000 000

Statlig petroleumsvirksomhet

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer

27 000 000 000

Statens forretningsdrift

2490

NVE Anlegg

24

Driftsresultat:

0

1 Driftsinntekter

-80 000 000

2 Driftsutgifter

75 300 000

3 Avskrivninger

4 500 000

4 Renter av statens kapital

200 000

Sum utgifter rammeområde 12

30 723 146 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4800

Olje- og energidepartementet

10

Refusjoner

683 000

70

Garantiprovisjon, Gassco

1 400 000

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter

26 500 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

119 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Gebyrinntekter

78 000 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

89 000 000

40

Flom- og skredforebygging

27 000 000

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

107 900 000 000

1 Driftsinntekter

163 500 000 000

2 Driftsutgifter

-28 500 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-2 100 000 000

4 Avskrivninger

-22 100 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 900 000 000

30

Avskrivninger

22 100 000 000

80

Renter av statens kapital

2 900 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5490

NVE Anlegg

1

Salg av utstyr mv.

100 000

Sum inntekter rammeområde 12

133 241 683 000

Netto rammeområde 12

-102 518 537 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1810 post 23

kap. 4810 post 2

kap. 1820 post 23

kap. 4820 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Kongen i 2019 kan overskride bevilgningen under:

  • 1. kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Equinor ASA.

  • 2. kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2019 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 1815 Petoro AS, post 79 Erstatninger, erstatning til Norges Bank som omfatter netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. avtale om overføring og kjøp av valuta fra SDØE til Norges Bank.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2019 kan gi tilsagn ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1800

Olje- og energidepartementet

72

Tilskudd til olje- og energiformål

126 mill. kroner

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

70 mill. kroner

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging

10 mill. kroner

VI

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2019 kan pådra staten forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1800

Olje- og energidepartementet

21

Spesielle driftsutgifter

7 mill. kroner

1810

Oljedirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter

10 mill. kroner

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

35 mill. kroner

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

21

Spesielle driftsutgifter

10 mill. kroner

22

Flom- og skredforebygging

150 mill. kroner

1840

CO2-håndtering

70

Administrasjon, Gassnova SF

20 mill. kroner

VII

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2019 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til:

  • 1. løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum.

  • 2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Equinor ASA.

VIII

Utbyggingsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2019 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i:

  • 1. utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel.

  • 2. utviklingsprosjekter under Gassled eller andre interessentskap.

IX

Forpliktelser før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2019 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent, eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til en pre-interessentskapsfase.

X

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2019 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Olje- og energidepartementet har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

XI

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2019 kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene i utvinningstillatelsen på tidspunkt for overdragelsen er mindre enn 3 mill. Sm3 oljeekvivalenter.

XII

Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2019 kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:

  • 1. overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å tre ut av interessentskapet, og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

  • 2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler.

  • 3. ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.

  • 4. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser som er samordnet, og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

XIII

Overdragelse av andeler i rørledninger mv.

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2019 kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled eller andre interessentskap. Statens andel i Gassled eller andre interessentskap skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.

XIV

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

  • 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

  • 2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 20 mrd. kroner.

  • 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

2.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 16. oktober 2018 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 18 S (2018–2019). Ved Stortingets vedtak 3. desember 2018 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -102 530 537 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2018–2019). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2019 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2018–2019), som ble lagt frem 8. oktober 2018.

Komiteen viser til at det 20. november 2018 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) med løse forslag 3. desember 2018. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og partienes primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 3. desember 2018.

2.1.2 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at en stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn og et viktig konkurransefortrinn for norsk industri. Videre vil disse medlemmer understreke viktigheten av å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsnæringen og fornybar energi i Norge. Dette er viktig for å opprettholde vår felles velferd. Disse medlemmer viser til målsettingen om at Norge skal være en foregangsnasjon i utviklingen av mer miljøvennlig energiproduksjon, og viser med dette også til regjeringens satsinger på feltet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Jeløyplattformen, som er regjeringens politiske plattform utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre den 14. januar 2018.

Olje og gass

Disse medlemmer viser til at olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel har gjennom de siste tiårene generert store verdier til det norske samfunnet, noe den også vil gjøre i tiårene som kommer. Dette har vært avgjørende for å sikre vår felles velferd og lønnsomme arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer ønsker å fremheve at etterspørselen globalt etter olje og gass bl.a. påvirkes av klimatiltak som gjennomføres i de enkelte land som følge av at verden må nå klimamålene fra Parisavtalen. Dette krever omstilling fra fossil til fornybar energibruk og produksjon.

Petroleumsnæringen står for en stor andel av den samlede verdiskapingen i Norge og bidrar med betydelig sysselsetting og lønnsomme arbeidsplasser og er således vår klart største havnæring. Disse medlemmer vil samtidig understreke viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i næringen. Dette bidrar kontinuerlig til mer ressurseffektiv og mer miljøvennlig utvinning av olje og gass, noe disse medlemmer er opptatt av. Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren, herunder CO2-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). Dette er virkemidler som gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine CO2-utslipp. Andre virkemidler – som supplerer de økonomiske hovedvirkemidlene – er krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at kraft fra land vurderes ved alle nye planer, og muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Disse medlemmer viser til at norsk petroleumsproduksjon på grunn av dette i gjennomsnitt har lave utslipp sammenliknet med produksjonen i andre deler av verden. Disse medlemmer ønsker å ha fokus på og styrke denne sammenhengen også i fremtiden.

Disse medlemmer viser også til at olje- og gassnæringen er sentral i utviklingen av ny teknologi på veien mot fornybarsamfunnet.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Herunder er det å sikre næringen tilgang til nye prospektive areal relevant. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom TFO 2018 og 24. konsesjonsrunde har tilbudt nye leteareal til selskapene på norsk sokkel. Miljøfaglige råd er en del av premissene når regjeringer lyser ut leteareal, herunder utlysning av leteareal ved særlig verdifulle områder (SVO).

Disse medlemmer ser at det kreves en rask energiomstilling dersom verden skal lykkes i å begrense den globale oppvarmingen. Dette kan få betydning for etterspørselen etter olje og gass. Norsk gass er en sentral del av energiomleggingen i EU, herunder som understøtting av variable fornybare kilder som sol og vind. Det vil i tillegg være økt behov for import av gass til Europa fremover gitt redusert egenproduksjon internt. Ved beslutninger om nye utbygginger av olje- og gassfelt innarbeides klimarisikoen i beslutningsgrunnlaget. Disse medlemmer vil følge opp innstillingen fra klimarisikoutvalget og stille krav om at selskapene synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner. Disse medlemmer er også positive til regjeringens satsing på geologisk kartlegging og kunnskapsinnhenting i Barentshavet Nord.

Fornybar energi

Disse medlemmer viser til at Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Dette gir Norge gode forutsetninger for å føre en offensiv klimapolitikk, der det parallelt satses på utvikling av flere alternative fornybare energikilder. Disse medlemmer viser også til olje- og gassnæringens transmisjonsmulighet mot fornybarnæringen. Disse medlemmer viser til at den regulerbare vannkraften er bærebjelken i kraftsystemet vårt, og at fornybar og miljøvennlig energi har gitt norsk næringsliv et viktig konkurransefortrinn.

CO2-håndtering

Disse medlemmer viser til FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA), som anslår at om lag 2/3 av de totale globale klimagassutslippene stammer fra energisektoren, og at det vil være vanskelig og mer kostbart å nå togradersmålet uten CO2-håndtering. Disse medlemmer er derfor tilfredse med regjeringens satsing for å realisere en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Disse medlemmer viser til at regjeringen har ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Forskning og næringsutvikling

Videre viser disse medlemmer til at transmisjon og overføring av teknologi fra petroleumsnæringen er stor, blant annet til fornybare kraftressurser som havvind, men også til andre marine og maritime segment, samt romforskning og medisin. Dette er alle områder der vi kan få en ledende rolle ved å dra nytte av teknologi og kompetanseoverføring fra petroleumssektoren.

Disse medlemmer viser til de overordnede målene for forskning og næringsutvikling, som er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene. Dette er viktig også for å sikre effektiv og bærekraftig utnyttelse av norske naturressurser. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til energi- og petroleumsforskning foreslås videreført på et høyt nivå også i 2019. Det understrekes at dette er viktige bidrag for å sikre at energi- og petroleumssektoren møter morgendagens utfordringer på en tilfredsstillende måte.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer viser til regjeringens samlede innsats for tiltak til forebygging av flom- og skredskader. Dette arbeidet er i de siste årene blitt trappet betydelig opp, noe som bidrar til å trygge hverdagen for folk flest.

Disse medlemmer viser til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) viktige rolle i dette arbeidet. Disse medlemmer har merket seg at NVE prioriterer bistand til sikrings- og miljøtiltak etter risiko, det vil si faregrad og konsekvenser av skade på eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse. Disse medlemmer er tilfredse med en styrking av NVE på både overvannsproblematikk i byene med øremerkede midler og utvidelse av snøskredvarslingen. Dette hever kunnskapsnivået både i direktoratet og i flomrammede kommuner.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til 102 293 537 000 kroner, som er en økning på 225 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Parisavtalen forplikter alle land til å arbeide for å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under to grader celsius. Norge skal kutte klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990, og Stortinget har vedtatt at målet om 40 pst. utslippskutt skal oppnås i samarbeid med EU. For å nå klimamålene må vi komme raskt i gang med å gjennomføre de mest effektive tiltakene. Disse medlemmer mener at det er særlig fire områder hvor det er stort potensial for utslippskutt: nullutslippsteknologi i veitransport, biodrivstoff, klimavennlig skipsfart og karbonfangst og -lagring, i tillegg til klimatilpasning. Disse medlemmer viser også til Representantforslag 15 S (2018–2019) fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om nye tiltak og virkemidler for å nå Stortingets klimamål for kutt i norske klimagassutslipp fram til 2020.

Grønn omstilling

Disse medlemmer mener at en god og offensiv klimapolitikk også er god industripolitikk. Norge har sterke miljøer i blant annet kraftforedlende industri, verftsindustrien, maritim sektor, skognæringene og petroleumsindustrien. Disse medlemmer viser til at det er viktig å legge til rette for at disse industrimiljøene kan satse mer på tiltak og teknologiutvikling som bidrar til utslippsreduksjoner. Klimapolitikken skal bidra til å posisjonere norsk næringsliv for lavutslippssamfunnet og skape arbeidsplasser for fremtiden. Disse medlemmer mener at Norge må fremskynde det grønne skiftet i industrien for å bevare og skape nye norske arbeidsplasser. For å sørge for raskere utslippskutt i industrien, setter Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett av 100 mill. kroner til omstilling av industriprosesser gjennom Enova, samt 250 mill. kroner gjennom Miljøteknologiordningen, ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger fremst i verden i utviklingen av havbasert olje- og gassaktivitet, og at inntektene av dette kommer fellesskapet til gode. Disse medlemmer mener prinsippet om at olje- og gassnæringen skal gi lokale og regionale ringvirkninger må være retningsgivende i all planlegging av aktivitet på norsk sokkel. Hvis dette prinsipp svekkes, er det med på å undergrave legitimiteten næringen må ha for oppslutning i befolkningen. Petroleumsnæringen er også et nav for utvikling i relaterte næringer som verftsindustrien og skipsfart. Den er også viktig for næringsvirksomhet med stort potensiale, slik som havbruk og havbasert fornybar energi. Kompetansemiljøene som er blitt båret frem av olje- og gassvirksomheten, er en avgjørende del av Arbeiderpartiets strategi for å gjøre Norge verdensledende på næringsutvikling knyttet til havet. Disse medlemmer er opptatt av den teknologiske utvikling som skjer i petroleumsnæringen. Arbeiderpartiet mener det er viktig å gjøre næringen mer ressurseffektiv og ha en mest mulig miljøvennlig utvinning av olje og gass.

Disse medlemmer understreker at karbonfangst, -transport og -lagring er helt nødvendig for at verden skal nå klimamålene. Norge har alle forutsetninger for å levere det verden trenger her, samtidig som vi kan sikre en ny stor og viktig næring. Karbonfangst, -transport og -lagring er også vesentlig for videreutviklingen av norsk olje- og gassnæring og andre deler av norsk industri. Eksempelvis kan gass omdannes til ren hydrogen, noe som fjerner utslippene hos sluttbrukeren. Med karbonfangst og -lagring kan også produksjonen av slik hydrogen bli utslippsfri.

Disse medlemmer ser med bekymring på de mange forbeholdene regjeringen tar for karbonfangst, -transport og -lagring. Disse medlemmer har i en årrekke vært opptatt av at de kommersielle aktørene må ha forutsigbarhet for at prosjektene skal kunne realiseres. Mange av aktørene i bransjen konstaterer at en ytterligere utsettelse av en investeringsbeslutning med ett år vil føre til tap av kompetanse og økte kostnader, noe som igjen vil sette hele prosjektet i fare. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil prioritere et program for fullskala karbonfangst, -transport og -lagring med investeringsbeslutning i 2020, og mener det er avgjørende med minst to prosjektanlegg for å gjøre norsk CCS mulig.

Disse medlemmer viser til at det er et stort engasjement rundt demonstrasjonsanlegg knyttet til offshore havvind, både hos leverandørindustrien og miljøorganisasjonene. Disse medlemmer mener det må opprettes en demonstrasjonspark for havvind og eventuelt andre fornybare teknologier. I en slik demonstrasjonspark kan fullskala teknologipiloter testes med tanke på oppskalering og kommersialisering.

Klimatilpasning

Disse medlemmer viser til at vi de siste årene har fått en forsmak på hvordan ekstremværet som følger med klimaendringene vil påvirke oss: Det vil bli mer tørke, flom, ras og skred i Norge. Klimapanelets 1,5-gradersrapport viser at effektene vil komme raskere og bli mer dramatiske på våre breddegrader enn nærmere ekvator. Disse medlemmer mener vi må ta innover oss at klimaendringene gjør oss langt mer utsatte, og vi må planlegge, tilpasse og forebygge for en endret hverdag. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er en vesentlig økning til klimatilpasning og flomdemping ut over regjeringens satsing. Arbeiderpartiet vil styrke Norges vassdrags- og energidirektorat samt regional og kommunal forvaltning.

Bedre rammebetingelser for fornybar kraft

Disse medlemmer mener at energisystemet er avgjørende i overgangen til lavutslippssamfunnet. Nesten all kraftproduksjon i Norge i dag er allerede fornybar og utslippsfri. I Norge er derfor hovedoppgaven å ta vår fornybare kraft bedre i bruk for økt verdiskaping og reduserte utslipp, blant annet gjennom økt elektrifisering. Disse medlemmer mener at den viktigste oppgaven nå er å sørge for at fornybar energi vil kunne erstatte fossil energi i alle sektorer, noe som vil kreve et fortsatt sterkt offentlig engasjement i kraftproduksjonen i Norge.

Disse medlemmer viser til at Norge har over 1 500 vannkraftverk som leverer 98 pst. av den fornybare og rene strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden og nærmer seg sin tekniske levetid. Disse medlemmer mener det er av stor verdi for kraftsystemet at vannkraften som allerede er bygd ut, opprettholdes og videreutvikles. Disse medlemmer mener man må se på hvordan insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg kan bedres, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg. Disse medlemmer ser at det er et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer i tiden fremover.

Disse medlemmer ser med bekymring på at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad utnytter handlingsrommet i Norges avtaler og dialog med EU. Disse medlemmer ser med uro på effekten av europeiske opprinnelsesgarantier for norsk kraftintensiv industri og er uenige i regjeringens tilnærming til nettleie og tariffer. Arbeiderpartiet mener at norsk industri skal beholde fordelene av tilgjengelig og rimelig fornybar energi.

For øvrig viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, til finansinnstillingen og til partiets satsinger og kutt/omdisponeringer på Olje- og energidepartementets budsjettområde som vist i tabell under pkt. 2.1.8.

2.1.4 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til 102 338 137 000 kroner, som er en økning på 180,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til de rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel som har vært med på å danne grunnlaget for Norges største eksportnæring. Dette gir Norge en enestående økonomisk handlefrihet, men også et ansvar for å forvalte disse verdiene og ressursene på en langsiktig måte som kommer fellesskapet til gode. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at forvaltningen innebærer å legge til rette for næringsutvikling i hele landet og å ta et betydelig klima- og miljøansvar.

Disse medlemmer understreker målet om at all norsk produksjon skal være så miljø- og klimavennlig som mulig, og at mange og ulike grep må til for å utvikle det norske samfunnet til et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer ser at dette vil være utfordrende, men samtidig også gi store muligheter for utvikling av ny norsk industri. Disse medlemmer mener videre at det er store mulighetsrom innenfor eksisterende næringer som skog, kraftkrevende industri, maritim sektor og petroleumsnæringen knyttet til teknologiutvikling, kompetanse, videreutvikling og omstilling.

Disse medlemmer understreker at omstillingen til et klimanøytralt samfunn handler om å skape flere lønnsomme, grønne arbeidsplasser. Det er en sentral målsetting å bidra til at teknologiutviklingen skjer innenlands, og at verdikjedene blir mest mulig komplette.

Teknologiutvikling hvor man reduserer behovet for fossil energi i industrielle prosesser, vil etter disse medlemmers syn være spesielt viktig.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har forslag til offensiv satsing på viktige tiltak knyttet til klima, både for å bidra til å nå Paris-målene, men også for å forebygge og håndtere skader som følge av klimaendringene.

Disse medlemmer viser videre til at det gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro, SDØE og gjennom skatte- og avgiftspolitikken skal sikres at verdiene fra næringen kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må etter disse medlemmers mening utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling. Varierende oljepris de siste årene har vist at Norge er sårbart for lavere etterspørsel, noe som vil kunne forsterkes av det grønne skiftet og økt bruk av fornybar energi.

Disse medlemmer er opptatt av at vi gjennom tiltak bidrar til at konsekvensene av fallet i aktivitet ikke fører til tap av verdifull kompetanse og redusert verdiskaping, men i størst mulig grad fører til en dreining over til et lavutslippssamfunn og over i et grønt skifte.

Disse medlemmer mener at den norske energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, har vært avgjørende for fordelingen av inntekter fra kraftsektoren. Disse medlemmer vil opprettholde og sikre rammeverket rundt sektoren som sørger for at fellesskapet får sin andel av verdiene fra disse naturressursene. Disse medlemmer understreker at infrastrukturen også er en del av det nasjonale og lokale eierskapet. Senterpartiet er kritisk til strukturendringer som fører til at mindre selskaper som driver godt, blir presset inn i større selskaper, og at fusjonering av slike selskap pekes på som eneste løsning for fremtiden på dette området. Disse medlemmer mener dette i større grad er et ideologisk utgangspunkt enn et faktisk argument, og er kritiske til det presset regjeringen har lagt på små og mellomstore nettselskap i den forbindelse.

Disse medlemmer ser det som et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i hele landet. Selv om Norge allerede er en stor produsent av fornybar energi, bør vi, etter disse medlemmers syn, satse mer på teknologiutvikling og utvikling av nye fornybare energikilder enn det vi gjør i dag. Behovet for et reelt og gjennomgående skifte fra fossilt til fornybart er økende i henhold til forpliktelser Norge har inngått når det gjelder mål om utslippskutt.

Når den fossile energibruken erstattes med stadig mer fornybar energi, vil dette bidra til reduserte utslipp og gi mange muligheter for samfunnet vårt, men også kreve en betydelig omstilling. Disse medlemmer legger til grunn at kraftoverskuddet i hovedsak må brukes til å utvikle og satse på kraftkrevende industri, elektrifisere mer av sokkelen samt sikre overføringskapasiteten til utlandet og dermed legge til rette for et fleksibelt energimarked som sikrer interessene til norsk industri og norske husholdninger. Disse medlemmer vil understreke at slik eksport ikke må gå på bekostning av, men ivareta, norske interesser generelt og norsk industri spesielt.

Disse medlemmer mener at det er grunnlag for å vri forskningsinnsatsen over til fornybar energi, og at petroleumsnæringen selv er i stand til å bære en større del av sitt forskningsarbeid. Disse medlemmer mener også forskning og utvikling er avgjørende viktig for å nå klimamålene, og særlig når det gjelder CO2-håndtering og teknologien for fangst og lagring av karbon (CCS). Disse medlemmer viser til at denne teknologien vil være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og videre til hvor alvorlig det er at regjeringen i 2018 har skapt betydelig usikkerhet rundt finansieringen av arbeidet med konseptstudier og forprosjektering av fullskala CO2-håndtering ved viktige, norske prosjekter. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil jobbe videre for forutsigbarhet og kontinuitet i de norske CCS-prosjektene for å få på plass teknologi for de store utslippskuttene, så godt som mulig i tråd med tidsplanen som Stortinget har vedtatt.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen fastholder sitt standpunkt når det gjelder tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer. Denne ordningen skulle redusere de geografiske forskjellene i nettleien ved at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader fikk et tilskudd, slik at de kunne redusere sluttbrukernes nettleie. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen etter flere år med reduksjoner i ordningen nå i praksis har avviklet den og ikke viser vilje til å svare på Stortingets vedtak om å utrede alternative modeller. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å bevilge penger til ordningen. Imidlertid vil disse medlemmer understreke at det å få på plass en ny og mer rettferdig modell, gjennom den utredningen som Stortinget har vedtatt, er Senterpartiets primære politikk på området.

Disse medlemmer vil understreke at ved siden av olje og gass er vannkraften Norges viktigste naturressurs. Ren, klimavennlig og rimelig energi fra norske vassdrag har vært, og er, viktig for norsk industri. Utviklingen av denne naturressursen har vært muliggjort av et tett samarbeid mellom industri, stat og lokaldemokrati, hvor prinsippet om en rimelig fordeling av verdiene har stått sentralt. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at verdiene av denne ressursen skal komme kraftproduserende lokalsamfunn til gode. Disse medlemmer viser til at mange kommuner har hatt et stort inntektsbortfall fra vannkraften som følge av blant annet for høy kapitaliseringsrente. Disse medlemmer vil understreke at dette har fått alvorlige konsekvenser for mange kommuner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å nedjustere kapitaliseringsrenten fra 4,5 til 3 pst., og mener det for fremtiden må fastsettes et forutsigbart beregningssystem som tar hensyn til markedsrentene.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og forslag om grunnrentebeskatning tilsvarende 36 pst. Disse medlemmer viser videre til at regjeringens forslag til økning av grunnrentebeskatningen rammer kraftnæringen hardt. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke vil gi kraftnæringen incentiver til å investere og å utvikle sin verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at vi vi opplever mer ekstremvær, mer nedbør, mer flom og ødeleggelser enn før, og at regjeringen ikke er i nærheten av å møte behovet som meldes. Disse medlemmer viser til at både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv har store utfordringer og økonomiske tap knyttet særlig til ras- og flomskader, og at verdifull matjord langs elvedrag trues blant annet på grunn av økte nedbørsmengder og mer overflatevann.

Disse medlemmer viser til at både Norges vassdrags- og energidirektorat og KS over flere år har meldt at regjeringens linje ikke gjør det mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området. Disse medlemmer mener regjeringen med dette undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og et langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging.

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til 102 657 537 000 kroner, som er en nedgang på 139 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem mener hvert statsbudsjett fremover må være tidenes mest ambisiøse miljøbudsjett om vi skal klare å nå våre egne klimamål og bevare naturen. Sosialistisk Venstreparti prioriterer derfor en stor satsing på elektrifisering, energieffektivisering og grønne arbeidsplasser, samtidig som vi sørger for å ta vare på naturmangfoldet og tilpasser oss til klimaendringene som er i gang.

Dette medlem minner om at Norge i årene som kommer, må klare overgangen fra en sterk petroleumsavhengighet til en mangfoldig grønn økonomi.

En miljøvennlig energipolitikk innebærer både at all fossil energi erstattes med fornybar energi, og at fornybar energi brukes mer effektivt.

Tilpasning til klimaendringene

Dette medlem viser til at de ødeleggende klimaendringene er i gang. I Norge opplever vi mer ekstremvær. Denne sommeren var det ekstrem tørke. Minst like vanlig i framtiden blir mer styrtregn og flom, som den vi opplevde høsten 2018. Norge må rustes for klimaendringene.

Dette medlem viser til at de fremste klimaforskerne i landet i 2015 ga ut en rapport om hva vi kan forvente for framtida. Arbeidet ble formidlet av Norsk klimaservicesenter og forteller at før utgangen av dette århundret, altså før 2100, vil klimaet endre seg kraftig:

  • Styrtregnet kommer til å bli kraftigere, og det vil komme oftere.

  • Regnflommene vil bli større og komme oftere.

  • Det blir økende fare for storflom over det meste av landet

  • Havnivået kommer til å øke med mellom 15 og 55 cm, avhengig av hvor i Norge man er (og forutsatt utslippsvekst som i dag).

Dette medlem viser videre til at klimaendringene vil koste oss dyrt, blant annet fordi ekstremvær gjør mye skade. I august 2016 ble Østlandet rammet av styrtregn. Bare noen få timers styrtregn ledet til skader for over 100 mill. kroner. Forsikringsbransjen melder om at vannskader og skader der vann eller kloakk utenifra strømmer inn i folks hus og kjellere, har økt dramatisk de siste årene. I år har Luster og Skjåk fått en forsmak på hvordan klimaendringene vil ramme i framtiden.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og foreslår derfor om lag 880 mill. kroner til klimatilpasning over flere rammeområder. På Olje- og energidepartementets budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti 200 mill. kroner i økt satsing gjennom Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE).

Klimakutt nå

Dette medlem minner om at Norge har høye utslipp av klimagasser, nesten dobbelt så høye per person som nabolandet Sverige. En hovedårsak til at utslippene i Norge er så høye, er olje- og gassektoren, som har hatt nesten 80 pst. vekst i utslippene siden 1990. Selv om utslippene for Norge som helhet har gått noe ned siste år, mye på grunn av bruken av regnskogsødeleggende palmeolje, er nedgangen ikke stor nok til å forhindre at Norge styrer stødig mot å bryte Stortingets mål for 2020 om kutt i klimagassutslippene.

Dette medlem mener Norges forskningsinnsats må vris bort fra forskning på olje og over på framtidens fornybare løsninger. Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett kuttes støtten til petroleumsforskning. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti å kutte bevilgningen til statlig oljeleting i uåpnede områder på norsk sokkel. Dette medlem viser til at Barentshavet nord ikke er åpnet for oljeindustrien, og det er ingen grunn til at den norske stat skal bruke offentlige midler på seismikk og annen geologisk kartlegging.

For å ta kompetansen fra oljenæringen over i fornybarnæringene viser dette medlem videre til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å bygge en demonstrasjonspark for havvind og foreslår å bevilge 80 mill. kroner i oppstartsmidler, i tillegg til inntil 500 mill. kroner i tilsagnsfullmakt til arbeidet.

Karbonfangst og -lagring

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske å realisere CO2-fangst og -lagring i Norge, dette fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grad, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene.

Dette medlem mener staten må avklare rammevilkårene for CO2-fangstsatsingen. Satsingen må ses på som læringsprosjekter, der man bygger opp en ny industri der norske selskaper på sikt kan komme i en positiv markedsposisjon til å levere til et globalt marked. Det norske fullskalaprosjektet kan bli den første fullstendige verdikjeden for å fange, transportere og lagre CO2 fra industriproduksjon. Dette er infrastrukturinvesteringer der man skal legge til rette for at andre aktører skal kunne lagre på sikt. Satsingen på CO2-fangst i Norge har til nå i all hovedsak vært finansiert gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette medlem mener man vanskelig kan se for seg etableringen av en infrastruktur for fangst og lagring av CO2 uten offentlig finansiering, men at avklaringer rundt fordeling av kostnader og risiko trengs for at private aktører faktisk skal kunne gjøre en investeringsbeslutning for bygging av anleggene når den tid kommer.

2.1.6 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at dagens generasjon har et forvalteransvar som forplikter oss til å føre en energi- og miljøpolitikk som ivaretar senere generasjoners rett til å arve en klode i samme stand som dagens generasjon overtok den. Dette betyr at energiproduksjonene må vris over til fornybar energi, og at miljøødeleggelser må bekjempes.

Petroleum

Dette medlem understreker at petroleumspolitikken som føres, må erkjenne at vi går inn i siste fase av fossilsamfunnet, og at fremtiden er nullutslippssamfunnet. For Norge har olje og gass vært, og er, en særdeles viktig næring. Det vil den fremdeles være i flere tiår til, men vi må allerede nå starte et målrettet arbeid med å legge om til et samfunn basert på fornybar energi. Klimautfordringene og Norges forpliktelse til å kutte våre utslipp av klimagasser medfører at vi må venne oss til tanken om at en del av våre petroleumsressurser skal bli liggende under bakken. Det gjelder i særdeleshet i havområder som er særlig sårbare. Kristelig Folkeparti mener derfor at bevilgningen til seismiske undersøkelser må reduseres. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å be regjeringen utrede konsekvensene av å innrette petroleumsskattesystemet slik at det ikke påvirker investeringsbeslutningene. Dette medlem mener oljeboring i iskanten ikke er i tråd med vårt forvalteransvar, og at det er feil bruk av ressursene å kartlegge dette området.

Dette medlem mener at de siste tiårene med petroleumsutvinning må brukes aktivt til omlegging og storsatsing på nye fornybare energikilder. Norge er verdensledende på petroleumsteknologi, og offshoreteknologien må videreutvikles til gode løsninger for blant annet offshore vind, bølgekraft og tidevannskraft. Det er vesentlig både for norsk velferd og økonomi og for en bærekraftig fremtid at vi er fremoverlent i møte med denne erkjennelsen. Dette medlem mener derfor at bevilgninger til petroleumsforskning må vris over til forskning på fornybar energi, og at dette kan gjøres ved å flytte mer av forskningsmidlene under Olje- og energidepartementet til programmer som EnergiX. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å omdisponere 50 mill. kroner fra petroleumsforskning til fornybarforskning.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Dette medlem mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i rasutsatte områder. Våtere og villere klima vil gi mer flom og flere skred i årene fremover. Dette medlem mener mer ressurser må settes av til forebyggende tiltak, og viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en økning til formålet på 100 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.

2.1.7 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås en rekke endringer på rammeområde 12 for å sette i gang et ekte grønt skifte i Norge.

Dette medlem viser til FNs klimapanels (IPCC) rapport, hvor det står at globale utslipp av klimagasser må reduseres med 40–50 pst. innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å begrense økningen av den globale temperaturen til 1,5 grader. Videre står det at

«Å unngå globalt klimakaos vil kreve en endring av samfunnet og verdensøkonomien i en skala aldri tidligere sett».

Dette medlem mener det er presserende å ta alvoret i rapporten til følge i utformingen av Norges statsbudsjett, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til budsjett, der ramme 12 settes til -104 914 537 000 kroner, en inntektsøkning på 2 396 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, med følgende prioriteringer:

Gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten

Dette medlem viser til at klimaendringene truer med å utløse fundamentale endringer i det livsmiljøet som har vært grunnlaget for dagens sivilisasjon. Matforsyning, infrastruktur, artsmangfold, økonomi og overlevelsen til lokalsamfunn, byer og hele land står på spill. Forbrenning av fossil energi er hovedårsaken til disse endringene. Norge er i dag verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp. Norsk petroleumsvirksomhet har hittil ført til at 14 mrd. tonn CO2 har havnet i atmosfæren. Samtidig er verden på vei inn i en fornybarrevolusjon. I India vil energiministeren kun ha elbiler fra 2030, og Kina vil stanse salg av fossilbiler, ifølge Bloomberg. Frankrike vil forby bensin- og dieselbiler fra 2040, og det samme vil Storbritannia. Fornybar energi er den største energikilden i Tyskland, og solenergi utgjorde den største nye energikilden i verdens energimiks i 2016.

Dette medlem viser til at den viktigste utfordringen i norsk og internasjonal politikk i denne situasjonen er å redusere Norges og verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader og helst ikke over 1,5 grader. Ettersom hovedkilden til klimagassutslipp er forbruk av fossil energi, er hovedløsningen på problemet å fase ut produksjonen. Dette medlem er derfor av den oppfatning at å fortsette å bruke milliarder av kroner på å lete etter nye fossile reserver i sårbare farvann ikke er en rasjonell strategi, verken for verdens klima eller for norsk økonomi. Dette medlem viser til at norsk økonomi er sterkt knyttet til oljen, noe vi har sett konsekvensene av siden oljeprisfallet i 2014 og 2015. Norges posisjon som en av verdens største produsenter av olje og gass har bidratt til nasjonal velstandsutvikling og har muliggjort en etablering av et solid velferdssystem. Men det siste tiårets enorme vekst i utvinningstempoet har ført til en lønnsvekst som er vanskelig for andre bransjer å følge, og som kan gjøre omstillingen bort fra denne næringen vanskeligere.

Dette medlem viser til at Det internasjonale pengefondets (IMF) rapport om norsk økonomi fra mai 2016 ga tydelig uttrykk for at Norge må redusere oljeavhengigheten. Dette medlem viser til at målene i Parisavtalen ikke vil bli nådd dersom vi forbrenner kullet, oljen og gassen i felt som allerede er i drift. Skal vi ta konsekvensene av de avtalene vi har underskrevet, samtidig som vi tar hensyn til IMFs råd, må Norge trekke tilbake utlysningene av nye oljefelt i 24. konsesjonsrunde og starte en gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten. Dette reflekteres gjennom en rekke forslag i Miljøpartiet De Grønnes forslag til statsbudsjett for ramme 12. Det foreslås blant annet endringer i bevilgningene til petroleumsforskning og SDØE. Samtidig vil partiet sette i verk offensive tiltak for grønn næringsutvikling og grønne investeringer, blant annet gjennom Enova.

Grønn omstilling og fornybar energi

Dette medlem viser til at mye av bakgrunnen for at Norge er i en unik posisjon, er at nærmere 100 pst. av kraftproduksjonen kommer fra fornybare energikilder. Samtidig har kraftnæringen et stort behov for reinvesteringer. Mye av den norske vannkraften ble bygget på 1950-, 60- og 70-tallet og begynner å nærme seg slutten på sin tekniske levealder. Mange nødvendige rehabiliteringsprosjekter som kan gi betydelige gevinster uten store naturinngrep, er omfattende og ligger nær opptil rene nyinvesteringer. Med dagens kraftpriser vil mange av disse prosjektene i beste fall være marginalt lønnsomme. Dette medlem foreslår derfor en forbedring av skattebetingelsene for vannkraftnæringen og viser til merknader i finanskomiteens budsjettinnstilling (Innst. 2 S (2018–2019) for nærmere utdyping av dette.

Karbonfangst og -lagring

Dette medlem viser til at skal Norge og verden kunne nå sine fastsatte klimamål, vil det være behov for fangst og lagring av CO2 fra industriprosesser både i Norge og på kontinentet. Dette medlem mener det er svært alvorlig at regjeringen utsetter og trenerer satsingen på CCS i Norge. Dette medlem understreker at karbonfangst og -lagring ikke må benyttes som påskudd for å forlenge oljealderen, men mange industriprosesser kan ikke redusere sine utslipp ved å endre fra fossil til fornybar energi. I sementindustrien kommer for eksempel deler av utslippene fra selve prosessen. I avfallsforbrenning kommer utslippene fra avfallet som forbrennes. Industrien har kommet langt i arbeidet med å redusere klimagassutslippene, men blir nødt til å redusere utslippene ytterligere. Skal vi få til dette, vil vi være avhengige av å fange og lagre CO2-utslippene fra store punktutslipp.

Elektrifisering av kysten

Dette medlem viser til at Norge har et særlig stort potensial for å bygge opp nytt næringsliv knyttet til Norges store havområder og over 100 000 kilometer lange kystlinje. Den maritime næringen og fiskerinæringen har vært viktige inntektskilder i mange hundre år, og oljenæringen ble utviklet ut fra vår maritime spisskompetanse. Våre lange tradisjoner for å ta i bruk havet og bygge industriell virksomhet rundt dette, sammen med våre enorme fornybare energiressurser, er et viktig komparativt fortrinn som bør utnyttes til fulle når vi skal omstille oss bort fra en oljebasert økonomi. Framtidas kystnæringer må være utslippsfrie. Slik Norge allerede har blitt et utstillingsvindu for elektrifisert transport på veien, bør vi også bli det på havet ved å utvikle en utslippsfri kystflåte.

Dette medlem viser til at Norge kan sikre eksisterende og skape nye arbeidsplasser ved å satse på en utslippsfri kystflåte. Vi ser at det globale verdensmarkedet begynner å etterspørre fartøy med lavere utslipp. Dersom vi er tidlig ute med å bygge opp en elektrisk eller utslippsfri fartøyflåte, vil det kunne gi norske rederier et konkurransemessig fortrinn. Dette medlem mener at det må settes som mål at landstrøm skal være utrullet i de største norske havnene innen 2021. Dette vil gi forutsigbarhet for skips- og cruisetrafikken. Dette medlem mener også at det bør settes et mål om at fiskemerdene langs kysten skal være elektrifisert innen 2023. Dette må kombineres med eventuelle reguleringer gjennom konsesjonene som gis.

Flom- og skredforebygging

Dette medlem viser til at Norge står overfor et stort endringsprosjekt i møte med dramatiske klimaendringer. Den store klimaregningen for staten, norske kommuner og fylker begynner nå å vises i form av flommer, ras og store kostnader til å tilpasse veier, avløpssystemer, bebyggelse og infrastruktur til et annerledes klima. De økonomiske konsekvensene av mer ekstremvær som følge av klimaendringer kan beløpe seg til mellom 50 og 100 mrd. kroner årlig i siste halvdel av dette århundret. Utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, og det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer.

Dette medlem foreslår derfor et nytt program som skal ruste opp landets evne til å håndtere klimaendringer. De viktigste tiltakene er etablering av en landsdekkende ordning med klima- og miljørådgivere og en sterk økning av investeringene i flom- og skredforebygging over hele Norge.

2.1.8 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2018–2019) i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

MDG

Utgifter (i tusen kroner)

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

187 346

187 346 (0)

183 346 (-4 000)

179 846 (-7 500)

187 346 (0)

187 346 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

26 500

26 500

(0)

26 500 (0)

21 500

(-5 000)

26 500

(0)

26 500 (0)

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

10 000

10 000 (0)

10 000

(0)

5 300 (-4 700)

10 000 (0)

10 000

(0)

72

Tilskudd til olje- og energiformål

5 000

5 000 (0)

5 000 (0)

5 000

(0)

5 000

(0)

1 000 (-4 000)

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

304 000

304 000 (0)

295 000

(-9 000)

298 000

(-6 000)

304 000

(0)

274 000 (-30 000)

21

Spesielle driftsutgifter

82 000

82 000 (0)

82 000 (0)

82 000

(0)

0 (-82 000)

0 (-82 000)

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

119 000

119 000 (0)

119 000 (0)

119 000

(0)

119 000

(0)

89 000

(-30 000)

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

358 700

358 700 (0)

358 700 (0)

358 700

(0)

299 700

(-59 000)

0

(-358 700)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

22

Flom- og skredforebygging

257 000

257 000 (0)

257 000 (0)

457 000 (+200 000)

357 000 (+100 000)

357 000 (+100 000)

26

Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi

56 500

56 500 (0)

56 500

(0)

14 100 (-42 400)

56 500

(0)

56 500 (0)

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

66 000

66 000 (0)

316 000 (+250 000)

66 000 (0)

166 000 (+100 000)

466 000 (+400 000)

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

0

0

(0)

0

(0)

40 000 (+40 000)

20 000 (+20 000)

10 000 (+10 000)

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

8 600

8 600 (0)

8 600 (0)

14 600 (+6 000)

10 600 (+2 000)

8 600 (0)

1830

Forskning og næringsutvikling

31

Demonstrasjonspark havvind

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

80 000 (+80 000)

0 (0)

50

Overføring til Norges forskningsråd

800 500

800 500 (0)

800 500 (0)

800 500 (0)

500 500 (-300 000)

840 500 (+40 000)

1840

CO2-håndtering

70

Administrasjon, Gassnova SF

126 000

114 000 (-12 000)

114 000 (-12 000)

126 000 (0)

126 000 (0)

126 000 (0)

72

Fullskala CO2-håndtering

149 000

149 000 (0)

149 000 (0)

149 000 (0)

149 000 (0)

3 149 000 (+3 000 000)

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer

27 000 000

27 000 000 (0)

27 000 000 (0)

27 000 000 (0)

27 000 000 (0)

23 000 000 (-4 000 000)

70

Driftsutgifter Petoro

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

308 700 (+308 700)

24

Driftsresultat:

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

Sum utgifter

30 723 146

30 711 146 (-12 000)

30 948 146 (+225 000)

30 903 546 (+180 400)

30 584 146 (-139 000)

30 077 146 (-646 000)

Inntekter (i tusen kroner)

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

107 900 000

107 900 000 (0)

107 900 000 (0)

107 900 000 (0)

107 900 000 (0)

109 650 000 (+1 750 000)

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-2 100 000

-2 100 000 (0)

-2 100 000 (0)

-2 100 000 (0)

-2 100 000 (0)

-350 000 (+1 750 000)

Sum inntekter

133 241 683

133 241 683 (0)

133 241 683 (0)

133 241 683 (0)

133 241 683 (0)

134 991 683 (+1 750 000)

Sum netto

-102 518 537

-102 530 537 (-12 000)

-102 293 537 (+225 000)

-102 338 137 (+180 400)

-102 657 537 (-139 000)

-104 914 537 (-2 396 000)

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 243 346 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgning i 2018 var 246 858 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.

Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 180 000 personer direkte eller indirekte.

Komiteen viser til at politikken på energi- og vannressursområdet skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Komiteen vil understreke betydningen av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv, og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling. Komiteen viser til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk hvor de samlede ressursene utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til grunn for sitt videre arbeid på området.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok lov om klimamål (klimaloven), som lovfester målet om lavutslippssamfunnet i 2050. Komiteen er opptatt av at regjeringens arbeid for å nå dette målet prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til vilkårene for når utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel behandles av Stortinget og når saksbehandlingen gjøres av departementet, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende til grunn for utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel: Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2018 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

  1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

  2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 7 mrd. kroner.

  3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.»

2.2.2 Kap. 4800 Olje og energidepartementet

Det foreslås bevilget 2 083 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 2 152 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Komiteen slutter seg til bevilgningen.

2.2.3 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 505 000 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 446 485 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Komiteen viser til den sentrale rollen Oljedirektoratet har i arbeidet med forvaltning av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Direktoratet har forvaltningsmyndighet i tildeling av areal samt undersøkelser og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen.

Komiteen viser til arbeidet Oljedirektoratet gjør med å kartlegge mulighetene som ligger i lagring av CO2 på norsk sokkel. Dette er et viktig arbeid med tanke på å løse Norge og verden sine utfordringer med klima.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å redusere bevilgningen til statlig oljeleting med 82 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.2.4 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 145 500 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 142 378 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Komiteen viser til at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter fra undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

2.2.5 Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås bevilget 358 700 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 380 512 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Post 70 Administrasjon

Det foreslås bevilget kr 358 700 000 på post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å redusere bevilgningen på kap. 1815 post 70 med 59 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.2.6 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 1 101 100 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Dette er en økning på nær 1,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2018.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av flom og skred.

Komiteen viser til at kraftmarkedet er i endring, og at også Norge påvirkes av beslutninger i Europa. Overføringskabler for strøm knytter oss nærmere våre naboland, samtidig som den norske kraftprisen påvirkes av prisen på fossil energi og CO2-kvoter. Komiteen har merket seg at NVE har en viktig rolle i dette arbeidet som norsk energimyndighet.

Post 22 Flom- og skredforebygging

Det foreslås bevilget 257 mill. kroner til flom- og skredforebygging på post 22 i 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser også til forslag til romertallsvedtak VI, der det foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser ut over gitt bevilgning for inntil 150 mill. kroner.

Klimatilpasning

Komiteen viser til at NVE har en viktig oppgave med å kartlegge risiko og forebygge og begrense skader som følge av flom og skred, blant annet som følge av klimaendringer. Komiteen viser til at flere steder i landet også i 2018 er blitt rammet av kraftig flom og uvær. Komiteen mener det er viktig å fortsette arbeidet med å forebygge skader som følge av flom og skred, samtidig som vi aldri kan sikre oss fullt ut mot framtidige ulykker.

Komiteen merker seg de stadig hyppigere situasjonene med store naturskader – senest i Skjåk i Gudbrandsdalen og i Luster i Sogn og Fjordane. Det er i tillegg meldt om mange skader på Vestlandet på grunn av kraftig nedbør. Samfunnet må innstille seg på en økning i tilfeller av naturskade, men også mer gradvise og vanskeligere forutsigbare konsekvenser av klimaendringer. Det er derfor avgjørende å styrke arbeidet med klimatilpasning, som igjen forutsetter tilgang på god og forskningsbasert kunnskap.

Komiteen viser til NOU 2015:16 Overvannsutvalget, der det pekes på at klimaendringene vil påvirke Norge i form av blant annet mer nedbør og mer intens nedbør i årene som kommer, og at dette vil medføre økte utfordringer for kommunene med hensyn til å håndtere problemer knyttet til overvann. Komiteen mener statens innsats for å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann er avgjørende for å forebygge og forhindre økte utfordringer knyttet til klimaendringene lokalt. I denne sammenheng har Norges vassdrags- og energidirektorat en viktig rolle i å bistå kommunene med kompetanse og veiledning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at behovet for flomsikringstiltak er stadig økende, og at dette vil være en stadig viktigere del av de klimatilpasningstiltakene det norske samfunnet må gjøre i årene fremover. Flertallet mener at regjeringen ikke tar sitt ansvar alvorlig nok når det gang på gang ikke bevilges tilstrekkelig med midler på området. Flertallet viser til at både NVE og KS over flere år har meldt at det med regjeringens linje ikke vil være mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området. Flertallet vil understreke hvor alvorlig det er når lokalsamfunn, enkeltpersoner og næringsdrivende rammes av flom og skred, og de betydelige økonomiske konsekvensene dette har for den enkelte, men også for hele samfunnet.

Flertallet mener statens innsats for å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann bør styrkes ut over regjeringens forslag, for å forebygge og forhindre økte utfordringer knyttet til klimaendringene lokalt.

Flertallet viser til at vi flere steder i landet nok en gang har sett hvilke store ødeleggelser flom og ras fører til. Dette er en konsekvens av mer nedbør og mer ekstremvær som følge av klimaendringene. Flertallet mener derfor at vi på en langt bedre måte må forberede oss på å møte hyppigere flom og skred som følge av denne værendringen. Det er derfor viktig at den samlede innsatsen i arbeidet for å forebygge, hindre og utbedre skader som følge av flom og skred forsterkes, slik at samfunnet bedre kan sikres i møte med hendelser som flom og skred. Flertallet mener det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), herunder NVE anlegg, styrkes i årene fremover. Det må derfor legges til rette for at man beholder, utvikler og ytterligere forsterker NVEs kompetanse, slik at man bedrer mulighetene til å bistå kommunene i arealplanlegging og faresonekartlegging. I tiden fremover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det settes av 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag til flom- og skredforebygging på post 1820.60.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett, i tråd med meldt behov fra NVE, foreslår å styrke post 22 med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til flom-/skredsikring og klimatilpasning med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem mener at deler av den foreslåtte merbevilgingen bør benyttes for å styrke NVEs arbeid med å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbebygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

Det foreslås å ikke bevilge tilskudd til utjevning av overføringstariffer i 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2018–2019), der følgende forslag ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.»

Bedre rammebetingelser for investeringer i fornybar vannkraft

Komiteen viser til at regjeringen i juni 2018 oppnevnte et ekspertutvalg som skal gjøre en helhetlig vurdering av vannkraftbeskatningen. Utvalgets hovedoppgave er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer samfunnsøkonomiske tiltak som er lønnsomme i vannkraftsektoren. Utvalget vil komme med sin innstilling i oktober 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre imøteser regjeringens videre oppfølging av utvalgets konklusjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge har over 1 500 vannkraftverk som leverer 98 pst. av den fornybare og rene strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over femti år siden og nærmer seg sin tekniske levetid. Flertallet mener det er av stor verdi for kraftsystemet at vannkraften som allerede er bygd ut, opprettholdes og videreutvikles. Flertallet mener at insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg må bedres, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg da det er et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer i tiden fremover.

Flertallet, viser til Prop. 1 S (2018–2019), hvor regjeringen omtaler de ulike anmodningsvedtakene fra Stortinget. Flertallet har merket seg regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak nr. 550:

«Stortinget ber regjeringen utbedre ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018.»

Flertallet mener at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om utredning av utjevning av nettariffer ved å vise til utredningen fra NVE om den samlede reguleringen av strømnettet. NVEs konklusjon er at en modell med hel eller delvis tariffutjevning vil svekke nettselskapenes insentiver til å redusere kostnader, og at regjeringen ikke legger opp til å innføre en ordning for utjevning av nettariffer i budsjettet for 2019. Flertallet er uenige i denne konklusjonen og mener at det ut i fra et rettferdighetsperspektiv bør innføres en permanent ordning for utjevning av nettariffene for alle kundegrupper.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge kan utformes og innføres.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at en stor del av verdiskapingen knyttet til vannkraftressursene våre skjer i distriktene. Likevel er det store forskjeller mellom by- og distriktsområder når det kommer til nettleie. Dette er hovedsakelig begrunnet i naturgitte forhold som gir økte kostnader blant annet til vedlikehold av nettet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet anser den statlige tilskuddsordningen for utjevning av nettariffer som et nyttig virkemiddel for å avhjelpe noe av denne forskjellen, men at partiets primære politikk er at det må utredes alternative modeller for dette, i tråd med vedtak fra Stortinget. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke svarer på bestillingen fra Stortinget som innebærer å utrede alternative modeller, men viser til fusjoner av nettselskap som løsning. Disse medlemmer mener at Stortingets vedtak ikke er oppfylt ved dette. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 40 mill. kroner under post 73. Det vises for øvrig til behovet for å få på plass en ny modell på dette området, gjennom den utredningen som Stortinget har vedtatt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til utjevning av nettariffer med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

Det foreslås bevilget 8,6 mill. kroner på post 74.

Telemarkskanalen

Det foreslås bevilget et tilskudd på 4 mill. kroner til Telemarkskanalen i 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at det bevilges midler til vedlikehold og rehabilitering, men ikke til nødvendige investeringer. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Telemarkskanalen med 6 mill. kroner for å kunne gjennomføre planlagt investeringsplan.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å øke bevilgningen til Telemarkskanalen med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

2.2.7 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 194 000 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Dette er en økning på nær 6,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2018. Bevilgningen i 2018 var på 182 174 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

2.2.8 Kap. 2490 NVE Anlegg

Det budsjetteres ikke med driftsresultat på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). I saldert budsjett 2018 var driftsresultatet 5 000 000 kroner.

2.2.9 Kap. 5490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 100 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 200 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

2.2.10 Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Det foreslås bevilget 845 500 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 815 213 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at de overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene. Flertallet støtter dette.

Komiteen konstaterer at Norges omfattende naturressurser danner grunnlag for både betydelige forskningsmiljøer og en stor leverandørindustri. Samtidig skal støtte til FoU øke mulighetene for norsk næringsliv og kompetanse til å konkurrere i et internasjonalt marked for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Komiteen mener FoU er avgjørende for framtidig verdiskaping og Norges konkurranseevne i et krevende internasjonalt marked.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener kampen mot klimaendringer må medføre omprioriteringer bort fra fossil energi og over til fornybare og utslippsfrie løsninger. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har en svært stor klimasatsing i sitt alternative statsbudsjett. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å redusere bevilgningen til petroleumsforskning med 300 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Havvind

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens varslede havvind-satsing, hvor regjeringens ambisjon er å åpne ett til to områder for havvind så snart som mulig. Departementet har varslet at de har innledet et arbeid med forskrifter til havenergilova.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått en egen satsing på havvind i form av oppstartsstøtte til en demonstrasjonspark for havvind over kap. 1830 post 31 (ny) på 80 mill. kroner, samt en tilsagnsfullmakt på 500 mill. kroner.

2.2.11 Kap. 1840 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 669 500 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 507 719 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Komiteen viser til at det er viktig å føre en offensiv klimapolitikk,for å nå klimamålene, og at et av de tiltakene som vil ha stor betydning, er å få på plass teknologiske løsninger for både å fange CO2, transportere den og lagre den forsvarlig.

Komiteen viser videre til at det er skapt stor entusiasme i Norge, for å finne gode løsninger innenfor disse segmentene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til de to prosjektene for CO2-håndtering innenfor avfall og sement. Flertallet er opptatt av at disse får nødvendig forutsigbarhet, og at det fra regjeringens side blir jobbet med framtidige finansieringsmodeller for å bidra til å skape et marked for disse løsningene for framtida.

Flertallet viser til at det på komiteens budsjetthøring 23. oktober 2018 fortsatt var noe uro ute rundt finansieringen for de enkelte prosjektene fram til en investeringsbeslutning, men også for selve investeringsbeslutningen.

Flertallet ber regjeringen legge til rette for at finansieringen holder prosjektene i gang fram til en investeringsbeslutning tas.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens ambisjon og Prop. 85 S (2017–2018), hvor regjeringen presenterte status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2.

Regjeringen vil bidra til en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Regjeringen har ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1840 post 70 reduseres med 12 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at norsk satsing på demonstrasjon og fullskala utbygging av CO2-håndtering kan bidra til å redusere kostnadene og dermed bidra til raskere utbredelse av teknologien internasjonalt. Fullskala fangst og lagring av CO2 vil, slik flertallet ser det, være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og er en viktig forutsetning for å nå målene forankret i Parisavtalen.

Flertallet mener det er svært alvorlig at regjeringen i løpet av 2018 skapte betydelig usikkerhet rundt de viktige norske prosjektene for CO2-fangst og det pågående arbeidet med konseptstudier og forprosjektering av fullskala CO2-håndtering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått inn for å videreføre fullskala prosjekter med en helhetlig verdikjede for karbonfangst- og lagring. Disse medlemmer viser videre til at et flertall i energi- og miljøkomiteen, jf. Innst. 9 S (2017–2018) og Innst. 400 S (2017–2018), har uttrykt bekymring for den usikkerheten som oppsto rundt de viktige norske prosjektene for CO2-fangst i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Disse medlemmer er fortsatt bekymret over at regjeringen gjentatte ganger skaper forsinkelser for prosessen og usikkerhet om gjennomføringen, men er glad for beslutningen om å gå videre med prosjektene ved Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslos anlegg på Klemetsrud. Disse medlemmer vil understreke det omfattende og seriøse arbeidet hos en rekke næringslivsaktører – for å realisere verdikjeden. Disse medlemmer mener det er svært beklagelig at den politiske delen av prosessen har vært så uforutsigbar. Disse medlemmer vil videre understreke at en slik uforutsigbarhet både er dårlig næringspolitikk og dårlig klimapolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Stortinget har vedtatt et mål om å realisere minst ett CCS-anlegg innen 2020, og flertallet ser det som avgjørende at en fortsatt holder fast ved dette for å unngå ytterligere forsinkelser. Flertallet understreker at det er helt avgjørende at veien videre innebærer tydelighet, forutsigbarhet og kontinuitet i CCS-prosjektene – hvis målet er å få på plass ny og viktig teknologi for de store utslippskuttene.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at en realisering av CCS-prosjektene i Brevik og på Klemetsrud vil kreve store investeringer og en betydelig dedikasjon fra staten. Dette medlem mener regjeringen burde vist en tydelig forpliktelse til realisering av prosjektene ved å begynne å sette av penger til finansieringen allerede i statsbudsjettet for 2019, selv om investeringsbeslutningene ennå ikke er tatt. Dette medlem viser til vårt alternative statsbudsjett, hvor vi setter av 3 mrd. kroner i et fond for CCS. Dette skal bidra til investeringene som vil være nødvendige for å redusere utslippene fra Norcems sementfabrikk og Fortum Oslos avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud. Fondet skal også danne grunnlag for videre satsing på CCS.

2.2.12 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2019 å bli 27 000 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2018–2019). I saldert budsjett 2018 var SDØEs andel av investeringene 25 000 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2019 forventes å bli 27 000 mill. kroner, noe som er en økning på 2 000 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2017.

Komiteen merker seg videre at de største investeringene som er planlagt gjennomført i 2019, er knyttet til Troll, Castberg, Sverdrup, Snorre, Oseberg, Gullfaks, Heidrun, Åsgard og Dvalin. Komiteen merker seg at ved utgangen av 2017 var de kontraktsmessige forpliktelsene relatert til utbygging av nye felt og anlegg på 31 500 mill. kroner for hele utbyggingsperioden.

2.2.13 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsinntektene for 2019 anslås til 163 500 mill. kroner. Driftsinntektene i saldert budsjett 2018 var på 130 200 mill. kroner.

Driftsresultatet for SDØE anslås til 107 900 mill. kroner i 2018. Driftsresultatet i 2018 var på 76 900 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2018. Netto kontantstrøm fra SDØE anslås for 2019 til 105 900 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at netto kontantstrøm fra SDØE er budsjettert til anslagsvis 105 900 mill. kroner i 2019, og at dette er en økning på om lag 28 500 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2018. Komiteen merker seg videre at regjeringen legger til grunn en oljepris per fat på 583 kroner i 2018, som er 144 kroner høyere enn i saldert budsjett for 2018.

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Komiteen viser til at Stortinget har bedt om oppfølging av anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2018–2019), og viser til komiteens merknader knyttet til disse. Komiteen vil likevel understreke at komiteens merknader ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.

2.3.1 Stortingssesjon 2017–2018

Vedtak nr. 39, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO2-håndtering slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra statens side før Stortinget har behandlet regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteen viser til at fangst og lagring av CO2 (CCS) er en avgjørende teknologi for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til under to grader i de fleste av scenarioene i FNs klimapanels femte hovedrapport.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2019. Flertallet forutsetter at regjeringen følger prosjektene tett, så de unngår en finansieringsstopp når forprosjektene er ferdig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det helhetlige fremlegget ble lagt frem våren 2018. Disse medlemmer anser vedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 245, 13. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon til havs, og legge til rette for søknader om demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft.»

Departementet vil på egnet måte orientere Stortinget når områder er åpnet.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken og imøteser orientering når områder er åpnet for fornybar energiproduksjon til havs.

Vedtak nr. 550, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg regjeringens omtale av saken.

Flertallet viser til at Stortinget i sitt vedtak nr. 550 av 16. mars 2018 ba regjeringen utrede ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge. Komiteen viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) har drøftet for eller imot tariffutjevning, men ikke utredet forskjellige modeller.

Flertallet anser vedtaket som ikke fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene.

Vedtak nr. 551, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.»

Anmodningsvedtaket vil av regjeringen bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endring i energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte.

Komiteen viser til omtale fra regjeringen og imøteser forslag til endring av energiloven i god tid før endringene trer i kraft 1. januar 2021.

Vedtak nr. 552, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.»

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp av regjeringen på egnet måte, om nødvendig som en lovsak som utredes, sendes på høring og fremmes for behandling i Stortinget på ordinær måte. Som for vedtak nr. 551 (2017–2018) legges det opp til at en eventuell lovsak fremmes for behandling i god tid før de gjeldende kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet trer i kraft 1. januar 2021.

Komiteen viser til omtale fra regjeringen og imøteser forslag til endring av energiloven i god tid før de gjeldende kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet trer i kraft 1. januar 2021.

Vedtak nr. 570, 22. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme sak til Stortinget om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Systemansvarlig (Statnett) vil kunne gis konsesjon etter energiloven § 4-2 for å eie eller drive utenlandsforbindelser som er omfattet av § 3-1. Det vil kreves særskilt konsesjon fra Olje- og energidepartementet. Ved vurderingen av om konsesjon bør gis, skal det legges vekt på naturhensyn og prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.»

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp av regjeringen gjennom utarbeidelse av forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte før saken fremmes for Stortinget som en lovsak.

Komiteen viser til omtale fra regjeringen og imøteser forslag til endring av energiloven.

Vedtak nr. 610, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennom NVE videreføre kartleggingen av utsatte bebygde områder for å styrke kunnskapsgrunnlaget og få bedre oversikt over behovet for flom og rassikring. Basert på dette videreføres arbeidet med å utarbeide oversikter over aktuelle sikringstiltak som bør iverksettes.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteen viser til regjeringens omtale, og merker seg at en god del kartlegging allerede er gjennomført. Komiteen registrerer videre at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom NVEs arbeid med kartlegging av fareområder, jf. omtale i Prop. 1 S (2018–2019) del II, Programkategori 18.20 Energi og vannressurser, side 66. Her rapporteres det også årlig om arbeidet med forebygging av flom- og skredrisiko, jf. side 63.

Vedtak nr. 665, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.»

Det vises til omtale av oppfølgingen under vedtak nr. 953, 15. juni 2017. Strategien vil også omfatte bruk av hydrogen som energibærer.

Komiteen viser til omtale fra regjeringen og imøteser snarest mulig en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.

Vedtak nr. 666, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til sonderinger med de andre nordiske landene med tanke på en felles nordisk hydrogenstrategi.»

Det vises til omtale av oppfølgingen under vedtak nr. 953, 15. juni 2017. I strategien vil sonderinger med øvrige nordiske land bli omtalt.

Komiteen viser til omtale fra regjeringen og imøteser snarest mulig en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.

Vedtak nr. 669, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemidlene for kombinert oppvarming og strømforsyning (CHP) med særlig henblikk på små, prefabrikerte biogassanlegg og solcelleanlegg rettet mot landbruket.»

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp av regjeringen i samarbeid med berørte departementer, med en gjennomgang av virkemidlene på området, og forelagt Stortinget på egnet måte.

Komiteen viser til regjeringens omtale og merker seg at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med berørte departementer med en gjennomgang av virkemidlene på området. Komiteen imøteser framleggelse for Stortinget.

Vedtak nr. 673, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen arbeide for en internasjonal standard, og etablere en strategi, for landstrøm og ladestrøm i de største havner og cruisehavnene i Norge innen 2025. Dette inkluderer en felles standard for klima- og miljøkrav i norske havner.»

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp av regjeringen i samarbeid med berørte departementer og forelagt Stortinget på egnet måte.

Komiteen viser til regjeringens omtale og merker seg at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med berørte departementer med en gjennomgang av virkemidlene på området. Komiteen imøteser framleggelse for Stortinget i god nok tid til å nå målet om landstrøm og ladestrøm i de største havnene og cruisehavnene i Norge innen 2025.

Vedtak nr. 824, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.»

Departementet har innledet et arbeid med forskrifter til havenergilova. Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når forskriftene er fastsatt.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken og imøteser orientering når forskriften er fastsatt.

Vedtak nr. 825, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala.»

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken.

Vedtak nr. 890, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at senest ved etablering av flere produserende felt i Barentshavet må disse sees i sammenheng med Johan Castberg og bygging av en ilandføringsterminal på Veidnes i Finnmark.»

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, jf. kap. 9 Utgreiing av omlastningsløysinger for olje på Veidnes i Finnmark i Prop.1 S (2018–2019) fra Olje- og energidepartementet, del III, side 107.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken.

Vedtak nr. 891, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte – innen utgangen av 2018 og med sikte på vedtak – om utredningene Barents Sea Oil Infrastructure gjør om en nedskalert terminalløsning og en skip-til-skip-løsning på Veidnes i Finnmark. Beslutningen skal bygge på hensyn til god ressursforvaltning.»

Status og videre prosess når det gjelder utredningene om Barents Sea Oil Infrastructure er beskrevet i kap. 9 Utgreiing av omlastningsløysingar for olje på Veidnes i Finnmark i Prop.1 S (2018–2019) fra Olje- og energidepartementet, del III, side 107.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken.

Vedtak nr. 1007, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitetssikringen knyttet til CO2-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forprosjektering av CCS både på Norcem og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informasjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO2

Regjeringen anser første del av anmodningsvedtaket som fulgt opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2019 med en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala CO2-håndteringsprosjekter.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken og at man anser første del av vedtaket som fulgt opp. Komiteen imøteser orientering fra regjeringen i løpet av våren 2019.

2.3.2 Stortingssesjon 2016–2017

Vedtak nr. 714, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til sine merknader under kap. 1825 og var der uenig i at vedtaket er fulgt opp.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til teksten i vedtak 714 (2016–2017), der det heter at «… Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet».

Flertallet viser til at denne planen skulle vært lagt fram i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. I Prop. 1 S (2017–2018) viser regjeringen til kapittel 14 under del III «Eit mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterande bygg». Flertallet merker seg at regjeringen i dette kapitlet har regnet på effekten av virkemidlene til Enova (4 TWh), rivning (6 TWh), samt mer energieffektiv bruk av apparater og forbud mot fossil olje (5 TWh), totalt 15 TWh. Flertallet peker på at det i regnestykket ikke inkluderes ny energibruk på 11 TWh fra nybygg og befolkningsvekst frem mot 2030 i målet. Dette betyr at den totale energibruken kan bli redusert med kun 4 TWh, ikke 10 TWh slik intensjonen i forslaget er.

Flertallet viser til at Stortinget enstemmig har fastsatt et mål om 10 TWh reduksjon i levert energi til eksisterende bygningsmasse innen 2030 (Meld. St. 25 (2015–2016)). Dette målet ble ytterligere konkretisert gjennom vedtak 714 av 30.mai 2017, der det stilles tydelige krav om en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.

Flertallet viser til Innst. 9 S (2017–2018) under kap. 1825, der energi- og miljøkomiteens flertall ikke anser redegjørelsen i Prop. 1 S (2017–2018) som tilstrekkelig oppfølging av anmodningsvedtak nr. 714 av 30. mai 2017.

Flertallet merker seg at det i Prop. 1 S (2018–2019) heter at Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet imøteser snarlig tilbakemelding på vedtaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har en rekke virkemidler for energieffektivisering i både nye og eksisterende bygg. Det stilles strenge energikrav i byggeteknisk forskrift (TEK), og energikrav til produkter som brukes i bygg, blir stadig strengere gjennom EUs produktreguleringer. Enova har støtteordninger for boliger, borettslag og yrkesbygg, og programmet for eksisterende bygg har nylig blitt utvidet til å gjelde flere typer tiltak.

Disse medlemmer viser videre til at innføringen av smarte strømmålere (AMS), og stadig bedre muligheter for automatisering, legger til rette for mer energieffektiv drift av bygg. Disse medlemmer merker seg at Enova støtter opp under en slik utvikling og melder om stort energieffektiviseringspotensial ved smartere drift av bygg.

Disse medlemmer har merket seg at Olje- og energidepartementet arbeider med å gjøre energimerkeordningen for bygg mer relevant for eksisterende bygg.

Disse medlemmer peker på at forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming fra 2020 vil føre til mer effektiv oppvarming av bygg og tappevann. Energieffektivisering i bygg vil ha liten effekt på klimagassutslipp i Norge ettersom det meste av det stasjonære energiforbruket i Norge dekkes av fornybare kilder, jf. Meld. St. 41 (2016–2017). Effektiv og klimavennlig bruk av energi er en sentral del av energipolitikken frem mot 2030, som ble lagt frem i Meld. St. 25 (2015–2016).

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil komme tilbake til vedtak nr. 714 i statsbudsjettet for 2020.

Vedtak nr. 765, 6. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel og framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri etter de omstillingene industrien har vært igjennom.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteen viser til at regjeringen har utredet konkurransesituasjonen på norsk sokkel og framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri i Prop. 1 S (2018–2019), kap. 11.

Med bakgrunn i denne utredningen anser komiteen anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 953, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sammen legger frem en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer på egnet måte, som varslet i regjeringens politiske plattform (Jeløyplattformen).

Komiteen viser til omtale fra regjeringen og imøteser snarest mulig en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.

2.3.3 Stortingssesjon 2015–2016

Vedtak nr. 685, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti anser det som usannsynlig at regjeringen har til hensikt å følge opp dette vedtaket, og mener det er uheldig for klimaarbeidet.

2.3.4 Stortingssesjon 2014–2015

Vedtak nr. 455, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»

Flertallet viste i Innst. 9 S (2017–2018) til at regjeringen ikke har kommet med forslag om å fase ut olje i fjernvarme, slik Stortinget ba om, men derimot kommet med en orientering om hvorfor de mener dette ikke er nødvendig. Flertallet mente på denne bakgrunn at anmodningsforslaget ikke var fulgt opp.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken.