Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2019, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15)

Innhald

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2019 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 15.

Komiteen viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet. Komiteen viser videre til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2018–2019) 8. oktober 2018 og Prop. 1 S Tillegg 2 (2018–2019) 9. november 2018. Regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre inngikk forlik med Kristelig Folkeparti 20. november 2018 om statsbudsjettet for 2019, og komiteen viser til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 under rammeområde 15 Helse. Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger som er tildelt komiteen.

Komiteen legger til grunn at ved vedtak i Stortinget 3. desember 2018 er netto sum for rammeområde 15 fastsatt til 208 540 768 000 kroner.

I tabellen under er regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 15:

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 15

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 2 (2018-2019)

Utgifter

Helse- og omsorgsdepartementet

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

240 961 000

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

488 181 000

70

Norsk Helsenett SF

140 526 000

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 866 000

702

Beredskap

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

24 762 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

3 897 000

703

Internasjonalt samarbeid

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

8 115 000

71

Internasjonale organisasjoner

43 717 000

704

Helsearkivet

1

Driftsutgifter

38 700 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

46 000 000

709

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

74 021 000

710

Vaksiner mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

336 375 000

712

Bioteknologirådet

1

Driftsutgifter

9 762 000

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

147 098 000

60

Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

98 013 000

70

Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

120 477 000

74

Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

20 568 000

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

49 135 000

717

Legemiddeltiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

11 836 000

70

Tilskudd

58 451 000

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

59 710 000

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

828 059 000

71

Kvalitetsbasert finansiering, kan overføres

552 116 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

53 579 738 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

18 784 161 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

14 272 545 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

12 728 492 000

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

37 843 728 000

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

3 119 112 000

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres

1 216 053 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

7 030 632 000

81

Protonsenter, kan overføres

96 723 000

82

Investeringslån, kan overføres

5 631 381 000

83

Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008, overslagsbevilgning

81 000 000

86

Driftskreditter

3 359 000 000

733

Habilitering og rehabilitering

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

16 842 000

70

Behandlingsreiser til utlandet

127 954 000

72

Kjøp av opptrening mv., kan overføres

1 245 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

6 341 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

1

Driftsutgifter

71 349 000

21

Spesielle driftsutgifter

35 993 000

70

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

2 784 000

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

85 612 000

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

13 141 000

737

Historiske pensjonskostnader

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

30 000 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 212 918 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

30 421 000

60

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

81 908 000

70

Helsetjenester i annet EØS-land

50 305 000

741

Norsk pasientskadeerstatning

1

Driftsutgifter

205 664 000

70

Advokatutgifter

39 327 000

71

Særskilte tilskudd

10 304 000

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

1

Driftsutgifter

146 594 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 837 000

744

Direktoratet for e-helse

1

Driftsutgifter

213 594 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

150 992 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

1 044 831 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

141 489 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 477 000

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter

288 252 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

30 000 000

747

Statens strålevern

1

Driftsutgifter

94 236 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 432 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

4 494 000

748

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter

159 164 000

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

1

Driftsutgifter

40 433 000

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

179 641 000

60

Kommunale kompetansetiltak, kan overføres

10 125 000

61

Vertskommuner

934 778 000

62

Dagaktivitetstilbud, kan overføres

347 998 000

63

Investeringstilskudd - rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69

4 213 357 000

64

Kompensasjon for renter og avdrag

876 900 000

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning

1 482 840 000

67

Utviklingstiltak

70 227 000

68

Kompetanse og innovasjon

398 050 000

69

Investeringstilskudd - netto tilvekst, kan overføres

65 400 000

71

Frivillig arbeid mv.

17 500 000

72

Landsbystiftelsen

81 007 000

73

Særlige omsorgsbehov

23 975 000

75

Andre kompetansetiltak

10 944 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

112 975 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

119 688 000

60

Forebyggende helsetjenester

333 458 000

61

Fengselshelsetjeneste

178 866 000

63

Allmennlegetjenester

185 723 000

64

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

88 196 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

45 048 000

73

Seksuell helse, kan overføres

56 600 000

74

Stiftelsen Amathea

20 969 000

765

Psykisk helse og rusarbeid

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

107 523 000

60

Kommunale tjenester, kan overføres

456 180 000

62

Rusarbeid, kan overføres

477 360 000

71

Brukere og pårørende, kan overføres

159 385 000

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

358 742 000

73

Utviklingstiltak mv.

154 677 000

74

Kompetansesentre, kan overføres

308 947 000

75

Vold og traumatisk stress, kan overføres

219 889 000

769

Utredningsvirksomhet mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

14 971 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

3 020 000

770

Tannhelsetjenester

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

35 093 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

292 393 000

780

Forskning

50

Norges forskningsråd mv.

336 212 000

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

63 305 000

79

Tilskudd, kan nyttes under post 21

73 570 000

783

Personell

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

106 234 000

61

Tilskudd til kommuner

142 708 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

25 745 000

Folketrygden

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

70

Spesialisthjelp

2 135 000 000

71

Psykologhjelp

323 000 000

72

Tannbehandling

2 318 320 000

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt

1 024 000 000

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler

9 331 800 000

71

Legeerklæringer

7 000 000

72

Medisinsk forbruksmateriell

2 042 100 000

2752

Refusjon av egenbetaling

70

Egenandelstak 1

5 243 200 000

71

Egenandelstak 2

1 014 000 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

62

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

413 000 000

70

Allmennlegehjelp

5 274 600 000

71

Fysioterapi, kan nyttes under post 62

1 180 000 000

72

Jordmorhjelp

61 000 000

73

Kiropraktorbehandling

174 000 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling

164 000 000

2756

Andre helsetjenester

70

Helsetjenester i annet EØS-land

13 000 000

71

Helsetjenester i utlandet mv.

490 000 000

72

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

240 000 000

2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag

244 000 000

Sum utgifter rammeområde 15

210 447 083 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3701

E-helse, helseregistre mv.

2

Diverse inntekter

200 097 000

3703

Internasjonalt samarbeid

2

Diverse inntekter

2 089 000

3710

Vaksiner mv.

3

Vaksinesalg

96 065 000

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter

2 412 000

3732

Regionale helseforetak

80

Renter på investeringslån

264 000 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

525 000 000

3740

Helsedirektoratet

2

Diverse inntekter

19 582 000

3

Helsetjenester i annet EØS-land

48 968 000

4

Gebyrinntekter

46 152 000

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

63 000 000

6

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

81 908 000

3741

Norsk pasientskadeerstatning

2

Diverse inntekter

6 602 000

50

Premie fra private

17 802 000

3742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

50

Premie fra private

2 418 000

3745

Folkehelseinstituttet

2

Diverse inntekter

184 787 000

3746

Statens legemiddelverk

2

Diverse inntekter

30 000 000

4

Registreringsgebyr

92 193 000

3747

Statens strålevern

2

Diverse inntekter

19 831 000

4

Gebyrinntekter

9 151 000

3748

Statens helsetilsyn

2

Diverse inntekter

1 558 000

Sum inntekter rammeområde 15

1 713 615 000

Netto rammeområde 15

208 733 468 000

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 210,6 mrd. kroner. Dette er fordelt med 178,8 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 31,8 mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden.

Samlet foreslås om lag 12,7 mrd. kroner, eller 6,4 pst., mer enn i saldert budsjett 2018. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Videre foreslås bevilgningene økt med netto om lag 2,1 mrd. kroner knyttet til endrede anslag for de regionale helseforetakenes pensjonspremier og -kostnader. Sett bort fra dette, samt overføring av enkelte oppgaver mellom departementene, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 5,4 mrd. kroner, eller om lag 2,7 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2018.

Realveksten fordeler seg med om lag 5 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 370 mill. kroner på programområde 30 Helsetjenester, folketrygden. Realveksten under programområde 10 er bl.a. påvirket av økte lånebevilgninger til de regionale helseforetakene med om lag 1,7 mrd. kroner knyttet til prosjekter som var inkludert i låneordningen i saldert budsjett 2018. Videre foreslås bevilgningene til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser økt med vel 100 mill. kroner som følge av tilsagn gitt tidligere år. ABE-reformen medfører en netto reduksjon i bevilgningene på programområde 10 med om lag 200 mill. kroner.

Realveksten på programområde 30, anslått til om lag 370 mill. kroner, er lav sammenliknet med tidligere år. Det skyldes i vesentlig grad at anslagene for de regelstyrte ordningene i 2018 er redusert med om lag 850 mill. kroner etter saldert budsjett, og at anslagene for 2019 tar utgangspunkt i dette lavere nivået. Videre bidrar budsjett- og strukturtiltak under programområde 30 til å redusere utgiftsveksten med om lag 200 mill. kroner, noe som må ses i sammenheng med den foreslåtte styrkingen på programområde 10. Ved beregning av realveksten på programområde 30 ses det bort fra forslag om å overføre finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene, med netto om lag 1 140 mill. kroner.

Den underliggende utgiftsveksten på programområde 30, før budsjett- og strukturtiltak, anslås til vel 1,4 mrd. kroner sammenliknet med anslag på regnskap i 2018, hvorav knapt 800 mill. kroner kan henføres til legemidler.

Det foreslås videre at av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett begrunnes 200 mill. kroner med Opptrappingsplanen for rusfeltet og100 mill. kroner med Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.

2. Innledende merknader fra partiene

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 15

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 2

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

240 961

240 961 (0)

240 961 (0)

233 761 (-7 200)

240 961 (0)

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter

488 181

468 181 (-20 000)

568 181 (+80 000)

458 381 (-29 800)

488 181 (0)

70

Norsk Helsenett SF

140 526

140 526 (0)

150 526 (+10 000)

147 726 (+7 200)

148 526 (+8 000)

709

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

74 021

74 021 (0)

74 021 (0)

71 021 (-3 000)

84 021 (+10 000)

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter

147 098

150 098 (+3 000)

184 098 (+37 000)

147 098 (0)

157 098 (+10 000)

60

Kommunale tiltak

98 013

93 013 (-5 000)

98 013 (0)

98 013 (0)

98 013 (0)

70

Rusmiddeltiltak mv.

120 477

130 477 (+10 000)

135 477 (+15 000)

122 477 (+2 000)

120 477 (0)

71

Skolemat

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

321 000 (+321 000)

74

Skolefrukt mv.

20 568

20 568 (0)

716 068 (+695 500)

18 568 (-2 000)

20 568 (0)

79

Andre tilskudd

49 135

49 485 (+350)

51 835 (+2 700)

49 435 (+300)

149 135 (+100 000)

717

Legemiddeltiltak

70

Tilskudd

58 451

58 451 (0)

69 351 (+10 900)

58 451 (0)

58 451 (0)

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter

59 710

59 710 (0)

59 710 (0)

54 710 (-5 000)

59 710 (0)

70

Særskilte tilskudd

828 059

874 059 (+46 000)

2 199 059 (+1 371 000)

828 059 (0)

911 059 (+83 000)

71

Kvalitetsbasert finansiering

552 116

552 116 (0)

552 116 (0)

0 (-552 116)

0 (-552 116)

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

53 579 738

53 571 938 (-7 800)

53 579 738 (0)

62 042 236 (+8 462 498)

74 401 116 (+20 821 378)

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF

18 784 161

18 781 421 (-2 740)

18 784 161 (0)

21 774 937 (+2 990 776)

26 085 164 (+7 301 003)

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

14 272 545

14 270 445 (-2 100)

14 272 545 (0)

16 457 540 (+2 184 995)

19 835 214 (+5 562 669)

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

12 728 492

12 726 632 (-1 860)

12 728 492 (0)

14 519 672 (+1 791 180)

17 673 086 (+4 944 594)

76

Innsatsstyrt finansiering

37 843 728

37 843 728 (0)

37 843 728 (0)

29 046 728 (-8 797 000)

0 (-37 843 728)

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

3 119 112

3 119 112 (0)

3 119 112 (0)

4 654 412 (+1 535 300)

3 119 112 (0)

80

Kompensasjon for merverdiavgift

7 030 632

7 030 632 (0)

7 030 632 (0)

0 (-7 030 632)

7 030 632 (0)

81

Protonsenter

96 723

96 723 (0)

249 723 (+153 000)

96 723 (0)

96 723 (0)

82

Investeringslån

5 631 381

5 212 381 (-419 000)

5 338 381 (-293 000)

5 212 381 (-419 000)

5 631 381 (0)

733

Habilitering og rehabilitering

21

Spesielle driftsutgifter

16 842

16 842 (0)

16 842 (0)

16 842 (0)

36 842 (+20 000)

70

Behandlingsreiser til utlandet

127 954

134 454 (+6 500)

134 454 (+6 500)

127 954 (0)

127 954 (0)

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

13 141

13 141 (0)

13 141 (0)

13 141 (0)

16 141 (+3 000)

737

Historiske pensjonskostnader

70

Tilskudd

30 000

48 000 (+18 000)

48 000 (+18 000)

48 000 (+18 000)

30 000 (0)

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 212 918

1 212 918 (0)

1 216 918 (+4 000)

1 206 718 (-6 200)

1 212 918 (0)

70

Helsetjenester i annet EØS-land

50 305

50 305 (0)

50 305 (0)

30 305 (-20 000)

50 305 (0)

744

Direktoratet for e-helse

1

Driftsutgifter

213 594

213 594 (0)

213 594 (0)

205 194 (-8 400)

213 594 (0)

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

1 044 831

1 044 831 (0)

1 047 331 (+2 500)

1 047 231 (+2 400)

1 064 831 (+20 000)

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter

288 252

288 252 (0)

290 752 (+2 500)

284 452 (-3 800)

288 252 (0)

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

1

Driftsutgifter

40 433

40 433 (0)

433 (-40 000)

133 (-40 300)

40 433 (0)

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

179 641

191 641 (+12 000)

159 341 (-20 300)

210 641 (+31 000)

179 641 (0)

62

Dagaktivitetstilbud

347 998

347 998 (0)

347 998 (0)

357 998 (+10 000)

347 998 (0)

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

1 482 840

1 482 840 (0)

1 267 840 (-215 000)

512 940 (-969 900)

0 (-1 482 840)

68

Kompetanse og innovasjon

398 050

398 050 (0)

377 350 (-20 700)

398 050 (0)

398 050 (0)

70

Tilskudd til mat til eldre, frivillige organisasjoner

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

155 000 (+155 000)

73

Særlige omsorgsbehov

23 975

24 375 (+400)

23 975 (0)

24 375 (+400)

23 975 (0)

75

Andre kompetansetiltak

10 944

10 944 (0)

11 144 (+200)

11 144 (+200)

10 944 (0)

79

Andre tilskudd

112 975

112 975 (0)

122 975 (+10 000)

112 975 (0)

112 975 (0)

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

119 688

121 688 (+2 000)

131 688 (+12 000)

57 788 (-61 900)

119 688 (0)

60

Forebyggende helsetjenester

333 458

453 458 (+120 000)

453 458 (+120 000)

333 458 (0)

333 458 (0)

61

Fengselshelsetjeneste

178 866

178 866 (0)

178 866 (0)

188 866 (+10 000)

178 866 (0)

63

Allmennlegetjenester

185 723

210 723 (+25 000)

296 423 (+110 700)

285 723 (+100 000)

210 723 (+25 000)

70

Tilskudd

45 048

45 048 (0)

45 048 (0)

50 048 (+5 000)

51 048 (+6 000)

73

Seksuell helse

56 600

56 600 (0)

61 600 (+5 000)

56 600 (0)

56 600 (0)

74

Stiftelsen Amathea

20 969

24 569 (+3 600)

20 969 (0)

20 969 (0)

20 969 (0)

765

Psykisk helse og rusarbeid

21

Spesielle driftsutgifter

107 523

108 523 (+1 000)

112 523 (+5 000)

107 523 (0)

132 523 (+25 000)

71

Brukere og pårørende

159 385

164 385 (+5 000)

155 885 (-3 500)

164 385 (+5 000)

179 385 (+20 000)

72

Frivillig arbeid mv.

358 742

402 142 (+43 400)

406 392 (+47 650)

365 742 (+7 000)

358 742 (0)

73

Utviklingstiltak mv.

154 677

161 177 (+6 500)

165 177 (+10 500)

158 177 (+3 500)

154 677 (0)

75

Vold og traumatisk stress

219 889

220 039 (+150)

225 039 (+5 150)

219 889 (0)

219 889 (0)

769

Utredningsvirksomhet mv.

21

Spesielle driftsutgifter

14 971

14 971 (0)

14 971 (0)

11 971 (-3 000)

14 971 (0)

770

Tannhelsetjenester

70

Tilskudd

292 393

292 393 (0)

707 293 (+414 900)

271 393 (-21 000)

1 087 393 (+795 000)

780

Forskning

50

Norges forskningsråd mv.

336 212

338 212 (+2 000)

338 212 (+2 000)

336 212 (0)

344 212 (+8 000)

783

Personell

61

Tilskudd til kommuner

142 708

142 708 (0)

196 608 (+53 900)

142 708 (0)

142 708 (0)

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

72

Tannbehandling

2 318 320

2 318 320 (0)

2 380 020 (+61 700)

2 318 320 (0)

2 318 320 (0)

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler

9 331 800

9 310 800 (-21 000)

9 296 300 (-35 500)

9 337 800 (+6 000)

10 615 000 (+1 283 200)

72

Medisinsk forbruksmateriell

2 042 100

2 042 100 (0)

2 042 100 (0)

2 058 100 (+16 000)

2 042 100 (0)

2752

Refusjon av egenbetaling

70

Egenandelstak 1

5 243 200

5 214 200 (-29 000)

5 268 200 (+25 000)

5 128 200 (-115 000)

5 243 200 (0)

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

70

Allmennlegehjelp

5 274 600

5 274 600 (0)

5 274 600 (0)

5 274 600 (0)

5 324 600 (+50 000)

2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag

244 000

254 900 (+10 900)

244 000 (0)

244 000 (0)

244 000 (0)

Sum utgifter

210 447 083

210 254 383 (-192 700)

213 111 383 (+2 664 300)

209 540 584 (-906 499)

212 140 243 (+1 693 160)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

1 713 615

1 713 615 (0)

1 713 615 (0)

1 713 615 (0)

1 713 615 (0)

Sum netto

208 733 468

208 540 768 (-192 700)

211 397 768 (+2 664 300)

207 826 969 (-906 499)

210 426 628 (+1 693 160)

2.1 Innledende merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Prop. 1 S (2018–2019), hvor det samlede budsjettforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet er på 210,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett begrunnes med opptrappingsplanen for rusfeltet.

Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer viser til at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr å involvere pasienten som partner i utviklingen av tjenestene, og gi alle tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet, slippe unødig ventetid, og ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten.

Disse medlemmer mener at budsjettet for 2019 støtter opp under målene om å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling, samt å bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

Disse medlemmer viser til at pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom skal være trygge på at alle muligheter for behandling er vurdert, og regjeringen har derfor oppnevnt et ekspertpanel som skal gi pasientene en ny og grundig vurdering av behandlingsmulighetene sine, etter at etablert behandling er prøvd og ikke lenger har effekt.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål å sikre landets innbyggere et helse- og omsorgstilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkeltes behov.

Disse medlemmer merker seg at den fremtidige omsorgstjenesten utfordrer dagens helse- og omsorgstjenestetenkning. Flere eldre ønsker å bo hjemme og leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester. Dette tar denne regjeringen på alvor. Gjennom Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsemeldingen, Demensplan 2020 og Omsorg 2020 har regjeringen pekt ut retningen og arbeider nå med fortsettelsen.

For å innhente viktig kunnskap om effekten av nye arbeidsformer, arbeidsdeling og endringer i organisering, samt kostnader, ble det i 2018 startet opp piloter innen primærhelseteam, og oppfølgingsteam. Velferdsteknologi vil fortsatt være et satsingsområde i 2019.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Derfor satses det videre på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløftet 2020.

Disse medlemmer viser videre til at det også i årets budsjett foreslås flere tiltak for å øke kapasitet og kvalitet. Et av tiltakene er forslag om videreføring av investeringstilskudd til heldøgns omsorgstilbud. Det bygges for få nye plasser sett i forhold til prognoser om fremtidig behov. Dette ønsker regjeringen at staten skal ta mer ansvar for. Derfor er den statlige tilskuddsordningen bedret. Stortinget har samtidig vedtatt at investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger skal likebehandle nybygg og oppgradering og modernisering av eksisterende bygningsmasse. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår dette fulgt opp ved at 50 pst. av den samlede tilsagnsrammen benyttes til ren nettotilvekst over kap. 761 post 69 og den resterende tilsagnsramme nyttes til rehabilitering, modernisering mv. over kap. 761 post 63.

Disse medlemmer viser videre til at satsingen på demensomsorgen styrkes ytterligere ved at det i budsjettforslaget legges til rette for rundt 450 nye dagaktivitetsplasser til personer med demens. Det vil da være lagt til rette for vel 8 800 plasser gjennom tilskuddsordningen fra den ble etablert i 2012.

Disse medlemmer viser til at forsøk med statlig finansiering foreslås forlenget ut 2022 for de seks kommunene som allerede deltar i forsøket, samt de kommunene disse skal slå seg sammen med fra 1. januar 2020. Det foreslås også å utvide forsøket med seks nye kommuner fra 2020. Forsøket startet 1. mai 2016 og har som mål å gi økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt å gi riktigere behovsdekning, og vil således gi nyttige erfaringer i utvikling av tjenestene. Virkemidler er nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering.

Forsøket følgeevalueres. Disse medlemmer viser til at kommunene som deltar, melder om gode erfaringer og trekker frem økt brukermedvirkning, hyppigere og bedre vedtak og bedre samhandling i kommunene.

Disse medlemmer viser også til at det i 2019 skal satses ekstra på forebygging av fall. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd. Regjeringen har derfor startet arbeidet med å utvikle en nullvisjon for fallulykker i og ved hjemmet.

Som regjeringen er disse medlemmer opptatt av at eldre skal ha en trygg, aktiv og verdig alderdom, og har stor tro på regjeringens eldrereform «Leve hele livet», som igangsettes 1. januar 2019. Reformen skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn, blant annet ved at eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Foruten målet om et aldersvennlig Norge handler reformen om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat og måltider, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. 48 mill. kroner foreslås bevilget i 2019 til gjennomføring av reformen.

Samtidig ønsker disse medlemmer å trekke frem regjeringens arbeid med mobilisering mot ensomhet og pårørende som en viktig ressurs.

En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

Disse medlemmer viser til at folkehelse får mer og mer politisk oppmerksomhet. At denne regjeringen er opptatt av å fremme folkehelsearbeidet, kommer tydelig frem gjennom at dette helseområdet har fått en egen folkehelseminister. Disse medlemmer mener at for å sikre en bærekraftig helsetjeneste må man forebygge mer for å behandle mindre. Det er helt avgjørende at vi tenker folkehelse i alt vi gjør på alle nivåer og i alle sektorer, og at vi lykkes med å styrke det tverrsektorielle samarbeidet. Enten det gjelder somatisk eller psykisk sykdom, så er det store samfunnsøkonomiske besparelser gjennom å forebygge, og i tillegg øker den enkeltes livskvalitet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å sikre alle barn en god oppvekst fri fra vold, overgrep og annen omsorgssvikt, noe vi vet skader deres fysiske og psykiske helse, kanskje for resten av livet. Disse medlemmer er derfor særlig opptatt av at det skal legges frem en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Denne opptrappingen vil kunne ha betydelig effekt på folkehelsearbeidet. Disse medlemmer ser videre frem til at regjeringen skal legge frem en ny folkehelsemelding og en handlingsplan for fysisk aktivitet i 2019. I tillegg støtter disse medlemmer arbeidet med å følge opp Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Disse medlemmer mener det må legges godt til rette for at folk skal kunne ta gode valg for egen helse, og at det er et viktig mål å redusere ulikhet i helse og levekår.

Disse medlemmer viser til at folkehelseprogrammet utvides slik at alle fylker kan delta, og regjeringen foreslår å styrke dette med 10 mill. kroner, til 82 mill. kroner i 2019. Det er i kommunen folk lever sine liv, og derfor er det viktig med langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet.

Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering

Disse medlemmer mener at gode helsetjenester krever prioriteringer. Det vil alltid være et gap mellom hvilke ressurser samfunnet har, og hva som er medisinsk mulig å gjennomføre. Prioriteringer skjer derfor uansett, og disse medlemmer er opptatt av prinsipper for prioritering som sikrer likeverdig behandling og en trygg offentlig finansiert helsetjeneste for alle.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjenester – melding om prioritering, hvor Stortinget vedtok at nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet skal legges til grunn for prioritering i helsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å utrede en rettslig regulering av metoders effekt og sikkerhet opp mot prinsippene for prioritering er satt i gang. Disse medlemmer mener dette vil bidra til å tydeliggjøre de regionale helseforetakenes ansvar, og bidra til å styrke legitimiteten til systemet.

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer mener at kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft, og disse medlemmer viser til at dette har gitt svært gode resultater, og stadig flere pakkeforløp gjennomføres innen maksimalt anbefalt forløpstid.

Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet vil starte utviklingen av pakkeforløp for «kreftpasienter hjem» i løpet av 2018, slik at overgangen fra sykehus og til kommune skal bli bedre.

Rus og psykisk helse

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen viderefører og styrker innsatsen og oppfølgingen innenfor rusomsorgen og psykisk helsearbeid. Disse medlemmer viser til «Den gylne regel», regjeringens lovnad fra første dag om at mennesker med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet skal prioriteres. Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020) med bred tilnærming for tidlig innsats, riktig behandling og god oppfølging, skal bidra til at å sikre kvalitet og tilgjengelighet i de kommunale tjenestene.

Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen for rusfeltet skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell, helhetlig og samordnet innsats overfor grupper som står i fare for eller er i ferd med å utvikle eller har lettere/moderate rusproblemer og for personer med alvorlig rusavhengighet, samt deres pårørende. Planens hovedinnsatsområder er tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. Disse medlemmer viser til at det foreslås bevilget til sammen 281 mill. kroner til planen i budsjettet for 2019.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som målsetting å sikre mennesker med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet og sosialt liv og bedret livskvalitet. Et overordnet mål er at tjenestene skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientenes behov er førende for tjenesteutviklingen.

Disse medlemmer mener videre at kommunene er helt sentrale for om vi skal lykkes innen psykisk helse og på rusfeltet. God kunnskap og evne til tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning og handling hos ansatte er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige.

Pakkeforløp for psykisk helse og rus er et viktig tiltak for å sikre at tjenestene til personer med psykiske lidelser og rusproblemer blir mer forutsigbare, sammensatte og helhetlige. Pakkeforløp vil også føre til mindre forskjellsbehandling av pasientene – ved at det kommer standarder for hva utredning og behandling skal inneholde. Standardene skal være basert på nasjonale retningslinjer. Disse medlemmer viser til at i alt 22 pakkeforløp skal være ferdig utviklet og implementert innen 2020. I tillegg er også fritt behandlingsvalg innført for disse gruppene av pasienter og brukere.

Disse medlemmer viser videre til at det pågår et arbeid med å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet, og at regjeringen har lagt frem en strategi for god psykisk helse, «Mestre hele livet», som skulle munne ut i en opptrappingsplan for psykisk helse for barn og unge i årsskiftet 2018/2019.

Helsedirektoratet har nå revidert planen og innfører flere generelle pakkeforløp som vil bidra til at enda flere pasienter innen psykisk helse og rus vil få tilbud om pakkeforløp. I tillegg er også fritt brukervalg innført for døgnbehandling for disse gruppene av pasienter og brukere. Videre har regjeringen styrket kommunale helse- og omsorgstjenester med blant annet å legge til rette økonomisk for opprettelse av psykologstillinger i kommunene. Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S (2018–2019) foreslås bevilget 50 mill. kroner til styrking av tilskuddet, slik at alle kommuner kan motta tilskudd for rekruttering av psykolog før lovplikten trer i kraft fra 2020. Videre er disse medlemmer svært fornøyd med at psykisk helse vil bli et prioritert område i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å styrke bruker- og pårørendearbeidet på psykisk helse- og rusfeltet, og å støtte opp om frivillige og/eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging og rehabilitering og aktivitetstilbud.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen gjennom bevilgninger i budsjett og som skissert i opptrappingsplanen for rusfeltet, gir betydelige midler til kommunene, blant annet for oppbygging og kapasitetsøkning av et tjenestetilbud som også skal være rustet for en øyeblikkelig hjelp-funksjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot rusavhengige som tas for bruk og besittelse av narkotika, ved å flytte mer fokus fra straff til behandling og hjelp. Med dette som utgangspunkt vil regjeringen gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon overføres fra justis- til helsesektoren. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal forberede gjennomføring av reformen. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av 2019.

Pakkeforløp for nye grupper

Disse medlemmer viser til at målet med innføring av pakkeforløp er å skape trygghet og forutsigbarhet i behandlingen, at pasienten vet hva som skal skje når, hvor og av hvem. Disse medlemmer viser til at det i pakkeforløpene innføres noen forløpstider, og at dette er for å sikre sømløse overganger i behandlingskjeden. Disse medlemmer vil understreke betydningen av brukermedvirkning og er glad for at det skal være helt sentralt innen pakkeforløp for psykisk helse og rus. I tillegg vil disse medlemmer understreke at pakkeforløp innen psykisk helse og rus skal og må individuelt tilpasses pasientens utfordringer, og at det i noen tilfeller vil bety langvarig oppfølging og behandling, kanskje resten av livet. Systematisk bruk av individuell plan for å sikre koordinert og samordnet hjelp på pasientens premisser er derfor, etter disse medlemmers syn, grunnleggende viktig i pakkeforløp for psykisk helse og rus. Disse medlemmer støtter at det utvikles og innføres pakkeforløp for flere diagnoser, eksempelvis for hjerneslag i akuttfasen, smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser.

Helse som mestring

Disse medlemmer er enig i at nøkkelen til god helse blant annet ligger i evnen til å mestre, og at det derfor er viktig for fremtidens helsetjeneste å fokusere på forebygging, rehabilitering og habilitering. For å møte mulige utfordringer må tjenestene tilpasse seg brukere og pasienters behov, ønsker og forutsetninger. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, som ble lagt frem i statsbudsjettet for 2017, med mål om koordinerte, tverrfaglige og målrettede tjenester som skal tilbys og ytes til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose, og som skal gis nærmest mulig brukerens vante miljø. Disse medlemmer viser til at det for 2019 foreslås å øke stimuleringsmidlene i Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering med 100 mill. kroner i tråd med varslet opptrapping. Med dette er opptrappingsplanen blitt tilført til sammen 300 mill. kroner, som er i tråd med varslet opptrapping.

IKT og digitalisering

Disse medlemmer mener at flere helsetjenester skal digitaliseres. For å skape pasientens netthelsetjeneste skal det i fremtiden være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett, og disse medlemmer mener dette vil gjøre hverdagen enklere for pasientene og fjerne tidstyver for helsepersonell.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 legger opp til å videreføre arbeidet med «Én innbygger – én journal», som er en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer mener at bedre bruk av helsedata vil gi store gevinster for samfunnet. Samtidig er godt personvern og god informasjonssikkerhet en grunnleggende forutsetning for digitalisering av helsesektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at det bevilges 40 mill. kroner til å realisere helseanalyseplattformen og utvikling av tekniske fellestjenester for helseregistrene.

Kunnskapsbaserte tjenester

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at handlingsplanen som skulle følge opp HelseOmsorg21-strategien, skal revideres i løpet av 2019. Disse medlemmer mener videre at det må legges enda bedre til rette for samarbeid mellom sykehusene og universitets- og høgskolesektoren.

Aktivitetsvekst sykehus

Disse medlemmer viser til at Prop. 1 S (2018–2019) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,7 pst. Dette er høyere enn demografiutviklingen tilsier, og vil gi rom for at flere pasienter kan få behandling, økte medisinkostnader og økte investeringer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har lagt til rette for en aktivitetsvekst på til sammen 13,6 pst. gjennom sine seks budsjetter. Disse medlemmer viser til at dette har ført til at ventetidene har gått ned med 16 dager totalt, og at det står 64 000 færre i sykehuskø.

Helseplattformen

Disse medlemmer viser til at region Midt-Norge er regional utprøvingsarena for «Én innbygger – én journal». Dette er første gang det etableres et felles system for kommunehelsetjeneste, fastleger og spesialisthelsetjeneste inklusiv avtalespesialister. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at det bevilges til sammen 575 mill. kroner i lån og tilskudd til Helseplattformen i 2019.

Disse medlemmer viser til at Helseplattformen også vil gi nye muligheter til å prøve ut andre former for pasientsamarbeid mellom stat og kommune enn de løsningene vi har i dag.

Investeringer i sykehusprosjekter

Disse medlemmer viser til at det er foreslått å gi til sammen 495 mill. kroner i økte låne- og tilskuddsbevilgninger til nye byggeprosjekter i 2019, sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Dette innebærer at to nye prosjekter tas inn i låneordningen: nytt sykehus i Narvik og nytt sykehus i Hammerfest, i tillegg til økt låne- og tilskuddsbevilgning til protonbehandling ved Radiumhospitalet i Oslo og Haukeland universitetssjukehus i Bergen, samt utvidet låneramme til nytt sykehus i Stavanger.

Etablering av Norsk Helsearkiv på Tynset

Disse medlemmer vil at eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten skal oppbevares på en forsvarlig måte som samtidig sikrer tilgjengeligheten. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen foreslår at det bevilges 84,7 mill. kroner til etablering av Norsk helsearkiv på Tynset i 2019, som er en enhet i Arkivverket.

Fastlegeordningen

Disse medlemmer viser til at det foreslås å sette av 46 mill. kroner med sikte på innføring av ny spesialistutdanning i allmennmedisin fra 1. mars 2019. Disse medlemmer viser til at regjeringen også foreslår en økning på 25 mill. kroner for å styrke rekrutteringen til og stabiliteten i allmennlegetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen også viderefører dialogen med partene gjennom trepartssamarbeidet. Nye tiltak som vurderes, vil bli drøftet med partene, som sammen vil følge de pågående utredninger på området nøye. Disse medlemmer viser til at bevilgningen til å videreutvikle allmennlegetjenesten i kommunene er på totalt 193,5 mill. kroner i 2019. I tillegg foreslås det 12,5 mill. kroner til oppfølgingsteam og 22 mill. kroner til avstandsoppfølging. Dette er prosjekter som også bidrar til å utvikle allmennlegetjenesten. Disse medlemmer viser også til at det i 2017 og 2018 ble tildelt totalt 30,6 mill. kroner til Alis-Vest og Alis-Nord. Disse midlene skal disponeres til og med 2019 for Alis-Vest og 2020 for Alis-Nord.

Rett til dekning av reise- og oppholdsutgifter for barn som pårørende

Disse medlemmer viser til at barn og unge skal få dekket sine kostnader til opphold og reise til sykehus for å få den oppfølgingen som helsepersonell har en plikt til å bidra med etter helsepersonelloven dersom foreldre eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Retten gjelder også mindreårige barn der en forelder eller et søsken dør. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at det bevilges 25 mill. kroner. til formålet i budsjettet for 2019.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep 2017–2021

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bruke 23 mill. kroner til oppfølging av «Opptrappingsplanen mot vold og overgrep» på helseområdet. 19 mill. kroner av dette foreslås benyttet til videre styrking av behandlingen av personer som er dømt for seksuallovbrudd, til etablering av et landsdekkende tilbud.

Disse medlemmer viser til at vold og overgrep i nære relasjoner er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem som regjeringen prioriterer høyt. Offentlig sektor, på alle nivåer, har et særskilt ansvar for å beskytte befolkningen mot vold og seksuelle overgrep, og skal følge opp utsatte for, og utøvere av, vold.

Disse medlemmer viser videre til at alle har rett til å leve et liv fritt for vold og overgrep. Omfanget av vold og overgrep mot voksne og barn er betydelig, og konsekvensene er alvorlige både for den enkelte som rammes, og for samfunnet. Kvinner og barn er særlig utsatt.

Disse medlemmer er tilfreds med at arbeidet med vold og overgrep har høy prioritet også i 2019. Dette er et felt som krever felles innsats fra mange sektorer, derfor er det fire ministre som står bak dette arbeidet. Planen inneholder både tiltak for å gi bedre hjelp til de berørte og tiltak for å kunne forebygge at vold og overgrep skjer. Hovedsatsingsområder innen helse og omsorg er økt satsing på skolehelsetjenestene og styrket behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten.

Utvidet varselordning og tilsyn med IKT i helse- og omsorgstjenestene

Disse medlemmer viser til at det ved Stortingets behandling av Prop. 150 L (2016–2017) ble vedtatt at varselordningen til Helsetilsynet skulle utvides til å gjelde alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester. Samtidig skulle pasienter og pårørende gis rett til å varsle til Statens helsetilsyn. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at det foreslås avsatt 23 mill. kroner til å utvide varselsordningen og tilsyn med IKT i helse- og omsorgstjenestene i budsjettet for 2019.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten har behov for økte bevilgninger for at virksomheten skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag i tråd med lovverket. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å styrke tjenesten med 20 mill. kroner i 2019.

Barnevaksinasjonsprogrammet

Disse medlemmer viser til at vaksinasjon er, i tillegg til rent vann, et av våre aller viktigste redskaper for å sikre at befolkningen har god helse. Spesielt vil disse medlemmer trekke frem Barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinasjonsdekningen i barnevaksinasjonsprogrammet for toåringer er i dag mellom 94 pst. og 96 pst. – meget god og tilstrekkelig til å sikre flokkimmunitet. En vanskelig markedssituasjon globalt, endrete valutakurser og økte priser har over tid gjort det krevende å anslå fremtidige kostnader i barnevaksinasjonsprogrammet. Det er avgjørende for tilliten til – og oppslutningen om – programmet at anbefalte vaksiner alltid er tilgjengelige på helsestasjonene. Derfor er det spesielt viktig for regjeringen å sikre finansiering av nødvendig vaksineforsyning til kommunene og beredskapslager.

Disse medlemmer viser til at det foreslås at bevilgningen på kap. 710 post 21 økes med 18 mill. kroner knyttet til merutgifter som følge av nye vaksineavtaler m.m.

Styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter med odontofobi

Disse medlemmer viser til at tilbudet til pasienter som har vært utsatt for tortur eller overgrep, eller som lider av odontofobi, foreslås styrket med ytterligere 10 mill. kroner i 2019. Disse medlemmer viser til at de fleste som benytter seg av tilbudet, har gjenvunnet god tannhelse og har overvunnet sin store angst for å oppsøke tannlege.

Persontilpasset medisin

Disse medlemmer merker seg at det foreslås å øke bevilgningen til oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021) med 6 mill. koner. i 2019. Samlet vil bevilgningen være på vel 26 mill. kroner i 2019. Styrkingen skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database og til etablering og drift av et nasjonalt nettverk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Dette blant annet gjennom at pasienter/brukere skal delta aktivt i beslutninger om sin egen behandling, og borgerne skal kunne delta i utvikling av helsetjenesten. Persontilpasset medisin er et av virkemidlene. Med persontilpasset medisin menes forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte. Hensikten er å tilby pasientene mer presis og målrettet diagnostikk og behandling, og samtidig unngå behandling som ikke har effekt. Et av formålene er følgelig å endre medisinens tilnærming fra «én størrelse passer for alle», til å ta utgangspunkt i den enkeltes individuelle biologiske forhold. Dette kan gi tryggere og mer effektiv behandling, og unødige bivirkninger kan unngås.

Disse medlemmer viser videre til at det i strategien legges vekt på oppbygging av et godt grunnlag for fremtidens helsetjeneste og likeverdige tjenester med høy kvalitet. Også primærhelsetjenesten bør involveres i denne utviklingen. De viktigste hovedretninger i strategien er: kompetanseoppbygging, nasjonal samordnet utvikling av feltet, utvikling av IKT-systemer og registre. Både tjeneste, brukere, næringsliv og industri vil få viktige roller i oppfølgingen av strategien.

Disse medlemmer påpeker at persontilpasset medisin krever avansert utstyr, tverrfaglighet og høy kompetanse. Utvikling og implementering av persontilpasset medisin forutsetter derfor et nært samarbeid mellom ulike aktører som helsetjenester, akademia, næringsliv/industri og brukere, og innebærer innsamling av store datamengder og behov for å lagre og behandle nye typer helseopplysninger. Dette stiller helsetjenesten overfor nye muligheter og utfordringer – både innenfor diagnostikk, kvalitetssikring og forskning. Disse medlemmer påpeker at trygg og sikker lagring og behandling av helseopplysninger er en forutsetning for å ivareta personvernet og befolkningens tillit til helsetjenesten og til forskning. Disse medlemmer viser videre til at helseregistre på dette området må ses i sammenheng med Nasjonalt helseregisterprosjekt (Helse- og omsorgsdepartementet).

Disse medlemmer viser til at persontilpasset medisin foreløpig bare er relevant for et begrenset antall sykdommer og behandlingsalternativer.

Disse medlemmer merker seg at de regionale helseforetakene er gitt i oppdrag å legge til rette for persontilpasset medisin i tjenesten og å videreutvikle «Nye metoder» i tråd med de vedtatte prioriteringskriteriene, herunder beslutninger på enkeltpasientnivå, og at nasjonal koordinering og samordning sikres gjennom etablering av et nasjonalt fagråd innen persontilpasset medisin.

Helseinnovasjonssenter i Kristiansund

For å møte fremtidens behov i helse- og omsorgssektoren må nye teknologiske og innovative løsninger tas i bruk innen helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer mener at Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund er viktig for å få frem nye, bedre og bærekraftige løsninger.

Individuell jobbstøtte

Disse medlemmer mener at personer med moderate og alvorlige psykiske helse- og rusproblemer skal få oppfølging med helsemessig og arbeidsrettet rehabilitering. Derfor er disse medlemmer tilfreds med at det foreslås å styrke individuell jobbstøtte med 5 mill. kroner i Prop. 1 S (2018–2019).

Økt aldersgrense for egenandelsfritak i BUP og PUT

Disse medlemmer er kjent med at det har vært ulik praksis vedrørende innkreving av egenandeler for unge i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og psykiatriske ungdomsteam (PUT), der noen har innkrevd dette, mens andre har latt det være. Disse medlemmer er derfor glade for at det nå gis egenandelsfritak opp til 23 år i BUP og 30 år i PUT, slik at alle brukere sikres lik praksis i hele landet.

Utvikling av oppslagsverk om legemiddelbehandling av barn

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2019 vil gjøre det enda tryggere for barn og unge å gå til legen. Ved å sette av 1,8 mill. kroner til et åpent og tilgjengelig oppslagsverk om legemiddelbehandling av barn, vil leger og apotek bli enda sikrere på at barna får legemidler i riktige doseringer.

Etablering av et nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å styrke eldreomsorgen og sørge for at eldre får en trygg og verdig alderdom. Denne regjeringen har gjennom fem år gjort mye for å styrke kvaliteten på og innholdet i eldreomsorgen, men flere eldre og pårørende opplever likevel ikke alltid at tjenestene er gode nok. Det er for store kvalitetsforskjeller og for mange tilfeldigheter. Det gjøres mye godt arbeid i kommunene, men det henger ikke godt nok sammen. Det gjør at mange eldre ikke føler trygghet for at de får god nok hjelp.

Disse medlemmer mener at det er behov for mer fokus på eldres behov, rettigheter og hvordan tjenestene i eldreomsorgen er utformet, og viser til regjeringens forslag om opprettelse av et nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud. Disse medlemmer mener at en slik ordning vil kunne styrke oppmerksomheten om eldres behov og kunne gi eldre et talerør som kan sette eldreomsorg tydeligere på dagsordenen.

2.2 Innledende merknad fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at målet for helsepolitikken er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. Det betyr god behandling når man blir syk, men også å kunne mestre livet hvis man må leve med sykdom og helseplager. Disse medlemmer mener tilgangen til helsetjenester skal være likeverdig over hele landet og ikke avhenge av den enkeltes lommebok.

Disse medlemmer ønsker et samfunn der alle kan delta. Arbeid er en viktig faktor for å ha god psykisk helse. Både kortvarig og langvarig arbeidsledighet kan gi store helseeffekter. Derfor må vi ha en sterk felles helsetjeneste som gir rask behandling og rehabilitering når sykdom oppstår, og gode ordninger som gjør at man kan delta i arbeidslivet med kroniske sykdommer.

Disse medlemmer vil satse på folkehelse for å forebygge at flere blir kronisk syke og stående utenfor arbeidslivet. Det vil tappe samfunnet for arbeidskraft, inntekter til fellesskapet og øke utgiftene til sykdomsbehandling og stønader. Kosthold, fysisk aktivitet, rusbruk, sosiale relasjoner og nærmiljøet påvirker vår helse. Morgendagens helseutfordringer har sammenheng med dagens tilbud av kultur, idrett, naturopplevelser, felleskap og gode matvaner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer et folkehelseløft for barn og unge, tiltak mot vold og overgrep, en styrking av lavterskel helsetjenester, øyeblikkelig hjelp for fastlegekrisen, en satsing på tannhelse, en vesentlig sterkere sykehusøkonomi, styrking av kvaliteten i eldreomsorgen og digitalisering av helse- og omsorgssektoren.

Et folkehelseløft for barn og unge

Disse medlemmer mener alle har ansvar for egen helse, men at vi som fellesskap har ansvar for alles helse. Hvis sunne vaner etableres tidlig, er det større sjanse for at de videreføres videre i livet. Disse medlemmer vil at alle barn skal få én time fysisk aktivitet hver dag i skolen, fordi det er bra for både barns helse og læringsutbytte.

Disse medlemmer viser til evalueringene fra skolefruktordningen som ble innført av den rød-grønne regjeringen, som viser at sunn mat i skolen har god effekt på barns matvaner. Så fort Høyre og Fremskrittspartiet tok over, ble ordningen fjernet. Disse medlemmer vil gjeninnføre frukt- og grøntordningen i ungdomsskolen, og i tillegg tilby alle et enkelt skolemåltid. Disse medlemmer vil innføre skolemat i alle norske kommuner fra skolestart, høsten 2019.

Disse medlemmer mener dagens sukkeravgifter er rene inntektsposter, med usikre helseeffekter. De rammer både varer med og uten sukkerinnhold, og tar ikke hensyn til produsenter som reduserer sukkerinnholdet i sine produkter. Da fremmer ikke avgiften folkehelsen. Disse medlemmer støtter en utredning av en sukkeravgift som kan regnes ut fra varenes sukkerinnhold, for eksempel slik man har fått på sukkerholdig drikke i Irland og Storbritannia

En trygg voksen for en trygg oppvekst

Disse medlemmer viser til at stadig flere unge opplever psykiske helseplager, som i økende grad er årsak til frafall i skolen og i arbeidslivet. Psykiske plager og lidelser kan komme av mange forskjellige ting. For noen er det snakk om stress, press og ensomhet. For andre kan det være mobbing eller vold og overgrep i nære relasjoner. Disse medlemmer vil ha gode forebyggende tjenester og hjelpetilbud tilgjengelige for ungdom, som kan brukes uavhengig av foreldrenes ressurser eller hvor i landet man bor.

Disse medlemmer vil styrke tilbud som gir barn og ungdom en trygg voksen å snakke med. Disse medlemmer ønsker videre å gjøre det gratis for 16- og 17-åringer å gå til fastlegen, og vil ha en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig for alle elever hver dag, som har kompetanse på psykisk helse og som også er tilgjengelig digitalt for ungdommen. Disse medlemmer vil satse på vold og overgrepsarbeid i sykehusene, for å øke kompetansen om vold og overgrep, for å sikre god oppfølging på overgrepsmottak, økt tilgang på medisinske undersøkelser og et tilbud til unge overgripere ved barnehusene. Disse medlemmer vil også styrke seksualundervisningen i skolen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets opplegg for kommunesektoren, der det vil være rom for å satse på lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner, av typen Ung Arena i Oslo eller Hjelper’n i Ski. Det vil også være rom for 68 flere helsesykepleiere.

De nære tjenester

Disse medlemmer understreker at den kommunale helse- og omsorgstjenesten er nær folk flest og må kunne gi et trygt tilbud der folk bor og lever. Norge er en befolkning i vekst, men gjennomsnittsalderen øker. Det betyr at flere vil trenge hjelp, og at flere pasienter vil ha sammensatte sykdommer som krever avansert behandling over tid.

Disse medlemmer prioriterer en sterkere kommuneøkonomi, slik at kommunene kan fortsette å bygge ut gode primærhelsetjenester, særlig er det behov for flere ansatte i den kommunale rusomsorgen. Disse medlemmer ønsker også flere jordmødre til å ta vare på nybakte mødre.

Øyeblikkelig hjelp for fastlegeordningen

Disse medlemmer minner om at fastlegeordningen ble innført av Arbeiderpartiet, og at den er grunnmuren i helsetjenesten. Hele 85 pst. av alle pasientene blir ferdigbehandlet hos fastlegen. Fastlegene ser den enkelte, gir behandling og råd, og er koblingen videre til spesialisert behandling eller stønader. En slik jobb krever mye, i form av medisinsk kompetanse, medmenneskelige evner og kjennskap til velferdssamfunnets ordninger og tilbud. Disse medlemmer merker seg at fastlegeordningen er i krise. Halvparten av kommunene sliter med å rekruttere fastleger.

Disse medlemmer mener det allerede i 2019-budsjettet er behov for strakstiltak for å sikre rekrutteringen til fastlegeordningen. Derfor vil disse medlemmer ha 400 nye stillinger for allmennleger i spesialisering (Alis) i 2019. I tillegg ønsker disse medlemmer en økning på 100 flere turnusstillinger (LIS1-stillinger) enn regjeringens forslag, for å øke antallet kvalifiserte leger. Disse medlemmer mener en slik investering vil lønne seg. En god konsultasjon hos fastlegen koster ca. 3 pst. av et liggedøgn på sykehuset.

Disse medlemmer viser til at tre av fire av dagens fastleger sier de føler seg lite eller ikke kompetente til å følge opp kreftpasienter, og mener det må settes av mer midler til tiltak for kompetanseheving for fastleger.

Tannhelsesatsing

Disse medlemmer viser til at tannhelse kan være dyrt for familier med lite ressurser eller for dem som på grunn av sykdom eller alder ikke har mye å rutte med. Disse medlemmer har mål om en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, og vil særlig skjerme grupper med spesielle diagnoser, svak økonomi og dårlig tannhelse for store tannlegeutgifter. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens kuttpolitikk fører til økte sosiale forskjeller i tannhelse og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett derfor reverserer kuttene i tannhelse som regjeringen har foreslått i årets budsjett.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å utvide stønadene for tannhelse til de som på grunn av sykdom opplever forverret tannhelse, blant annet mennesker i kreftbehandling.

Disse medlemmer viser til at unge voksne er en gruppe som ofte sliter med å dekke tannhelseregninger mens de fortsatt studerer eller ikke har en fast fot innenfor arbeidslivet. Disse medlemmer vil derfor gjøre tannhelse gratis opp til 21 år og innføre halv pris for offentlig tannhelse opp til 25 år.

Øke kapasitet og kvalitet i sykehusene

Disse medlemmer mener våre offentlige, felles sykehus er et av fundamentene for velferdsstaten. Disse medlemmer vil holde Arbeiderpartiets sykehusløfte på 3 mrd. kroner i årlig økning til sykehusene og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1,65 mrd. kroner mer enn regjeringen til våre felles sykehus. Disse medlemmer ønsker god arbeidsdeling mellom sykehus og kommuner, tilgang på de beste behandlingsmetoder og legemidler og investeringer i moderne utstyr og digitalisering. Disse medlemmer vil sikre en fødselsomsorg som tar vare på kvinners behov, en sammenhengende og trygg akuttmedisinsk kjede og et bedre utbygd psykisk helsevern.

Disse medlemmer vil gjøre det lettere å investere i bygg og utstyr ved å øke låneandelen ved store sykehusinvesteringer fra 70 pst. til 80 pst., slik at sykehus raskere kan realisere bygg og kjøpe inn medisinsk-teknisk utstyr. Disse medlemmer vil ha den beste kreftbehandlingen i den offentlige helsetjenesten. Dette innebærer også å få på plass systemer og kapasitet til å implementere persontilpasset medisin, som kan bidra til at stadig flere får vellykket kreftbehandling. Disse medlemmer vil at metoder og medisiner skal vurderes raskt og effektivt. Gjennomsnittlig behandlingstid for hurtige metodevurderinger er i dag 191 dager, noe som er altfor lenge.

Disse medlemmer mener folks trygghet avhenger av at det eksisterer gode, moderne prehospitale tjenester. Stadig flere behandlingsforløp kan begynnes lokalt eller i ambulansen hvis vi er villig til å investere også utenfor sykehusene. Helsehus, hjemmesykehus og ambulante sykehusteam er del av denne revolusjonen. Derfor ønsker disse medlemmer bedre utbygging av distriktsmedisinske sentre, fordi disse er samhandlingsreformens spydspisser.

Disse medlemmer vil ha sykehusbudsjetter med rom for å ansette flere dyktige leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, og at disse tilbys faste heltidsstillinger. Utdanningen av nytt helsepersonell er i dag ikke i takt med behovet. Disse medlemmer vil sette av penger til flere spesialiseringsstillinger og sikre videre- og etterutdanning til helsepersonell i sykehusene. Disse medlemmer mener vi ikke kan løse de kommende store oppgavene ved å be de ansatte løpe fortere.

Disse medlemmer mener det finnes det digitale verktøy som muliggjør bedre behandling og mer effektive tjenester, men det krever store investeringer å ta dem i bruk. Disse medlemmer ønsker å få fortgang i de digitale satsingene innenfor sykehusene. Vi har i Norge en voksende nasjonal helsenæring som har et internasjonalt konkurransefortrinn, fordi vi har gode helsedata og en sterk offentlig helsetjeneste. Disse medlemmer mener vi må samarbeide med denne helsenæringen for å modernisere vår helsetjeneste.

Disse medlemmer viser til at etterspørselen etter helsetjenester vokser, mens tilgangen på helsepersonell bremser opp. Vi må i fellesskap finne gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Disse medlemmer mener regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten vi sammen har bygget opp, den offentlige tjenesten der alle får hjelp uavhengig av hvem de er, eller hvor de kommer fra. De har fått et økonomisk sugerør inn i vår felles helsetjeneste og henter ut både penger og personell. Disse medlemmer vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi den bidrar til privatisering og dermed fragmentering av sentrale sykehustjenester.

Fellesskap og trygghet i alderdommen

Disse medlemmer er bekymret for at vi ikke er rustet for oppgavene vi som fellesskap nå står overfor i eldreomsorgen. Disse medlemmer vil ha en eldreomsorg som gir hjelp tilpasset den enkeltes behov, styrt og betalt av fellesskapet. Bare slik kan vi sørge for en god alderdom til alle. Hvis fellesskapet ikke stiller opp, vil noen kunne betale selv, men mange vil falle utenfor. Disse medlemmer vil satse på opplevelser for eldre, fritidskontakt for personer med demens, den kulturelle spaserstokken, kompetanseheving i sektoren og inkludering av pårørende i eldreomsorgen.

Flere på jobb og moderne eldreboliger

Disse medlemmer vil utdanne og videreutdanne flere helsearbeidere. Ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester må ha trygge, faste og hele stillinger. Disse medlemmer vil støtte heltidsprosjekter som kan øke andelen faste heltidsstillinger i kommunene, slik man har gjennomført i de Arbeiderparti-styrte kommunene Bergen, Malvik og Sauherad.

Disse medlemmer vil sørge for at flere kan bo trygt hjemme, og vi vil bygge moderne sykehjem som er tilpasset bruk av velferdsteknologi. Disse medlemmer vil prøve ut nye boformer, som for eksempel ordninger med studentboliger på sykehjemmene, der studenter kan leie rimelig hybel mot å delta på for eksempel sosiale aktiviteter med beboerne. Disse medlemmer vil bidra til at kommunene kan ta i bruk teknologi for å gjøre hverdagen enklere og tryggere for eldre, ansatte og pårørende. Samtidig vil disse medlemmer jobbe for at eldre tar del i den digitale utviklingen.

Disse medlemmer er bekymret for den store variasjonen i de nasjonale kvalitetsindikatorene for eldreomsorgen. Hvorvidt beboere på sykehjem får vurdering av kostholdet og risiko for underernæring, får gjennomgang av legemidlene sine, har eget bad/WC, får jevnlig besøk av lege eller mottar god tannhelse, varierer mye fra fylke til fylke, fra kommune til kommune. Disse medlemmer mener det er nødvendig å innføre en standard for hvilken kvalitet det skal være på omsorgen i norske kommuner. Egne innsatsteam bør følge opp kvaliteten i omsorgstjenestene og gi kommunene bistand og veiledning, slik at alle gir hjelp og omsorg av høy kvalitet.

Kap.

Post

Øke kapasitet og kvalitet i sykehusene

732

70

Styrke de regionale helseforetakene, LIS1-stillinger og kompetanse på vold og overgrep

1 261,0

732

81

Kreftsatsing og strålesentre

153,0

732

82

Utvide rammen for investeringslån til sykehusbygg fra 70 til 80 pst.

126,0

Sum

1 540,0

IKT-satsning

701

21

Helseteknologiordning for kommunene

100,0

732

70

Helseteknologiordning for raskere å ta i bruk ny teknologi i sykehusene

110,0

Sum

210,0

Øyeblikkelig hjelp for fastlegekrisen

762

63

400 allmennleger i spesialisering

122,7

571

60

400 allmennleger i spesialisering

409,2

762

63

Kompetansehevingstiltak

10,0

783

61

100 flere LIS1-stillinger

53,9

Sum

595,8

Et folkehelseløft for barn og unge

714

21

Tilskudd for å støtte innføringen av en time fysisk aktivitet hver dag for norske skoleelever

30,0

714

21

Forskning og evaluering av folkehelsetiltak

4,0

714

60

Reversere kutt i folkehelseprogrammet

5,0

714

74

Skolemat fra høsten 2019

716,0

571

60

Gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen

102,8

Sum

857,8

En trygg voksen for en trygg oppvekst

762

73

Forebygging av vold og overgrep: Seksualitet og grensesetting i skole og barnehage.

5,0

571

60

Bemanning skolehelse

50,0

762

60

Ny skolehelsetjeneste. Implementere og oppfylle bemanningsnorm, starte arbeidet med e-helsesøstre, innføre en digital ungdomshelsesatsing, styrke kompetansen på psykisk helse og på forebygging av vold og overgrep i skolehelsetjenesten

100,0

571

60

Lavterskel hjelpetilbud for barn, unge og familier i alle kommuner

100,0

2 752

70

Fjerne egenandelene på fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer

54,0

Sum

309,0

De nære tjenester

762

60

Jordmortjeneste i kommunene

20,0

571

60

Rusomsorg i kommunene

100,0

Sum

120,0

Tannhelsesatsing

770

70

Utvidelse av gratis tannhelse til 19-, 20-, og 21-åringer, og halv pris på tannhelsebehandling for 22-, 23,- 24- og 25-åringer.

360,0

770

70

Tannhelsestønad for de som pga. sykdom opplever forverret tannhelse

50,0

770

70

Reversering av kutt i tilbud til grupper med særskilte tannhelseproblemer

4,9

2 711

72

Reversering av innstramming i stønader til tannbehandling

61,7

Sum

476,6

Eldreomsorg - Sjef i eget liv

714

21

Frivillig.no. Rekruttering av frivillige bl.a. i eldreomsorgen

3

714

79

En eldrekohort i HUNT-undersøkelsen

1,0

761

21

Tiltak for å bedre tilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer (Hjernerådet)

7,0

761

21

Ulike tiltak for å bedre eldres hverdag

9,0

761

21

Prosjekter og incentivordninger: Omsorg ved livets slutt, nasjonal lederutdanning og innsatsteam i tilknytning til forslag om kvalitetskrav i eldreomsorgen

40,0

761

79

Tilskuddsordning for nye boformer

10,0

571

60

Innholdet i omsorgen: Aktiv aldring, livsglede og opplevelser; fritidskontakt for personer med demens, den kulturelle spaserstokken, kompetanseheving i sektoren, inkludering av pårørende

50,0

762

21

Prosjekt for heltidskultur i eldreomsorgen

10,0

Sum

130,0

Annet

701

70

Reversere kutt i KomUT

10,0

709

1

Pasient- og brukerombudet

4,0

714

70

Sammen IOGT, rusavhengige tilbud og støtte til å komme ut av en rustilværelse, samt utdeling av mat til rusmiddelavhengige

5,0

714

70

Frivillig rusforebyggende innsats

10,0

714

79

Ammehjelpen

0,65

714

79

Tromsø-undersøkelsen

1,0

714

79

Voksne for barn

0,05

2790

70

Utvide ordningen med gratis langtidsvirkende prevensjon for kvinner med ett årskull 1

10,9

733

70

Behandlingsreiser ALS

6,5

737

70

Ideelles pensjonskostnader, knekkpunkt 2019

18,0

740

1

Reversere avviklingen av meldeordningen

9,0

745

1

Styrke FHI

2,5

746

1

Styrke Statens legemiddelverk

2,5

761

75

Huntington

0,2

762

21

Diabetesplan

2,0

765

21

Overdoseforebygging, økte midler til Nalokson-prosjekter for å hindre kutt i livreddende hjelp

5,0

765

71

Bruker- og pårørendearbeid

5,0

765

72

Gatelaget – fotball for hjemløse

5,3

765

72

Organisasjoner som driver med rusforebyggende arbeid, inkl. mental helse.

42,4

765

73

Forandringsfabrikken

2,5

765

73

Fontenehusene

8,0

765

75

Veteraner

0,15

765

75

Styrke selvmordstrategien

5,0

780

75

ME-forskning

2,0

2751

70

Reversere kutt i blåreseptordningen, Fenylketonuri

6,0

Sum

163,6

Omdisponeringer

701

21

Saktere fremgang, modernisering i folkeregister

-20

714

74

Skolefrukt

-20,5

732

82

Redusert lånebehov Helse Vest RHF

-419

740

1

Avvikle fritt behandlingsvalg

-5,0

749

1

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

-40,0

761

68

Spredning av velferdsteknologi i kommunene

-20,7

761

21

Teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn med funksjonsnedsettelser

-4,0

761

21

Teknologier for trygghet og mestring

-18,3

761

21

Statlig finansiert av eldreomsorg, forsøk

-6,0

761

21

Leve hele livet

-48,0

761

65

Statlig finansiert av eldreomsorg, forsøk

-215,0

762

63

Medisinsk avstandsoppfølging

-22,0

765

71

Selvorganisert selvhjelp

-8,5

2752

70

Økt prisomregning egenandeler

-29

2751

70

Redusere apotekavanse

-41,5

2751

70

Reduseres jf. Prop. 1 S Tillegg 2 – Rettet av regjeringen

-145

Sum

1062,5

2.3 Innledende merknad fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der noen av de viktigste prioriteringene på helseområdet er ca. 1 mrd. kroner mer til pasientbehandling på sykehus, 163,5 mill. kroner mer til psykisk helse og 100 mill. kroner ekstra til fastlegeordning og legevakt.

Akuttberedskap og gode helsetjenester i hele landet

Dette medlem mener folk i hele Norge skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester. Et sterkt offentlig helsevesen er viktig for å gi folk trygghet i hverdagen. Alle skal sikres helseberedskap, tilgang til fastlege og sykehustjenester med høy kvalitet. Norske sykehus må finansieres bedre, og sentralisering av viktige akuttilbud må stoppes.

Dette medlem vil skape folkets helsetjeneste. Folkets helsetjeneste handler om mer enn pasientbehandling. Det handler om folkehelse, forebygging hos barn og unge og å redusere sosiale helseforskjeller. Det gjelder beredskap og folks trygghet for liv og helse – der de bor. Dette medlem vil hindre en utvikling av et todelt helsevesen.

Folkets helsetjeneste må styres politisk. Sykehus og kommuner må samarbeide om pasienttilbud. Helsetjenesten i kommunene trenger et stort løft. Vi blir flere eldre. Mange helseoppgaver flyttes fra sykehus over til kommunene. Samhandlingsreformen må følges opp.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 særlig prioriterer akuttberedskapen i de offentlige sykehusene, psykisk helsetilbud, fastlegetjenesten i kommunene og et løft for mer innhold og aktivitet i eldreomsorgen. Senterpartiet foreslår å øke de statlige bevilgningene til pasientbehandling ved offentlige sykehus med netto ca. 1 mrd. kroner for 2019.

Ambulanse som kommer når du trenger den

Regjeringen har foreslått et stramt sykehusbudsjett for 2019. Offentlige sykehus må spare penger for å klare investeringer, samtidig som mer penger går til private helsetilbud. Dette medlem frykter at dette vil gå ut over pasientbehandling og beredskap – særlig i distriktene. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres i alle deler av landet. Sentralisering og nedleggelse av ambulansetjenester må stoppes. Lokalsykehus og fødetilbudet må styrkes. I Alta mener dette medlem at fødetilbud og akuttfunksjoner må utredes. I Eigersund må rehabiliteringsplasser opprettholdes.

En trygg start på livet

Å sikre norske kvinner et trygt og anstendig føde- og barseltilbud er et politisk ansvar. Jordmortjenesten i kommunene er viktig både under svangerskapet og i forbindelse med fødsel. I dag svekkes tilbudet for fødende kvinner på sykehusene med kutt i liggetid samtidig som det er stor underdekning av jordmødre i kommunehelsetjenesten. Dette medlem vil sikre at alle kvinner får den oppfølgingen de behøver ved sykehus ved fødsel og i barseltiden og flere jordmødre i kommunene.

Helsetjenester nær folk

Dette medlem vil ha mye større satsing på det nære helsetilbudet i kommunene. Dette medlem viser til at dette er en viktig grunn til at Senterpartiet i sitt forslag i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2018–2019), styrker kommuneøkonomien med hele 4,4 mrd. kroner. Med Senterpartiets forslag kan det sikres et mye bedre helsetilbud nær folk. Fastlegeordningen er en grunnmur i kommunehelsetjenesten. Mange kommuner sliter med å få tak i nok fastleger. Det mangler også sykehjemsleger. Rekrutteringssvikten rammer hele landet. Dette medlem vil i 2019 satse på legevakt, allmennlegetjenesten, fengselhelsetjenesten og tiltak for å øke rekruttering og hindre frafall i fastlegeordningen.

En trygg alderdom

I Norge har vi en godt utbygd offentlig eldreomsorg. Mange pårørende, frivillige og ideelle organisasjoner bidrar i tillegg med stor innsats. Men mange eldre er likevel ensomme, helsetilbudet er oppstykket, og det er for lite oppmerksomhet rundt innhold, aktivitet, mat og fellesskap. Dette medlem vil ha et løft for å sikre tverrfaglig kompetanse i eldreomsorgen, som musikkterapeuter, aktivitører, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter og frivillighetskoordinatorer. Målet skal være å gi eldre i institusjoner tilbud om én times aktivitet hver dag, og bedre mat- og måltidsopplevelser. Dette medlem prioriterer utvikling av musikkterapi og tilskuddsordninger som bygger opp under besøkstjenester og eldresenter i ideell og frivillig regi.

God folkehelse er bra for alle

Dette medlem vil prioritere helsefremmende tiltak på alle samfunnsområder. Det er god fordelingspolitikk. Det vil forebygge sosiale helseforskjeller. Dette medlem vil gi barn og unge en god start og ta i bruk skole og barnehage som forebyggingsarena. I det alternative statsbudsjettet for 2019 satser Senterpartiet på tiltak som fremmer folkehelse, som gratis frukt og grønt for elever og én time fysisk aktivitet i skolen. Partiet fremmer folkehelsen ved å øke bevilgningene til friluftsformål og øke avgifter på alkohol og tobakk. Dette medlem fortsetter å prioritere arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier og presenterer på slutten av merknaden en tabell som viser Senterpartiets satsinger mot antibiotikaresistens.

Bedre psykisk helse

Dette medlem vil sikre de som sliter med psykiske lidelser, et bedre tilbud. Senterpartiet foreslår i alternativt budsjett for 2019 både en styrking av lavterskeltiltak i kommunene og behandlingstilbud på sykehus. Senterpartiet foreslår en prioritering på sykehusbudsjettet til å styrke distriktspsykiatriske sentre (DPS) og ambulante team, psykisk helsetilbud til studenter, psykisk helsetilbud til barn i barnevernet og en markant satsing på økt psykisk helsetilbud for innsatte i norske fengsel. Det er særlig i kommunene at behovet for å bygge ut det psykiske helsearbeidet er størst. Dette medlem viser til at Senterpartiet også foreslår å øke støtten til frivillige lag og organisasjoner som driver lavterskeltiltak på rus- og psykisk helse-feltet.

Avbyråkratisering og tillit

Dette medlem vil ha en tillitsreform i helsevesenet. God faglig ledelse lokalt og mindre rapportering og byråkrati vil gi fagpersoner tillit. Det vil igjen gi mer tid til å tilpasse omsorgen til den enkeltes behov. Markedsrettingen av helsesektoren må snus, tilbud gis etter behov, ikke etter hva som lønner seg. Dette medlem vil senke den innsatsstyrte finansieringen (ISF) av sykehusene til 40 pst. i 2019 med mål om full rammefinansiering. Dette medlem vil avvikle helseforetaksmodellen til fordel for en forvaltningsmodell med stedlig ledelse ved alle sykehus.

Verner om kronikergrupper

Dette medlem er opptatt av å føre en helsepolitikk som gir kronikere god støtte. På denne bakgrunn støtter ikke dette medlem regjeringens forslag til kutt i avansen på medisinsk forbruksmateriell til personer med inkontinens. Dette er en pasientgruppe som i flere år har opplevd kutt i støtten til nødvendig forbruksmateriell. I år går det ut over tilbudet av bleier til personer med inkontinens. Dette medlem vil også vise til at Senterpartiet reverserer kutt som regjeringen foreslår i avansen på næringsmidler til personer med Føllings sykdom. Dette medlem vil fremheve at om kuttet blir gjennomført, vil det føre til dårligere utvalg av helt nødvendige næringsmidler. Dette medlem vil også vise til at Senterpartiet retter opp i foreslåtte kutt i støtten til glutenallergikere.

Dette medlem støtter heller ikke budsjettavtalens forslag til kutt i apotekavansen.

Dette medlem viser avslutningsvis til Senterpartiets helhetlige alternative budsjett.

Tiltak

Mill. kroner

Sykehuspakke

Helseforetakene. Brutto økning i basisbevilgningene

15 409

Herav:

- Helse Sørøst

8 667

- Helse Vest

3 063

- Helse Midt-Norge

2 240

- Helse Nord

1 840

Basisbevilgningene øker betydelig pga. at Senterpartiet overfører bl.a. kvalitetsbasert finansiering, merverdiavgiftskompensasjon og deler av innsatsstyrt finansiering til helseforetakenes basisbevilgninger. Dette vil gi en rimeligere og mer forutsigbar finansiering for sykehusene.

Helseforetakene. Netto økning statlige midler til pasientbehandling i offentlige sykehus

965

Herav bl.a.:

- Ambulansetjeneste, lokalsykehus og fødetilbud

500

- Etablere 150 flere LIS1-stillinger (utdanningsstillinger for leger)

225

- Innføre to ukers praksis i kommunehelsetjenesten for medisinstudenter

20

- Styrke geriatrisk kompetanse

30

- Antibiotikaresistens. Styrke KAS (kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten)

25

- Etablere rehabiliteringsplasser i Egersund

12

- Utrede fødeavdeling og nødvendige akuttfunksjoner i Alta

2

- Finansiere medisinske undersøkelser ved barnehusene

12

- Styrke psykisk helsevern (DPS) og ambulante team

100

- Herav igjen:

- Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene: 50

- Styrke arbeidet med psykisk helse for studenter: 20

- Styrke psykisk helsehjelp i barnevernet: 30

- ME-forskning: 3

Allmennlegepakke

Rekruttere flere sykehjemsleger

20

Rekruttere flere fastleger/ flere allmennleger i spesialisering

50

Gjenetablere støtteordning for distriktskommuner med særlige legevaktsutfordringer

30

Totalt for pakken

100

Folkehelsepakke

Innføre skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2019

100

Innføre tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen

10

Øke bevilgningen til friluftsformål

8

Psykisk helse-pakke (se under)

160,5

Totalt for pakken

278,5

Psykisk helse-pakke

Styrke arbeidet med psykisk helse i kommunene

50

Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene

50

Styrke arbeidet med psykisk helse for studenter

20

Styrke psykisk helsehjelp i barnevernet

30

Øke tilskuddet til fontenehus

3,5

Øke tilskuddet til arbeid med psykisk helse og rus blant ideelle og frivillige organisasjoner

7

Herav:

- Kirkens SOS

3,5

- IOGT Sammenprosjektet

3,5

Totalt for pakken

160,5

Antibiotikaresistenspakke

Bekjempe villsvin (unngå sykdom i norske besetninger)

15

Antibiotikaresistens. Gjennomføre tiltak mot antibiotikaresistens

20

Antibiotikaresistens. Styrke KAS (kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten)

25

Antibiotikaresistens. Styrke Antibiotikasenteret for primærmedisin

5

Totalt for pakken

65

Andre tiltak

Styrke jordmortjenesten i kommunene (ikke øremerking)

20

Styrke tannhelsetilbudet til eldre (ikke øremerking)

21

Videreføre KomUT-prosjektet

10

Styrke pasient- og brukerombudet for å ivareta tannlegefeltet

1

Øke støtten til Ammehjelpen

0,3

Beholde meldeordningen knyttet til spesialisthelsetjenestelovens § 3-3

9

Opprette et midlertidig tilskuddsprogram for et kommunalt eldreløft

50

Herav:

- Satse på musikkterapi

10

- Satse på gode måltider. Tilskuddsordning for kjøkkenetablering på sykehjem

20

- Satse på fysisk aktivitet

10

- Satse på besøkstilbud og eldresentre i regi av frivillige og ideelle organisasjoner

10

Satse på dagaktivitetsplasser. Midler til «Inn på tunet»-tiltak

10

Opprettholde tilskuddsordning for nevrologiske sykdommer (nevroplanen)

3

Styrke helsetjenestene i fengsel

10

Redusere avansekutt på næringsmidler til fenylketonuri (Føllings sykdom)

6

Reversere kutt i nettopris for pasienter med inkontinens (beholde avansereduksjon)

16

Etablere 50 nye studieplasser innen medisin

7

Sette knekkpunkt til 2019 for ideelle pensjonskostnader

18

Styrke Folkehelseinstituttet

2,4

Styrke Akan

2

Styrke bruker- og pårørendearbeid innen rus og psykisk helse

5

Styrke huntingtonsatsing

0,2

Styrke Verdighetssenteret

1

Styrke barnepalliasjon

1

Reversere kutt til nasjonale bo- og servicetilbud til nasjonale livssynsminoriteter

0,4

2.4 Innledende merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 1 548 mill. kroner utover regjeringens forslag på ramme 15.

For de mange, ikke for de få

Dette medlem mener vi må ha et samfunn med god folkehelse og et godt helsetilbud til alle. Sunn mat, fysisk aktivitet og rettferdig tilgang til naturen øker livskvaliteten og forbedrer folkehelsa. Dette medlem mener alle skal ha tilgang på trygge og raskt tilgjengelige helsetjenester uavhengig av størrelsen på lommeboka og uansett hvor i landet man bor.

Forebygging

Dette medlem viser til at å forebygge er bedre og billigere enn å reparere. God forebygging begynner tidlig, og innsatsen må holdes oppe hele livet, og livet ut. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har prioritert midler til skolefrukt på barneskolen, skolemat på ungdomsskolen og én times fysisk aktivitet på barne- og ungdomstrinnet. Dette medlem viser til at mye av forebyggingen skjer i kommunene, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har øremerket midler til helsestasjonene og skolehelsetjenestene og til jordmødre i kommunene, slik at vi er sikret at disse tiltakene blir prioritert. Dette medlem vil også understreke hvor viktig frivillig arbeid er i det forebyggende arbeidet, og mener dette må prioriteres. Særlig gjelder dette med en stadig aldrende befolkning.

Sykehus

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av en økning på 1,6 mrd. kroner til de regionale helseforetakene. Dette medlem mener de økte midlene til sykehus særlig må sikre et tryggere og bedre fødetilbud, at flere ansatte får heltidsstillinger, opplæring av flere nye leger og en stor satsing på IKT-sikkerhet og digitalisering i helsevesenet. Dette medlem viser til at sykehusene er blitt rammet hardt av ostehøvelkutt over flere år, og at kuttene til helseforetakene rammer pasientene, blant annet gjennom et dårligere fødetilbud. Samtidig ser dette medlem at bruken av innsatsstyrt finansiering, kvalitetsindikatorer og fritt behandlingsvalg gjør at byråkratiet og detaljstyringen øker, og at det faglige skjønnet blir overstyrt. Dette medlem mener at vi må bort fra skjemavelde og overdreven målstyring, og mener innsatsstyrt finansiering må avvikles, og at vi i stedet må innføre rammefinansiering for å sikre gode prioriteringer.

Tannhelse

Dette medlem mener helsevesenet skal ta vare på hele oss, også tennene. Ingen skal måtte utsette tannlegebesøk på grunn av dårlig råd. Det er på tide med en tannhelsereform. På sikt bør ingen måtte betale mer enn 2 500 kroner i tannlegeutgifter per år. Dette medlem mener den beste måten å starte arbeidet med en tannhelsereform på er ved å utvide det offentlige tannhelsetilbudet for å gi gratis offentlig tannhelsetilbud fram til fylte 20 år, og deretter betraktelig billigere fram til fylte 30 år. Dette medlem mener også gratis tannhelsesjekk for de eldre over 75 år bør gjeninnføres.

Rus og psykiatri

Dette medlem mener rusavhengige ikke har et rettferdig helsetilbud, og at sykdom og uhelse skal møtes med hjelp og behandling, ikke med straff og moralisering. En ny rusomsorg, der rusavhengige får rettferdighet og hjelp i stedet for straff, vil gi et bedre og mer effektivt tilbud. Dette medlem mener at ettervern for mennesker med rusavhengighet skal være en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal ha ansvaret for oppfølging etter døgnbehandling. Det må komme på plass rutiner for oppfølging på plass i spesialisthelsetjenesten, slik at overgangen mellom behandling og rehabilitering hviskes ut. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett prioriterer midler til nye brukerstyrte plasser for frihet og trygghet i hverdagen for de sykeste, samtidig som kommunene får mer penger til åpne lavterskeltilbud. I tillegg er det også satt av midler til en helhetlig opptrappingsplan for barn og psykisk helse over kommunebudsjettet.

Eldreomsorgen

Dette medlem viser til at i tiårene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig. Derfor må det settes i gang et forpliktende og langsiktig arbeid for at eldre skal ha en verdig alderdom. En god eldreomsorg handler blant annet om valgfrihet for de eldre, dagaktivitetstilbud og nok ansatte i eldreomsorgen. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der kommunene får økt handlingsrom, tilskudd til kjøkken allerede fra 2019, tilskudd til frivillige som bidrar til forebyggende arbeid i oppfølging av eldre økes, og tilskudd til eldreombud er økt.

2.5 Innledende merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15 økes i forhold til regjeringens forslag med 1 375 mill. kroner.

Dette medlem understreker at det er viktig å sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Tidlig innsats, folkehelsetiltak, habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre livskvalitet og en bærekraftig helsetjeneste. Helsefremmende og forebyggende tiltak, samt god og helhetlig pasientbehandling når den trengs som mest, er helt avgjørende for våre barn og unge. Dette medlem vil særlig fremheve viktigheten av et løft for barn og unges psykiske helse og for bekjempelsen av vold og overgrep mot barn. Helse- og omsorgstjenestene må utvikles for god pasientbehandling og omsorg. Syke eldre og pleietrengende må få et trygt og helhetlig tilbud. Forskning, innovasjon gjennom bruk av velferdsteknologi og tjenestedesign, nytt utstyr og nye og opprustede helsebygg er viktig. Organisering og finansiering av tjenestene må stimulere til utvikling og innovasjon.

Folkehelse

Dette medlem viser til at Norge har svært ambisiøse mål i folkehelsepolitikken. Vi trenger en samlet og koordinert satsing dersom vi skal nå disse målene. Dette medlem viser til at forebygging er mye bedre for enkeltmennesket og for samfunnsøkonomien enn reparasjon. For å forebygge sykdom og redusere sosiale helseforskjeller er folkehelseperspektivet avgjørende. Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag til nivå på de såkalte sukkeravgiftene. Det er på høy tid at regjeringen nå vil se på en omlegging av sukkeravgiften på drikkevarer, slik at drikkevarer med høyt sukkerinnhold får høy avgift, mens drikkevarer med lavt sukkerinnhold får lav avgift, slik Kristelig Folkeparti har foreslått i vår. Både de rød-grønne og den sittende regjering har styrt med dagens svake innretning uten å gjøre noe med den. Det har derimot land rundt oss, blant annet Storbritannia, med det resultat at brusprodusentene tilbyr flere sukkerfrie og sukkerreduserte drikker. Slike graderte sukkeravgifter støttes av helsemyndigheter som Verdens helseorganisasjon, og støttes også av flere brusprodusenter, som ser at dette er fremtiden i kampen mot fedme og diabetes.

Kristelig Folkeparti mener det er riktig å gi incentiver til å spise sunt og legge til rette for økt aktivitet. Dette medlem viser til at kosthold, aktivitet og friluftsliv er viktige stikkord i folkehelsearbeidet, og mener også at arbeidet for mer fysisk aktivitet i skolen er svært viktig.

I Nasjonal transportplan var det enighet om å bevilge 200 mill. kroner årlig til belønningsordningen for gang- og sykkelveier. Kristelig Folkeparti reagerer sterkt på at regjeringen løper fra enigheten og foreslår å oppfylle forpliktelsen på 200 mill. kroner årlig.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår ytterligere 10 mill. kroner til frivillig rusforebyggende innsats, herunder å styrke Akan med 2 mill. kroner, og Juvente med 1 mill. kroner. Dette medlem viser til at Akan kompetansesenter gjør en svært viktig jobb med å gi råd, veiledning og opplæring i hvordan virksomheter kan forebygge og håndtere rus- og avhengighetsutfordringer. Dette medlem vil spesielt vise til den viktige jobben Juvente gjør innen rusforebygging blant unge.

Sykehusene

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår ytterligere en halv mrd. kroner til sykehusene for å redusere effektivitetspresset i norske sykehus, herunder å fjerne effektiviseringskuttet på 200 mill. kroner. Dette medlem er svært kritisk til ytterligere ostehøvelskutt i sykehusbudsjettene, og mener det er avgjørende at sykehusene ikke rammes av kutt som kan gå ut over kjernevirksomheten. Sykehusene må skjermes for å imøtekomme kapasitets- og demografiutfordringer. Med en styrking på en halv mrd. kroner mener dette medlem at en særskilt satsing på psykisk helsevern for barn og unge vil være nødvendig, i tillegg til en styrking av fødetilbudet. Kristelig Folkeparti prioriterer videreutvikling av avansert hjemmesykehus for barn (4 mill. kroner) fordi vi mener at flere helseregioner bør ha et tilgjengelig hjemmetilbud når barn er syke over tid. Sykehusopphold over tid kan være en stor belastning for både barnet selv og for foreldre og eventuelle søsken. Da kan et tilbud i hjemmet både avlaste situasjonen og være viktig for barnet selv. Kristelig Folkeparti foreslår også forskningsmidler til sjeldne former for barnekreft (5 mill. kroner) og 2 mill. kroner til Sykehusklovnene, som kan skape glede og avlastning for barn og deres pårørende gjennom krevende sykehusdøgn. Kristelig Folkeparti fremmer også et verbalforslag i sitt alternative budsjett, hvor partiet ber regjeringen sikre at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer ivaretas ved overføring av medikamentordningen til de regionale helseforetakene.

Ideelles historiske pensjonskostnader

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil sikre de ideelle aktørene på helse- og velferdsfeltet stabile og forutsigbare vilkår. Dette medlem mener at ideelle bør få bidra mer innen integrering, barnevern, rusomsorg, eldreomsorg og på andre områder. Mål om økt ideell andel av helse- og omsorgstjenestene bør tallfestes, og vi trenger konkrete planer for hvordan målet skal nås. Kristelig Folkeparti viser til ideell sektors historiske pensjonskostnader og foreslår ytterligere 60 mill. kroner til etablering av en søknadsbasert tilskuddsordning med skjæringspunkt i 2019, samt at partiet fremmer et verbalforslag om en søknadsbasert ordning som inkluderer alle ideelle aktører som har levert tjenester til det offentlige, inkludert til lavere forvaltningsnivå, som har mottatt offentlige tilskudd til drift av tjenester som er samfunnsnyttige, og som også omfatter andre tjenesteområder enn barnevernet og spesialisthelsetjenesten.

Retter opp regjeringens usosiale kutt

Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å rette kuttet i blåreseptordningen som rammer personer med Føllings sykdom (6 mill. kroner), samt at Cøliakiforeningens anbefaling legges til grunn for å sikre tilstrekkelig videre støtte til personer med cøliaki og glutenallergier.

Barn og unges psykiske helse

Å forebygge sykdom og å satse på helsefremmende tiltak, er både viktig og nødvendig. Tidlig innsats rettet mot barn og unge kan redusere fysiske og psykiske plager og lidelser i senere år. For mange barn og unge får ikke hjelpen når den trengs som mest, og mange risikerer å utvikle mer alvorlige lidelser som følge av at hjelpen uteblir. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene er variabelt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett uttrykker at det er bra at regjeringen foreslår videreføring av øremerkede midler til videre opptrapping av kapasitet og kvalitet ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Kristelig Folkeparti mener det er behov for at ytterligere midler sikres til dette formålet, og foreslår derfor i alternativt budsjett en økning på 200 mill. kroner mer, øremerket til formålet. Det er etter dette medlems syn helt nødvendig å øremerke og styrke bevilgningen til skolehelsetjenesten og helsestasjonene betraktelig, for å sikre at tjenestene kan utøve sin helsefremmende og forebyggende funksjon de neste årene. Det er altfor mange barn og unge som møter en lukket dør hos helsesøster på skolen. Helsestasjonene for ungdom må styrkes. Ansatte på helsestasjonene må ha kapasitet til å følge opp familier både underveis og i etterkant av et svangerskap, og i barnets oppvekst. Dette medlem mener helsestasjonene må videreføres som en forebyggende og helsefremmende tjeneste. Dette medlem viser videre til at kartlegginger viser at barselkvinner i mange kommuner ikke får hjemmebesøk, samt at mange gravide fortsatt ikke får spørsmål om vold og overgrep. Kristelig Folkeparti foreslår derfor sterke økninger i de øremerkede bevilgningene til helsestasjonene, samt ytterligere 20 mill. kroner øremerket til jordmortjenesten i kommunene.

Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse

Dette medlem viser til vedtak nr. 840 (2015–2016) av 9. juni 2016, i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:43 (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016), som lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes.»

Dette medlem viser til at en enstemmig helse- og omsorgskomité i samme innstilling konstaterte at strategien skulle følges opp med en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har høye forventninger til den ventede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse, men reagerer på at det er vanskelig å spore noen økonomiske forpliktelser knyttet til denne opptrappingsplanen i budsjettet for 2019. Regjeringen viser i Prop. 1 S (2018–2019) til økningen på 50 mill. kroner for å få på plass flere psykologer i kommunene som et sentralt tiltak i tilknytning til den ventede opptrappingsplanen. Ellers er det lite å spore. Dette medlem viser til at det å ansette psykologer i kommunene eller å overlate dette til fastlegene, er langt fra tilfredsstillende for å sikre en nødvendig oppstart av opptrappingsplanen. Det trengs friske midler som kan stimulere kommunene til konkret og nyskapende tjenesteutbygging, det trengs bedre samordning av forebyggende og helsefremmende tiltak, samt øremerkede tilskudd til psykisk helsevern for barn og unge, herunder en betydelig styrking av ambulante psykisk helseteam. Barndommen har enorm betydning for hvordan det går senere i livet. Ingen oppgave er viktigere enn å sikre alle barn og unge gode oppvekstsvilkår, og støtte familiene. 80 pst. av alle psykiske lidelser blant voksne startet før fylte 20 år. Denne folkehelseutfordringen kan bare møtes på en systematisk måte. Dette medlem har forventninger til at regjeringen legger frem en ambisiøs opptrappingsplan med konkrete tiltak som vil bety et reelt løft for arbeidet med å forebygge psykiske plager og lidelser, samt gi riktig behandling i tide, i tråd med enstemmig stortingsvedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. 346 S (2015–2016).

I tillegg til sterke økninger i øremerkede bevilgninger til helsestasjonene og skolehelsetjenesten, legger Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett til rette for økt aktivitet for de frivillige og ideelle aktørene som driver psykisk helsearbeid. Dette medlem viser til det her foreslås å bevilge 1 mill. kroner til City Changers frivillige arbeid, som gir ungdommer tilbud om gratis, lavterskel samtaler, ytterligere 1,2 mill. kroner til Mental Helses samtaletilbud, samt ytterligere 200 000 kroner til Kirkens SOS. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår ytterligere 2,5 mill. kroner til bruker- og pårørendearbeid i Forandringsfabrikken.

Vold mot barn

Stortinget har gått inn for en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn. Dette medlem viser til at vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem og koster samfunnet årlig mellom 4,5 og 6 mrd. kroner. Man må gjøre mer for å forebygge vold og overgrep og sikre bedre tiltak for å kunne hjelpe både offer og overgriper. Forebygging og tidlig intervensjon er helt avgjørende for å sikre at barn og unge får en trygg oppvekst. Her er helsestasjonenes og skolehelsetjenestens rolle svært viktig. Personell på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten trenger økt kompetanse for å forebygge og avdekke vold mot barn. Styrket bemanning setter tjenestene i stand til å fange opp risikoutsatte familier, til å få til hjemmebesøk og til å gi foreldreveiledning. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i tillegg til styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten (200 mill. kroner) også foreslår økte midler til flere jordmødre i kommunene (20 mill. kroner), samt flere «vold mot barn-spesialister» på barneavdelingene (30 mill. kroner), samt å styrke bevilgingen til medisinske undersøkelser på Statens barnehus for å styrke arbeidet med å forbygge (12 mill. kroner), avdekke og bekjempe vold og overgrep. Dette medlem viser til at som følge av tidligere budsjettforlik mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble følgende mål spesifisert i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene:

«Det er ansatt sosialpediatere i alle barneavdelinger. Overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens barnehus skal tilbys medisinsk undersøkelse.»

Dette medlem er glad for at rapporteringen fra helseregionene viser at flere sykehus har ansatt helsepersonell med helt nødvendig kompetanse på barneavdelingene, men registrerer at målet fortsatt ikke er nådd. Derfor er det helt avgjørende at den ovennevnte målsettingen videreføres i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2019.

Primærhelsetjenesten; Fastlegekrisen, flere sykepleiere og jordmødre

Dette medlem viser til at fastlegene er navet i helsesektoren. Mange kommuner melder om store rekrutteringsutfordringer. Stortinget har bedt regjeringen evaluere fastlegeordningen. Kristelig Folkeparti ønsker en tydelig rekrutteringssatsing og strakstiltak parallelt med denne evalueringen. Vi er nødt til å utdanne flere leger, og vi må hjelpe kommunene til å ansette gode fastleger ved å spre de gode modellene, som ALIS Vest/Nord, samt en utredningspakke på 5 mill. kroner til planlegging av en klinisk master i medisin gjennomført i Stavanger over tre år, med oppstart fra høsten 2019. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett også ytterligere 25 mill. kroner til rekruttering av fastleger, forbeholdt kommuner med rekrutteringsutfordringer, samt 30 nye studieplasser i medisin (4 mill. kroner).

Dette medlem viser til den viktige ressursen jordmødre er i kommunen og på sykehusene våre. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås det å bevilge 20 mill. kroner til kommunal jordmortjeneste. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett også foreslår 10 mill. kroner til flere studieplasser i sykepleie, 50 pst. desentralisert. Sykepleiermangelen er stadig økende, og Kristelig Folkeparti er opptatt av at det legges til rette for både flere studieplasser og gode rekrutteringstiltak.

Rusomsorgen

Det er helt nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet mot rusavhengighet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett uttrykker bekymring for opptrappingsplanen for rusfeltet. Dette er en svært viktig satsing som Kristelig Folkeparti står sammen med regjeringspartiene om, men dette medlem er opptatt av at sterkere virkemidler vil være nødvendig for å sikre at midlene tilflyter dem som faktisk har behov for tjenestene innen behandling og ettervern. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i alternativt budsjett at det bevilges ytterligere 100 mill. kroner øremerket til rusarbeid i kommunene, og mener midlene i sin helhet må øremerkes, i tråd med mange av høringsinnspillene fra rusfeltet. I tillegg mener Kristelig Folkeparti at tilskuddsordningene for frivillige og ideelle som driver rus- og psykisk helsearbeid, skal økes med ytterligere 100 mill. kroner. Dette medlem viser til at de ideelle virksomhetene representerer verdier, innovasjon og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og private kommersielle virksomheter. Fra 2017 er finansiering av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF. Kristelig Folkeparti er i tvil om dette er klokt, og er særlig skeptisk til å øke den innsatsstyrte finansieringen for dette området.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øremerke 45 mill. kroner til Frelsesarmeen Gatehospitalet Oslo, 33 mill. kroner til Evangeliesenteret, 20 mill. kroner til Stiftelsen P22, 3 mill. kroner til Stiftelsen Kraft, 6 mill. kroner til Sammen om nøden, 4 mill. kroner til Retretten, 6 mill. kroner til No Limitation og 1,6 mill. kroner Rio Restart/ Blå Kors recovery.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til Sammen IOGT.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å kutte 10 mill. kroner i tiltak innen lavterskel-LAR.

Aktiviteter for eldre – og helhetlig pleie og omsorg

Dette medlem er opptatt av at politikken som føres, skal legge til rette for en verdig omsorg for den enkelte, også når helsen svikter. I praksis betyr dette blant annet en sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet og å komme ut i frisk luft, omsorg og god medisinsk behandling og lindrende behandling ved livets slutt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å opprette et eget eldreombud. Mandatet til ombudet skal legge til rette for at eldre blir hørt, og at eldres rettigheter blir ivaretatt på ulike samfunnsarenaer.

Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å opprette en statlig tilskuddsordning for aktivitetsledere i sykehjem (45 mill. kroner), en styrket satsing på opplæring for seniorer i digitale tjenester, økt tilskudd til sertifisering av flere «Livsglede for eldre»-sykehjem, samt å rette opp kuttet i bo- og servicetilbud til nasjonale livsynsminioriteter. Det foreslås også ytterligere 1 mill. kroner til Senter for alders- og sykehjemsmedisin.

Styrking av bemanningen i omsorgsinstitusjonene gir bedre tid til den enkelte. De skrøpeligste eldre har rett på tilstrekkelig tilsyn og oppfølging fra lege. Legedekningen på sykehjem er fortsatt lav, til tross for at det er flere pasienter enn før, og at disse er sykere enn før. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår ytterligere 100 mill. kroner til kommunene for å styrke legedekning og generell bemanning i helse- og omsorgstjenestene. Pleietrengende blir sendt hjem tidligere fra sykehus, og behovet for medisinsk kompetanse og oppfølging er stort i kommunene. Det er særlig behov for å styrke bemanningen på korttidsavdelinger og for å ivareta personer med demens på langtidsavdelinger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår økt kapasitet i helseutdanningene og en stor rekrutteringssatsing på fastleger, noe som vil ha stor betydning for kvaliteten i eldreomsorgen

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett understreker viktigheten av raskere utbygging av dagtilbud for personer med demens. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en økning på ytterligere 100 mill. kroner for å muliggjøre flere plasser. Kristelig Folkeparti er glad for at den statlige medfinansieringen av dagtilbud for demente endres fra 30 til 50 pst. for å stimulere til raskere oppbygging innen lovkravet trer i kraft fra 2020.

Omsorg for alvorlig syke og døende

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er opptatt av å legge til rette for livshjelp på slutten av livet. Dette medlem mener det er viktig å styrke den helhetlige omsorgen for alvorlig syke og døende, og viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge midler til etablering av et hospice i Malvik utenfor Trondheim (30 mill. kroner), samt en økning i bevilgningen til Verdighetssenteret, som bidrar til å styrke den akuttmedisinske kompetansen i primærhelsetjenesten og gir verdighet til mange mennesker i livets siste fase. Kristelig Folkeparti foreslår en styrking på 1 mill. kroner til foreningen for barnepalliasjon, og ber regjeringen vurdere etablering av et barnehospice i Kristiansand.

Abortforebyggende tiltak

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil styrke arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap. Det abortforebyggende arbeidet må blant annet innbefatte en tilgjengelig skolehelsetjeneste og tilgang på gratis prevensjon og god prevensjonsveiledning. Ordningen med gratis langtidsvirkende prevensjon ble i 2018 utvidet med ett år, til 20 år. I budsjettet for 2019 vil Kristelig Folkeparti utvide ordningen med gratis prevensjon med enda et årskull, til å gjelde kvinner til og med 21 år. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti å øke engangsstøtten til 2 G for gravide som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger. Kristelig Folkeparti foreslår også å bevilge de 3,6 mill. kroner regjeringen foreslår å flytte til en generell tilskuddsordning, direkte til Amathea.

Menneskeverd og like rettigheter

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis viktigste prioritering er å sikre retten til liv, likeverd og livshjelp for alle. Partiets mål er et samfunn med plass for alle og der alle opplever likeverd i praksis, uavhengig av hvem vi er, og hvordan vi kan bidra til fellesskapet. Dette medlem mener et slikt likeverdssamfunn må bekjempe alle former for diskriminering og sortering med utgangspunkt i menneskers egenskaper. Vi må beskytte menneskeverdet i alle livets faser og aldri tillate at noen mennesker gis opp eller står igjen. Kristelig Folkeparti vil ha en helhetlig politikk for å beskytte menneskeverd og hindre at menneskers verdighet krenkes.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti aktivt vil forebygge sortering av barn med Downs syndrom og andre funksjonshemninger og barn med alvorlige sykdommer, blant annet gjennom å arbeide for et mer inkluderende samfunn. Derfor foreslås det i alternativt budsjett midler til kurs for søsken til barn med nedsatt funksjonsevne, samt økte bevilgninger til tilskuddsordningene for fritidstiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne og for bedre levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er behov for forbedringer i BPA-ordningen for at den skal fungere som et likestillingsverktøy. Kristelig Folkeparti fremmer i sitt alternative budsjett et verbalforslag om å sikre at BPA-ordningen defineres som et likestillingsverktøy og ikke en helseordning, for eksempel ved at lovhjemling endres, og at ansvaret tillegges Barne- og likestillingsdepartementet i stedet for Helse- og omsorgsdepartementet. Partiet vil også at Stortinget skal be regjeringen sikre et økt antall timer med BPA, blant annet til deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter.

3. Merknader til de enkelte kapitler

Komiteen viser til at til de kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

3.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Det foreslås bevilget 240,96 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i saldert budsjett 2018 var 235,9 mill. kroner.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter: Bioteknologirådet, Direktorat for e-helse, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, inkl. Helfo, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren, Statens legemiddelverk, Statens strålevern, Mattilsynet (faglig ansvar), Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Norsk Helsenett SF og AS Vinmonopolet.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i sesjonen 2017–2018 har lagt frem forslag til syv stortingsproposisjoner og to meldinger til Stortinget, i tillegg til de faste budsjettproposisjonene.

3.2 Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Det foreslås bevilget 667,6 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i saldert budsjett 2018 var 436,6 mill. kroner.

Komiteen mener målet om å digitalisere flere helsetjenester og etablere pasientens netthelsetjeneste er svært viktig. Effektivisering gjennom bruk av teknologi skal bidra til en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Komiteen ser at det er høye ambisjoner for digitaliseringsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, og at innbyggerne har økende forventninger til kvalitet og effektivitet i helsetjenestene. Måloppnåelsen her er avhengig av et godt samspill mellom alle aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 701 post 21 reduseres med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 468,181 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener vi kan bedre hverdagen til pasienter og ansatte ved å ta i bruk ny teknologi. I dag er arbeidshverdagen for mange ansatte preget av gammel teknologi og utdaterte systemer. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke raskt nok tar i bruk digitale verktøy som muliggjør bedre behandling og mer effektive tjenester. Disse medlemmer mener at løsninger for velferdsteknologi i henholdsvis spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må kunne kommunisere på tvers av plattformene for å sikre god samhandling.

Komiteen vil understreke at digitalisering gir bedre behandling og kan frigjøre midler som kan styrke andre deler av helsevesenet, men den må skje på en trygg måte som sikrer at sensitive pasientopplysninger ikke kommer på avveier. Flere avsløringer i media viser at sikkerheten har vært for dårlig. Komiteen mener derfor at IKT-sikkerhet og personvern må vektlegges sterkere i videreutviklingen av IKT-løsninger for helsevesenet, sett i lys av blant annet IKT-skandalen i Helse Sør-Øst. Komiteen understreker at helsetjenesten må ha tilgjengelige og konfidensielle data, som er sikre for datainnbrudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 386 S (2017–2018), Dokument 8:197 S (2017–2018), der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo at grunnleggende IKT-infrastruktur i helseforetakene må defineres inn under krav til sikkerhetsloven om skjermingsverdig informasjon, at outsourcing og drift av kritiske nasjonale IKT-tjenester og -systemer i helsesektoren avsluttes, og at nye ikke inngås.

Disse medlemmer mener det haster med å få implementert elektronisk helsekort for gravide, og at det bør prioriteres å videreutvikle systemer som sikrer at ulike behandlere får tilgang på viktig helseinformasjon. Dette inkluderer, foruten helsekort for gravide, at epikriser og prøvesvar gjøres tilgjengelig, eksempelvis gjennom kjernejournalen. I tillegg må bruk av elektroniske dialogmeldinger gjøres tilgjengelig for flere yrkesgrupper og i alle helseregioner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er satt av penger til en ny helseteknologiordning i 2019, med en tilskuddspott på 100 mill. kroner under kap. 701 post 21, som kommuner kan benytte seg av for raskere å realisere gevinsten av gode digitaliseringsprosjekter og ny velferdsteknologi. Disse medlemmer mener det i forbindelse med denne helseteknologiordningen bør vurderes å opprette en myndighetsfunksjon som kan være en godkjenner for ny teknologi i primærhelsetjenesten, slik Beslutningsforum fungerer i spesialisthelsetjenesten.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å avvikle kompetansenettverket KomUT, som ble etablert i forbindelse med arbeidet med utbredelse av elektroniske meldinger i sektoren. Nettverket har siden 2012 opparbeidet seg en solid kompetanse innen elektronisk samhandling for kommunene og har i dag et bredt nettverk som dekker alle landets kommuner. Kom-UT utgjør et viktig bindeledd mellom KS, Norsk Helsenett og Direktoratet for e-helse, basert på nasjonale satsingsområder. Disse medlemmer frykter at avviklingen av nettverket vil være uheldig for kommunene i det videre arbeidet innen e-helse, ikke minst med tanke på effektivisering og kvalitetssikring av pasentopplysninger. Nettverket har en unik kompetanse på utbredelse av ulike løsninger til kommunene og erfaring fra å koordinere kommunale breddingsaktiviteter overfor andre aktører som helseforetak og direktorat. Nettverket bidrar til en kompetanseoverføring som kommer alle landets kommuner til gode.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til disse partiers alternative statsbudsjett, der kuttene reverseres under kap. 701 post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at KomUT har gjort en god jobb og levert på oppdraget som ble gitt, og målet om utbredelse av elektroniske helsemeldinger må anses som nådd. Flertallet viser til at for å bidra til mer samordnet utvikling av nasjonale e-helsetiltak og for å legge til rette for at kommuner tar i bruk velferdsteknologi, ble det etablert en nasjonal styringsmodell for e-helse og et felles program for velferdsteknologi. Nasjonal styringsmodell for e-helse ble etablert i 2016 for å samordne og styrke gjennomføringsevnen av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. Modellen har deltakere fra stat og KS/kommuner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått å øke denne posten med 8 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å sikre videreføring av kompetansenettverket KomUt.

3.3 Kap. 702 Beredskap

Det foreslås bevilget 28,7 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i saldert budsjett for 2018 var 28,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at ansvar for helseberedskapen følger av helseberedskapsloven og øvrig helselovgivning. Formålet med helseberedskap er å verne befolkningens liv og helse og sørge for nødvendig helsehjelp i kriser og krig. Helseberedskapen bygger på det daglige folkehelsearbeidet og den daglige helse- og omsorgstjenesten. Kommuner og helseforetak har plikt til å utarbeide beredskapsplaner for tjenestene de har ansvar for.

Komiteen fremhever at helseberedskapens hovedinnsatsområder er knyttet opp til beredskap og krisehåndteringsevne, smittsomme sykdommer og farlige stoffer (CBRNE-hendelser) forsyningssikkerhet av energi, legemidler, materiell, vann, IKT og annen kritisk infrastruktur samt nasjonalt og internasjonalt helseberedskapssamarbeid. I den forbindelse er det viktig også å trekke frem at departementets og sektorens helseplanverk ble prøvd ut under NATO-øvelsen Trident Juncture, blant annet gjennom å øve på medisinsk evakuering og beredskap for smittsomme sykdommer og farlige stoffer.

Komiteen viser til at regjeringen mener at evalueringen etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 i all hovedsak er fulgt opp, og at gjenstående tiltak følges opp av Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene.

Komiteen merker seg at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å revidere helseberedskapsloven, herunder vurdere behov for lovendringer, og at forslag skal leveres Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. juni 2019.

Beredskap mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i 2017 startet en toårig pilot for å etablere Norsk EMT 1 – Emergency Medical Teams – som en del av oppfølgingen av ebolainnsatsen i 2014–2015. Piloten ledes av Helsedirektoratet og vil bli evaluert innen juni 2019. Videre viser komiteen til at departementet har sendt utkast til nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og ny smittevernlov på høring. Spesielt omtales vaksiner som et viktig tiltak for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsom sykdom.

Legemidler

Komiteen merker seg at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gjennom sin risikoanalyse tatt legemiddelmangel både nasjonalt og globalt på alvor.

Komiteen viser til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget en risikoanalyse av legemiddelforsyningen som påpeker at legemiddelmangel er et økende globalt problem som i høy grad berører Norge. Komiteen viser til at DSB i denne analysen peker på at Norge, uten egenproduksjon av legemidler og med begrenset lagerhold, er ekstra sårbar for svikt i den globale legemiddelforsyningen. Komiteen synes det er bekymringsfullt at antall meldinger om leveringssvikt av legemidler i Norge er mangedoblet de siste ti årene, og at scenarioet i risikoanalysen omhandler en svært alvorlig mangel på insulin og antibiotika, som vil kunne gi dramatiske konsekvenser for liv og helse. Komiteen har merket seg at rapporten skisserer flere mulige tiltak, blant annet behov for endrede krav til lagerhold av legemidler i alle ledd, og gjensidig forpliktende avtaler mellom europeiske land. Komiteen forutsetter at regjeringen gir arbeidet med å styrke beredskapen med hensyn til legemiddelforsyningen høyeste prioritet.

Komiteen viser til at på bakgrunn av rapporten Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for helse- og omsorgssektoren og en rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om Risikoanalyse av scenariet «Hybrid angrep mot Norge», ga Helse- og omsorgsdepartementet i sitt tildelingsbrev for 2018 Helsedirektoratet i oppdrag å foreta en ny vurdering av legemiddelberedskapen i samarbeid med Legemiddelverket, de regionale helseforetakene og andre berørte, samt å vurdere behov for nye tiltak for å møte langvarig bortfall av kritisk infrastruktur som strøm, vann, IKT, legemidler og materiell.

Drikkevann

Komiteen viser til at Nasjonal vannvakt, en rådgivningstjeneste til vannverk, ble etablert 1. januar 2017. Tjenestens mål er å styrke vannverkenes evne til å håndtere kritiske situasjoner. Arbeid for å styrke drikkevannsområdet under totalforsvarsprogrammet vil bli videreført i 2019.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Komiteen viser til at den nasjonale helseberedskapen ivaretas innenfor en nasjonal ramme. Norge samarbeider med de andre nordiske landene og flere store aktører som WHO, EU og NATO på områder som overvåking, varsling og tiltak ved hendelser, helse- og mattrygghet og helseberedskap.

3.4 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Det foreslås bevilget 51,8 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i saldert budsjett 2018 var 65,9 mill. kroner.

Komiteen viser til at internasjonalt samarbeid er nødvendig for å løse mange ulike helseutfordringer, og at Norge derfor bør delta der helsepolitiske beslutninger fattes. Det er også store fordeler for et lite land som Norge å dra nytte av andre lands kunnskapsutvikling og erfaringer. Både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer fører til store lidelser og for tidlig død. Av ikke-smittsomme sykdommer viser komiteen til at psykiske lidelser utgjør en betydelig del av landenes sykdomsbyrde og bidrar mer til den samlede uførheten globalt enn de fleste andre sykdommer. Komiteen mener derfor det er viktig å arbeide aktivt videre for å motarbeide tabuer rundt psykisk sykdom også internasjonalt.

Komiteen viser til FNs bærekraftsmål, mål som forplikter Norge, og som understreker behovet for og betydningen av internasjonalt samarbeid. Komiteen støtter at Norge deltar i en rekke ulike internasjonale helsesamarbeid, og mener at Norge skal fortsette å spille en aktiv rolle for å sikre fortsatt høy oppmerksomhet og utvikling av globale løsninger på globale og grenseoverskridende utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Norge gjennom sitt internasjonale samarbeid har høyt fokus på kvinners reproduktive helse, og tilgang til trygg abort. Disse medlemmer vil fremheve at selv om likestillingen har gjort viktige fremskritt i mange land, skyller det nå en konservativ bølge over verden med mål om å innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Mens USA tidligere har vært en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter, har Trump-administrasjonen kuttet drastisk i støtten til dette arbeidet. Når amerikanerne reduserer sin innsats, må vi trappe opp vår. Norge må ta større globalt ansvar for å fremme kvinners rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der bevilgningene over utviklingsbudsjettet til internasjonal innsats for å styrke kvinners seksuelle og reproduktive helse økes med 150 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av å holde trykket oppe i kampen mot antibiotikaresistens. Bakterier som er resistente mot antibiotika, er et alvorlig og økende problem i hele verden. Denne kampen krever omfattende og forpliktende internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer merker seg at den totale bevilgningen til internasjonalt samarbeid er foreslått redusert med 14 mill. kroner fra 2018 til 2019.

Disse medlemmer mener dette er urovekkende og viser at man fortsatt ikke tar en av de største helsetruslene verdenssamfunnet står overfor, på alvor. Antibiotika er ryggraden i moderne medisin, og antibiotikaresistens setter alt i fare. Allerede i dag dør 700 000 mennesker hvert år på grunn av antibiotikaresistente bakterier, i Europa om lag 25 000. Det er forventet at rundt 10 millioner mennesker vil dø av antibiotikaresistente bakterier i 2050 uten en global, massiv og forpliktende innsats nå. Bakterier kjenner ingen landegrenser, så selv om vi i Norge foreløpig har klart å begrense problemet, vil dette ramme alle land hardt i fremtiden hvis vi ikke klarer å bremse utviklingen internasjonalt. Disse medlemmer mener at regjeringen må gjøre langt mer, ikke mindre, for å beskytte den viktigste medisinen vi kjenner, ved siden av vaksiner, for å forebygge dødelig antibiotikaresistens.

Disse medlemmer har merket seg blant annet at Sverige kartlegger hvordan særlig fastlegene behandler ulike typer infeksjoner, og at de har etablert et landsomfattende nettverk, «Strama», der legene diskuterer seg imellom og finner frem til nye måter å jobbe på, som har redusert antibiotikabruken kraftig. Disse medlemmer håper regjeringen vil se på dette og lignede løsninger for helsevesenet her hjemme.

Disse medlemmer vil trekke frem at dette området innen mange felt, både helse, landbruk og dyrehold, er helt avhengig av mer forskning og innovasjon. Dessuten må det implementeres gode systemer for monitorering og registrering av bruk internasjonalt hvis vi skal lykkes med forebygging og hindre misbruk. Verdenssamfunnet må også understøtte og bidra til at det settes i gang utvikling av nye antibiotika-medikamenter; det har knapt kommet nye medikamenter de siste 30 årene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til representantforslag fra Senterpartiet om å styrke det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens, Dokument 8:2 S (2016–2017), jf. Innst. 170 S (2016–2017). Dette medlem viser til Senterpartiets innledende merknad og alternative statsbudsjett, som foreslår styrking av arbeidet mot antibiotikaresistens med totalt 50 mill. kroner i 2019, hvorav 20 mill. kroner over Landbruks- og matdepartementets ramme og 30 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets ramme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener legemiddelindustrien har fått for stor makt. Mer må gjøres for å sikre nye medisiner som svarer på samfunnets utfordringer, til en pris som gjør at flest mulig kan få medisinene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ for internasjonalt samarbeid for å sikre flest mulig tilgang på nye medisiner.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at legemiddelindustrien består av stadig færre og større globale selskaper. Selskapene bruker sin markedsmakt i monopolsituasjoner, der deres medisin kan redde liv eller stoppe lidelser, til å ta svært høye priser. Dette truer folks tilgang til nødvendige medisiner og tapper det offentlige helsevesenet for penger. Problemene er internasjonale.

3.5 Kap. 704 Helsearkivet

Det foreslås bevilget 84,7 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019).

Komiteen viser til at Norsk helsearkiv er en ny statlig virksomhet, som er organisert som en enhet i Arkivverket, og inkludert i digitaliseringsanlegget som skal etableres på Tynset. Formålet med arkivet er å sikre en forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Komiteen mener Norsk helsearkiv bl.a. vil være en viktig satsing for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning.

Komiteen merker seg at nybygget på Tynset, som er dimensjonert for inntil 58 ansatte, er planlagt ferdigstilt i april 2019, og at det er lagt til grunn at virksomheten starter opp samme måned.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget på denne posten, 38,7 mill. kroner, i hovedsak er knyttet til lønnsutgifter, utgifter til lokaler, årlig support og utvidelse av IT-lagring og andel felleskostnader i arkivverket. Komiteen viser til at grunnlaget for lønnsutgiftene er at hoveddelen av bemanningen vil være ansatt i løpet av første halvår 2019, og at virksomheten vil ha om lag 50 ansatte ved årsskiftet 2019/2020.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg at forslaget på denne posten, 46,0 mill. kroner, er knyttet til investeringsutgiftene for løst brukerutstyr og inventar, herunder bl.a. etablering av datasenter som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale anbefalinger for digital langtidslagring.

3.6 Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Det foreslås bevilget 74 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i saldert budsjett for 2018 var 68,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at ordningen Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud for pasienter, brukere og pårørende hvor hovedoppgaven er å ivareta disse gruppenes behov, interesser og rettssikkerhet i møte med spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen mener at Pasient- og brukerombudet ivaretar en viktig samfunnsoppgave, og er tilfreds med at kvalitetsfokus og tilgjengelighet er høyt prioriterte oppgaver.

Komiteen viser videre til at ombudenes viktigste oppgave er å være tilgjengelig for pasienter og brukere når de har behov for bistand. Ombudenes arbeid bidrar ofte til å løse saker mer effektivt på lavest mulig nivå, med større sannsynlighet for at tillit kan gjenopprettes mellom pasienter, brukere og tjenestested. Tilbakemeldinger fra ansatte i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og også fra tilsynsmyndighetene, bekrefter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er enighet om å opprette et eget eldreombud. Flertallet mener det er viktig at det i mandatet til ombudet legges til rette for at eldre blir hørt, og at eldres rettigheter blir ivaretatt på ulike områder og samfunnsarenaer. Gjennom etablering av Norges første nasjonale eldreombud vil oppmerksomheten om eldres behov bli styrket, og eldre gis et talerør som kan sette eldres rettigheter og eldreomsorg på dagsordenen. Flertallet viser til at bevilgningen til ombudet først vil komme på plass i 2020, da det er nødvendig å utrede og forberede etableringen av ombudet gjennom 2019. Flertallet viser til at reduksjonen i kap. 709 post 1 i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti derfor ikke videreføres for 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig å innlemme tannhelse som en del av ombudets ansvarsområde.

Disse medlemmer mener det er positivt å styrke oppmerksomheten rundt eldreomsorg og de eldres behov og rettigheter, men mener det er uheldig at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett ville slå pasient- og brukerombudet sammen til et eldre-, pasient- og brukerombud.

Disse medlemmer er bekymret for at dette kunne gitt en nedprioritering av de andre gruppene ombudet har ansvar for, samt at terskelen for å oppsøke et eldre-, pasient- og brukerombud kunne oppleves høyere for de som ikke er eldre.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til pasient- og brukerombudenes eget innspill i forbindelse med høringen til statsbudsjettet der de sier at:

«(…) dersom Stortinget vedtar regjeringens forslag om å endre navnet på dagens ordning til «Eldre, pasient- og brukerombud», kan det få noen utilsiktede effekter for alle de andre gruppene som vi regner med et samlet Storting er enige om fortsatt skal ivaretas på like god, og fortrinnsvis enda bedre måte enn det ombudene gjør i dag. Blir denne betegnelsen videreført kan det bli slik at ombudskontorene må bruke mye ressurser på å trygge og oppsøke grupper som kan oppleve seg ekskludert fra ombudets portefølje i enda større grad enn vi gjør i dag.»

Disse medlemmer merker seg også kommentaren fra pasient- og brukerombudene i høringsuttalelsen når det gjelder regjeringens forslag til statsbudsjett med en bevilgning på 4 mill. kroner for å ivareta ombudsrollen for de eldre:

«Å tro at dette gir mer og bedre ombudstjenester til landets eldre, er vel optimistisk.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er tilfreds med at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti i budsjettforliket har funnet en annen måte å styrke de eldres rettigheter på enn gjennom et sammenslått eldre-, pasient- og brukerombud. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har valgt å beholde økningen fra regjeringens budsjettforslag på 4 mill. kroner til pasient- og brukerombudene under kap. 709 post 1. Bakgrunnen for dette er at man ønsker å utvide ansvaret til ombudet innenfor tannhelse, samt et ønske om at pasient- og brukerombudet skal få styrket sin kapasitet til å hjelpe de som har behov for det i møtet med helsevesenet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter ikke oppretting av eget eldreombud siden vi i dag allerede har et pasient- og brukerombud som også skal være ombud for eldre. Dette medlem viser til Senterpartiets innledende merknad og alternative statsbudsjett, der pasient- og brukerombudsordningen styrkes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått å øke tilskuddet med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til eldreombud.

3.7 Kap. 710 Vaksiner mv.

Det foreslås bevilget 336,4 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i saldert budsjett for 2018 var 270,1 mill. kroner.

Komiteen viser til at det følger av smittevernloven at Helse- og omsorgsdepartementet skal fastsette et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer, og at forslag til ny smittevernlov er sendt på høring. Komiteen mener vaksiner er et viktig tiltak for folkehelsen, og viser til at Norge har høy deltakelse i barnevaksinasjonsprogrammene. Komiteen viser til at å opprettholde og utvide denne deltakelsen er av avgjørende betydning.

Komiteen viser til at mindre enn 30 pst. av risikogruppen blir vaksinert mot sesonginfluensa, mens myndighetenes mål er 75 pst. Komiteen viser til at norske apotek de siste to sesongene har tilbudt influensavaksine. Komiteen ber departementet vurdere hvilken rolle apotek kan spille for å bidra til å nå målet om at 75 pst. av risikogruppene får vaksine, og hvilke tiltak og ressurser som er nødvendig for dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil være positive til endringer i regelverket, slik at farmasøyter kan rekvirere vaksine mot sesonginfluensa, forutsatt at det gjøres innen trygge rammer med sikkerhet for pasientene.

Komiteen viser til at vaksine mot HPV-relaterte kreftformer, særlig livmorhalskreft, har vært tilbudt jenter på tolv år i barnevaksinasjonsprogrammet siden 2009. I tillegg ble HPV-vaksine for gutter i barnevaksinasjonsprogrammet innført fra høsten 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det fra høsten 2018 vil bli gitt tilbud om HPV-vaksine til gutter på 7. klassetrinn gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Med denne innføringen får gutter og jenter på 7. klassetrinn samme tilbud. Langvarig HPV-infeksjon kan føre til kreft i munn, svelg og endetarmsåpningen hos begge kjønn, samt penis hos menn. Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet i 2015 opprettet en arbeidsgruppe som ble bedt om å vurdere om HPV-vaksine til gutter skal tilbys i programmet i Norge. Gruppen konkluderte med at sykdomsbyrden for HPV-relatert kreft hos menn er tilstrekkelig stor til at gutter bør få tilbud om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Disse medlemmer støtter innføringen av HPV-vaksine til gutter, men vil understreke at eldre gutter ikke har fått samme mulighet til beskyttelse som eldre jenter. Gjennom opphentingsprogram har kvinner født i 1991 eller senere fått tilbud om gratis HPV-vaksine. Disse medlemmer mener kunnskapsgrunnlaget for HPV-vaksine burde gjennomgås, og forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i Folkehelsemeldingen våren 2019 med en løsning der regjeringen har vurdert å likestille og sikre begge kjønn beskyttelse mot HPV-virus.

Disse medlemmer er kjent med at vaksinen Cervarix erstattet Gardasil i barnevaksinasjonsprogrammet fra 2018. Disse medlemmer er kjent med at Cervarix ikke beskytter mot kjønnsvorter, som er den vanligste HPV-relaterte sykdommen. Gardasil 9 derimot beskytter både mot kjønnsvorter og ni kreftfremkallende HPV-typer.

Disse medlemmer er også kjent med at beskyttelse mot kjønnsvorter står sentralt i kostnadseffektivitetsvurderingen av innføring av HPV-vaksinasjon for gutter. Disse medlemmer merker seg at vaksinen som er valgt, ikke beskytter mot kjønnsvorter, noe som betyr at cirka 10 pst. av hvert årskull heretter vil kunne få kjønnsvorter. Disse medlemmer merker seg at dette kunne vært unngått. Flere land velger nå Gardasil 9 til sine barnevaksinasjonsprogrammer, herunder både Danmark og Sverige. Disse landenes fagmyndigheter er tydelige på at den nivalente vaksinen gir en bedre dekning mot HPV-relatert kreft, i tillegg til kjønnsvorter. Danske myndigheter er tydelige på at valget av den ni-valente vaksinen er viktig for å sikre tillit til programmet og for å få flere til å vaksinere seg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker at valg av vaksiner skal gå fra å være et faglig til å bli et politisk spørsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at fagmiljøer tar til orde for at Gardasil 9 vil kunne gjøre livmorhalskreft til en så sjelden sykdom at dagens screeningprogram kan skrinlegges. Disse medlemmer er kjent med at screeningprogrammet koster i underkant av 1 mrd. kroner årlig, og at Folkehelseinstituttet anslår at kostnaden for innkjøp av vaksine maksimalt er om lag 40 mill. kroner årlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det per i dag er god vaksinasjonsdekning i Norge, og at norske foreldre lojalt slutter opp om det offentlige barnevaksinasjonsprogrammet. Men utviklingen i land rundt oss og noen steder i Norge, gjør at det er behov for en mer aktiv føre-var-holdning. Disse medlemmer mener at man ikke kan akseptere at barn i Norge settes i fare ved en økende forekomst av dødelige sykdommer. Disse medlemmer viser til representantforslag fra Arbeiderpartiet om å utrede og utarbeide forslag til lovhjemmel slik at kommuner som ønsker det, kan forsøke en ordning med obligatorisk innkalling til MMR-vaksinering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at barnevaksinasjonsprogrammet må bygges på tillit, og at tvungen vaksinasjon vil være et nytt prinsipp i denne delen av det forebyggende helsearbeidet. Dette medlem viser ellers til behandlingen av representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Norge har tilgang på vaksiner, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for nasjonal produksjonskapasitet på vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det var den rød-grønne regjeringen som la ned nasjonal produksjonskapasitet ved Folkehelseinstituttet.

3.8 Kap. 712 Bioteknologirådet

Det foreslås bevilget 9,8 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i saldert budsjett for 2018 var 9,76 mill. kroner.

Komiteen viser til at Bioteknologirådet – et frittstående og rådgivende organ, oppnevnt av regjeringen – er høringsinstans i forbindelse med saker som vedrører bioteknologi. Komiteen merker seg at feltet opplever økt oppmerksomhet og stadig nye problemstillinger. Komiteen vil fremheve rådets viktige rolle som informasjonsleverandør overfor publikum og forvaltning, og som viktig samfunnsdebattant i spørsmål knyttet til etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av moderne bioteknologi.

Komiteen slutter seg for øvrig til regjeringens forslag til budsjettramme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av at Bioteknologirådet både er et frittstående og rådgivende organ. Disse medlemmer viser til at helseminister Bent Høie har satt utnevnelse av nye medlemmer på vent til regjeringsforhandlingene med Kristelig Folkeparti er avklart. Disse medlemmer vil advare om at en slik politisering av utnevnelsen av medlemmene i Bioteknologirådet kan bidra til å utfordre rådets frittstående rolle.

3.9 Kap. 714 Folkehelse

Det foreslås bevilget 435,3 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i saldert budsjett 2018 var 444,3 mill. kroner.

Komiteen vil framheve folkehelsearbeidet sin plass i helsepolitikken og at folkehelsearbeid i stor grad skjer utanfor helsevesenet. Folkehelsearbeidet er samfunnets totale innsats for å fremme helse og førebygge sjukdom, skade og lidingar i befolkninga. Arbeidet for å redusere sosiale helseskilnader vil krevje langsiktig og målretta innsats på mange område. Gode og trygge oppvekstvilkår for alle, rettferdig fordeling av inntekt og likt høve til utdanning og arbeid er den beste investeringa samfunnet kan gjere for å redusere sosiale helseskilnader. Gode universelle ordningar er det viktigaste verkemidlet for å redusere sosiale helseskilnader, men mange grupper kan ha behov for målretta tenester. Komiteen merkar seg at føremålet med løyvinga på denne posten er å styrke det generelle folkehelsearbeidet.

Komiteen har merket seg initiativet som Telemark fylkeskommune og kommunene i Grenland har tatt for å opprette et nasjonalt kompetansesenter for miljø og helse. Komiteen er positiv til initiativet, og ser at prosjektet adresserer en rekke utfordringer med koordinering av tilbudet innen miljø og helse. Prosjektet har en målsetting om å være et samlende og tverrfaglig nettverk, som bidrar til forskning, forebygging og nyskaping på et viktig område.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at folkehelsen i Norge er god. De siste årene har det skjedd en endring fra at Norge har falt nedover på listen over lands forventede levealder, til at vi klatrer oppover på listen igjen. Vi er nå antakelig blant de ti land i verden med lengst forventet levealder. Siden 2010 er for tidlige dødsfall som skyldtes hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kols før fylte 70 år redusert med 18 pst. Det globale målet er 25 pst. nedgang i perioden 2010 til 2025. Flertallet viser til at hvert femte dødsfall før 70 år skjer på grunn av røyking. Med fortsatt nedgang i røyking og andre risikofaktorer kan tallet på tidlige dødsfall reduseres ytterligere. Norge har hatt den største nedgangen i røyking av alle OECD-landene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det generelle folkehelsearbeidet i Norge må styrkes. Skal vi klare å forebygge sykdommer og styrke befolkningens helse og trivsel, må også folkehelsearbeidet prioriteres i budsjettsammenheng. Disse medlemmer mener at vi trenger en mer kraftfull satsing på tiltak som vi vet reduserer risikoen for sykdomsutvikling og virker helsefremmende. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å kutte bevilgningene i kap. 714 Folkehelse. Disse medlemmer viser til Folkehelserapporten «Helsetilstanden i Norge 2018», som dokumenterer at helseforskjellene i Norge øker, og at de sosiale helseforskjellene i Norge er større enn i flere andre europeiske land. Dette er en alvorlig utvikling som ikke kan møtes med en svekket innsats.

Disse medlemmer vil fremheve at samfunnet kan spare store summer årlig på at flere er i aktivitet. Selv om det er tverrpolitisk enighet om at friluftsliv kan gi store folkehelsegevinster, står ikke regjeringens bevilgninger i forhold til det ambisjonsnivået som Stortinget har uttalt, blant annet ved behandlingen av stortingsmeldingen om Friluftsliv i 2016. Disse medlemmer vil understreke at friluftsliv er en arena for alle uavhengig av helse, sosial bakgrunn og økonomi. Tiltak som fremmer glede og tilgjengelighet til gode naturopplevelser, er viktig. Disse medlemmer vil også vise til innspill fra blant annet Norsk Friluftsliv på komiteens høring, som fremhevet at friluftsliv og fysisk aktivitet er et av de viktigste og rimeligste tiltakene som når store grupper i arbeidet med å forebygge sosiale helseforskjeller og øke fysisk aktivitet i befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er satt av 15 mill. kroner mer enn regjeringen til friluftsformål og 11 mill. kroner mer enn regjeringen til frivillige organisasjoner og stiftelser, under Klima- og miljødepartementets budsjett. I tillegg viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative opplegg for kommunene, med en økning på 3,5 mrd. kroner for 2019. Dette er viktig for kommuner som skal investere i forebygging og tilrettelegging for friluftsliv.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og økt kommuneramme og vil understreke at dette er viktig, for det er i kommunene at forebygging og tilrettelegging for friluftsliv skjer. I tillegg prioriteres 8 mill. kroner i øremerkede midler til økning i bevilgningen til friluftsformål. Bevilgningen skal blant annet favne friluftsaktiviteter for personer med innvandrerbakgrunn, driftsstøtte til friluftsorganisasjoner og prosjekter knyttet til friluftsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser også til at en restriktiv rusmiddelpolitikk er viktig folkehelsepolitikk. Disse medlemmer viser til at alkohol og tobakksbruk er årsak til sykdom, skader og sosiale helseforskjeller i befolkningen. Disse medlemmer viser til disse partiers innledende merknader og alternative statsbudsjetter for 2019, der partiene reverserer tax-free-endringene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett 2014.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i Senterpartiets alternative budsjett økes avgiftene på alkoholholdige drikker og tobakk med 3 pst. utover regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merkar seg at løyvinga er foreslått redusert med 8,1 mill. kroner utover ABE-reforma, for å styrke andre prioriterte tiltak. Komiteen merkar seg også at det vert øyremerkt 6 mill. kroner til kunnskapsstøtte og evaluering av program for folkehelsearbeid i kommunane.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 714 post 21 økes med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 150,098 mill. kroner.

Flertallet viser til at det som følge av budsjettforliket for 2019 er enighet om å øremerke 3 mill. kroner til Frivillig.no, for videre å styrke rekrutteringen av frivillige innen blant annet eldreomsorgen.

Næringslivsgruppe på matområdet – intensjonsavtale

Komiteen vil framheve intensjonsavtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, matvarebransjen og serveringsbransjen, og ser positivt på at 100 aktørar no er knytte til avtalen. Komiteen merkar seg at på grunn av auka avgift på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkeravgift har mat- og drikkevareprodusentar meldt at samarbeidet om reduksjon av inntak av tilsett sukker inntil vidare ikkje kan fortsetje. Komiteen registrerer at regjeringa føreslår å redusere avgifta på sjokolade- og sukkervarer til prisjustert 2017-nivå.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at regjeringa må arbeide for at intensjonsavtalen mellom departementet, matvarebransjen og serveringsbransjen om reduksjon i inntak av tilsett sukker vert ført vidare. Desse medlemene vil også vise til at det er viktig at Helsedirektoratet følgjer opp merkeordninga «Nøkkelhullet». To av tre forbrukarar har tillit til merkeordninga, og ein årleg auke i talet på nøkkelholsmerkte produkt er eit av måla i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021).

Innsats for barn og unges mat og måltidsvaner

Komiteen vil understreke at å sikre sunt kosthald hos barn og unge er viktig førebygging. Komiteen viser til at det er fremma ein handlingsplan for betre kosthald, og at Helsedirektoratet har revidert nasjonal fagleg retningslinje for mat og måltider i barnehagen. Komiteen merkar seg dei nasjonale måla for vatn og helse og vil understreke at det er ei utfordring med lav utskifting av gamalt og dårleg leidningsnett i kommunane. Komiteen ser positivt på etablering av Nasjonal vannvakt. Komiteen viser til at tobakk er den viktigaste enkeltfaktoren for tidleg død, og ser positivt på regjeringas tiltak i det tobakksførebyggande arbeidet.

Komiteen viser til høringsinnspill fra NHO Mat og Drikke og Virke Dagligvare som understreker viktigheten av monitorering av kostholdsendringer for å følge opp måloppnåelsen i intensjonsavtalen. Regjeringen viser til at arbeidet med å få oversikt over omfanget av grensehandel av matvarer skal fortsette. Komiteen er enig i at dette arbeidet må sikres høy prioritet og fremdrift.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det ble inngått en intensjonsavtale mellom departementet og matvarebransjen for samarbeid om bedre kosthold i 2016. Disse medlemmer viser til at en rekke aktører fra kiosker, bensinstasjoner og øvrig serveringsbransje undertegnet avtalen i 2018. Disse medlemmer viser til at mat- og drikkevareprodusentene meldte at samarbeidet inntil videre ikke kunne fortsette som følge av økt avgift på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervarer. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å redusere avgiften på sjokolade- og sukkervarer til prisjustert 2017-nivå i Prop. 1 S (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens sukkeravgifter er rene inntektsposter, men har usikre helseeffekter. De rammer både varer med og uten sukkerinnhold, og tar ikke hensyn til produsenter som reduserer sukkerinnholdet i sine produkter. Da fremmer avgiften ikke folkehelsen. Disse medlemmer ønsker en utredning av en sukkeravgift som kan regnes ut fra varenes sukkerinnhold, for eksempel slik man har fått på sukkerholdig drikke i Irland og Storbritannia.

Fysisk aktivitet i skolen

Komiteen viser til at det er gjennomført forsøk med utprøving og evaluering av modellar med ekstra tid til fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet, og at erfaring og funn med forsøket skal inngå som del av kunnskapsgrunnlaget til det pågåande arbeidet med ein ny handlingsplan for fysisk aktivitet.

Komiteen viser til at et omfattende forskningsprosjekt bestilt av regjeringen for økt fysisk aktivitet i skolen nå er i en avslutningsfase. Prosjektet innbefatter 29 skoler rundt om i landet med om lag 2 700 elever på niende trinn og ble startet høsten 2016. Skolene som er med i forsøket, følges tett opp i ulike regioner fordelt mellom Norges idrettshøgskole, Høgskolen på Vestlandet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. Det har både vært gjennomført en pilotstudie og en hovedstudie med både intervensjonsskoler som tester ut ulike modeller, og kontrollskoler for å måle effekten av utvidet tid til fysisk aktivitet og kroppsøving, samt hvordan tilrettelegging bør være. Det er forventet at resultatene fra studien vil foreligge tidlig i 2019.

Komiteen ser frem til resultatene fra studien og mener denne vil kunne gi et bedre faglig grunnlag for å bedre kunne vurdere hvordan man oppnår økt fysisk aktivitet i skolen. Komiteen mener at én times daglig fysisk aktivitet i skolen innenfor dagens timetall skal være et mål som ikke må gå på bekostning av metodefriheten til lærerne eller medføre ekstra forpliktelser til rapportering fra skolene. Målet bør heller ikke gå på bekostning av gode lokale løsninger som faste aktivitetsdager, ekskursjoner eller annen aktivitet i skoletiden.

Komiteen ber regjeringen legge lærernes metodefrihet til grunn i sitt videre arbeid med fysisk aktivitet, samt vurdere løsninger som ikke bidrar til unødig byråkratisering eller detaljstyring av sektoren. Komiteen er gjort kjent med at flere skoler – særlig på barne- og mellomtrinnet – prioriterer fysisk aktivitet i ulike former, og ber regjeringen i sitt videre arbeid se på hvordan man kan bidra til erfaringsdeling og spredning av kunnskap og pedagogiske opplegg som bygger oppunder lærernes faglige skjønn og ansvar.

Komiteen mener den enkelte skole i samarbeid med lærerne må finne gode løsninger for hvordan man best mulig kan legge til rette for økt fysisk aktivitet, og hvor man tar hensyn til de ulike forutsetninger man har lokalt. Fysisk aktivitet i skolen bør bidra til at elevene opplever mestring og glede ved aktivitet, og det er dermed viktig at tiltakene er godt lokalt tilpasset og skapt av et lokalt, positivt engasjement.

Komiteen mener en sentral utfordring er kompetanse og ressurser som gir lærerne inspirasjon, og gode faglige opplegg som innebærer bruk av fysisk aktivitet. Dette kan blant annet gjøres ved å etablere en nettressurs hvor skoler og lærerne får tilgang til gode fagdidaktiske eksempler som muliggjør god undervisning i enkeltfag samtidig som man har økt fysisk aktivitet. Slike ressurser kan utarbeides med bakgrunn i erfaringene fra forskningsprosjektet og med bakgrunn i erfaringer fra kommuner som allerede er kommet langt i å ha én times fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens rammetimetall. Det kan også være aktuelt å vurdere om ressurser laget med tilknytning til eksisterende læreplanverk kan fornyes og forbedres i forbindelse med nye læreplaner i fagfornyelsen, bl.a. i kroppsøvingsfaget. Den enkelte lærer og skole skal med dette kunne ivareta et godt innhold, god planlegging og god gjennomføring av tilbud og tiltak for økt fysisk aktivitet. Komiteen mener derfor regjeringen i sitt videre arbeid må ivareta at skolene får tilgang til slike undervisningsressurser og kompetanse som muliggjør at alle skoler på enkelt vis kan nå målet om én times fysisk aktivitet, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med status i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at skolen har et uutnyttet potensial for folkehelsearbeid. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at regjeringen også i år velger å ikke prioritere effektive tiltak i skolen for å bedre den norske folkehelsen. Disse medlemmer viser til at det er alvorlige sosiale forskjeller i den norske befolkningens helsetilstand. Som fellesskap kan vi ikke godta at foreldres bakgrunn og inntekt skal være avgjørende for barns helse og fremtid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til representantforslag om å innføre en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag, Dokument 8:8 S (2017–2018), jf. Innst. 51 S (2017–2018). Stortinget fattet følgende vedtak 7. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.»

Vedtaket fikk flertall mot Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres stemmer.

Flertallet ser derfor frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall, i tråd med vedtak fattet ved behandlingen av Innst. 51 S (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer at regjeringen følger opp Stortingets vilje.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har avsatt 30 mill. kroner til innfasing av én times fysisk aktivitet hver dag for alle elever, under kap. 714 post 21.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av det offentlige folkehelsearbeidet, som understreker behovet for økt kunnskap om folkehelse og hva som er effektive folkehelsetiltak. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett er satt av ytterligere 4 mill. kroner til forskning og evaluering av folkehelsetiltak under kap. 714 post 21.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Kristelig Folkepartis forlik inneholder 3 mill. kroner til frivillig.no under kap 714 post 21. Disse medlemmer støtter denne satsingen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets innledende merknad og alternative budsjett, der det prioriteres 10 mill. kroner som tilskudd til tilrettelegging for én times fysisk aktivitet i skolen.

Post 60 Kommunale tiltak

Komiteen viser til at løyvinga dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, og at løyvinga føreslås redusert med 1,5 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak. Komiteen merkar seg at alle fylke i 2019 vil få tilbod om å delta i program for folkehelsearbeid, og at løyvinga er føreslått auka med 10 mill. kroner. Komiteen merkar seg at ingen av tiltaka førebels er avslutta eller evaluerte. Komiteen registrerer at folkehelseprogrammet legg til rette for at kommunane kan utvikle og spreie metodar for å fremje psykisk helse og lokalt rusførebyggande arbeid. Komiteen ser positivt på at programmet også kan omfatte førebyggande arbeid mot vald og overgrep.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 714 post 60 reduseres med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 93,013 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det ikke har vært meningen at folkehelseprogrammet i 2019 skulle utvides til å omfatte vold og overgrep, men at temaet skal utvikles og samkjøres med de andre temaene i programmet i ett enkelt fylke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti i sitt budsjettforlik har kuttet kap. 714 post 60 med 5 mill. kroner. Disse medlemmer mener regjeringen i sitt budsjettforslag allerede har kuttet mye i folkehelsetiltak og vil ikke støtte denne ytterligere innstrammingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått å øke tilskuddet til program for folkehelse med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Komiteen viser til at løyvinga dekker tilskot til rusmiddelførebyggande innsats, og at målet i hovudsak er å bygge opp under frivillig sektors førebyggande arbeid i sektoren. Løyvinga vert føreslått redusert med 5 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak. Komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet har utgreidd om regelverket for tilskotsordninga bør nedfellast i forskrift, og har sendt på høyring forslag om dette. Komiteen viser til at driftstøtta til kampanjeorganisasjonen Av-og-til vert føreslått auka med 2,9 mill. kroner. Komiteen viser til at det no er 50 Av-og-til-kommunar, og ser positivt på ei utviding. Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som skjer i regi av Akan kompetansesentre for å bygge opp under det rusførebyggande arbeidet i arbeidslivet. Komiteen er kjent med at evalueringa av Akan i hovudsak viser at Akan oppfyller si rolle.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 714 post 70 økes med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 130,477 mill. kroner.

Flertallet er opptatt av å sikre gode tiltak innen rusmiddelforebyggende arbeid, i tråd med øvrige politiske målsettinger. Flertallet viser til at det som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er enighet om at det skal gis 10 mill. kroner til frivillig rusforebyggende innsats, og herunder styrke Akan med 2 mill. kroner og Juvente med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 2 mill. kroner i økt støtte til AKAN.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmerker seg at regjeringen hadde foreslått å kutte bevilgingen til rusmiddelforebyggende innsats med 5 mill. kroner under kap. 714 post 70. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet vurderer at ordningen i hovedsak oppfyller formålet om å støtte opp om frivillige organisasjoners virksomhet, og dermed bidrar til større mangfold i samfunnets samlede rusmiddelforebyggende innsats overfor målgruppen. Disse medlemmer er tilfreds med at kuttet er foreslått reversert i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene, og støtter dette. Disse medlemmer støtter også budsjettforlikets økning på 10 mill. kroner til frivillig rusforebyggende innsats, under samme kapittel og post.

Post 74 Skolefrukt mv.

Komiteen viser til at løyvinga dekker tiltak som skal stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og auka inntak av frukt og grønsaker spesielt hos barn og unge. Komiteen viser til at løyvinga vert redusert med 0,35 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak. Komiteen merkar seg at 9 pst. av elevane i grunnskulen, tilsvarande 57 000 elevar i 2017, abonnerte på skulefrukt. Av desse fekk om lag 20 000 elevar gratis skulefrukt betalt av skule eller kommune. Komiteen registrerer at berre 35 pst. av skulane deltek i abonnementsordninga, og at det er flest reine barneskular som deltek. Komiteen viser til at Helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal vidareføre arbeidet med å samle og spreie dømer frå kommunane som arbeider godt med mat og måltid i skulen. Spesielt skal ein sjå på tiltak som kan få fleire av dei eldste elevane til å ete frukost. Komiteen viser til at ordninga med statleg finansiert gratis frukt og grønt for alle elevar på ungdomsskular og kombinerte skular vart avvikla i 2014.

Komiteen viser til at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet også samler og sprer gode eksempler på tilrettelegging av fysisk aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at skolemat og skolemåltider først og fremst er foreldrenes ansvar. Alle er enige i at mat og måltider i skolen er viktig. Norge har gode tradisjoner med medbragt skolemat og tilbud om å abonnere på frukt og melk. Disse medlemmer slår fast at kommunene har frihet til å avgjøre om de vil ha en skolefruktordning. Ordningen kan enten betales av foresatte, eller ved at skoleeier eller skolene kjøper inn frukt til elevene over eget budsjett og benytter subsidiene. Disse medlemmer viser til at rammeavtaler gjør at kommuner som tilbyr gratis frukt, kan gjennomføre en konkurranse om leveranse blant dem som har avtale med Skolefrukt. Kommunene kan da få en lavere pris. Disse medlemmer viser til at det bevilges 20 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til skolefruktordningen for grunnskolen. Det tilrettelegger for at elever, skoler eller kommuner kan abonnere på skolefrukt og får kr 1,50 i støtte fra staten per enhet. Egenandel er kr 3,20. 35 pst. av skolene deltar. Våren 2018 abonnerte om lag 57 000 elever på skolefrukt. Av disse var det om lag 20 000 som fikk gratis skolefrukt betalt av skole eller kommune.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at 57 000 elever bare utgjør 9 pst. av elevene, og at de fleste av disse er barneskoleelever. Disse medlemmer mener at alle elever må få samme muligheter til god helse, og ikke være avhengig av hvilken skole man går på. Da er gratis frukt og grønt for ungdomsskoleelever et viktig tiltak å prioritere.

Disse medlemmer mener at dagens abonnementsordning, hvor noen kommuner og foreldre betaler for ordningen, er med på å bygge opp under forskjeller. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til kutt i skolefruktordningen strider mot ervervet kunnskap om ordningen. Disse medlemmer viser til forskning fra Universitet i Agder som viser at elever som får frukt og grønt på skolen, spiser mindre snop og søtsaker. Størst endring ser man hos de elevene som tidligere var storforbrukere av brus og snacks.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil gjeninnføre ordningen med gratis skolefrukt, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 102,8 mill. kroner under kap. 571 post 60 til å gjeninnføre skolefrukt i ungdomsskolen. Disse midlene dekker skolefrukt for våren 2019.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til innledende merknad og Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det prioriteres 100 mill. kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettområde, slik at det kan innføres gratis skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2019.

Skolemat

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at et sunt og riktig kosthold er en viktig forutsetning både for trivsel, velvære og læring, og at inntak av mat og drikke i løpet av skoledagen er nødvendig for å opprettholde konsentrasjon og energinivå. Det er i dag foreldrene som har ansvar for at barna spiser frokost og har med seg mat på skolen. I rapporten «Hva spiser elevene på skolen?» publisert av Norges forskningsråd kartlegges matvanene til over 15 000 skoleelever i barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Rapporten viser at totalt 86 pst. av elevene har med matpakke hjemmefra. For elevene i barneskolen viser den fylkesvise oversikten at andelen elever som har med seg matpakke hjemmefra, varierer fra 88 til 100 pst. Rapporten viser også at de aller fleste spiser normal og sunn mat på skolen, men at det samtidig er bekymringsfullt at 14 pst. av elevene ikke har med matpakke. Flertallet mener at et styrket samarbeid mellom skole og hjem vil kunne bidra til å følge opp og bevisstgjøre foreldrene på det ansvaret de har for barnas kosthold, samt på betydningen av at barna spiser sunt og riktig.

Flertallet viser også til de nye faglige retningslinjene for skolemåltid som skal bidra til å øke andelen skoler som faktisk følger disse. I en kartlegging fra 2013 ble det nemlig avdekket at andelen skoler som hadde organisert skoledagen slik at elevene fikk minst 20 minutters spisepause, bare var 55 pst. for barnetrinnet (1.–4. trinn) og 40 pst. for mellomtrinnet (5.–7. trinn). Flertallet mener skoleeieres innsats på dette området vil kunne bidra betydelig til at flere elever spiser skolemat hver dag. I tillegg vil det øke kunnskapen blant elever og foresatte om hva et sunt skolemåltid med riktig ernæring skal bestå av, hvorfor et sunt skolemåltid er viktig, samt at skoleledelse, lærere, elever og foresatte vet hva som er gode rammer for måltider i skolen. Måltidene er i seg selv en viktig sosial arena, en arena for trivsel og en god læringsarena knyttet opp mot kultur, miljø og forbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er regjeringens ansvar å fremme tiltak slik at alle skoler respekterer elevers behov for spisepause på 20 minutter, og at dagens situasjon med korte spisepauser ikke er et argument mot å innføre skolemåltid for alle, heller tvert imot.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at en nasjonal ordning med gratis skolemåltider til alle i grunnskolen i liten grad tar hensyn til lokale prioriteringer og muligheter, behov ved den enkelte skole eller hva foreldre og elever etterspør innen rammen av sunn og ernæringsrik skolemat. I tillegg vil en nasjonal ordning medføre betydelige investerings- og driftskostnader, som kunne gått til arbeidet med å styrke kvaliteten i skolen.

Flertallet understreker at spørsmålet om innføring av en nasjonal ordning med skolemåltid for alle elever vil være et spørsmål om prioritering av skolens økonomiske og menneskelige ressurser. Flertallet mener lokale tiltak som man allerede ser rundt omkring i landet, vil være mer målrettet. Tiltak for å styrke skole/hjem-samarbeidet, heve kvaliteten i undervisningen og gi lærerne mer tid til hver enkelt elev er en riktigere prioritering i dagens skole. Tiltak og ressurser for tidlig innsats, satsing på lærere og skoleledelse, kampen mot mobbing, samt øvrige kvalitetstiltak har nå fått økt prioritering, slik at skoleeiere settes bedre i stand til at flere elever kan møte en skole hvor flere fullfører og består.

Flertallet vil peke på at den avgjørende årsaken til sosial ulikhet i helse er knyttet til utdanning og arbeid. Internasjonal forskning fremhever at et av de viktigste tiltakene for at barn og unge skal lykkes med å gjennomføre et utdanningsforløp, er å møte lærere med god kompetanse. Det å satse på muligheten til å gjennomføre et utdanningsforløp er den faktoren som betyr mest for sosial utjevning både når det gjelder helse og økonomi.

Flertallet vil også vise til Helse- og omsorgsdepartementets samarbeid med næringslivsgruppen, herunder en samling av de som produserer mesteparten av maten Norges befolkning spiser. Dette konkrete samarbeidet har allerede gitt seg utslag i forpliktelser på redusert saltinnhold i maten vi kjøper i dagligvarebutikken, og videre jobber denne gruppen med reduksjon av mettet fett og sukker. Denne typen universelle tiltak har stor betydning for både måltid hjemme og matpakken, uavhengig av folks bevissthet eller tid til å ta kloke valg selv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at studier har vist at frokostinntak kan ha positiv effekt på skoleprestasjoner, blant annet på kognitiv funksjon, konsentrasjon og akademisk prestasjon. Disse medlemmer mener skolemat både er bra for læring og er med på å utjevne sosiale helseforskjeller, fordi det er elevene som ikke har med noen matpakke i dag, som får mest ut av tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets forslag om å innføre skolemat i grunnskolen også innebærer å sette av ressurser til logistikk og administrasjon. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at man ikke kan sette læring opp mot ernæring, slik flertallet gjør i merknaden over.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et av få land i Europa som ikke har skolemat.

Disse medlemmer mener at tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er noe av det mest effektive vi kan gjøre for norsk folkehelse. Feilernæring, overvekt og livsstilsykdommer er økende blant norske barn og unge. Disse medlemmer mener en skolematordning med brød, frukt og melk vil være en gavepakke for barna, for skolen og i kampen mot barnefattigdom. Sunn mat gjør at barn spiser mindre godteri, og får gode matvaner tidlig. Sunn skolemat i magen gjør at hodene blir klarere og mer konsentrert. Sist, men ikke minst, sunn mat på skolen sørger for at alle barn, inkludert de fra hjem med lite penger, får et ordentlig måltid om dagen. Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet nevner det som ett av de mest åpenbare tiltakene for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 716 mill. kroner til innføring av skolemat i hele grunnskolen, fra og med høsten 2019, under kap. 714 post 74. Dette skal gå til brødmat, frukt og grønt og melk. I Arbeiderpartiets løsning er det tatt høyde for kostnader knyttet til logistikk ved at det er satt av midler tilsvarende en 20 pst. stilling ved den enkelte skole til mottak, merking av mat, utdeling av mat og rydding. Disse medlemmer understreker at den enkelte kommune må få organisere tilbudet slik de selv ønsker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 321 mill. kroner over kap. 714 på helsebudsjettet for gratis skolemat på 8.–10. trinn, samt 100 mill. kroner i tilskudd til skolefrokost for elevene i videregående opplæring. Dette er starten på en opptrapping der målet er at alle barn og ungdommer i grunnopplæringen skal få tilbud om et gratis skolemåltid i løpet av dagen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at forskning bekrefter at foreldrenes bakgrunn og ressurser har stor betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner og forekomst av overvekt. Likevel har regjeringspartiene en lang tradisjon for å motarbeide forslag om mer fysisk aktivitet eller sunnere mat i skolen. Dette har blant annet kommet til syne ved at den borgerlige regjeringen fjernet ordningen med gratis frukt og grønt, som ble innført av den rød-grønne regjeringen, og nå nylig ved å nekte å forholde seg til Stortingets anmodningsvedtak om minimum én times fysisk aktivitet hver dag. Elevene på alle landets ungdomsskoler, samt 1.–10.-skolene, fikk gratis frukt og grønt fra 2007 til 2014. To store forskningsprosjekter har evaluert effekten, og dommen er krystallklar: Gratis frukt og grønt gir sunnere barn.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at Senterpartiet støtter innføring av skolemåltid i tillegg til å gjeninnføre gratis frukt og grønt. Det vises til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det prioriteres 3,5 mrd. kroner mer i kommunerammen, som vil gi flere kommuner og fylkeskommuner anledning til å prioritere innføring av skolemat.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at elever trenger påfyll av næring for å kunne arbeide, lære og yte. Mette barn lærer best. Samtidig er det ingen tvil om at det har stor betydning for folks helse. Stillesitting og usunn mat har skapt en fedmeepidemi blant barn i hele den vestlige verden. Usunne vaner i barndommen fører til dårlig helse senere i livet. Disse medlemmer er overbevist om at dersom vi satser på sunn mat og fysisk aktivitet i skolen i dag, kan vi spare store summer på helsebudsjettene i morgen. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at Norge, som ett av ytterst få land i Europa, ikke har tatt seg råd til å innføre skolemat. I Norden er det bare Norge som ikke har et slikt tilbud. I vårt naboland Sverige har de fleste barn hatt gratis skolemat i over 50 år allerede.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det nå er på tide at vi også kommer etter. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil finansiere ordningen over helsebudsjettet, slik at det ikke skal tas av ressursene i skolen. I stedet for store skattekutt til de rikeste har vi råd til en skole med flere lærere, mer fysisk aktivitet og gratis skolemat. Det er godt forskningsmessig dokumentert at en slik skoledag sannsynligvis vil bidra til mer læring og økt trivsel for alle.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at tilbudet om skolemat må være gratis og tilgjengelig for alle. Selv små summer per måltid fører til en beskrankning, og vi risikerer at vi ikke når frem til de som trenger det mest.

Post 79 Andre tilskudd

Komiteen viser til at løyvinga dekker tilskot til generelt folkehelsearbeid, og 15 mill. kroner i redusert løyving på grunn av at delfinansieringa av HUNT 4 er avslutta. Komiteen er glad for at løyvinga til Psykisk helse i skolen vert vidareført, og merkar seg at ordninga skal gjennomgåast, og at evalueringa vil føreligge i 2019. Komiteen støttar regjeringas «Mobilisering mot ensomhet», og tilskot til frivillige organisasjonar for å støtte arbeidet deira med å aktivisere eldre fysisk og sosialt, og vil understreke at dette er særs viktig frivillig arbeid som må utviklast vidare. Komiteen vil anerkjenne arbeidet som skjer i regi av Ammehjelpen. Andelen som ammar, går ned i Norge, og komiteen merkar seg at Ammehjelpen på høyring argumenterte for auka støtte for å kunne styrke arbeidet sitt i tråd med behovet.

Komiteen mener at Ammehjelpen er et viktig bidrag for å oppfylle målene i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold og å øke andelen barn som fullammes ved fire måneder (60 pst.), fullammes ved seks måneder (25 pst.), og som ammes ved tolv måneder (50 pst.).

Komiteen viser til at Ammehjelpen har gjort en betydelig innsats for amming blant kvinner i Norge i 50 år. Komiteen peker på at organisasjonen gir gratis råd og støtte til ammende mødre gjennom mor-til-mor kontakt, og består av 160 aktive ammehjelpere. Komiteen viser til at Ammehjelpen håndterer et stort antall henvendelser årlig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsker derfor å øke støtten til Ammehjelpen med 350 000 kroner.

Flertallet foreslår at kap. 714 post 79 økes med 350 000 kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 49,485 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til disse partiers alternative statsbudsjett, som prioriterer 0,65 mill. kroner under kap. 714 post 79 i økt tilskudd til Ammehjelpen, for blant annet å løfte kvaliteten på ammehjelpen.no og tilby kurs til ammehjelpere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der støtten til Ammehjelpen økes med 300 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av de frivillige og ideelle organisasjonenes arbeid med å bedre folkehelsen. Flertallet ønsker å trekke frem blant annet MOT, som med sin lange erfaring og gode resultater, er en viktig aktør i arbeidet med inkludering, livsmestring og styrking av ungdoms psykiske helse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg høringsinnspillet fra organisasjonen «Voksne for barn». Disse medlemmer er enige i at elever med spesielle behov må ha et godt tilbud som fremmer god psykisk helse i skolen. Disse medlemmer har fått vite at «Voksne for barn» etter budsjetthøringen har mistet 50 000 kroner i annonseinntekter for 2019, fordi de hadde uttalt seg kritisk til å ta ut overskudd fra selskaper som driver med barnevern. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettopplegg, der det settes av 50 000 kroner under kap. 714 post 79 for å kompensere for denne ulempen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fremheve betydningen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsø-undersøkelsen. Disse undersøkelsene er viktige for å opparbeide kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer, helsetilstand og forebygging. Disse medlemmer vil understreke at god kunnskap opparbeidet over flere år er avgjørende for å gjøre riktige helsepolitiske prioriteringer.

Disse medlemmer mener HUNT4 70+ gir kunnskap om hvor mange som har demens i Norge. Undersøkelsen vil gi viktige data for å planlegge fremtidige tjenester og forskning. Disse medlemmer ser det som viktig at det legges til rette for en videreføring av undersøkelsen slik at vi kan få en god langtidsstudie som belyser helseutviklingen blant eldre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 2 mill. kroner i friske midler til HUNT og Tromsø-undersøkelsen under kap. 714 post 79.

3.10 Kap. 717 Legemiddeltiltak

Det foreslås bevilget 70,3 mill. kroner til kap. 717, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i saldert budsjett 2018 var 67,8 mill. kroner.

Komiteen merker seg at det foreslås 1,8 mill. kroner i økt bevilgning til oppfølging av anmodningsvedtak om tilgang til informasjon om legemiddelbehandling av barn. I Norge mangler det et åpent og tilgjengelig oppslagsverk der man kan finne systematisert og kvalitetssikret informasjon om legemiddelbehandling av barn. Komiteen mener det er viktig å sikre en riktigere legemiddelbruk blant barn, samt styrke Legemiddelverkets tilsyn med medisinsk utstyr.

Komiteen merker seg at bevilgningen til kompetansenettverk for legemidler til barn på 6 mill. kroner foreslås videreført. Komiteen mener tverrfaglig samarbeid om pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling, samt vitenskapelig kompetanse og kunnskapsoppsummering, er viktig for å sikre god legemiddelbehandling av barn.

Komiteen mener riktig og produsentuavhengig legemiddelinformasjon er viktig. De fire regionale legemiddelinformasjonssentrene (Relis) dekkes gjennom kap. 717 post 70 og er en viktig aktør i dette arbeidet. De svarer på spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient. Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhenger og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet i desember 2016 leverte en vurdering av de gjennomførte pilotene og anbefalte en gradvis nasjonal utvidelse av KUPP over en periode på tre år. Komiteen viser til at Helsedirektoratet videre har anbefalt at det på sikt bør gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse for å verifisere tiltaket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er riktig å la Helsedirektoratet vurdere kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp) som undervisningsmetode basert på gjennomførte piloter, og viser ellers til omtalen av Kupp som et viktig virkemiddel for å nå våre legemiddelpolitiske mål i legemiddelmeldingen.

3.11 Kap. 732 Regionale helseforetak

Det foreslås bevilget 159 182,5 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i saldert budsjett 2018 var 147 747,2 mill. kroner.

Spesialisthelsetjenester

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten skal løse oppgaver som krever kompetanse og ressurser utover det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De fire regionale foretakene skal planlegge, styre, organisere og samordne virksomhetene i de foretakene de eier. Samtidig skal sørge-for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra private aktører.

Komiteen vil understreke at spesialisthelsetjenesteloven ikke bare fastsetter ansvaret for å diagnostisere og behandle pasienter, men også har som formål å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, bidra til et likeverdig tjenestetilbud, bidra til at ressursene utnyttes best mulig, bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene (jf. spesialisthelsetjenestelovens formålsparagraf). Komiteen viser også til at det i helseforetaksloven fremgår at helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

Komiteen viser til at kvinner i fertil alder får tilbud om å ta ut egg hvis behandling av alvorlig sykdom kan gå utover fertiliteten. Utfordringen har vært at egenandelen for hormonbehandling er høy. Komiteen mener at behandling av alvorlig sykdom som øker risikoen for å bli infertil, bør ses på som en følgeskade, tilsvarende rekonstruksjon av bryster.

Komiteen mener derfor at ansvaret bør overføres til de regionale helseforetakene og bli fullt ut offentlig finansiert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener dette bør avgrenses til personer som på grunn av behandlingen av alvorlig sykdom har økt risiko for å bli infertile og dermed behov for å lagre egg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solbergs helsepolitikk har gitt flere pasienter behandling, ventetidene går ned, og helsekøene er kortere. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem et godt og solid sykehusbudsjett. Spesialisthelsetjenestens budsjett øker neste år med 11,5 mrd. kroner, til 159,5 mrd. kroner. Det gir hele 1 350 mill. kroner mer til økt aktivitet i sykehusene. Disse medlemmer har i sine seks budsjetter lagt til rette for en samlet aktivitetsvekst som ligger over veksten den rød-grønne regjeringen la til rette for på sine åtte budsjetter. En vekst på 1,7 pst. viser at regjeringen satser på og prioriterer sykehusene. Den demografiske utviklingen tilsier et behov for aktivitetsvekst i sykehusene på 1,3 pst. i 2019.

Sykehusene får dermed en styrking over demografikostnadene. Det gir rom for mer pasientbehandling, økte medisinkostnader og økte investeringer.

Disse medlemmer viser til at ordningen med fritt behandlingsvalg gir pasientene rett til å velge å motta behandling hos private leverandører med godkjenning, i tillegg til offentlige sykehus og private med avtale med de regionale helseforetakene. Dette stimulerer sykehusene til å bli mer effektive og gjør at vi benytter ledig kapasitet i private institusjoner. Det viktigste er at det gir økt valgfrihet og kortere ventetider for pasientene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive innledende, generelle merknader om sykehusøkonomi og finansiering, til partienes alternative statsbudsjett, til finansinnstillingen og til forslag om en vesentlig styrking av bevilgningene til sykehusene og til kommunene. Disse medlemmer er nok en gang skuffet over svake sykehusbudsjett levert av regjeringen Solberg. Budsjettet for 2019 er enda svakere enn tidligere års budsjetter, og disse medlemmer er av den oppfatning at dette er det svakeste sykehusbudsjettet regjeringen Solberg har lagt frem siden den tiltrådte. Disse medlemmer mener det er svært viktig at sykehusene styrkes for å behandle flere bedre, og for å holde tritt med den demografiske, teknologiske og medisinske utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, der det er satt av 1,65 mrd. kroner mer til de regionale helseforetakene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til innledende merknad og alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås en brutto økning i basisbevilgningene med 15 409 mill. kroner og netto økning på 965 mill. kroner i statlige midler til pasientbehandling ved offentlige sykehus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar avstand fra at fritt behandlingsvalg er bra for pasientene og sykehusøkonomien. Det bidrar tvert imot til å svekke vår felles helsetjeneste og svekker sykehusenes mulighet til å holde kontroll over egne budsjetter. Dette går igjen ut over pasientbehandlingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har kuttet i spesialisthelsetjenesten gjennom såkalte effektiviseringskutt år etter år. Kuttene fører til et dårligere tilbud for pasientene, blant annet gjennom stengte fødeavdelinger, mindre tid til rapportskriving og færre på jobb med flere oppgaver. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke økonomien i spesialisthelsetjenesten og stoppe eksperimentet med årevis såkalte effektiviseringskutt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en økning på 1,6 mrd. kroner til spesialisthelsetjenesten, utover regjeringens forslag. Av disse er 814 mill. kroner satt av til basisbevilgning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo ytterligere en halv mrd. kroner til sykehusene for å redusere effektivitetspresset i norske sykehus, herunder å fjerne effektiviseringskuttet på 200 mill. kroner, som følge av at sykehussektoren bare delvis skjermes. Dette medlem er svært kritisk til ytterligere ostehøvelkutt i sykehusbudsjettene og mener det er avgjørende at sykehusene ikke rammes av kutt som kan gå ut over kjernevirksomheten. Sykehusene må skjermes for å imøtekomme kapasitets- og demografiutfordringer. Med en styrking på en halv mrd. kroner mener dette medlem at en særskilt satsing på psykisk helsevern for barn og unge vil være nødvendig, i tillegg til en styrking av det eksisterende fødetilbudet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for ytterligere 4 mill. kroner til videreutvikling av avansert hjemmesykehus for barn, fordi partiet mener at flere sykehus og helseregioner bør ha et tilgjengelig hjemmetilbud når barn er syke over tid.

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Komiteen viser til at det i budsjettforslaget er lagt til rette for en generell aktivitetsvekst på om lag 1,7 pst., som omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører.

Komiteen har merket seg at utvidelse av pakkeforløpene skal bidra til å redusere unødvendig venting og antall fristbrudd, og at de første pakkeforløpene for psykisk helse og rus vil være klare fra 2019. Komiteen viser også til at det pågår arbeid med å utvikle pakkeforløp på flere andre områder.

Komiteen merker seg også at Helsedirektoratets rapport om reguleringen av pasientforløp i spesialisthelsetjenesten og registrering av ventetider har vært på høring, og at det arbeides med et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer på området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av at pasientene skal få raskere hjelp og kortere ventetid gjennom utvidet bruk av operasjonsstuer, kveldsåpne poliklinikker, åpenhet om ventetid og styrking av fritt sykehusvalg. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det er satt av 150 mill. kroner til utvidet poliklinikkvirksomhet og ventetidsreduksjon på kap. 732 post 70.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets innledende merknad og alternative statsbudsjett for 2019, der Senterpartiet prioriterer en netto økning i statlige midler til pasientbehandling i offentlige sykehus med 965 mill. kroner, herav 500 mill. kroner for å styrke ambulansetjenesten, lokalsykehus og fødetilbud. Dette medlem viser til at Senterpartiet med dette retter opp i effektiviseringskutt som går ut over pasienttilbudet. Dette medlem viser også til at Senterpartiet i sitt budsjettforslag omprioriterer 260 mill. kroner til økt pasientbehandling ved offentlige sykehus ved å avvikle ordningen Fritt behandlingsvalg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartietog Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Den norske legeforening om gapet mellom investeringer i sykehusene og hva som er behovet. Legeforeningen viser til at kostnader til dyre medisiner og økte rentekostnader på investeringer fra 2018 må tas fra driftsbudsjettet. Sykehusene brukte eksempelvis 500 mill. kroner mer på kreftmedisin i 2017 sammenlignet med året før.

Disse medlemmer viser til behovet for styring av psykisk helsevern. Disse medlemmer registrerer at det i komiteens høring kom innspill fra Norsk psykologforening om at kostnadsveksten i somatikken er fem ganger høyrere enn i psykisk helsevern. De ber om at det må stilles strengere krav til helseforetakene om konkrete planer for realisering av den gylne regel. Disse medlemmer er bekymret for kapasitetsutfordringer i psykisk helsevern, sterk nedbygging av sengekapasitet, overbelegg, korridorpasienter og tidlig utskriving uten at kommunene er blitt rustet tilstrekkelig for å følge opp pasientene på forsvarlig vis. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at sykehusbudsjettet generelt og akuttilbudet spesielt må styrkes, og psykisk helsevern må rustes for å kunne gi pasientene et bedre tilbud.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets alternative budsjett også legger opp til en målrettet satsing på spesialisthelsetjenestetilbudet til innsatte med psykiske lidelser, spesialisthelsetjenestetilbudet til barn i barnevernet og studenters psykiske helse.

Dette medlem viser også til at Senterpartiet prioriterer 2 mill. kroner for å utrede fødeavdeling og nødvendige akuttfunksjoner i Alta, jf. Dokument 8:12 S (2017–2018), Innst. 55 S (2017–2018). Det legges til grunn at det blir bygget nytt sykehus i Hammerfest, og at sykehusene i Finnmark samarbeider i en nettverksmodell for å gi hele befolkningen et likeverdig helsetilbud av god kvalitet.

Dette medlem viser også til Senterpartiets alternative budsjett og prioritering av 12 mill. kroner for å hindre nedlegging av rehabiliteringstilbudet i Eigersund, jf. Dokument 8:226 S (2017–2018), Innst. 31 S (2018–2019), og forslaget fra Senterpartiet om å sikre at de 16 sengeplassene på rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eigersund opprettholdes.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det prioriteres 30 mill. kroner for å styrke geriatrisk kompetanse ved sykehus. Dette medlem viser til at eldre pasienter ofte har flere sykdommer, stort medikamentforbruk og funksjonssvikt på flere områder. Dette medlem viser til Dokument 8:135 S (2017–2018), Innst. 227 S (2017–2018) om å sikre god behandling av eldre multisyke pasienter gjennom styrking av geriatrisk kompetanse, og til Stortingets vedtak om at alle akuttsykehus skal ha breddekompetanse innen behandling av eldre, at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri, og at det må sørges for tilstrekkelig kapasitet for spesialisering innen geriatri for leger og sykepleiere.

Dette medlem viser også til at Senterpartiet prioriterer 25 mill. kroner til KAS (Kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten), for å styrke arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier ved norske sykehus.

Dette medlem viser til at alle leger må ha LIS1-stilling for å kunne påbegynne spesialiseringen sin. De 950 plassene som er tilgjengelige hvert år, er for få til å møte det økende spesialistbehovet. Dette medlem viser til at vi i Norge de siste ti årene har importert over 40 pst. av spesialistene våre fra utlandet. Helsedirektoratet har anslått et årlig behov for 1 500 nye leger i arbeidsmarkedet frem til 2040. I dag er det stor kø for å få en LIS1-stilling. I 2017 var det 2037 søkere til 950 plasser. Dette medlem mener at Norge bør være tilnærmet selvforsynt med spesialister, fordi vi har en forpliktelse til det, og fordi det vil fremme kvalitet og forutsigbarhet. På denne bakgrunn øker Senterpartiet LIS1-stillinger med 150 i sitt alternative budsjett for 2019.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett og prioriterer midler for å finansiere 2 uker ekstra praksis i kommunehelsetjenesten for alle medisinerstudenter, og 50 nye studieplasser i medisin.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet forutsetter at regjeringen sørger for at alle helseforetak har en bevisst politikk for utdanning og rekruttering av helsefagarbeidere og tilbyr dem hele stillinger.

Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Komiteen viser til at det på regionnivå legges opp til høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) enn for somatikk.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil legge frem en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, og at psykisk helsevern vil bli et hovedområde i Nasjonal helse- og sykehusplan 2019.

Komiteen viser til at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og TSB innføres fra 2019. Komiteen har merket seg at det foreslås å overføre til sammen 185 mill. kroner fra de regionale helseforetakene til kap. 571 post 60 under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at «den gylne regel» ble gjeninnført i 2013, med utgangspunkt i at rus og psykiatri hver for seg skulle ha større vekst enn somatikk. Likevel er veksten lavere innen psykisk helsevern enn for somatiske sykdommer, noe som omtales nærmere under kap. 734. Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene er instruert om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk, og disse medlemmer forutsetter at dette styringskravet og målet i oppdragsdokument og foretaksmøter følges opp og gir ønsket utvikling i 2019.

Disse medlemmer merker seg at heller ikke i 2017 klarte regjeringen å følge opp den gylne regel om at psykisk helse skal få sterkere økning enn i somatikken. Tall presentert av Helsedirektoratet i september 2018 viser at veksten i psykisk helsevern var på bare 2 pst. i perioden 2013–2017, mens den for somatikken var på 10 pst. Disse medlemmer forventer at regjeringen i 2019 følger opp dette, og sørger for en reell prioritering av psykisk helse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med en kraftig opptrapping av psykisk helse og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett setter av 300 mill. kroner til å styrke arbeidet med psykisk helsevern i de regionale helseforetakene. Disse medlemmer viser for øvrig til at årets SHoT-undersøkelse peker på en kraftig forverring av studenters psykiske helse, og viser videre til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett setter av 15 mill. kroner ekstra til satsing på studenters psykiske helse, fordelt på 10 mill. kroner over kap. 732 post 70 og 5 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til innledende merknad og alternative statsbudsjett, der sykehusøkonomien styrkes generelt og psykisk helsevern spesielt. Dette inkluderer 50 mill. kroner for å styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene, 20 mill. kroner for å styrke arbeidet med psykisk helse for studenter og 30 mill. kroner for å styrke psykisk helsehjelp for barn i barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter regjeringens gjeninnføring av «den gylne regel». Disse medlemmer viser til at den gylne regel er oppfylt på noen områder, men at arbeidet fortsatt ikke er godt nok. Disse medlemmer viser til at alle de regionale helseforetakene har stilt krav overfor sine helseforetak om at regelen skal oppfylles. Disse medlemmer viser til at regjeringen har stilt krav om at den gylne regel skal oppfylles i alle oppdragsdokument.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har støttet gjeninnføring av den gylne regel, men mener den ikke fungerer etter intensjonen. Det holder ikke å stille krav om at den gylne regel skal oppfylles når den år etter år likevel ikke etterleves. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i 2019 blir større aktivitetsvekst i psykisk helsevern og rus hver for seg enn i somatikken, og rapportere om utviklingen i revidert nasjonalbudsjett.»

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens forslag i statsbudsjettet om å innføre kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Disse medlemmer mener at kommunene ikke er godt nok forberedt, og at det vil være krevende å definere når en pasient er utskrivningsklar, i og med at mange trenger koordinerte – og ofte samtidige – tjenester fra både helseforetak og kommuner. Disse medlemmer viser også til at KS i budsjetthøringen 16. oktober 2018 fremmet bekymring for at en betalingsordning vil kunne få utilsiktet effekt ved at instansene avgrenser sitt ansvar, og at samhandling ikke blir ansett som lønnsom. KS viser også til at kort liggetid og nedbygging av sengekapasitet gjør at mange kommuner i dag opplever at døgnpasienter skrives ut for tidlig, og uten forpliktende oppfølgingsplan fra sykehuset. KS ber om at det i forskrift tydeliggjøres hva som er helseforetakenes forpliktelser. Disse medlemmer mener at KS har vektige innvendinger mot å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB allerede fra 1. januar 2019.

Disse medlemmer merker seg at det er oppholdskommunen som er avgjørende for hvilken kommune som skal ta på seg ansvaret for disse utskrivningsklare pasientene, og mener dette får uheldige konsekvenser for kommuner med nærhet til rus- og psykisk helse-institusjoner, som for eksempel Oslo. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen sikrer at de berørte kommunene tilføres den kompetanse og de økonomiske ressurser som er nødvendig for å overta dette ansvaret. Disse medlemmene mener at endringen i ansvaret må fullfinansieres, og at regjeringens løsning med å flytte 185 mill. kroner til kap. 571 post 60, på langt nær kompenserer kommunene, som vil måtte sitte med ansvaret etter et oppholdsprinsipp.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å likestille utskrivningsklare pasienter med psykisk helse- og rusproblematikk med utskrivningsklare pasienter med somatiske helseplager, inntil en oppgave- og finansieringsløsning som kompenserer kommunene, er på plass.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det til nå har vært gratis for kommuner å la pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling bli værende som utskrivningsklare i spesialisthelsetjenesten, mens utskrivningsklare somatiske pasienter har kostet kommunene penger. Disse medlemmer mener dette har påvirket prioriteringene i kommunene. Disse medlemmer viser til at det er dårlig pasientbehandling å la pasienter som er ferdig med behandling, bli værende og vente på et kommunalt tilbud. Disse medlemmer viser til at det er en betydelig reduksjon i antall registrerte utskrivningsklare oppholdsdøgn i psykisk helsevern og TSB de siste årene, og at utskrivningsklare liggedøgn er mer enn halvert fra 2014 til 2016. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at det kan oppstå situasjoner der det ikke er avklart eller tydelig hva som er pasientens oppholdskommune. Disse medlemmer mener det da er viktig at sykehuset og de berørte kommunene har en god dialog.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den foreslåtte betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helsevern ikke vil styrke oppfølgingen av pasientene, og risikerer å svekke samhandlingen mellom kommuner og foretak. Disse medlemmer viser til høringsuttalelse fra KS, som peker på at antall døgnplasser er nær halvert på 20 år, at gjennomsnittlig antall liggedøgn ble halvert fra 2002 til 2011, og at kommunesektoren er bekymret for at døgnpasienter i psykisk helsevern skrives ut for tidlig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å beholde ansvaret for utskrivningsklare pasienter i de regionale helseforetakene, og at 185 mill. kroner er foreslått flyttet fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og fordelt til helseforetakene.

Dette medlem viser til positive erfaringer med brukerstyrte senger innen psykisk helsevern. Flere rapporterer at ordningen gir færre liggedøgn totalt. Samtidig gir det syke mennesker mer makt i egen hverdag.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der partiet foreslår 40 mill. kroner til investering i flere brukerstyrte senger.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det er foreslått 178 mill. kroner til øyeblikkelig døgntilbud psykisk helse og rus, og tilskudd til satsing på ettervern i rusomsorgen under spesialisthelsetjenesten på 50 mill. kroner, utover regjeringens forslag.

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Komiteen vil understreke betydningen av målrettet og kontinuerlig arbeid på kvalitets- og pasientsikkerhetsområdet, og har merket seg at de regionale helseforetakene skal lage handlingsplaner for eget arbeid med pasientsikkerhet.

Komiteen støtter arbeidet med en nasjonal ordning med et ekspertpanel der pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom kan få en ny vurdering av sine muligheter for annen etablert eller utprøvende behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at det årlige arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet skal bidra til forbedret praksis i den enkelte virksomhet. Disse medlemmer er positive til at Helsedirektoratet utarbeider læringsnotater på bakgrunn av meldinger til «Meldeordningen etter § 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven». Disse medlemmer mener man i enda større grad må sørge for at denne gode kunnskapen når ut til de ansatte i helsetjenesten, og vil reversere kuttforslaget regjeringen har gjort i meldeordningen. Disse medlemmer viser til nærmere omtale under kap. 740 post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det ikke er dokumentert at meldeordningen har hatt tilsiktet effekt for læring innad eller på tvers av helseforetakene eller for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Personell, utdanning og kompetanse

Komiteen merker seg at personellfremskrivninger har synliggjort et betydelig forventet merbemanningsbehov i spesialisthelsetjenesten i årene fremover.

Komiteen er svært opptatt av kompetanse i helsetjenestene våre. Det er svært viktig at vi har nok sykepleiere, og at vi har kompetente sykepleiere. Dette er en forutsetning for å gi pasienter og brukere et godt og trygt helse- og omsorgstilbud. Behovet for sykepleiere og spesialsykepleiere er stort, og det er økende. Dette er godt kjent, og det er bekymringsfullt at det allerede oppleves utfordringer med tilgang på sykepleiere.

Komiteen mener arbeidsgivere i helsetjenesten har mye å vinne ved å satse på å være attraktive arbeidsgivere. Å rekruttere, beholde og utvikle kompetansen hos sykepleiere, og annet personell, er en viktig suksessfaktor i konkurransen om arbeidskraft som oppleves mange steder. Å kunne tilby faste stillinger og ha gode fagmiljøer er noen av mange faktorer som spiller inn på dette.

Komiteen jobber for en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene og for å redusere bruken av deltid. Det gir pasienter og brukere bedre tjenester og sikrer kontinuitet i oppfølgingen av pasientene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har styrket tilskuddet til grunn-, videre- og etterutdanning og lederkompetanse i omsorgstjenestene med over 155 mill. kroner de siste årene, slik at det i 2018 brukes om lag 350 mill. kroner til formålet.

Flertallet viser til at Kompetanseløft 2020 blant annet omfatter et rekrutteringstiltak, med formål å bidra til økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Både i Primærhelsemeldingen og Nasjonal helse- og sykehusplan, som disse partiene har fremlagt, har behovene for personell – og ikke minst sykepleierkompetanse – vært helt sentrale temaer. Og det vil bli et sentralt tema også i neste nasjonale helse- og sykehusplan. Overfor helseforetakene ble det senest i foretaksmøtet i januar i år stilt krav om å utarbeide strategier for å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere. Flertallet mener det er gledelig at det også er god søking til sykepleierutdanningene i Norge, og at det har skjedd en økning i utdanningskapasiteten senere år. Arbeidet med økt utdanningskapasitet har pågått over en lengre periode (2007–2017), nettopp fordi man har vært godt klar over utviklingen og har arbeidet for å møte behovet.

Flertallet viser til at regjeringen i flere år har stilt krav til de regionale helseforetakene om at sykehusene skal jobbe med en heltidskultur, og at flest mulig skal ansettes i hele, faste stillinger. Dette har gitt resultater. Bruken av deltid for faste ansatte i sykehusene har gått ned med mer enn 20 pst. i alle helseregionene siden 2010.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det viktigste for gode helsetjenester er dyktige ansatte med tid og mulighet til å gjøre jobben sin. Ansatte med trygge, faste, hele stillinger har større muligheter til å gjøre en god jobb. Hele, faste stillinger gir tryggere liv for dem som jobber, og bedre helsetjenester for pasientene. Disse medlemmer viser til at det er flest kvinner som jobber i helsetjenesten, og at den store andelen deltidsstillinger i helsevesenet bidrar negativt til likestillingen mellom menn og kvinner i Norge. Behovet for rekruttering til sektoren er stort. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke tar den fremtidige bemanningskrisen i spesialisthelsetjenesten, og helsetjenesten for øvrig, på alvor.

Disse medlemmer mener det må satses langt mer offensivt på rekruttering av helsepersonell, samt tiltak for å sikre at utdannet personell blir i sektoren. Disse medlemmer mener tiltak som flere heltidsstillinger, flere praksisplasser for studenter, LIS-stillinger og lærlingplasser er viktig for å sikre nok personell i årene som kommer. Disse medlemmer er kjent med den store andelen som jobber deltid i norske sykehus, og ønsker gjennom sine prioriteringer å styrke arbeidet for hele og faste stillinger i sykehusene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak i statsbudsjettet for 2020 om hvordan antallet LIS1-stillinger skal økes fra 2020.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette konkrete og målbare krav til høyere andel heltidsstillinger i helseforetakene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle helseforetak har ordninger med egen vikarpool/bemanningsenheter med fast ansatte vikarer.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene som hovedregel ansetter folk i faste stillinger, for å sikre kompetanse og trygghet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har satt av 108 mill. kroner til LIS1-stillinger i sykehusene under kap. 732 post 70, jf. omtale under kap. 783 post 61, og 20 mill. kroner til heltidsprosjekter under kap. 732 post 70.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og prioritering av 150 nye LIS1-stillinger i 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også påpeke behovet for flere helsefagarbeidere. Disse medlemmer er kjent med at helsefagarbeiderstillinger forsvinner ute i tjenesten til fordel for andre yrkesgrupper, og at helsefagarbeidere gjerne har vansker med å få jobb etter endt utdannelse eller blir tilbudt svært lave stillingsprosenter. Dette gjør at ungdom vegrer seg for å velge en slik utdanningsretning. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen sørger for at helseforetak har en bevisst politikk for økt rekruttering av helsefagarbeidere og tilbyr dem hele stillinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er en urett at det fortsatt er så mange som jobber deltid i helsevesenet. Det er høy andel kvinner i helsevesenet og den store andelen deltidsstillinger i helsevesenet bidrar negativt til likestillingen mellom menn og kvinner i Norge. Behovet for rekruttering til sektoren er stort. Skal vi lykkes, må det være et godt sted å jobbe.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått 25 mill. kroner til tilskudd for hele og faste stillinger, og 83 mill. kroner til flere LIS1-stillinger i sykehus, utover regjeringens forslag.

Forskning og innovasjon

Komiteen er enig i at det er viktig å styrke kvaliteten på og omfanget av tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning, helsetjenesteforskning, innovasjon og næringsutvikling.

Komiteen støtter videre arbeidet med utvikling av en nasjonal database over kliniske studier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget først våren 2019 får en melding om helseindustrien til behandling. At regjeringen har somlet med å legge fram denne meldingen som Stortinget har bedt om, har konsekvenser for norsk helsenæring og for flere aktører og leverandører som til nå har hatt base i Norge. Det fremstår i dag som at flere må finne nye markeder, da det oppleves som at det er for mange hindringer før man kan bli en aktør i den norske helsetjenesten.

IKT

Komiteen vil understreke at digitalisering er en forutsetning for å realisere mange av målene for helsetjenesten. I dette arbeidet er det nødvendig at innbyggere og pasienter har tillit til at deres personopplysninger behandles på en trygg måte.

Komiteen støtter at de regionale helseforetakene – så langt det er mulig – skal samordne utviklingen av nye løsninger, og at det skal gjennomføres felles anskaffelser der dette er formålstjenlig.

Komiteen har merket seg at de regionale helseforetakene skal videreføre sine faglige og finansielle bidrag i utviklingen av nasjonale løsninger og felleskomponenter, herunder felles standarder for deling av helseinformasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt er stort potensial for digitalisering av den norske helsetjenesten, noe som vil ha positive konsekvenser for både kvalitet og ressursbruk. Hver dag møter helsepersonell mye plunder og heft knyttet til IKT og digitale verktøy. Gammel teknologi og utdaterte systemer preger hverdagen. Mange pasienter opplever å bli overlatt til seg selv i et stort system det er vanskelig å navigere i. Samtidig finnes det digitale verktøy som muliggjør bedre behandling og mer effektive tjenester. Men det krever store investeringer å ta dem i bruk. Vi har i Norge en voksende nasjonal helsenæring som har et internasjonalt konkurransefortrinn, fordi vi har gode helsedata og en sterk offentlig helsetjeneste. Denne helsenæringen må vi samarbeide med for å modernisere vår felles helsetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og innledende merknader, der Arbeiderpartiets satsing med over 200 mill. kroner til helseteknologi omtales. 110 mill. kroner skal brukes for å få fortgang i de digitale satsingene innenfor sykehusene, under kap. 732 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til IKT-skandalen i Helse Sør-Øst, der outsourcing av IKT-tjenester og dårlig kontroll førte til at pasientinformasjon til 2,8 millioner personer kom på avveier. Skandalen var også kostbar, Helse Sør-Øst har måttet betale minst 280 mill. kroner til selskapet de hadde inngått kontrakt med, etter at prosjektet ble satt på vent, og det forventes at kostnadene vil bli høyere.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:197 S (2017–2018), der det ble foreslått å definere IKT-infrastruktur i helseforetakene inn under sikkerhetsloven, og at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser blir driftet og lagret i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen definere grunnleggende IKT-infrastruktur i helseforetakene inn under krav i sikkerhetsloven om skjermingsverdig informasjon.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett har foreslått å sette av 150 mill. kroner til å fornye digital infrastruktur og trygge IKT-sikkerheten i sykehusene.

Basestrukturen for luftambulansen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norges geografi og befolkningens bosettingsmønster gjør at luftambulansetjenesten er sentral for effektiv behandling, transport og beredskap ved akutt sykdom eller skade og for å sikre likeverdig akuttmedisinsk helsetjeneste i hele landet. Disse medlemmer viser til at den medisinske akuttberedskapen ble svekket i en lengre periode i første halvår 2018 som følge av at fly ble stående på bakken på grunn av mangel på piloter. Disse medlemmer understreker at en slik situasjon ikke må skje igjen, og viser til at statsråden i sin redegjørelse bekreftet at beredskapen var redusert og ustabil i flere uker. Regjeringen må sikre at befolkningen i landet ikke blir stående uten kritisk infrastruktur som ambulansefly. Det er totalt uakseptabelt for samfunnssikkerheten. Disse medlemmer forventer at regjeringen sikrer at den akuttmedisinske beredskapen ikke svekkes i forbindelse med at ny operatør overtar ansvaret for ambulansefly l. juli 2019.

Disse medlemmer viser også til Innst. 206 S (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) og følgende komitemerknad:

«Komiteen viser til at Stiftelsen Norsk Luftambulanse i 2013 la frem en utredning om kapasitet og basestruktur. De konkluderte med at et luftambulansehelikopter må nå pasienten innen 30 minutter fra nødmelding kommer inn. Dette tilsier nye helikopterbaser for områdene i Telemark og Innlandet i årene framover.»

Preeksponeringsprofylakse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) foreslo at finansieringen av flere legemiddelgrupper, herunder HIV-legemidler, skulle overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag. Denne overføringen har imidlertid medført vansker for tilgangen på preeksponeringsprofylakse (PrEP), som er forebyggende behandling for pasienter i risikosonen for HIV-smitte. Disse medlemmer viser til at det nå meldes om at potensielle brukere av preeksponeringsprofylakse mot HIV må vente opp mot et år for å motta et tilbud som kan bidra til å redusere antallet HIV-tilfeller i Norge. Disse medlemmer mener det er grunn til å være bekymret for at det er forhold ved organiseringen eller finansieringen av tilbudet som bidrar til at folk står lenge på venteliste. Disse medlemmer forventer at regjeringen bidrar til at det kommer på plass gode samarbeidsløsninger, slik de man har på Olafiaklinikken i Oslo, der spesialisthelsetjenesten kan samarbeide med fastlegene til PrEP-brukere.

Overføring av legemidler

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at praksisen med å overføre stadig flere legemidler til helseforetakene og fra folketrygden, gjør økonomien usikker i helseforetakene, og man risikerer at pasienter får ulik behandling. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der hele summen på 1 283 mill. kroner som var foreslått overført til helseforetakene fra folketrygden, settes på kap. 2751 post 70. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke gjennomføre den foreslåtte overføringen av betaling for legemidler fra folketrygden til helseforetakene.»

Regelverk pasientreiser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at pasienter kan oppleve store problemer med regelverket for pasientreiser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i en historie fra Mehamn i Finnmark anslås det at en pasientreise endte opp med å koste kanskje tre-fire ganger så mye som det burde kostet, fordi det ikke var mulig å benytte drosje.

I et Facebook-innlegg kan en lese om hvordan en reise som er både billigst og raskest med drosje (Mehamn–Karasjok), ender med å koste opp mot 30 000 kroner og må inkludere to overnattinger i stedet for tur-retur på dagen, fordi regelverket krever fly framfor drosje. Innlegget avsluttes med en oppfordring til å bruke hodet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regelverket for pasientreiser nå er så rigid at det gjør hverdagen for innbyggerne verre og vanskeligere. Bruk av taxi er bare lov av medisinske årsaker, også når det både er billigere og åpenbart mer fornuftig å bruke drosje, både for pasienten det er snakk om og for samfunnet. Disse medlemmer viser til at det er stor forskjell på reise i by og reise i distriktene, og mener det må tas høyde for hva som er fornuftig, i hele landet. Gjennom å gi Pasientreiser mulighet til å skjære gjennom når firkantede regler åpenbart er i strid med sunn fornuft og virkelighetens verden, vil en få en bedre ordning for både samfunnet og for pasientene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre pasientreiseforskriften sånn at det åpnes for å bruke sunn fornuft når pasienter trenger å reise, ikke minst gjennom å sørge for at reiser med drosje blir mulig når det åpenbart er det mest fornuftige eller rimelige alternativet, for pasienten og for hele samfunnet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til representantforslaget fra Senterpartiet, Dokument 8:98 S (2017–2018), Innst. 196 S (2017–2018), der det ble flertall for å be regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme sak til Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen utsetter å følge opp Stortingets vedtak. Historiene om hvordan pasientreiseordningen fungerer i Finnmark, viser at det er behov for å fremskynde dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av at rettighetene til pasienter med behov for ulike typer legemidler ikke blir avhengig av og prisgitt det enkelte helseforetak. Dette medlem viser til at det som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er enighet om et verbalforslag hvor en ber regjeringen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene vektlegge behovet for at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer ivaretas ved overføring av medikamentordningen til de regionale helseforetakene, jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg at posten dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten, og at posten blant annet er foreslått økt med 40 mill. kroner til drift og forvaltning av nasjonale e-helseløsninger som kjernejournal, e-resept og digitale tjenester på helsenorge.no.

Post 70 Særskilte tilskudd

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 828,1 mill. kroner over denne posten, og at dette er midler til felles prosjekter mv. som kommer i tillegg til bevilgningene til de fire regionale helseforetakene.

Komiteen viser til at det foreslås en tilskuddsordning i tilknytning til Helseplattformen der kommunene og fastlegene får dekket engangskostnader knyttet til anskaffelse, innføring og driftsplattform. Det er foreslått 110 mill. kroner til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 732 post 70 økes med 46 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 874,059 mill. kroner.

Flertallet viser til at det som følge av budsjettforliket er enighet om å øremerke ytterligere 4 mill. kroner til videreutvikling av avansert hjemmesykehus for barn. Flertallet er opptatt av at flere sykehus og helseregioner bør ha et tilgjengelig hjemmetilbud når barn er alvorlig syke over tid. Sykehusopphold over tid kan være en stor belastning for både barnet selv og for foreldre og eventuelle søsken. Da kan et tilbud i hjemmet både avlaste situasjonen og være viktig for barnet selv.

Flertallet viser til at Stortinget har gått inn for en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn. Flertallet viser til at vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem og koster samfunnet årlig mellom 4,5 og 6 mrd. kroner. Vi må gjøre mer for å forebygge vold og overgrep og sikre bedre tiltak for å kunne hjelpe både offer og overgriper. Flertallet viser til at det er enighet om å øke bevilgingen til medisinske undersøkelser på Statens barnehus for å styrke arbeidet med å forebygge, avdekke og bekjempe vold og overgrep med 12 mill. kroner

Flertallet viser til at det som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti også er enighet om å øremerke 30 mill. kroner til etablering av et hospice i Malvik utenfor Trondheim. Flertallet viser til at regjeringen og Kristelig Folkeparti har vært opptatt av en systematisk styrking av det palliative tilbudet i Norge, samt å øke kunnskap og kompetanse om palliasjon. Flertallet har forventning om at etablering av et hospice i Malvik skal være et godt og helhetlig behandlings- og omsorgstilbud til personer som er rammet av alvorlig sykdom, og deres pårørende. Flertallet viser også til at det som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er enighet om å vurdere å etablere et barnehospice i Kristiansand som en pilot for videre å kunne styrke kompetansen og den palliative omsorgen for barn.

Flertallet mener det er viktig å ivareta den nasjonale høyspesialiserte spydspissen innen epilepsifeltet som særlig ivaretar feltet kompleks epilepsi i et tverrfaglig perspektiv. Flertallet viser til at spesialsykehuset spiller en viktig rolle for å heve kompetansen og omsorgsnivået både nasjonalt og i regionene. Flertallet mener det er viktig at spesialsykehuset ikke fragmenteres, og at spesialistsykehuset bevares.

Flertallet viser til at Friluftssykehuset er et helt unikt konsept som har reist to friluftssykehus gjennom et tverrpolitisk samarbeid mellom det offentlige og private næringsliv. Flertallet viser til at faglig dokumentasjon, sterke tilbakemeldinger fra helsepersonell og pasienter vitner om at friluftssykehuset er et viktig og innovativt tilskudd i norsk helsetjeneste.

Flertallet viser til at det som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er enighet om at regjeringen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene skal vektlegge behovet for at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer ivaretas ved overføring av medikamentordningen til de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til arbeidet med Helseplattformen i Midt-Norge og mener dette er viktig arbeid for hele helsetjenesten, som en spydspiss i arbeidet for å nå målet med «Én innbygger, én journal». Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i mange år har jobbet for at vi skal realisere denne viktige milepælen for å hente gevinster på både kvalitet og kostnader i helsetjenesten. Det er viktig at dette arbeidet fortsetter med full kraft, også i de øvrige helseregionene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Abelia, der de er kritiske til prosjektet Helseplattformen i Midt-Norge, da en ikke utnytter muligheten til å tenke innovasjon og næringslivsinvolvering fra starten av. Det vises til at det gjenstår én leverandør, og det er ifølge Abelia stor fare for at en ikke får utnyttet konkurransen i markedet. Abelia er også kritisk til fremdriften av Helseanalyseplattformen. Abelia mener det fortsatt er mulig å redusere risikoen som ligger i disse prosjektene, men det vil kreve en annen inngang og en tydelig styring fra både regjering og storting. Det bes også om at det må åpnes opp for innovasjon og næringsutvikling i prosjektene. Disse medlemmer viser til at det har vært flere dyre og mislykkede IKT-investeringer i helsevesenet de siste årene. Blant annet er nytt, felles IKT-system innen radiologi i Helse Sør-Øst forkastet etter fem år, sju utsettelser og milliontap. Styret i Helse Sør-Øst har også droppet milliardavtalen om å outsource IT-systemet i helseforetakene, etter at det ble gjort kjent at tilgang til sensitive pasientdata var gjort mulig for ukjente. Disse medlemmer vil understreke at Helseplattformen er et viktig prosjekt for pasientsikkerhet og samhandling i helsetjenesten. Disse medlemmer vil understreke at det er statsrådens ansvar å sikre at dette og andre pågående digitaliseringsprosjekter i foretakene blir gjennomført på en måte som reduserer risikoen, og at de ikke svikter når det gjelder å møte helsetjenestens utfordringer med å skape bærekraftige løsninger og god samfunnsøkonomi. Disse medlemmer forventer at statsråden tar ansvar for å hindre nye milliardtap i helseforetakene i mislykkede anbudsprosjekter og informerer Stortinget på egnet vis om fremdriften og eventuelle avvik.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kampen mot vold og overgrep er en av de største satsingene i Arbeiderpartiets alternative budsjett. På tvers av sektorene er det satt av over 1 mrd. kroner til dette arbeidet, nærmere omtalt under kap. 765 post 75. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett er satt av 93 mill. kroner til arbeidet med vold og overgrep i de regionale helseforetakene, herunder overgrepsmottak, under kap. 732 post 70. 12 mill. kroner av dette er tiltenkt medisinske undersøkelser på barnehusene.

Disse medlemmer viser til merknaden i Innst. 32 S (2018–2019) om at akuttmedisinsk tilbud til befolkningen, uavhengig av bosted, er helt avgjørende for den enkelte innbyggers helse og trygghet. Disse medlemmer mener det er naturlig at en helhetlig plan og oversikt over utviklingen av ambulansetjenesten utarbeides i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan som legges frem i 2019. Disse medlemmer viser til at velfungerende prehospitale tjenester er en forutsetning for at vi skal klare å gi innbyggere likeverdige helsetjenester, på tross av ulik reisetid og tilgjengelighet til sykehusene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som styrker de akuttmedisinske tjenestene med 300 mill. kroner, under kap. 732 post 70.

Disse medlemmer viser videre til vedtak 21 i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:225 S (2017–2018), jf. Innst. 32 S (2018–2019):

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden basert på NOU 2015:17 Først og fremst.»

Disse medlemmer mener det er viktig at helseforetakene i påvente av en slik stortingsmelding ikke gjør store endringer i basestrukturen i ambulansetjenesten, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, gjennom styringen av helseforetakene, sikre at det ikke blir gjort betydelige endringer i den akuttmedisinske kjeden, i påvente av en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at ordlyden «betydelige endringer» er for svak og vil for eksempel ikke hindre nedleggelse av ambulansestasjoner. Disse medlemmer viser til Innst. 32 S (2018–2019) og helt konkrete forslag om ikke å legge ned eller sentralisere ambulanseberedskap, som ikke fikk støtte fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. I tillegg ble det fremmet forslag om å forskriftsfeste responstider for ambulanse, noe som Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støttet opp om, men som ble avvist av flertallet bestående av Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Disse medlemmer mener at lovfestede responstider vil være middelet som kan hindre betydelige endringer av prehospitale tjenester som kan gå ut over beredskap og folks rett til øyeblikkelig helsehjelp uavhengig av hvor man bor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at en lovfesting av responstidene, slik medlemmet fra Senterpartiet tar til orde for, innebærer å lovfeste ulik rett til helsehjelp i landet avhengig av hvor man bor. Disse medlemmer vil videre fremheve at det ikke er fremlagt noen dokumentasjon fra forslagstillerne bak Dokument 8:225 S (2017–2018) på at en lovfesting av ulike responstider faktisk er det beste virkemidlet for å bedre den akuttmedisinske beredskapen i landet. Disse medlemmer vil holde fast ved at eventuelle nye lovendringer om responstider, eller andre viktige deler av den akuttmedisinske kjeden, først bør komme som følge av en grundig og faglig gjennomgang i en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene, slik stortingsflertallet har anmodet regjeringen om å levere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at forslaget som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke støttet, var å forskriftsbestemme krav om responstid og legge Akuttutvalgets forslag om nasjonal responstider på 8,12 og 25 minutter til grunn. At Arbeiderpartiet problematiserer selve responstidene, som Akuttutvalget la til grunn, er oppsiktsvekkende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har som mål at norske pasienter skal få tilgang til den beste kreftbehandlingen i den offentlige helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at bruken av persontilpasset medisin er økende, og at det er viktig at sykehusene ruster seg for denne utviklingen.

Komitens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har satt av 50 mill. kroner til nye behandlingsmetoder, persontilpasset medisin og klinisk forskning under kap. 732 post 70.

Komiteen viser til at utviklingen innenfor genetisk basert diagnostikk og behandling har konsekvenser for norsk helsetjeneste og for pasientene. Komiteen viser til at utviklingen legger til rette for nye diagnostiske verktøy, nye behandlingsformer og for innovasjon og næringsutvikling. Dette krever også regelverksutvikling, forskning, utdanning og kompetanse, endring av helseregistre og IKT-systemer. Komiteen viser til at kliniske studier er en viktig del av arbeidet. Komiteen viser til at departementet gav to oppdrag til de regionale helseforetakene i revidert oppdragsdokument for 2018 som nettopp adresserer behovet for å understøtte forskning og pasientbehandling med utgangspunkt i persontilpasset medisin. Komiteen viser til at de regionale helseforetakene skal sikre etablering og drift av infrastruktur som kan legge til rette for utvikling og bruk av molekylære tester, genpaneler og bruk av biomarkører i forskning og persontilpasset behandling. Komiteen viser til at det skal legges til rette for pasientforløp som integrerer forskning og klinikk, i tråd med anbefaling i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten. Komiteen viser til at de regionale helseforetakene skal utrede hvordan innføring og bruk av persontilpasset medisin kan håndteres i Nye Metoder i tråd med de vedtatte prioriteringskriteriene, herunder beslutninger på enkeltpasientnivå. Komiteen mener det bør vurderes om ekspertpanelet kan ha en rolle i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningen til ME-forskning ved Helse Vest avsluttes etter 2018. Disse medlemmer viser til at ME rammer en rekke pasienter, uten at det finnes gode muligheter for behandling. Dette er et område det må forskes mer på. Disse medlemmer er derfor ikke tilfreds med at bevilgningen til dette forskningsformålet avvikles.

Komitens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til disse partiers alternative budsjett, som opprettholder 3 mill. kroner til ME-forskning under kap. 732 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter også flertallets økning på kap. 780 post 50.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet over flere år har vært pådriver for å få på plass en hjernehelsestrategi, og i flere budsjetter har prioritert penger til ulike formål innen hjernehelse. Hodepine og migrene er en folkesykdom som rammer 750 000 nordmenn, og skaper store kostnader for samfunnet i form av tapt opplæring og fravær fra arbeid. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har satt av 3 mill. kroner til etablering av et hodepinesenter i spesialisthelsetjenesten under kap. 732 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Stiftelsen Friluftssykehuset, som påpeker at sykehusinnleggelser kan være en påkjenning, både fysisk og psykisk, for mange pasienter og deres familier. På bakgrunn av dette har Stiftelsen Friluftssykehuset tatt initiativ til Friluftssykehusene, som er arkitekttegnede hytter i umiddelbar nærhet til sykehusene, hvor pasienter og pårørende kan trekke seg tilbake og finne ro og glede. Hyttene er universelt utformet og plassert slik at de skal gi en følelse av å være i naturen. Stiftelsen Friluftssykehuset jobber for at dette skal bli en nasjonal standard. Disse medlemmer mener at de etablerte hyttene representerer et viktig bidrag som hever kvaliteten til det beste for pasientene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det bør legges til rette for at flere pasienter kan få dette tilbudet, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 10 mill. kroner til tiltak for en bedre sykehushverdag for pasienten, som eksempelvis Friluftssykehuset, under kap. 732 post 70.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, der det er satt av 4 mill. kroner under kap. 732 post 70 til videreutvikling av avansert hjemmesykehus for barn. Disse medlemmer støtter denne prioriteringen.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, der det er satt av 30 mill. kroner under kap. 732 post 70 til etablering av hospitsprosjekt i Trondheim, Malvik. Disse medlemmer støtter denne prioriteringen.

Post 71 Kvalitetsbasert finansiering

Komiteen viser til at budsjettforslaget legger opp til at 552,1 mill. kroner gis som tilskudd til de regionale helseforetakene avhengig av måloppnåelse på utvalgte kvalitetsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til at kvalitet premieres, samtidig må man være bevisst på om en slik finansieringsmodell bidrar til at forskjeller utjevnes eller forsterkes. Når et helseforetak oppnår lavere resultatoppnåelse enn de andre, er disse medlemmer usikre på om kutt i budsjettene er det riktige virkemiddelet for å heve kvaliteten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kvalitetsindikatorene bidrar til økt byråkratisering og detaljstyring, og er skeptisk til om det i praksis fører til fremme av kvalitet på det enkelte behandlingssted.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der bruken av kvalitetsindikatorer er foreslått avviklet og tilbakeført til sykehusene som basisfordeling.

Post 72-75 Basisbevilgning til de regionale helseforetakene

Komiteen viser til at budsjettforslaget legger opp til at driftsbevilgningene til sykehusene i 2019 økes med 1 350 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018.

Komiteen merker seg at det i budsjettforslaget blant annet er gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. For de regionale helseforetakene utgjør dette 711 mill. kroner. Samtidig foreslås det å tilføre basisbevilgningen til de regionale helseforetakene 533,3 mill. kroner for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser.

Komiteen viser til at budsjettforslaget skal gi rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 1,7 pst. i 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår kutt på postene 72–75, og at viser til at reduksjonene er knyttet til redusert apotekavanse, og viser for øvrig til merknader under kap. 2751 post 70. Flertallet foreslår følgende:

  • Kap. 732 post 72 reduseres med 7,8 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 53 571,938 mill. kroner

  • Kap. 732 post 73 reduseres med 2,74 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 18 781,421 mill. kroner

  • Kap. 732 post 74 reduseres med 2,1 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 14 270,445 mill. kroner

  • Kap. 732 post 75 reduseres med 1,86 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 12 726,632 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at ABE-reformen er delvis kompensert i sykehussektoren. Netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er på 177,7 mill. kroner. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2018, og det foreslås å tilføre midler i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettfremlegget foreslås en aktivitetsvekst på 1,7 pst. til sykehusene i 2019, som skal dekkes av en økning på om lag 1,35 mrd. kroner. Samtidig merker disse medlemmer seg at den demografiske endringen beslaglegger 1,3 pst. av økningen i budsjettet, en sum som tilsvarer over 1 mrd. kroner. Dette gir lite handlingsrom til sykehusene, som allerede er i en presset økonomisk situasjon med store behov for både økte driftsmidler og egenkapital for å finansiere planlagte investeringer. I en tid med flere eldre og behov for forsvarlige sykehustjenester i hele landet, er det oppsiktsvekkende at regjeringen ikke gir sykehusene større økonomiske muskler.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har kuttet i spesialisthelsetjenesten gjennom såkalte effektiviseringskutt år etter år. De flate ostehøvelkuttene fører til et dårligere tilbud for pasientene, ansatte har mindre tid og det er færre på jobb med flere oppgaver. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke økonomien i spesialisthelsetjenesten og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at spesialisthelsetjenesten unntas fra flate ostehøvelkutt i regjeringens budsjettforslag for 2020 – om regjeringen fortsetter med ABE-reformen.»

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra både Legeforeningen og Spekter om ABE-reformen, og signaler om at reformen ikke virker så godt som håpet. Spekter mener tiden er inne for å samle og evaluere erfaringene så langt, med sikte på å utvikle mer målrettede tiltak for effektivisering. Legeforeningen er enig med Spekter om at dette blir feil medisin for sykehusene, og det vises til at man i Danmark har gått bort fra slike effektiviseringskrav. Produktivitetskommisjonens rapporter viser dessuten at sykehusene i Norge over mange år har tatt ut mye av effektiviseringspotensialet sammenlignet med offentlig sektor for øvrig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med sikte på å utvikle mer målrettede tiltak for effektivisering.»

Disse medlemmer er også bekymret for privatiseringen som skjer gjennom ordningen med såkalt «fritt behandlingsvalg». Disse medlemmer mener ressursene heller burde gå til å styrke behandlingstilbudet i det offentlige, og til å sikre bedre informasjon slik at det frie sykehusvalget blir lettere å benytte for flere.

Disse medlemmer støtter ikke privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, og vil i stedet bruke disse pengene til å styrke den offentlige helsetjenesten. Disse medlemmer mener at ideelle sykehustilbydere er en naturlig samarbeidspartner, men at kommersielle private tilbydere av sykehustjenester må være et supplement og tas i bruk etter avtale med det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og vil understreke at 130 mill. kroner avsatt til fritt behandlingsvalg disponeres til andre formål under kap. 732.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at en avvikling av fritt behandlingsvalg fratar pasientene valgfrihet og mulighet til å velge seg det tilbudet som passer best for den enkelte. Disse medlemmer viser til at dette særlig vil ramme ruspasienter. Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiet med dette setter egne ideologiske sperrer over pasientenes frie valg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringspartiene ikke tar inn over seg hvordan man bidrar til å bygge ned vår felles helsetjeneste gjennom privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg. Ordningen tapper de offentlige sykehusene for midler, noe som igjen går ut over tilbudet til pasientene ved det aktuelle sykehuset. For inneværende år er det estimert at Sykehuset Telemark vil bruke om lag 30 mill. kroner på fritt behandlingsvalg innenfor rus og psykiatri, uten at dette kompenseres i sykehusbudsjettet. Disse medlemmer vil også påpeke at Sykehuset Telemark hverken kan begrense liggedøgn i fritt behandlingsvalg eller få innsyn i behandlingen sykehuset er tvunget til å betale for uten å ha kontroll over pengebruken.

Disse medlemmer er bekymret for at innsparings- og effektiviseringskravene i sykehusene også bidrar til å svekke fødselsomsorgen ved sykehusene våre. I forbindelse med den åpne høringen ved behandlingen av Dokument 8:154 S (2017–2018) og Dokument 8:167 S (2017–2018) ga fagpersonene som deltok, tydelig tilbakemelding om at kuttet i liggetid ved norske sykehus ikke er faglig begrunnet, men motivert av å spare penger. Komiteens flertall uttrykte bekymring for flere forhold knyttet til fødselsomsorgen, blant annet følgetjenester, en-til-en omsorg fra jordmor og liggetid etter fødsel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett styrker fødselsomsorgen med 100 mill. kroner under kap. 732 post 70.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets alternative budsjett styrker akuttberedskap, lokalsykehus og fødetilbud med 500 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at kortere liggetid er en utvikling i alle vestlige land, og at liggetiden på norske sykehus er tilsvarende gjennomsnittet i OECD-landene.

Disse medlemmer viser til at retningslinjene for barselomsorgen er faglig begrunnet, og mener det er uheldig om det skapes inntrykk av at reduksjonen i liggetiden vi har sett de siste ti årene, skyldes andre faktorer enn faglige vurderinger. Disse medlemmer viser videre til St.meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet, hvor det fremgår at verken medisinsk kunnskap eller erfaring tilsier at det er behov for et langt opphold på sykehus etter en normal fødsel.

Disse medlemmer viser til at hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner. Disse medlemmer viser til at helseforetakene må forsikre seg om at det finnes et organisert barseltilbud i kommunen før mor og barn skrives ut. Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommuner og helseforetak å inngå forpliktende samarbeidsavtaler, og at disse avtalene har minstekrav om fødselsomsorg, følgetjeneste og barselomsorg. Disse medlemmer viser videre til at kvinner som har behov for spesialisthelsetjenester etter utskrivning, skal få tilbud om det. Disse medlemmer understreker at det gjøres en god jobb med å følge opp dette i dag, og mener det er uheldig at det skapes et inntrykk av at dette ikke følges opp i praksis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at befolkningsvekst og økt levealder vil stille nye og skjerpede krav til organiseringen av helsevesenet. Disse medlemmer mener kommunehelsetjenesten og sykehusene fremover må utvide og styrke samarbeidet. Det som kan desentraliseres, bør desentraliseres, slik at flere helsetjenester kommer nærmere pasientene. Disse medlemmer mener sentrale myndigheter må støtte opp om dette gjennom tydelige forventninger, økonomiske insentiver og ved tilpasninger i lovverket, takstsystemer og refusjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der 70 mill. kroner er avsatt til styrking av tilbudene ved distriktsmedisinske sentre under kap. 732 post 70.

Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett er satt av 93 mill. kroner til arbeidet med vold og overgrep i de regionale helseforetakene, herunder overgrepsmottak, under kap. 732 post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der basisfinansieringen til sykehusene er økt med 814 mill. kroner utover regjeringens forslag, som skal gå til mer behandling, med en særlig prioritering av bedre fødsels- og barselomsorg.

Dette medlem viser til at da overgrepsmottakene ble overført til sykehusene, ble helseforetakene ikke fullt ut kompensert for utgiftene til dette, til tross for klare vedtak i Stortinget. I 2018 har det vært stor pågang på mottakene, og flere har måttet avvise folk i døra, og det har vært lange ventelister.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der overgrepsmottakene er fullfinansiert, med en økning til helseforetakene med 75 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Komiteen viser til at formålet med ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) er å understøtte sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene og stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling. For 2019 foreslås det bevilget 37 844 mill. kroner til ISF. Komiteen har merket seg at dette skal legge til rette for et aktivitetsnivå i 2019 som ligger om lag 1,6 pst. over anslått nivå for 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstrepartiog Kristelig Folkeparti, viser til at stortingsflertallet i 2018 vedtok (vedtak nr. 473, 13. februar 2018):

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 prosent.»

Flertallet viste den gang til at dersom det er manglende sammenheng mellom insentivene i finansieringssystemet og pasientenes behov, kan det gi uheldige tilpasninger som fører til at pasientene får dårligere behandling, eller at samfunnsøkonomisk mer kostbare behandlinger gjennomføres fordi behandlingen likevel kan være regnskapsmessig gunstig for helseforetaket. Flertallet er ikke fornøyd med at regjeringen viderefører ISF-andelen på 50 pst., stikk i strid med Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at finansieringsordningene må bidra til effektiv bruk av ressurser innenfor de økonomiske rammene som er vedtatt av Stortinget. Disse medlemmer mener dagens kombinasjon av rammefinansiering og aktivitetsbasert finansiering gir en god balanse mellom disse hensynene. Disse medlemmer viser til at ISF-ordningen ikke er et prioriteringssystem, og at prioriteringer skal foretas ut fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter angir. Disse medlemmer viser til at innsatsstyrt finansiering stimulerer til kostnadseffektiv pasientbehandling. Samtidig må de aktivitetsbaserte ordningene legge til rette for at de regionale helseforetakene kan innrette sine tjenestetilbud i tråd med ønskede prioriteringer og faglige behov. Etter snart fem år med en ISF-sats på 50 pst. ser en gode resultater på blant annet ventetid. En nedsettelse av ISF-satsen kan gjøre det vanskeligere å nå målene knyttet til ventetid, og dermed svekke befolkningens tilgang til spesialisthelsetjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at regjeringspartienes synsing om effekten ISF-satsen har på ventetider i sykehusene, ikke er grunnlag for å ignorere stortingsflertallets vedtak om at ISF-satsen skal være maksimalt 40 pst.

Disse medlemmer viser til vedtak nr. 473, 13. februar 2018:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 prosent.»

Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at en mindretallsregjering slik ignorerer Stortingets lovlig fattede vedtak.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 pst.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti anerkjenner at der diagnoser i somatikken er årsaksbaserte, er diagnoser i rusbehandling og psykiatrien som regel symptombaserte. Dermed fungerer innsatsstyrt finansiering, som er basert på diagnoserelaterte grupper, annerledes i psykisk helsevern og i rusbehandling enn i somatikken. Disse medlemmer viser til at diagnoser i psykisk helsevern aldri har vært tenkt brukt som et administrativt verktøy for utbetaling av tilskudd. Disse medlemmer mener innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern og rus vitner om manglende forståelse for psykiatriske diagnoser og arbeidsmåter på feltet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2020 avslutte bruken av innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at poliklinisk psykisk helsevern og TSB ikke var rammefinansiert før innsatsstyrt finansiering ble innført i 2017, men takstfinansiert. Disse medlemmer viser til at å gå over til en ren rammefinansiering vil kunne ha betydelige konsekvenser som ikke er kartlagt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for en tillitsreform i spesialisthelsetjenesten, og at bruken av innsatsstyrt finansiering og kvalitetsindikatorer gjør at byråkratiet og detaljstyringen øker, og at det faglige skjønnet blir overstyrt. Disse medlemmer mener at vi må bort fra skjemavelde og overdreven målstyring, og mener innsatsstyrt finansiering må avvikles, og at det i stedet må innføres rammefinansiering for å sikre gode prioriteringer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og innledende merknad, der ISF for somatikken reduseres til 40 pst. og ISF for rus og psykisk helsevern avvikles. Dette medlem viser også til at Senterpartiet i sitt budsjettforslag avvikler ordningen med kvalitetsbasert finansiering. Basisfinansiering økes tilsvarende.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått å avvikle innsatsstyrt finansiering og kvalitetsindikatorer, og at summen av dette i stedet er foreslått overført til helseforetakene som rammetilskudd.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle innsatsstyrt finansiering i somatikken.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil presisere at Senterpartiet vil rammefinansiere sykehus, men at dette medlem i denne innstillingen forholder seg til flertallsvedtaket fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti om å redusere ISF til 40 pst. i statsbudsjettet for 2019.

Dette medlem er skuffet over at Kristelig Folkeparti ikke sørget for at dette vedtaket ble fulgt opp i budsjettavtalen, i og med at det er flertall i Stortinget for å redusere ISF til 40 pst.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

Komiteen viser til at posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomhet. For 2019 foreslås det bevilget 3 119 mill. kroner, som tilsvarer en vekst på 2,9 pst. fra 2018.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er positive til at andre aktører enn det offentlige leverer tjenester til norske sykehus. Valgfrihet har en verdi i seg selv, og mangfold stimulerer til konkurranse, som fører til bedre tjenester.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester

Komiteen viser til at det samlet foreslås bevilget 1 216,1 mill. kroner over denne posten, hvorav tilskudd til forskning i helseregionene vil utgjøre 723,7 mill. kroner og tilskudd til nasjonale kompetansetjenester er på 492,4 mill. kroner. Komiteen har merket seg at det foreslås en styrking på 4,4 mill. kroner til etablering av to nye nasjonale kompetansetjenester, innen kirurgi og fot- og ankeldeformiteter og for psykiatri og utviklingshemning.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Komiteen viser til at bevilgningen dekker kompensasjon for merverdiavgift til de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at etterspørselen etter helsetjenester øker, mens tilgangen på helsepersonell blir mer utfordrende. Vi må i fellesskap finne gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører, som stiller seg på utsiden av den helsetjenesten vi sammen har bygget opp – den offentlige tjenesten der alle skal få hjelp uavhengig av hvem de er, eller hvor de kommer fra. Økningen av private aktører i helsetjenesten, utfordrer både økonomi og bemanning i sykehusene våre. Disse medlemmer vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi den bidrar til privatisering og fragmentering av sentrale sykehustjenester.

Post 81 Protonsenter

Komiteen viser til at det foreslås til sammen 96,7 mill. kroner i tilskudd til etablering av protonsenter ved Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus og på Haukeland universitetssjukehus.

Post 82 Investeringslån

Komiteen viser til at bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer på over 500 mill. kroner. Budsjettforslaget for 2019 er på 5 631,4 mill. kroner. Komiteen merker seg at det er lagt inn midler til fem nye prosjekter: Helseplattformen i Midt-Norge, nye sykehus i Narvik og Hammerfest og protonsenter ved Haukeland universitetssjukehus og Radiumhospitalet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 732 post 82 reduseres med 419 mill. kroner og bevilges med 5 212,381 mill. kroner.

Flertallet viser til at Helse Vest RHF la frem sin økonomiske langtidsplan i september i år, og der fremgikk det at lånebehovet knyttet til utbyggingene i Haugesund og Førde er redusert med totalt 419 mill. kroner i 2019. Informasjon om at lånebehovet knyttet til utbyggingene i Haugesund og Førde innebærer et noe lavere lånebehov i 2019 enn opprinnelig forutsatt i statsbudsjettet for 2019, forelå for sent til at dette kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det gis rom for å øke statens låneandel til større investeringer i bygg, IKT og medisinsk-teknisk utstyr (MTU), og en økning i lånerammen fra 70 til 80 pst. Dette vil lette egenkapitalbyrden til sykehusene og frigjøre midler til drift, samtidig som det kan gjøres avsetninger til nye investeringer. Disse medlemmer viser til at de fem nye prosjektene som blir en del av låneordningen fra 2019, ville fått bedre rammer med Arbeiderpartiets opplegg. Disse medlemmer viser til at flere av helseregionene har store byggeprosjekter under planlegging, og at Arbeiderpartiets låneordning ville gitt sykehusene mulighet til å realisere større innkjøp og byggeprosjekter raskere. Disse medlemmer viser til Helse Sør-Østs planer om økt strålekapasitet, og viser til at Skien og Østfold fortsatt står på vent. Med det økte handlingsrommet i Arbeiderpartiets alternative budsjett, ville sykehusene vært i stand til å bygge ut tilbudet til kreftpasienter hurtigere.

3.12 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Det foreslås bevilget 152,4 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i saldert budsjett for 2018 var 150,2 mill. kroner.

Komiteen vil understreke viktigheten av at rehabiliterings- og habiliteringstjenestene er koordinerte, tverrfaglige og målrettede. Komiteen viser til at både kommuner og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte rehabiliteringstjenester og habiliteringstjenester til alle barn, unge og voksne med behov.

Komiteen er særlig opptatt av hverdagsrehabilitering, slik at alle uavhengig av alder eller diagnose settes i best mulig stand til å mestre eget liv i egen hverdag. Komiteen viser til at det er samfunnsøkonomisk nyttig å investere i rehabiliteringstjenester, og at en satsing i kommunene er effektiv og riktig.

Komiteen viser til at det arbeides med å utvikle kvalitetsindikatorer for lettere å kunne følge med på variasjon og kvalitetsutvikling innen feltet. Komiteen støtter at det prøves ut nye modeller for bedre behandling og oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. Komiteen viser også til at behandlingsreiser til utlandet er et viktig supplement til behandlingstilbud i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 733 post 70 økes med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 134,454 mill. kroner.

Flertallet viser til at det i mange år bare har vært barn og voksne med revmatiske sykdommer, lungesykdommer, atopisk eksem og psoriasis som har hatt mulighet for å få tilbud om behandling i varmere klima på statens bekostning. Det har over flere år vært vurdert å utvide ordningen til flere diagnosegrupper. Undersøkelser har vist positive resultater av reiser til varmere strøk for pasienter med ulike sykdommer som rammer nerveceller, slik som ALS og MS. Flertallet foreslår derfor at behandlingsreisetilbudet i 2019 utvides i første omgang med diagnosegruppen ALS, og det settes av 6,5 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti i forliket har funnet midler til at behandlingsreisetilbudet til varmere strøk skal utvides i 2019 med diagnosegruppen ALS. Disse medlemmer støtter en slik utvidelse, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, der kommunene i større grad skal overta ansvaret for disse oppgavene. Disse medlemmer viser til at kommunenes økonomi er styrket i senere år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at regjeringens stramme budsjetter til spesialisthelsetjenesten og kommunene går ut over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet til de pasientene som trenger det. Ifølge Helsedirektoratets Analysenotat 8/2018 SAMDATA spesialisthelsetjenesten mottar stadig færre rehabilitering gjennom spesialisthelsetjenesten, mens det samtidig er vanskelig å spore en tilsvarende oppbygging av det kommunale rehabiliteringstilbudet.

I forbindelse med høringen til komiteens behandling av Dokument 8:226 S (2017–2018) kom det frem at mange kommuner ikke opplevde at de var blitt satt i stand til å overta spesialisthelsetjenestens oppgaver før tilbud blir lagt ned i spesialisthelsetjenesten. I sitt høringsinnspill til statsbudsjettet for 2019 peker f.eks. LHL Hjerneslag på at 12 000 rammes av hjerneslag hvert år, og rundt 25 pst. av disse får afasi med behov for logopedhjelp. Imidlertid viser en landsomfattende undersøkelse fra Afasiforbundet fra 2017 at åtte av ti kommuner har for dårlig tilbud om språkhjelp til personer med afasi.

Disse medlemmer støtter intensjonen i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering om at flere skal få behandling nær der de bor, men mener det er helt avgjørende at kommunene også settes i stand til å ta dette ansvaret, gjennom at de tilføres tilstrekkelig med kompetanse og ressurser.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært en gradvis reduksjon i antall pasienter som har mottatt rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) om at spesialisert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten må opprettholdes, og er bekymret for at rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten bygges for raskt ned. NFF mener at det ikke legges opp til en reell opptrappingsplan, og at overføring av habiliterings- og rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten ut fra dette ikke gjøres på en forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett styrker spesialisthelsetjenesten med 3 mrd. kroner samlet for 2019, og kommunesektoren med 3,5 mrd. kroner. Dette gir mulighet for en vesentlig styrking av tilbudet til pasienter med behov for habilitering og rehabilitering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til innledende merknad og Senterpartiets alternative statsbudsjett. Økt finansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunesektoren vil gi mulighet til å styrke tilbudet innen rehabilitering og habilitering. Dette medlem viser også til forslag om å sette krav til fysio- og ergoterapikompetanse ved sykehjem, for å styrke rehabiliteringstilbudet for eldre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det er foreslått en økning utover regjeringens forslag på 20 mill. kroner til Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at sykdommer og skader i muskel- og skjelettapparatet er blant de aller viktigste årsakene til sykefravær og nye uførepensjonister. Dette medfører betydelige personlige og samfunnsmessige kostnader.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen, basert på erfaringene med pakkeforløp for kreft, har varslet at den vil utvikle et pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettsykdommer. Disse medlemmer ber om at behandlergruppene på muskel- og skjelettområdet involveres i arbeidet med pakkeforløpet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017 ble bedt av et flertall på Stortinget om å arbeide for at det skulle etableres femåring masterutdanning for manuellterapeuter og kiropraktorer ved et norsk universitet. Disse medlemmer registrerer at man nå er kommet i gang med dette arbeidet for kiropraktorene, men at tilsvarende arbeid ikke er startet opp for manuellterapeutene. På bakgrunn av tidligere stortingsvedtak og at muskel- og skjelettlidelser har et svært betydelig omfang i samfunnet vårt, mener disse medlemmer at manuellterapeutene bør innlemmes i det arbeidet som nå gjøres for å etablere en femårig masterutdanning for kiropraktorene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at manuellterapeutene inkluderes på lik linje med kiropraktorene i arbeidet med å etablere en femårig masterutdanning.»

Komiteen viser til at muskel- og skjelettlidelser topper statistikken for årsak til sykefravær og er nest etter psykiske lidelser den vanligste årsaken til uførhet.

Omtrent 1 av 4 har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet, og de fleste vil i løpet av livet ha plager eller sykdommer knyttet til muskler og skjelett. Disse lidelsene er en viktig årsak til redusert helse og nedsatt livskvalitet og er derfor viktig å forebygge og behandle. Kiropraktorer og fysioterapeuter er viktige yrkesgrupper i dette arbeidet, men det finnes også flere alternativ.

Komiteen mener at helse- og omsorgstjenestene i kommunene kontinuerlig må moderniseres og styrkes, og at det må jobbes for et mangfoldig, helhetlig og sammenhengende tilbud tilpasset den enkeltes behov.

Komiteen mener derfor det kan være grunn til å gjøre en ny vurdering av hvorvidt naprapater og osteopater bør gis autorisasjon.

3.13 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Det foreslås bevilget 208,9 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i saldert budsjett for 2018 var 176,1 mill. kroner.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningene på dette kapitlet er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten i hovedsak dekker ordinære utgifter til drift av kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet. Posten foreslås styrket med 12,3 mill. kroner for 2019, for å dekke økte driftsutgifter. Komiteen merker seg at det er satt i verk ulike tiltak for å styrke kvaliteten i kontrollkommisjonenes arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringens største mål er å skape pasientens helsetjeneste og har fra dag én prioritert psykisk helse og rusfeltet med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling. I 2014 ble den gylne regel gjeninnført, etter at regjeringen Stoltenberg fikk den fjernet i perioden før. I løpet av de siste to årene har det vært en vekst på nærmere 2 000 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, og en betydelig økning i antall kommuner som nå har psykologkompetanse.

Flertallet er kjent med at over halvparten av kommunene oppgir at psykisk helse er blant deres største folkehelseutfordringer. Et omfattende program for folkehelsearbeid er satt i gang og skal gå over ti år. Det skal bidra til å utvikle og evaluere tiltak som kommunene kan bruke for å fremme god psykisk helse og livskvalitet. Videre viser flertallet til at mye flott og viktig arbeid er igangsatt på psykisk helse-feltet. I tillegg til økte årsverk og lovfesting av psykologkompetanse ble det i 2017 utarbeidet en strategi for god psykisk helse, og en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse er varslet. Opptrappingsplanen skal handle om både det helsefremmende og det forebyggende arbeidet, men også om hvordan barn og unge som utvikler psykiske lidelser, kan møtes av gode og likeverdige tjenester som er tilpasset barn og unges behov. Gode kommunale lavterskeltilbud er et viktig stikkord her.

Flertallet viser til at satsingen på rekruttering av flere psykologer gir mulighet til etablering av flere lavterskeltilbud i kommunene. Videre viser flertallet til at det i budsjettet for 2019 foreslås en økning i bevilgningen til rekruttering av psykologer i kommunene på 50 mill. kroner, tilsvarende om lag 125 nye årsverk. Samlet foreslås det å bevilge 205 mill. kroner. Det gir grunnlag for at alle kommuner kan rekruttere psykolog innen lovplikten trer i kraft, før midlene legges inn i kommunerammen i 2020.

Flertallet mener også det er viktig å trekke frem regjeringens satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som i perioden 2013 til 2018 har fått bevilget over 1,1 mrd. kroner. En av hovedsatsingene her er folkehelsearbeid med fokus på psykiske lidelser og forebygging. I tillegg utredes nå om formålet til skolehelsetjenesten skal utvides til også å omfatte behandling og oppfølging.

Flertallet vil også vise til at det er igangsatt arbeid med utarbeidelse av en ny handlingsplan for forebygging av selvmord, og at det er varslet at i ny nasjonal helse- og sykehusplan, som legges frem i 2019, vil psykisk helse være et hovedtema. Viktig for oss alle er også regjeringens intensjon om at fysisk og psykisk helse skal ses i sammenheng, og dette blir et hovedtema i den nye folkehelsemeldingen som også skal legges frem i 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er svært uheldig at regjeringen er langt unna å oppfylle sin egen målsetting i «den gylne regel», når det gjelder prioritering av psykisk helsevern. Veksten innen psykisk helsevern har kun vært 2 pst. i samme tidsrom som veksten i somatikken har vært 10 pst. Dette går ut over pasientene i psykisk helsevern. Når man nå etablerer pakkeforløp innen psykisk helsevern, er det uheldig at det ikke følger med ressurser fra regjeringen til å kunne fylle disse pakkeforløpene med et godt innhold.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at pakkeforløp er et system for å oppnå best mulig organisering av behandlingsforløpet, noe som kan føre til kortere ventetider. Her er erfaringene fra pakkeforløp for kreft gode. Man vet at pakkeforløp for kreft har ført til raskere utredning og behandling for kreftpasienter. Målet er at man også skal få til dette for pasienter som har psykisk sykdom eller rusproblemer. Hver pasient får sin egen koordinator, som skal være pasienten og pårørendes kontaktperson. Koordinatoren skal sørge for kontinuitet og sammenheng i behandlingsforløpet og at pasienten unngår unødvendig venting. Pasienten kan være trygg på at det ikke svikter underveis eller i overgangene mellom tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må kunne forventes at en regjering som har sittet i fem år, hadde vært i stand til å følge opp sin egen målsetting om å satse på psykisk helsevern på en bedre måte enn det som hittil er gjort. Disse medlemmer er samtidig bekymret for at regjeringens stramme rammer til spesialisthelsetjenesten vil vanskeliggjøre en nødvendig satsing på psykisk helsevern i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet for 2019 har lagt opp til en samlet vekst i spesialisthelsetjenestens økonomiske rammer på totalt 3 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at medlemmene fra Arbeiderpartiet støtter regjeringens gjeninnføring av «den gylne regel». Disse medlemmer viser til at den gylne regel er oppfylt på noen områder, men at arbeidet fortsatt ikke er godt nok. Disse medlemmer viser til at alle de regionale helseforetakene har stilt krav overfor sine helseforetak om at regelen skal oppfylles.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at det i 2015 ble igangsatt et prosjekt for kartlegging og behandling av personer dømt for seksuallovbrudd med mål om å utvikle et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud og å bidra til økt kunnskap om seksuallovbruddsdømte. Tilbudet gis i dag kun ved enkelte fengsler. Komiteen merker seg at tilbudet foreslås utvidet til et landsdekkende behandlingstilbud. Bevilgningen på posten foreslås økt med 19 mill. kroner i 2019.

Komiteen noterer seg at revidert retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) vil foreligge innen utgangen av 2019.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser videre til regjeringens forslag om heroinassistert behandling, hvor tilbakemelding på hvordan et prøveprosjekt kan innføres i Norge, forventes å foreligge i juni 2019.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Komiteen viser videre til at behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår alvorlige handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De tre regionale kompetansesentrene og sikkerhetsavdelingene som er etablert i Oslo, Bergen og Trondheim, har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Nytt kompetansesenter er startet opp i Helse Nord i 2018. Tilskuddet til kompetansesentrene foreslås videreført.

Komiteen viser til at tilskuddet til Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) er foreslått videreført i 2019. Virksomheten er viktig i arbeidet med å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, og særlig innen spesialisthelsetjenesten, med tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Komiteen merker seg at det i tråd med Helsedirektoratets forslag foreslås at Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i psykisk helsevern overføres til Helse Nord RHF fra 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil imidlertid peke på at Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon i sitt høringssvar til statsbudsjettet viser til at Seraf har fått en bevilgning på 10 mill. kroner fra et eget rusforskningsprogram i regi av Norges forskningsråd som vil falle bort fra 2019. Særlig i forbindelse med den rusreformen man nå er i gang med, er det viktig med kompetent og oppdatert forskning på feltet. Disse medlemmer ber derfor regjeringen sørge for at man har den nødvendige tilgangen på forskningsressurser for at rusreformen skal kunne utformes og implementeres på et best mulig faglig grunnlag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av en på økning utover regjeringens forslag på 3 mill. kroner i tilskuddet til Seraf.

3.14 Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Kap. 737 er et nytt kapittel i statsbudsjettet. Det foreslås bevilget 30 mill. kroner til kap. 737 post 70, jf. Prop. 1 S (2018–2019).

Komiteen merker seg at det er foreslått 42 mill. kroner for å etablere en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. 30 mill. kroner av dette er foreslått på denne posten. Fra 1970-tallet var det gjengs oppfatning at lønns- og pensjonsordningene for ansatte i ideelle virksomheter som leverte helse- og sosialtjenester til det offentlige, skulle være tilnærmet lik de som gjelder for ansatte i offentlig tjeneste.

Komiteen mener det er riktig å budsjettere med denne kostnaden for 2019 selv om ikke lovforslaget er vedtatt i Stortinget ennå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 737 post 70 økes med 18 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 48 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil sikre de ideelle aktørene på helse- og velferdsfeltet stabile og forutsigbare vilkår. Dette flertallet mener at ideelle bør få bidra mer innen integrering, barnevern, rusomsorg, eldreomsorg og på andre områder. Dette flertallet viser til ideell sektors historiske pensjonskostnader og at det er enighet om å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen for ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader som er foreslått etablert i statsbudsjettet for 2019 til påløpte pensjonskostnader til og med 1. januar 2019. Dette flertallet mener kommunene bør vurdere å dekke de historiske pensjonskostnadene til ideelle aktører som har levert tjenester til kommunal sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti, hvor det ble enighet om at de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelles organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor skal utredes med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, der det er satt av 18 mill. kroner under kap. 737 post 70 til et knekkpunkt på 2019 for ideelles pensjonskostnader, i motsetning til regjeringens opprinnelige forslag om knekkpunkt i 2010. Disse medlemmer støtter denne prioriteringen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen i sitt forslag legger opp til samme løsning som i forslag til statsbudsjett for 2018, en løsning som ble avvist av Stortinget. Dette medlem viser til innspill på budsjetthøringen fra Virke om at skjæringspunktet for kompensasjonsordningen for historiske pensjonskostnader bør settes til 2019, at alle ideelle leverandører, også i kommuner/fylkeskommuner, bør få dekket sine historiske pensjonskostnader, og at det må etableres en søknadsbasert ordning slik at alle som bør ivaretas, kan inkluderes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti anerkjenner ideelle aktørers sentrale rolle innen helse- og omsorgsfeltet. Disse medlemmer er opptatt av å sikre disse aktørene stabile og forutsigbare vilkår. Mål om økt ideell andel av helse- og omsorgstjenestene bør tallfestes, og det er behov for konkrete planer for hvordan målet skal nås.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til ideell sektors historiske pensjonskostnader og viser til at Kristelig Folkeparti som følge av budsjettforliket fikk gjennomslag for ytterligere 18 mill. kroner til etablering av en søknadsbasert tilskuddsordning med skjæringspunkt i 2019, samt gjennomslag for en utredning av de økonomiske konsekvensene av å dekke ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen skal også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.

3.15 Kap. 740 Helsedirektoratet

Det foreslås bevilget 1 375,6 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 (2018–2019). Saldert budsjett for 2018 er 1 332,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet forvalter 24 lover innenfor helse- og omsorgssektoren og utfører en rekke oppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder forvaltning, informere om og fortolke lover og forskrifter innenfor helse- og omsorgssektoren og på folkehelseområdet.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for nasjonal helseberedskap og vil understreke viktigheten av samarbeidet med andre aktører på dette området.

Komiteen viser også til at Helsedirektoratet har ansvar for utvikling og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer. Komiteen mener disse er viktige for å sikre åpenhet om kvaliteten i tjenesten.

Komiteen noterer seg at gjennomsnittlig saksbehandlingstid hos Helfo synes å være redusert. Informasjon fra Helfo er nå samlet på helsenorge.no, og bruken av selvbetjeningsløsningene på nett øker stadig. Ulike tiltak synes å ha gitt Helfo bedre forutsetninger for å utføre en mer effektiv tjenesteytelse, noe komiteen ser som viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er ikke fornøyd med hvordan regjeringen har fulgt opp flertallsmerknaden vedrørende omorganiseringsprosessen i Helfo fra helse- og omsorgskomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018. Disse medlemmer mener regjeringen bryter med Stortingets intensjon ved behandlingen av saken, der det ble sagt at omorganiseringsprosessen i Helfo ikke må sentraliseres.

Disse medlemmer vil også peke på statens egne «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon»:

«5.2.2 Særskilt om formålet med lokaliseringspolitikken

Ved oppretting av nye eller ved omlokalisering av statlege verksemder, skal det leggjast vekt på lokalisering i regionale sentra der verksemda har størst potensial for å bidra til det lokale tilbodet av arbeidsplassar, både med omsyn til omfang og breidde.»

Disse medlemmer mener regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp dette punktet i de statlige retningslinjene, og vil understreke betydningen hver enkelt statlig arbeidsplass har for arbeidsmarkedet på mindre steder. Videre er Helfos tjenester i stor grad digitalisert og uten publikumsmottak, noe som burde gjøre denne typen arbeidsplasser godt egnet for en desentralisert organisering.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringens vedtatte nedleggelse av de statlige arbeidsplassene i Helfo i Oslo, Bergen, Kristiansand, Voss, Eidsvoll, Kongsberg, Risør, Harstad, Gloppen, Vågå, Verdal, Nærøy, Beiarn, Lenvik, og senere også Orkdal og Brumunddal, rammer mange distriktskommuner hardt. Disse medlemmer mener regjeringen også i større grad burde sørget for å opprettholde en desentralisert struktur som gjorde det mulig for flere å pendle til kontorsteder som videreføres.

Disse medlemmer har også merket seg høringsuttalelsen fra NTL Helfo, som blant annet sier:

«NTL Helfo mener at forslaget om nedlegging av kontorsteder bør revurderes fordi det oppleves som alt for inngripende for en stor del av våre medlemmer.»

Disse medlemmer mener regjeringen raskt må følge opp flertallsmerknaden om Helfos kontorstruktur fra helse- og omsorgskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2018, gjennom å sikre en mer desentralisert kontorstruktur enn det regjeringens vedtak av 19. april 2018 legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Helfo må ha en kontorstruktur med færre og større fagmiljø for å kunne svare på eksisterende og nye samfunnsoppgaver. Digitaliseringen vil på den ene siden føre til et redusert behov for ansatte, samtidig som de komplekse oppgavene som gjenstår, vil kreve helsefaglig, juridisk, økonomisk og administrativ kompetanse. I tillegg vil investeringen i IKT øke behovet for kompetanse på utvikling og drift av digitale løsninger.

Disse medlemmer viser til at kontorstrukturen til Helfo skal bestå av kontorer i Fredrikstad, Tønsberg, Sola, Ørsta og Mo i Rana. Også kontoret i Kirkenes skal videreføres.

Disse medlemmer viser til at hovedtyngden av Helfos nåværende kontorer er svært små. Åtte kontorer har en bemanning på tre til fem personer, mens syv kontorer har åtte til tretten ansatte. Disse medlemmer viser videre til at det fremgår av Prop. 1 S (2018–2019) at 71 av 550 ansatte vil være over 62 år i 2018, hvorav 42 er mer enn 65 år. Dette betyr at selv uten regjeringens vedtak om styrt omlegging av Helfos kontorstruktur vil flere av dagens kontorer kunne bli nedlagt. Bare i perioden 2014–2018 ble to kontorer nedlagt (Tromsø og Vestvågøy) som følge av naturlig avgang og utfordringer knyttet til rekruttering.

Disse medlemmer viser til at ansatte som blir berørt av omorganiseringen, skal ivaretas innenfor gjeldende lov- og avtaleverk og i samsvar med Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for personalpolitikk ved omstillingsprosesser.

Disse medlemmer mener at man ved å satse på de største kontorene begrenser antall personer som blir direkte berørt av ny kontorstruktur, samtidig som man bygger videre på de største kompetansemiljøene. Disse medlemmer påpeker at kontoret i Oslo er unntatt fra dette, og at denne omstruktureringen innebærer utflytting av arbeidsplasser fra Oslo. Oslo-kontoret er i dag det nest største kontoret med 68 ansatte.

Disse medlemmer viser til at kontoret i Kirkenes skal videreføres. Kontoret har i dag 5 ansatte. Begrunnelsen er at Sør-Varanger kommune er inne i et omstillingsprogram i regi av Innovasjon Norge, i perioden 2016–2022. Kommunen har mistet svært mange arbeidsplasser knyttet til gruvevirksomhet og i oljerelaterte næringer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringspartiene tilsynelatende forsvarer nedlegging av tjenestesteder i helseforvaltningen med at de som arbeider der, blir eldre. Dette er en helt uforståelig argumentasjon, fordi Helfo som alle andre bedrifter eller offentlige tilbud må drive en forsvarlig og aktiv rekrutteringspolitikk.