Innhald

2. Generelle merknader for rammeområde 16

2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd. Barnehagen og skolen skal gi barn trygge rammer og bygge opp nødvendige ferdigheter til å realisere drømmer og ambisjoner. Derfor har regjeringen høye ambisjoner for norsk barnehage og skole, gjennomføringen i videregående opplæring, høyere utdanning og en kunnskapspolitikk med vekt på livslang læring hvor ingen går ut på dato.

Ni av ti barn går i barnehage, og disse medlemmer er opptatt av å sikre at alle barn får mulighet til å gå i barnehage uavhengig av familiens økonomi. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen foreslår å bevilge om lag 46 mill. kroner slik at gratis kjernetid kan utvides til å gjelde 2-åringer fra lavinntektsfamilier. Med dette vil til sammen 46 500 barn i lavinntektsfamilier få rett til gratis kjernetid i barnehagene. I tillegg foreslås 9 mill. kroner til arbeid med å rekruttere barn til barnehagen i utsatte byområder. Barnehagesektoren styrkes også med 10 mill. kroner til flere studieplasser i barnehagelærerutdanningen.

Tidlig innsats i skolen har siden 2013 vært et av regjeringens viktigste satsingsområder, og i budsjettet for 2019 foreslår regjeringen flere grep som vil gi elever som strever, hjelp tidlig av flere og bedre lærere. Flere lærere enn noen gang får tilbud om videreutdanning, og for 2019 settes det av 1,6 mrd. kroner til dette formålet. Regjeringen foreslår om lag 122 mill. kroner til flere lærerspesialister. Det vil gi 1 200 dyktige lærere mulighet til profesjonell videreutvikling uten at de må gi opp undervisningen. Det åpnes nå for at flere lærere kan ta doktorgrad. Regjeringen foreslår at det opprettes 10 nye stipendiatstillinger for lærere og setter av 5 mill. kroner til tiltak for å få flere lærere til å ta doktorgrad.

I tillegg foreslås 230 mill. kroner til kompetanseutvikling lokalt på skolene der fylkeskommunene, private eiere, universitet og høgskoler samarbeider om innhold og organisering av ulike kompetansetiltak.

Høsten 2018 ble det innført en lærernorm i grunnskolen, som gir flere lærere i skolen. Fra høsten 2019 trappes ordningen opp til 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. Regjeringen foreslår om lag 1,47 mrd. kroner i øremerkede midler til finansiering av økt lærertetthet. I tillegg foreslås å styrke kommunenes frie inntekter med 200 mill. kroner til tidlig innsats og flere lærere.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at ni av ti elever som begynner på videregående, skal fullføre og bestå innen 2030. Nye tall viser at vi er på god vei. Elevene i videregående opplæring er mer på skolen, får bedre karakterer, og færre faller fra. Regjeringen har imidlertid høyere ambisjoner og fornyer derfor skolens innhold, innfører ny struktur på yrkesfag og satser på flere og bedre lærere. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke yrkesfagene med ytterligere 30 mill. kroner i 2019. Det kommer i tillegg til over 500 mill. kroner som yrkesfagene er styrket med siden 2013. Pengene skal gå til å styrke kompetanse til yrkesfaglærerne og prøvenemdene.

Regjeringen foreslår også å sette av 7,1 mill. kroner til å starte opp en folkehøgskole på Svalbard høsten 2019. Disse medlemmer mener at folkehøyskolen vil gi elever og ansatte et helt unikt tilbud og bidra til et særlig fokus på miljø og bærekraft i en sårbar region.

Alle har behov for påfyll av kunnskap underveis i karrieren, og det er derfor nødvendig å legge til rette for bedre kompetanse- og karriereutvikling på ulike arenaer og gjennom hele livet. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil satse 130 mill. kroner på kompetansereformen «Lære hele livet». Av dette vil regjeringen bevilge 37 mill. kroner til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse, og 30 mill. kroner til bransjeprogram for bransjer som er særlig utsatt for digitalisering og automatisering og annen omstilling.

Disse medlemmer viser til at grønn omstilling er regjeringens viktigste prosjekt. Norge skal omstille seg slik at vi oppfyller våre klimaforpliktelser og tar vare på naturen. Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon må det skapes mange nye jobber med høy verdiskaping. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen har lagt frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning hvor det varsles at regjeringen vil bruke 1,5 mrd. kroner på tre nye opptrappingsplaner over de fire neste årene, herunder 800 mill. kroner til et teknologiløft, 450 mill. kroner til forskning og utvikling for fornyelse og omstilling i næringslivet og 250 mill. kroner til kvalitet i høyere utdanning. For 2019 er det satt av 481 mill. kroner til dette formålet i regjeringens forslag til budsjett.

Utvikling av ny teknologi er helt sentralt for det grønne skiftet. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at regjeringen vil styrke forskningen på muliggjørende og industrielle teknologier med 65 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett, i tillegg til satsinger i andre departementer. Blant annet IKT-Pluss.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter arbeidet med å bedre studentvelferden. Prosessen med innføring av 11 måneders studiestøtte fortsetter, og studiestøtten utvides nå med uke 3 av 4. En heltidsstudent vil dermed få utbetalt 8 100 kroner mer våren 2019 enn hva studenten fikk våren 2016. Regjeringen fortsetter også satsningen på studentboliger og med tilsagn om tilskudd til 2 200 nye studenthybler i 2019.

Universitet og høyskoler trenger oppgradering og utvikling av areal slik at de kan møte nye behov og sikre høy kvalitet i både utdanning og forsking. Arealene må være i god teknisk stand, kostnadseffektive og funksjonelle med tanke på mer studentrettet aktivitet. Disse medlemmer mener arealene også må tilrettelegges bedre for digitalisering, og er derfor glad for at bevilgningene til oppgradering og utvikling av areal foreslås økt med 86 mill. kroner til 161 mill. kroner i 2019.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

En skole der alle kan lykkes

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever lærer mer og trives bedre. Fellesskolen er en nøkkel til å motvirke økt ulikhet og sosiale forskjeller. Disse medlemmer jobber for en skole der alle barn kan lykkes, uavhengig av foreldrenes økonomi og bakgrunn, og der alle barn får et grunnlag for videre utdanning, arbeid og å kunne leve gode liv. Disse medlemmer mener at trygge barn lærer best, og vil skape gode læringsmiljøer med mindre stress og press og mer tid til læring. Derfor vil disse medlemmer prioritere det som setter lærerne og de andre yrkesgruppene i skolen i stand til å hjelpe hver enkelt elev.

Bedre barnehager

Disse medlemmer mener at et godt og tilgjengelig barnehagetilbud er viktig for barn, for foreldre og for arbeidslivet. I barnehagen skal barn få leke fritt og utforske verden sammen med andre barn og trygge voksne. I dag går nesten alle barn i barnehage, en viktig fellesarena for tidlig innsats og sosial læring og inkludering, der alle barn skal oppleve at de er del av et fellesskap. Nok ansatte med riktig kompetanse er den viktigste forutsetningen for gode barnehager, for at alle barn blir sett og for at lek og læring skjer på barnas premisser, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en samlet satsing på 580 nye mill. kroner til barnehagene, utover regjeringens budsjettforslag.

Særlig vil disse medlemmer ha en mer ambisiøs pedagognorm med krav om at halvparten av de voksne skal være barnehagelærere, arbeide systematisk for flere fagarbeidere og ha en bemanningsnorm som sikrer at barna møter nok trygge voksne. Disse medlemmer vil ikke være med på regjeringens forslag om å øke barnehageprisen for vanlige småbarnsfamilier for tredje år på rad.

En reform for tidlig innsats og mer tid til læring

Disse medlemmer viser til at mye er bra i norsk skole, men det er også store utfordringer: En av fire elever fullfører ikke videregående opplæring innen fem år. Det er 15 000 elever i hvert kull som forlater skolen uten formelle kvalifikasjoner, og det øker sjansen for å bli langvarig arbeidsledig, ufør og få dårlig helse. Årsakene til frafall begynner for de fleste tidlig i skoleløpet, og elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene, får også problemer med å mestre andre fag. Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull – og frafall.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil gjennomføre en reform for tidligere innsats i barnehage og skole, herunder forbedre lærernormen med 500 flere lærere i 2019 og sikre en god innføring av lese-, skrive- og regnegarantien ved å bruke 250 mill. kroner for å opprette innsatsteam med spesialpedagoger og andre fagfolk og ha mer ressurser for å bygge et sterkere lag rundt elevene i 1.–4. klasse. Det foreslås også en rekke tiltak til kvalitetsutvikling og for å rekruttere og holde på flere lærere i skolen.

Bedre trivsel i skolen: Trygge elever lærer best

Disse medlemmer mener at for mye av ansvaret for å bekjempe mobbing skyves over på kommuner og skoler, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har en bred folkehelsesatsing innen skole og helse, som bidrar til trygge og stimulerende oppvekstforhold for alle barn. Elevundersøkelsen for 2017 viste at over 6 pst. av elevene blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Disse medlemmer mener at alle barn og unge skal ha et godt skolemiljø, og at ingen skal være redde for å oppleve mobbing verken på skoleveien, i friminuttene eller i timen. Derfor må alle skoler arbeide kontinuerlig, kunnskapsbasert og målrettet med å forebygge og oppdage mobbing og trakassering – og raskt håndtere det når det oppstår. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil gjennomføre et større kompetanseløft for alle ansatte i skolen, styrke skoler med store læringsmiljøutfordringer med flere miljøarbeidere og innføre det vellykkede prøveprosjektet med beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner.

Et digitalt taktskifte og en mer praktisk skole

Disse medlemmer viser til at skole- og utdanningssystemet vårt skal gi barn og unge den kunnskapen de trenger i et samfunn i sterk endring. Men selv om barna våre i mange tilfeller skal forberedes på et arbeidsliv og jobber vi ennå ikke kjenner, er det ferdigheter vi vet de vil trenge: Elevene må lære å lære, bli gode på problemløsning, kommunikasjon og samarbeid, og opplæringen må stimulere til kreativ og kritisk tenkning. Elevene som begynner på skolen i år, skal være i arbeidslivet også om 60 år. Disse medlemmer vil ha en moderne skole som gir barn og unge den kompetansen og de ferdighetene som trengs, og gjennomføre et digitalt taktskifte i skolen i tett samarbeid med lærerne, inkludert 50 nye mill. kroner til en ny ordning for utvikling og innkjøp av digitale læremidler. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett også foreslår en satsing på 50 mill. kroner til mer kompetanse til de ansatte og bedre innhold i skolefritidsordningen (SFO).

Disse medlemmer mener skolen er blitt for akademisert, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge både 60 mill. kroner til et krafttak for mer lek og praktisk læring fra første klasse og 100 mill. kroner til et utstyrsløft for mer praktisk læring i ungdomsskolen. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet tidligere har foreslått å innføre den praktiske skolesekken for at alle elever skal få prøve seg i praktiske ferdigheter og lære mer om fagarbeid og praktiske yrker.

Yrkesfagmilliard for flere stolte fagarbeidere

En god yrkesfagopplæring må begynne med mer praktisk læring allerede i 1. klasse og gi fagarbeidere gode muligheter til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskolene. At det venter et trygt og seriøst arbeidsliv med faste ansettelser og hele stillinger, er også viktig for at flere skal velge yrkesfag, gjennomføre og gå ut i arbeidslivet som stolte fagarbeidere. Faglig dyktige og selvstendige fagarbeidere med faste ansettelser er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv, og et viktig bidrag til trygge og gode velferdstjenester. Analyser fra SSB viser at vi ligger an til å mangle over 90 000 fagarbeidere innen 2035, men i dag slutter hver tredje yrkesfagelev før de har oppnådd fag- eller svennebrev, og mellom 7 000 og 9 000 elever står uten tilbud om læreplass.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har foreslått at staten skal bidra med en yrkesfagmilliard i stortingsperioden til moderne og oppdatert utstyr, høyere lærlingtilskudd og mer praksis, og viser til at Arbeiderpartiet leverer på dette i sitt alternative budsjett med over 250 mill. kroner til yrkesfagene i 2019. Disse medlemmer mener at alle yrkesfagelever må få en læreplass, og vil ha et mer forpliktende samarbeid mellom arbeidsliv, fylkeskommuner og stat for å få dette til. Som del av en slik forpliktelse vil disse medlemmer øke lærlingtilskuddet med mål om at opplæring i bedrift skal verdsettes likt som opplæring i videregående skole, innføre et stipend for å få flere fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere og innføre praksistilskudd til bedrifter for at flere skal få mer praksis fra første dag.

Kompetansereform for arbeidslivet

Disse medlemmer viser til at få samfunn i verden stiller så høye krav til kompetanse som vårt, men også til at få samfunn har så gode forutsetninger for å ta i bruk og bygge videre på kompetanse som vi. Investering i kunnskap og kompetanse blir særlig viktig for å møte digitaliseringen i alle deler av samfunns- og arbeidslivet. Disse medlemmer mener at den viktigste forutsetningen for flere jobber er arbeidstakere med riktig kompetanse, og disse medlemmer vil gjøre livslang læring til en av våre aller viktigste oppgaver, slik at ansvaret ikke legges på den enkelte. Uten en ekstraordinær innsats for å bygge nødvendig kompetanse i hele bredden av befolkningen, der staten tar en betydelig del av ansvaret, er risikoen stor for at teknologiske endringer skyver hele yrkesgrupper ut av arbeidslivet og for at både ledighet og lønnsforskjeller øker. Dette betyr at flere må mestre ny teknologi, og innebærer både at kompetanse mer enn noen gang er ferskvare og at flere vil bytte jobb oftere. Det forsterker det politiske ansvaret for at alle også får mulighet til å lære og oppdatere sin kompetanse. Faste ansettelser og et lite hierarkisk arbeidsliv som stimulerer til medarbeiderdrevet utvikling, er viktig.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, sammen med partene i arbeidslivet, vil gjennomføre en bred kompetansereform som skal gi den enkelte rett til etter- og videreutdanning, bedriftene og virksomhetene mer kompetanse og bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet. Arbeiderpartiets kompetansereform skal utvikles i tett samarbeid med arbeidslivets parter og utdanningsinstitusjonene (fagskoler, høyskoler og universiteter), slik at de som ikke er i jobb, kan kvalifiseres for arbeidslivet, og de som er i jobb, sikres kompetansen som trengs for et langt arbeidsliv. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås store satsinger på over 1,2 mrd. kroner for å heve arbeidstakernes kompetanse både på veg til og i arbeidslivet. For å unngå økende forskjeller mellom de som er i arbeidslivet og de som vil inn, foreslår Arbeiderpartiet som del av sin kompetansereform to løft som skal sikre arbeidstakernes rett og mulighet til å «lære på jobb», og kvalifisere dem som i dag står utenfor arbeidslivet, gjennom å «lære på vei til jobb». Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, som del av reformen, foreslår å opprette et kompetansefond med en oppstartbevilgning på 100 mill. kroner, som skal investere i befolkningens kunnskap og kompetanse. Nasjonale kompetansebehov ligger til grunn, men satsingene skal være tilpasset arbeidsplassenes regionale og lokale behov. I tillegg foreslås det et løft for at personer som står utenfor arbeidslivet, skal kunne tilegne seg arbeidskvalifiserende kompetanse.

Disse medlemmer viser også til andre relevante satsinger i Arbeiderpartiets alternative budsjett, herunder satsing på arbeidsmarkedstiltak ved lønnstilskudd, utdanning og kompetanse som bringer mennesker fra trygd til arbeid, en omfattende inkluderings-, kompetanse- og helsepakkepakke med tettere oppfølging for unge som i dag står utenfor arbeidslivet, og en aktivitetsreform med jobbgaranti som gir unge på gradert uføretrygd en reell jobbmulighet fremfor trygd.

Bedre studentvelferd og satsing på psykisk helse

Disse medlemmer mener at utdanning av kunnskapsrike kandidater handler både om kvalitet i utdanningen og rammevilkårene for å være student. Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, og et sentralt prinsipp for disse medlemmer, men for mange studenter er avhengige av økonomisk hjelp og ekstrajobb for å kunne studere. Studentboliger er et sentralt virkemiddel for å styrke studentøkonomien og sikre studentene tilpassede boforhold under studietiden. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke byggingen av studentboliger i regi av landets studentsamskipnader, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke tildelingen til totalt 3 000 studentboliger i året. Disse medlemmer vil også fortsette opptrappingen til 11 måneders studiestøtte.

Det er dokumentert at hele én av fire studenter opplever alvorlige psykiske symptomplager i studietiden, og dette gjør studenter mer utsatt enn befolkningen for øvrig. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke det forebyggende arbeidet med studenters psykiske helse, gjennom landets studentsamskipnader, med ytterligere 15 mill. kroner.

For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høgskolesektor, og for å tiltrekke oss dyktige studenter og forskere i årene framover er det helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse. Disse medlemmer er skuffet over at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ikke leverer en tydelig prioriteringsliste for bygg og infrastruktur, og vil ha en større satsing, tydeligere prioriteringer og mer forutsigbarhet for dette i universitets- og høgskolesektoren. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 100 nye mill. kroner til bygg og infrastruktur i universitets- og høyskolesektoren.

Tettere studentoppfølging – ikke stipendkutt

Disse medlemmer støtter ikke regjeringens foreslåtte innstramming i konverteringsordningen for studielån. Det vil straffe studenter som enten ikke fullfører en grad eller bytter retning underveis i studiene, og det vil være et disinsentiv for å få til mer etter- og videreutdanning. Det er også tvilsomt om det vil føre til bedre gjennomføring. Disse medlemmer viser til at hele stipendkuttet på 256 mill. kroner legges inn igjen i Arbeiderpartiets alternative budsjett, og at det i tillegg satses mer på etter- og videreutdanning, bedre studiekvalitet og tettere oppfølging av studentene.

Studieplasser innen strategisk viktige områder for nasjonen

Samtidig som arbeidslivet opplever økte kompetansebehov, opplever utdanningssystemet større pågang. I sommer stod rekordmange 26 657 kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass. Fra 2013 til 2017 har dette tallet økt med rundt 70 pst. Men tross høye søkertall, og at mange under 30 år står utenfor studier eller arbeid, har regjeringen siden 2014 knapt foreslått nye studieplasser.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en kraftig økning på i alt 3 000 nye studieplasser, særlig innen utdanninger som er strategisk viktig for norsk arbeidsliv, som lærerutdanning, helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag. Det vil gjøre at flere får muligheten til å studere, og bidrar til at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet lettere kan sikre seg kompetansen som trengs for å komme i arbeid.

Disse medlemmer mener at det er viktig med en større opptrapping og en videreutvikling av tilbudet innen fagskolesektoren, og viser til at Arbeiderpartiet foreslår 300 flere fagskoleplasser i 2019, som en del av en opptrappingsplan, kombinert med mer etter- og videreutdanning for å sikre god pedagogisk kvalitet.

Forskning for samfunnets utfordringer

Forskning er en forutsetning for videre utvikling og vekst, og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Disse medlemmer etterlyser særlig en sterkere satsing på forskning innen IKT og datasikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap, og mener også det er nødvendig å sikre bedre rammevilkår for fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre, samt mer forskning innen bioøkonomi, de marine og maritime næringene, og klima/energi-området. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke forskningsinnsatsen og den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen, gjennom å opprette tre nye forskningsprogrammer på til sammen 150 mill. kroner innen profesjonsforskning, IKT og datasikkerhet og samfunnssikkerhet og beredskap.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet foreslår en satsing på i alt 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag.

Kap.

Post

Utgifter

Diff. i forhold til regjeringen

714

21

En time fysisk aktivitet hver dag

30

714

74

Skolemat

716

714

74

Skolefrukt

-20,5

770

70

Gratis tannhelse 19–21 åringer

100

770

70

50 prosent refusjon tannhelse for 22–25 åringer

200

200

1

Kunnskapsdepartementet – administrasjon

-40

220

1

Utdanningsdirektoratet – administrasjon

-65

226

21

Ny ordning for utvikling og innkjøp av digitale læremidler

100

226

21

Omprioritering: Den digitale skolesekken – flytte til vår digitale satsing

-50

226

21

Lærerrekruttering - opprette ny nasjonal kampanje, særlig rettet mot flere menn

10

226

21

Omprioritering: Lærerspesialister – fra regjeringens forslag

-52

226

21

Bedre lærerutdanning med mer praksis og flere praksisskoler

20

226

22

Etterutdanning for lærere i digitale læremidler

20

226

22

Omprioritering: etterutdanning for lærere i digitale læremidler

-20

254

73

Kompetansereform: tilskudd til Voksenopplæringsforbundet

2

258

21

Kompetansereform: utvide bransjeprogram til transport og varehandel

30

258

21

Fangeleir Espeland

1

258

21

Lister kompetanse

1

260

50/70

Kompetansereform: incentiver for utvikling av tilpassede etter- og videreutdanningstilbud – universitet og høyskole

30

258

60

Kompetansereform: opprette nasjonalt kompetansefond for læring i arbeidslivet

100

260

50

Kompetansereform: tilskudd til studiesenter og desentraliserte utdanningstilbud

15

228

77

Den tyske skolen

3

260

50/70

3000 nye studieplasser

154

260

50/70

Bygg og infrastruktur universiteter og høyskoler

100

260

50/70

100 rekrutteringsstillinger (ph.d.) ved universiteter og høyskoler

40

260

50/70

Bedre veiledning av studenter

25

270

74

Psykisk helsetilbud for studenter

5

270

75

3 000 nye studentboliger – 800 flere enn regjeringen

53

285

53

Tre nye forskningsprogrammer for IKT og datasikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap og velferdsstatens yrker

150

285

53

Omprioritering: Forskningsrådet – flytte til vår satsing

-70

2410

50-90

Rentefritak for deltidsutdanning

4,4

2410

50-90

Stipendkutt studenter

256

225

21

Forsøksordninger med nye tiltak for ungdom som står utenfor arbeidslivet (Venneslabroen – 2,9 mill. kroner)

2,9

225

60

Landslinje sjømat ved Vardø VGS, oppstart høst 2019 (1. august).

0,5

225

66

Midler som klasser kan søke på for å dekke inntil 1/3 av utgiftene til skoleturer i regi av «Hvite busser» e.l. som en del av strategi mot antisemittisme, fra skoleåret som starter i august 2019

15

225

75

Frivillige organisasjoner arbeid mot mobbing. Forandringsfabrikken 2,5 mill. Barnevakten nettvettprogram til innføring av fagfornyelsen i 2020 2 mill. kroner

4,5

226

21

Øke bevilgning til skole–hjem-samarbeid, Islandsmodellen

5

226

61

Tilskuddsordning Mentorordning for nye lærere

60

226

71

Tilskudd til Vitensentre

20

228

71

Jevne ut forskjellsbehandling av tilskudd til friskoler – midler til gjennomføring av lærernorm som friskoler kan søke på

15

228

71

Studieretning, naturbruk, ulovfestet ekstratilskudd

13,4

231

60

Setesdalen folkehøgskole, Sjunkhatten 0,75, Ørskog 0,75

1,9

253

70

Kompensasjon for økt elevtall – faktisk elevtall – til folkehøgskolene

11

920

50

Forskningssentre for bioøkonomi

20

920

50

Nytt Forskningssenter for hav/kyst

15

920

50

Forskningsrådet – Maroff

30

920

50

Nytt Forskningssenter for næringsdrevet digitalisering

30

923

1

Prosjektmidler til utvikling og etablering av Blått Kompetansesenter Sør

5

928

50

Veterinærinstituttet, forskning/fiskehelse

10

2410

50

Studiestøtte 12 mnd. for studenter med barn

120

2410

70

Studiestøtte 12 mnd. for studenter med barn

35

2410

72

Studiestøtte 12 mnd. for studenter med barn

5

260

50

Jordmorutdanning på UIS

1

260

50

30 studieplasser medisin

4

260

50

Senter for klimaomstilling i Sogndal

10

260

50

Universitetet i Agder, senter for yrkesfag

3,9

260

50

Senter for krisepsykologi, midler til sorgstudie, 22. juli-ofre

1,3

260

50

Medisinsk utstyr og teknisk inventar SEARCH ved NMBU Høyland

10

260

50

UiS+UiB utredningspakke 5 mill. kroner, planlegge en klinisk master i medisin gjennomført i Stavanger over 3 år. Oppstart høsten 2019

5

260

70

Professorat antisemittisme, halvtårsvirkning

0,5

260

70

Høyskolen for dansekunst, halvtårsvirkning

1

260

70

Senter for orientalske språkfag, MF halvtårsvirkning

2,6

281

1

Felles tiltak for universiteter og høyskoler

-5

281

45

Utstyrsmidler

-5

571

60

Gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen

102,8

571

60

Bemanning skolehelse

50

571

60

Utstyrsløft for mer praktisk læring i ungdomsskolen

100

571

60

Flere ansatte i barnehagen og bedre finansiering av bemanningsnormen

300

571

60

Flere barnehagelærere og en mer ambisiøs pedagognorm

125

571

60

Flere barnehageplasser

175

571

60

Ikke øke barnehageprisen

65

571

60

500 flere lærere i grunnskolen

150

571

60

Ressurser og innsatsteam til innføring av lese-, skrive- og regnegaranti

250

571

60

Lærerspesialister – ny innretning og bedre tid til lærerne

52

571

60

Beredskapsteam mot mobbing

20

571

60

Forebygge mobbing i skolen, kompetanseheving for ansatte

30

571

60

Krafttak for lek og praktisk læring i 1.–4.klasse (ny ordning)

50

571

60

Kvalitet i SFO – bedre innhold og flere kvalifiserte ansatte (ny ordning)

60

571

60

Miljøarbeidere – 100 nye i 2019

27

571

60

Pilotprosjekt: hospitering for rådgivere i ungdomskolen – mer kunnskap om yrkesfag

2,5

571

60

Opprette ny rentekompensasjonsordning for barnehager, skoler og svømmeanlegg, låneramme 5 mrd.

37,5

572

60

Yrkesfagmilliard: oppdatert og moderne utstyr i undervisningen

100

572

60

Yrkesfagmilliard: økt lærlingtilskudd

110

572

60

Yrkesfagmilliard: praksistilskudd til bedrifter for å gi elever praksis

20

572

60

Yrkesfagmilliard: stipend for at flere fagarbeidere skal bli yrkesfaglærere

20

572

60

Opptrapping til 1 000 nye fagskoleplasser – 300 nye i 2019

15,5

572

60

Etter- og videreutdanning for fagskolelærere

10

572

60

Kompetansereform: Incentiver for utvikling av tilpassede etter- og videreutdanningstilbud – fagskole

10

Sum

4506,2

-327,5

2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Tillit og kvalitet i skolen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at kunnskap og kompetanse er grunnleggende viktig i enkeltmenneskets liv, for gode velferdstjenester og for utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Lik rett til utdanning må sikres gjennom hele utdanningsløpet og over hele landet. God kvalitet i grunnopplæringen og videregående opplæring krever først og fremst en solid økonomi i kommunene og fylkeskommunene. Senterpartiet mener det nå er behov for et reelt yrkesfagløft for å imøtekomme arbeidslivets skrikende behov for fagarbeidere i årene som kommer.

Mindre målstyring og mer tillit

Disse medlemmer mener at styring gjennom mål og resultater i for sterk grad har fått innvirkning på utformingen av skolen. Gjennom reformen Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, gikk læreplanene fra å være styrt av innhold til å bli styrt av mål. Dette skaper problemer. Det som måles, er det som får oppmerksomhet. Det som ikke måles – eller ikke kan måles – står i fare for å bli nedprioritert. Senterpartiet frykter at skolene presses til å prioritere gode testresultater framfor god undervisning. Det handlingsrommet som «Kunnskapsløftet» var ment å gi skolen lokalt og den enkelte lærer, er i realiteten kraftig strammet inn. Disse medlemmer mener dette har bidratt til å skape et omfattende skolebyråkrati. Senterpartiet ønsker å endre dette og mener at en tillitsbasert ledelse i skolesektoren er nødvendig. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har fremmet forslag om en tillitsreform i skolen i tillegg til en rekke konkrete forslag i flere ulike saker i Stortinget våren 2018.

Barnehagefinansiering til barnas beste

Disse medlemmer viser til at private eiere har vært, og er fortsatt, en avgjørende årsak til at vi har nådd målet om full barnehagedekning, og at det er et mangfold av barnehager. Senterpartiet mener det er svært viktig å sikre at offentlige tilskudd til barnehage kommer barna til gode. Senterpartiet er kritisk til det økende omfanget av private barnehager som kjøpes opp av større konsern, og at privat barnehagedrift har blitt et attraktivt område for pengeplassering og spekulasjon. Disse medlemmer mener at en vesentlig årsak til dette er at dagens finansieringssystem skaper stor uforutsigbarhet og økonomiske utfordringer, særlig for små og enkeltstående private barnehager som derfor velger å selge når store kjeder tilbyr seg å kjøpe. En slik utvikling reduserer mangfoldet i sektoren.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er positiv til innføring av bemannings- og pedagognormen i barnehagene, og viser til tidligere merknader i sakene der dette er behandlet. Men i forbindelse med behandlingen av Prop. 67 L (2017–2018) i vårsesjonen 2018 advarte disse medlemmer mot å iverksette reformene før uklarhetene i finansieringen var i orden, og foreslo derfor en utsettelse på ett år for ikke å risikere kutt i andre velferdstjenester og kvaliteten i barnehagene. Dessverre viser regjeringens budsjettforslag at Senterpartiet fikk rett i sin kritikk. Disse medlemmer viser til beregninger fra både KS og PBL som viser at reformene vil bli underfinansiert med over 400 mill. kroner i 2019 med regjeringens opplegg. Senterpartiet er bekymret for at innføringen av ny bemannings- og pedagognorm vil føre til flere oppkjøp dersom reformene ikke fullfinansieres. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslås derfor en økning i rammeoverføringene til kommunene med rom for blant annet å fullfinansiere barnehagereformene.

Skolen må tilpasses elevene, ikke at elevene tilpasses skolen

Disse medlemmer viser til behandlingen av representantforslag fra Senterpartiet om evaluering av seksårsreformen våren 2018, jf. Innst. 317 S (2017–2018), Dokument 8:149 S (2017–2018). Det er over 20 år siden Reform 97 ble igangsatt og alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Det første skoleåret skulle gi rom for mye lek og tid utenfor klasserommet, og det skulle være en gradvis og myk tilvenning til den skoledagen som ventet på 2. trinn. Med Kunnskapsløftet og det såkalte «PISA-sjokket» ble de gode intensjonene glemt og måtte vike for leseopplæring og innføring av læringsmål – også for de yngste elevene. Seksårsreformen, slik den i sin tid ble vedtatt, fikk aldri sjansen til å feste seg. I stedet ble seksåringene presset inn i en skoledag som ikke er tilpasset dem. Senterpartiet har derfor foreslått en evaluering med sikte på endringer slik at skolen innrettes etter de yngste elevenes behov. Disse medlemmer er svært fornøyd med at et samlet Storting sluttet seg til forslaget. I 2019 vil disse medlemmer arbeide videre med å påse at Stortingets vedtak følges opp, i tråd med intensjonen i Senterpartiets forslag og Stortingets vedtak.

Leirskole og fysisk aktivitet

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i mange år har vært en forkjemper for at alle elever skal få reise på leirskole i løpet av grunnskolen, og har foreslått en lovfesting av gratis leirskole for alle. I alternativt budsjettforslag for 2019 foreslår Senterpartiet et tilskudd på 1 000 kroner per elev som et skritt på veien mot gratis leirskole i tråd med gratisprinsippet i skolen.

Senterpartiet har gjentatte ganger fremmet forslag om å lovfeste 1 time daglig fysisk aktivitet integrert i skoledagen. Høsten 2017 fikk forslaget flertall. Disse medlemmer reagerer på regjeringens negative tilsvar på anmodningsvedtaket i budsjettproposisjonen for 2019. I Senterpartiets alternative budsjett foreslår partiet derfor tilskuddsmidler slik at skolene kan utvikle egne opplegg for å integrere fysisk aktivitet i undervisning og organisering av skoledagen.

Regjeringen styrer mot en lærerkrise

Disse medlemmer mener at mangelen på tilstrekkelig kvalifiserte lærere i hele landet er en av de største utfordringene som skolen står overfor de kommende årene. Svært mange kommuner rapporterer om vansker med å tiltrekke seg ansatte i alle fag med godkjent kompetanse for undervisning. En undersøkelse blant skoleledere i Utdanningsforbundet i 2017 viser at 1 av 3 skoler sliter med å rekruttere lærere. Situasjonen er vanskelig i hele landet, men situasjonen er spesielt utfordrende i Nord-Norge, der lærermangelen er størst.

Underdekning på kvalifiserte lærere er ikke en ny problemstilling. I de senere årene er det gjennomført flere politiske beslutninger som i sum forsterker en allerede utfordrende rekrutteringssituasjon. Disse medlemmer er kritiske til regjeringens innføring av krav om karakteren 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningen, samt at nye kompetansekrav for undervisning er gitt tilbakevirkende kraft og dermed «avskiltet» mange tusen erfarne lærere. Køene for å ta etter- og videreutdanning blant lærere var lange også før dette kravet kom. I tillegg fører innføringen av masterutdanning til forskyvning av ferdigutdannede. Disse medlemmer viser til at i sum forsterker regjeringens politikk en uoversiktlig og uheldig rekrutteringssituasjon i skolen. Det er ikke mange år siden lærerutdanningen ble lagt om, og vi har heller ikke her rukket å vurdere effektene av denne før regjeringen gjør nye endringer. Skolen trenger tid og tillit til å la endringer og forbedringer sette seg.

Norge trenger flere fagarbeidere og et reelt yrkesfagløft

Senterpartiet har i en årrekke arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har foreslått en rekke tiltak, både for å gjøre grunnopplæringen mer praktisk rettet, heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Endringene i arbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæringen i dag samsvarer med den kompetansen som arbeidslivet trenger. Det er fortsatt et problem med høyt frafall i videregående opplæring, og størst er frafallet innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Disse medlemmer mener det er et problem at skolene i dag slipper ansvaret for elevene når de går ut i læretida. Gjennom vekslingsmodellene og andre tiltak må skolene i større grad følge opp elevene fram til fagbrev. Ved å beholde elevene/lærlingene som en del av skolemiljøet ved overgangen til læretid, vil lærlingene beholde kontakten med medelever, lærere og skolens støttesystem. Disse medlemmer viser til Senterpartiets forslag i alternativt budsjett om økte midler til fylkeskommunene, som vil gi rom for et tettere oppfølgingsarbeid og formidling av lærlinger ved den enkelte skole. I tillegg foreslår Senterpartiet økte midler til hospitering for yrkesfaglærere slik at disse får oppdatert sin kunnskap, og nærmere kontakt med lokalt og regionalt næringsliv. Dette vil bidra til å øke antall læreplasser og sjansen for at elevene får fullført fagopplæringen.

Mangel på læreplasser er en utfordring i fagopplæringen. En del elever er ikke kvalifisert for å gå inn i ordinær opplæring som lærlinger. For gruppen av elever som har ekstra utfordringer, og har fått tilbud om et opplæringsløp som praksisbrevkandidater, lærekandidater eller defineres som lærlinger med spesielle behov, er situasjonen spesielt utfordrende. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil styrke disse ordningene, og foreslår i alternativt budsjett derfor en økning i tilskuddsordningen slik at flere elever kan få et tilbud, og på sikt muligheten for å oppnå full fagkompetanse og deltakelse i arbeidslivet.

For små og mellomstore bedrifter kan det være en økonomisk utfordring å ta inn lærlinger. For å imøtekomme dette foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å øke læretilskuddet med 3 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom en rekke ulike tiltak i sitt alternative budsjett foreslår et reelt løft for yrkesfagene med en samlet satsing på 300 mill. kroner i en egen yrkesfagspakke, og viser til partiets merknader både i denne innstillingen og i innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen.

En relevant opplæring

Bruk av utstyr i form av maskiner og verktøy er en vesentlig del av fagopplæringen. For at fagopplæringen skal være relevant, er det viktig at elevene får benytte utstyr som er oppdatert og tilsvarende det de vil møte i læretida og i arbeidslivet etter endt utdanning. Det er kostnadskrevende å oppdatere skolens utstyr. Disse medlemmer viser til alternativt budsjettforslag, der Senterpartiet foreslår økte midler til utstyr generelt gjennom fylkeskommunene og en egen tilskuddsordning slik at skolene kan søke om tilskudd til særskilt kostnadskrevende utstyr.

For å utjevne kostnadsforskjellene mellom de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring, og oppfylle gratisskoleprinsippet, mener Senterpartiet det er behov for å øke utstyrsstipendene. I dette alternative budsjettforslaget foreslås derfor en økning av satsene for å imøtekomme de reelle kostnadene som elevene har.

Folkehøgskole

Folkehøgskolene har lange tradisjoner i Norge og er en viktig del av utdanningssystemet. Et år på folkehøgskole er for mange viktig for modning og for å finne motivasjon for vegen videre i realiseringen av sine evner og ønsker for framtida. Struktur og ansvar for egen hverdag er viktig lærdom for mange ungdommer. Folkehøgskolene gir tilbud ungdommen etterspør, og er slik sett «i takt med tida». Selvrealisering og mulighet til å forfølge egne interesser gir mestringsfølelse som vi vet er avgjørende for å lykkes med formell utdanning senere. Folkehøgskolenes viktigste rolle er å se og utvikle hele mennesket.

Disse medlemmer er imot den varslede avviklingen av støtten til kortkursene. Dette er opplæring som er viktig for den enkelte, men som også bidrar til oppdatert kunnskap i arbeids- og samfunnsliv over hele landet. Senterpartiet er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for aktivitetstilbudet til flere grupper, blant annet eldre og funksjonshemmede.

For å imøtekomme utviklingen i søkertall og behovet for å videreutvikle tilbudet i folkehøgskolene foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag tilskudd til etablering av to nye folkehøgskoler i 2019 utover regjeringens forslag: i Sjunkhatten og på Røros.

Fagskoleutdanning for å dekke framtidas behov

Mens vel 30 pst. over 16 år har universitets- og høyskoleutdanning, er det bare ca. 1,4 pst. som har fagskoleutdanning. Disse medlemmer viser til at dette ikke er tilstrekkelig for å dekke arbeidslivets behov. Innenfor enkelte bransjer er det mangel på relevante fagskoletilbud sammenlignet med etterspørselen i arbeidslivet. Fagskoleutdanning er etterspurt både i næringslivet og i offentlig sektor. Tall fra NHOs kompetansebarometer for 2018 viser at 53 pst. av medlemsbedriftene har behov for flere fagskoleutdannede. Disse medlemmer viser til at regjeringen selv har uttalt at det de kommende årene bør være større vekst i fagskoleutdanningen enn i universitets- og høyskolesektoren. Allikevel har antall studieplasser i fagskolen økt langt mindre enn antall studieplasser i annen høyere utdanning de siste årene. Senterpartiet mener derfor det er et paradoks at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2019 ikke legger opp til nye studieplasser i fagskolen når arbeidslivet så tydelig etterspør nettopp disse utdanningene.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår å øke utdanningskapasiteten i fagskolesektoren med 500 studieplasser neste år som ledd i en opptrapping i årene framover. I tillegg foreslår Senterpartiet økning i utviklingsmidler til fagskolene for å sikre en nødvendig kvalitetsutvikling av tilbudet i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse.

Gjeldende finansiering av fagskoleutdanningene er ikke tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved å tilby disse utdanningene. Disse medlemmer viser til at fagskoleutdanning er de eneste av de offentlige utdanningene som ikke er omfattet av gratisprinsippet. Studenter som går i fylkeskommunale fagskoler, betaler i gjennomsnitt 24 500 kroner i skolepenger. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslår partiet derfor økt basisfinansiering av fagskolene, i tillegg til økt ramme til fylkeskommunene.

Flere studieplasser og økt basisfinansiering

Disse medlemmer har merket seg at det innen flere næringer og yrker er en kritisk mangel på kvalifisert arbeidskraft. Senterpartiet mener at regjeringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer arbeidslivets behov for kompetanse og den store søkningen til høyere utdanning. Derfor foreslår Senterpartiet i alternativt budsjettforslag å øke antallet studieplasser i UH-sektoren innen flere framtidsrettede utdanninger.

Disse medlemmer har tidligere advart mot innretningen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Finansieringssystemet for UH-sektoren har stor innvirkning på institusjonenes tilbud av studier, omfanget av forskning og studiekvaliteten. Disse medlemmer er bekymret for regjeringens ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning i større grad skal baseres på konkurranse. Særlig er disse medlemmer kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevhetene mellom institusjonene ved at resultatkomponenten vektes sterkere, og at antall fullførte grader gir bedre uttelling enn antall studiepoeng. Historiske skjevheter og økt innslag av konkurranse vil kunne forsterke institusjonenes ulike forutsetninger for å få uttelling i finansieringssystemet. Det fører til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning, blir nødt til å satse mer på gradsgivende studier på bekostning av andre viktige studier. Disse medlemmer mener dette vil kunne medføre et ytterligere press på viktige profesjonsutdanninger og mindre studiesteder og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse sitt samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer er bekymret for at dette vil svekke samarbeidet mellom studenter, forskere, fagmiljøer og institusjoner og dermed motvirke kvalitetsarbeidet i sektoren. I tillegg vil det kunne svekke de ansattes arbeidsvilkår i form av mindre forutsigbarhet og økt midlertidighet.

I Senterpartiets alternative budsjettforslag tar partiet grep for å vri dette og foreslår en opptrapping av basisfinansiering av universitet og høyskoler, herunder en særskilt økning til de nye universitetene for å bidra til å jevne ut skjevhetene i finansiering mellom nye og gamle institusjoner.

Sterkt behov for økt IKT-kompetanse

Mangel på studieplasser innen IKT-fag er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser, både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Disse medlemmer har merket seg tall fra bransjeorganisasjonene som viser at det er behov for nye 5 000 studieplasser i inneværende periode for å imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse. Mangelen på kandidater og arbeidskraft innenlands fører til at mange bedrifter og virksomheter outsourcer driften av sine IT-oppgaver til utenlandske firmaer. Dette fører til press på det norske arbeidsmarkedet, økt sårbarhet og utgjør en sikkerhetsrisiko for kritisk digital infrastruktur.

For at landet skal kunne realisere mulighetene som ligger i digitaliseringen, både når det gjelder innovasjon, effektivisering og nye arbeidsplasser, mener disse medlemmer det er det behov for å etablere nye studieplasser i 2019. Tilgang på IKT-kompetanse er også nødvendig for å redusere den digitale sårbarheten i samfunnet, der det i Norge er en kritisk mangel på spesialister med utdanning på høyere nivå. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslår partiet 600 nye studieplasser innen IKT-fag i 2019, særskilt femårige utdanninger og masterutdanninger.

Lik rett til utdanning over hele landet

En god og forutsigbar studiefinansiering er avgjørende for å sikre alle lik rett til utdanning og sikre landet nødvendig kompetanse. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen viderefører opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte. Men disse medlemmer reagerer på at regjeringens forslag nok en gang innebærer at det er studentene selv som må betale for dette tiltaket. Realiteten er at studentene over mange år har mistet kjøpekraft. I tillegg har regjeringen allerede gjennomført skjerpelser i studiestøtten, både for elever og lærlinger i videregående opplæring, og i høyere utdanning, som overstiger gevinsten ved å utvide utbetalingsperioden til elleve måneder. I budsjettforslaget for 2019 foreslår regjeringen ytterligere endringer som vil avkorte stipendandelen avhengig av oppnådde studiepoeng. Disse medlemmer er kritiske til konsekvensene av dette. Det vil ramme de studentene som enten ikke ønsker å ta en hel grad, eller som av ulike årsaker må avbryte studiene før de har oppnådd en bachelor- eller mastergrad. Dette vil ramme personer som for eksempel ønsker å oppdatere seg gjennom å ta enkeltemner eller fag. Disse medlemmer mener dette vil være uheldig ikke bare for den enkelte, men også for arbeidslivets behov for ny kompetanse.

Mange elever og lærlinger har i dag en kostnadsulempe som følge av at de må bo på hybel. Særlig gjelder dette ungdom som bor i distriktene. De siste årene har regjeringen gjennomført flere grep som øker kostnadsulempen for elever og lærlinger som må flytte på hybel for å ta videregående opplæring. I praksis betyr det at man påfører borteboende elever og lærlinger en dårligere økonomi enn hjemmeboende elever og lærlinger. Disse medlemmer mener dette er dårlig distriktspolitikk, og at det vil ha en negativ effekt på rekrutteringen av ungdom til videregående opplæring generelt, og yrkesfagene spesielt. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å øke selve bostipendet med 2 000 kroner per år fra høsten 2019.

Antallet studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader er fortsatt høyt. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjettforslag å følge opp målsettingen om 20 pst. dekningsgrad av studentboliger ved å øke antall boenheter i 2019 med 500 sammenlignet med regjeringens forslag.

Regional forskning for å dekke regionale behov

De regionale forskningsfondene skal bidra til forskning som styrker regional innovasjon og utvikling. Disse medlemmer viser til at fondene er viktige bidragsytere til å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats regionalt. Erfaringene etter opprettelsen i 2010 viser at de regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og mobiliserer til både nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Disse medlemmer mener derfor det er skuffende at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å kutte i de regionale forskningsfondene i 2019. Disse medlemmer ser et stort potensial i regional innovasjon og utvikling og mener at de regionale forskningsfondene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Derfor foreslår Senterpartiet å øke bevilgningen til regional forskning i 2019 med 35 mill. kroner i partiets alternative budsjettforslag.

Studieforbund

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vurderer omlegging av tilskudd til studieforbund, herunder avvikling av tilskudd til politiske studieforbund. Dette er disse medlemmer sterkt imot. Formålet med studieforbund er lovfestet til å ivareta demokratiet. Disse medlemmer mener at politiske studieforbund i høyeste grad bidrar til å ivareta dette formålet. For de politiske partiene er studievirksomhet en viktig del av den interne skoleringen. For samfunnet er slik studievirksomhet viktig demokratiarbeid som engasjerer folk lokalt utover dem som er folkevalgte eller tillitsvalgte.

2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener lik rett til utdanning til alle er en forutsetning for et samfunn med like muligheter. Utdanning gir større frihet for enkeltmennesket og er en kilde til økt innsikt, forståelse og dannelse. For samfunnet er utdanning et verktøy for utjamning, inkludering og verdiskaping. Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige enn investeringer i skattekutt. Dette medlem vil derfor vri pengebruken i statsbudsjettet fra kortsiktige skattekutt til langsiktige investeringer i oppvekst, utdanning og forskning. I en tid da norsk økonomi står foran en stor omstilling, er dette viktigere enn noen gang. Kunnskap er makt, og lik rett til utdanning til alle er derfor også viktig for et levende folkestyre. Derfor er utdanning en hovedprioritet for Sosialistisk Venstreparti, fra barnehage og grunnskole til forskning og etter- og videreutdanning gjennom et langt yrkesliv.

Dette medlem viser til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslagene der om en barnehage og skole som gir alle barn like gode muligheter for å lære, lykkes og trives. Ved å ivareta barndommens egenverdi og bidra til å utjevne sosiale forskjeller skal barnehagetilbudet og skolehverdagen legge grunnlaget for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Sosialistisk Venstreparti vil bygge videre på den norske barnehagemodellen og den inkluderende fellesskolen som er tilpasset barns forutsetninger og behov. Nok voksne med god barnefaglig kompetanse er nøkkelen til gode barnehager. En god barnehage er en barnehage der alle barn blir sett hver dag og får omsorg og oppmuntring. Sosialistisk Venstreparti mener den nasjonale bemanningsnormen må fullfinansieres, og styrkes ytterligere. Første steg i en slik opptrapping vil være å stille krav om at minimum 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal ha barnehagelærerutdanning, og at minimum 25 pst. skal ha relevant fagbrev for arbeid med barn. Gjennom å styrke finansieringen av barnehagelærerutdanningen kan vi styrke kompetansen og rekruttere flere barnehagelærere.

Alle barn skal få muligheten til å gå i barnehagen, uavhengig av foreldrenes inntekt. Sosialistisk Venstreparti vil redusere maksimalprisen for foreldrebetalingen. I stedet for behovsprøving, som er både byråkratiske og stigmatiserende, vil Sosialistisk Venstreparti at barnehagen skal være billigst mulig for alle, og på sikt gjøres gratis.

Dette medlem mener det er viktig å ivareta og styrke den inkluderende fellesskole, slik at alle barn og unge får et godt opplæringstilbud uavhengig av hvor de bor og hvilken økonomisk bakgrunn de kommer fra. Samfunnet skal ta ansvar for at alle barn kan gå på en skole der de får tilegnet seg kunnskaper og trives. For å oppnå dette er det viktig å tilpasse opplæring barns forutsetninger og behov. Et barn forberedes ikke på framtiden gjennom å kunne ramse opp flest mulig innlærte svar på kortest mulig tid. I stedet trenger vi dybdelæring, det å forstå kjernen i fagene, se sammenhenger på tvers av fag og å lære seg hvordan man selv kan gjøre bruk av ny kunnskap. Ved å bygge videre på den inkluderende fellesskolen vil dette medlem utvikle skolen slik at den i større grad tar i bruk mer praktisk, variert og aktiv læring, og der det er plass til kreativitet og kultur.

En slik modernisering av skolen vil kreve ny organisering og store investeringer, både i flere lærere, slik at det blir mer tid til oppfølging av hvert enkelt barn, og i flere skoletimer – slik at det blir rom for aktiv læring, praktisk-estetiske fag og øving som alle barn kan få utbytte av. Det er for å fornye skolen på denne måten Sosialistisk Venstreparti vil innføre heldagsskolen, en mer praktisk og variert skoledag til erstatning for dagens SFO og hjemmelekser. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett starter innfasingen av en slik skoledag med å innføre en ekstra time i praktiske og estetiske fag og gratis tilbud om en kulturskoletime for elevene på 1.–4. trinn. For elevene på 5.–7. trinn økes tiden til øvingsarbeid på skolen sammen med lærer, slik at elevene kan få mer hjelp fra læreren sin og kan ha leksefri når de kommer hjem. Forskning tyder på at hjemmelekser kan ha negativ læringseffekt og gi lavere motivasjon for elever som sliter på skolen. Det er stor forskjell på hva slags oppfølging elevene får hjemme. Dette medlem mener mer av det viktige øvingsarbeidet i skolen bør legges inn i skoledagen som skolelekser med lærer til stede.

For elevene på ungdomstrinnet foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett innføringen av gratis og sunn skolemat, og for å støtte opp under målet om minimum en times fysisk aktivitet slik Stortinget har vedtatt, foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å bevilge 100 mill. kroner. At bevegelse og ernæring er viktig for barn som skal vokse, lære og utvikle seg, bekreftes av forskningen, og således er heldagsskolen en reform for læring, sosial utjevning og folkehelse.

Dette medlem vil understreke at økt lærertetthet og flere kvalifiserte lærere er en forutsetning for å lykkes med en slik skole. Dette medlem vil vise til Dokument 8:14 S (2018–2019) og Sosialistisk Venstrepartis forslag om en nasjonal satsning for flere lærere i skolen. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring i skolen. Til tross for stor tverrpolitisk enighet om viktigheten av kvalifiserte lærere har lærermangelen økt dramatisk de senere årene. Andelen som underviste i grunnskolen uten godkjent lærerutdannelse, økte fra 3,4 pst. i 2013–2014 og til 5,6 pst. i 2017–2018. Dette tilsvarer en økning på hele 40 pst. og betyr at barn og unge i 1,5 millioner skoletimer blir undervist av personer som ikke er utdannet lærer. I følge SSB hadde hele 7,6 pst, eller 5461 lærere, av lærerne som jobber i norsk grunnskole i 2017, kun videregående utdanning eller lavere. I videregående opplæring mangler over 15 pst. av lærerne den nødvendige pedagogiske kompetansen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det bevilget 250 mill. kroner for å rekruttere og beholde flere kvalifiserte lærere, og sørge for at den nasjonale normen for økt lærertetthet merkes ute på den enkelte skole og i klasserommene.

Dette medlem vil videre vise til at Norge trenger flere fagarbeidere. Frafallet i videregående opplæring er størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og blant gutter. Mange ungdommer sliter med psykiske helseutfordringer, stress og manglende motivasjon for læring. Sosialistisk Venstreparti vil derfor prioritere tiltak som vil øke gjennomføringen på yrkesfag, rekruttere flere lærere og skolehelsesøstre og ruste opp utstyrsparken på de videregående skolene, og har foreslått økte bevilgninger på 300 mill. kroner til disse tiltakene.

Dette medlem er dessuten opptatt av at retten til opplæring, jf. FNs barnekonvensjon, gjelder for alle, også ungdommer som har fått avslag på asylsøknaden sin. I dag varierer det fylkene imellom i hvilken grad disse ungdommene får tilbud om opplæring. Sosialistisk Venstreparti fremmet derfor forslag, Dokument 8:223 S (2017–2018) om å fastsette nasjonale retningslinjer for å sikre alle ungdommer rett til skolegang fram til utsendelsesdato, uavhengig av hvilke fylke de er bosatt i. I alternativt statsbudsjett foreslås det derfor 11,1 mill. kroner til fylkeskommunene til dette formålet. Dette medlem vil videre vise til at Sosialistisk Venstreparti vil innføre en nasjonal norm for økt lærertetthet for videregående opplæring, og har fremmet forslag om dette på Stortinget.

Dette medlem mener skolen i større grad må tilpasses barns egne forutsetninger og behov enn det som er tilfellet i dag. Alle barn skal få like gode muligheter til å nå sitt læringspotensial, gjennom å få oppdage og utvikle et mangfold av sine talent. I stedet for en teoritung og ensrettet skole vil Sosialistisk Venstreparti skape det de kaller for en heldagsskole. Heldagsskolen handler om å bruke skoledagen til det beste for elevene. Det betyr en skoledag med større vekt på kreativitet og kunnskap enn på testing. Det betyr mer tid til praktiske og estetiske fag, og fysisk aktivitet hver dag i tillegg til sunn og gratis skolemat. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett starter partiet heldagsskolesatsingen ved å foreslå å innføre en ekstra time i ett av de praktiske og estetiske fagene, øke tiden til leksehjelp på skolen slik at elvene kan få hjelp av lærer og ha leksefri når de kommer hjem, og gi tilbud om en gratis og frivillig kulturskoletime for elevene på 1.–4.trinn. På ungdomstrinnet foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett innføring av gratis og sunn skolemat. I tillegg foreslås det å bevilge 100 mill. kroner til økt fysisk aktivitet for alle. Skolen trenger dessuten nok lærere som kan legge til rette for dybdelæring og praktisk og variert undervisning. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett økt finansiering av den nasjonale lærernormen for økt lærertetthet og en offensiv tiltakspakke for å rekruttere og beholde flere lærere.

Dette medlem mener at flere lærere og en heldagsskole som ivaretar barn og unges helhetlige behov, er framtidens viktigste reform for økt kunnskap, sosial utjevning og god folkehelse. Den nye skoledagen gir også en bedre familiehverdag. Heldagsskolen er en skoledag bedre tilpasset livet folk lever i dag.

Dette medlem er bekymret for det vedvarende høye frafallet i videregående opplæring, særlig på yrkesfag, og at flere og flere unge sliter med psykiske helseutfordringer, stress og manglende motivasjon for læring. Sosialistisk Venstreparti vil derfor prioritere tiltak som vil øke gjennomføringen på yrkesfag, rekruttere flere lærere og skolehelsesøstre, gi tilskudd til gratis skolefrokost og ruste opp utstyrsparken på de videregående skolene.

Dette medlem mener at dersom vi skal lykkes med å ivareta og videreutvikle faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med høy kvalitet, må vi sikre gode rammebetingelser for både ansatte og studenter. Institusjonene og studentene må sikres rammebetingelser som gjør det mulig å oppnå høy utdanningskvalitet. Dette medlem viser til at flere analyser tyder på at den akademiske friheten utfordres, og mange universiteter og høgskoler opplever mindre forutsigbarhet fordi finansieringen i økende grad knyttes til eksternt finansierte prosjekter med korte tidshorisonter. Det gjør det vanskeligere å tilby forskerne fast jobb, utvikle gode forskerkarrierer og forskningsmiljøer, og å investere i kvaliteten i utdanningene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke basisbevilgningen til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.

For å sikre at alle har like muligheter til å ta utdanning må studentene ha gode rammevilkår. Derfor vil dette medlem gå imot regjeringens forslag om å endre stipendordningen for studenter, starte en opptrapping av studiestøtten til minimum 1,5 G av folketrygden og gi tilskudd til arbeid for god psykisk studenthelse. Et slikt løft for oppvekst og utdanning har vi råd til, hvis vi lar være å bevilge store summer til skattekutt. Det er ingen tvil om hva som er best i et langsiktig samfunnsperspektiv.

Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på utdanning. I en situasjon der Norge skal gjennom en omfattende omstilling av nærings- og arbeidslivet som følge av de globale klimaproblemene og oljekrisen i norsk økonomi, er dette viktigere enn noen gang. Vi vet ikke nøyaktig hva Norge skal leve av i framtiden, men det kommer i stadig mindre grad til å være olje. En høyt kompetent befolkning og høy innovasjonsgrad kommer til å bli enda viktigere. Investeringer i forskning og utdanning legger grunnlaget for framtidens verdiskaping og nasjonalformue.

Sosialistisk Venstrepartis viktigste satsninger

Beløp

Barnehage

Redusert maksimalpris i barnehage

130 mill. kroner

Flere barnehagelærere og fullfinansiering av bemanningsnorm i barnehagene

628 mill. kroner

Skole

Flere lærere

210 mill. kroner

En årstime i praktiske og estetiske fag og en gratis frivillig kulturskoletime

180 mill. kroner

Tid til å gjøre leksene på skolen med hjelp fra lærer

90 mill. kroner

Mer fysisk aktivitet på skolen

100 mill. kroner

Gratis skolemat

421 mill. kroner

Tiltak for økt gjennomføring yrkesfag

450 mill. kroner

Høyere utdanning

Øke basisfinansieringen av høyere utdanning

200 mill. kroner

Kategoriheving av barnehagelærerutdanningen

68,4 mill. kroner

Øke studiestøtten til 1,3 G

132 mill. kroner

Gå imot regjeringens forslag om å endre stipendordningen

255 mill. kroner

Bygge totalt 3 000 studentboliger

54 mill. kroner

2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Dette medlem vil styrke barn og ungdommers livskvalitet og oppvekstsvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien er barnets grunnleggende og viktigste fellesskap og må derfor styrkes. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene, og utruste dem for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre, er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn å leve i.

Barnehage

Dette medlem viser til at mange barn har store deler av sin hverdag i barnehage, og at det derfor er viktig at barnehagen har et innhold som er på barnas premisser. Dette medlem mener at barnehagen skal være et trygt og godt sted for små barn å være, et sted der barnet får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse.

Dette medlem mener at det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Dette medlem mener det må være en norm som sikrer at det er maks tre små barn per voksen og maks seks store barn per voksen i alle barnehager til enhver tid. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett 2019, hvor storsatsingen på en slik bemanning i barnehagene fullføres, og at Kristelig Folkeparti foreslår 160 mill. kroner til å fullfinansiere normen.

Grunnopplæringen

Dette medlem mener at en lærer som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er det aller viktigste for både læring og trivsel i skolen. Da må det ikke være for mange elever per lærer. Høyere lærertetthet gir mer tid til hver elev og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen og gi alle den hjelpen og oppfølgingen de har behov for. Høy lærertetthet er særlig viktig blant de yngste elevene, slik at man tidlig kan sette inn ekstra hjelp der det trengs. I dag får mange hjelp for sent, og det settes inn klart mest spesialundervisning på ungdomstrinnet. Det er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats. Vi må bort fra en «vente og se»-holdning, og sørge for at kunnskapshull tettes idet de oppstår.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i perioden som ligger bak oss, har prioritert lærertetthet og i budsjettforhandlinger med regjeringen og Venstre fått inn 1,5 mrd. kroner i øremerkede midler til flere lærere i 1.–4. klasse. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2019, hvor storsatsingen på lærertetthet fullføres, og at Kristelig Folkeparti viderefører 280 mill. kroner.

Dette medlem viser til at dette vil fullfinansiere innføringen av en norm for lærertetthet på maks 15 elever i snitt per lærer på hver skole i 1.–4. trinn, og maks 20 elever i snitt per lærer på hver skole i 5.–10. trinn. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på skolen, uansett bostedskommune. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og Kristelig Folkeparti vil at alle barn, uansett hvor i landet de bor, skal sikres bedre og likere tilgang på denne ressursen.

Dette medlem understreker at trygge og kvalifiserte lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. Det er en stor utfordring at så mange nyutdannede og nyansatte lærere slutter i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne til å lykkes. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre en mentorordning for nyutdannede lærere. Ordningen innebærer at både den nyutdannede og mentoren blir frikjøpt tilsvarende en 15-prosentstilling til gjennomføring av veiledningen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 56 mill. kroner for høsten 2019.

Dette medlem mener det er svært viktig med et lavterskeltilbud – som kan fange opp barn og unge med psykiske plager, avdekke mobbing, vold og overgrep mot barn – slik skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er. Det er altfor mange barn og unge som møter en lukket dør. Dette medlem mener at det trengs en styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 200 mill. kroner utover regjeringens forslag til skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Dette medlem viser til at altfor mange barn gruer seg til neste skoledag av frykt for å bli mobbet. Dette medlem vil trappe opp arbeidet for en skole som er fri fra alle typer mobbing. Dette medlem viser videre til at frivillige organisasjoner er viktig i arbeidet mot mobbing. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti å øke tilskudd til Samisk arbeid mot mobbing med 1 mill. kroner. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett at tilskuddet til Forandringsfabrikken økes med 2,5 mill. kroner for å støtte deres viktige arbeid for å sikre at barns stemmer blir hørt i skolehverdagen, og arbeidet mot mobbing. Videre foreslår Kristelig Folkeparti en økning i Barnevaktens nettvett-program til fagfornyelsen i 2020 med 2 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem, og tror dette kan bidra positivt inn på barnets faglige og sosiale utvikling. Dette medlem vil vise til Islandsmodellen og øker i Kristelig Folkepartis alternative budsjett bevilgningen til skole–hjem-samarbeidet med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse, slik også mange offentlige skoler har. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for friskolene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor kapitaltilskuddet ble foreslått økt med 36 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke viktigheten av å jevne ut forskjellsbehandling av tilskudd til friskoler og vil i Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrke friskolenes mulighet til gjennomføring av lærernormen ved å foreslå en økning i 15 mill. kroner som friskolene kan søke om til dette arbeidet.

Videregående opplæring

Dette medlem viser til at for å dekke arbeidslivets behov for flere fagarbeidere framover, og ikke minst for å sikre ungdom en forutsigbar vei fram til et fagbrev, trenger vi flere lærlingplasser. Omtrent 9 000 ungdommer står uten lærlingkontrakt. Det er alvorlig både for den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener at lærlingtilskuddet skal tilsvare kostnaden av en skoleplass i videregående skole, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 43,5 mill. kroner til lærlingtilskudd for å nå dette i 2019.

Utdanning under voksenopplæringsloven

Dette medlem mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøgskolene en svært viktig rolle. Dette medlem viser til at folkehøgskolene har økt elevtall de senere årene. Regjeringen har ikke tatt hensyn til økt elevtall i bevilgningsmodellen for tilskudd i 2019. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 11 mill. kroner for å rette opp skjevheter i tilskuddet da det har vært en sterk elevvekst de siste årene.

Dette medlem ønsker å ha et bredt folkehøgskoletilbud og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 20,3 mill. kroner for å sikre elever ved folkehøgskolene 11 måneders studiestøtte i likhet med andre studier. Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det også foreslås å videreføre studiestøtte til elever som tar et år nummer 2 på folkehøyskole.

Dette medlem viser til nye initiativ og nyetablerte folkehøgskoler som HELSE, Setesdalen folkehøgskole, Sjunkshatten og Ørskog. Dette medlem mener det er viktig å tilrettelegge for nye initiativ, og mener disse skolene bidrar til et bredt tilbud innen folkehøgskoler, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en støtte til disse på til sammen 2,3 mill. kroner.

Høyere utdanning

Dette medlem viser til at behovet for helsepersonell vil øke i tiden framover, og at det derfor må tas grep i dag for å sikre at vi har nok kompetent personell til å møte dette behovet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en styrking av helsefagutdanningene gjennom å opprette nye studieplasser innen sykepleie og medisin. Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis alternativer budsjett, hvor det foreslås en utredningspakke på 5 mill. kroner for å planlegge en klinisk master i medisin gjennomført i Stavanger over tre år. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer flere studieplasser innenfor flere ulike sektorer, og at det blant annet foreslås 100 nye studieplasser til NLA, MF og Høyskolen for ledelse og teologi. Nye stipendiatstillinger vil etableres ved VID og Fjellhaug med Kristelig Folkepartis budsjettopplegg, og arbeidet mot antisemittisme styrkes gjennom midler til en professorstilling på MF. Dette medlem viser til at Høyskolen for dansekunst (HFDK) er en unik og kvalitetsdrevet utdanning og en viktig aktør i det norske dansefeltet. Dette medlem mener det er viktig å stimulere til vekst og utvikling innenfor scenekunstfeltet ved hjelp av en rekke ulike tiltak, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der HFDK foreslås tatt inn på statsbudsjettet med egen bevilgning.

Dette medlem viser til at Studiesenteret.no AS er et nasjonalt nettverk for utdanning og livslang læring som organiserer om lag 40 studiesentre i 15 fylker. Studiesenteret.no distribuerer studier fra norske utdanningsinstitusjoner til regioner og lokalsamfunn og fungerer som kontaktpunkt mellom utdanningsinstitusjoner og lokalsamfunn. Dette medlem vil fremheve den viktige funksjonen de enkelte studiesentrene ivaretar som motor i lokal/regional kompetanseutvikling. Dette medlem viser til at mens kommunene har som oppgave og legger til rette med lokale studiesentre for studentene, er Studiesenterets rolle å utvikle, vedlikeholde og drifte nettverket og plattformen undervisningen skjer på, samt å samhandle med utdanningsinstitusjonene, kommunene og næringsliv for å fremme læring gjennom hele livet og møte samfunnets behov for etter- og videreutdanning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der denne sektoren prioriteres med over 20 mill. kroner.

2.6 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansdebatten

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme. Videre framgår de alternative budsjettforslagene fra henholdsvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Endringen i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2017–2018) og viser kapittel og post der det er endringer sammenlignet med proposisjonen.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 16

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter rammeområde 16 (i tusen kroner)

200

Kunnskapsdepartementet

1

Driftsutgifter

382 440

382 440 (0)

342 440 (-40 000)

344 240 (-38 200)

382 440 (0)

220

Utdanningsdirektoratet

1

Driftsutgifter

380 591

380 591 (0)

315 591 (-65 000)

342 491 (-38 100)

380 591 (0)

222

Statlige videregående skoler og fjernundervisningstjenester

1

Driftsutgifter

108 930

108 930 (0)

108 930 (0)

108 930 (0)

113 930 (+5 000)

225

Tiltak i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter

106 749

106 749 (0)

109 649 (+2 900)

106 749 (0)

106 749 (0)

60

Tilskudd til landslinjer

230 867

231 367 (+500)

231 367 (+500)

231 667 (+800)

230 867 (0)

61

Språkdeling

0

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

0 (0)

66

Tilskudd til leirskoleopplæring

54 343

0 (-54 343)

69 343 (+15 000)

114 343 (+60 000)

54 343 (0)

66

Tilskudd til leirskoleopplæring og skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme

0

69 343 (+69 343)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

69

Fysisk fostring

0

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

0 (0)

70

Tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med spesielle behov

62 868

62 868 (0)

62 868 (0)

72 868 (+10 000)

62 868 (0)

74

Prosjekttilskudd

10 195

10 195 (0)

10 195 (0)

11 195 (+1 000)

10 195 (0)

75

Grunntilskudd

80 787

85 287 (+4 500)

85 287 (+4 500)

81 787 (+1 000)

84 587 (+3 800)

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter

1 146 268

1 177 918 (+31 650)

1 179 268 (+33 000)

1 066 268 (-80 000)

1 546 268 (+400 000)

22

Videreutdanning for lærere og skoleledere

1 625 098

1 600 098 (-25 000)

1 625 098 (0)

1 635 098 (+10 000)

1 125 098 (-500 000)

61

Tilskuddsordning Mentorordning for nye lærere

0

60 000 (+60 000)

60 000 (+60 000)

0 (0)

0 (0)

61

Tilskudd til ressurskrevende yrkesfag

0

0 (0)

0 (0)

15 000 (+15 000)

0 (0)

62

Tilskudd til produksjonsskoler

0

0 (0)

0 (0)

15 000 (+15 000)

0 (0)

63

Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.-10. trinn

1 538 587

1 823 587 (+285 000)

1 538 587 (0)

1 538 587 (0)

1 538 587 (0)

71

Tilskudd til vitensentre

67 075

67 075 (0)

87 075 (+20 000)

72 075 (+5 000)

67 075 (0)

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

70

Frittstående grunnskoler

2 502 183

2 517 183 (+15 000)

2 502 183 (0)

2 502 183 (0)

2 502 183 (0)

71

Frittstående videregående skoler

1 661 353

1 674 753 (+13 400)

1 689 753 (+28 400)

1 674 853 (+13 500)

1 661 353 (0)

77

Den tyske skolen i Oslo

24 615

24 615 (0)

27 615 (+3 000)

24 615 (0)

24 615 (0)

82

Kapitaltilskudd til friskoler, kapital- og husleietilskudd

64 165

64 165 (0)

64 165 (0)

64 165 (0)

0 (-64 165)

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

1

Driftsutgifter

714 323

714 323 (0)

714 323

(0)

718 323 (+4 000)

714 323 (0)

231

Barnehager

21

Spesielle driftsutgifter

481 266

457 516 (-23 750)

481 266 (0)

481 266 (0)

481 266 (0)

60

Tilskudd til bemanningsnorm i barnehage

102 800

262 800 (+160 000)

104 700 (+1 900)

102 800 (0)

102 800 (0)

240

Fagskoler

60

Tilskudd til fagskoler

725 350

725 350 (0)

725 350 (0)

758 083 (+32 733)

725 350 (0)

61

Utviklingsmidler til fagskoleutdanning

41 864

41 864 (0)

41 864 (0)

51 864 (+10 000)

41 864 (0)

253

Folkehøyskoler

70

Tilskudd til folkehøyskoler

885 626

898 926 (+13 300)

896 626 (+11 000)

892 026 (+6 400)

893 976 (+8 350)

254

Tilskudd til voksenopplæring

73

Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

13 864

13 864 (0)

15 864 (+2 000)

13 864 (0)

13 864 (0)

256

Kompetanse Norge

1

Driftsutgifter

64 258

64 258 (0)

64 258 (0)

63 058 (-1 200)

64 258 (0)

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter

212 844

214 844 (+2 000)

244 844 (+32 000)

212 844 (0)

212 844 (0)

60

Tilskudd til karriereveiledning

34 525

34 525 (0)

134 525 (+100 000)

34 525 (0)

34 525 (0)

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler

35 606 697

35 632 559 (+25 862)

36 005 897 (+399 200)

35 758 697 (+152 000)

35 954 797 (+348 100)

70

Private høyskoler

1 564 288

1 578 967 (+14 679)

1 568 388 (+4 100)

1 564 288 (0)

1 564 288 (0)

270

Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

74

Psykisk helsetilbud for studenter

0

0 (0)

5 000 (+5 000)

0 (0)

0

(0)

74

Tilskudd til velferdsarbeid

0

0

(0)

0 (0)

0 (0)

20 000 (+20 000)

75

Tilskudd til bygging av studentboliger

662 779

662 779 (0)

715 779 (+53 000)

696 579 (+33 800)

716 779 (+54 000)

280

Felles enheter

50

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

450 293

450 293 (0)

450 293 (0)

441 393 (-8 900)

425 293 (-25 000)

281

Felles tiltak for universiteter og høyskoler

1

Driftsutgifter

200 742

195 742 (-5 000)

195 742 (-5 000)

196 742 (-4 000)

200 742 (0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

14 282

9 282 (-5 000)

9 282 (-5 000)

14 282 (0)

14 282 (0)

285

Norges forskningsråd

52

Langsiktig, grunnleggende forskning

1 699 644

1 699 644 (0)

1 699 644 (0)

1 649 644 (-50 000)

1 749 644 (+50 000)

53

Sektorovergripende og strategiske satsinger

1 634 642

1 634 642 (0)

1 714 642 (+80 000)

1 634 642 (0)

1 674 642 (+40 000)

55

Virksomhetskostnader

792 543

792 543 (0)

792 543 (0)

788 543 (-4 000)

792 543 (0)

287

Forskningsinstitutter og andre tiltak

57

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

207 444

217 444 (+10 000)

207 444 (0)

207 444 (0)

207 444 (0)

60

Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

183 255

183 255 (0)

183 255 (0)

218 255 (+35 000)

183 255 (0)

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til forskning

2 198 200

2 223 200 (+25 000)

2 293 200 (+95 000)

2 198 200 (0)

2 238 200 (+40 000)

923

Havforskningsinstituttet

1

Driftsutgifter

639 800

644 800 (+5 000)

644 800 (+5 000)

639 800 (0)

639 800 (0)

928

Annen marin forskning og utvikling

50

Tilskudd til Veterinærinstituttet

63 805

63 805 (0)

73 805 (+10 000)

63 805 (0)

63 805 (0)

1137

Forskning og innovasjon

50

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd

248 878

248 878 (0)

248 878 (0)

283 878 (+35 000)

248 878 (0)

51

Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd

178 036

178 036 (0)

178 036 (0)

188 036 (+10 000)

178 036 (0)

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend

7 167 192

7 170 151 (+2 959)

7 547 592 (+380 400)

7 172 934 (+5 742)

7 553 492 (+386 300)

70

Utdanningsstipend

2 983 362

2 983 362 (0)

3 018 362 (+35 000)

3 029 362 (+46 000)

3 033 362 (+50 000)

72

Rentestøtte

1 255 776

1 255 776 (0)

1 260 776 (+5 000)

1 255 896 (+120)

1 258 976 (+3 200)

Sum utgifter rammeområde 16

82 255 991

82 881 091 (+625 100)

83 526 891 (+1 270 900)

82 553 686 (+297 695)

83 075 576 (+819 585)

Inntekter rammeområde 16 (i tusen kroner)

Sum inntekter rammeområde 16

5 613 583

5 613 583 (0)

5 613 583 (0)

5 613 583 (0)

5 613 583 (0)

Sum netto rammeområde 16

76 642 408

77 267 508 (+625 100)

77 913 308 (+1 270 900)

76 940 103 (+297 695)

77 461 993 (+819 585)

Avvik fra rammevedtak

-625 100

0

645 800

-327 405

194 485