Strukturreformen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at SAKS-midlene som har blitt bevilget over statsbudsjettet i forbindelse med strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren, ikke er fjernet. I budsjettet foreslås det bevilget 15 mill. kroner til SAKS-prosesser i 2019 og at øvrige midler blir omdisponert til andre kvalitetsfremmende tiltak, slik det ble signalisert i forslag til statsbudsjett for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den planlagte evalueringen av strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren.

Disse medlemmer viser til at regjerningen har fjernet tilskuddene til kvalitetsarbeid etter fusjonene, og forventer at regjeringen sikrer at ikke sammenslåinger og gjentatte effektiviseringskutt går ut over institusjonenes studie- og forskningskvalitet.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen gjennom flere statsbudsjett har gjennomført flate kutt i universitets- og høyskolesektoren, begrunnet som «avbyråkratisering og effektivisering». Disse medlemmer understreker at med dette får universitets- og høyskolesektoren et oppsamlet kutt på over 1 mrd. kroner i regjeringsperioden. Disse medlemmer mener at denne typen innsparinger, flatt fordelt over mange år, går ut over både studie- og forskningskvaliteten. Disse medlemmer er generelt kritiske til å bruke universitets- og høyskolesektoren som salderingspost for å få statsbudsjetter til å gå opp, og påpeker at konsekvensene av slike kutt er lite oversiktlige for både sektoren og allmennheten.

Disse medlemmer fremmer derfor dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen evaluere konsekvensene av et akkumulert effektiviseringskutt i størrelsesorden 1 mrd. kroner i universitets- og høyskolesektoren, med særlig hensyn på studie- og forskningskvalitet.»

Finansieringssystemet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et langstrakt land med store avstander og variert næringsstruktur der det er nødvendig å sikre at alle deler av landet har et bredt studietilbud som både sikrer alle lik rett til utdanning og er tilpasset behovene i arbeids- og samfunnslivet. Disse medlemmer viser i den forbindelse til disse partienes kritikk av strukturreformen innen høyere utdanning og finansieringssystemet, som Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener inneholder drivere som truer en desentralisert struktur for høyere utdanning.

Disse medlemmer er bekymret for en for ensidig satsing på de spisse fagmiljøene, og mener det er nødvendig å sikre gode rammevilkår til fagmiljøene som skal utdanne velferdsstatens profesjoner.

Disse medlemmer mener at dagens beregning av basisbevilgningen hviler på gamle og til dels utdaterte politiske prioriteringer. Når grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, vil dette kunne medføre at institusjonene får ytterligere vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes, og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, vil flere institusjoner kunne oppleve en tiltakende økonomisk vanskelig situasjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke basisbevilgningen til statlige universitet og høgskoler med til sammen 100 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, og at deler av denne økningen tilfaller de nye universitetene for å utligne de historiske skjevhetene i finansieringen av sektoren.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener institusjonene må gis økt handlingsrom og tillit, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke grunnfinansieringen med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Skal Norge lykkes med ivareta og videreutvikle faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med høy kvalitet, må det sikres gode rammebetingelser for både ansatte og studenter. Mens den borgerlige regjeringen vil at mer av finansieringen skal være resultatbasert, vil Sosialistisk Venstreparti øke grunnbevilgningene så institusjonene og forskerne får større frihet. Dette vil også kunne bidra til at andelen midlertidighet i akademia reduseres. Dette medlem mener dagens resultatbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høyskolene i å legge langsiktige planer for sin aktivitet, og en svak basisfinansiering bidrar til økt midlertidighet og svekker de ansattes arbeidsvilkår. Kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig og truer den akademiske friheten. Sosialistisk Venstreparti vil endre finansieringssystemet slik at det tar høyde for ulikheter i institusjonelle forutsetninger, fagsammensetninger og oppgaver.

Studiekvalitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen følger opp Kvalitetsmeldingen. I den reviderte langtidsplanen for høyere utdanning og forskning ligger det en opptrappingsplan for kvalitet i høyere utdanning. Flertallet viser til at regjeringen har foreslått å bruke 250 mill. kroner over fire år på nettopp dette.

Flertallet viser videre til at regjeringen har satset på meritteringssystemer og innført krav om utdanningsfaglig kompetanse i stillingene som førsteamanuensis og professor. Flertallet vil videre understreke at denne regjeringen har opprettet Dikus kvalitetsprogrammer (tidligere kalt Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning), der ulike kvalitetsvirkemidler blir samlet, deriblant ordningen med Sentre for fremragende utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av studiekvalitet og har gjentatte ganger pekt på at regjeringen gjør for lite for å følge opp Kvalitetsmeldingen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 25 mill. kroner til bedre veiledning og tettere oppfølging av studenter. Disse medlemmer viser til at det i Kvalitetsmeldingen ble vedtatt, med bredt politisk flertall, offensive ambisjoner for å heve utdanningskvaliteten og studentoppfølgingen. Disse medlemmer understreker at vedtak om å bedre studiekvaliteten må følges opp med prioriteringer, og foreslår å øke bevilgningen til eksisterende Senter for fremragende utdanning (SFU) med 5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår videre å opprette søkbare midler knyttet til kvalitetsfremmende prosjekter lokalt ved institusjonene direkte knyttet til forslag i Kvalitetsmeldingen. Konkret ønsker disse medlemmer å opprette fire søkbare potter: Tiltak for bredere samarbeid med arbeidsliv for studenter (5 mill. kroner), styrking av karrieresentre ved institusjonene (5 mill. kroner), tiltak for å redusere frafall i løpet av studiene (5 mill. kroner) og tiltak for å bedre koblingen mellom forskning og utdanning (5 mill. kroner).

Studieplasser og desentraliserte studietilbud

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at tekniske beregninger utført av Kunnskapsdepartementet har vist at det er behov for å gjøre noen justeringer på kap. 260 post 50 og post 70 og kap. 2410 post 50 i forhold til budsjettavtalen av 20. november 2018. Dette er tekniske justeringer og endrer ikke de tiltakene disse partiene ble enige om i budsjettavtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det er satt av midler til å opprette 3 000 nye studieplasser, med vekt på utdanninger som er strategisk viktige for norsk arbeidsliv, som IKT, teknologi og realfag, lærerutdanning og helse- og sosialfagene.

Disse medlemmer begrunner prioriteringen med at rekordmange kvalifiserte søkere stod uten tilbud om studieplass ved siste opptak. Til tross for høye søkertall, og at mange unge står utenfor utdanning og arbeid, og at offentlig og privat sektor har et stort kompetansebehov, har regjeringen knapt foreslått nye studieplasser. Disse medlemmer understreker at disse 3 000 nye studieplassene også vil være gunstige for desentraliserte utdanningstilbud, og at de sammenlagt mer enn dekker de spredte påplussinger i regjeringspartienes budsjettforlik, slik at Arbeiderpartiets alternative budsjett også ville ha dekket alle foreslåtte studieplasser i budsjettforliket.

Disse medlemmer viser til behovet for å styrke velferdsstatens profesjoner og viser Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår midler til 3 000 nye studieplasser. Med denne bevilgningen ville det vært mulig å finansiere 45 nye studieplasser innen desentraliserte deltidsutdanninger på bachelornivå (sykepleie, vernepleie, barnevern) i regi av VID vitenskapelige høgskole.

Disse medlemmer viser til at antall nye studieplasser i budsjettforliket, i underkant av 200, utgjør mindre enn en tiendedel av Arbeiderpartiets foreslåtte satsing.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til den rekordhøye søkningen til høyere utdanning i 2018. Disse medlemmer har merket seg at det innen flere næringer og yrker er en kritisk mangel på kvalifisert arbeidskraft. Disse medlemmer mener at regjeringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer arbeidslivets behov for kompetanse og den store søkningen til høyere utdanning. Derfor foreslår Senterpartiet i partiets alternative budsjettforslag å øke antallet studieplasser i UH-sektoren innen flere framtidsrettede utdanninger med til sammen 50 mill. kroner, og at det innenfor bevilgningen er rom for et utvidet tilbud innen desentraliserte utdanninger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner som tilskudd til fylkenes tilrettelegging for desentralisert høyere utdanning.

Medisinutdanning og sykepleierutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og enigheten om å bevilge 4,1 mill. kroner til 30 studieplasser i medisin. Flertallet viser videre til at Kunnskapsdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som blant annet utreder muligheten for å øke antall studenter innen dagens medisinstudier. Arbeidsgruppen vil også vurdere å øke antall studiesteder, og vurdere en modell der studenter som studerer medisin i utlandet, kan ta de siste årene i Stavanger gjennom et samarbeid mellom Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen.

Flertallet viser til at utredningsarbeidet pågår fram til september 2019, og flertallet legger derfor til grunn at bevilgningen på 4,1 mill. kroner i stedet skal gå til 25 deltidsstudieplasser i sykepleierutdanningen på samisk, inkludert utgifter til utdanningsstøtte over kap. 2410 i et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) og Samisk Høgskole, samt utviklingskostnader til Samisk Høgskole. Flertallet er kjent med at UiT har bedt om at programmet dimensjoneres for et opptak hvert andre år. Videre legger flertallet til grunn at bevilgningen gir rom for 4 rekrutteringsstillinger ved Universitetet i Stavanger og 1 rekrutteringsstilling ved Høyskolen for ledelse og teologi.

Flertallet viser til at UiT – Norges arktiske universitet ønsker å starte sykepleierutdanning på samisk for å utdanne sykepleiere. Utdanningen vil gis i samarbeid med Samisk Høgskole, som vil ha ansvar for emnene i samisk språk og kulturkunnskap.

Flertallet viser videre til at tilførsel av rekrutteringsstillinger er et viktig virkemiddel for å styrke UiS sin kompetanse inn i et samarbeid med UiB og SUS om medisinutdanning i Stavanger.

Flertallet viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til planlegging av en klinisk master i medisin. Flertallet viser til at satsingen vil bidra til å øke kapasiteten på medisinutdanningen i Norge, og at rekrutteringen til legeyrket på sikt vil bli styrket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til pågående utredning av muligheten for å øke antallet studenter innenfor dagens medisinstudier og understreker behovet for en rask prosess. Fastlegeordningen er i krise; halvparten av kommunene har problemer med å rekruttere nok leger. Disse medlemmer er av den oppfatning at Norge må ta større ansvar for å dekke eget legebehov, og at regjeringen må arbeide raskt for flere studieplasser på medisin.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 4 mill. kroner til 30 studieplasser i medisin. Videre viser disse medlemmer til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 5 mill. kroner til en utredningspakke til UiS og UiB, til å planlegge en klinisk master i medisin gjennomført i Stavanger over 3 år, med oppstart høsten 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 7 mill. kroner for å etablere 50 nye studieplasser innen medisin i 2019 ut over regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et hovedformål med etableringen av en desentralisert høgskolestruktur i Norge i sin tid var å sikre alle deler av landet tilgang på kompetanse innen sentrale velferdsyrker. Med en stadig mer aldrende befolkning er det et stort behov for å utdanne flere sykepleiere i Norge.

Disse medlemmer viser til lokale initiativ basert på samarbeid mellom universitet/høgskole, kommuner og spesialisthelsetjenesten hvor det garanteres for tilstrekkelig antall praksisplasser, og at dette må følges opp gjennom statlig tildeling og finansiering av flere studieplasser innen sykepleie. Disse medlemmer vil understreke at både heltids- og deltidsstudier ved de lokale studie- og høgskolesentrene er viktige i dette arbeidet, og vil gjøre det mulig for voksne studenter å ta utdanning i kombinasjon med familieliv og deltidsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår 3 000 nye studieplasser, og som del av en bred kompetansereform har 15 mill. kroner i tilskudd til studiesentre og desentraliserte utdanningstilbud. Disse medlemmer understreker at denne prioriteringen ville bidratt til å utdanne langt flere sykepleiere enn budsjettforliket legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Høgskolen Innlandet (HINN), Fjellregionen og Tynset sjukehus, sammen med Norsk Sykepleierforbund Hedmark, har tatt et samlet initiativ for å reetablere utdanning av sykepleiere i Fjellregionen. Initiativtakerne ber om tildeling av 20 studieplasser per år over fem år, lokalisert til Tynset studie- og høgskolesenter, som et prosjekt.

Disse medlemmer er positive til en slik etablering og mener dette bør finansieres i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.

Jordmorutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til studieplasser i jordmorutdanning på Universitetet i Stavanger, som gir rom for 17 toårige studieplasser i kategori D, inkludert utgifter til utdanningsstøtte over kap. 2410.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1 mill. kroner til jordmorutdanning på UiS.

Kiropraktorutdanning og manuellterapi

Komiteen viser til at Stortinget ved flere anledninger har bedt om at det etableres en norsk kiropraktorutdanning ved et norsk universitet. I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2018 ble dette fulgt opp, og det ble bedt om oppdaterte beslutningsgrunnlag. Komiteen viser til høringsinnspill fra Norsk kiropraktorforening om at Det medisinske fakultet i Bergen har presentert en ny modell for kiropraktorutdanning, hvor blant annet den planlagte helsecampus på Årstadvollen inngår, og der utdanningen med tilhørende tyngdepunkt for forskning legges til primærhelsetjenestemiljøet. Komiteen er kjent med at Norsk kiropraktorforening stiller seg bak planene for etablering av kiropraktorutdanning i Bergen i tråd med i Det medisinske fakultetets handlingsplan for 2018–2022.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017 ble bedt av et flertall på Stortinget om å arbeide for at det skulle etableres femårig masterutdanning for manuellterapeuter og kiropraktorer ved et norsk universitet. Disse medlemmer registrerer at man nå er kommet i gang med dette arbeidet for kiropraktorene, men at tilsvarende arbeid ikke er startet opp for manuellterapeutene. På bakgrunn av tidligere stortingsvedtak og at muskel- og skjelettlidelser har et svært betydelig omfang i samfunnet vårt, mener disse medlemmer at manuellterapeutene bør innlemmes i det arbeidet som nå gjøres for å etablere en femårig masterutdanning for kiropraktorene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet forventer at regjeringen snarest sørger for at planene for etablering av kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning i Bergen realiseres som et viktig første tiltak for å sikre mer og ny kunnskap, bedre samhandling og en mer robust primærhelsetjeneste.

Barnehagelærerutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) og 5 mill. kroner til tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (TIB). Flertallet mener at barnehagelærerstudenter skal tilegne seg forskningsbasert og praksisrelevant kompetanse, og ser frem til den varslede stortingsmeldingen om tettere samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet, med vekt på praksis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, med forslag om å bevilge 2 mill. kroner øremerket etablering og 40 nye studieplasser i ledelse for barnehagelærere i 2019, lokalisert til Campus Kristiansund. Disse medlemmer henviser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, med forslag om 3 000 nye studieplasser og 15 mill. kroner til studiesentre og desentraliserte utdanningstilbud. Disse medlemmer understreker at denne prioriteringen ville bidratt til samlet sett å utdanne langt flere sykepleiere enn budsjettforliket legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 2 mill. kroner øremerket etablering og 40 nye studieplasser i et nytt studium i ledelse for barnehagelærere i 2019, lokalisert til Campus Kristiansund og Høgskolesenteret i Kristiansund i et samarbeid mellom Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og Høgskolen i Molde.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at fagmiljøene, inklusiv Følgegruppe for barnehagelærerutdanning, mener at barnehagelærerutdanningen (BLU) er underfinansiert. Dette medlem vil vise til at Pedagogstudentene i sitt høringsinnspill frykter at konsekvensene av dette er at uteksaminerte studenter ikke har oppnådd læringsutbyttet de skal etter forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen. De viser til at underviserne og de studieprogramansvarlige rapporterer om at de ikke har nok undervisningstimer med studentene, at de ikke kan legge til rette for varierte vurderingsformer, og at studentene ikke følges opp tilstrekkelig i praksis. Dette medlem mener disse tilbakemeldingene må tas på alvor, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 68,4 mill. kroner for å heve barnehagelærerutdanningene opp en finansieringskategori.

Tegnspråkkompetanse

Komiteen viser til at det er behov for tegnspråklig kompetanse i samfunnet, og at tegnspråklige barn og unge har lovfestede rettigheter til barnehage og utdanning på deres språk. Komiteen er glad for at antall lærere som har fått tilbud om videreutdanning innen tegnspråk, har økt med 58 pst. de siste to årene, men har en felles ambisjon om å styrke kvaliteten og kapasiteten i det tegnspråklige tilbudet ytterligere. Komiteen viser til fagmiljøet i tegnspråk og tegnspråktolkning ved OsloMet, og universitetets ønske om å etablere en nasjonal kapasitets- og kompetansesatsing på tegnspråk (Tegnspråkløftet). Komiteen viser til regjeringens arbeid med en ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap, hvor tiltak for å styrke tegnspråklig kompetanse også vil bli berørt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til eget alternativt budsjett, der det foreslås 3 000 nye studieplasser. Det synes å være mangel på kvalifiserte tegnspråklærere i Norge. Disse medlemmer vil i første omgang foreslå at 30 studieplasser øremerkes utdanning av tegnspråktolker, tilknyttet lærerutdanningen ved OsloMet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti etterlyser et kompetanseløft for lærere som underviser med eller i tegnspråk. OsloMet har søkt om midler til en nasjonal satsing på tegnspråk, og dette medlem er kritisk til at regjeringen ikke har foreslått bevilgninger til dette. Dette medlem mener det trengs å rekruttere flere lærere med god tegnspråkkompetanse, flere tolker, samt å styrke etter- og videreutdanningstilbudet i norsk tegnspråk for ansatte i barnehager og skoler. Ved manglende eller lav kompetanse i tegnspråk vil det være mange døve og hørselshemmede barn som ikke får den opplæringen de har behov for og krav på. Å legge til rett for at døve og hørselshemmede barn kan få opplæring i og på tegnspråk er av avgjørende betydning for en sunn oppvekst og identitetsutvikling hos barn og unge som skal bli trygge samfunnsdeltagere og bidra til storsamfunnet på sikt. At det fortsatt mangler helhetlige utdanningstilbud for tegnspråklige lærere, er kritisk for tegnspråklige barns utsikter for likeverdige opplæringstilbud og voksenliv. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 21,3 mill. kroner til OsloMet til en nasjonal satsing på tegnspråk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om nasjonale behov for tegnspråktolker i barnehager og grunnopplæring.»

Master i barnevern

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, der det foreslås å bevilge 2,1 mill. kroner til 35 studieplasser for master i barnevern ved Universitetet i Agder, inkludert utgifter til utdanningsstøtte over kap. 2410.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge midler til 3 000 nye studieplasser, som også ville dekket studieplassene i bachelor barnevern ved UiA.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at UiA ønsker å etablere et nytt masterprogram innen barnevern og trenger 35 nye studieplasser til etableringen av dette studieprogrammet. Disse medlemmer støtter dette, og vil vise til at barnevernet er et område med stor offentlig oppmerksomhet og er i sin natur et meget krevende område å arbeide i. Å heve kompetansen på feltet til de som skal arbeide der, er viktig for å møte disse utfordringene. Disse medlemmer mener derfor at en godt integrert master, utarbeidet i nært samarbeid med aktørene fra praksisfeltet, vil være et godt bidrag i så måte.

IKT-utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen tildelte midler til 750 nye studieplasser innenfor IKT i 2017 og til ytterligere 500 i 2018 som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti høsten 2017. For 2018 ble det også tildelt midler øremerket 46 nye rekrutteringsstillinger innenfor IKT, med vekt på IKT-sikkerhet, inkludert kryptologi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mangel på studieplasser innen IKT-fag er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser, både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Disse medlemmer har merket seg tall fra bransjeorganisasjonene som viser at det er behov for nye 5 000 studieplasser i inneværende periode for å imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse. Mangelen på kandidater og arbeidskraft innenlands fører til at mange bedrifter og virksomheter outsourcer driften av sine IT-oppgaver til utenlandske firmaer. Dette fører til press på det norske arbeidsmarkedet, økt sårbarhet og utgjør en sikkerhetsrisiko for kritisk digital infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at for at landet skal kunne realisere mulighetene som ligger i digitaliseringen, både når det gjelder innovasjon, effektivisering og nye arbeidsplasser, er det behov for å etablere nye studieplasser i 2019. Tilgang på IKT-kompetanse er også nødvendig for å redusere den digitale sårbarheten i samfunnet, der det i Norge er en kritisk mangel på spesialister med utdanning på høyere nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som med 3 000 nye studieplasser, 15 mill. kroner til studiesentre og desentraliserte utdanningstilbud kunne finansiert betydelig flere IKT-studieplasser enn budsjettforliket gjør.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om 34 mill. kroner for å etablere 600 nye studieplasser innen IKT-fag i 2019, særskilt innen femårige utdanninger og masterutdanninger, ut over regjeringens budsjettforslag.

Studier innen tradisjonskunst, folkemusikk og blues

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at studier innenfor folkemusikk og tradisjonskunst ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er langt svakere finansiert enn sammenlignbare studier ved de kunstfaglige høgskolene og, i noen tilfeller, også andre høgskoler og universiteter. Disse medlemmer viser til at bachelorstudiene i folkekunst og folkemusikk i stor grad er utøvende kunst- og musikkstudier med mye individuell undervisning, er utstyrskrevende og undervisningen foregår i små klasser og til dels en-til-en-kontekster. Disse medlemmer mener disse fagene er viktige for kunst- og kulturformidling i Norge. Det er behov for å vurdere finansieringen av disse studiene for å kunne ta vare på viktige fagmiljøer og relativt små og således sårbare studietilbud.

Grønt entreprenørskap

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Høgskolen Innlandet, sammen med Høgskolestiftelsen for Innovasjon og Entreprenørskap i Aurskog Høland, har fått godkjent studieplan for et studium i grønt entreprenørskap. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere midler til studieplasser inn mot statsbudsjettet for 2020.

Landbruksfag

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er bekymret for fremtiden for landbruksutdanninger på bachelor- og masternivå. Disse medlemmer er kjent med at flere av utdanningene innen landbruksfag på universitets- og høgskolenivå nå står i fare for å bli lagt ned som følge av underfinansiering av utdanningene. Disse medlemmer mener innholdet i utdanningene tilsier at de bør defineres som tekniske utdanninger eller realfaglige utdanninger med tilhørende finansiering. Disse medlemmer mener derfor at landbruksutdanningene bør flyttes fra finansieringskategori E til C, tilsvarende andre utdanninger med sammenlignbart utgiftsnivå og innretning.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å bevilge 7 mill. kroner for å finansiere endret kategoriplassering for landbruksfaglige utdanninger fra kategori E til kategori C.

Rekrutteringsstillinger

Komiteen viser til at rekrutteringsstillinger er et viktig virkemiddel for å styrke oppbyggingen av gode utdannings- og forskningsmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at de foreslåtte 100 nye rekrutteringsstillingene også vil være gagnlige for desentraliserte utdanningstilbud, og at Arbeiderpartiet med dette finansierer flere rekrutteringsstillinger enn budsjettforliket.

Bygg- og infrastruktur

Komiteen vil understreke det vedvarende behovet for oppgradering av bygg i universitets- og høyskolesektoren. Flere av byggene har klare begrensninger for aktiviteten de skal huse. Spesielt er mange av de eldre universitetsbyggene i dårlig stand.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse. Regjeringen Stoltenberg II sin opprinnelige intensjon var at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skulle inneholde en forpliktende og forutsigbar plan for bygg og infrastruktur. Behovet for nybygg og oppgradering i universitets- og høyskolesektoren er stort. Disse medlemmer viser til anmodningsvedtaket Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av første langtidsplan:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med rulleringen av langtidsplanen i 2018 utarbeide en investeringsplan, køordning for investeringer, og større bygge- og vedlikeholdsprosjekter av bygg i universitets- og høyskolesektoren.»

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i revidert langtidsplan for forskning og høyre utdanning ikke leverte en investeringsplan som bestilt, men kun en beskrivelse av allerede planlagte og igangsatte prosjekter. Universitets- og høgskolesektoren, inkludert private høyskoler, trenger mer forutsigbarhet og åpenhet om politiske beslutninger og prioriteringer.

Komiteen viser til at Høgskulen i Volda har lange tradisjoner for medieutdanning av høy kvalitet. Komiteen er kjent med at det er planlagt nybygg for medieutdanningene og digital kompetanse i lærerutdanningen. Det er positivt at dette er mulig å finansiere som et kurantprosjekt, der Statsbygg er byggherre og eier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti presiserer at det normale ved slike kurantbygg er at institusjonen selv finansierer inventar. Dette prosjektet er likevel et særtilfelle, siden et slikt mediebygg krever utstyr som går ut over det som er standard inventar for undervisningsbygg. Nødvendig medieteknisk utstyr og inventar til en moderne mediehverdag – og undervisning – vil ha store kostnader, som er vanskelig for en utdanningsinstitusjon å finansiere alene over driftsbudsjettet. Høgskulen i Volda anslår selv at de har behov for en engangsbevilgning til investeringer i det nye mediebygget på 25 mill. kroner.

Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en engangsbevilgning til inventar og utstyr i det nye mediebygget ved Høgskulen i Volda. Disse medlemmer ber regjeringen om å komme tilbake senest i statsbudsjettet for 2020 med en bevilgning til Høgskulen i Volda til oppgradering og investeringer i medieteknisk utstyr og inventar, i samband med kurantprosjektet Mediebygg 2020.

Disse medlemmer viser til at flere prosjekter hadde forventet oppstartsmidler til campusutvikling og nybygg i forbindelse med statsbudsjettet for 2019, blant annet NTNUs nybygg for helse- og sosialfagene i Elgsetergt. 10, som er ferdig prosjektert og klart for igangsetting.

Disse medlemmer mener et nytt bygg for helse- og sosialfagene i Trondheim må realiseres så snart som mulig. Gjennom det nye bygget muliggjøres en integrering av de ulike helse- og sosialfagutdanningene, og mellom universitet, sykehus og kommune, samt en styrking av studentvelferden i Trondheim.

Disse medlemmer mener det er en klar mangel ved langtidsplanen for forskning og høyere utdanning at den ikke inneholder en tydelig prioriteringsliste for bygg og infrastruktur i universitets- og høgskolesektoren slik Stortinget bestilte, og ber derfor regjeringen komme tilbake til nytt bygg for helse- og sosialfagutdanningen ved NTNU og foreslå en oppstartsbevilgning i revidert statsbudsjett for 2019.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak om nytt bygg for helse- og sosialfagene ved NTNU og foreslå en oppstartsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett 2019.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 35 mill. kroner til detaljprosjektering av nytt helse- og sosialfagsenter på NTNU.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til medisinsk utstyr og teknisk inventar ved NMBU Høyland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til medisinsk utstyr og teknisk inventar til SEARCH ved NMBU Høyland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Studentersamfundet i Trondheim er en av de største studentorganisasjonene i Norge og en enorm smeltedigel av kultur fra hele landet. Med sine ukentlige konserter og to festivaler står Samfundet sentralt i kulturlivet i Trondheim og for studentene. For at Samfundet skal ha mulighet til å bygge ut, må det sikres mot ras ned mot Nidelva, og det må flyttes en vei. Det er allerede bevilget penger fra både kommunen og fylkeskommunen for å få i land dette prosjektet, og det er forhåpentligvis tilstrekkelig for å få prosjektet i mål. Studentersamfundet er en stor studentorganisasjon som betyr enormt mye for frivilligheten i Trondheim, men også sett i sammenheng med den videre utviklingen av NTNUs nye campus ned mot Elgesetergate. Samtidig skal selve bygningsmassen utvides slik at kapasiteten økes. Samfundet har en ferdig selvstendig økonomisk plan for hvordan dette skal utføres. Disse medlemmer ser positivt på planene om utbygging av Samfundet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at arbeidet med realisering av en høyst nødvendig arealutvidelse ved Nord Universitet pågår. Planene innebærer et nytt bygg til Fakultet for biovitenskap og akvakultur på ca. 8 000 m², samt ombygging av arealer som blir frigjort til nye arealer for Fakultet for sykepleie og helsevitenskap til grupperom for studenter og kontor for ansatte. Dette medlem mener dette bygget må prioriteres, blant annet i det videre arbeidet med langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. Et slikt bygg må sees i sammenheng med vektleggingen av havet som framtidig ressurs for næringsutvikling i landsdelen.

Vikingskipene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at vikingskipene er svært verdifulle for norsk kultur og identitet, og er glad for at det er foreslått 5 mill. kroner for å fortsette forskningsprosjektet «Saving Oseberg», for å finne ut hvordan man kan bevare tregjenstander fra Oseberg-funnet. Flertallet mener Vikingtidsmuseet er et viktig og godt prosjekt, som regjeringen bør vurdere videre i sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vikingskipene er en del av Norges kulturarv, og at mange tusen turister kommer hvert år fra utlandet for å se dem. Dessverre er vikingskattene på Bygdøy i en så dårlig tilstand at det er en akutt risiko for at de kan gå tapt dersom det ikke iverksettes nødvendige tiltak umiddelbart. Universitetet i Oslo (UiO), som har ansvaret for bevaring av skipene, er svært bekymret. Tidlig i høst kunne UiO fortelle at det er oppdaget urovekkende skader på Gokstadskipet og Osebergskipet. I sommer måtte museet gjennomføre akuttiltak da deler av skroget på Gokstadskipet begynte å sige.

Disse medlemmer viser til de vurderinger som faginstansene er kommet med, og som viser et akutt behov for å forsere arbeidet for å ta vare på vikingskipene og de andre gjenstandene i Vikingskipshuset på Bygdøy.

Disse medlemmer understreker vikingskipenes uvurderlige betydning som del av vår nasjonale forhistorie, og som uerstattelige fortidsminner og verdensarv. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen ikke prioriterer vikingskipene på Bygdøy, som er truet av akutt ødeleggelse. Disse medlemmer vil be regjeringen prioritere akutt sikring av skipene senest i revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Disse medlemmer vil videre be regjeringen sørge for at vikingskipene sikres for ettertiden, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan den samlede vikingskiparven, inkludert gjenstander, kan sikres og bevares for ettertiden.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til redningspakken i Arbeiderpartiets alternative budsjett, som sikrer skip og alunkonservert materiale.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 12 mill. kroner til å forsere igangsettelsen av nytt vikingskipshus, som skal bygges i tilknytning til det eksisterende, og sikre skipene og gjenstandene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at vikingskipene er en nasjonal kulturskatt og en del av vår felles verdensarv. Internasjonalt er det en enorm interesse for vikingtiden, og Vikingskipshuset er Norges best besøkte museum. Hvert år kommer over en halv million besøkende fra hele verden for å oppleve verdensarven på Bygdøy. Dette medlem vil vise til at i regjeringens forslag til langtidsplan for forskning og høyere utdanning nevnes Vikingtidsmuseet som ett av tre ferdig prosjekterte byggeprosjekter. Det fremgår likevel ikke når byggestart skal skje.

Dette medlem frykter at arbeidet går for langsomt. Nedbrytningen av vikingtidssamlingen på Vikingskipshuset er faretruende høy. Manglende finansering har stanset arbeidet med å redde denne delen av verdensarven. Det er behov for akutte tiltak for å redusere risikoen for uønskede hendelser. Dette medlem mener ekstraordinære hastetiltak for vikingskipene på Bygdøy må på plass umiddelbart, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å bevilge 23,4 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem vil videre understreke at det i tillegg må sikres langsiktige investeringer for å bevare skipene og utvikle vikingtidsmuseet som er vår kulturarv verdig, og forventer at regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av langtidsplanen for høyre utdanning og forskning konkretiserer hvilke planer og tidshorisont regjeringen vil legge til grunn for dette arbeidet.

Sentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, der det foreslås å bevilge 3,9 mill. kroner til senter for yrkesfag ved Universitetet i Agder for å styrke kompetansen til lærerne i videregående opplæring på yrkesfag.

Flertallet viser videre til budsjettavtalen, der det foreslås å bevilge 1,3 mill. kroner til Senter for krisepsykologi, midler til sorgstudie, 22. juli-ofre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 3,9 mill. kroner til Universitetet i Agder, senter for yrkesfag. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1,3 mill. kroner til Senter for krisepsykologi, midler til sorgstudie, 22. juli-ofre.

Språksamlingen og ordbøkene ved UiB

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at språksamlingene i 2016 ble overført fra Universitetet i Oslo (UiO) til Universitetet i Bergen (UiB). Samlingene er grunnlaget for de norske ordbøkene og brukes i navnefaglige studier og normering av stedsnavn. Språksamlingene inneholder digitale samlinger for ordbøker (leksikografi), navnegransking, dialekt, dialektologi, gammelnorsk og norrønt. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre en god forvaltning av disse ressursene for å ivareta videreutviklingen av det norske språket.

Disse medlemmer er kjent med at arbeidet ved UiB fortsatt er i en avgjørende oppbyggingsfase med behov for en generell styrking for å kunne fylle den viktige samfunnsoppgaven det er å forvalte språksamlingen. For å styrke arbeidet ut over ordbøkene, blant annet stedsnavn, er det behov for økte rammer til dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 5 mill. kroner til arbeidet med språksamlingene og ordbøkene ved Universitetet i Bergen.

Nordland kunst- og filmfagskole

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Nordland kunst- og filmfagskole ble akkreditert for bachelorutdanning i 2017, og har utviklet et nytt bachelorstudium i bevegelige bilder. Nordland fylkeskommune har tatt ansvar for å drive frem skolen og utdanningstilbudet, men kan ikke drifte høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter fylkeskommunens vurdering om at skolen innlemmes i Kunstfak under Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, og foreslår at det settes av 30 studieplasser til bachelorutdanningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener den nye bachelorutdanningen må få konsekvenser for tildelingen av studieplasser på bachelornivå, og imøteser at regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Post 70 Private høyskoler

Komiteen ser ut fra hensynet til likebehandling og forutsigbarhet behov for klare kriterier for innlemming av nye akkrediterte private høgskoletilbud i de statlige finansieringsordningene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at departementet på nyåret vil sende på høring et forslag om lovfesting av et krav om institusjonsakkreditering for å kunne søke om statstilskudd for private høyskoler. Disse medlemmer viser til at prosessen rundt dette har ført til usikkerhet blant en del mindre private høgskoler, blant annen innen kunstfagene. Disse medlemmer er bekymret for at de kravene som stilles til akkreditering, vil forsterke tvangssentraliseringen og konsentrasjonen i sektoren på tvers av de faktiske behovene og ønskene ved de enkelte institusjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det er enighet om å foreslå å bevilge 5,9 mill. kroner til 100 strategiske studieplasser til private høyskoler, inkludert utgifter til utdanningsstøtte over kap. 2410. Midlene til disse plassene vil bli tildelt kategori D og trappet opp over fem år for de 80 studieplassene ved NLA Høgskolen og Meninghetsfakultetet, og over tre år for de 20 studieplassene ved Høyskolen for ledelse og teologi. Flertallet legger til grunn følgende fordeling: NLA Høgskolen (50), Menighetsfakultetet (30) og Høyskolen for ledelse og teologi (20).

Flertallet viser til budsjettavtalen, der det foreslås å bevilge 1,6 mill. kroner for etablering av 30 studieplasser i barnehagelærerutdanning ved Dronning Mauds Minne, lokalisert i Kristiansund. Midlene til plassene tildeles i kategori E og trappes opp over tre år til ferdig oppbygd studium, og inkluderer utgifter til utdanningsstøtte over kap. 2410.

Flertallet viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å bevilge 3,8 mill. kroner til ni nye rekrutteringsstillinger ved VID vitenskapelige høyskole, og 0,8 mill. kroner til Fjellhaug Internasjonale Høgskole for etablering av to nye rekrutteringsstillinger.

Flertallet viser til budsjettavtalen, der det foreslås å bevilge 0,5 mill. kroner (halvtårsvirkning) til et professorat i antisemittisme ved Menighetsfakultetet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 0,5 mill. kroner til et professorat i antisemittisme (halvtårsvirkning) ved Menighetsfakultetet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner (halvtårsvirkning) til Høyskolen for dansekunst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1 mill. kroner til Høyskolen for dansekunst, halvtårsvirkning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, der det foreslås å bevilge 2,6 mill. kroner (halvtårsvirkning) til Senter for orientalske språkfag ved Menighetsfakultetet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 2,6 mill. kroner til Senter for orientalske språkfag ved Menighetsfakultet, halvtårsvirkning.

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Komiteen konstaterer at det er avdekket at en økende andel av studentene opplever alvorlige psykiske plager, og anser forebyggende og behandlende psykisk helsearbeid for studenter som viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2018, hvor det kommer frem at det store flertallet av studentene har god helse, trives på studiene og føler seg godt mottatt. Flertallet merker seg at det fremdeles er et for stort antall studenter som oppgir at de på ulike måter sliter psykisk. Flertallet tar disse problemene på alvor og vil vise til at programmet Styrking av studenters psykiske helse ble styrket med 10 mill. kroner i 2018, og at 15 mill. kroner skal lyses ut til prosjekter i samskipnadenes regi i 2018. Flertallet mener vi ikke bare må jobbe med forebyggende arbeid i tidlig alder, men også jobbe for at kommunehelsetjenesten har kompetanse på studenters særskilte utfordringer. Flertallet vil videre påpeke at regjeringen jobber med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, og imøteser denne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til SHoT, som viser at et økende antall av studentene sliter med psykiske plager. Dette er alvorlig for den enkelte, deres livskvalitet og muligheter for å gjennomføre studiene sine. Det er også et samfunnsproblem som man må ta tak i.

Disse medlemmer viser til at det i dag er slik at utenlandsstudenter som velger å jobbe ved siden av studiene, kan miste sitt medlemskap i folketrygden selv om arbeidet er relevant som en del av graden eller gir erfaring som er relevant for studiet. Disse medlemmer mener regjeringen bør se på muligheten for å endre dette regelverket. Disse medlemmer vil også påpeke at bevilgningene til arbeid med psykisk helse blant studenter har blitt gitt som en post der studentsamskipnadene kan søke om midler til prosjekter, men at ANSA som samskipnad for utenlandsstudentene ikke har hatt mulighet til å søke. Disse medlemmer mener at det også må være mulig å søke om støtte til arbeid for psykisk helse blant utenlandsstudenter innenfor disse bevilgningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det er satt av 15 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementet og 5 mill. kroner over Kunnskapsdepartementet, til forebyggende og behandlende tiltak for studenters psykiske helse. Disse medlemmer ser med uro på at så mange studenter opplever alvorlige psykiske plager i studietiden, og mener det trengs kraftigere innsats og en mer målrettet politikk for å bedre studentenes psykiske helse. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiets alternative budsjett tilbakefører hele regjeringens foreslåtte innstramming i studentstipendet på 256 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke og er kritiske til regjeringens konverteringsordning for studielån, fordi den vil straffe studenter som ikke fullfører en grad eller bytter retning, ikke fremmer etter- og videreutdanning og kan heve terskelen for å ta utdanning, og det er tvilsomt om dette vil øke gjennomføringen generelt. Disse medlemmer vil heller prioritere bedre studiekvalitet og tettere oppfølging for å øke fullføringsgraden i høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 20 mill. kroner til å styrke arbeidet med psykisk helse for studenter gjennom rammene til helseforetakene, samt å øke rammeoverføringene til kommunene med 2 mrd. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, herunder 50 mill. kroner til psykisk helsearbeid i kommunene, noe som også vil imøtekomme studentenes behov for psykisk helsehjelp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 20 mill. kroner til arbeid for økt psykisk helse for studenter.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Komiteen ser studentboliger som sentralt for studentvelferden. Komiteen vil understreke forutsetningen om at husleie for personer med nedsatt funksjonsevne ikke skal være høyere enn for andre studenter som har hybel tilpasset én person. Komiteen konstaterer at tilskuddsordningen for studentboliger fikk økte kostnadsrammer og satser i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av deres sosioøkonomiske bakgrunn. Flertallet merker seg at det enda en tid vil være behov for å holde høyt tempo i studentboligbyggingen, og er derfor fornøyd med at den historisk store satsingen på bygging av studentboliger fortsetter.

Flertallet viser til Prop. 21 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Kunnskapsdepartementet, og til omtalen av kap. 270 post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger. Her fremgår det at bevilgningen på posten for 2019 er tilstrekkelig til å dekke mer enn forventede utbetalinger til 2 200 nye tilsagn i 2019 og tilsagn som allerede er gitt i perioden 2015–2018, og at regjeringen tar sikte på å øke antallet nye tilsagn i 2019 ut over 2 200. På denne bakgrunn ønsker flertallet å øke antall tilsagn til bygging av studentboliger med 1 200. Det innebærer tilsagn om bygging av totalt 3 400 studentboliger i 2019.

På bakgrunn av dette fremmer flertallet følgende forslag om tilsagnsfullmakt:

«Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2019 kan:

1. Gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i Prop. 21 S (2018–2019) skriver at det er behov for en tilsagnsfullmakt på 883,4 mill. kroner i 2018, og at dette innebærer at regjeringen over flere år ikke har greid å realisere det Stortinget har vedtatt av bygging av nye studentboliger. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet over flere år har foreslått 3 000 studentboliger i sine alternative budsjetter, og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å gi tilskudd til 3 000 nye studentboliger også i 2019. Disse medlemmer vil bemerke at med disse ekstra ubrukte midlene i tillegg kunne Arbeiderpartiet gitt tilskudd til bygging av hele 4 200 studentboliger i 2019, og viser til at dette er om lag like mange studentboliger som det ble søkt om fra landets studentsamskipnader for 2018. Disse medlemmer mener det er positivt om det blir flere studentboliger i 2019, men stiller også spørsmål ved hvorfor regjeringen ikke har tatt tak i dette tidligere, og viser til at regjeringen har styrt Kunnskapsdepartementet siden 2013. Disse medlemmer håper regjeringen holder nivået over 3 000 studentboliger også i 2020, slik disse medlemmer har foreslått ved flere anledninger tidligere.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets budsjett, der det er foreslått midler til 3 000 studentboliger i året i regi av studentsamskipnadene. Disse medlemmer ser studentboliger som et sentralt virkemiddel for både god studentøkonomi og gode boforhold i studieårene og mener det langt fra udekkede behovet for studentboliger tilsier at det må bygges flere boliger i et raskere tempo.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at antallet studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader fortsatt er høyt, og vil bemerke at utbyggingstakten bør økes for å møte behovet og sikre økt dekningsgrad.

Disse medlemmer viser til målsettingen om 20 pst. dekningsgrad av studentboliger. For å følge opp denne målsettingen foreslår Senterpartiet i partiets alternative budsjett å øke bevilgningen med 33,8 mill. kroner, hvilket gir rom for å øke antall boenheter med 500 sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at antallet studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader fortsatt er høyt, og vil bemerke at utbyggingstakten bør økes for å møte behovet og sikre økt dekningsgrad. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 54 mill. kroner til bygging av totalt 3 000 studentboliger.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omorganiseringen av forvaltningsorganene under Kunnskapsdepartementet og understreker viktigheten av at de nye enhetene ivaretar sine nye funksjoner for å bidra til bedre kvalitet i høyere utdanning og forskning.

NOKUT

Komiteen viser til at NOKUT skal bidra til at alle utdanningene ved norske universitet, høyskoler og fagskoler har tilfredsstillende kvalitet, at flest mulig utdanninger er fremragende, og at samfunnet er godt informert om tilstanden i sektoren.

Komiteen viser til at NOKUT skal bidra til at personer med utenlandsk utdanning effektivt kan utnytte kompetansen sin i Norge, og at arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner har god informasjon om hva utenlandsk kompetanse svarer til i Norge. Komiteen merker seg at tallet på søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning har økt stort siden oppstarten i november 2016, og er positive til at en godkjenningsordning for utenlandsk fagskoleutdanning trer i kraft 1. januar 2019.

Komiteen merker seg at Kunnskapsdepartementet som et ledd i omorganiseringen av den sentrale forvaltningen har overført forvaltningsoppgaver til NOKUT, blant annet tilsynsenheten med ansvar for å føre tilsyn med private høyskoler, fagskoler og studentsamskipnader.

Komiteen merker seg at NOKUT samlet sett hadde tilfredsstillende måloppnåelse i 2017, selv om året var preget av endring og omstilling som følge av arbeidet med omorganisering av den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet.

Post 50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Komiteen viser til at Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) ble opprettet 1. januar 2018 gjennom sammenslåing av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Norgesuniversitetet (NUV) og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU).

Komiteen merker seg at Diku har fått ansvaret for den nye nasjonale arenaen for kvalitet i høyere utdanning, og at flere oppgaver blir flyttet fra Kunnskapsdepartementet til Diku 1. januar 2019. Diku får ansvar for forvaltningen av tilskuddsordningene for driftsmidler og utviklingsmidler til fagskoleutdanningen og for tilstandsrapporten for fagskoleutdanning og tilstandsrapporten for høyere utdanning. For å samle kompetanse på fagskoleutdanning blir sekretariatet for Nasjonalt fagskoleråd flytt fra Kompetanse Norge til Diku i 2019.

Diku overtar også forvaltningen av velferdstilskudd til studentsamskipnadene og til landsomfattende studentorganisasjoner.

Komiteen merker seg at Diku samlet sett hadde god måloppnåelse i 2017, selv om året var preget av endring og omstilling som følge av arbeidet med omorganisering av den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet.

Post 51 Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Komiteen viser til at Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, ble opprettet 1. januar 2018 gjennom sammenslåingen av BIBSYS, CERES og deler av UNINETT AS. Unit har ansvar for nasjonal samordning og forvaltning av IKT i universitets- og høyskolesektoren.

Post 71 Tilskudd til UNIS

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av 10 mill. kroner til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). UNIS og Forskningsparken spiller en viktig rolle på øygruppen og trenger areal for videre utvikling. Mulighetene bør konkretiseres gjennom et detaljert skisseprosjekt for trinnvis utvidelse av Forskningsparken, i regi av Statsbygg.

Høyere utdanning i Kongsvinger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at høyere utdanning er en viktig faktor i omstillingsprosesser, og at kompetanse bør bygges i hele landet. Disse medlemmer viser til situasjonen i Kongsvingerregionen, som har lav sysselsetting og befolkningsnedgang, men også et høgskolesenter med utviklingspotensial. Disse medlemmer ber Kunnskapsdepartementet komme tilbake med en vurdering av hvordan tilbud om høyere utdanning i Kongsvinger, for eksempel innen bærekraftsøkonomi, kan utvikles i samarbeid med eksisterende høgskoler eller universitet, og hvordan et forprosjekt med dette formål best bør organiseres og finansieres.

Høgskolesenteret i Kristiansund

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til prosjektet Campus Kristiansund og betydningen dette vil ha for høyere utdanning på Nordmøre, med betydelige positive ringvirkninger for næringsliv og innbyggere og for omstillingen av samfunns- og næringsliv på Nordmøre, og derfor har Arbeiderpartiet både tidligere og i dette alternative budsjettet styrket Campus Kristiansund med flere studieplasser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til planene for Campus Kristiansund, der sentrale aktører som Høgskolen i Molde og Møre og Romsdal fylkeskommune samarbeider om et nytt bygg som etter planen skal stå ferdig i 2022, med byggestart i 2020. Disse medlemmer er kjent med at reguleringsarbeidet startet opp før sommeren, og private utbyggere vil etter planen starte prosjektering tidlig neste år. Disse medlemmer mener en videre utvikling av studietilbudet som allerede er etablert som en del av Campus Kristiansund, vil ha stor betydning for kompetanseutvikling, samfunns- og næringsutvikling i regionen. For å holde fremdriften i prosjektet viser disse medlemmer til at Høgskolen i Molde ber om husleietilskudd fra 2020 samt statlige tilskudd til å dekke utgifter til midlertidige løsninger under byggeprosessen. Disse medlemmer støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at et godt Campus Kristiansund bør få statlig støtte, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre den framtidige utviklingen av prosjektet Campus Kristiansund og komme tilbake til Stortinget med en sak om mulig kompensasjon av husleiekostnader.»