Innhald

2. Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 17

2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen viser til at det den 20. november 2018 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) med løse forslag 3. desember 2018, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 3. desember 2018 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til 69 803 922 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme. Videre framgår budsjettforslagene fra henholdsvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2018–2019) med Tillegg 1og viser kapittel og poster der det er endringer sammenliknet med disse.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner) Rammeområde 17

1300

Samferdselsdepartementet

1

Driftsutgifter

194 811

194 811 (0)

189 811 (-5 000)

189 011 (-5 800)

194 811 (0)

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

42 000

42 000 (0)

42 000 (0)

29 700 (-12 300)

42 000 (0)

71

Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

64 000

69 000 (+5 000)

74 000 (+10 000)

64 000 (0)

69 000 (+5 000)

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter

717 400

717 400 (0)

717 400 (0)

737 400 (+20 000)

907 400 (+190 000)

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

71

Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

31 000

45 000 (+14 000)

46 000 (+15 000)

39 300 (+8 300)

31 000 (0)

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter

4 334 900

4 334 900 (0)

4 264 900 (-70 000)

4 313 300 (-21 600)

4 334 900 (0)

22

Drift og vedlikehold av riksveier

6 731 800

6 631 800 (-100 000)

6 731 800 (0)

6 731 800 (0)

6 731 800 (0)

30

Riksveiinvesteringer

12 555 200

12 555 200 (0)

12 635 200 (+80 000)

12 755 200 (+200 000)

12 185 200 (-370 000)

31

Skredsikring riksveier

1 093 400

1 043 400 (-50 000)

1 293 400 (+200 000)

1 093 400 (0)

1 193 400 (+100 000)

36

E16 over Filefjell

179 700

85 700 (-94 000)

133 700 (-46 000)

179 700 (0)

179 700 (0)

61

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

264 500

264 500 (0)

0 (-264 500)

264 500 (0)

314 500 (+50 000)

62

Skredsikring fylkesveier

776 900

776 900 (0)

976 900 (+200 000)

876 900 (+100 000)

976 900 (+200 000)

63

Tilskudd til gang- og sykkelveier

78 500

78 500 (0)

78 500 (0)

78 500 (0)

278 500 (+200 000)

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

531 400

531 400 (0)

531 400 (0)

531 400 (0)

0 (-531 400)

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

5 431 900

5 431 900 (0)

5 417 900 (-14 000)

5 431 900 (0)

1 731 900 (-3 700 000)

1330

Særskilte transporttiltak

60

Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov

139 200

184 200 (+45 000)

184 200 (+45 000)

139 200 (0)

279 200 (+140 000)

61

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene

752 000

752 000 (0)

752 000 (0)

752 000 (0)

1 152 000 (+400 000)

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter

1 532 000

1 532 000 (0)

2 032 000 (+500 000)

1 532 000 (0)

2 147 000 (+615 000)

64

Belønningsmidler til bymiljøavtaler og byvekstavtaler

771 000

771 000 (0)

771 000 (0)

771 000 (0)

1 271 000 (+500 000)

66

Kollektivtransport i distriktene

0

0 (0)

0 (0)

20 000 (+20 000)

0 (0)

68

Tilskudd til pendlerparkering

0

0 (0)

0 (0)

20 000 (+20 000)

0 (0)

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter

468 500

468 500 (0)

463 500 (-5 000)

443 500 (-25 000)

468 500 (0)

70

Kjøp av persontransport med tog

4 195 100

4 195 100 (0)

4 195 100 (0)

4 195 100 (0)

4 475 100 (+280 000)

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

8 423 500

8 423 500 (0)

8 623 500 (+200 000)

7 948 500 (-475 000)

9 123 500 (+700 000)

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer

2 153 000

2 153 000 (0)

2 203 000 (+50 000)

2 173 000 (+20 000)

2 753 000 (+600 000)

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer

9 988 700

9 988 700 (0)

10 118 700 (+130 000)

10 238 700 (+250 000)

10 388 700 (+400 000)

74

Tilskuddsordning for godstransport på jernbane

0

0 (0)

100 000 (+100 000)

0 (0)

0 (0)

1360

Kystverket

1

Driftsutgifter

1 715 100

1 715 100 (0)

1 715 100 (0)

1 706 500 (-8 600)

1 715 100 (0)

30

Nyanlegg og større vedlikehold

358 500

378 500 (+20 000)

473 500 (+115 000)

438 500 (+80 000)

388 500 (+30 000)

34

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

40 200

25 200 (-15 000)

25 200 (-15 000)

40 200 (0)

40 200 (0)

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

42 000

42 000 (0)

92 000 (+50 000)

62 000 (+20 000)

92 000 (+50 000)

71

Tilskudd til havnesamarbeid

10 900

10 900 (0)

15 900 (+5 000)

10 900 (0)

10 900 (0)

72

Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø

77 400

77 400 (0)

100 000 (+22 600)

102 400 (+25 000)

107 400 (+30 000)

73

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner

50 000

50 000 (0)

50 000 (0)

50 000 (0)

100 000 (+50 000)

1370

Posttjenester

70

Kjøp av post- og banktjenester

617 400

617 400 (0)

534 400 (-83 000)

617 400 (0)

617 400 (0)

1380

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter

224 600

224 600 (0)

224 600 (0)

220 100 (-4 500)

224 600 (0)

71

Tilskudd til bredbåndsutbygging

99 750

199 750 (+100 000)

500 050 (+400 300)

500 000 (+400 250)

199 750 (+100 000)

Sum utgifter

73 081 122

73 006 122 (-75 000)

74 701 522 (+1 620 400)

73 691 872 (+610 750)

73 119 722 (+38 600)

Inntekter (i tusen kroner) Rammeområde 17

Sum inntekter

3 202 200

3 202 200 (0)

3 202 200 (0)

3 202 200 (0)

3 202 200 (0)

Sum netto

69 878 922

69 803 922 (-75 000)

71 499 322 (+1 620 400)

70 489 672 (+610 750)

69 917 522 (+38 600)

2.2 Generelle merknader fra komiteen

2.2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiets og Venstre, viser til at ambisjonene for en storstilt og nødvendig utbygging av infrastruktur følges opp i forslaget til statsbudsjett for 2019. Samferdselsbudsjettet er økt med 75 pst. siden 2013.

Effektive vei- og baneløsninger er viktig for å kunne ta hele landet i bruk til næringsvirksomhet og bosetting. Næringslivet trenger effektive transportkorridorer for å få produktene frem til markedet, og det er en forutsetning for å kunne danne velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Det har lenge vært et betydelig etterslep på utbygging i både vei- og jernbanesektorene. Regjeringen er godt i gang med nødvendige investeringer for å sikre en trygg, effektiv og fremtidsrettet veitransport, med bl.a. utbygging av firefelts motorveier på E6, E18 og E39.

Tilsvarende fortsetter utbyggingen av Intercity-strekningene for å sikre bedre kapasitet på våre viktigste banestrekninger, samtidig som det er full fremdrift i planleggingen av Ringeriksbanen som også inngår i et omfattende prosjekt hvor E16 Sandvika–Hønefoss er med.

Flertallet mener det er like viktig å ta vare på den infrastrukturen vi allerede har, som å bygge nytt.

Derfor har det vært viktig å bruke mer midler på vedlikehold av både vei og bane. Regjeringen har økt satsingen kraftig på vedlikehold av og investering i veier. Med denne regjeringen ble vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet redusert for første gang på flere tiår i 2015. Med budsjettforslaget fra 2019 er det dermed femte året på rad at regjeringen reduserer vedlikeholdsetterslepet på vei. Flertallet viser til at regjeringen over tid har styrket satsingen på vedlikeholdet av jernbanen. Bevilgningene er økt hvert år siden regjeringen tiltrådte. For 2019 er bevilgningene som foreslås mer enn dobbelt så store som det den rød-grønne regjeringen la opp til, det vil si over 6,2 mrd. kroner.

Prioritering av infrastrukturutbygging og vedlikehold gir kortere reisetid, tryggere veier og en jernbane med bedre punktlighet. Det bidrar også til økt økonomisk aktivitet, flere jobber og lavere kostnader for bedriftene rundt i landet.

Flertallet vil imidlertid understreke at det fremdeles er store, grunnleggende utfordringer knyttet til kostnadene i de store samferdselsprosjektene. Den kostnaden som Stortinget tidligere har lagt til grunn når de har vedtatt Nasjonal transportplan, har ofte vist seg å være fundamentalt lavere enn endelig kostnadsramme for prosjektene. Flertallet mener dette gir grunn til bekymring, fordi både regjeringens og Stortingets ambisjon med Nasjonal transportplan er å få realisert alle prosjektene i planen. Realisering av disse prosjektene er nødvendig for å løse utfordringer knyttet til innbyggernes behov for mobilitet og næringslivets behov for frakting av gods. Flertallet ønsker derfor å fremheve at den eneste måten å få realisert alle prosjektene i en meget ambisiøs Nasjonal transportplan på, er å holde seg til kostnadsanslagene som lå til grunn for planen. I for stor utstrekning endres prosjektenes omfang underveis, fordyrende innspill legges til, og dermed øker kostnadene. Flertallet er av den oppfatning at både Stortinget, regjeringen og de ulike aktørene som styrer utbygging av infrastruktur i Norge, fremdeles har en jobb å gjøre for å bidra til at det er tilstrekkelige incentiver til å holde seg til kostnadsrammene og sikre at vi løser de faktiske behovene i samferdselssektoren i Norge.

Vei- og bompengereform

Flertallet viser til at veireformen med opprettelsen av veiselskapet Nye Veier AS er vellykket. Selskapet er godt i gang med utviklingen av sin oppstartsportefølje med viktige strekninger på E6, E18 og E39. Flertallet mener at tradisjonell norsk veiutbygging med små delstrekninger har vært kostnadskrevende og ineffektiv. Nye Veier AS sørger nå for sammenhengende utbygging av viktige motorveistrekninger. Dette gir oss raskere utbygging av hovedveier til lavere kostnader. Veiselskapet ligger an til å kunne redusere kostnadene med så mye som 20 pst. sammenliknet med tidligere beregningsgrunnlag. Flertallet mener dette skaper rom for ytterligere utbygging av møtefrie hovedveier og at det kan være aktuelt å utvide selskapets portefølje. Flertallet vil fremheve at finansieringen av Nye Veier AS gjøres i tråd med forutsetningene for selskapet.

Flertallet viser til at i gjeldende Nasjonale transportplan kommer veksten i veiinvesteringer i form av statlige midler og ikke bompenger.

Videre sørger den etablerte kompensasjonsordningen for bomprosjekter for at takstene i allerede etablerte bomprosjekter, som omfattes av ordningen, reduseres med inntil 10 pst.

Flertallet vil videre vise til at bompengereformen, med reduksjon av antallet bomselskaper fra 60 til 5, også er med på å redusere driftskostnadene slik at mer av pengene går til vei fremfor administrasjon.

Flertallet vil fremheve at utviklingen med større riksveiinvesteringer fortsetter i forslaget til statsbudsjettet for 2019. Lavere administrasjons- og finansieringskostnader knyttet til bompengeinnkreving, vil gi effekter som skal komme alle landets bilister til gode gjennom lavere bomtakster eller kortere nedbetalingstid.

Tryggere veier

Flertallet mener at utbygging av nye møtefrie veier samt godt veivedlikehold og redusert vedlikeholds etterslep er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bedre trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper.

Flertallet viser til at betydelige økninger i riksveiinvesteringer har gitt oss mye ny møtefri vei, og dette fortsetter i forslag til statsbudsjett for 2019. Veiselskapet er gitt en viktig rolle i utbyggingen av sentrale deler av hovedveinettet.

Flertallet viser til at det har vært viktig for regjeringen å prioritere godt veivedlikehold og redusert vedlikeholdsetterslep for veisektoren. Vedlikeholdsetterslepet reduseres ytterligere i statsbudsjettforslaget for 2019, og dette er også en viktig del av regjeringens prioritering av trafikksikkerhet. Arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken står sentralt i regjeringens arbeid. Utviklingen over flere år nå viser at langsiktig arbeid for trafikksikkerhet gir resultater. For 2017 hadde Norge det laveste tallet for drepte og hardt skadde i trafikken på 70 år.

Flertallet mener det er en kombinasjon av trafikant, kjøretøy og veitiltak som kan bidra til at vi når trafikksikkerhetsmålene. Flertallet vil i denne sammenheng fremheve flere møtefrie veier, bedre vedlikehold, modernisering av bilparken og prioritering av tungbilkontroll som viktige trafikksikkerhetsgrep.

Flertallet mener det er viktig å prioritere infrastruktur som bedrer sikkerheten for barn og unge i trafikken, og vil i den sammenheng peke på at utbygging av gang- og sykkelstier er svært viktig. Flertallet viser til regjeringens arbeid med å gjøre det enklere og rimeligere for kommuner og fylkeskommuner å legge til rette for mer utvikling av gang- og sykkelstier gjennom å sikre at man lokalt kan bestemme standard og utforming.

Kundetilpasset togtilbud

Flertallet viser til at den vedtatte jernbanereformen vil styrke jernbanenes konkurransekraft gjennom klarere ansvarsforhold, bedre kundeorientering og mer effektiv organisering.

Flertallet mener at ny infrastruktur, godt vedlikehold og nye togsett vil bidra til å gjøre jernbanen til et mer konkurransedyktig alternativ for folks dagligreiser.

Flertallet viser til at forslaget til statsbudsjett for 2019 fortsetter prioriteringen av Intercity-utbyggingen og full fremdrift i planleggingen av Ringeriksbanen, som vil gi betydelig kapasitetsøkning i områder med mange reisende. Flertallet viser til at oppstart på InterCity-prosjekter på Vestfoldbanen prioriteres, Nykirke–Barkåker samt Drammen–Kobbervikdalen. Pågående store investeringsprosjekter som Follobanen videreføres. Det er videre prioritering av det viktige arbeidet med innfasing av signalsystemet ERTMS. Dette arbeidet skal bytte ut 336 gamle signalanlegg som har utdatert teknologi, og erstatte disse med databasert ERTMS-anlegg som vil gi en mer stabil jernbane med høyere punktlighet, økt sikkerhet og på sikt også mer kapasitet. ERTMS (European Rail Traffic Management System) er en felles europeisk standard, som i tillegg til å forenkle samtrafikken vesentlig nedover i Europa også vil gjøre alle krysningsspor åpne hele døgnet, fordi alt automatiseres. Med dette moderniseres hele det norske jernbanesystemet.

Mer dobbeltsporet jernbane rundt byområdene vil gi en nødvendig kapasitetsøkning og driftsstabilitet på strekningene med stort trafikkgrunnlag. Flertallet vil i denne sammenheng vise til at jernbanen har en positiv trafikkutvikling. Det er en god utvikling både for antall reisende og i kundetilfredshet. Antall togavganger er økende, og det ble registrert nær 74 millioner togreiser i 2017. Dette er 11 millioner mer enn i 2012.

Flertallet viser til at det er et behov for både mer togmateriell og en modernisering. Investeringer i nytt materiell har pågått over flere år. I statsbudsjettet for 2019 blir det faset inn nye tog på Vossebanen og på Østlandet. Dette vil bidra til bedre kapasitet på flere banestrekninger og bedre komfort for de reisende.

Flertallet mener at godt vedlikehold av jernbaneinfrastruktur er av stor betydning både for punktlighet og for å unngå driftsavbrudd. Godt vedlikehold av jernbanen har avgjørende betydning for å styrke konkurransekraften til jernbanen for godstrafikk. Flertallet viser til at regjeringen over tid har styrket satsingen på vedlikeholdet av jernbanen. Bevilgningene er økt hvert år siden regjeringen tiltrådte. For 2019 er bevilgningene som foreslås over dobbelt så store som det den rød-grønne regjeringen la opp til, det vil si over 6,2 mrd. kroner.

Flertallet mener at økt bruk av konkurranse om å drive togtjenester bidrar til et mer kundeorientert togtilbud, innovasjon samt bidrar til et styrket togtilbud for tilgjengelige ressurser. Flertallet viser til at konkurranse er gjennomført for trafikkpakke sør, og det er prosesser i gang for henholdsvis trafikkpakke vest og nord.

Flertallet viser til at det er en ambisjon å føre mer av godstransporten fra vei til sjø og bane. Jernbanen har et særlig fortrinn i konkurransen ved transport av store volum over lengre strekninger. For godstrafikk er særlig pålitelighet og punktlighet viktig for å være konkurransedyktig. Videre må det være god kapasitet, og etablering av krysningsspor er i denne sammenheng viktig. Flertallet viser til at godstiltak i alle transportkorridorer på jernbanenettet er prioritert i Nasjonal transportplan 2018–2029.

Lavere utslipp

Flertallet viser til at et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2018–2029 er at transportpolitikken skal bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med omstillingen mot et lavutslippssamfunn. I Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, setter regjeringen et mål om at klimagassutslippene fra transportsektoren skal reduseres med 35–40 pst. sammenlignet med 2005.

Flertallet mener at dette best følges opp gjennom å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi i transportsektoren, og ønsker spesielt å fremheve viktigheten av å opprettholde elbilsatsingen.

Flertallet vil i denne sammenheng fremheve utviklingen i nybilsalget i Norge. Innretningen på engangsavgiften er gradvis endret slik at det er utslipp som i større grad beskattes. Effektavgiften er avviklet og vekt avgiften er redusert. Flertallet viser til at lavere avgifter har bidratt til at folk kjøper biler med lavere utslipp. Økt nybilsalg har også den fordelen at trafikksikkerhet blir bedre.

Det er en høy innfasing av null- og lavutslippsbiler i det norske markedet, og det ligger an til at biler med null utslipp kan nå 25 pst. markedsandel for 2018. Flertallet viser til at Norge har et mål om at utslipp fra nye personbiler ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km i 2020. Gjennomsnittlig CO2-utslipp for alle førstegangsregistrerte nye personbiler i 2017 var 82 g/km, og 85-gramsmålet ble dermed nådd tre år før tiden. Første halvår 2018 er nivået på 75 g/km. Flertallet vil videre vise til at det i tiden fremover vil bli tilgjengelig flere modeller med null og lavt utslipp i markedet. Flertallet vil også fremheve at i regjeringens politiske plattform er fastslått at endringene i engangsavgiften skal videreføres slik at utslipp skal bety mer og bilens vekt mindre for avgiftsberegningen. Flertallet vil også vise til at det følger av regjeringens politiske plattform at skattefordelene for elbil når det gjelder engangsavgift og merverdiavgift, skal videreføres hele perioden for å nå 2025-målet.

Flertallet mener at Enova har en viktig rolle i å legge til rette for praktisk bruk av ny teknologi i transportsektoren, som utrulling av ladestasjoner langs hovedferdselsårene.

Flertallet viser til den økte prioriteringen av utbygging av kollektivtrafikk i særlig byområdene i forslaget til statsbudsjett. Bymiljøavtalene og byvekstavtalene skal gjøre kollektivtilbudet sterkere. Bedre fleksibilitet i rutetilbudet vil gjøre at flere vil kunne velge kollektivtransport til dagligreisen. Det er også viktig å bedre kapasiteten i det etablerte transportsystemet i byområdene.

Flertallet vil fremheve at satsingen på kollektivtransport samt gang- og sykkelveier øker med om lag 45 pst. i forslaget til statsbudsjett for 2019. Dette betyr at konkurransekraften til kollektivtransporten bedres. Sammenliknet med 2018 ligger det an til nærmest dobling av tilskudd til store kollektivprosjekt i de største byområdene.

Flertallet vil også fremheve satsingen på utbygging av gang- og sykkelstier langs riksveiene i byområdene, som er viktig for trafikksikkerheten for alle trafikanter.

Sjøtransport

Flertallet mener det er viktig å legge til rette for en konkurransedyktig og miljøvennlig sjøtransport. Når det gjelder utenrikstransport av gods, er sjøtransporten dominerende aktør med 80 pst. markedsandel. Når det gjelder innenrikstransport, utgjør sjøtransportens andel 50 pst. Flertallet mener det er grunnlag for mer godsoverføring fra vei dersom alle aktørene i transportkjeden bidrar.

Flertallet vil i denne sammenheng vise til at det er etablert ordninger for å stimulere til økt godstransport på sjø. Statlig tilskudd til kommunalt havnesamarbeid ble etablert i 2015, og fra 2017 ble det innført en ordning for tilskudd til overføring av gods fra vei til sjø. Flertallet viser til at i statsbudsjettet for 2019 etableres det en ny ordning for tilskudd til investeringer i effektive og miljøvennlige havner.

Flertallet viser til at konkurranseutsettingen av tilbringertjenesten for los som ble gjennomført i 2016, fortsatt forventes å gi kostnadseffektivisering sammenliknet med gammel ordning. Tidligere reduksjon av losberedskapsavgiften videreføres i 2019.

Flertallet vil fremheve at havne- og farledsprosjektene innseiling Ålesund og innseiling Vannavalen startes opp i 2019. Fiskerihavnprosjektene Gjerdsvika og Breivikbotn ferdigstilles.

Flertallet viser til at det i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018 ble etablert en forskutteringsordning for fiskerihavns- og farledsprosjekter som er en del av Nasjonal transportplan 2018–2029. Flertallet vil bemerke at 9 av 20 fiskerihavnprosjekter i transportplanen har søkt på ordningen i 2018.

Flertallet viser til regjeringens politiske plattform der det fremkommer at programmet for Grønn skipsfart skal videreutvikles til å omfatte nullutslipps- og hybridløsninger for ulike fartøykategorier innen 2030. Flertallet vil i denne sammenheng videre vise til at regjeringen har igangsatt et arbeid med en handlingsplan for grønn skipsfart som har som formål å samle og forsterke politikken for et grønt skifte i skipsfarten.

Luftfart

Flertallet mener det er viktig å bidra til utviklingen av en konkurransedyktig norsk luftfartsnæring. Luftfarten er viktig for verdiskapningen i hele landet, men har en spesiell funksjon for store deler av Distrikts-Norge.

Flertallet mener det skal være attraktivt for flyselskapene å drive virksomhet i Norge, og det må være rammevilkår som muliggjør at det meste av flyrutetilbudet kan drives på kommersielle vilkår. Flertallet viser til at det er satt ned et utvalg som skal gjennomføre en utredning av norsk luftfart. I denne sammenheng er det viktig at norske flyselskap må ha like gode konkurransebetingelser som andre europeiske flyselskap på det internasjonale markedet.

Flertallet vil videre fremheve betydningen av gode og rettferdige rammevilkår for ikke-statlige lufthavner som drives på kommersielt grunnlag.

Flertallet viser til at aktiviteten rundt utviklingen av elektriske fly er økende, og en rekke aktører i bransjen er nå i gang med elflyprosjekter. Flertallet viser til omtale i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan om at Avinor mener det er grunnlag for et prosjekt for å vurdere helelektriske eller hybridfly til kommersiell luftfart. Avinor skal nå utvikle et program for introduksjon av elektriske fly.

Bredbånd

Flertallet viser til at det er prioritering av telesikkerhet og beredskap i ekomnettene i statsbudsjettet for 2019. Det legges også til rette for 5G-mobilnett i Norge, og det settes av 150 mill. kroner for slik tilrettelegning og for avanserte mobiltjenester. Med etablering av 5G kan bredbåndstilbudet til befolkningen styrkes, og det gir mulighet for tjenesteproduksjon på tvers av sektorer. Flertallet er videre opptatt av god tilrettelegging for utbygging av bredbåndstjenester og viser i denne forbindelse til endringer som er gjennomført i ledningsforskriften som gjør det vesentlig enklere og billigere å bygge ut bredbånd. Flertallet vil videre bemerke det betydelige bidraget til utvikling av bredbåndsinfrastruktur som gjøres av bransjen.

2.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at transport, kommunikasjon og samferdsel er helt avgjørende innsatsområder for å bygge landet og videreutvikle samfunnet for fremtiden. Samtidig er det på disse områdene Norge skal tilpasse seg klimaendringer, økt digitalisering, skjerpede krav til utslippsreduksjoner, økt bruk av kollektive reiseløsninger, og frakt av gods på en mer miljøvennlig måte på kjøl og på bane.

På disse områdene møter disse medlemmer en for passiv regjering. Derfor vil disse medlemmer styrke kollektivtransport og jernbane, fortsette utbyggingen av bredbåndsnett over hele landet, styrke fiskeri- og kystinfrastruktur i våre kystsamfunn, og øke sikkerheten på veiene, blant annet i form av større innsats på flom- og skredsikring.

Disse medlemmer vil bruke samferdselspolitikken som et verktøy til å redusere klimautslippene. Norge har sammen med andre land forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser. Skal vi holde vår del av avtalen, må en stor del av kuttene skje innen transportsektoren. Det betyr at biltrafikken må ned. Siden det bor mest folk i og rundt de store byene, kommer de mest merkbare tiltakene der. Flere må reise kollektivt der det er mulig, og kollektivtilbudet må bli bedre.

Disse medlemmer mener at staten skal finans iere inntil 70 pst. av investeringene i kollektivprosjekter i de store byene. Fortetting rundt kollektivknutepunkter, reduserte klimagassutslipp og bedre framkommelighet er betingelser for at staten skal delta med finans iering. Disse ekstra midlene vil bidra til en ytterligere satsing på kollektivtilbudet i byene.

Disse medlemmer vil jobbe for en ordning med rettferdig vegprising som erstatning for bompengeordningen. GPS-teknologien har gjort tiden moden for å starte utprøving. Med vegprising er det mulig å regulere trafikken gjennom at trafikantene betaler for å benytte bestemte deler av vegnettet til bestemte tider, hvor også drivstofftype og utslippsgrad kan være en prisfaktor. Inntektene kan knyttes opp mot transportformål i det berørte området, og kan brukes til kollektivtransport, trafikksikkerhets- og miljøtiltak i tillegg til vegbygging.

Disse medlemmer påpeker at en reduksjon i biltrafikken må følges av større satsing på kollektivreiser, samt bedre fremkommelighet for de som går og syk ler. Dette minsker køkjøring og lokal luftforurensning i tettstedene og gir nye muligheter til å bygge nye, bedre og mer miljøvennlige offentlige rom. Disse medlemmer er villige til å prioritere bedre fremkommelighet for gående og syklende.

Disse medlemmer peker på at den rød-grønne satsingen på jernbanen har gitt resultater. NSB kan vise til passasjervekst, høyere kundetilfredshet og bedre punktlighet de siste årene. Disse medlemmer sier et klart nei til regjeringens politikk for å splitte opp og privatisere norsk jernbane, og vil motsette seg et salg av Flytoget AS. På samme måte sier disse medlemmer også nei til EUs fjerde jernbanepakke. Disse medlemmer mener at vedlikeholdet på jernbanen skal styrkes, fremfor å skjule lavere budsjettbevilgninger bak nye organisasjonsstrukturer og forsøk på systematisk pulverisering av det politiske ansvaret for jernbaneutviklingen.

Disse medlemmer viser til ambisjonene i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 og finner det skuffende at regjeringen allerede velger å skyve på investeringer, planlegging og igangsetting av store jernbaneutbygginger i de folketette områdene på Østlandet. Disse medlemmer registrerer en tilsvarende tiltaksløshet hos regjeringen når det gjelder å følge opp NTPs ambisjoner om elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen innen første fireårsperiode.

Disse medlemmer konstaterer at markedet bygger ikke ut bredbånd der det ikke er lønnsomt. Derfor må staten også ta ansvar. I stedet opplever vi at regjeringen gjør det motsatte, nemlig å kutte i utbyggingen av grunnleggende bredbåndsstruktur. I årene fremover vil det skje mye i arbeidslivet som følge av digitalisering av arbeidsoppgavene. Disse medlemmer mener at med riktig politisk tilnærming kan Norge likevel få mange nye og spennende arbeidsplasser over hele landet. Landet vårt har store avstander, og mange av oss bor utenfor sentrale strøk. Derfor er det viktig at alle innbyggere har like muligheter til digital tilknytning gjennom bredbånd. Det bidrar til bosetting, sysselsetting og verdiskaping, uavhengig av postnummer. Disse medlemmer tror ikke det er mulig å bygge Norge videre uten å ha digitale ambisjoner, og går derfor inn for en markant opptrapping av bredbåndsutbyggingen i distriktene.

Disse medlemmer peker på at klimaendringer skaper nye utfordringer for trygg og sikker ferdsel, og stiller seg derfor kritiske til at regjeringen ikke prioriterer rassikring høyere. Disse medlemmer viser til at skredsikring av riks- og fylkesveger var en av Arbeiderpartiets hovedprioriteringer i NTP 2018–2029, og foreslår derfor en styrking av dette området også i 2019. Dette vil gi mulighet til å starte opp planleggingen av en rekke nye skredsikringsprosjekt for å gi folk en tryggere hverdag.

Disse medlemmer mener at innenfor fiskeri og havbruk, skipsfart og maritim næring, petroleum og fornybar energi ligger et stort potensial for framtidig verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Mulighetene for etablering av næringsliv, arbeidsplasser og frakt av gods langs kysten bør de neste årene bli mye bedre. Disse medlemmer finner det derfor uheldig at regjeringen heller ikke i 2019-budsjettet prioriterer fiskerihavner og kystinfrastruktur og reelt kutter i Kystverkets budsjett. Disse medlemmer følger opp Arbeiderpartiets alternative opplegg for NTP 2018–2029 med en betydelig økning til investeringer i fiskerihavner og havne- og farledstiltak for 2019.

Disse medlemmer går inn for følgende endringer til regjeringens budsjettproposisjon:

Kap.

Post

Beskrivelse

Mill. kroner

1300

1

Samferdselsdepartementet – stopp av jernbanereform

-5,00

71

Trygg trafikk

10,00

1311

71

Notodden lufthavn: 9 mill. kroner

Stord lufthavn: 3 mill. kroner

Ørland lufthavn: 3 mill. kroner

15,00

1320

1

Statens vegvesen – enklere planprosesser/digitalisering

-70,00

30

Tiltak for gående og syklende

40,00

30

Trafikksikkerhetstiltak

40,00

31

Skredsikring, riksveier

200,00

36

Bevilgningsendring, E16 Filefjell

-96,00

36

E16 Turtnes–Øye

50,00

61

Rentekompensasjonsordningen for fylkeskommunene

-264,50

62

Skredsikring fylkesveier

200,00

1321

70

Tilskudd til Nye Veier AS –enklere planprosesser/digitalisering

-14,00

1330

60

Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov

45,00

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter

500,00

1352

1

Jernbanedirektoratet – stopp av anbudsutsetting/jernbanereform

-5,00

1352

71

Jernbane, drift og vedlikehold

200,00

72

Jernbane, planlegging

50,00

73

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen

50,00

73

Godstiltak jernbane

80,00

74

Tilskuddsordning for godstransport på jernbane (Innføres fra 1. juli 2019)

100,00

1360

30

Andenes fiskerihavn: 20 mill. kroner

Stad skipstunnel: 30 mill. kroner

Kjøllefjord fiskerihavn: 25 mill. kroner

Bømlo fiskerihavn: 25 mill. kroner

Generell styrking, fiskerihavner: 15 mill. kroner

115,00

34

Utsettelse, utbedring av innseiling Leirpollen, Tana

-15

60

Tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg

50,00

71

Tilskudd til havnesamarbeid

5,00

72

Tilskudd til overføring av gods fra vei til sjø

22,60

1370

70

UPU-refusjon til Posten

-83,00

1380

71

Tilskudd til bredbåndsutbygging

400,30

Sum

1 620,40

2.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Trygg og effektiv transport i hele landet

Samferdselspolitikk

Komiteens medlemmer fra Senterpar tiet viser til at det er Senterpartiets mål å gi Norge den sikreste, mest effektive og mest miljøvennlige infrastrukturen i vår verdensdel. Senterpartiets budsjettforslag vil sikre en bedre gjennomføring av Nasjonal transportplan (NTP) i hele landet.

Regjeringens samferdselsbudsjett ser ikke hele Norge. Fylkesveier og rassikring nedprioriteres, det kuttes i bredbåndsutbyggingen og i midler til kystinfrastruktur. Senterpartiet foreslår tydeligere grep for å sikre utbygging av framtidsrettet infrastruktur i hele landet.

Effektivt og trygt veinett

Disse medlemmer vil understreke at nye veiløsninger i utgangspunktet blir tryggere veiløsninger, og viser til at Senterpartiet har initiert en storstilt satsing på veiutbygginger og kollektivløsninger som på sikt vil kunne gi et tryggere transportsystem.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å sikre en bedre oppfylling av NTP når det gjelder investeringer i riks- og fylkesveinettet. Det har over tid oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. For trafikantene er det viktig med et sammenhengende, godt veinett, uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som eier den veien de kjører på. En romsligere økonomi for kommuner og fylkeskommuner, slik Senterpartiet foreslår, innebærer en kraftig styrking av kommunesektorens evne til å drive vedlikehold på kommunale og fylkeskommunale veier.

Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en økning av tilskuddet til riksveiinvesteringer med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette gjør det mulig å forsere noen strategisk viktige veistrekninger som regjeringen dessverre ikke har fulgt opp tilstrekkelig. Det er særlig viktig å innrette bevilgningen slik at det utløses potensielle synergier av det store apparatet for veibygging og vedlikehold som er utplassert mange steder i 2018.

Vegnummer

Strekning

Beløp

Tiltak

E39

Bogstunnelen–Gaular grense

20 mill. kr

(Oppstart)

Rv. 5

Håbakken–Skei

4 mill. kr

(KVU)

Rv. 22–rv. 11

KVU ny veg

3 mill. kr

(KVU)

E16–E6

Sognefjellstunnelene

3 mill. kr

(KVU)

Rv. 3

Østerdalen

10 mill. kr

(Utbedringer)

Rv. 9

Strekningsvise tiltak

10 mill. kr

(Utbedringer)

E16

Voss–Bergen K5

40 mill. kr

(Oppstart)

E6

Ringebu–Otta

40 mill. kr

(Oppstart)

E6

Helgelang nord, Dunderlandsdalen

35 mill. kr

(Oppstart)

E6

Sørelva–Borkamo

35 mill. kr

(Oppstart)

Satsing på fylkesveiene

Disse medlemmer viser til at KS og flere har ropt varsko om vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet. Senterpartiet har i 2018 fremmet forslag om et eget vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet, i tråd med fag etatenes anbefalinger. Dessverre stemte høyrepartiene dette ned i Stortinget. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene, der 1 mrd. kroner er tiltenkt økt vedlikehold av fylkesveier, herunder midler for å oppfylle nye krav som følge av tunnelsikkerhetsforskriften.

Disse medlemmer mener en av de store svakhetene ved regjeringens samferdselspolitikk er at den ikke tar rasutfordringene på alvor. Faren for ras er en uhyggelig realitet for veifarende i mange deler av landet. Senterpartiet foreslår derfor å øke bevilgningene til rassikring på fylkesveier med 100 mill. kroner.

Bedre jernbane gir positiv klimaeffekt

Disse medlemmer mener de mange trailerne som frakter gods på norske veier er en fare for trafikksikkerheten. De fører til stor veislitasje og til økte klimautslipp. Cargonett, som en stor godstransportør, har varslet kutt i godstrafikk på bane. I en tid hvor godstransporten forventes å øke kraftig, mener disse medlemmer det vil være strategisk viktig med en kraftig satsing på godstrafikken på jernbane og sjø. Dette vil kunne redusere antall ulykker, og Norge vil være bedre i stand til å nå målene for utslippsreduksjoner fra transportsektoren. For å oppnå dette er det behov for å øke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene der det i dag er store utfordringer.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å styrke investeringene i jernbanenettet med 250 mill. kroner. I dette ligger oppstart av elektrifisering av Trønderbanen, planlegging av nye prosjekter på Dovrebanen og 100 mill. kroner til godstiltak.

Elektrifisering av Trønderbanen omfatter om lag 200 km jernbane på dagens trasé fra Trondheim til Hell, videre til Steinkjer og Storlien (Meråkerbanen), samt Stavne–Leangenbanen. KS2-rapporten tilrår en kostnadsramme på 4,25 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke prioriterer oppstart av prosjektet verken i 2018 eller i 2019, men vil fortsette å planlegge et allerede planlagt prosjekt. Senterpartiet vil starte bygging, og innfrir våre lovnader ved å foreslå en oppstartsbevilgning på 150 mill. kroner for 2019.

Kystløftet

Disse medlemmer vil styrke utbyggingen av havner og farleder for å kunne få mer gods over på sjø. Disse medlemmer følger med det opp Senterpar tiets alternative NTP-forslag ved å foreslå å øke rammene til havne- og farledstiltak med 80 mill. kroner for 2019. I dette ligger 20 mill. kroner til oppstartsarbeider på Stad skipstunnel. Andenes og Sørvær havn ligger også inne.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet følger opp nærskipsfartsstrategien ved å videreføre rammene i den foreslåtte godsoverføringsordningen. Disse medlemmer mener likevel ordningen må justeres.

Disse medlemmer mener utbygging av fiskerihavner er avgjørende for økt verdiskaping basert på fiskeriressursene og bosetting i hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet øker tilskuddsposten til fiskerihavner med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Utslippskutt i byene

Disse medlemmer mener lokale luftutslipp må reduseres, og at dette må gjøres ved innfasing av ny teknologi. Vi foreslår derfor å videreføre Elbilfordelene. Senterpartiet ønsker et CO2-fond for næringstransporten etter modell fra NOx-fondet, slik at det blir mer lønnsomt for næringslivet å investere i ny teknologi. Disse medlemmer mener dette er mer målrettede tiltak enn å skru ytterligere til med bompenger som rammer vanlige folk som har behov for den fleksibiliteten som bilen gir for å få hverdagen til å gå i hop.

Satsing på innfartsparkeringer

Disse medlemmer viser til at regjeringen i flere år har forverret pendlernes kår. Denne ekstrabelastningen burde pendlerne vært spart for. Mange dagpendlere sliter allerede med lang reisevei – en belastning som mange steder blir forverret av utilstrekkelig kollektivtilbud og køer på innfartsveiene til de store byområdene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag vil rette opp noen av de skatteskjerpelsene regjeringen har innført.

Mange pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur i de største byregionene, blant annet mangel på gode overganger mellom bil og kollektivtransport. For å sikre at de største bo- og arbeidsmarkedsregionene fungerer, er det nødvendig å prioritere pendlernes behov på en helt annen måte enn i dag.

Et spesielt viktig tiltak for å gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtransport bedre, er å styrke kapasiteten for parkering ved strategisk viktige kollektivknutepunkter. Målsettingen bør være å tilføre de sentrale stoppestedene rundt de største byene 8 000 nye parkeringsplasser. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å sette av 20 mill. kroner til konkret planleggingsarbeid for pendlerparkering i de fire største byregionene: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette er også en viktig bymiljøsatsing ved at færre biler trenger å kjøre inn i byene, samt at andelen kollektivbrukere øker.

Kortbanenettet, distriktenes hurtigtog

Disse medlemmer mener kortbanenettet og FOT-rutene er avgjørende for bosetting og verdiskaping i hele landet. Dessverre ser vi at regjeringen i de nye anbudene har lagt opp til økte billettpriser. Flyseteavgiften rammer de korte rutene i distriktene uforholdsmessig hardt. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å kutte denne avgiften for fly under 20 tonn, slik at de kommersielle rutene kan bli opprettholdt og styrket. Dette er en satsing på 100 mill. kroner på kortbanenettet.

Disse medlemmer mener det må være et godt flytilbud i hele landet, både når det gjelder frekvens, men også pris. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å sette av 20 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag til prisreduksjon på billetter på rutene som staten har ansvar for.

Disse medlemmer viser til at ved mange av de mindre flyplassene er parkeringsprisene på Avinors parkeringsplasser satt urimelig høyt. Senterpartiet viser til sitt forslag i Avinormeldinga i 2017 om at parkeringsprisene må være lave der det ikke er et reelt kollektivalternativ for tilkomst til flyplassen.

Mobil og bredbånd til alle

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil kutte ordningen som bidrar til bedre bredbåndsdekning i distriktene ned til 99,7 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår, som og ble lovet i Senterpartiets alternative NTP-forslag, å styrke bevilgningen til utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt med 400,3 mill. kroner, slik at hele landet har bredbåndsdekning i løp av 9 år. Dette er maksimalt av det som er mulig i henhold til EØS-avtalens grense på 500 mill. kroner årlig.

Tilgang til moderne ekom-tjenester som mobil og bredbånd er blitt en nødvendighet, både for privatpersoner og bedrifter. Ekom-tjenestene reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting i distriktene, og blir viktigere og viktigere for reiselivsnæringene.

De som rammes av dårlig mobildekning, eller ikke har bredbånd, har vanskelig for å gjøre seg nytte av tjenester det private og offentlige tilbyr, og som det i økende grad forutsettes at skal skje digitalt.

Disse medlemmer viser til at det er store utford ringer knyttet til mobildekningen langs hovedfartsårene, blant annet langs toglinjene. Mobildekning langs toglinjene, i tunneler og på viktige ferjeruter er vesentlig for å gjøre arbeid under reise mulig. Samtidig vil det gjøre det mer attraktivt å velge toget som reisemiddel over lengre strekk. Disse medlemmer mener dekning må inn i anbudene for vei- og jernbaneut bedringer og nye anlegg.

Disse medlemmer mener at regjeringen, så langt som mulig, må bidra til at en samtidig får lagt fiberkabler ved bygging av kraftkabler. Det er viktig med fibertilknytning ut fra landet, spesielt i en tid der det satses på grønne datasentre der Norge har naturlige konkurransefortrinn.

Kollektivsatsing i distriktene

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2015 avviklet tilskuddsordningen for kollektivtrafikk i distriktene (KID-ordningen). I perioden 2007–2015 har Samferdselsdepartementet tildelt 154 mill. kroner til kollektivtransportprosjekter over hele landet. I de årene ordningen varte, har i gjennomsnitt 12 av 19 fylkeskommuner årlig gjennomført tiltak på hver 2,8 mill. kroner i året.

Disse medlemmer viser til at ordningen gjorde det mulig for fylkene å teste nye modeller for kollektivtrafikk i spredtbygde strøk, for eksempel med modeller hvor taxi tas i bruk for å bringe folk til buss/tog. Regjeringen setter nå strek for prosjektet, og erstatter det med kun en regional veileder for brukervennlig og sømløs kollektivtransport.

Fordi tilskuddsordningen gjør kollektivtransporten i distriktene mer effektiv og klimavennlig, samtidig som den bedrer reisemulighetene for mange i spredtbygde strøk, foreslår Senterpartiet å bevilge 20 mill. kroner til ordningen i 2019. Det legges opp til at fylkene kan søke penger til forsøksprosjekter og igangsettingstiltak.

TT-forsøk

Disse medlemmer viser til at tre fylkeskommuner i perioden 2012–2016 var med i et forsøksprosjekt som har hatt til hensikt å bedre TT-ordningen for folk som på grunn av funksjonsnedsettelse har vesentlige vansker med å reise kollektivt. Den foreløpige evalueringen av prosjektet ute i fylkene tyder på at forsøksprosjektene har vært en suksess, og at de har bedret livskvaliteten til målgruppen på en fundamental måte. Nå dekker ordningen åtte fylker. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å videreføre satsingen som ligger i budsjettet.

Posten – fortsatt omstilling

Disse medlemmer viser til at i statsbudsjettet for 2018 fikk Posten et stort kutt i tildelingen, noe disse medlemmer var uenig i. Disse medlemmer er glade for at regjeringen vil opprettholde postomdeling fem dager i uken i 2019, men mener likevel det er urovekkende at Posten vil redusere omdelingen til 2,5 dag – en omlegging som Senterpartiet ikke støtter. Disse medlemmer mener Posten må starte opp igjen med lørdagsomdeling av aviser, og at dagens ordning med et eget selskap som drifter dette på langt nær er tilfredsstillende. Dette vil også kunne være en fordel for sending av biologiske prøver i helsevesenet der en nå har måttet bygge opp separate løsninger.

2.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at effektiv og miljøvennlig transport er helt avgjørende for at folk skal komme seg rundt i hverdagen og for at Norge skal klare å kutte utslipp og bekjempe klimaendringene. Transportsektoren står for om lag en tredel av alle klimagassutslipp i Norge, og disse skal halveres innen 2030. For å få til dette mener dette medlem det er behov for en radikal omfordeling av samferdselsbudsjettet. Dette medlem viser til at det foreslås å bevilge over fire og en halv mrd. kroner mer på miljøvennlig transport enn regjeringen i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem viser til at inndekningen hentes ved å foreslå kutt i miljøfiendtlige motorveiprosjekter. I tillegg intensiveres arbeidet med å fase ut det fossile drivstoffet både på vei, til sjøs og på skinner.

Jernbane til persontransport og gods

Dette medlem vil at jernbanen binder byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorveier og fly. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge to mrd. kroner mer til jernbanen. De midlene foreslår dette medlem å bruke på blant annet å planlegge InterCity raskere, elektrifisere Trønderbanen, sette i gang pilotprosjekt med hyd rogentog, ta igjen vedlikeholdsetterslepet og å gjøre billettene billigere for studenter. InterCity-strekninger på jernbanen må bygges slik at de kan inngå som del av en framtidig høyhastighetsbane. Nordmenn flyr ti ganger mer enn gjennomsnittet i Europa. Dette medlem vil på sikt erstatte flytrafikk mellom de store byene i Norge med lyntog. En ny lyntogutredning med føringer og forutsetninger som er bedre enn den gamle, må derfor på plass. Dette medlem viser til at godstrafikken på vei er beregnet til å doble seg innen 2050. Godstransport på jernbanen sakker akterut, og fraktselskapene sliter med å få overskudd. Riksrevisjonen har påpekt at Stortingets mål om å få gods fra vei til bane ikke blir nådd med de rammebetingelsene som eksisterer. Sammen med flere andre tiltak foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett en ny støtteordning for gods på bane. Det er viktig for klima og for trafikksikkerhet.

Øvrig kollektiv, sykkel og gange

Dette medlem viser til at norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige for folk. Færre skal trenge bilen til jobb, barnehage og skole. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Dette medlem vil at staten øker støtten til store kollektivinvesteringer. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti utvide statens tilbud om byvekstavtaler og kollektivstøtte til flere byer. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke støtten til kollektivtiltak med 1,7 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dessuten vil dette medlem ta et kraftgrep for sykkelveier både på riks- og fylkesveier. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til dette formålet med 400 mill. kroner.

Elektrisk transport på alle felt

Dette medlem viser til at selv med en storstilt kollektivsatsing, vil mange fremdeles trenge bil. Elektriske biler har etter hvert stor rekkevidde og kommer i så mange varianter at de er reelle alternativer både som privat- og varebil. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis mål er at ni av ti nye biler som selges i 2021 er nullutslippsbiler, og med forslagene som presenteres i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, vil vi være i rute for å nå dette målet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å vri bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt, og at det foreslås å bevilge penger til å bygge flere ladestasjoner, særlig i borettslag og sameier. Elektrisk drevne ferger er også på full fart inn i trafikk i Norge, og det samme gjelder elektriske lastebiler og anleggsmaskiner. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak, vil dette medlem fremskynde omstillingen av hele transportsektoren mot nullutslipp. Dette medlem vil blant annet kompensere fylkeskommunene for de økte utgiftene en overgang til null utslippsferger innebærer. Dette gjøres gjennom øremerkede midler i kommunebudsjettet.

Trygge bruksveier og bredbånd til alle nye motorveier skaper mer privatbilisme og økte klimagassutslipp, og de er arealkrevende og dyre. I tillegg til å prioritere kollektivtransport i hele landet, foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å satse på utbedring av eksisterende vei og trafikksikring av riks- og fylkesveier i distriktene. Rask nettilgang for alle er viktig for bosetting og næringsutvikling overalt i landet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å trappe opp støtten til bredbåndutbygging.