Det vises til brev datert 1. mars 2018 fra Helse- og omsorgskomiteen, der komiteen ber om min uttalelse til en rekke forslag i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:141 S (2017-2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Jorunn Gleditsch Lossius, Steinar Reiten og Knut Arild Hareide om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk.

Mine kommentarer til komiteen er utarbeidet i samarbeid med helseministeren (punkt 10-12), samt arbeids- og sosialministeren (punkt 9), finansministeren (punkt 4 og 7) og kulturministeren (punkt 8).

• 1. Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å arbeide for å redusere de skader som alkohol kan medføre for individ og samfunn, ikke minst er det viktig å arbeide for at skader på tredjepersoner reduseres. Imidlertid mener jeg at en egen alkoholstrategi ikke er et riktig virkemiddel nå. Alkoholpolitikken er en integrert del av folkehelsepolitikken, og også en integrert del av rusmiddelpolitikken. Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet hvor særlig oppfølging til personer som har rusmiddelproblemer, herunder alkoholproblemer, er tema. Etter mitt og helseministerens skjønn bør spørsmål som gjelder helsetjenester til personer følges opp i dette sporet og ikke i en egen alkoholstrategi, se også mine kommentarer til spørsmålene 10, 11 og 12 under. Tilsvarende mener jeg at alkoholforebyggende innsats bør ses i sammenheng med forebyggende innsats på andre livsstilsområder, og at området derfor skal håndteres i folkehelsemeldingen som kommer neste år.

• 2. Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres familier.

Det er bred enighet om at skadelig bruk av alkohol medfører problemer både for den enkelte, for tredjeparter og for samfunnet. Det ville vært ønskelig å vite mer om skadeomfanget og kostnadene for samfunnet. Imidlertid er det å anslå de økonomiske omkostningene forbundet med alkoholbruk metodisk utfordrende. I NOU 2003: 4 Forskning på rusmiddelfeltet, ble dette påpekt slik:

«For å kunne beregne samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til bruk av rusmidler, må man vite hvilke konsekvenser bruk av rusmidler har og man må ha en metode for å beregne den økonomiske verdien av disse konsekvensene. Det kan virke umulig å ha denne kunnskapen både av teoretiske og praktiske grunner. Teoretisk er forskere uenige om hvilke kostnader som skal tas med og i praksis har man meget usikker kunnskap om størrelsen på mange av kostnadene.» (Kap. 5.9 Samfunnsøkonomiske kostnader, side 42-43)

På bakgrunn av dette, vil det etter mitt syn være vanskelig å forsvare å nedsette et eget utvalg for å se på dette spørsmålet. Imidlertid er jeg opptatt av å synliggjøre de negative virkningene av rusmiddelbruk, ikke minst i form av fravær og redusert effektivitet i arbeidslivet.

• 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl. 02.00.

Det følger av Jeløya-plattformen at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Dette innebærer at vi fortsatt skal ha vinmonopol, avgifter, bevillingsordning med åpningstidsbegrensninger og aldersgrenser, samt reklameforbud. Innenfor rammen av disse kan det likevel være aktuelt å gjøre justeringer. Som det går fram av Jeløya-plattformen, ønsker regjeringen å utvide kommunenes handlingsrom i spørsmålet om salgs- og skjenketider, og jeg kan derfor ikke gi min støtte til dette forslaget.

• 4. Stortinget ber regjeringen vurdere en reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut ifra en evaluering av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.

Ved behandling av Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (Vedtak 307), jf. Innst. 3 s (2016-2017):

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»

Regjeringen arbeider med å følge opp vedtaket. Det er ikke naturlig å vurdere endringer i tax free-ordningen mens dette arbeidet pågår.

• 5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.

Jeg er enig i at det bør være krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk. Jeg ønsker og mener det er viktig å merke alle alkoholholdige drikkevarer på lik linje med andre næringsmidler både ut fra forbruker- og folkehelsehensyn. Det er generelt viktig med god forbrukerinformasjon på alle mat- og drikkevarer for å legge til rette for at forbrukerne kan ta informerte valg.

Regelverket for merking av mat- og drikkevarer er imidlertid harmonisert i EØS-området gjennom EUs matinformasjonsforordning. Forordningen, som er gjennomført i norsk rett, unntar alkoholholdig drikk over 1,2 volumprosent fra kravet om merking av ingredienser og næringsdeklarasjon. Dette begrenser vår mulighet til å innføre nasjonale regler om dette.

Europakommisjonen kom i mars 2017 med en rapport hvor det ble vurdert om alkoholholdige drikkevarer også skal underlegges matinformasjonsforordningens krav til merking med ingrediensliste og en næringsdeklarasjon. Kommisjonen har gitt industrien frist til 13. mars 2018 med å komme med forslag til en selvreguleringsordning for merking.

Jeg tilrår ikke at vi setter i gang et arbeid med innholdsmerking før vi vet hva som kommer fram i industriens rapport og kommisjonens reaksjon på og oppfølging av denne. Min forgjenger Bent Høie har for øvrig ved flere anledninger tatt opp spørsmålet om innholdsmerking i møter med Kommisjonen og i uformelle helseministermøter. Jeg vil følge opp, og tok allerede da jeg møtte EU-kommisjonær Andriukaitis i februar initiativ til et eget møte med EU om saken.

• 6. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon om alkohol.

Jeg viser til at vi allerede har et viktig virkemiddel som reduserer forbruksdrivende forbruksinformasjon gjennom forbudet mot alkoholreklame. Det strenge reklameforbudet setter begrensninger på produktinformasjon fra de som produserer og omsetter alkoholholdig drikk. Det ble i 2015 åpnet for noe mer produktinformasjon fra bransjeaktører med det formål å gi forbrukerne mulighet til på eget initiativ å innhente informasjon om alkoholholdig drikk. Det er svært begrenset i hvilke kanaler bransjeaktører kan gi produktinformasjon, bl.a. er det ikke lov å gi slik informasjon på sosiale medier. Videre er det begrenset hva det kan informeres om og informasjonen kan bare være nøktern faktainformasjon. Disse begrensningene skal sikre et fortsatt strengt reklameforbud, samtidig som forbrukere som selv ønsker det skal kunne søke opp produktinformasjon. Jeg mener at vi nå har et balansert reklameforbud som både ivaretar hensynet til folkehelsen og hensynet til forbrukerne og ser ikke grunn til å stramme inn på dette igjen.

Når det gjelder informasjon om alkoholholdig drikk fra aktører som ikke har et reklameformål, bl.a. redaksjonell uavhengig omtale i aviser og tv-kanaler, er dette informasjon som er vernet av ytringsfriheten i Grunnloven. Det er derfor ikke fritt fram for myndighetene å begrense slik informasjon. Eventuelle innstramminger på dette punktet bør derfor initieres og gjennomføres av de som formidler denne typen informasjon. Jeg er for eksempel kjent med at det er enkelte aviser som har tatt det valg at de ikke ønsker positiv alkoholomtale i sine publikasjoner.

• 7. Stortinget ber regjeringen innføre sterkere tiltak mot smugling av alkohol til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer, som blant annet flere mobile skannere og tilstrekkelige driftsmidler til kontrollarbeid.

I samråd med finansministeren viser jeg til at Regjeringen i 2016 bevilget midler til styrking av Tolletatens grensekontroll. Styrkingen var en oppfølging av at Regjeringen i 2014 ba Tolletaten om å utrede og foreslå tiltak for styrking av grensekontrollen. Satsingen på grensekontrollen innebærer blant annet at vi har fått over 120 flere tollere i grensekontrollen. Vi installerer i perioden 2016 til 2020 kameraer med skiltavleserutstyr på alle landeveis grenseoverganger og ferjeterminaler med utenlandstrafikk. Tolletatens etterretningskapasitet styrkes samtidig kraftig ved at etaten har fått midler til å etablere et nasjonalt senter for etterretning- og analyse. Dette er de tre høyest prioriterte områdene etaten selv mente de burde styrkes på. I sin årsrapport for 2017 skriver Tolletaten at styrkingen av grensekontrollen antagelig er en viktig årsak til at etaten aldri har gjort så mange beslag som i 2017.

Tolletaten driver ikke egne kontroller kun av alkohol, men beslag av alkohol og tobakk utgjør likevel samlet om lag 75 pst. av alle beslag. Ved hjelp av både nasjonalt og internasjonalt samarbeid har etaten i 2017 avdekket godt organiserte miljøer som smugler alkohol. Det var i 2017 en økning i antall alkoholbeslag på 12 pst. fra 2016 og mengden beslaglagt alkohol var også på et rekordhøyt nivå. Dette skyldes i stor grad at Tolletaten gjorde mange store beslag av alkohol på trailer på landevei. De 16 største beslagene av øl utgjorde godt over halvparten av total beslaglagt mengde øl. Med nesten 600 000 liter beslaglagt øl, over 70 000 liter brennevin og 60 000 liter vin er mengden beslaglagt alkohol i 2017 den største Tolletaten har hatt de siste 50 år. Tallene viser at Tolletaten tar utfordringen med alkoholsmugling alvorlig og gjør en stor innsats på området.

Kampen mot den organiserte og profesjonelle smuglingen har høy prioritet i Tolletaten. Det er likevel viktig å understreke at interne prioriteringer er etatens ansvar. Det er tolldirektøren som må disponere etatens samlede rammer og legge til rette for at kontrollene baseres på risiko og vesentlighet, slik at vi oppnår en best mulig samlet grensekontroll.

• 8. Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med idrettens organisasjoner om å styrke arbeidet for å gjøre idrett til en alkoholfri sone.

Regjeringen er enig i at det er viktig med bevissthet rund alkoholbruk innenfor idretten. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) driver et omfattende verdiarbeid. NIF har utarbeidet egne retningslinjer om idrettens holdning til alkohol. Av retningslinjene framgår det bl.a. at NIF skal arbeide mot bruk av alkohol i idrettslig sammenheng. Barn og ungdom som deltar i idrett skal møte et trygt og alkoholfritt idrettsmiljø. Det heter videre at ledere, trenere og eldre utøvere ikke skal nyte alkohol i samvær med unge utøvere. I retningslinjene fastslås det også at tribunekulturen skal være trygg, familievennlig og alkoholfri. På tribunen skal det derfor ikke nytes alkohol i tilknytning til konkurranser.

Statens forhold til NIF ivaretas primært av Kulturdepartementet. Kulturdepartementet mener NIF gjennom sitt arbeid viser at idretten har et bevisst forhold til alkohol og har tatt et klart standpunkt om at barne- og ungdomsidretten skal være en alkoholfri sone. Retningslinjene gjelder for alle organisasjonsledd og medlemmer i NIF. Formidling av retningslinjene er en del av det forbyggende verdiarbeidet i idrettsorganisasjonen. Det er derfor kulturministerens og min vurdering at intensjonen i forslaget knyttet til idrettens organisasjoner allerede er ivaretatt.

• 9. Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et felles arbeid for øke bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, om å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkoholpress i arbeidssammenheng.

Et arbeidsliv med sunne holdninger til alkoholbruk og rusmiddelforebygging er viktig for regjeringen. Etter initiativ fra Helsedirektoratet og Akan kompetansesenter har arbeidslivets parter to ganger blitt invitert til toppledermøter om rus i arbeidslivet. På det første møtet 7. august 2014 var det enighet om behovet for å styrke innsatsen på feltet. Stikkord var økt kompetanse og forankring hos arbeidslivsaktørene og i arbeidslivet, rusmiddelforebygging som en del av det ordinære HMS-arbeidet og arbeidet for helsefremmende arbeidsplasser. I oppfølgingsmøtet i november 2016 ble det blant annet vist til viktigheten av å bygge videre på det faglige grunnlaget som foreligger. Regjeringen har vært opptatt av at offentlig sektor skal ta i bruk beste praksis i det rusmiddelforebyggende arbeidet. Som et ledd i dette har Helsedirektoratet i samarbeid med partene i arbeidslivet og en rekke kompetansemiljøer utviklet Rusoff – faglige råd for rusmiddelforebygging i offentlig sektor. Rådene ble lansert i 2017 og er spesielt tilpasset offentlig sektor, men kan benyttes i hele arbeidslivet. Helsedirektoratet har ansvaret for å holde Rusoff-rådene oppdatert. Rusoff-rådene er tilgjengelige på Helsedirektoratets nettsider.

Akan kompetansesenter er en viktig pådriver for et arbeidsliv med en reflektert holdning til rusmidler, både gjennom det brede, forebyggende arbeidet som retter seg mot alle medarbeidere og gjennom tidlig innsats og oppfølging av de som trenger støtte.

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Helsedirektoratet evaluert kompetansesenteret. Evalueringen bekrefter at Akan gjør en viktig jobb både som kompetansesenter og førstelinjetjeneste. Regjeringen ønsker å bidra til et fortsatt sterkt engasjement for Akan-samarbeidet og et arbeidsliv med sunne holdninger til alkoholbruk og rusmiddelforebygging.

• 10. Stortinget ber regjeringen i enda større grad tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier med alkoholproblemer.

Pårørende er både en viktig ressurs, men kan også selv ha behov for støtte og oppfølging. Slik det fremgår av Helsedirektoratets Nasjonale retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet fra 2017, anbefales det at familie og nettverk bør involveres i behandlingen i samråd med pasient/bruker. Dette er en anbefaling fra Helsedirektoratet og som tjenestene innen TSB må rette seg etter.

Eksempelvis tydeliggjorde Helse Sør-Øst i sin nylige gjennomførte anskaffelse av tjenester innen TSB, at pårørende skal ivaretas og involveres i pasientens behandling og at også eventuelle barn og pasientens søsken skal ivaretas. Videre skal det ytes pårørendeopplæring og gis informasjon.

Personer som selv utvikler psykiske problemer som følge av belastning ved å være pårørende av en rusavhengig kan ha et selvstendig behov for behandling og oppfølging. I et slikt tilfelle kan fastlegen henvise til spesialisthelsetjenesten for vurdering av rett til nødvendig helsehjelp, i denne sammenhengen psykisk helsevern. Også i mange kommuner tilbys hjelp til personer som har behov for psykisk helsehjelp – også som følge av å være pårørende

• 11. Stortinget ber regjeringen sørge for at alle gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan påføre barnet, herunder sikre at absolutt alle gravide kvinner informeres om dette på svangerskapskontroll.

Alkohol og svangerskap er tilbakevendende tema for svangerskapsomsorgen. Helsedirektoratet har løpende innsats for å forebygge bruk av alkohol og andre rusmidler under graviditet, Alkoholfritt svangerskap – den beste starten. Nulltoleranse for bruk av alkohol under svangerskap er fremdeles hovedbudskapet fra helsemyndighetene. En multinasjonal rapport fra 2017 viser heldigvis at andelen norske kvinner som drikker alkohol under svangerskapet er den laveste i Europa.

Helsedirektoratet reviderer nå Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Retningslinjen har vært på høring og forventes publisert i april 2018. Retningslinjen er primært utarbeidet for gravide og alt helsepersonell i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen og adresserer alkohol og andre rusmidler i stor utstrekning.

En sterk anbefaling i retningslinjen er at helsepersonell bør ha en samtale med gravide om bruk av alkohol og illegale rusmidler ved første konsultasjon. Bruk medfører risiko for medfødte skader hos barnet og bør unngås gjennom hele svangerskapet. Ved bruk av rusmidler bør den gravide bli tilbudt tilrettelagt hjelp til å slutte.

Retningslinjen er dermed svært tydelig på at helsemyndighetene forventer at helsepersonell i svangerskapsomsorgen tidlig snakker med den gravide om bruk av alkohol og andre rusmidler. Tjenestene har gjennom retningslinjen tilgang til svært mye relevant informasjon og innfallsvinkler for å snakke med den gravide om rusmidler.

• 12. Stortinget ber regjeringen om å sikre at gravide med rusavhengighet får tettere oppfølging, og sørge for at det er nok plasser til å dekke behovet for behandling og oppfølging av kvinnene og barna.

Gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet legges det til rette for at kommunene kan styrke sin oppfølging av personer med rusproblemer og avhengighet - også gravide. I henhold til Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet har gravide rusmiddelbrukere prioritet til et behandlingstilbud uavhengig av nivå. Behandler skal bidra til koordinert oppfølging med og rundt pasienten sammen med andre samarbeidspartnere.

Hvis den gravide kvinnen bruker rusmidler når graviditeten oppdages, bør anbefalinger om avrusning av gravide og akutt rusbehandling / øyeblikkelig hjelp i Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler følges.

Som kjent arrangerte Helsedirektoratet en konsensuskonferanse om gravide i LAR i 2017. Ekspertpanelet for konferansen konkluderte med at det var grunn til å legge større vekt på "føre-var" prinsipp overfor gravide kvinner som er i LAR, ettersom det ikke kunne utelukkes at metadon og buprenorfin kan gi skade på fosteret.

I tillegg utarbeides det et eget pakkeforløp for gravide og rus, som etter planen skal være implementert ved utgangen av 2018. Pakkeforløpet utarbeides av representanter fra brukersiden, kommune og spesialisthelsetjenesten samt andre fagpersoner.

Kapasiteten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling har økt betydelig både i institusjon og i poliklinikk siden 2014. Ventetiden for rusbehandling er nærmest halvert siden 2013. Helse Sør-Øst ble i 2017 pålagt gjennom foretaksmøte å kjøpe 4-6 plasser for gravide i forbindelse med anskaffelsen de gjorde i fjor høst. Jeg er ikke kjent med at det er behov for å øke kapasiteten i rusbehandling for gravide ytterligere.

• 13. Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.

Foreløpig har ikke advarselsmerking av alkoholholdig drikk blitt ansett som et tiltak som det har vært hensiktsmessig å innføre. Grunnen til dette er bl.a. at det er begrenset kunnskap om effekten slik advarselsmerking har på forbruk og skadevirkninger. Jeg støtter derfor ikke at det innføres slike krav nå, men vil heller følge med på utviklingen i EU og andre land, og er åpen for å vurdere advarselsmerking på ny dersom utviklingen viser at dette faktisk har en tilstrekkelig effekt.

Selv om advarselsmerking er et tiltak som jeg ikke vil innføre nå, er jeg er opptatt av at befolkningen skal ha og få kunnskap om alkoholens skadevirkninger. Vi har derfor valgt å satse på nasjonale informasjonskampanjer og informasjon i helsetjenesten for å øke bevisstheten og kunnskapen om alkoholens skadevirkninger. Jeg viser bl.a. til det arbeidet som har vært rettet mot gravide.

• 14. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at kommunale salgs- og skjenkegebyrer settes til minimum én pst. av alkoholomsetningen.

Jeg kan ikke tilrå at dette forslaget følges opp. Salgs- og skjenkegebyrenes funksjon er å sikre inntekter for bevillingsmyndigheter tilsvarende de utgifter bevillingsmyndighetene har med å forvalte bevillingssystemet, herunder behandle søknader og føre tilsyn med bevillingene. Dette er i tråd med de generelle prinsipper for slike gebyrer. Dersom gebyrene skal endres, må det begrunnes i at gebyrene ikke dekker kommunenes kostnader. Gebyrene indeksreguleres hvert år, i tillegg til at deres størrelse undergis en nærmere vurdering i forbindelse med regelverksendringer. Gebyrenes størrelse ble sist vurdert ved fastsettelse av gebyrene fra 1. januar 2015. Jeg har ikke indikasjoner på at gebyrenes størrelse ikke er tilstrekkelige for å dekke de oppgavene de etter regelverket skal gå til, og mener derfor at det ikke er grunnlag for å en gjennomgang av gebyrenes størrelse nå.