Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, viser til at det siden sprøyteromsloven ble vedtatt i 2004 er blitt etablert slike tilbud til rusavhengige i Oslo og Bergen. Målgruppen for sprøyteromsordningen er brukere over 18 år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at hensikten med sprøyterommene er å få ned antallet overdosedødsfall ved å gi brukere med helseskadelig injeksjonspraksis et tilbud i hygienisk trygge omgivelser, der det også er pleiepersonell til stede. Sprøyteromsordningen innebærer straffefrihet ved illegal injisering av heroin. Det tillatte kvantum en bruker kan ta med seg inn på sprøyterommet, er én brukerdose. Bare brukere som har hatt langvarig heroinavhengighet og en helseskadelig injeksjonspraksis har blitt gitt adgang til sprøyterommet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at erfaringene med sprøyterommene er gode i begge byene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til evalueringen fra SIRUS om sprøyteromsordningen i Oslo, som viser at bestemmelsen om straffefrihet har fungert godt. Sprøyterommet har bidratt til økt verdighet for brukere og økt mulighet for helse- og sosialfaglig oppfølging, og trolig også til bedre sprøytehygiene. Evalueringen viser også at det i sprøyterommet arbeides målrettet for å forebygge overdoser og overdosedødsfall. Dette medlem vil likevel fremheve at det ifølge evalueringen ikke har vært mulig å si om sprøyterommet har hatt innvirkning på omfanget av overdoser og overdosedødsfall generelt sett, dette fordi omfanget av injeksjoner som settes i sprøyterommet, bare utgjør en liten brøkdel av antall injeksjoner som settes. Dette medlem viser til at det i dag er to kommuner i Norge som har etablert sprøyterom, Bergen og Oslo. Dette medlem viser til at sprøyterommet i Bergen ble opprettet i 2016, og det hadde i 2017 et budsjett på 18,3 mill. kroner inkludert lønn til 18 årsverk. Dette medlem vil understreke at det må være opp til kommunene å bestemme om det er rett prioritering av midler å opprette sprøyterom, eller om det er andre lavterskel helsetiltak som er mer nyttig i rusomsorgen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at forslaget i proposisjonen innebærer en utvidelse av ordningen til også å omfatte injisering av andre stoffer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det er flere grunner til at dette er ønskelig, blant annet at bruken av heroin har gått ned blant de rusavhengige som følge av at omfanget av andre stoffer som amfetaminer, metamfetamin og kokain øker. Andre stoffer som ikke er ment å injiseres, vil også bli omfattet av ordningen.

Dette flertallet merker seg at det har vært fremmet forslag i Stortinget om å utvide bruken av sprøyterommene, og at Oslo kommune har søkt Helse- og omsorgsdepartementet om å få opprette en prøveordning med røyking av heroin. I tilknytning til behandlingen av Dokument 8:29 (2017–2018) viste helseministeren til at forekomsten av hepatitt C og andre infeksjoner er svært høy blant injiserende rusavhengige. Å få disse gruppene inn i sprøyterommene er derfor, også av slike årsaker, ønskelig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, registrerer at det fremgår av en oversikt fra EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction) over «Drug consumption rooms» at Sveits, Tyskland, Nederland, Spania, Luxembourg, Danmark, Frankrike, Canada og Australia har et liknende tilbud.

Flertallet merker seg at departementet foreslår å åpne for bruk av andre stoffer som er ment for injisering, og at det i tillegg skal gis opplæring i mer skånsomme inntaksmåter som blant annet inhalering, med unntak av cannabis.

Komiteen viser til at departementet som følge av den nye praksisen ved sprøyterommene mener det er riktig å endre navnet på ordningen til brukerordningen og sprøyterom til brukerrom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det nå gjennomføres en nødvendig rusreform for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige, og at denne lovendringen er en del av reformen. Flertallet er opptatt av å få ned antall overdoser blant rusavhengige og mener dette blant annet gjøres ved at det i brukerrom åpnes for å injisere flere stoffer som gir risiko for overdosedødsfall. Flertallet mener også at et viktig tiltak for å redusere antall overdoser er at det gis opplæring i overgang fra injisering til mer skånsom bruk for tunge rusavhengige. Flertallet er derfor glade for at sprøyterommene nå endres til brukerrom som flere rusavhengige kan benytte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at det ikke vil bli åpnet for at brukere som ikke injiserer narkotiske stoffer, skal få tilgang til rommene. Det er viktig å ha en streng avgrensning av målgruppen for at Norge skal holde seg innenfor rammene av FNs narkotikakonvensjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at brukerrommene utvikles i retning av å bli hjelpesentre for rusavhengige. Disse medlemmer mener dette perspektivet må veie tungt i forbindelse med implementeringen av endringene i sprøyteromsloven.

Disse medlemmer legger til grunn at overgang til en tryggere inntaksmåte i seg selv ikke må bli et eksklusjonskriterium fra brukerrommene. Disse medlemmer mener dette også kan være viktig for å sikre en fortsatt kontaktflate mot hjelpeapparatet for dem som trenger eller ønsker det. Rusmiddelavhengighet innebærer ofte et liv hvor man på ulike måter vil ha nytte av endrings- og mestringsarbeid, uavhengig av om man injiserer rusmiddelet eller ikke.

Disse medlemmer vil anføre at en person med narkotikaavhengighet som ønsker å registrere seg i brukerrommet, viser et ønske om å bli sett og hjulpet. Selv om man ikke injiserer stoffet, kan det være fare for overdose og andre komplikasjoner, og registrering vil kunne være starten på en dialog og refleksjon rundt egen rusmiddelbruk, samtidig som det kan skapes en kontaktflate til resten av hjelpeapparatet.

Disse medlemmer har merket seg høringsinnspillene fra Oslo kommune og Bergen kommune. Det er i disse byene brukergruppene er størst og dagens sprøyteromstilbud er godt etablert. Disse medlemmer vil tydeliggjøre viktigheten av brukerrommet som en arena for å komme i kontakt med personer som har behov for helsehjelp, og vil peke på muligheten til å bygge opp viktige erfaringer før rusreformutvalget avslutter sitt arbeid. For at denne lovendringen skal bli et første viktig skritt på veien mot en mer human ruspolitikk, må lovteksten romme muligheten for å etablere og bevare helse- og sosialfaglig hjelp.

Disse medlemmer merker seg at når annen inntaksmåte enn injisering er etablert, skal vedkommende avvises fra brukerrommet. Disse medlemmer vil understreke at målsettinger i både den nasjonale overdosestrategien og SWITCH handler om å få flere over fra injisering til inhalering, eventuelt andre mer skånsomme inntaksmåter. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at man blir avvist fra brukerrommet som en konsekvens av at man har fulgt opp en ønsket endring i bruksmønsteret og sluttet med injisering.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennom endringene i sprøyteromsloven legges til rette for at inhalering og andre mer skånsomme inntaksmåter likestilles med injisering når det gjelder adgang til å benytte brukerrommene.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at forslaget om å tillate inhalering av heroin i sprøyterom har som formål å få tunge brukere med en helseskadelig injeksjonspraksis til å inhalere fremfor å injisere heroin. Dette medlem viser i den forbindelse til at Senterpartiet ved behandlingen av Dokument 8:28 S (2016–2017), jf. Innst. 238 S (2017–2018), fremmet forslag om å endre sprøyteromsloven og -forskriften for å åpne for inhalering av heroin i sprøyterom.

Dette medlem viser til forslaget om å utvide hvilke typer narkotiske stoffer som kan inntas i ordningen. Dette medlem støtter regjeringens forslag og har merket seg at det er stor støtte til endringene i innkomne høringsuttalelser. Dette medlem forutsetter at endringene ikke er i strid med FNs narkotikakonvensjoner. Dette medlem vil understreke at endringene ikke må føre til økt bruk av rusmidler. Dette medlem forutsetter at målgruppen for tiltaket i det alt vesentlige er den samme som tidligere selv om ordningen utvides, det vil si individer med en langvarig heroinavhengighet og en helseskadelig injeksjonspraksis. På denne bakgrunn kan ikke dette medlem støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å endre dette.

Dette medlem mener det er viktig å følge med på om endringer av sprøyteromforskriften har tilsiktet effekt. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen med brukerrom og brukerromsloven etter fem års virke.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at flere tiltak må igangsettes for å bedre helsehjelpen til rusavhengige. Disse medlemmer viser til Senterpartiets forslag – som Arbeiderpartiet støtter – om en nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C, med mål om å utrydde hepatitt C i Norge, jf. Dokument 8:8 S (2016–2017), jf. Innst.166 S (2016–2017). Å legge til rette for en overgang fra injeksjon til andre inntaksmåter, og en nasjonal satsing på utdeling av rent injeksjonsutstyr, var en del av forslaget. Forslaget bygget på utkast til nasjonal hepatittstrategi fra Folkehelseinstituttet, som forutsatte en helhetlig tilnærming for å oppnå at det innen 2025 ikke skal skje dødsfall eller smitte av hepatitt C i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at de brukerrom som blir etablert, brukes aktivt for å intensivere forebygging og sørge for diagnostisering og behandling av hepatitt C hos brukerne.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige tiltak i helsetjenesten for at det innen 2025 ikke skal skje dødsfall eller smitte av hepatitt C i Norge, og informere Stortinget på egnet vis.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at dersom formålet med lovendringsforslaget er å få mennesker med rusproblemer til å slutte med injisering og heller innta rusmidler på måter som i mindre grad utsetter dem for overdoserisiko og spredning av sykdommer, er det lite hensiktsmessig å begrense bruken av brukerrommet til kun injisering og opplæring.

Disse medlemmer viser til at mange med rusutfordringer inntar rusmidler på forskjellige måter, og det er lite hensiktsmessig å tilpasse tilbudet etter et forenklet bilde av den rusavhengige som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten.

Disse medlemmer mener at det er særdeles viktig med tiltak som dette, som har som formål å redusere sykelighet og dødelighet, men for at dette skal fungere optimalt, må det sørges for faglig kontinuitet og inkludering. Derfor må det legges til rette for at arenaer som brukerrom er et sted der vi viser at vi bryr oss om personer med rusutfordringer og tilpasser tiltaket etter deres reelle behov.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av tillit til fagpersoner som jobber direkte med mennesker med rusutfordringer, og er helt overbevist om at det er fagpersoner som er best egnet til å vurdere hva slags type behandling som bør tilbys i det enkelte tilfelle. Overstyring fra politisk side om hvem som bør ha hvilke tilbud når, fører kun til ekskludering av rusavhengige som kunne fått et egnet tilbud på brukerrommet.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at brukerrommene blir en arena for inkludering og faglig tilsyn for mennesker med rusutfordringer, uavhengig av inntaksmåten av rusmidler.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti stiller seg kritisk til endringene i sprøyteromsloven som er foreslått i Prop. 13 L (2018–2019). Dette medlem viser til at en reduksjon av antall overdoser var en del av formålet da forsøket med sprøyterom i Oslo ble godkjent av Stortinget gjennom en midlertidig lov, men at målet om reduksjon av overdoser og overdosedødsfall er fjernet fra lovgivningen da evalueringer av ordningen ikke har kunnet påvise noen reduksjon i forekomsten av antall overdoser. Dette medlem vil påpeke at det er positivt om helsepersonell i større grad kan bidra til livreddende tiltak når den rusavhengige tar en overdose, og viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo ytterligere 5 mill. kroner til utvidelse av Nalokson-prosjektet, som kan redde rusavhengige som har tatt overdose. Dette medlem viser til at en gjennomgang av norske og internasjonale studier av narkotikadødsfall viser at de akutte dødsfallene bare utgjør en mindre andel, 14–23 pst., mens andelen dødsfall som inntrer 1–12 timer etter at sprøyten er satt, utgjør 22–51 pst. (Hillberg et al.). Dette medlem mener det er problematisk at staten i større grad skal assistere misbruk av tunge og svært skadelige rusmidler, og at det i liten grad ser ut til å være mulig å forebygge antall overdoser fordi tidsrommet den enkelte rusavhengige oppholder seg i sprøyterommet/brukerrommet, ikke vil være langt nok.

Dette medlem er kritisk til å senke terskelen i sprøyterom ytterligere, både ved at en legger til rette for å assistere alle aldersgrupper i å injisere eller røyke tunge narkotiske stoffer, og ved at det tilrettelegges for et vidt spekter av blandingsmisbruk, som i seg selv kan øke faren for overdoser.

Dette medlem viser til at det er bred faglig enighet om at inhalering av heroin er mindre risikofylt enn injisering, og i den grad man kan legge til rette for en overgang fra injeksjon til inhalering, vil dette trolig ha positiv effekt på brukerne. Dette er også bakgrunnen for SWTICH-kampanjen, som også er et tiltak i overdosestrategien. Dette medlem er likevel bekymret for konsekvensene av at staten aksepterer og tilrettelegger for såkalte brukerrom hvor det gis adgang til å røyke heroin, da dette kan skape et inntrykk av at heroinrøyking er ufarlig, og rekruttere flere rusavhengige til misbruk av heroin.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at Senterpartiet vil opprettholde lovforbudet mot besittelse og bruk av narkotika som et instrument for å gripe inn tidlig. Senterpartiet vil flytte oppfølgingen av narkomane fra straffesystemet inn i helsevesenet. For ungdom må alternative reaksjoner være foretrukken reaksjonsform i narkotikasaker som dreier seg om bruk og besittelse. Dette medlem er uenig i at en slik utvikling kan kalles en liberalisering. Dette medlem vil også understreke at for Senterpartiet er rusfrihet fremdeles et mål for rusavhengighetsbehandling. All behandlingsinnsats må følges opp av ettervern og tilbud om bolig, sysselsetting, skolegang og nettverksforebyggende tiltak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti synes det er svært urovekkende at regjeringen i tillegg til å foreslå etablering av brukerrom har stadfestet at de ønsker å igangsette et prøveprosjekt med utdeling av gratis heroin til rusavhengige. Heroinlegalisering forsvares som et skadereduserende tiltak som stabiliser rusmisbrukerens situasjon og reduserer kriminell atferd. Dette medlem viser til at det ikke er holdepunkter for å påstå at heroinassistert behandling reduserer antall overdoser i et land, slik noen hevder. En rapport fra SIRUS påpeker også at flere daglige heroininjeksjoner, slik det statlige forsøket forutsetter, vil kunne medføre komplikasjoner i form av overdoser, nedsatt kognisjon og andre komplikasjoner knyttet til injeksjonene. Den relative risikoen for komplikasjoner ble vurdert hel klart høyere. Da står vi igjen med begrunnelser som man mener gagner storsamfunnet i større grad enn rusmisbrukeren selv. Rusmisbrukeren slipper jaget etter heroin som manifesteres gjennom uro og kriminell atferd, en atferd som virker forstyrrende inn på samfunnets etablerte orden.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ser med uro på den sterke liberaliseringen av rusfeltet i løpet av få år, og stiller store spørsmål ved at stadig større innsats og flere ressurser brukes til å opprettholde livsfarlig misbruk, samtidig som rusomsorg, behandling, ettervern og rehabilitering skriker etter økte bevilgninger for videre å kunne behandle og hjelpe flere mennesker ut av et narkotikamisbruk. Dette medlem mener dette i stor grad er å gi opp mennesker som ikke har fått mulighet til å lykkes gjennom et helhetlig behandlingsforløp og et sterkt ettervern. Dette medlem vil gjeninnføre rusfrihet som hovedmålsetting i rusomsorgen, men registrerer at Kristelig Folkeparti i stor grad er alene om oppfatningen om at utviklingen innen rusfeltet er bekymringsfull.