2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Geir Arild Espnes og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Prop. 21 S (2018–2019). I denne innstillingen behandles kapitlene 291, 292, 3291 og 3292.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i flere av omgrupperingsproposisjonene foreslår endringer som er rent politisk begrunnet og ikke budsjettekniske. Flertallet mener derfor at dette åpner for at også Stortinget kan bruke omgrupperingene til politiske prioriteringer.

Kap. 291 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annet frivillig arbeid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Human Rights Service (HRS), en organisasjon som ikke kan sies å være et nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet, men som er en innvandringskritisk blogg. Disse medlemmer vil derfor gå imot økningen i bevilgning til HRS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningen til Human Rights Service ikke økes gjennom omgrupperingen av statsbudsjettet for 2018.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett de siste årene, der bevilgningen er kuttet helt og pengene overført til organisasjoner som fyller formålet med ordningen. Dette medlem viser til at flere organisasjoner har behov for økte midler. Dette medlem viser til at Holocaust-senteret (HL-senteret) utfører livsviktig arbeid for å hindre antisemittisme. En undersøkelse utført for CNN referert i norske medier 28. november 2018, viser at antisemittisme er utbredt i Europa, og det samme er uvitenhet om holocaust. Undersøkelsen gjelder ikke Norge, men det er stor grunn til å anta at slike holdninger også er utbredt her. Dette medlem viser også til at HL-senteret i perioden 2015–2017 har gjennomført en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter (2012)». Den nye studien inneholder en utvidet del om holdninger til muslimer samt en egen undersøkelse om holdninger og erfaringer blant jøder og muslimer. I rapporten står det:

«Resultatene viser at det i 2017 fortsatt finnes stereotypiske forestillinger om jøder i det norske samfunnet, men at disse er noe mindre utbredt enn i 2011.»

Videre står det:

«Resultatene viser at negative stereotypier om muslimer er utbredt i det norske samfunnet. Samlet sett viser 34,1 prosent av befolkningen utpregede fordommer mot muslimer.

For både antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger gjelder at forekomsten er høyere blant menn enn blant kvinner, blant eldre enn blant yngre og blant personer med lav utdanning enn blant personer med høy. Dessuten er fremmedfrykt, innvandrerskepsis og holdninger knyttet til Midtøsten-konflikten viktige bakgrunnsvariabler. En nærmere analyse viser at antisemittisme og muslimfiendtlighet i større grad er beslektede holdninger enn motsetninger.»

Dette medlem mener det er behov for å forsterke arbeidet mot negative holdninger til folkegrupper, rasisme og antisemittisme.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke tilskuddet for 2018 til henholdsvis Holocaust-senteret og Antirasistisk senter med 250 000 kroner.»