Søk

Innhald

Vedlegg - Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråd Monica Mæland til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 5. desember 2018

Vedlegg
Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner – Spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe

Jeg viser til spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe v/Eirik Sivertsen, oversendt fra kommunal- og forvaltningskomiteen 29. november 2018.

1. På hvilken måte ser regjeringen for seg å involvere fylkeskommunene i de pågående og framtidige utredningene som meldingen skisserer?

Det enkelte departement har ansvar for å følge opp utredning av oppgaver på sine områder, og vil involvere fylkeskommunene og KS på egnet måte. Flere steder i meldingen er det beskrevet behov for dialog med fylkeskommunene og KS. Konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS er én av de aktuelle arenaene for dialog. Dersom overføring av en oppgave krever lovendring, vil ansvarlig departement utarbeide høringsnotat før det fremmes en lovproposisjon for Stortinget. Her vil fylkeskommunene ha anledning til å gi sine innspill.

2. I meldingen på side 46 skriver regjeringen: «Det er imidlertid departementets vurdering at det ikke bør innføres nye og omfattende prosedyrer for involvering i alle store statlige investeringsprosjekter da dette kan bidra til å øke planleggingstiden unødvendig. Krav om involvering av fylkeskommunene i arbeidet med å fastsette samfunnsmål for KVU-arbeidet begrenses derfor til de store statlige infrastrukturprosjektene.» Hva er regjeringens definisjon av forskjellen mellom investeringsprosjekter og infrastrukturprosjekter?

Med store statlige investeringsprosjekter menes i denne sammenheng statlige investeringsprosjekter som er omfattet av KS-ordningen (ekstern kvalitetssikring) som Finansdepartementet har ansvar for. KS-ordningen omfatter i utgangspunktet alle statlige investeringsprosjekter med en antatt kostnad over 750 millioner kroner (med noen unntak).

Med infrastrukturtiltak menes her samferdselstiltak som er omfattet av KS-ordningen. Dette utgjør mer enn halvparten av alle saker hvor det til nå er gjennomført KS1. Fylkeskommunenes deltakelse i planleggingen av disse prosjektene skal styrkes, og det skal legges økt vekt på fylkeskommunenes deltakelse i arbeidet med konseptvalgutredninger til de store infrastrukturprosjektene.

3. I meldingen på side 72 skriver regjeringen «Etter departementets vurdering framkommer det ikke nye momenter i Hagen-utvalgets utredning som tilsier at klima- og miljøoppgavene bør vurderes annerledes enn tidligere.» Hvilke oppgaver er det Hagen-utvalget foreslår konkret på klima og miljø som regjeringen ikke følger opp?

Hagen-utvalget foreslår å overføre fylkesmannens ansvar innen naturforvaltning, friluftsliv og klima/klimatilpasning i sin helhet til fylkeskommunene, i tillegg til fylkesmannens innsigelsesmyndighet knyttet til sektoransvaret. Tilskuddsordninger som forvaltes av Miljødirektoratet foreslås også overført til fylkeskommunene. Videre foreslås det at veiledningsansvar overfor kommunene med hensyn til motorferdsel i utmark overføres til fylkeskommunene. Utvalget mener det er relevant å gi fylkeskommunene et regionalt samordningsansvar på klimaområdet i oppfølgingen av den nye klimaloven. Samtidig mener utvalget at Miljødirektoratet bør gis innsigelsesmyndighet på fagområdene som overføres.

Regjeringen overfører ikke ytterligere oppgaver på klima- og miljøområdet som følge av Hagen-utvalgets rapport. Oppgaver på klima- og miljøområdet overføres til fylkeskommunene som oppfølging av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå og Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet.

Fylkeskommunen skal ikke være en overkommune. Fylkeskommunene skal ha ansvar for oppgaver som har et tydelig regionalpolitisk handlingsrom og som er viktige premissleverandører for en god miljø- og klimapolitikk. En viktig forutsetning for å nå klimamålene, er at de blir integrert i fylkeskommunenes og kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene har klart ansvar og handlingsrom til å innta en regional strategisk rolle i klimaarbeidet. Alle oppgaver hos fylkesmannen som innebærer politisk skjønn innenfor artsforvaltning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, er overført til fylkeskommunene eller kommunene. Fylkesmannens gjenværende oppgaver knyttet til truede arter og verneområdeforvaltning har behov for et nasjonalt helhetsperspektiv, for å sikre en god oppgaveløsning og for å kunne ivareta nasjonal og internasjonal måloppnåelse.

Det vises til behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle struktur og oppgaver, Innst. 377 S (2015–2016), der stortingsflertallet er enig i kriteriene regjeringen legger til grunn for oppgavefordelingen, og hvor stortingsflertallet var positive til den gjennomgangen som er gjort av fylkesmannens oppgaver knyttet til klima- og miljøoppgaver.

Oppgaver som i dag ligger på statlig nivå er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, eller er oppgaver som regjeringen vurderer at krever et nasjonalt helhetsperspektiv for god oppgaveløsning. Fylkesmannens arbeid med klima, miljøgifter og naturmangfold henger nøye sammen, og en ytterligere oppsplitting av klima og miljøfeltet vil være til hinder for å se de helhetlige sammenhengene i klima- og miljøforvaltningen. Fylkesmannens og direktoratets gjenværende oppgaver innenfor klima og miljø er etter regjeringens vurdering av en slik karakter at de har svært begrenset regionalpolitisk handlingsrom.

4. Hagen-utvalgets utredning foreslår flere oppgaver til fylkeskommunene på landbruksområdet. Hvilke oppgaver og tilskuddsordninger er det Hagen-utvalget foreslår konkret på landbruk som regjeringen ikke følger opp?

Hagen-utvalget foreslår at fylkeskommunene overtar ansvaret for Regionalt næringsprogram for landbruket. Utvalget foreslår videre at ansvaret for IBU-midlene overføres til fylkeskommunene, som så gir oppdrag til Innovasjon Norge. Landbruks- og matdepartementets vurdering er at Regionalt næringsprogram overføres til fylkeskommune, mens det ikke gjøres endringer i forvaltningsansvaret for IBU-midlene. Forvaltningen av IBU-midlene følger av nasjonal forskrift og nasjonale føringer fastsatt i de årlige jordbruksoppgjørene. De sentrale føringene for bruken av midlene, som allerede er avtalt mellom partene i jordbruksoppgjøret og lagt fram for Stortinget, kan ikke settes til side av regionale prosesser og vedtak. Dette innebærer at det er begrenset rom for regionale prioriteringer i bruken av IBU-midlene.

5. Hva skal være nordområdesekretariatets konkrete oppgaver?

Regionalt nordområdeforum ble opprettet høsten 2016 etter initiativ fra regjeringen for å styrke den helhetlige tilnærmingen til nordområdepolitikken. Forumets faste medlemmer er politisk ledelse i UD, NFD og KMD, politisk ledelse i de tre nordnorske fylkene og politisk ledelse på Sametinget. Forumet ledes i fellesskap av UD, KMD og NFD som koordinerende nordområdedepartementer. Andre relevante departementer og aktører deltar avhengig av tema. Formålet med forumet er å bedre dialogen og problemforståelsen mellom nasjonalt og regionalt nivå om problemstillinger som er særlig relevante for utviklingen i nord.

Etableringen av et sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø skal bidra til et sterkere regionalt eierskap til arbeidet med forumet.

Prosessen knyttet til innretning og organisering av sekretariatet er igangsatt. Nærmere detaljer vil redegjøres for i kommuneproposisjonen for 2020. I prosessen vil departementene ha dialog med Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner og Sametinget, og sørge for at forumets formål blir ivaretatt.

6. Omlag halvparten av Arktis 2030-midlene er foreslått overført til nye Troms og Finnmark fylkeskommune. Hvilken type oppgaver er disse midlene tenkt brukt til og hvordan er de tenkt å støtte opp under Norges nasjonale prioriteringer i nordområdene?

Arktis 2030 er en søknadsbasert tilskuddsordning. Formålet med ordningen skal ligge fast.

Midlene i Arktis 2030 skal bidra til at Norge er ledende på kunnskap, er den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene og bidra til næringsutvikling. Eksempel på tilskuddsmottakere er forskningsmiljøer, sentrale og regionale myndigheter, næringslivet, interesseorganisasjoner og sammenslutninger. Prosjektsamarbeid er et viktig virkemiddel i nordområdesatsingen.

Overføring av om lag halvparten av Arktis 2030-midlene til den nordligste fylkeskommunen, er en konkret styrking av den regionale komponenten i forvaltningen av nordområdepolitikken. Overføringen gjør at fylkeskommunenes egne erfaringer og kompetanse i større grad vil legge føringer for hvordan ordningens mål konkret følges opp. Midlene skal forvaltes av Troms og Finnmark fylkeskommune i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune. UD og KMD vil vurdere nærmere innretning og avgrensning av ordningen og komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2020. Departementene vil ha dialog med de berørte fylkeskommunene.

Førre kapittel