Innhald

1. Gjennomføring av budsjettpolitikken

1.1 Sammendrag

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2018 gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer på statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2018. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september 2018.

1.1.1 Hovedtall i budsjettet for 2018

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 anslås nå til 213,8 mrd. kroner. Det er 17,4 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett for 2018 i fjor høst, og 6,9 mrd. kroner lavere enn anslått for 2018 i nasjonalbudsjettet 2019, jf. tabell 1.1. Underskuddet tilsvarer 2,5 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 7,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Budsjettet for 2018 anslås etter dette å gi en inndragende etterspørselsvirkning svarende til 0,3 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. I nasjonalbudsjettet 2019 ble 2018-budsjettet anslått å ha en inndragende effekt på 0,1 pst., mens det opprinnelige budsjettet for 2018 som ble lagt frem i fjor, ble anslått å ha en svakt ekspansiv effekt på knapt 0,1 pst.

Nøkkeltall for 2018-budsjettet på ulike tidspunkt1 (mrd. kroner og pst.)

Saldert

RNB18

NB19

Nysaldert

Oljekorrigert underskudd

255,4

245,4

234,7

225,5

Strukturelt, oljekorrigert underskudd

231,1

225,5

220,7

213,8

Prosent av fondskapitalen

2,9

2,7

2,6

2,5

Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

7,7

7,6

7,4

7,2

Budsjettimpuls, prosentpoeng2

0,1

0,1

-0,1

-0,3

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

183,0

224,3

258,9

258,9

Reell, underliggende utgiftsvekst (pst.)

1,2

1,7

1,2

1,0

Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond

141,3

190,5

237,6

246,8

1. Budsjett for 2018 vedtatt av Stortinget høsten 2017 (saldert), revidert nasjonalbudsjett 2018 (RNB18), nasjonalbudsjettet 2019 (NB19) og nysalderingen av 2018-budsjettet.

2. Budsjettimpulsen er målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt.

Kilde: Finansdepartementet.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 258,9 mrd. kroner. Dette er en økning på 75,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2018, som i stor grad skyldes økte olje- og gasspriser. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2018 anslås til 246,8 mrd. kroner, som er 105,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2018 anslås til 1 pst., målt fra regnskap for 2017.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2018. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 anslås nå til 225,5 mrd. kroner. Dette underskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2018 i fjor høst, er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet redusert med knapt 29,9 mrd. kroner. Dette skyldes både økte inntekter og reduserte utgifter, jf. tabell 1.2.

Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2018 etter saldering av budsjettet høsten 2017

Mill. kroner

Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett 2018

225 514

- Oljekorrigert underskudd i saldert budsjett 2018

255 366

= Endring oljekorrigert underskudd

-29 852

Netto inntektsendringer

23 218

Herav:

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

8 779

Renteinntekter

1 563

Andre inntektsendringer (netto)

12 876

Netto utgiftsendringer

-6 634

Herav:

Dagpenger mv.

-2 448

Renteutgifter

1 343

Andre utgiftsendringer (netto)

-5 529

Kilde: Finansdepartementet

Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 8,8 mrd. kroner, mens renteinntektene øker med 1,6 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer på til sammen 12,9 mrd. kroner består blant annet av økte utbytteinntekter på 6,9 mrd. kroner og inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner på 4 mrd. kroner.

Anslaget for utgifter til dagpenger ble redusert med 1,7 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 og settes ytterligere ned med 0,7 mrd. kroner i nysalderingen. Anslåtte renteutgifter går opp med vel 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene utenom renter og dagpenger reduseres samlet sett med 5,5 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Dette skyldes blant annet lavere utgifter under folketrygden enn tidligere lagt til grunn.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2018 anslås nå til 258,9 mrd. kroner, mot 183 mrd. kroner i saldert budsjett 2018. Økningen skyldes blant annet at forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 50,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Videre er anslaget for petroleumsskatter og -avgifter økt med til sammen 25,1 mrd. kroner, mens kontantutbyttet fra Equinor er økt med 0,4 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er større enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, legges det opp til å tilføre Statens pensjonsfond utland 33,4 mrd. kroner i 2018. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 213,4 mrd. kroner, hvorav 205,2 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 246,8 mrd. kroner i 2018.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal, Tove-Lise Torve og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, tar omtalen til orientering.

Komiteen slutter seg til forslaget til romertallsvedtak om folketrygdens finansieringsbehov, jf. forslag til vedtak II under kapittel 5 Komiteens tilråding.

Neste kapittel