Stortinget og organer for Stortinget er ikke omfattet av virkeområdet for gjeldende sikkerhetslov, jf. lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste § 2 syvende ledd, som fastsetter at loven ikke gjelder for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget.

Ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) ble vedtatt i Stortinget i mars 2018 på bakgrunn av forslag i Prop. 153 L (2016–2017) og Innst. 103 L (2017–2018) fra utenriks- og forsvarskomiteen. Lovforslaget var utarbeidet på bakgrunn av NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet (Traavik-utvalget).

I Prop. 153 L (2016–2017) foreslo regjeringen at Stortinget og organer for Stortinget ikke lenger skulle være generelt unntatt fra lovens virkeområde, men at loven skal gjelde for Stortinget og Stortingets organer så langt Stortinget selv bestemmer det. Lovens § 1-4 første ledd lyder etter vedtakelsen: «Loven gjelder for Stortinget og Stortingets organer så langt Stortinget bestemmer det».

Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler i Innst. 103 L (2017–2018):

«Komiteen viser til at loven skal gjelde for Stortinget og Stortingets organer så langt Stortinget bestemmer det. Komiteen mener det er viktig at Stortinget har en prinsipiell drøftelse av hvilke regler som skal gjelde for Stortinget på sikkerhetsområdet, og komiteen foreslår derfor at Stortingets presidentskap fremmer en egen sak for Stortinget.

Komiteen vil i denne forbindelse vise til at sikkerhetsloven er en rammelov som forutsetter at det blir utarbeidet nærmere forskrifter for å få på plass et regelverk som skal gjøre det mulig å praktisere loven og dens intensjoner på en god måte, jf. omtale i proposisjonens kapittel 16 om ikrafttredelse. I tillegg til å beslutte om deler av selve loven skal gjelde, vil det også være nødvendig å ta stilling til hvorvidt bestemmelser gitt i medhold av loven skal gjelde for Stortinget. I denne forbindelse vil det også være nødvendig å vurdere om det er behov for særlige unntak eller tilpasninger. […]

Komiteen viser til at det i § 1-4 andre ledd fastslås at bestemmelsene som er gitt i og i medhold av kapittel 8, ikke gjelder for regjeringens medlemmer og dommere i Høyesterett. Komiteen legger til grunn at disse reglene om personellsikkerhet heller ikke gjøres gjeldende for stortingsrepresentanter. For å ivareta vervet som stortingsrepresentant er det avgjørende at representantene har tilgang til informasjon. Gjennom valget til verv som stortingsrepresentant i tråd med Grunnlovens bestemmelser, anses representantene klarert og autorisert til å motta informasjon og ha tilgang til objekter der slike krav stilles. Komiteen foreslår derfor å ta inn en eksplisitt bestemmelse om dette som ny siste setning i lovens § 1-4, første ledd. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at organer for Stortinget sammensatt av andre enn Stortingets representanter må underlegges de samme krav til sikkerhetsklarering og autorisasjon som de loven for øvrig gjelder for.

Når det gjelder organer for Stortinget, er forholdet til gjeldende sikkerhetslov i dag regulert gjennom lover og instrukser for den enkelte institusjon. Komiteen foreslår at Stortingets presidentskap bes om å fremme forslag til lov- og instruksendringer for organer for Stortinget som følge av ny sikkerhetslov og bestemmelser som vedtas i medhold av denne.»

Ved førstegangsbehandling av loven 27. februar 2018 traff Stortinget følgende vedtak:

Vedtak 477

«Stortinget ber Stortingets presidentskap om å legge frem en sak for Stortinget om i hvilken grad sikkerhetsloven og bestemmelser gitt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for Stortinget. Det forutsettes at bestemmelser gitt i og i medhold av kapittel 8 ikke skal gjelde for Stortingsrepresentanter.»

Vedtak 478

«Stortinget ber Stortingets presidentskap om å legge frem en sak for Stortinget med forslag til endringer i lover og instrukser for organer for Stortinget som følge av vedtakelsen av ny sikkerhetslov og bestemmelser som vedtas i medhold av denne.»

Presidentskapet vil i en egen sak komme tilbake til oppfølgingen av vedtak 478. Enkelte av den gjeldende sikkerhetslovens bestemmelser om behandling av informasjon er gjort gjeldende for Stortingets eksterne organer gjennom henvisninger til sikkerhetsloven i lover eller instrukser for det enkelte organ. Dette gjelder for eksempel lov om Riksrevisjonen, som fastsetter at sikkerhetsloven gjelder så langt den passer for Riksrevisjonens behandling av sikkerhetsgradert informasjon. Inntil Stortinget har vedtatt endringer i lover og instrukser for det enkelte organ, herunder når endringer skal tre i kraft, legges det til grunn at organene forholder seg til de krav som følger av gjeldende sikkerhetslov.