Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget
og statsrådens svar.
Komiteen har merket seg at
forslagsstillerne ber regjeringen utrede en kompensasjonsordning
for sosiale rabatter og gjennomgå det totale avgiftssystemet for
å bedre rammevilkårene for det kommersielle bussmarkedet i Norge.
Komiteen har merket seg at
Samferdselsdepartementet høsten 2018 sendte et forslag til endringer
i yrkestransportloven på høring. Lovforslaget inneholder blant annet
forslag om at løyve for kommersielle ekspressbusser med rutestrekning
med en viss lengde (50 km) ikke skal behovsprøves i forhold til
det lokale kollektivtilbudet som fylkeskommunen kjøper. Det samme
skal gjelde kommersielle flybussruter. Dette er en endring som bussnæringen
har bedt om. Høringsfristen var 2. januar 2019, og høringsuttalelsene
blir nå gjennomgått i departementet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket
seg at regjeringen planlegger å legge fram en sak om dette for Stortinget
våren 2019. Flertallet legger til
grunn at det vil være naturlig å avvente denne saken før en går
inn på andre løsninger.
Flertallet har også merket
seg statsrådens påpekning av at vegbruksavgiften på diesel omfatter
all diesel brukt til vegtransport. Målet med vegbruksavgiften er
å prise de eksterne kostnadene ved kjøring på veg. Dette er kostnader
knyttet til ulykker, kø, støy, vegslitasje, mv. I 2019 er vegbruksavgiften
på diesel 3,81 kroner per liter. I 2013 var vegbruksavgiften på
diesel til sammenlikning 3,75 kroner per liter.
Flertallet vil vise til at
vegavgiftene må sees i sammenheng med klimapolitikken for øvrig.
Flertallet deler også statsrådens
påpeking av at både merverdiavgiftene og særavgiftene er generelle
virkemidler som ikke er egnet til å gi enkeltnæringer særbehandlinger.
Særskilte regler for ekspressbusser vil således bryte med grunnleggende
prinsipp for skatte- og avgiftspolitikken.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at ekspressbussar
og flybussar er eit marknadsbasert kollektivtilbod utan offentlege
tilskot. Desse
medlemene syner vidare til at utviklinga i den kommersielle
bussmarknaden har vore negativ dei seinare åra. I 2007 var talet
på ekspressbussreisande om lag ti millionar, medan det i 2016 var kome
ned på seks millionar. Desse
medlemene syner til at under regjeringa Solberg har meirverdiavgifta på
kollektivtransport auka frå 8 til 12 pst. Dette er også med på svekke
konkurranseevna til kollektivtransporten.
På denne bakgrunnen
fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa komme attende til Stortinget på eigna måte med ei
sak som betrar rammevilkåra for den kommersielle busstransporten.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at ekspressbusstilbudet er et godt supplement til kollektivtilbudet
i Norge. Samtidig understreker disse medlemmer at på de strekningene
der jernbanen kjører i dag, bør statlige midler brukes på å øke
konkurranseevnen til jernbanen, først og fremst. Disse medlemmer mener likevel
det er rimelig og fornuftig at ekspressbussene skal kunne gi sosiale
rabatter, og at dette kan bidra til å stimulere til økt kollektivbruk.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om at det innføres en ordning der
staten kompenserer busselskapene for sosiale rabatter på ekspressbussruter
(rabatt for barn, studenter, pensjonister, vernepliktige o.l.).»