Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget og statsrådens svar.

Komiteen har merket seg at forslagsstillerne ber regjeringen utrede en kompensasjonsordning for sosiale rabatter og gjennomgå det totale avgiftssystemet for å bedre rammevilkårene for det kommersielle bussmarkedet i Norge.

Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet høsten 2018 sendte et forslag til endringer i yrkestransportloven på høring. Lovforslaget inneholder blant annet forslag om at løyve for kommersielle ekspressbusser med rutestrekning med en viss lengde (50 km) ikke skal behovsprøves i forhold til det lokale kollektivtilbudet som fylkeskommunen kjøper. Det samme skal gjelde kommersielle flybussruter. Dette er en endring som bussnæringen har bedt om. Høringsfristen var 2. januar 2019, og høringsuttalelsene blir nå gjennomgått i departementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg at regjeringen planlegger å legge fram en sak om dette for Stortinget våren 2019. Flertallet legger til grunn at det vil være naturlig å avvente denne saken før en går inn på andre løsninger.

Flertallet har også merket seg statsrådens påpekning av at vegbruksavgiften på diesel omfatter all diesel brukt til vegtransport. Målet med vegbruksavgiften er å prise de eksterne kostnadene ved kjøring på veg. Dette er kostnader knyttet til ulykker, kø, støy, vegslitasje, mv. I 2019 er vegbruksavgiften på diesel 3,81 kroner per liter. I 2013 var vegbruksavgiften på diesel til sammenlikning 3,75 kroner per liter.

Flertallet vil vise til at vegavgiftene må sees i sammenheng med klimapolitikken for øvrig.

Flertallet deler også statsrådens påpeking av at både merverdiavgiftene og særavgiftene er generelle virkemidler som ikke er egnet til å gi enkeltnæringer særbehandlinger. Særskilte regler for ekspressbusser vil således bryte med grunnleggende prinsipp for skatte- og avgiftspolitikken.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at ekspressbussar og flybussar er eit marknadsbasert kollektivtilbod utan offentlege tilskot. Desse medlemene syner vidare til at utviklinga i den kommersielle bussmarknaden har vore negativ dei seinare åra. I 2007 var talet på ekspressbussreisande om lag ti millionar, medan det i 2016 var kome ned på seks millionar. Desse medlemene syner til at under regjeringa Solberg har meirverdiavgifta på kollektivtransport auka frå 8 til 12 pst. Dette er også med på svekke konkurranseevna til kollektivtransporten.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget på eigna måte med ei sak som betrar rammevilkåra for den kommersielle busstransporten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ekspressbusstilbudet er et godt supplement til kollektivtilbudet i Norge. Samtidig understreker disse medlemmer at på de strekningene der jernbanen kjører i dag, bør statlige midler brukes på å øke konkurranseevnen til jernbanen, først og fremst. Disse medlemmer mener likevel det er rimelig og fornuftig at ekspressbussene skal kunne gi sosiale rabatter, og at dette kan bidra til å stimulere til økt kollektivbruk.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det innføres en ordning der staten kompenserer busselskapene for sosiale rabatter på ekspressbussruter (rabatt for barn, studenter, pensjonister, vernepliktige o.l.).»