Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Magne Rommetveit og Kristian Torve, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Dokument 3:5 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om eldre får kommunale helse- og omsorgstjenester i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger om likeverdig tilgjengelighet og god kvalitet. Det har også vært fokus på hvordan de statlige virkemidlene er innrettet for å understøtte kommunenes arbeid med å forbedre tjenestene.

Komiteen viser til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., som pålegger kommunene å tilby nødvendige tjenester til personer som bor eller oppholder seg i kommunen. Kommunene har stor frihet til å innrette tjenestetilbudet sitt ut ifra lokale forhold og prioriteringer, forutsatt at de oppfyller Stortingets krav til tilgjengelighet og kvalitet. Komiteen viser også til at norsk helsetjeneste er organisert etter LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå-prinsippet). Ifølge samhandlingsreformen, som ble innført i 2012, skal en større del av pasienters utredning, behandling og oppfølging utføres i primærhelsetjenesten i kommunene. Det innebærer at ingen skal henvises til spesialisthelsetjenesten hvis helsehjelp og omsorg kan gis på en forsvarlig og god måte i kommunenes primærhelsetjeneste. Mange eldre får utført sine helse- og omsorgstjenester i kommunene. Over 60 pst. av dem som blir tildelt helse- og omsorgstjenester i kommunene, er over 67 år.

Komiteen vil understreke at når eldre søker om helse- og omsorgstjenester, må det i tillegg til faglige vurderinger og behov legges vekt på deres ønsker og meninger. Dessverre viser undersøkelsen at mange kommuner svikter når det gjelder dette viktige punktet. I de 12 kommunene som Riksrevisjonen har undersøkt, kom det frem at i tre av ti saker var det fattet vedtak uten at brukerens ønsker ble hensyntatt, og i én av fire saker var ikke kommunen i kontakt med brukeren før vedtaket ble gjort.

Komiteen viser til hovedfunnene i undersøkelsen, som kan oppsummeres slik:

• Eldre blir tildelt helse- og omsorgstjenester uten at behovene og ønskene deres er godt nok utredet.

• Det mangler nødvendig kunnskap om kvaliteten i eldreomsorgen.

• Det er store utfordringer med pasientsikkerheten i eldreomsorgen.

• Mer kunnskap om forbedringsarbeid vil bidra til å styrke kvaliteten i eldreomsorgen.

• Staten har ikke god nok oversikt over kommunenes arbeid med å sikre riktig kapasitet i eldreomsorgen.

Komiteen viser til at mange kommuner fortsatt ikke prioriterer å ta i bruk ny velferdsteknologi. Dette er nedslående lesing, for det er en kjensgjerning at utviklingen på dette området har bidratt til at vi har fått nye verktøy og virkemidler som bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger. I tillegg bidrar bruk av velferdsteknologi til økt grad av trygghet for den eldre og de pårørende og en mer effektiv drift av hjemmetjenestene.

Komiteen mener det er bekymringsfullt at undersøkelsen avdekker store utfordringer med pasientsikkerheten i eldreomsorgen. Det vises til underernæring hos mange eldre, feil i bruk av legemidler og fallskader.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det en rekke ganger har vært avslørt svært alvorlige tilstander i norske sykehjem og i hjemmetjenesten. Det er derfor ikke nytt, men likevel et stort alvor knyttet til Riksrevisjonens funn, hvor det avdekkes store utfordringer med pasientsikkerheten i eldreomsorgen. Sosialistisk Venstreparti har flere ganger fremmet forslag om en full gjennomgang av menneskerettssituasjonen i norske sykehjem og i hjemmetjenesten, uten at flertallet har støttet dette. Dette medlem er bekymret over den manglende viljen blant flertallet på Stortinget til å undersøke omfanget av brudd på menneskerettighetene i eldreomsorgen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også har fremmet en rekke forslag for bedre ernæring i eldreomsorgen i kommunene, uten at disse fikk flertall. Et eksempel er forslaget om å fremskynde lanseringen av tilskuddsordningen for lokale kjøkken på sykehjem til 2019. Regjeringen skal bruke enda et år på å vurdere hvordan et slikt tilskudd skal innrettes. Dette medlem mener at dette illustrerer problemet med meldingen Leve hele livet: at gode intensjoner ikke følges opp med midler, og at ansvaret for å gjennomføre kostbare tiltak skyves over på kommunene.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen løfter frem kommuner som har lykkes med å forbedre kvaliteten i eldreomsorgen. Det vises til gode eksempler på hvordan forbedringsarbeid bør ledes og gjennomføres. Grimstad kommune og Oppsalhjemmet i Oslo trekkes frem som gode eksempler. I Grimstad har det vært fokus på å ta i bruk ny velferdsteknologi, og på Oppsalhjemmet har de jobbet med pasientsikkerheten. Selv om målene med forbedringsarbeidet i Grimstad og på Oppsalhjemmet har vært ulike, viser undersøkelsen at det er flere felles suksessfaktorer i måten ledere i tjenestene har gjennomført endringer på.

Fellestrekk er at lederne:

1. viser vilje til å gjennomføre kvalitetsforbedringer og støtter medarbeidere som tar initiativ til endring

2. tar i bruk etablert kunnskap om forbedringsprosesser og arbeider systematisk med endringer

3. utnytter muligheter for erfaringsutveksling og samarbeid med andre aktører

4. sørger for god involvering av ansatte i alle faser av forbedringsprosessen

Komiteen mener det må være større oppmerksomhet og fokus på tilgjengelighet og kvalitet i tjenestene til eldre. Kommunene har i dag et stort ansvar for helse- og omsorgstilbudet til innbyggerne, jf. innføring av samhandlingsreformen. Derfor er det viktig at kommunene sikrer seg nødvendig kunnskap og faglig kompetanse på fagområdet. For å få oversikt over behov og kapasitet må det jobbes strategisk med planarbeid når det gjelder omsorgsutfordringer for eldre og kvalitet i tjenestene. Det finnes statlige virkemidler som kommunene i større grad bør benytte. Et eksempel er det statlige pasientsikkerhetsprogrammet som har tiltakspakker med anbefalte metoder for å forebygge underernæring, sikre riktig legemiddelbruk og forebygge fall i sykehjem.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til rapportens omtale av at det er behov for flere ansatte i helse- og omsorgssektoren framover. Det gjør det ekstra viktig at den tilgjengelige arbeidskraften brukes best mulig. Derfor er det bekymringsverdig at det har utviklet seg en deltidskultur i denne sektoren, av hensyn til både kvaliteten i tjenestene og lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte. Sosialistisk Venstreparti fremmet nylig en rekke forslag for å styrke retten til heltid i Dokument 8:11 S (2018–2019). Dette medlem mener det er et paradoks at regjeringspartiene stemte ned disse forslagene uten å legge alternative forslag på bordet såpass kort tid etter at Riksrevisjonen har slått fast at omfattende bruk av deltid er en stor utfordring i de kommunale helse- og omsorgstjenestene som krever stor oppmerksomhet fra nasjonale myndigheter. Dette medlem mener at denne situasjonen neppe vil endre seg av seg selv, men at det vil kreves flertall for nye politiske initiativer framover for å sikre at flere kan og vil jobbe heltid i eldreomsorgen.

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger. Helse- og omsorgsdepartementet må:

• sikre at statlige virkemidler bidrar til at kommunene utreder de eldres behov og ønsker bedre før de tildeler helse- og omsorgstjenester

• sikre at de eldres klagerettigheter blir bedre ivaretatt

• bidra til mer presis kunnskap om kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet ved å utvikle flere og bedre kvalitetsindikatorer

• bidra til å spre anerkjent kunnskap i kommunene om hvordan arbeid med kvalitetsforbedringer bør ledes og gjennomføres

• sørge for å ha god informasjon om hvordan kommunene forbereder seg på konsekvensene av den forventede økningen i antall eldre, og vurdere hvordan statlige virkemidler best kan brukes for å bistå kommunene i arbeidet

• se på hvordan departementets virkemidler kan hjelpe kommunene med å redusere det høye sykefraværet og den omfattende bruken av deltid

• avklare, i samarbeid med KS, hva «heldøgns omsorg» for eldre innebærer, og hvordan begrepet skal brukes i planlegging og statistikk.

Komiteen forutsetter at statsråden tar funnene i rapporten på alvor, og anbefaler at statsråden og departementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at statsråden i sitt svar gir uttrykk for at Riksrevisjonens rapport beskriver viktige utfordringer innen eldreomsorgen. Statsråden ser på anbefalingene som viktige bidrag til bredere forståelse av tjenestene og hva som kan vurderes av forbedringer.

Disse medlemmer merker seg at statsråden tar Riksrevisjonens funn om utfordringene med pasientsikkerheten i eldreomsorgen på alvor. Statsråden viser til at regjeringen har sendt et forslag om å etablere et nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud på høring. Ombudet skal bidra til å styrke oppmerksomheten om eldres behov og rettigheter. Hun viser også til at regjeringen arbeider med tiltak som skal støtte kommunene i arbeidet med å forebygge fallulykker hos eldre.

Disse medlemmer viser til at statsråden er opptatt av at det jobbes med å utvikle og forbedre kvalitetsindikatorene i tjenestene. Det vises til kvalitetsreformen «Leve hele livet», som skal sette gode erfaringer i system og implementeres i alle kommuner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener rapporten er alvorlig, og viser til Riksrevisjonens anbefalinger. Flertallet registrerer at statsråden viser til Meld. St.15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre som tiltak for å følge opp anbefalingene.

Flertallet er tvilende til at dette er tilstrekkelig, og mener at denne meldingen ikke er en reform for kvalitet i helsetjenesten, slik regjeringen fremstiller den som.

Flertallet viser til at et flertall i Innst. 43 S (2018–2019) skrev at det var bekymringsfullt at de store utfordringer som samfunnet står overfor i helse- og omsorgssektoren i kommunene, i liten grad er problematisert med løsninger i meldingen. En rekke høringsinstanser savnet fokus og tiltak rettet mot syke, pleietrengende eldre og multisyke, og flertallet etterlyste flere og helhetlige forslag som kunne imøtekomme disse utfordringene.

Flertallet viser også til at KS omtalte reformen som «mest mulig politikk for minst mulig penger» på den åpne høringen i Stortinget 1. oktober 2018. Flertallet vil spesielt understreke at Stortinget vanskelig kan gjøre gode vedtak uten å ha god informasjon om kvaliteten i eldreomsorgen. Flertallet vil i tillegg til å peke på gode kvalitetsindikatorer vise til behovet for bedre og verdibasert ledelse kombinert med en tillitsreform, der en gir økt ansvar og tillit til folk i førstelinjetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at i arbeidet med kvalitetsreformen «Leve hele livet» har det vært fokus på å samle og systematisere arbeidet i noen av de kommunene som har funnet nye og bedre løsninger i tilbudet til eldre. Sammen med allerede igangsatte og gjennomførte satsinger og tiltak signaliserer regjeringen gjennom «Leve hele livet» en ny og bærekraftig politikk som skal sikre alle innbyggere en god og trygg alderdom. Det innebærer både bedre tjenester og tilbud, men også et samfunn der eldre får brukt sine ressurser.

Disse medlemmer mener at kvalitet i tjenesten handler mye om at de som arbeider i eldreomsorgen, har relevant kompetanse. For å utvikle gode kvalitetsindikatorer må fagkunnskapen være oppdatert hos de som utøver tjenesten. Det vises i den forbindelse til tall fra SSB som viser en vekst på om lag 5 000 årsverk i 2017, hvorav over 80 pst. hadde helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen årsverk med helse- og sosialfaglig utdanning har økt i omsorgstjenestene. Samlet var det i 2017 om lag 143 000 årsverk i omsorgstjenestene, hvorav om lag 75 pst. hadde helse- og sosialfaglig utdanning. Det har vært en stor satsing på og styrking av bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning i omsorgstjenestene de siste årene. I 2018 ble det bevilget om lag 355 mill. kroner til formålet, som er videreført i 2019. Til sammen bevilges det 1,5 mrd. kroner til Kompetanseløft 2020 i 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at pasientsikkerhetsprogrammet må videreføres og utvides i alle kommuner, og er bekymret for at regjeringen i en slik situasjon vil avvikle meldeordningen og ikke utvide den til kommunene. Meldeordningen som foreslås avviklet, er anonyme meldinger til Helsedirektoratet om hendelser som har eller kunne ført til betydelig skade på pasient.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet synes det er viktig at pasientsikkerhetsprogrammet videreføres og tas i bruk i alle kommunene. Disse medlemmer mener at etablering av en undersøkelseskommisjon og utvidelse av varselordningen gjør ordningen med å melde fra til Helsedirektoratet overflødig. En utvidelse av varselordningen er viktigere enn å opprettholde dagens meldeplikt. Den vil innebære at alle som yter helse- og omsorgstjenester, også kommuner og private, får plikt til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser som fører til betydelig skade og død.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ikke har støttet innføring av et nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud, da Senterpartiet i stedet vil styrke dagens pasient- og brukerombud. Dette medlem vil understreke at det i dag er et problem at ombudsordningen er for lite kjent og for lite brukt av pasienter fra den kommunale helsetjenesten. Det samme vil kunne være tilfelle når et nytt ombud skal etableres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er kritikkverdig at regjeringen ikke har kommet lengre når det gjelder legemiddelhåndtering og forebygging av fallulykker i og med at det har vært politisk fokus på dette i flere år.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at legemiddelbruken hos eldre er omfattende. Mange eldre har ofte flere sykdommer, tar mange medisiner og av og til feil medisiner, noe som kan føre til dårligere helse og lavere livskvalitet. Eldre er ekstra sårbare for skader og bivirkninger med fall dersom man kombinerer flere legemidler. Derfor er det viktig at legene jevnlig går gjennom pasientens medisinliste og gjør en legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang ved behov. Fastlegen er forpliktet til å gjøre en legemiddelgjennomgang for sine pasienter når pasienten bruker fire legemidler eller mer. Disse medlemmer viser til pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender», som har som mål å redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak på risikoområder i hele helsetjenesten. Sykehus og kommuner er godt i gang med å innføre i alt 16 tiltakspakker på ulike risikoområder. Tre tiltakspakker handler om samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i sykehus, hjemmetjeneste og sykehjem.