Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Per Martin Sandtrøen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Prop. 45 LS (2018–2019) om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union og samtykke til inngåelse av avtale om ordninger for borgernes rettigheter mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union og EØS-avtalen.

Komiteen viser til at det foreslås en hjemmel som vil gi Kongen adgang til å fastsette forskrifter om forhold som berøres av at Storbritannia og Nord-Irland trer ut av EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og andre avtaler mellom Norge og EU som Storbritannia har vært bundet av. Komiteen viser til at bestemmelsen bare vil bli brukt dersom Storbritannia trer ut av EU uten den fremforhandlede utmeldingsavtalen med EU.

Komiteen viser til at det videre foreslås en ny forskriftshjemmel i utlendingsloven som gir hjemmel til å regulere rett til opphold for britiske borgere som har oppholdsrett eller varig oppholdsrett på det tidspunktet britiske borgere ikke lenger har rett til opphold i Norge etter reglene som gjelder for EØS-borgere.

Komiteen viser videre til at EØS/EFTA-statene har fremforhandlet en avtale med Storbritannia som sikrer rettighetene til britiske borgere som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen innen Storbritannia trer ut av EU, og deres familiemedlemmer, og tilsvarende for EØS/EFTA-borgere og deres familiemedlemmer i Storbritannia. Denne avtalen er ikke undertegnet enda og vil bare tre i kraft dersom Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale som omfatter borgernes rettigheter. Komiteen registrerer at gjennomføringen av en slik avtale nødvendiggjør lovgivning, jf. det som står skrevet over om en ny forskriftshjemmel i utlendingsloven. Avtalen anses også å være en sak av stor viktighet, og dermed vil det være nødvendig å innhente Stortingets samtykke til inngåelse av avtalen i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Komiteen viser til egen innstilling om samtykkesaken, som er behandlet i utenriks- og forsvarskomiteen.

Komiteen registrerer at det bes om forhåndssamtykke for å sikre at avtalen vil kunne anvendes fra det tidspunkt Storbritannia eventuelt forlater EU uten en utmeldingsavtale. Komiteen viser til at dersom det blir vesentlige endringer i avtaleteksten i forhold til den vedlagte versjonen, så vil saken bli forelagt Stortinget på nytt. Komiteen registrerer at skulle Storbritannia og de øvrige partene undertegne før Stortinget har gitt sitt samtykke, vil avtalen fra norsk side bli undertegnet med forbehold om Stortingets samtykke.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge står overfor en ny situasjon som krever offensiv ivaretagelse av norske interesser som følge av Storbritannias effektuering av utmeldelsesprosessen fra EU. Disse medlemmer viser til at situasjonen lenge har vært uoversiktlig og vil fortsette å være det all den tid Storbritannia ikke har en omforent og felles oppfatning av hvordan utmeldingen skal skje. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti må gjerne kritisere regjeringen for det de mener er uforsvarlige frister for behandling av viktige saker, men det har vært nødvendig å følge situasjonen samt kartlegge hvilke behov for regelendringer som er nødvendig før forslag sendes Stortinget. Disse medlemmer viser til at regjeringen har opprettet en egen «Brexit Task Force» med representanter fra hvert departement, som koordinerer det svært omfattende kartleggingsarbeidet som for tiden gjøres. Videre er det nedsatt en referansegruppe for nærings- og arbeidslivsspørsmål og en egen referansegruppe for fiskerispørsmål.

Disse medlemmer vil peke på at usikkerheten omkring konsekvensene av Storbritannias utmeldelse grunnleggende er knyttet til at den fremforhandlede utmeldingsavtalen fortsatt ikke er godkjent i det britiske parlamentet. Disse medlemmer konstaterer at det fra regjeringens side er truffet nødvendige organisatoriske tiltak som vil ivareta norske interesser på en god måte, og at dette er gjort så raskt som omstendighetene har tillatt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er kritikkverdig at regjeringen i nok en viktig EU-sak gir Stortinget uforsvarlig korte frister til behandling. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen har visst om Brexit i to år, og den burde tatt høyde for at det kunne bli Brexit uten avtale. Som følge av at det ikke er gjort avtaler med Storbritannia på flere viktige områder i tilfelle en hard Brexit, blir nå Stortinget satt i en situasjon hvor det ikke finnes andre alternativ enn å gi regjeringen en bred forskriftshjemmel til å iverksette tiltak. Hjemmelen regjeringen ber om, vil gi den fullmakt til å gjøre tiltak på samtlige departementers ansvarsområder i forbindelse med Brexit, inkludert det å gi forskrifter som fraviker annen lovgivning. Disse medlemmer mener dette er en svært uheldig måte å gå frem på, men ser likevel ikke at det finnes andre alternativer så lenge regjeringen ikke har sikret nødvendige avtaler med Storbritannia.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av en selvstendig norsk strategi. Det er viktig å sikre forutsigbarhet for innbyggere og næringsliv. Ved å la situasjonen forbli usikker skaper regjeringen en unødig bekymring, heller enn å ivareta interessene til norske borgere. Disse medlemmer mener regjeringen snarest må gå i forhandlinger med Storbritannia for å sikre avtaler på viktige områder, inkludert punktene som pekt på i kapittel 4 i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser ellers til Senterpartiets merknader i utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til samtykkedelen av Prop. 45 LS (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet sendte ut forslag til lov- og forskriftsendringer som følge av Storbritannias uttreden fra EU, på en bred høring 4. oktober 2018 med høringsfrist 30. november 2018. Forslagene i høringsnotatet bygget på forutsetningen at det ble en utmeldingsavtale mellom Storbritannia og EU. Det framgår av proposisjonen at det ikke har vært foretatt en separat høring av forslaget til ny forskriftshjemmel dersom Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale. Departementet erkjenner at forskriftshjemmelen nå:

«har en annen utforming og inneholder noe som kunne tilsi en ny høring.»

Disse medlemmer mener at det å fremme loven uten ny høring er kritikkverdig, særlig fordi Stortinget bes om å gi Kongen/regjeringen en forhåndsfullmakt til å lovfeste overgangsregler uten at rekkevidden og konsekvensene av reglene er klarlagt i større detalj, noe som kunne vært unngått.