Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen, Leif Audun Sande og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, viser til Prop. 43 L (2018–2019) Endringer i Svalbardloven m.m., fremlagt av Justis- og beredskapsdepartementet. Proposisjonen inneholder forslag til endringer i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven) m.m. Endringene er basert på den nye kommuneloven (lov 22. juni 2018 nr. 83) og gjelder Svalbardloven femte kapittel Longyearbyen lokalstyre. Komiteen viser til at det i ny kommunelov § 1-1 er tatt inn en ny og modernisert formålsbestemmelse.

Komiteen viser til at Longyearbyen lokalstyre er et lokaldemokrati som skal fungere innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk, og at Longyearbyen lokalstyre er i en særstilling på Svalbard, selv om det ikke er en kommune. Det passer derfor ikke å lovfeste kommunalt selvstyre på Svalbard. Komiteen viser til at departementet i høringsnotatet likevel foreslo å presisere i Svalbardloven § 30 andre ledd at Longyearbyen lokalstyre er et eget rettssubjekt som kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Dette vil tilsvare ny kommunelov § 2-1 andre ledd.

Komiteen viser til at departementet foreslår at ordlyden i den gjeldende formålsparagrafen, jf. Svalbardloven § 29, videreføres. Ellers foreslås at hoveddelen av reglene i den nye kommuneloven gis anvendelse for Longyearbyen lokalstyre, med enkelte unntak og særordninger. Den nye kommuneloven er en rammelov slik dagens lov er, og viderefører kommunenes vide adgang til selv å bestemme egen organisering. Komiteen viser til at det samme vil være tilfelle for Longyearbyen lokalstyre etter foreliggende forslag til endring av Svalbardloven.