Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Ulf Leirstein og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T.
Bjørke og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til at ombudsmannen har tatt initiativ til en gjennomgang
av sivilombudsmannsloven og Stortingets instruks for ombudsmannen,
med sikte på å ha et godt og oppdatert regelverk for virksomheten. Komiteen mener
dette er et svært positivt initiativ fra ombudsmannen.
Komiteen viser til at det også
har vært gjort et arbeid i Rapport til Stortingets presidentskap
fra utvalg nedsatt for å vurdere prosessen og valgbarheten til medlemmer
i de komiteer, utvalg og nemnder som Stortinget oppnevner.
Komiteen deler ombudsmannens
vurdering av at det har vært behov for nye gjennomganger av flere deler
av regelverket. Arbeidsgruppens rapport framstår omfattende og grundig.
Det ligger blant annet inne forslag om kodifisering av habilitetsreglene,
bestemmelse om bevisforbud, tilpasning til statsansatteloven, presisering
av ombudsmannens tilgang til forvaltningens dokumenter og kodifisering
av reglene om klagers rett til innsyn i ombudsmannssaken.
Det at det har blitt
gjennomført et såpass omfattende arbeid, taler til fordel for at
dette burde ligge til grunn for å lage en ny lov, i stedet for å
lage en endringslov. På den bakgrunn vil komiteen be Stortingets presidentskap
sette i gang et arbeid for å utarbeide et nytt forslag til lov.
Forslaget bør sendes på høring.
Forslaget fra ombudsmannens
arbeidsgruppe bør ligge til grunn for arbeidet. Ut over dette ber komiteen presidentskapet
se spesielt på navnet på institusjonen, og vurdere endringer i rekrutteringsprosessen
for å sikre ombudsmannens legitimitet og faglige nivå. Her bør det
også vurderes hvor lang varigheten på vervet skal være, og om oppnevningsperioden
fortsatt bør knyttes til stortingsperioder.
I samme prosess bør
ombudsmannens forhold til regelverk som er tilpasset til forvaltningens
organer, men som det er konstitusjonelt problematisk for ombudsmannen
å være underlagt, avklares. Dette gjelder blant annet forholdet
til regler som etablerer tilsyns- og kontrollorganer som har status
som forvaltningsorganer.
Det bør også vurderes
om det er behov for at ombudsmannen får enkelte unntak fra personopplysningsloven.
Komiteen mener det er av avgjørende
betydning for en fungerende sivilombudsmann at ombudet har tilgang
til relevante opplysninger i en aktuell sak.
På den bakgrunn fremmes
følgende forslag:
«Stortinget
ber presidentskapet sørge for at det blir utarbeidet et nytt forslag
til sivilombudsmannslov, med føringene gitt i denne innstillingen.»