Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Katrine Boel Gregussen, og uavhengig representant
Ulf Leirstein, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av behandling
av innsigelser i plansaker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil innledningsvis
understreke det gode hjelpemiddel innsigelsesinstituttet er for
å ivareta nasjonale og regionale interesser, der dette ikke blir
ivaretatt gjennom planarbeidet. Samtidig må det påpekes at antallet
innsigelser ikke på noen måte kan anses som en relevant tellekant
for om arbeidet med å ivareta disse interessene er tilfredsstillende. Flertallet vil
mene at et klart mål må være så gode føringer, så god dialog og
så god forståelse i planarbeidet i kommunene at det ikke vil være
behov for innsigelser.
Komiteen viser
til Riksrevisjonens hovedfunn:
-
Bruken av innsigelsesinstituttet
som verktøy for å ivareta nasjonale interesser er strammet inn:
-
Regionalt planforum
bidrar lite til å samordne interesser og redusere antall innsigelser.
-
Fylkesmennenes samordning
av innsigelser sikrer ikke tilstrekkelig åpenhet og forutsigbarhet.
-
Styringsinformasjonen
som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har om bruk av innsigelser,
har varierende kvalitet.
-
Det er behov for
bedre kunnskap om innholdet i innvilgede dispensasjoner fra vedtatte
planer og planbestemmelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at flere av disse funnene synes å klargjøre potensialet både for
færre innsigelser og for bedre og mer helhetlig bruk av innsigelser
i plansaker. Det er derfor avgjørende at Riksrevisjonens funn følges
opp. Flertallet viser
til at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen slår fast at rapporten
gir en dekkende omtale av plansystemet og innsigelsesinstituttet, og
bekrefter at departementet vil legge Riksrevisjonens funn til grunn
for det videre arbeidet med å forbedre innsigelsespraksis.
Flertallet viser til at det
fra Riksrevisjonen og departementet er en felles forståelse av at
det er signalisert et ønske om å fremme færre innsigelser. Departementet har
oppdatert retningslinjene for bruk av innsigelser, og undersøkelsen
viser at dette sammen med fylkesmennenes samordning av statlige
innsigelser har bidratt til at innsigelsene er bedre begrunnet enn
før. Flertallet anser
dette som et godt og viktig resultat, som også gir større forståelse
for og aksept for de innsigelser som fremmes.
Flertallet merker seg at Riksrevisjonen
påpeker at innsigelser som ikke blir løst ved dialog eller mekling, og
som dermed sendes departementet for avgjørelse, i mindre grad synes
å bli tatt til følge enn tidligere. Det vises samtidig til at flere
slike innsigelser delvis er tatt til følge i den samme perioden.
Riksrevisjonen peker videre på at undersøkelsen viser at departementet
i flere saker har lagt avgjørende vekt på det lokale selvstyret,
og at mangel på begrunnelse for vekting av det lokale selvstyret
i slike saker ikke gir prinsipielle avklaringer. Flertallet viser til at statsråden
i sitt svar til Riksrevisjonen påpeker at det bare unntaksvis er
brukt kommunalt selvstyre som selvstendig grunn. Statsråden mener videre
at kommunene i stor grad foretar balanserte avveiinger mellom lokale
og nasjonale interesser.
Flertallet merker seg at Riksrevisjonen
har funnet stor variasjon mellom fylkene i hvordan de har organisert
og styrer planforumene, og hvor godt planforum fungerer. På bakgrunn
av dette konkluderer de med at praktiseringen av planforum kan forbedres
betydelig. De peker blant annet på at det er stor forskjell mellom kommunene
i hvor flinke de er til å melde saker inn for forumet, at det er
behov for bedre forberedelser og møteledelse, og at mangelfull referatføring
gir manglende dokumentasjon for oppfølging av møtene. Flertallet registrerer
at statsråden er enig med Riksrevisjonen i at regionalt planforum
har et forbedringspotensial i noen fylker, og presiserer viktigheten
av at fylkeskommunene bidrar med ressurser og gode rutiner for arbeidet.
Det må likevel presiseres at det i mange fylker fungerer godt og
bidrar til bedre planer og færre innsigelser.
Fylkesmennene er
av departementet gitt en utvidet funksjon med å samordne statlige
innsigelser, og til å avskjære slike innsigelser. Flertallet er enig med Riksrevisjonen
i at dersom dette skjer i lukkede prosesser uten åpenhet om hva
som er de forskjellige interesser, og eventuelle dialogmøter ikke
dokumenteres gjennom referater, kan dette være problematisk og ikke
være i henhold til lovens krav om åpenhet og forutsigbarhet i planprosessene. Flertallet vil
imidlertid påpeke at intensjonen med samordningen, og med dialogmøtene som
ofte fører til omforente løsninger, er en god ordning så lenge alle
parter blir involvert. Flertallet viser til
at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen påpeker at målsettingen
med samordningen er at flest mulig saker skal løses så tidlig som
mulig i planprosessene og på lokalt nivå. At kommunene istedenfor
å gå i dialog med den enkelte statsetat nå kan få bistand fra fylkesmannen til
en samordnet prosess og løsning, er noe som oppfattes som positivt
både fra innsigelsesmyndighetene og kommunene. Flertallet støtter ordningen
med samordning og mener dette er en god hjelp til å finne gode løsninger,
men forutsetter at den nødvendige åpenhet sikres i dette arbeidet.
Flertallet registrerer at
Riksrevisjonen påpeker store svakheter ved kvaliteten på KOSTRA-tallene
som departementet bruker som styringsinformasjon om bruken og omfanget
av innsigelser i planprosessene, og mener informasjonen ikke er
egnet til å gi departementet god oversikt over utviklingen på området. Flertallet viser
til at statsråden i sitt svarbrev uttrykker enighet om at rapporteringen
i KOSTRA er mangelfull, men peker på at lang tidsserie og høy svarprosent
likevel gir et bilde av utviklingen i bruk av innsigelser. Statsråden peker
videre på at SSB arbeider med å forbedre rapporteringskravene og
veiledningen til disse. Dette vil gi bedre kvalitet i rapporteringen.
Flertallet viser til at Riksrevisjonen
i rapporten slår fast at det er stor underrapportering av dispensasjoner
i KOSTRA, men registrerer også at kollegiets medlem Arve Lønnum
har tatt dissens på dette punktet, da han mener at dette punktet
ikke er tilstrekkelig underbygget og ikke var en del av undersøkelsen
fra starten. Flertallet registrerer
likevel at det er et stort antall dispensasjoner, og at det er usikkerhet
rundt innrapporteringsrutinene. Flertallet viser til statsrådens
påpekning av at dispensasjoner er et virkemiddel for å sikre nødvendig
fleksibilitet i plansystemet, og at mange dispensasjoner innebærer
små avvik fra vedtatte planer som ikke berører viktige nasjonale
eller regionale interesser. Flertallet er enig med Riksrevisjonen
og statsråden i at for mange dispensasjoner vil kunne svekke legitimiteten
til vedtatte planer og de interesser som skal ivaretas i planene. Flertallet er
tilfreds med at statsråden vil følge opp lav rapportering av dispensasjoner
og vil ta opp med SSB behovet for å øke innrapporteringen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over utviklingen
Riksrevisjonen peker på i sin rapport. Dette medlem mener det er
svært viktig at nasjonalt og regionalt viktige interesser for naturmangfold
og friluftsliv blir ivaretatt. Arealendringer truer over 80 pst.
av de truede artene i Norge. Det er en av grunnene til at innsigelsesinstituttet
er en viktig mekanisme.
Dette medlem viser til at
Riksrevisjonens vurdering er at styringsinformasjonen som finnes
om både innsigelser og dispensasjoner, ikke er av god nok kvalitet
til at departementet kan få god oversikt over utviklingen på disse
områdene. Denne vurderingen understøttes av nyere forskning på området.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) ga nylig ut en rapport
som dokumenterte at våre mest truede arter ikke er godt nok sikret.
Samtidig viste det fireårige forskningsprosjektet EVAPLAN2008 at
innsigelsesmyndighetene holder igjen innsigelser som følge av signalene
fra regjeringen om at det skal fremmes færre innsigelser. Dette medlem mener
at regjeringens signaler om at det skal fremmes færre innsigelser,
har vært uheldige, og dette medlem mener
at denne innstrammingen av innsigelsesinstituttet bør trekkes tilbake
fra regjeringen.
Forskningsprosjektet
EVAPLAN2008 viser at man i dag mangler oversikt over hvilke naturverdier
som går tapt i arealforvaltningen. Det er ingen som har som mandat
å holde oversikt over konsekvenser av arealplaner. Riksrevisjonen
anbefaler i sin rapport regjeringen å sikre bedre kunnskap om kommunenes
dispensasjonspraksis. Dette
medlem støtter dette og mener at det her er snakk om vesentlig
informasjon som myndighetene burde ha.
På den bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en gjennomgang av planer der nasjonale og
vesentlige regionale interesser er berørt, samt en gjennomgang av
dispensasjoner fra de siste to år for å få en oversikt over hvorvidt
viktige interesser har gått tapt.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre krav om arealregnskap for å føre kontroll
med sumeffekten av bit-for-bit-utbygging på naturmangfold og klima.»
Dette medlem støtter
alle Riksrevisjonens anbefalinger.