Søk

VEDLE GG - Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråd Åse Michaelsen til helse- og omsorgskomiteen, datert 26. mars 2019

VEDLE GG
Dokument 8:87 S (2018-2019) - Representantforslag om å gjøre ordningen med brukerstyrt personlig assistanse reell for alle - Stortingsrepresentanten Kristoffer Robin Haug

Det vises til brev datert 12. mars 2019 fra Helse- og omsorgskomiteen der komiteen ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag. De konkrete forslagene er som følger:

  • 1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å implementere bestemmelsene i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i norsk lovgiving, og sørge for at ordninger med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) blir universell for alle innbyggere.

  • 2. Stortinget ber regjeringen i den varslede utredningen av BPA-ordningen:

    • a. utrede muligheten for å flytte BPA-ordningen ut av Helse- og omsorgsdepartementet til Arbeids- og sosialdepartementet

    • b. utrede muligheten for at BPA –ordningen finansieres direkte av staten, slik at man sikrer et likt og kontinuerlig tjenestetilbud uavhengig av hvor i Norge en borger bor, og på en måte som sikrer intensjonene med ordningen.

    • c. utrede muligheten for at rett til BPA, uavhengig av timetall og alder, også kan gjøres gjeldende når denne måten å yte hjelp på er nødvendig for å kunne leve et selvstendig liv.

  • 3. Stortinget ber regjeringen fra og med den varslede utredningen av BPA-ordningen, opprette et tettere samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner som arbeider interessepolitisk innen disse feltene, for å sikre reell medvirkning og inkludering for alle brukergrupper.

Svar:

For personer som har nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand, betyr BPA mye for muligheten til å jobbe, ta utdanning og leve et aktivt og selvstendig liv. I kommuner der de virkelig evner å ta i bruk BPA-ordningen i samarbeid med brukerne, så gir det mestring og muligheter. Ønsket om å sikre mennesker med stort behov for praktisk bistand bedre muligheter til å ta ansvar for eget liv og velferd var begrunnelsen for å rettighetsfeste ordningen. Når regjeringen i Granavoldenerklæringen har sagt at det skal nedsettes et offentlig utvalg for å se på BPA ordningen, er det for å sikre at den fungerer etter hensikten, også fremover.

Som bakgrunn for forslaget skriver representanten at han er bekymret for at mandatet for den varslede utredningen ikke er konkret nok for å sikre at svært nødvendige endringer av ordningen som fører til faktisk forbedring blir vurdert. Regjeringen skriver i erklæringen "gjennomføre NOU for å sikre at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede hvordan den kan utvides for å sikre deltagelse i fritidsaktiviteter. Ordningen skal være reelt brukerstyrt."

Når det gjelder forholdet til FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne som Stortinget ratifiserte i 2013, er utgangspunktet at norsk rett anses å være i overensstemmelse med våre internasjonale forpliktelser. Spørsmål knyttet til implementering av denne eller andre konvensjoner i norsk rett anser jeg derfor ikke som en naturlig del av en utredning knyttet til BPA.

Utover dette kan jeg vanskelig se at forslaget bringer noe særlig nytt til de punktene om BPA som er nedfelt i regjeringsplattformen. Jeg vil nå utforme et mandat som sikrer en utredning av spørsmål som har vært reist av brukere og brukerorganisasjoner, og som bidrar til en ordning som er bærekraftig for tjenesten. Det er av sentral betydning at mandatet utformes på en måte som gir anledning til å se alle spørsmålene i sammenheng uten at vi i forkant skal binde oss opp til konkrete løsninger.