Innhald

3. Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017

3.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 108, 737, 862, 564 og 565.

3.2 Barne- og likestillingsdepartementet

Sakshandsamingstida ved utanlandsadopsjon

Vedtak nr. 789, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingen når den gjelder utenlandsadopsjon, ikke overskrider 30 dager.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017).

Ut ifrå sakshandsaminga og omtalen i Innst. 359 L (2016–2017) har departementet forstått vedtaket slik at det gjeld tida frå Bufdir tek imot ei sak som skal handsamast i det faglege utvalet for adopsjonssaker, til det er avgjort om adopsjonsprosessen kan halde fram. I november 2017 bad departementet Bufdir om å følgje opp vedtaket og gjennomføre det så snart som råd. Bufdir har i årsrapporten for 2017 opplyst at tida det tek å handsame sakene for det faglege utvalet for adopsjonssaker ligg innanfor 30 dagar. Departementet vil òg sjå vedtaket i samanheng med den politiske plattforma til regjeringa om å gjere adopsjonsprosessar raskare og enklare. Departementet vil halde Stortinget orientert om den vidare utviklinga i sakshandsaminga på eigna måte.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at familie- og kulturkomiteen i sitt svarbrev av 2. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet i Prop. 1 S (2018–2019) uttaler at Bufdir er gitt i oppdrag å vurdere forslag til tiltak, og at de vil komme tilbake til Stortinget med den videre oppfølgingen av vedtaket på egnet måte. Dette medlem mener det er uholdbart at det snart har gått tre år siden vedtaket blei fattet av et flertall på Stortinget uten at oppfølgingen kan sies å være utkvittert. Også når det gjelder vedtak nr. 789 og nr. 790 fra juni 2017 så vises det i Meld. St. 12 (2018–2019) til et fortsatt pågående arbeid, uten at det i praksis har medført konkrete tiltak for forbedringer for adopsjon av barn, som var Stortingets intensjon med alle tre forslagene.»

Oppfølging av adopterte og familiane deira

Vedtak nr. 790, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonen artikkel 9, der en modell som den danske kan vurderes som ett alternativ, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017).

Departementet vil sjå oppmodingsvedtaka om adopsjon i samanheng. Dette gjeld vedtak nr. 744 av 31. mai 2016 og vedtak nr. 789–791 av 7. juni 2017. Bufdir har fått i oppdrag av departementet å vurdere forslag til tiltak. Folkehelseinstituttet har vidare fått i oppdrag å kartleggje behovet for oppfølging av adopterte og adoptivfamiliar, sjå oppmodingsvedtak nr. 791 nedanfor. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga på eigna måte.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at familie- og kulturkomiteen i sitt svarbrev av 2. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet i Prop. 1 S (2018–2019) uttaler at Bufdir er gitt i oppdrag å vurdere forslag til tiltak, og at de vil komme tilbake til Stortinget med den videre oppfølgingen av vedtaket på egnet måte. Dette medlem mener det er uholdbart at det snart har gått tre år siden vedtaket blei fattet av et flertall på Stortinget uten at oppfølgingen kan sies å være utkvittert. Også når det gjelder vedtak nr. 789 og nr. 790 fra juni 2017 så vises det i Meld. St. 12 (2018–2019) til et fortsatt pågående arbeid, uten at det i praksis har medført konkrete tiltak for forbedringer for adopsjon av barn, som var Stortingets intensjon med alle tre forslagene.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Komiteen viser til at vedtakene nr. 875 (2016–2017) og 1119 (2016–2017) er til behandling i Stortinget, jf. Prop. 63 L (2018–2019), og kvitterer ut vedtakene på dette grunnlag.

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 488, 490, 491, 597, 606, 607, 618, 779, 786, 789 og 790.

3.3 Finansdepartementet

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 48, 1040 og 1104.

3.4 Forsvarsdepartementet

Revidert lov om Etterretningstjenesten

Vedtak nr. 466, 21. februar 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 164 S (2016–2017) og Dokument 7:2 (2015–2016) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet.

Forsvarsdepartementet har foretatt en full gjennomgang av Etterretningstjenestens rettsgrunnlag. Dagens lov og forarbeider er kortfattede og Forsvarsdepartementet mener det er behov for et mer omfattende og helhetlig regelverk. Å bidra til at lovforslaget er i overensstemmelse med menneskerettighetsforpliktelsene i Grunnloven og internasjonale konvensjoner har vært en sentral del av utredningsarbeidet. Arbeidet har hatt jevn framdrift og Forsvarsdepartementet planlegger at lovforslaget kan sendes på alminnelig høring i løpet av 2018. En lovproposisjon forventes å kunne fremmes for Stortinget i stortingssesjonen 2019–2020.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen vil understreke behovet for framdrift i det igangsatte lovarbeidet og legger fremdeles til grunn at Stortinget vil bli løpende orientert om status i arbeidet med en ny etterretningslov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener komiteen bør være kjent med høringsutkastet til ny sikkerhetslov1 som kom før årsskiftet 2018/2019, og at det er innkommet svært mange høringssvar. Flertallet viser til at det ikke er vanlig å be om løypemelding om lovproposisjoner som er i arbeid, og som følger en vanlig fremdrift i forbindelse med en vel innarbeidet høringsprosedyre.»

Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger

1. skal være ny lov om etterretningstjenesten

Vedtak nr. 576, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.

Forsvarsdepartementet tar sikte på å sende en utredning om saken på høring høsten 2018. En eventuell lovproposisjon forventes å kunne fremmes for Stortinget tidligst i stortingssesjonen 2019–2020.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet forventer å kunne legge fram en eventuell lovproposisjon for Stortinget tidligst i sesjonen 2019–2020. Anmodningsvedtaket opprettholdes og forventes omtalt i stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019.

Komiteen viser for øvrig til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen har merket seg at departementet forventer å kunne legge fram en eventuell lovproposisjon for Stortinget tidligst i sesjonen 2019–2020. Anmodningsvedtaket opprettholdes og forventes omtalt i stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 466 og 576.

3.5 Helse- og omsorgsdepartementet

Strategi for psykisk helse

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 54, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 om å legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for psykisk helse, som også tar særlig for seg barn og unges psykiske helse, som et forarbeid til en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017), og er fulgt opp ved at regjeringen 25. august 2017 la frem en strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet, hvor barn og unge er særskilt omtalt. Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse ved årsskiftet 2018/2019.’

I Innst. 11 S (2018–2019) viser komiteen til at regjeringen har lagt frem en strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet, der barn og unge er særskilt omtalt. Videre viser de til at regjeringen vil legge frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse ved årsskiftet 2018/2019 og at komiteen vil avvente med å kvittere ut vedtaket til denne foreligger.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse våren 2019.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til helse- og omsorgskomiteens merknader i Innst. 11 S (2018–2019), jf. Prop. 1 S (2018–2019), hvor det står:

«Komiteen merker seg at regjeringen har lagt frem en strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet, der barn og unge er særskilt omtalt. Regjeringen vil legge frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse ved årsskiftet 2018–2019 og komiteen vil avvente med å kvittere ut vedtaket til denne foreligger.»

Komiteen avventer opptrappingsplanen før vedtaket kan kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at en enstemmig komité i Innst. 11 S (2018–2019) ga uttrykk for at den vil vente med utkvittering av vedtaket til regjeringen har lagt frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Komiteen har merket seg at regjeringen tar sikte på å legge frem planen våren 2019, og vil avvente dette til vedtaket kan utkvitteres.»

Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren

Vedtak nr. 126, 9. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen under kap. 732.’

I Innst. 11 S (2018–2019) har komiteen uttrykt at de ikke kan anse vedtaket som utkvittert da det ikke foreligger en plan for Stortinget der kortsiktige og langsiktige tiltak er beskrevet, da det fortsatt er stor usikkerhet til de ideelles pensjonsforpliktelser, og da det fortsatt er utredninger, avklaringer og beregninger som gjenstår knyttet til dette målet.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før anmodningsvedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at en enstemmig komité i Innst. 11 S (2018–2019) ikke anså at vedtaket var utkvittert. Komiteen merker seg at departementet nå opplyser at de vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og vil avvente dette før vedtaket utkvitteres.»

Informasjon om legemidler til barn i norsk helsetjeneste

Vedtak nr. 341, 19. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre en løsning som bidrar til at norsk helsetjeneste får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som er i rutinemessig bruk til barn.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Kontaktpunktet for tverretatlig legemiddelinformasjon har foreslått tiltak for å bedre helsepersonells tilgang på legemiddelinformasjon, herunder informasjon om legemidler til barn. I tråd med Kontaktpunktets forslag har Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok fått i oppdrag å starte arbeidet med å tilrettelegge for et norsk oppslagsverk med informasjon om legemiddelbehandling av barn.’

I Innst. 11 S (2018–2019) anser flertallet i Helse- og omsorgskomiteen vedtaket som ikke utkvittert før nytt oppslagsverk foreligger.

Stortinget har for 2019 bevilget 1,8 mill. kroner til arbeidet med å få på plass et norsk oppslagsverk med informasjon om legemiddelbehandling av barn. Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet måte informere Stortinget når oppslagsverket foreligger.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at Stortinget vil bli informert når oppslagsverket foreligger, og mener det er nødvendig å avvente dette til vedtaket kan utkvitteres.»

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteens flertall vil avvente med å utkvittere vedtaket til arbeidet med å utarbeide et norsk oppslagsverk med informasjon om legemiddelbehandling av barn foreligger. Komiteen opprettholder vedtaket på dette grunnlag.

Graviditet og vold

Vedtak nr. 600, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre rutiner slik at alle gravide blir spurt om de blir utsatt for vold, og at vold er tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldre og helsevesenet.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017). Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660). I tillegg har Helsedirektoratet et samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om tiltak på området.’

Komiteen merker seg at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660), og at Helsedirektoratet har et samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om tiltak på området. Imidlertid kan komiteen ikke utkvittere vedtaket før det foreligger sikker kunnskap om at vold er tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldre og helsetjenestene.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til de nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen hvor det fremgår at gravide skal spørres om de er utsatt for vold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en enstemmig komité i Innst. 11 S (2018–2019) mener det er for tidlig å utkvittere vedtaket. Departementet opplyser nå at de vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og disse medlemmer vil avvente dette før vedtaket utkvitteres.»

Helsestasjoner og bekymringsmeldinger

Vedtak nr. 620, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnvernstjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved lovendringer som tydeliggjør ansvaret for helse- og omsorgstjenestens ledelse, herunder kommunen, staten ved de regionale helseforetakene (spesialisthelsetjenesten) og fylkeskommunene (tannhelsetjenesten) for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018. Det er videre foretatt endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet som trådte i kraft 1. juli 2018.’

I Innst. 11 S (2018–2019) viser komiteen til at departementet henviser til lovendringene i Prop. 71 L (2016–2017), som komiteen behandlet i Innst. 378 L (2016–2017). Videre mener komiteen at selv om disse endringene tydeliggjorde ansvaret for helse- og omsorgstjenestenes ledelse for å bidra til forebygging og avdekking av vold og overgrep, kan ikke komiteen se at dette svarer ut anmodningsvedtaket og kan således ikke anse det som utkvittert.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til helse- og omsorgskomiteens merknader til Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019):

«Komiteen merker seg at departementet henviser til lovendringene i Prop. 71 L (2016–2017), som komiteen behandlet i Innst. 378 L (2016–2017). Skjønt disse endringene tydeliggjorde ansvaret for helse- og omsorgstjenestenes ledelse for å bidra til forebygging og avdekking av vold og overgrep, kan ikke komiteen se at dette svarer ut anmodningsvedtaket og kan således ikke anse det som utkvittert.»

Komiteen slutter seg til helse- og omsorgskomiteens vurdering og opprettholder vedtaket.

Komiteen viser for øvrig til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at en enstemmig komité i Innst. 11 S (2018–2019) ikke anser vedtaket for utkvittert. Komiteen merker seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket utkvitteres.»

Autorisasjon av studier fra utlandet

Vedtak nr. 770, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 16 (2016–2017), jf. Innst. 364 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket er delvis fulgt opp gjennom klarsignal for etablering av særskilt kvalifiseringsprogram for ELTE-utdannede innen psykologi. Det foretas og en mer generell vurdering av området.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteen seg at departementet delvis har fulgt opp anmodningsvedtaket gjennom et klarsignal for etablering av særskilt kvalifiseringsprogram for ELTE-utdannende innen psykologi.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at kvalifiseringsprogrammet hadde oppstart 19. november. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og fastholder vedtaket i påvente av dette.

Komiteen viser for øvrig til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at en enstemmig komité i Innst. 11 S (2018–2019) anså at vedtaket var delvis utkvittert. Komiteen merker seg at kvalifiseringsprogrammet hadde oppstart i november 2019, og at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 847, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Helse- og omsorgsdepartementet vurderer oppfølging basert på fylkesmennenes kartlegging av kommuner som er interesserte i å delta i en prøveordning. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Etablering av overgrepsmottak

Vedtak nr. 920, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det etableres overgrepsmottak i hele landet, som også har kapasitet til å ta imot barn.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:110 S (2016–2017), jf. Innst. 343 S (2016–2017). Barn som er utsatt for vold og overgrep behandles i spesialisthelsetjenesten i de ordinære barneavdelingene i sykehusene, ikke i egne overgrepsmottak. Anmodningsvedtaket anses som utkvittert gjennom at de regionale helseforetakene fikk i 2017 i oppdrag å lage en plan for å øke kapasitet og kompetanse innen sosialpediatri. I årlig melding for 2017 framgår det at alle regionale helseforetak har utarbeidet slike planer og at arbeidet med å styrke kapasitet og kompetanse innen sosialpediatri i barneavdelingene følges opp i helseforetakene, jf. omtalen under anmodningsvedtak 108.55.’

I Innst. 11 S (2018–2019) mener komiteens flertall at vedtaket ikke kan utkvitteres ved å henvise til styrket kapasitet og kompetanse i sosialpediatri ved barneavdelingene i helseforetakene.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og vil avvente dette før vedtaket utkvitteres.»

Komiteen viser til flertallsmerknad fra helse- og omsorgskomiteen, hvor vedtaket basert på foreliggende opplysninger ikke kan utkvitteres:

«Komiteen viser til Innst. 343 S (2016–2017) i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:110 S (2016–2017), der flertallet mente det var avgjørende viktig med overgrepsmottak over hele landet. Flertallet mente også overgrepsmottakene måtte kunne ta imot barn.»

Komiteen registrerer at helse- og omsorgskomiteen vil avvente regjeringens tilbakemelding til Stortinget før vedtaket utkvitteres og opprettholder vedtaket.

Handlingsplan for fysisk aktivitet

Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:113 S (2016–2017), Jf. Innst. 461 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom utvikling av en ny handlingsplan med tiårig perspektiv for fysisk aktivitet. Det tas sikte på fremleggelse i 2019. Handlingsplanen skal omfatte statlige virkemidler og tiltak for å understøtte kommunesektorens ansvar og oppgaver. Videre skal planen legge til rette for innovasjon, offensive og fremtidsrettede løsninger for å skape et aktivitetsvennlig samfunn. Det er lagt opp til en prosess som også involverer partene i arbeidslivet, Norges idrettsforbund, friluftslivets organisasjoner og andre relevante aktører i utviklingsarbeidet. Mål og hovedstrategier i handlingsplanen vil inngå som en del av stortingsmelding om folkehelsepolitikken som fremmes for Stortinget våren 2019.’

Komiteen merker seg at departementet arbeider med å utvikle en ny handlingsplan med tiårig perspektiv for fysisk aktivitet, som skal legges frem i 2019. Komiteen forventer videre oppfølging av vedtaket.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at mål og hovedstrategier vil inngå som en del av stortingsmelding om folkehelsepolitikken som skal fremmes for Stortinget i løpet av våren 2019. Komiteen avventer meldingen før vedtaket kan kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at en enstemmig komité i Innst. 11 S (2018–2019) ikke anså vedtaket for utkvittert, og at komiteen forventet videre oppfølging. Komiteen merker seg at det fremgår av Meld. St. 12 (2018–2019) at mål og hovedstrategier i handlingsplanen vil inngå som en del av stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken som fremmes for Stortinget våren 2019, og at handlingsplanen med et tiårsperspektiv legges fram i 2019.»

Ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser

Vedtak nr. 1117, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe og virkeperiode.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 129 S (2016–2017), jf. Innst. 401 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med arbeidet med etablering av tilskuddsordning for historiske pensjonskostnader. Helse- og omsorgsdepartementet vil fremme lovforslag om tilskuddsordningen høsten 2018. Det vises til nærmere omtale under kap. 737, post 70.’

I Innst. 11 S (2018–2019) er komiteens flertall av den oppfatning at anmodningsvedtaket ikke kan kvitteres ut før regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med en egen sak som gir det fulle bildet av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader.

Regjeringen vil utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelles organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen skal også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med arbeidet med etablering av tilskuddsordning for historiske pensjonskostnader. Komiteen avventer regjeringens vurdering før vedtaket kvitteres ut.

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 108, 126, 341, 600, 615, 619, 620, 770, 847, 848, 849, 850, 851, 920, 1001, 1010 og 1117.

3.6 Andre anmodningsvedtak 2016–2017 (omtalt i Prop. 1 S (2018–2019))

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 27 (2016–2017)

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere tiltak for å stimulere til en raskere oppbygging av dagtilbudet for demente innen lovkravet trer i kraft fra 2020.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mindretallet i Innst. 11 S (2018–2019) mente regjeringen måtte vurdere ytterligere tiltak før anmodningsvedtaket kunne anses som utkvittert. Ved opprettelsen av tilskuddet i 2012 ble det anslått et behov for 9 200 dagaktivitetsplasser. Tilskuddsordningen er mindre benyttet enn antatt, og ifølge regjeringen selv vil det – gitt at det opprettes 450 plasser i 2019 – anslagsvis være etablert om lag 4 250 plasser med støtte fra tilskuddsordningen ved utgangen av 2019. Derfor er det ønskelig at regjeringen vurderer ytterligere tiltak for å stimulere til en raskere oppbygging av dagtilbudet for demente innen lovkravet trer i kraft fra 2020.»

3.7 Justis- og beredskapsdepartementet

Krenkelser av representanter fra andre stater

Vedtak nr. 96, 2. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven 2005 § 184 a.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Snorre Serigstad Valen om opphevelse av straffeloven § 184 bokstav a vedrørende krenkelser av representanter fra andre stater, jf. Innst. 85 L (2016–2017) og Dokument 8:88 L (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å sende på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket i løpet av inneverande stortingssesjon.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til brev av 8. januar 2018 der Justis- og beredskapsdepartementet opplyste at det tok sikte på å sende et forslag på høring våren 2018. Flertallet registrerer at det et år senere fremdeles ikke er sendt forslag på høring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vedtaket det er snakk om er flere år gammelt, og at regjeringen må sies å ha brukt mye mer tid på å følge opp dette vedtaket, enn man kunne forvente. Disse medlemmer påpeker at Stortingets vedtak må følges opp innen rimelig tid.»

Evaluering av salærsatsen

Vedtak nr. 276, 16. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen evaluere endringen av salærforskriften hva gjelder godtgjørelse ved reisefravær i løpet av tre år og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) fra justiskomitéen.

Forskriftsendringen knyttet til godtgjørelse ved reisefravær trådte i kraft 1. januar 2017. Justis- og beredskapsdepartementet vil foreta en evaluering av endringen innen tre år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).

Anmodningsvedtaket ble ved en inkurie ikke omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), men regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i neste års budsjettproposisjon.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at vedtaket var falt ut av listen over anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen for 2019.

Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i neste års budsjettproposisjon og avventer dette før anmodningsvedtaket kan utkvitteres.

Komiteen viser for øvrig til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen har fått utilsiktede og negative konsekvenser, og slår uforholdsmessig dårlig ut for dem som bor eller jobber i distriktene. Flertallet viser til at evalueringen skal være gjennomført innen 1. januar 2020, og forventer at regjeringen setter i gang evalueringen uten unødig opphold.»

Korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven

Vedtak nr. 523, 23. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestemmelser kan foretaket også straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine forbindelser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort det de kan for å forebygge korrupsjon.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 191 L (2016–2017) frå justiskomiteen om utvidet ansvar for selskapers ansvar for korrupsjonshandlinger.

Oppmodingsvedtaket er til behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt ein fagperson i oppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla og komme med forslag til lovendringar. Rapporten vil truleg bli send på høyring våren 2020.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak fra mars 2017, og påpeker at det nå har gått to år. Korrupsjon er svært alvorlig for samfunnet, og man må kunne forvente at regjeringen klarer å håndtere vedtaket raskere enn den tidsplanen som nå tegnes opp.»

Besøksforbod

Vedtak nr. 622, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere besøksforbudet, herunder hvordan politiet følger opp brudd på besøksforbud.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at evalueringen skal gjennomføres i regi av NOVA og avventer denne før anmodningsvedtaket utkvitteres.

Rettstryggleik for barn som døyr plutseleg og uventa

Vedtak nr. 629, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere om rettssikkerheten for barn som dør plutselig og uventet, er ivaretatt på en tilstrekkelig måte, eller om det bør vurderes ytterligere tiltak, og utrede muligheten for å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved plutselig og uventet død, jf. vedtak 630, 8. juni 2015.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015). Nytt einslydande vedtak vart gjort i samband med behandlinga av Prop. 12 S (2016–2017) Innst. 247 S.

Jf. omtale under vedtak nr. 629, 25. april 2017. For å styrke rettstryggleiken til barn som døyr plutseleg og uventa, vil det bli sett i gang eit arbeid for å greie ut bruk av romavlytting i saker med mistanke om at barn blir utsette for grov vald av omsorgspersonar. Per i dag er det ikkje heimel for å nytte romavlytting i desse sakene. Romavlytting vil kunne skaffe fram bevis som elles ikkje ville ha vore tilgjengelege, i form av diskusjonar i etterkant av avhøyr, fengsling, oppsøking av helsevesenet, på sjukehus o.a.

Ei eventuell innføring av obligatorisk dødsstadsundersøking ved plutseleg og uventa barnedødsfall vil utfordre både Grunnlova § 102 og EMK artikkel 8. Politiet har likevel ei obligatorisk plikt til å setje i gang etterforsking når barn døyr plutseleg og uventa, med unntak der dødsårsaka openbert er naturleg. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak fra april 2017, og registrerer at regjeringen fortsatt ikke kan gi klare svar på når den kommer tilbake til Stortinget. Flertallet mener denne saken fortjener sterkere prioritering.»

Omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud

Vedtak nr. 630, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Oppmodingsvedtaket er til behandling. Ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod vil ferdigstillast ved årsskiftet 2018/2019, og oppfølginga av vedtaket vil bli vurdert etter dette.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak og at det samtidig ser ut til å være mindre bruk av dette svært viktige verktøyet for å gi trygghet til voldsutsatte. Flertallet mener regjeringen må kunne gi tydeligere beskjed om når vedtaket følges opp, og at dette må prioriteres høyt.»

Besøksforbud

Vedtak nr. 631, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøksforbud utover ett år, og utrede muligheten for å ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større geografisk område.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Oppmodingsvedtaket er til behandling. Ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod vil ferdigstillast ved årsskiftet 2018/2019, og oppfølginga av vedtaket vil bli vurdert etter dette.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak og at det samtidig ser ut til å være mindre bruk av dette svært viktige verktøyet for å gi trygghet til voldsutsatte. Flertallet mener regjeringen må kunne gi tydeligere beskjed om når vedtaket følges opp, og at dette må prioriteres høyt.»

Handlingsplan mot valdtekt

Vedtak nr. 923,14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny handlingsplan mot voldtekt.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tryvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017). Regjeringa vil følgje opp vedtaket ved å leggje fram ein ny handlingsplan mot valdtekt. Handlingsplanen har satsingsområde kring førebyggjande tiltak, betre oppfølging av dei utsette og tiltak for å betre kvaliteten på etterforskinga og påtalearbeidet. Handlingsplanen blir utarbeidd av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den forrige handlingsplanen mot voldtekt gikk ut i 2014. I brev av 8. januar 2019 uttalte Justis- og beredskapsdepartementet at en ny handlingsplan mot voldtekt ville legges fram i 2018. Flertallet noterer seg at dette ikke har skjedd, og at departementet i brev av 17. januar 2019 ikke angir noen tidsplan for når handlingsplanen skal legges frem. Flertallet registrerer at handlingsplanen nå er lagt frem, men opprettholder sin kritikk av regjeringens sendrektighet.

Flertallet mener at regjeringens mange forsikringer om når det kommer en ny handlingsplan mot voldtekt har lignet en farse. Den forrige handlingsplanen mot voldtekt gikk ut i 2014. Det har deretter vært ulike signaler for om regjeringen har ønsket å utarbeide en ny plan. Den 11. mai 2016 informerte daværende statsråd Anundsen at han ikke kunne komme med en dato for en ny handlingsplan, men «det er et virkemiddel som det er naturlig å vurdere for å sikre at kampen mot voldtekt fortsetter i samme høye tempo som i dag». Den 8. mars 2017 opplyste daværende justisminister Amundsen Stortinget om at regjeringen ikke hadde planer om en slik handlingsplan. Den 14. juni 2017 hadde statsråden skiftet mening, og arbeidet var i gang. I spørsmål i forbindelse med statsbudsjettet 2018 svarte departementet til Sosialistisk Venstreparti følgende:

‘Det forventes at handlingsplan mot voldtekt ferdigstilles mai 2018.’

I Meld. St. 17 (2017–2018) ble det opplyst at:

‘Handlingsplanen vil legges fram i 2018.’

Flertallet konstaterer at Handlingsplanen endelig er lagt fram.»

Oppfølging av utsette for valdtekt

Vedtak nr. 924,14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme med tiltak som konkret sikrer en mer helhetlig oppfølging av voldtektsofre i møte med offentlige myndigheter, rettsapparatet, politiet og helsevesenet.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tryvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).

I 2017 vart det etablert Støttesenter for kriminalitetsutsette i kvart av dei tolv politidistrikta. Støttesentera gir offer for integritetskrenkande kriminalitet psykososial støtte, oppfølging, informasjon og rettleiing gjennom heile straffesakskjeda.

Sjå i tillegg omtalen under vedtak nr. 923, 14. juni 2017. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknaden under vedtak nr. 923. Flertallet understreker at den oppfølgingen regjeringen beskriver ikke på langt nær er god nok. Flertallet mener regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket.»

Overgrepsmottak

Vedtak nr. 925,14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre voldtektsofre over hele landet tilgang til voldtektsmottak, samt sikre full finansiering av voldtektsmottakene.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tryvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).

Dei regionale helseføretaka har frå 1. januar 2016 eit sørge for-ansvar for tilbod til vaksne og barn utsatt for seksuelle overgrep, og har inngått avtaler om vidareføring av robuste kommunale overgrepsmottak. Helse Nord RHF skal sikre at tilbodet til samiske vaksne og barn utsatt for seksuelle overgrep er tilrettelagt samisk språk og kultur. Dei regionale helseføretaka rapporterer i 2018 at det er vaktberedskap i alle helseføretak/overgrepsmottak heile døgnet.

Sjå i tillegg omtalen under vedtak nr. 923, 14. juni 2017. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen fortsatt ikke har finansiert overgrepsmottakene. Dette er svært alvorlig. Stortingets vedtak er ikke fulgt opp.»

Lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere

Vedtak nr. 938,14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017). Oppmodingsvedtaket er under behandling med sikte på et høringsnotat innen våren 2019.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at denne prosessen har tatt svært lang tid med tanke på at dette er en svært utsatt gruppe med få muligheter til å fremme krav selv. Disse medlemmer ser frem til at forslaget blir ferdigstilt og sendt på høring.»

Forsikringsordningene i bolighandelen

Vedtak nr. 1035, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede en omlegging av forsikringsordningene i bolighandelen, der hovedprinsippet er at den som skal ha fordel av utbetalingen (boligkjøper), også er den som velger forsikringsselskap, forsikringens dekningsområder og vilkår ut over minimumsvilkår.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Regjeringa vil følgje opp vedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein proposisjon om denne saka i løpet av 2018.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.

Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel).»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at ovennevnte vedtak er til behandling i Stortinget i tilknytning til Prop. 44 L (2018–2019) «Endringer i avhendingslova» og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.

Boligkjøperes reklamasjonsrett

Vedtak nr. 1036, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag for Stortinget som sikrer at kravet til vesentlighet ved reklamasjoner utformes slik at stigende priser på tomter og boliger ikke automatisk forringer boligkjøperes reklamasjonsmuligheter.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Regjeringa vil følgje opp vedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein proposisjon om denne saka i løpet av 2018.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.

Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel).»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at ovennevnte vedtak er til behandling i Stortinget i tilknytning til Prop. 44 L (2018–2019) «Endringer i avhendingslova» og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.

Tilstandsrapport ved bolighandel

Vedtak nr. 1037, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere insentiver i regelverket rundt bolighandelen som kan øke bruken av felles, standardiserte tilstandsrapporter ved bolighandelen, slik at selgeres og kjøperes forventninger avklares bedre i en tidlig fase og reklamasjoner kan unngås.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Regjeringa vil følgje opp vedtaket i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009:6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein proposisjon i løpet av 2018.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.

Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel).»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at ovennevnte vedtak er til behandling i Stortinget i tilknytning til Prop. 44 L (2018–2019) «Endringer i avhendingslova» og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.

Autorisasjonsordning for takstmenn

Vedtak nr. 1038, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn og sikre takstmannens uavhengighet, rolle og tillit i bolighandelen og ved reklamasjoner.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Regjeringa vil følgje opp vedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein proposisjon om denne saka i løpet av 2018. Ei oppfølging av utgreiinga vil òg omfatte vurderingar om takstmannens rolle i bustadomsetninga.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.

Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel). I proposisjonen er det foreslått en hjemmel til å gi forskrift om en eventuell autorisasjonsordning for takstmenn.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at ovennevnte vedtak er til behandling i Stortinget i tilknytning til Prop. 44 L (2018–2019) «Endringer i avhendingslova» og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.

Markedsvurdering av takstmann

Vedtak nr. 1039, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjeninnføre boligkjøpernes adgang til å få en markedsvurdering utført av takstmannen til støtte for sin kjøpsvurdering.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å følgje opp vedtaket i samarbeid med Finansdepartementet i samband med oppfølginga av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein proposisjon om denne saka i løpet av 2018.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.

Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel). Spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse med en eventuell forskrift om tilstandsrapportens innhold, jf. punkt 10 i proposisjonen.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at ovennevnte vedtak er til behandling i Stortinget i tilknytning til Prop. 44 L (2018–2019) «Endringer i avhendingslova» og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.

Bolighandel – selgers rett til å utbedre mangler

Vedtak nr. 1042, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne selgers rett til å utbedre mangler etter avhendingsloven § 4-10, og fremme forslag til Stortinget om dette.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Justis- og beredskapsdepartementet sende 6. november 2017 på høyring forslag om endring av avhendingslova § 4-10 for å følgje opp vedtaket.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.

Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel). Det vises til punkt 11 i proposisjonen.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil komme tilbake til oppfølgingen av anmodningsvedtakene ved behandling av Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel).»

Omvendt voldsalarm

Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågslid, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt, Tove Karoline Knutsen, Christian Tynning Bjørnø og Kari Henriksen om å styrke oppfølgingen i reetableringsfasen for personer utsatt for vold i nære relasjoner, jf. Innst. 475 S (2016–2017) og Dokument 8:108 S (2016–2017).

Oppmodingsvedtaket er til behandling. Ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod vil ferdigstillast ved årsskiftet 2018/2019, og oppfølginga av vedtaket vil bli vurdert etter dette.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak og at det samtidig ser ut til å være mindre bruk av dette svært viktige verktøyet for å gi trygghet til voldsutsatte. Flertallet mener regjeringen må kunne gi tydeligere beskjed om når vedtaket følges opp, og at dette må prioriteres høyt.

Flertallet har etterlyst oppfølging av vedtaket i flere år. For kort tid siden uttalte barne- og likestillingsministeren at det var skammelig at ikke flere voldsmenn var ilagt omvendt voldsalarm. Flertallet mener det er mer skammelig at regjeringen ikke har evnet å følge opp vedtaket og faktisk gjøre noe med situasjonen. Flertallet vil vise til at flere justisministere har sagt at de jobber med saken, men likevel uteblir resultater. Flertallet mener dette ikke er tilfredsstillende og krever at regjeringen følger opp vedtaket om å øke bruken av omvendt voldsalarm.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 96, 103, 276, 523, 605, 613, 622, 629, 630, 631, 743, 744, 879, 885, 889, 923, 924, 925, 926, 938, 944, 1042 og 1043.

3.8 Andre anmodningsvedtak 2016–2017 (omtalt i Prop. 1 S (2018–2019))

Vedtak nr. 750, 751 og 753 (2016–2017) om palmeolje

Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 27. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtakene:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til følgende anmodningsvedtak fra 2016–2017-sesjonen, som skapte mye debatt i forbindelse med komiteens behandling av statsbudsjettet for 2019:

  • Vedtak nr. 750 (2016–2017): ‘Stortinget ber regjeringen undersøke om de nylige løfter fra bensinbransjen og positive uttalelser fra de største bensinstasjonskjedene kan videreutvikles til en bransjeavtale eller liknende, om at alt salg av biodrivstoff skal være palmeoljefritt og ha høyere klimaeffekt enn EUs minstekrav.’

  • Vedtak nr. 751 (2016–2017): ‘Stortinget ber regjeringen vurdere handlingsrommet for ulike virkemidler, herunder avgifter og regelverk, for å fremme bruk av avansert bærekraftig biodrivstoff, og komme tilbake til Stortinget i egnet form.’

  • Vedtak nr. 753 (2016–2017): ‘Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser stille krav om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter av palmeolje. Forskriftsendringen skal tre i kraft så snart som mulig.’

Regjeringen anser anmodningsvedtakene som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).

Flertallet merker seg at regjeringen vurderer at anmodningsvedtak nr. 750 ikke lar seg følge opp. Flertallet mener regjeringen tolker regelverket svært strengt når de mener de ikke har hjemmel til å undersøke om løfter og uttalelser fra bransjen kan videreutvikles til en bransjeavtale. Flertallet mener dette øker behovet for at regjeringen følger opp vedtak nr. 751 og nr. 753 fra 2. juni 2017.

Flertallet vil minne om at palmeolje var det mest brukte biodrivstoffråstoffet i veitrafikken i 2017, at omsetningen var på 317 millioner liter, og at også i 2016 var palmeoljebruken betydelig. Dette er bakgrunnen for at vedtak nr. 751 ble gjort 2. juni 2017. Flertallet viser til at palmeolje er et produkt med høy avskogingsrisiko og per i dag en viktig driver for avskoging i Sørøst-Asia.

På denne bakgrunn mener flertallet at det haster å få på plass virkemidler for å sikre at avansert bærekraftig biodrivstoff vinner konkurransen over biodrivstoff med høy avskogingsrisiko og dårlig klimanytte.

Flertallet vil minne om at siden vedtak nr. 751 ble gjort, er det ikke kommet forslag fra regjeringen om nye virkemidler som kan endre situasjonen.

Flertallet merker seg at regjeringen har lagt ned mye arbeid i å legge frem innvendinger mot forslag Stortinget tar initiativ til, og som kan løse problemet. Nå trengs det forsterket innsats fra regjeringen for å finne og faktisk foreslå virkemidler som lar seg gjennomføre. Flertallet anser ikke anmodningsvedtaket som fulgt opp og imøteser videre oppfølging.

Flertallet merker seg at regjeringen vil komme tilbake med andre virkemidler for å begrense palmeolje på et senere tidspunkt, samt at de avventer EUs arbeid med å avgrense bruken av palmeolje. Flertallet viser videre til at regjeringen er bekymret for at aktører med økonomiske interesser i palmeolje skal reagere negativt på anmodningsvedtak nr. 753. Regjeringen mener det er tvil om Norge har lov til å stille krav om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter av palmeolje i offentlige anskaffelser.

I den juridiske rapporten som advokatfirmaet Thommessen laget på oppdrag fra regjeringen, står imidlertid følgende:

‘Utredningens konklusjon er at et palmeoljeforbud vil kunne være lovlig etter EØS-avtalen, WTOs regelverk om offentlige anskaffelser og de relevante handelsavtalene til EFTA og investeringsavtalene til Norge, så lenge staten kan dokumentere med en tilstrekkelig tyngde at produksjon av biodrivstoff basert på palmeolje fører til større klimagassutslipp enn andre typer biodrivstoff.’

Flertallet forstår det slik at man har lov å forby det offentlige å kjøpe inn palmeolje, så lenge man kan dokumentere at dette fører til større klimagassutslipp enn andre typer biodrivstoff. Den siste tiden har det kommet en rekke rapporter som gir et vitenskapelig grunnlag for å vise at palmeolje gir høyere utslipp enn andre biodrivstoff. Flertallet vil tro dette er bakgrunnen for at EU også ønsker å fase ut palmeoljen på noe lengre sikt.

Flertallet merker seg at regjeringen tviler på at et forbud i offentlige anskaffelser vil være effektivt for å redusere bruken av palmeolje, og at tiltaket har usikker klimaeffekt. Regjeringen argumenterer for at et forbud bare vil føre til at andre aktører enn det offentlige kjøper palmeolje isteden. På tross av dette har altså regjeringen tenkt at Direktoratet for forvaltning og IKT skal utarbeide faglige råd om hvordan offentlige etater kan unngå kjøp av palmeoljebasert biodrivstoff og annet drivstoff med høy avskogingsrisiko.

Flertallet vil vise til at et forbud mot palmeolje i offentlige innkjøp er gjennomførbart og i tråd med Stortingets ønsker om redusert bruk av palmeolje. Flertallet viser videre til at flere kommuner allerede har tilsvarende krav i sine innkjøp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det på grunn av våre internasjonale forpliktelser gjennom EØS og WTO-avtalene, ikke er rom for å ta initiativ til en bransjeavtale. Disse medlemmer viser til regjeringens omtale, hvor det fremkommer at det pågår et arbeid med å kartlegge tilgangen på avansert biodrivstoff, med siktemål om å øke delkravet til slikt biodrivstoff.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil frem mot 2020-budsjettet arbeide videre med spørsmålet om å innføre veibruksavgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet. Det vises også til at regjeringen mener det er tvil omkring lovligheten av å innføre forbud. Disse medlemmer anser anmodningsvedtakene som fulgt opp.»

Gratis levering av marint avfall

Vedtak nr. 529 (2016–2017)

Komiteen viser til at vedtaket forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.

Vedtak nr. 751 (2016–2017)

Komiteen viser til at vedtaket forutsetter at regjeringen kommer tilbake med informasjon til Stortinget på egnet måte. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.

Vedtak nr. 753 (2016–2017)

Komiteen har merket seg at regjeringen vil følge opp vedtaket ved å styrke Direktoratet for forvaltning og IKTs rett til å unngå palmeolje i det enkelte kjøp. Vedtaket forutsatte imidlertid forskriftsendring til lov om offentlige anskaffelser. Komiteen venter med å kvittere ut vedtaket til gjennomføring har funnet sted eller forslag om å oppheve vedtaket er fremmet for Stortinget.

3.9 Klima- og miljødepartementet

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 19, 21, 108, punkt 7 og punkt 8, 309, 529, 530, 591, 722, 750, 751, 753, 907, 909, 910, 914, 961 og 1105.

3.10 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Korttidsutleie av boligseksjoner

Vedtak nr. 706, 29. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovgivning for korttidsutleie av boligseksjoner.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).

Departementet har i mai 2018 sendt et lovforslag på høring. Departementet foreslo i høringsnotatet at adgangen til å drive korttidsutleie i eierseksjonssameier begrenses til 90 døgn per år, men at begrensningen ikke skal gjelde dersom seksjonseier kun leier ut deler av boligen (for eksempel ett rom), og heller ikke dersom vedkommende vederlagsfritt låner ut boligen. Etter forslaget skal sameiene – innenfor visse rammer – ha mulighet til å heve taket på 90 dager, til for eksempel 120 dager. Departementet vil komme tilbake til Stortinget så snart som mulig.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.

Departementet har 7. desember 2018 oversendt Prop. 36 L (2018–2019) Endringar i eigarseksjonslova mv. (korttidsutleige, skjerpa ervervsavgrensing og eigarskiftegebyr) til Stortinget. Departementet foreslår i proposisjonen at adgangen til å drive korttidsutleie i eierseksjonssameier begrenses til 90 døgn per år, men at begrensningen ikke skal gjelde dersom seksjonseier kun leier ut deler av boligen (for eksempel ett rom), og heller ikke dersom vedkommende låner ut boligen uten å ta betaling. Etter forslaget skal sameiene kunne fravike hovedregelen om 90 dager i vedtektene. Antallet dager kan utvides opp til 120 dager og avgrenses nedover til 60 dager.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 36 L (2018–2019) «Endringar i eigarseksjonslova» som er til behandling i Stortinget og utkvitterer vedtaket på dette grunnlag.

Ervervsbegrensning i boligsameier

Vedtak nr. 707, 29. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer at Stortingets intensjon med en ervervsbegrensning i boligsameier blir fulgt.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).

Departementet har i mai 2018 sendt et lovforslag på høring. Det har vist seg at dagens regel er lett å omgå, både ved å bruke stråmenn, for eksempel en slektning, eller ved å etablere selskaper som kjøper flere boliger i samme sameie. Forslaget går ut på å lovregulere at også slike "indirekte" kjøp rammes av ervervsbegrensningen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget så snart som mulig.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.

Departementet har 7. desember 2018 oversendt Prop. 36 L (2018–2019) Endringar i eigarseksjonslova mv. (korttidsutleige, skjerpa ervervsavgrensing og eigarskiftegebyr) til Stortinget. Lovforslaget går ut på å utvide dagens ervervsbegrensning slik at også ‘indirekte’ erverv, ved at nærstående og/eller selskaper kjøper flere enn to boligseksjoner omfattes av bestemmelsen.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 36 L (2018–2019) «Endringar i eigarseksjonslova» som er til behandling i Stortinget og utkvitterer vedtaket på dette grunnlag.

Ladepunkt i borettslag og sameier

Vedtak nr. 716, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).

Departementet ser oppfølging av vedtaket i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 717 og overordnede vurderinger i Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet om energiforsyning og tilrettelegging av ladepunkter på offentlige parkeringsarealer. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.

Departementet planlegger nå å sende et lovforslag på høring våren 2019 og å komme tilbake til Stortinget i 2020.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet ser oppfølgingen av begge vedtak i sammenheng med tilrettelegging av ladepunkter på offentlige parkeringsareal. Dette medlem vil likevel minne om at vedtaket er fattet for 1,5 år siden og at det har tatt lang tid å følge opp. Det haster med å få på plass lademuligheter om Norge skal klare å omstille seg til nullutslippssamfunn. Det legges også til grunn at departementet ikke vil begrense arbeidet til offentlige parkeringsareal siden borettslag og eierseksjonssameier, samt at problemstillingen med ladeklare bygg i hovedsak vil dreie seg om parkeringsplasser som ikke er på offentlig grunn.»

Ladeklare bygg

Vedtak nr. 717, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).

Direktoratet for byggkvalitet har utredet flere problemstillinger ved å innføre krav om lademulighet. Det er behov for å utrede ytterligere problemstillinger knyttet til vedtaket, herunder brannsikkerhet og kostnader. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019.

Departementet ser oppfølging av vedtaket i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 716 og overordnede vurderinger i Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet om energiforsyning og tilrettelegging av ladepunkter på offentlige parkeringsarealer.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet ser oppfølgingen av begge vedtak i sammenheng med tilrettelegging av ladepunkter på offentlige parkeringsareal. Dette medlem vil likevel minne om at vedtaket er fattet for 1,5 år siden og at det har tatt lang tid å følge opp. Det haster med å få på plass lademuligheter om Norge skal klare å omstille seg til nullutslippssamfunn. Det legges også til grunn at departementet ikke vil begrense arbeidet til offentlige parkeringsareal siden borettslag og eierseksjonssameier, samt at problemstillingen med ladeklare bygg i hovedsak vil dreie seg om parkeringsplasser som ikke er på offentlig grunn.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 705, 716, 717, 845, 872 og 1004.

3.11 Kulturdepartementet

Framtidig organisering og drift av Norges Postmuseum

Vedtak nr. 79, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til fremtidig organisering og drift av Norges Postmuseum i statsbudsjettet for 2018.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 S (2016–2017).

Basert på en særskilt avtale mellom Posten Norge AS og Lillehammer museum er Postmuseet lokalisert på maihaugen. Lillehammer museum er gjennom denne avtalen tillagt et forvaltnings- og formidlingsansvar for Postmuseets omfattende samlinger som dokumenterer Postens historie fra 1647 til dags dato. Avtalen gjelder fram til 31. desember 2019, men begge parter kan si opp avtalen med 18 måneders skriftlig varsel. Avtalen innebærer at Lillehammer museum årlig mottar 7 mill. kroner fra Posten Norge AS. Kulturdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2020.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at departementet først vil komme tilbake til spørsmålet om fremtidig organisering og drift av Norges Postmuseum i budsjettproposisjonen for 2020, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Revisjon av kulturlov

Vedtak nr. 436, 17. januar 2017

«Stortinget ber regjeringa vurdere ein revisjon av kulturlova, der ulike kulturtiltak, herunder relevant lovgjeving om arkiv, bibliotek og museum, vert sett i samanheng gjennom ei forenkling og samling av dagens oppstykka regelverk på feltet og der dei statlege kulturforpliktingane vert konkretisert.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå Sveinung Rotevatn på vegner av Venstre i samband med handsaminga av Dokument 8:117 S (2015–2016) og Innst. 157 S (2016–2017) om å atterskipa stønadsordninga for privatarkiv.

Oppfølging av vedtaket er tidlegare omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kulturdepartementet. Kulturdepartementet er no i gang med ein heilskapleg gjennomgang av kulturlova. I denne samanhengen vil det verta vurdert å leggja fram forslag til ny kulturlov. Regjeringa vil koma attende til vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket i kulturmeldinga, som er under arbeid.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida ble fremmet i statsråd 23. november 2018.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at spørsmålet om revisjon er vurdert i Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, jf. Innst. 14 S (2018–2019) og kvitterer ut anmodningsvedtaket.

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 79, 431, 436, 486, 638, 640 og 892.

3.12 Kunnskapsdepartementet

Hovedmål og målformgrupper

Vedtak nr. 67, 22. november 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av opplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak som kan sikre elever på ungdomsskolen rett til opplæring på hovedmålet og rett til å tilhøre en egen målformgruppe, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa vil sikre gode bruks- og opplæringsvilkår for dei offisielle språka i Noreg og dei to jamstilte målformene i norsk. Utdanningsdirektoratet har levert eit anslag over utgiftene som følger av å endre opplæringslova § 2-5 fjerde ledd til å gjelde heile grunnskolen. Utrekningane er usikre. I anslaget legg direktoratet til grunn at alle elevar som i dag får opplæring i eiga hovudmålsgruppe på barnetrinnet, vil halde fram med same målforma på ungdomstrinnet. Om kommunane får meirutgifter som følge av at dei rettane som gjeld for barnetrinnet, også blir gjorde gjeldande for ungdomstrinnet, står på ei rekke faktorar, som skolestruktur, skolestorleik og elevsamansetning. Anslaget bygger på ein føresetnad om at større skolar har rom for å organisere opplæringa slik at dei ikkje treng å opprette fleire grupper, og dermed heller ikkje får meirutgifter. Departementet legg til grunn at ei eventuell lovendring vil bli innført som ein rett for elevar som skal starte på ungdomsskolen eit gitt år. Under den føresetnaden har departementet gjort eit kostnadsoverslag for den foreslåtte lovendringa til mellom om lag 12 mill. kroner og 20 mill. kroner for eitt trinn. Departementet strekar under at kostnadsoverslaget er foreløpig. Departementet vil vurdere saka og komme tilbake til Stortinget med ei tilråding i budsjettproposisjonen for 2020.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil avvente regjeringens videre oppfølging før vedtaket kan utkvitteres. For øvrig vil disse medlemmer bemerke at regjeringen tar seg uforholdsmessig god tid for å effektuere nasjonalforsamlingens vilje når de først tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en tilrådning i budsjettproposisjonen for 2020 – altså fire år etter at anmodningsvedtaket ble vedtatt i Stortinget.»

Medlemskap i studentsamskipnad for fagskoler

Vedtak nr. 642, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av de kvalitetshevende tiltakene vurdere om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet vil følge opp vedtaket i samband med ei evaluering av dei kvalitetshevande tiltaka i Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Kunnskapsdepartementet skriver at de vil «følge opp vedtaket i samband med ei evaluering av dei kvalitetshevande tiltaka i Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning». Disse medlemmer imøteser vurderingen av om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad, og anser ikke vedtaket som utkvittert.»

Tilbakekall av statsborgerskap for barn og barnebarn

Vedtak nr. 651, 9. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige lovendringer for å presisere at barn og barnebarn ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Eventuelle unntak og avgrensninger med hensyn til umyndige barn må utredes og vurderes nærmere i lovarbeidet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet vil sende eit lovforslag ut til høyring der det blir sett fram forslag om at barn og barnebarn som hovudregel ikkje kan miste statsborgarskapet som følge av feil gjorde av foreldre eller besteforeldre. Oppmodingsvedtaket er under behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på høveleg måte.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det har gått for lang tid fra anmodningsvedtaket ble fattet til at domstolsbehandling og avklaring av saker som omhandler tap av statsborgerskap for barn og barnebarn som skyldes feil begått av foreldre eller besteforeldre ikke enda har blitt iverksatt. Flertallet vil minne om den påkjenningen enkeltpersoner opplever i påvente av avklaring av sin sak, og mener det burde være mulig å påskynde prosessen for å redusere belastningen for de berørte personer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til departementets oppfølging om at de skal fremme et forslag om at barn og barnebarn «som hovudregel ikkje kan miste statsborgarskapet som følge av feil gjorde av foreldre eller besteforeldre». Dette medlem vil videre påpeke at det i anmodningsvedtaket fremgår at «barn og barnebarn ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre». Dette medlem mener derfor at dette ikke kan reduseres til en regel om at de som hovedregel ikke kan det slik departementet antyder. Dette medlem legger til grunn at departementet følger opp Stortingets vedtak slik det er vedtatt.»

Lærere med fordypning i spesialpedagogikk

Vedtak nr. 900, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i samråd med sektoren se til at alle skoler skal ha tilgang på lærere med fordypning innen spesialpedagogikk.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa vil vurdere å innføre krav om at skolane på barnetrinnet skal ha tilstrekkeleg tilgjengelege ressursar med fagleg fordjuping i spesialpedagogikk, jf. regjeringsplattforma og Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Ei spørjing til Skole-Noregvåren 2017 viser at dei fleste skolane har lærarar med 30 eller 60 studiepoeng i spesialpedagogikk. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle nye tilbod om vidareutdanning for lærarar i spesialpedagogikk med oppstart hausten 2019. Direktoratet startar òg arbeidet med å utvikle eit utdanningstilbod for lærarspesialist i spesialpedagogikk som skal sjåast i samanheng med utviklinga av vidareutdanningstilbodet i spesialpedagogikk. Meir omtale av dette vil inngå i ei melding til Stortinget om tidleg innsats og inkluderande fellesskap hausten 2019. Regjeringa vil komme tilbake til vedtak nr. 900, 13. juni 2017 overfor Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil avvente resultatet av regjeringens videre oppfølging før vedtaket kan utkvitteres. Disse medlemmer vil dessuten bemerke at det nærmer seg to år siden vedtaket ble fattet av et flertall på Stortinget. Gitt sakens viktige betydning for opplæringen av elever med særskilte behov, så mener disse medlemmer at regjeringens arbeid har tatt for lang tid og dessverre ikke blitt høyt nok prioritert.»

Rett til spesialundervisning av fagpersoner

Vedtak nr. 901, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle elever med behov for spesialundervisning får rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Ekspertgruppa for barn og unge med behov for særskild tilrettelegging (Nordahl-gruppa) kom med rapporten sin Inkluderende fellesskap for barn og unge til Kunnskapsdepartementet våren 2018. I forslaget sitt til eit heilskapleg pedagogisk system legg ekspertgruppa til grunn at alle barn og elevar med behov for særskild tilrettelegging skal møte lærarar med relevant og formell pedagogisk kompetanse. Rapporten har vore ute til brei høyring. Regjeringa vil gjere ei grundig vurdering av forslaga til ekspertgruppa og vurdere korleis ein kan sikre at alle barn og elevar med behov for spesialpedagogiske tiltak kan få eit tilpassa tilbod av fagpersonar med relevant kompetanse. Meir omtale av dette vil inngå i stortingsmeldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap i barnehage og skole som regjeringa vil legge fram hausten 2019. Regjeringa vil komme tilbake til vedtak nr. 901, 13. juni 2017 overfor Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil avvente resultatet av regjeringens videre oppfølging før vedtaket kan utkvitteres. Disse medlemmer vil dessuten bemerke at det nærmer seg to år siden vedtaket ble fattet av et flertall på Stortinget. Gitt sakens viktige betydning for opplæringen av elever med særskilte behov, så mener disse medlemmer at regjeringens arbeid har tatt for lang tid og dessverre ikke blitt høyt nok prioritert.»

Spesialundervisning og lærerkompetanse

Vedtak nr. 903, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for at alle elever med behov for spesialundervisning får opplæring av fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Ekspertgruppa for barn og unge med behov for særskild tilrettelegging (Nordahl-gruppa) kom med rapporten sin Inkluderende fellesskap for barn og unge til Kunnskapsdepartementet våren 2018. I forslaget sitt til eit heilskapleg pedagogisk system legg ekspertgruppa til grunn at alle barn og elevar med behov for særskild tilrettelegging skal møte lærarar med relevant og formell pedagogisk kompetanse. Rapporten har vore ute til brei høyring. Regjeringa vil gjere ei grundig vurdering av forslaga til ekspertgruppa og vurdere korleis ein kan sikre at alle barn og elevar med behov for spesialpedagogiske tiltak kan få eit tilpassa tilbod av fagpersonar med relevant kompetanse. Meir omtale av dette vil inngå i stortingsmeldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap i barnehage og skole som regjeringa vil legge fram hausten 2019. Regjeringa vil komme tilbake til vedtak nr. 903, 13. juni 2017 overfor Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil avvente resultatet av regjeringens videre oppfølging før vedtaket kan utkvitteres. Disse medlemmer vil dessuten bemerke at det nærmer seg to år siden vedtaket ble fattet av et flertall på Stortinget. Gitt sakens viktige betydning for opplæringen av elever med særskilte behov, så mener disse medlemmer at regjeringens arbeid har tatt for lang tid og dessverre ikke blitt høyt nok prioritert.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 65, 67, 108 (vedtakspunkt 26), 642, 643, 648, 649, 651, 671, 672, 681, 774, 900, 901 og 903.

3.13 Landbruks- og matdepartementet

Fjellova i Nordland og Troms

Vedtak nr. 837, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede å gi fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense. Utredningen skal legge til grunn at Statskog fortsatt skal beholde ansvaret for skogressursene. Utredningen skal videre legge til grunn at gjeldende finnmarkslov videreføres innenfor dagens fylkesgrense for Finnmark, men ikke utvides til nye geografiske områder.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med Stortingets handsaming av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017).

Regjeringa arbeider med å greie ut spørsmålet i tråd med vedtaket frå Stortinget, og vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2018–2019) til regjeringens omtale av vedtaket.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen har videre merket seg at regjeringen jobber med å utrede spørsmålet og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteen registrerer at næringskomiteen ikke anser vedtaket som gjennomført og legger dette til grunn.

Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta

Vedtak nr. 878, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av en videre liberalisering av konsesjonsplikten utover de lovmessige endringer som nå vedtas for rene skogeiendommer.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med Stortingets handsaming av Prop. 92 L (2016–2017) Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.), jf. Innst. 427 L (2016–2017). I samband med handsaminga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018), uttalte Næringskomiteen i Stortinget at utgreiing av eigedomsregelverket i jord- og skogbruk bør ha som siktemål å gjere omsyna bak lova mest mogleg effektive. Komiteen meinte at det blir feil utelukkande å peike på liberalisering av regelverket, og at utredningsarbeidet må få ei brei tilnærming.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av saka.’

Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2018–2019) til regjeringens omtale av vedtaket.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen understreker på ny at utredningsarbeidet må få en bredere tilnærming enn kun en videre liberalisering av konsesjonsplikten.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 108, 445, 448, 837 og 878.

3.14 Nærings- og fiskeridepartementet

Melding om sjøsikkerhet og kystberedskap

Vedtak nr. 84, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringa om å utarbeida ei stortingsmelding om betre samhandling mellom alle aktørane når det gjeld førebyggande sjøtryggleik og kystberedskap. Meldinga skal også omhandla ulukker knytt til bruk av fritidsbåt.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 72 S (2016–2017), jf. Meld. St. 35 (2015–2016) På rett kurs. Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning.

Regjeringen orienterte Stortinget i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet og i Meld. St. 7 (2017–2018) om at regjeringen ville legge frem en melding i løpet av 2018. Næringskomiteen skrev i Innst. 8 S (2017–2018) at den imøteser en stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap i løpet av 2018. I Innst. 275 S (2017–2018) fremgår det at kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerer at regjeringen vil legge frem en melding om sjøsikkerhet og beredskap i løpet av våren 2018 og avventer denne før vedtaket kan kvitteres ut.

Arbeidet med stortingsmeldingen er igangsatt. Meldingen skal omhandle sikkerhet til sjøs og også ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt. Statens havarikommisjon for transport gjennomfører i 2018 en kartlegging av fritidsbåtulykker. Hensikten med kartleggingen er å etablere i større grad enn i dag et faktagrunnlag om omfang og omstendigheter forbundet med ulykker med fritidsbåter. Regjeringen mener derfor at det er hensiktsmessig å avvente ferdigstillelse av kartleggingen før en melding legges frem, og vil derfor legge frem en melding i løpet av 2019.’

Næringskomiteen har skrevet i Innst. 8 S (2018–2019) at den imøteser en stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap, og ser det som viktig at den kommer til behandling før sommeren 2019.

Statens havarikommisjon for transport skal våren 2019 legge frem en rapport basert på kartleggingen av fritidsbåtulykker. Stortingsmeldingen om sjøsikkerhet vil bli lagt frem etter at rapporten er offentliggjort. Dette innebærer at meldingen oversendes Stortinget innen sommeren 2019.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen imøteser stortingsmeldingen som skal fremmes for Stortinget innen sommeren 2019.»

Komiteen har merket seg at næringskomiteen ikke anser vedtaket som gjennomført og legger dette til grunn.

Romstrategi

Vedtak nr. 92, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder:

  1. Klima og miljø

  2. Teknologioverføring

  3. Samfunnssikkerhet

  4. Forskning og utdanning»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi.

I Meld. St. 7 (2017–2018) og i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at departementet arbeider med en romstrategi. I Innst. 8 S (2017–2018) viser næringskomiteen til at de legger til grunn at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte. I Innst. 275 S (2017–2018) står det at komiteen har merket seg at det fra representanter fra regjeringspartiene er varslet at strategien vil bli lagt frem som en stortingsmelding. Regjeringen har varslet at den vil legge frem en strategi. Regjeringen vil presentere strategien for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. Det vises for øvrig til omtale i del II, programkategori 17.20.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at romstrategien er planlagt lagt frem våren 2019. Komiteen viser til at det er stor politisk interesse rundt romfartspolitikk, og vil understreke betydningen av at en forutsigbar og stabil romfartspolitikk er forankret i Stortinget.

Nærings- og fiskeridepartementet vil presentere strategien for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtakene ikke er fulgt opp. Komiteen har merket seg at strategien blir presentert for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er mest hensiktsmessig om dette skjer i form av en egen stortingsmelding.»

Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Vedtak nr. 93, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen:

  1. Oppdatere og fornye virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.

  2. Vurdere et «Space leadership council» direkte under næringsministeren – et rådgivende organ for utvikling av norsk romvirksomhet med seniormedlemmer fra industrien/akademia.

  3. Vurdere opprettelsen av et nytt nasjonalt romprogram.

  4. Arbeide frem en ny og bedre organisering av Norsk Romsenter, med et mandat som er ambisiøst, målrettet og næringsorientert, og gjøre senteret til spydspissen for å gjennomføre strategien.

  5. Vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid med Innovasjon Norge, for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring.

  6. Samordne og styrke utdanning og forskning innenfor feltet.

  7. Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjonen i Arktis.

  8. Utarbeide en langsiktig strategi for samarbeidet med ESA, med mål om å styrke nasjonal retur fra ESAs programmer.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi.

Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til omtale under vedtak nr. 92.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at vedtakene ikke er fulgt opp. Komiteen har merket seg at strategien blir presentert for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019.

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtakene ikke er fulgt opp. Komiteen har merket seg at strategien blir presentert for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er mest hensiktsmessig om dette skjer i form av en egen stortingsmelding.»

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017).

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet står det at det tas sikte på å fullføre dette arbeidet høsten 2017, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Næringskomiteen merket seg i Innst. 8 S (2017–2018) omtalen og at regjeringen er i sluttfasen med å vurdere forslaget.

Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. En slik løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere. Innføring av nasjonale ID-kort er vedtatt, og Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med utstedelsen. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer hvordan slike ID-kort kan benyttes ved utenlandske statsborgeres næringsetablering i Norge.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når løsningen for utstedelse av slike ID-kort er klar.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at det arbeides med å følge opp vedtaket.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen merker seg at det jobbes med å følge opp vedtaket og at arbeidet avventer en løsning for utstedelse av digitale ID-kort.»

Gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 37, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge, både offentlig og privat, og på egnet måte fremme forslag til forbedringer.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom Kapitaltilgangsutvalgets NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid – Næringslivets tilgang til kapital. Utredningen ble sendt på høring med frist 1. juli 2018. Regjeringen gjennomgår nå utredningen og høringsuttalelsene. Videre oppfølging vil bli en del av gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. omtale i del II, programkategori 17.20 om aktører og virkemidler, og regjeringens arbeid innen finansreguleringer og på skatteområdet.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at spørsmålet er utredet, men at det foreløpig ikke er foreslått tiltak for å bedre kapitaltilgangen.

Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake med ytterligere omtale av oppfølgingen på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake med en ytterligere omtale av oppfølgingen på egnet måte.»

Ungdomsfiskeordningen

Vedtak nr. 119, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med strategien for rekruttering til fiskerier om å utrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 61 S (2016–2017), jf. Dokument 8:126 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å åpne havet for ungdomsfiske hele året.

Regjeringen har utredet og vurdert de punktene næringskomiteen har bedt om å få belyst i Innst. 61 S (2016–2017). En utvidelse av ungdomsfiskeordningen vil medføre sikkerhetsutfordringer og økt kontrollbehov. Selve formålet med ordningen ivaretas på en tilstrekkelig god måte med dagens organisering, og det er ikke sannsynliggjort at gevinstene ved å gjøre ordningen helårlig står i forhold til kostnader ved økt risiko og mer kontroll. Regjerningen ønsker derfor ikke å utvide ungdomsfiskeordningen til å gjelde hele året. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Det vises til vedtak 571 (2015–2016) for omtale av strategi for rekruttering til fiskerier.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) først vist til sin omtale under vedtak nr. 571 (2015–2016) om strategi for helårs arbeidsplasser i industrien og rekruttering til fiskerinæringen der de viser til at det ikke er fastsatt noe sluttidspunkt for arbeidet med strategiene og mener at oppfølgingen av vedtak nr. 571 må presenteres våren 2019. Komiteen skriver deretter at de mener at vedtak 119 ikke kan utkvitteres, men finner det naturlig at vedtaket vil bli håndtert i strategi for å styrke rekruttering til fiskerinæringen.

Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte å legge dette frem for Stortinget i løpet av 2019.»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til saken i løpet av 2019.»

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 121, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at antall kg vert rekna i rund fisk.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket.

Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Se omtale under forslag nr. 857, 8. juni 2017.»

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 123, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk. Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget i forbindelse med reiselivsmeldinga.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket.

Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Se omtale under forslag nr. 857, 8. juni 2017.»

Utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard

Vedtak nr. 154, 13. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Nærings- og fiskeridepartementet vil besvare vedtak nr. 154 og vedtak nr. 568 (2015–2016) samlet til Stortinget. Fiskeriaktiviteten rundt Svalbard er allerede regulert slik at eventuelle positive ringvirkninger for Svalbard vil kunne være tilknyttet f.eks. etablering av fiskeindustri. Eventuell etablering av fiskeindustri tilsier at man vurderer relevant regelverk, som fiskesalgslagsloven og landings- og sluttseddelforskriften. I Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 informerte Nærings- og fiskeridepartementet om at det arbeides med å innføre landings- og sluttseddelforskriften på Svalbard. Departementet vurderer også om det er behov for justeringer i øvrig regelverk som f.eks. fiskesalgslagsloven. I Innst. 400 S (2017–2018) tar komiteen omtalen til orientering. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte for oppfølgning av vedtakene, i lys av innføringen av landings- og sluttseddelforskriften på Svalbard fra 1. september 2018 og vurderinger tilknyttet fiskesalgslagsloven.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at regjeringen jobber med å følge opp vedtaket. Nærings- og fiskeridepartementet vil svare Stortinget om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S for 2020.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen merker seg at regjeringen vil svare Stortinget om oppfølging av saken i statsbudsjettet for 2020.»

Handlingsplan for kvinnelige gründere

Vedtak nr. 684, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for kvinnelige gründere med tiltak som gjør at man bedre kan legge til rette for at flere kvinner kan starte egen bedrift.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.

Regjeringen har satt i gang en kartlegging av barrierer for at kvinner i mindre grad enn menn etablerer egen virksomhet slik at man får et godt kunnskapsgrunnlag for at en handlingsplan for kvinnelige gründere får treffsikre tiltak. I det videre arbeidet vil en sentral vurdering være hvordan offentlig sektor og tjenesteytende næringer innenfor helse- og omsorgssektoren kan stimuleres til økt entreprenørskap. Det er i første omgang startet et arbeid for å vurdere hvilke elementer som bør inngå i en handlingsplan for kvinnelige gründere. I den forbindelse arrangerte Nærings- og fiskeridepartementet i juni 2018 et toppmøte med søkelys på kvinnelige gründere for å få innspill til hvordan vi kan få flere kvinner til å satse på gründerskap i Norge. Dette danner utgangspunkt for utarbeiding av handlingsplan for kvinnelige gründere med sikte på ferdigstillelse i 2019.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at regjeringen jobber med en handlingsplan for kvinnelige gründere med sikte på å legge den frem i 2019.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen merker seg at regjeringen vil legge frem handlingsplanen i 2019.»

Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer

Vedtak nr. 690, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.

Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691 under vedtak nr. 684.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til omtale under vedtak nr. 684.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Se omtale under forslag nr. 684, 23. mai 2017.»

Tiltak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor

Vedtak nr. 691, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.

Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691 under vedtak nr. 684.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til omtale under vedtak nr. 684, men påpeker at vedtaket omfatter begge kjønn.

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med arbeidet med utarbeidelse av handlingsplan for kvinnelige gründere for fremleggelse i 2019, og én del av dette arbeidet skal vurdere tiltak for hvordan det kan stimuleres til entreprenørskap i offentlig sektor generelt, altså uavhengig av kjønn.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Se omtale under forslag nr. 684, 23. mai 2017.»

Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong

Vedtak nr. 720, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong i samarbeid med reiselivsnæringen.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 324 S (2016–2017), jf. Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 vises det til at Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Reiselivsnæringen vil bli involvert i arbeidet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser i Innst. 275 S (2017–2018) til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut. Regjeringen ønsker å legge til rette for utvidelse av reiselivsnæringens sesong gjennom bl.a. reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge og tilrettelegging for økt samarbeid mellom reiselivsnæringen og andre næringer. Vi viser til nærmere omtale av regjeringens arbeid i del II, programkategori 17.10. Regjeringen vil også omtale temaet i den kommende strategien for kultur og reiseliv. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til at Stortinget har bedt om en egen strategi. Regjeringen har valgt å omtale saken i statsbudsjettet samt varsle at temaet vil omtales i strategien for kultur og reiseliv. Komiteen mener det vil være naturlig å vurdere om vedtaket er fulgt opp når strategien for kultur og reiseliv er lagt frem.

Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake med omtale av oppfølgingen i strategi for kultur og reiseliv som kommer i 2019.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake med omtale av oppfølgingen i strategi for kultur og reiseliv som skal komme i 2019. Komiteen avventer meldingen før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen merker seg at regjeringen vil komme tilbake til saken i ‘Strategi for kultur og reiseliv’ som legges frem i 2019.»

Stortingsmelding om handelsnæringen

Vedtak nr. 762, 6. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 345 S (2016–2017), jf. Dokument 8:134 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Heidi Grini om en stortingsmelding om handelsnæringen.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 vises det til at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 275 S (2017–2018) at regjeringen vil legge frem en melding om handelsnæringen, og avventer denne før vedtaket kan kvitteres ut. Regjeringen tar sikte på å legge frem meldingen ved årsskiftet 2018–2019.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at regjeringen nylig har lagt frem Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett.

Nærings- og fiskeridepartementet la fram stortingsmeldingen Handelsnæringen – når kunden alltid har nett 30. november 2018.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at Meld. St. 9 (2018–2019) om handelsnæringen er til behandling i Stortinget og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.

Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling til de nye regionene

Vedtak nr. 841, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 385 S (2016–2017), jf. Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget informert om at vedtaket i første omgang følges opp gjennom etablerte arenaer for oppfølging av eierskap og koordinering av oppdrag til Innovasjon Norge. I Innst. 275 S (2017–2018) registrerer kontroll- og konstitusjonskomiteen at saken hører inn under kommunal- og forvaltningskomiteen, og at vedtaket opprettholdes i påvente av regjeringens tilbakemelding.

Regjeringen foreslår å styrke fylkeskommunene som regional samfunnsutvikler ved å overføre ansvar for mobiliserende og tilretteleggende virkemidler fra staten til fylkeskommunene. For å sikre effektivitet i de offentlige næringspolitiske virkemidlene er det behov for en klar arbeidsdeling mellom staten og fylkeskommunene. Regjeringen vil derfor utrede den næringspolitiske arbeidsdelingen mellom stat og fylkeskommunene i en gjennomgang av de næringspolitiske virkemidlene som omtalt i del II, programkategori 17.20 om aktører og virkemidler. Gjennomgangen vil starte høsten 2018 slik at arbeidsdelingen mellom stat og fylkeskommunene kan være ferdig utredet før regionreformen skal tre i kraft.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av saken. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S for 2020.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen merker seg at regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2020.»

Omregningsregler slik at antallet kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 857, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 373 S (2016–2017), jf. Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med oppfølging av vedtaket i dialog både med Fiskeridirektoratet og Tolletaten, hvor Fiskeridirektoratet har avlevert et skriftlig innspill. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en endelig vurdering av saken.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til at Stortinget har gjort flere vedtak om dette. Komiteen har merket seg regjeringens rapportering om saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det har tatt lang tid siden første vedtak om saken ble gjort, og understreker behovet for at regjeringen raskt må komme tilbake til Stortinget med sin vurdering av saken.

Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med sin vurdering av saken i 2019.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen mener det har tatt lang tid å følge opp vedtaket. Komiteen viser til at innholdet i vedtaket er omtrent likelydende med vedtak nr. 121, 8. desember 2016 og vedtak nr. 123, 8. desember 2016. Komiteen mener det er tilstrekkelig å rapportere på vedtak nr. 857, 8. juni 2017. Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake med sin vurdering av saken i 2019.»

Stortingsmelding om helseindustrien

Vedtak nr. 951, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om helseindustrien.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 453 S (2016–2017), jf. Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende.

Oppfølgingen av vedtaket er tidligere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider sammen med Helse- og omsorgsdepartementet med en stortingsmelding om helsenæringen. I Innst. 8 S (2017–2018) imøteser næringskomiteen meldingen. Stortingsmeldingen skal etter planen legges frem vinteren 2019.’

Næringskomiteen har skrevet i Innst. 8 S (2018–2019) at den imøteser en stortingsmelding om helseindustrien og registrerer at den ventes lagt frem for Stortinget vinteren 2019.

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket i tråd med omtalen i Prop. 1 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen merker seg at regjeringen varsler at meldingen vil legges frem vinteren 2019. Komiteen imøteser at meldingen legges frem, og kan behandles i Stortinget i vårsesjonen 2019.»

Komiteen viser til at St.meld. 18 (2018–2019) Helsenæringen – sammen om verdiskaping og bedre tjenester – ble fremmet i april i år og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel

Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal blant annet klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 401 S (2016–2017), jf. Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget orientert om at regjeringen vil følge opp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet vil skje i dialog med partene i næringen. I Innst. 275 S (2017–2018) mener næringskomiteen at det må undersøkes nærmere om den valgte formen for utredning av spørsmålet ivaretar føringene i Innst. 8 S (2016–2017) om at «utredningen må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet». Kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerer at regjeringen vil følge opp vedtaket på egnet måte og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.

Departementet gjennomfører en ekstern utredning av muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, og oppdraget er lagt ut på offentlig anbud. I oppdragsbeskrivelsen fremgår det at partene skal inngå i en referansegruppe som utreder skal konsultere ved oppstart av oppdraget, ved en midtveisgjennomgang og i sluttfasen. Referansegruppen skal bidra til at relevante problemstillinger er belyst. Utreder kan utover dette avholde møter med referansegruppen etter behov. Utredningen skal ferdigstilles innen 31. mai 2019. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) registrert at oppdraget er lagt ut på anbud. Komiteen har videre registrert at det har tatt lang tid, men at arbeidet skal være ferdig til 31. mai 2019. Komiteen ville understreke at involvering av partene i arbeidet blir reelt.

Nærings- og fiskeridepartementet signerte 2. november 2018 avtale om en ekstern utredning som skal være ferdig innen 31. mai 2019. Partene i næringen inngår i en referansegruppe som vil konsulteres underveis.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen merker seg at utredningen skal være ferdig innen 31. mai 2019, og at regjeringen etter dette vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 84, 92, 93, 108 punkt 35 og punkt 37, 119, 121, 123, 154, 684, 690, 691, 720, 841, 857 og 1101.

3.15 Olje- og energidepartementet

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: 714 og 953.

3.16 Utenriksdepartementet

Andel til minst utviklede land

Vedtak nr. 578, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen i kommende bistandsbudsjett sikre at andelen som går til de minst utviklede landene, ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største utviklingsutfordringene, som flere land i Afrika sør for Sahara, økes.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken, Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).

I Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2017–2018), jf. Innst. 275 S (2017–2018), viser Utenriks- og forsvarskomiteen til at arbeidet med oppfølging av vedtak 578 er igangsatt, men ennå ikke fullført. Komiteen legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging, og fastholder vedtaket i påvente av dette.

Vedtaket er fulgt opp. Fattige land i Afrika sør for Sahara er prioritert i bistandsbudsjettet, og 10 av 16 foreslåtte partnerland er i Afrika sør for Sahara. Andelen av bistandsbudsjettet som går til Afrika og de minst utviklede landene økte i 2017 og ble ytterligere styrket i 2018, bl.a. gjennom økningen på 409 mill. kroner under region-bevilgningen for Afrika. I tillegg kommer betydelige midler gjennom multilaterale ordninger, globale fond og tiltak gjennom sivilt samfunn befolkningen i de minst utviklede landene til gode. Regjeringen har videre økt engasjementet i sårbarhetsbeltet fra Sahel til Somalia, både på landnivå og gjennom regionale tiltak. I Regjeringens budsjettforslag for 2019 videreføres et høyt nivå på bistand til de minst utviklede landene.’

Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2018–2019) ingen merknader til dette.»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse om at gjennomføring av vedtaket er igangsatt, men ikke gjennomført. Komiteen opprettholder vedtaket i påvente av regjeringens tilbakemelding til Stortinget.

Komiteen viser for øvrig til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:

«Komiteen viser til at arbeidet med oppfølging av vedtakene 578 og 586 er igangsatt men ennå ikke fullført og legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging.»

Ny og klarere budsjettstruktur, supplert med indikative plantall

Vedtak nr. 586, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet legge opp til en ny budsjettstruktur med en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål på de forskjellige budsjettkapitler og poster, supplert med indikative plantall for de utvalgte partnerlandene og sentrale bistandsmottakere.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).

I Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2017–2018), jf. Innst. 275 S (2017–2018), viser Utenriks- og forsvarskomiteen til at arbeidet med oppfølging av vedtak 586 er igangsatt, men ennå ikke fullført. Komiteen legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging, og fastholder vedtaket i påvente av dette.

Vedtaket er fulgt opp ved at budsjettproposisjonen for 2019 er inndelt etter en ny budsjettstruktur som tematiserer bevilgningene i større grad enn tidligere. Den er også betydelig kortere og mer oversiktlig. Oppfølgingen av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S, Del I, pkt. 3 Ny budsjettstruktur, effektiv forvaltning og Reform 2019. Budsjettproposisjonen er supplert med plantall for de tematiske satsingene.’

Utenriks- og forsvarskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, sier i Innst. 7 S (2018–2019) side 17 at dette var et nødvendig og viktig grep. De viser videre til at det naturlig nok har ført til at det i årets budsjettproposisjon har vært vanskeligere å få en helhetlig oversikt over hvilke tiltak som har blitt økt eller redusert sammenlignet med fjorårets budsjett. Samtidig vil flertallet påpeke at det i forbindelse med årets budsjett kunne vært gitt en mer konkret oversikt som gjorde det enklere å følge utviklingen i ulike satsinger over tid.

Utenriksdepartementet vil ta dette med seg i arbeidet med forslag til statsbudsjett for 2020 i Prop. 1 S (2019–2020).»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse om at gjennomføring av vedtaket er igangsatt, men ikke gjennomført. Komiteen opprettholder vedtaket i påvente av regjeringens tilbakemelding til Stortinget.

Komiteen viser for øvrig til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:

«Komiteen viser til at arbeidet med oppfølging av vedtakene 578 og 586 er igangsatt men ennå ikke fullført og legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2016–2017: Vedtak nr. 578 og 586.