Innhald

Effekten av pensjonsreformen for offentlig ansatte

Innledning

Forslagene om en ny offentlig tjenestepensjon er en del av arbeidet med å reformere pensjonssystemet. For offentlig sektor innebærer dette at man fullfører arbeidet som har pågått siden regjeringen Stoltenberg I oppnevnte Pensjonskommisjonen 30. mars 2001 og som 13. januar 2004 la frem sin utredning NOU 2004:1 Modernisert folketrygd – Bærekraftig pensjon for framtida.

Regjeringen Bondevik II la så frem St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene og 26. mai 2005 fattet Stortinget et vedtak der det vises til avtalen om pensjonsreform inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og der det legges en rekke prinsipper til grunn for et reformert pensjonssystem som i stor grad bygget på Pensjonskommisjonens forslag.

Regjeringen Stoltenberg II la 20. oktober 2006 frem St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden som dannet grunnlag for et nytt bredt flertallsvedtak i Stortinget. Her ble det vist til avtale inngått 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre der disse partiene sluttet seg til hovedpunktene i meldingen, men med enkelte presiseringer.

Stortingets to pensjonsforlik ble konkretisert ved lovforslag om ny alderspensjon i folketrygden i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon).

For å sikre økonomisk bærekraft i velferdssystemet og et robust og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. Forslagene i proposisjonen innebærer at også offentlig sektor fullt ut vil være omfattet av pensjonsreformen, og en ny, viktig del av pensjonsreformen er fullført.

Med forslagene her er offentlig tjenestepensjon fullt ut tilpasset den nye folketrygdmodellen. Tilpasningen har skjedd i flere omganger gjennom behandling av tre forskjellige lovforslag over en periode på ni år. Det vises til proposisjonens kapittel 15.1 der disse er nærmere gjort greie for.

Når alle omleggingene har trådt i kraft, vil offentlig ansattes samlede pensjonsnivå ha blitt endret som følge av levealdersjustering, ny regulering, nye opptjeningsregler i folketrygden, nye samordningsregler, omlegging av tjenestepensjonen fra en bruttomodell til en påslagsmodell og en omlegging av AFP i offentlig sektor. I tillegg er det gitt overgangsregler som også påvirker pensjonsnivåene.

Det vises til proposisjonens kapittel 15 der det er gitt en helhetlig presentasjon av de samlede endringene i de offentlige tjenestepensjonsordningene som følge av pensjonsreformen, herunder

  • Bakgrunnen for innføring av levealdersjustering og hvilke mekanismer levealdersjusteringen virker gjennom. Det redegjøres også for noen forskjeller mellom de ulike mekanismene og elementer som i noen grad har skjermet de eldste årskullene for virkningen av levealdersjusteringen

  • Hvordan levealdersjusteringen virker for offentlig ansatte

  • Hvordan andre forhold enn levealdersjusteringen, som innfasing av nye opptjeningsmodeller og omlegging av AFP i offentlig sektor, vil påvirke offentlige ansattes pensjonsnivåer

  • Nødvendig pensjoneringsalder og pensjonsnivåer for gitt avgangsalder tatt hensyn til innføringen av de nye ordningene

  • Illustrerer den samlede effekten av pensjonsreformen for offentlige ansatte ved å se på faktisk opptjening for SPK-medlemmer født i 1945.