1.1 Innledning

Barne- og likestillingsdepartementet foreslår i proposisjonen å innta hjemmel i barnevernloven til å utstede uttømmende politiattest for fylkesnemndsledere i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (fylkesnemndene). Videre foreslår departementet å innta hjemmel i barnevernloven som gir offentlige myndigheter tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter barnevernloven.

De foreslåtte lovendringene er en videreføring av tidligere rettstilstand og oppfølging av henholdsvis folkeregisterloven og politiregisterloven.

1.2 Hjemmel til å kreve politiattest for fylkesnemndsledere

Strafferegisterloven og strafferegisterforskriften ble opphevet i 2014 og erstattet av politiregisterloven og forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndighetene (politiregisterforskriften). En utilsiktet konsekvens av dette var at hjemmelen for å kreve uttømmende politiattest for fylkesnemndsledere også ble opphevet.

På en uttømmende politiattest vil alle opplysninger om straffer, strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd vises, uavhengig av hvor lang tid det er siden gjerningen ble begått. Det er unntak for forenklet forelegg, saker som løses i konfliktrådet, og gjerninger begått før fylte 18 år og som ikke har vært gjentagende, jf. politiregisterloven § 41 første ledd.

Fylkesnemndsledere har ansvaret for å lede og avgjøre de mest inngripende sakene etter barnevernloven. I sin saksbehandling har også nemndsledere mulighet til direkte samtaler med barn, som en del av barns medvirkning.

For å sikre at saksbehandlingen i fylkesnemnda inngir alminnelig tillit og respekt vurderer departementet det som nødvendig at tilsettingsmyndigheten gis klar hjemmel til å innhente uttømmende politiattest. Departementet foreslår derfor at tilsettingsmyndighetene gis hjemmel i barnevernloven til å kreve uttømmende politiattest for fylkesnemndsledere, jf. politiregisterloven § 41 første ledd. Dette er i tråd med tidligere hjemmel, og er etter departementets syn å regne som en videreføring av rettstilstanden.

1.3 Tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret

Lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven) trådte i kraft 1. oktober 2017, med tilhørende forskrift 14. juli 2017 nr. 1201 til folkeregisterloven.

Ved ikrafttredelse av ny folkeregisterlov ble eksisterende tilganger til opplysninger fra Folkeregisteret videreført i en overgangsperiode for lovens første virkeår, det vil si frem til 1. oktober 2018. Tilgang på taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret etter 1. oktober 2018 krever nødvendig hjemmel i særlovgivningen.

Barnevernets behov for å innhente taushetsbelagte opplysninger kan oppstå i ulike faser av en barnevernssak. Det er derfor presisert i barnevernloven § 6-4 at adgangen til å innhente taushetsbelagte opplysninger ved pålegg både gjelder ved vurdering, forberedelse og behandling av de nevnte sakstypene. Departementet ser imidlertid at det som følge av endringer i folkeregisterloven i enkelte tilfeller vil kunne oppstå tvil om hvorvidt barnevernloven § 6-4 gir hjemmel til å innhente nødvendige taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Dette kan for eksempel gjelde tidlig i en undersøkelsesfase, jf. barnevernloven § 4-3. Barneverntjenesten kan i slike tilfeller ha behov for grunnleggende opplysninger for å kunne vurdere hvordan undersøkelsen skal gjennomføres, eksempelvis om hvem som har foreldreansvar for barnet, om foreldrene har flere barn og om adopsjon. Behovet for opplysninger kan også oppstå i saker hvor det er aktuelt å igangsette frivillige hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4.

Departementet legger til grunn at barnevernet i de fleste tilfeller kan innhente nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret enten ved samtykke eller ved at barnevernet innhenter opplysningene ved pålegg, jf. barnevernloven § 6-4. For å unngå tvilstilfeller mener departementet likevel at det bør gå tydelig frem av barnevernloven at offentlige myndigheter har adgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter barnevernloven.

Departementet vurderer derfor at det bør innføres en samlet hjemmel i barnevernloven som sikrer at offentlige myndigheter fortsatt får tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret dersom det er nødvendig for å utføre oppgaver etter barnevernloven. Departementet vurderer at en slik hjemmel er i tråd med tidligere hjemmel i folkeregisterloven av 1970, og at forslaget således er en videreføring av tidligere rettstilstand. Etter departementets vurdering vil forslaget derfor heller ikke innebære noen vesentlige personvernmessige konsekvenser.