Lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering

Sammendrag

Etablering av et lavterskeltilbud

Departementet foreslår at Diskrimineringsnemnda gis myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven.

Saker om seksuell trakassering må i dag fremmes for domstolene. Rettspraksis viser imidlertid at svært få saker om seksuell trakassering bringes inn for domstolene. Omfanget av seksuell trakassering gjenspeiles således ikke i de sakene som bringes inn for domstolene.

Det er viktig at saker om seksuell trakassering løses på et lavest mulig nivå, og det er derfor helt avgjørende at det finnes et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig. Departementet mener på denne bakgrunn at det er behov for et alternativ til domstolsbehandling for behandling av saker om seksuell trakassering. Dette vil gi personer som utsettes for seksuell trakassering, et kostnadsfritt alternativ til domstolsbehandling og et reelt retts- og diskrimineringsvern.

Diskrimineringsnemnda skal ha en kompetanse som sikrer forsvarlig saksbehandling. Nemndas ledere skal som hovedregel ha dommererfaring. Dette skal sikre god bevisbedømmelse og derved også partenes rettssikkerhet. I tillegg vil nemndas sekretariat og nemndsmedlemmene oftest ha særskilt kompetanse i diskrimineringsrett.

Diskrimineringsnemnda behandler alle saker i én instans. Det er ikke adgang til forvaltningsklage. Partenes rettssikkerhet ivaretas ved muligheten for å bringe det diskriminerende forholdet inn for domstolene, slik som i andre diskrimineringssaker.

Departementet foreslår videre at partene i saker om seksuell trakassering skal gis en ubetinget rett til å kreve muntlig behandling. Muntlig behandling vil blant annet legge til rette for avhør av parter og vitner.

Oppreisning og erstatning i saker om seksuell trakassering

Departementet foreslår at Diskrimineringsnemnda skal gis myndighet til å ilegge oppreisning i saker om seksuell trakassering innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold.

Oppreisning og erstatning er diskrimineringslovgivningens hovedsanksjon, og departementet mener at dersom nemnda gis myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven, så bør de også gis myndighet til å ilegge lovens hovedsanksjon. Diskrimineringsnemnda har tilsvarende myndighet i alle andre diskrimineringssaker.

Diskrimineringsnemnda utvides

Departementet foreslår at det åpnes for at antall avdelinger i nemnda utvides. Det tas likevel forbehold om at en eventuell endring i antallet avdelinger ikke vil kunne gjennomføres i praksis før det er budsjettmessig dekning for det.

Nemndas organisering setter begrensninger for antall saker som kan behandles. For at nemnda skal kunne være et reelt lavterskeltilbud, er effektiviteten i saksbehandlingen viktig. Departementet mener derfor at nemnda bør utvides med en avdeling. Flere avdelinger vil gjøre det mulig å avholde flere møter per år, og derved også behandle flere saker per år.

Antall avdelinger og antall medlemmer i nemnda er regulert i diskrimineringsombudsloven § 6 annet ledd. Departementet foreslår at loven endres, slik at reglene om sammensetning ikke tallfestes. Dette vil gjøre det mer fleksibelt og effektivt å justere nemndas kapasitet i tråd med eventuelle endringer i ressursbehov.

Veilednings- og hjelpetilbudet i ombudet styrkes

Departementet foreslår å styrke veilednings- og hjelpetilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering.

Det er viktig at saker om seksuell trakassering løses på et lavest mulig nivå, og det er derfor helt avgjørende at det finnes et veiledningstilbud som er lett tilgjengelig. Likestillings- og diskrimineringsombudet har allerede i dag en sentral rolle som rettighetsveileder på diskrimineringsområdet – både enkeltpersoner og virksomheter kan ta kontakt med ombudet for å få råd og veiledning. Dette veiledningstilbudet bør utvikles og styrkes.

Veiledning bidrar i stor grad til å begrense antallet klagesaker til Diskrimineringsnemnda. En rekke saker løses gjennom veiledning, enten ved at vedkommende får hjelp til å løse saken, eller ved at det skapes en forståelse for at vedkommende ikke har en sak å gå videre med. Ombudet gjør således en betydelig innsats for å identifisere saker som i liten grad egner seg for nemnds- eller domstolsbehandling.

Departementet mener at hovedfokus i en styrking av veilednings- og hjelpetilbudet bør rettes inn mot det forebyggende og strukturelle arbeidet.

Departementet foreslår likevel at det presiseres i diskrimineringsombudsloven § 5 at ombudet også skal gi veiledning i enkeltsaker.

Departementet foreslår videre at innholdet i diskrimineringsombudsloven § 5, av pedagogiske hensyn og for å synliggjøre viktigheten av det forebyggende arbeidet, tydeliggjøres.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det foreslås å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering. I proposisjonen ligger også forslag som innebærer en styrking av veilednings- og hjelpetilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering. Det foreslås videre at nemnda får myndighet til å gi oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold.

Komiteen mener seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem, og dessverre forekommer slik trakassering på de fleste samfunnsområder. Det viser seg også at svært få saker om seksuell trakassering bringes inn for domstolene. Komiteen tar dette på alvor og mener det nå tas et viktig og nødvendig grep for å etablere et lavterskeltilbud, hvor personer som utsettes for seksuell trakassering, vil kunne få et raskt og kostnadsfritt alternativ til domstolsbehandling.

Komiteen understreker at rettssikkerheten til begge parter må ivaretas. Kontradiksjonsprinsippet må også gjelde i saker om seksuell trakassering. Komiteen er enig med departementet i at sammensetningen av Diskrimineringsnemnda og saksbehandlingsformen legger til rette for kontradiksjon.

Videre merker komiteen seg at departementet foreslår at partene i saker om seksuell trakassering skal gis en ubetinget rett til å kreve muntlig behandling.

Komiteen registrerer at saker om seksuallovbrudd etter straffelovens kapittel 26, og som er til behandling hos påtalemyndigheten, samt saker der den som er anklaget for å trakassere, har anmeldt fornærmede for uriktig forklaring, skal avvises av Diskrimineringsnemnda.

Komiteen er positiv til forslagene som gjelder etablering av lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering. Det sender et viktig signal om at seksuell trakassering ikke skal ties og glemmes, men bekjempes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glade for at det nå kommer på plass et lavterskeltilbud for mennesker som opplever seksuell trakassering. Flertallet viser til at Venstre foreslo i Stortinget å utrede et slikt tilbud i juni 2017, i forbindelse med behandling av diskrimineringsombudsloven. Videre vedtok et enstemmig storting i fjor å styrke veilednings- og hjelpetilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering. I vinter ble også lavterskeltilbudet et punkt i regjeringsplattformen fra Granavolden.

Komiteen viser til at metoo-kampanjen og statistikk fra blant annet SSB har vist at omfanget av seksuell trakassering er rystende bredt. Samtidig havner svært få saker i domstolene. Seksuell trakassering er forferdelig for dem som opplever det. Den manglende tryggheten på arbeidsplassen som disse menneskene kjenner på, kan kanskje også ha noe å si for deres deltakelse i arbeidslivet.

Komiteen peker på at unge kvinner er spesielt utsatt for seksuell trakassering. Én av fem unge kvinner utsettes for trusler, vold eller trakassering i arbeidslivet. Samtidig vil komiteen understreke at seksuell trakassering også rammer menn, og dette gjelder særlig menn som jobber i kvinnedominerte yrker. Ifølge SSB har for eksempel én av fem menn i helse- og sosialsektoren også opplevd vold, trusler eller seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ser i lys av dette at den nyopprettede ordningen etterhvert bør evalueres.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at det kan være ressurskrevende og oppleves risikabelt å ta en sak til retten for unge og lavtlønnede mennesker. At seksuell trakassering både har vært tabubelagt og relativt utbredt lenge, har nok også betydd at mange har vært usikre på når en sak bør løftes inn for en domstol. Dette flertallet mener det må være en klar målsetting at et lavterskeltilbud fører til at flere får vurdert saken sin. Det bør være lett å henvende seg til Diskrimineringsnemnda, muntlig og skriftlig. Forhåpentligvis vil dette føre til at flere rapporterer om trakasseringen de opplever, og får oppreisningen de har rett på.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener regjeringens forslag om å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering er godt. Det vil styrke rettssikkerheten til ofrene for seksuell trakassering. Dette flertallet viser til at en ny Diskrimineringsnemnd ble etablert 1. januar 2018, med tanke på forsterkede rettssikkerhetsgarantier. Blant annet har den fått en saksbehandlingsform, sammensetning og ressurser som legger til rette for kontradiksjon og parts- og vitneavhør i større grad enn tidligere.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at nemnda består av svært kompetente medlemmer, ledes av dommere, og det er stilt krav om praksistid. Siden svært få trakasseringssaker løftes inn for rettssystemet, er det også formålstjenlig at nemnda, som håndhever diskrimineringsregelverket, behandler slike saker med sterk faglig kompetanse på feltet.

De aller fleste høringsinstanser er positive til ordningen, enkelte har uttalt seg skeptisk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 75 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Mona Lill Fagerås og Solfrid Lerbrekk fra Sosialistisk Venstreparti om kamp mot seksuell trakassering, der Stortinget gjorde vedtak 602 om å innføre lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering. Disse medlemmer understreker at dette er en milepæl i arbeidet mot seksuell trakassering, og er fornøyd med at regjeringen nå legger frem proposisjonen for å sette i verk Stortingets vedtak. Disse medlemmer peker videre på at det trengs et betydelig løft i ressurser for likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda for å følge opp arbeidet på en god måte, og at arbeidet mot seksuell trakassering må fortsette blant annet gjennom at forebygging og oppfølging av seksuell trakassering skal tas inn i arbeidsmiljølovens bestemmelse om helse, miljø og sikkerhet (HMS) og i forskrift, og at det pålegges at arbeidet mot seksuell trakassering prioriteres høyt i HMS-arbeid ellers, gjennom blant annet opplæring av verneombud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at dagens arbeidsmiljølov allerede fastsetter et klart forbud mot alle former for trakassering, og at det er arbeidsgiver som har ansvar for risikovurdering og oppfølging i virksomheten. I tillegg har alle arbeidstakere rett og plikt til å si ifra dersom de blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Flertallet viser i den forbindelse også til at regjeringen har levert en lovproposisjon til Stortinget som tar for seg styrking av varslervernet og tydeliggjør arbeidsgivers plikter.

Flertallet påpeker videre at Arbeidstilsynet samarbeider med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) om å øke kunnskapen til arbeidsgivere og arbeidstakere om hva trakassering og seksuell trakassering er, og hvordan dette skal forebygges og hindres på arbeidsplassen. I den forbindelse lages det blant annet opplæringsmateriell for verneombud.