Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 99 L (2018–2019), der regjeringen foreslår å forby hold av pelsdyr.

Omtale av næringen og prosessen

Komiteen merker seg at det i dagens lovverk og forskrifter er lov å holde mink, sølvrev, blårev og krysninger mellom disse reveartene for pelsproduksjon. Komiteen merker seg videre at NIBIO anslo at det var, per 1. januar 2017, 201 pelsdyrbruk i Norge, at om lag halvparten av disse har annen jordbruksdrift, og at det foregår pelsoppdrett i de fleste fylker. Trøndelag, Oppland og Sogn og Fjordane har flest reveprodusenter, og Rogaland har flest minkprodusenter. Komiteen ser at forventet førstehåndsverdi av den norske pelsdyrproduksjonen for 2018 er på drøyt 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at 2018 var et år med lave priser på pelsskinn, og at prisene over tid har variert.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i januar 2017 fattet vedtak om bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen. Dette vedtaket ble truffet etter en grundig prosess der regjeringen hadde nedsatt et offentlig utvalg som utredet saken. Regjeringen sendte NOU 2014:15 på alminnelig høring og fremmet deretter en stortingsmelding som ble behandlet i Stortinget, med blant annet høring i komiteen. Formålet med denne prosessen var å sikre forutsigbarhet og stabile rammevilkår for pelsdyrnæringen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg (Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre) i Jeløyerklæringen varslet et forbud mot pelsdyrnæringen. Disse medlemmer registrerer også at regjeringen Solberg (Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre) valgte å videreføre punktet i Granavolden-erklæringen.

Disse medlemmer viser til at det sannsynligvis er første gang det vil bli innført et næringsforbud i Norge. Regjeringen vil ikke innføre et forbud mot import eller et forbud mot omsetning av pels og pelsprodukter i Norge. Pelsen må bare ikke være produsert i Norge. Norge driver pelsdyroppdrett med strenge krav til dyrevelferd. Disse medlemmer viser til at statsråden i brev av 14. mai 2019 har svart komiteen at

«(d)ersom en måler dyrevelferden i form av antall brudd på gjeldende regelverk, kommer ikke pelsdyrhold dårligere ut enn andre dyrehold».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det 29. mai 2019 ble holdt en pressekonferanse i Stortingets vandrehall med de landbrukspolitiske talspersonene til Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer viser til at det her ble presentert en løsning for forbedringer av kompensasjonsordningen. Disse medlemmer viser til at den løsningen som ble presentert, når det gjelder kompensasjonsordning og individuell behandling, i liten grad er å finne igjen i denne innstillingen.

Disse medlemmer er også kritiske til regjeringens manglende evne og vilje til å besvare komiteens spørsmål og å gi lovteknisk bistand til komiteen i saken.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det under komiteens åpne høring om saken var massiv motstand mot både forslaget om forbud og den foreslåtte kompensasjonsordningen. Disse medlemmer registrer at bare NOAH, Dyrevernalliansen, Eurogroup for animals og Dyrebeskyttelsen støttet regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener prosessen som har ført frem til vedtaket om å foreslå lovforbud mot hold av pelsdyr, er under enhver kritikk.

Forslaget om å avvikle pelsdyrnæringen

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en avviklingsperiode frem til 1. februar 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, forstår den menneskelige belastningen som følger av et forslag om at næringen man selv og familien helt eller delvis har gjort til levevei, skal avvikles. Flertallet har videre stor forståelse for at det oppleves særlig tungt å miste muligheten til å fortsette med, og videreføre til neste generasjon, det som oppleves som et livsverk. Det har derfor vært viktig for flertallet å sikre et rimelig oppgjør for pelsdyrbøndene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at flertallspartiene ikke sikrer et rimelig oppgjør.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser også til at innføringen av næringsforbudet er en idé og ønsket politikk fremmet for Stortinget av Solberg-regjeringen, og som får støtte av flertallspartiene i komiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen, i tråd med Arbeiderpartiets program. Disse medlemmer er imidlertid svært kritiske til den måten regjeringen nå legger opp til å avvikle næringen på. Et forbud får store konsekvenser for de som i dag driver oppdrett av pelsdyr ved de om lag 200 pelsdyrbrukene rundt omkring i landet. Disse medlemmer er opptatt av å ivareta alle disse aktørene på en anstendig og rettferdig måte. Det er derfor viktig å unngå at de som må avvikle sin virksomhet, får langsiktige økonomiske problemer på grunn av forbudet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er imot å innføre næringsforbud i Norge. Disse medlemmer viser til at pelsdyrhold er en lønnsom næring som bidrar med eksportinntekter til Norge. Disse medlemmer viser til at Stortinget så sent som i 2017, etter en grundig prosess, vedtok at bærekraftig utvikling skulle gjelde for pelsdyrnæringen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at hold av pelsdyr fortsatt skal være lovlig i Norge i tråd med vedtak i Stortinget 10. januar 2017.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til at regjeringen kommer etter og går inn for en styrt avvikling av pelsdyroppdrett. Dette har vært Sosialistisk Venstrepartis politikk i lang tid, av hensyn til dyrevelferd. Dette medlem mener regjeringens forslag til omstillingsmidler ikke går langt nok i å ivareta hensynene til pelsdyrbøndene som nå må legge ned pelsdyrdriften og skal over i andre næringer. Dette medlem mener at disse ordningene bør styrkes for å ivareta sosiale hensyn i denne prosessen.

Rev og mink er dyr som det er svært utfordrende å gi gode liv i fangenskap. Faginstanser som Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk mener driftsformen i pelsdyroppdrett ikke kan gi dyrene tilstrekkelig utløp for medfødte behov. Dette medlem mener derfor at det er uetisk å tillate dette dyreholdet, og at det må gjennomføres en styrt avvikling av næringen, slik regjeringen foreslår.

Dette medlem viser til dyrevelferdsloven § 3 om at

«dyr skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger»,

og § 23 om at dyr skal

«holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd».

Det er ikke gjort noen vurdering av om pelsdyroppdrett oppfyller disse kravene. Dette medlem anser driftsformen i pelsdyroppdrett for ikke å være i overenstemmelse med bestemmelsene, og viser til Veterinærforeningens, Veterinærinstituttets og Rådet for dyreetikks standpunkt angående dyrevelferden i driftsformen. Videre vurderes ikke formålet med pelsdyroppdrettet å oppveie for belastningen på dyrene. Belastningen på dyrene ansees altså ikke som nødvendig.

Dette medlem viser til at lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har utredet om det er juridisk mulig å innføre et forbud mot pelsdyroppdrett, og kommet til at det er fullt mulig. Lovavdelingen påpekte at

«hensynet til dyrevelferd, eventuelt til de etiske hensyn som kunne ligge bak et ønske om forbud mot pelsdyroppdrett, er anerkjente samfunnshensyn som lovgiver utvilsomt kan legge vekt på som grunnlag for et forbud».

Erstatning, kompensasjon og omstilling

Komiteen merker seg at regjeringen legger frem et utkast til kompensasjonsordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at kompensasjonsordningen blir forskriftsfestet og etablerer en rett for den enkelte produsent til å få den fastsatte kompensasjonen. Flertallet mener at dette vil innebære en individuell behandling på bruksnivå av samtlige aktive pelsdyrbønder. Flertallet merker seg at de pelsdyrbøndene som var i aktiv drift pr. 15. januar 2018, og som avviklet etter denne datoen, men før loven om pelsdyrforbud er vedtatt, skal omfattes av kompensasjonsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det flertallspartiene foreslår i innstillingen, ikke er en reell individuell behandling.

Disse medlemmer viser til at dette ikke er noe annet enn det som ligger i proposisjonen, og at vurderingen ikke tar hensyn til de reelle verdiene hver enkelt bonde blir fratatt gjennom dette næringsforbudet.

Disse medlemmer viser til at en rekke høringsinstanser i den åpne høringen i næringskomiteen mente at kompensasjonsordningen som foreslås fra regjeringens side, er for dårlig utredet. Regelrådet har også slått fast at en utredning av alternative utforminger av kompensasjonsordningen ville styrket beslutningsgrunnlaget. Disse medlemmer er av den oppfatning at Stortinget, med utgangspunkt i den lovproposisjonen som er fremmet fra regjeringen side, ikke har tilstrekkelig grunnlag for å kunne vedta en ordning som sikrer pelsdyrbøndene kompensasjon for tap av retten til å holde pelsdyr i tråd med lovens intensjon.

Disse medlemmer mener derfor at saken burde vært sendt tilbake til regjeringen for videre utredning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil til tross for sin sterke motstand mot dette inngrepet i næringsfriheten og den private eiendomsretten, subsidiært stemme for at det blir gitt en anstendig erstatning til dem som rammes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det må lovfestes en rett til erstatning for tap av retten til å holde pelsdyr. På den bakgrunn fremmes forslag om en endring i § 3 i forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr:

Ǥ 3 skal lyde:

§ 3 Erstatning

Oppdrettere som omfattes av § 2, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap som følge av avviklingen som om det dreier seg om et ekspropriasjonsartet inngrep. Departementet gir forskrift om de nærmere bestemmelser om slik erstatning og om tilskudd til omstilling.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et nytt lovforslag hvor det innføres forbud mot pelsdyrhold fra 1. februar 2025, og med forslag til en erstatningsbestemmelse som er basert på at det gis erstatning som om det dreier seg om et ekspropriasjonsartet inngrep.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet registrerer at regjeringens forslag til kompensasjonsordning er langt unna å ville dekke det økonomiske tapet bøndene som omfattes av forbudet, vil lide. Disse medlemmer mener det bør være et minimum at bøndene og næringen gis full erstatning for tapet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å gi de pelsdyroppdretterne og andre aktører som rammes av næringsforbudet, full erstatning, og at erstatningen utmåles basert på ekspropriasjonsrettslige prinsipper.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til svar fra Landbruks- og matdepartementet 20. mai 2019 på spørsmål fra komiteen, hvor departementet bl.a. skriver:

«[B]ruk av ekspropriasjonsrettslige erstatningsprinsipper for å kompensere økonomisk tap som følge av at Stortinget benytter sin alminnelige lovgivningskompetanse til å regulere/forby en aktivitet, vil være et betydelig prinsipielt avvik fra det som er vanlig selv om reguleringer får vidtgående økonomiske konsekvenser for eiere av eiendom i Norge.»

Kompensasjon for ikke-realiserbar kapital

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ber departementet i tråd med proposisjonen foreta en individuell vurdering av hvert enkelt bruk. Dette mener flertallet er viktig, da forskjellene kan være betydelige brukene imellom, og særlig gjelder dette kombinasjonsbruk. Flertallet har merket seg at det er lagt opp til en individuell kompensasjon basert på en beregnet verdi av ikke-realiserbar kapitalbeholdning brukt i pelsdyrvirksomheten. Ikke-realiserbar kapitalbeholdning kan beregnes på ulike måter med ulikt resultat. Flertallet ber regjeringen beregne en individuell kompensasjon basert på bokført verdi. Det hensyntar gjeldssituasjonen tilknyttet pelsdyrdriften på hvert enkelt bruk. Flertallet understreker at tispetillegget ligger fast, og viser for øvrig til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at det er høyst usikkert hva som ligger i flertallets formulering

«... beregne en individuell kompensasjon basert på bokført verdi. Det hensyntar gjeldssituasjonen tilknyttet pelsdyrdriften på hvert enkelt bruk.»

Disse medlemmer viser til at statsråden i svar på spørsmål fra Senterpartiet sier det ikke er mulig å skille mellom gjeld fra pelsdyrdriften og gjeld fra øvrig drift. Det er heller ikke noe i proposisjonen som varsler at ingen pelsdyrbønder vil sitte igjen med gjeld. Disse medlemmer mener det også vil være usaklig forskjellsbehandling å gi høyere kompensasjon til bønder som har gjeld, enn til bønder som blir frarøvet opparbeidede verdier. Denne kompensasjonsordningen innebærer at enkeltbønder rundt om i hele landet vil måtte betale prisen for regjeringspartienes politikk.

Tilskudd til omstilling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det legges opp til å avsette 100 mill. kroner i omstillingsmidler til pelsdyrbønder som vil omstille til annen virksomhet. Flertallet vil imidlertid peke på at det for enkelte produsenter som er 62 år eller eldre når forbudet trer i kraft i 2025, kan være lite aktuelt å gå inn i en omstillingsprosess og vanskelig å finne annet inntektsgivende arbeid. Flertallet ber regjeringen utvide kompensasjonsordningen slik at det kompenseres for lavere årlig alderspensjon som følge av uttak av alderspensjon tidligere enn fylte 67 år for slike produsenter, dersom vedkommende ikke har annen lønns- eller næringsinntekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at omstilling til ny næringsvirksomhet vil forutsette egenkapital. På grunn av næringsforbudet og tilhørende økonomisk tap som følge av svak kompensasjon fra staten, vil sannsynligvis flere bønder være avskåret fra å benytte seg av denne potten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ha en mer omfattende kompensasjon enn regjeringen legger opp til i sin modell.

Dette medlem mener kompensasjonen må fordeles etter en individuell vurdering og gi godt grunnlag for at oppdretterne kan omstille seg til annet landbruk eller finne annet arbeid. En god omstillingsordning er derfor viktig, og doblingen av beløpet til omstillingsstøtte var nødvendig. Dette medlem ønsker å styrke norsk landbruk og matproduksjon og ønsker derfor at det legges til rette for at flest mulig av oppdretterne omstiller seg til eller utvider annen landbruksproduksjon. Ettersom ikke alle har mulighet til å omstille seg til annen landbruksproduksjon, må det imidlertid være mulig å få omstillingsstøtte også til arbeid utenfor landbruket, slik det nå foreslås.

Dette medlem mener likevel ikke at forslaget om forbud mot hold av pelsdyr er å anse som ekspropriasjon etter norsk rett, og det vil være en rekke utfordringer ved å legge ekspropriasjonsrettslige erstatningsprinsipper til grunn i denne saken. Dette medlem vil derimot fremme en rekke forslag for å styrke ordningen med omstillingsmidler. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi pelsdyrbøndene kompensasjon for realverdien av anleggene, ved at man legger estimert restverdi av realkapital til grunn i stedet for bokført verdi.»

Dette medlem viser til at Norsk landbrukstakst har uttalt at det er fullt mulig å taksere gårdene og finne riktig markedsverdi, også etter et eventuelt avviklingsvedtak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere alle utgifter knyttet til riving og opprydning av anlegg som har vært brukt til pelsdyrhold, hvor det stilles krav til sortering av avfallet før levering.»

«Stortinget ber regjeringen sikre pelsdyrbønder som ikke kommer i annet arbeid, kompensasjon for tapt inntekt i inntil tre år.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pelsdyrbønder som vil være over 62 år i 2025, og som ikke kommer i annet arbeid, gis kompensasjon for tapt inntekt fram til pensjonsalder 67 år.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak høsten 2020 som gjør rede for sosiale og økonomiske konsekvenser av avviklingsvedtaket om pelsdyrnæringen, og med forslag til tiltak som kan rette opp uheldige utslag. Saken skal også belyse konsekvenser for pensjonen til oppdretterne.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen pelsdyrbønder blir sittende igjen med gjeld knyttet til anlegget etter nedleggingen.»

Dette medlem vektlegger viktigheten av å få på plass ordningen for å søke om kompensasjon og omstillingsstøtte raskt, slik at oppdrettere som ønsker det, kan komme i gang med avvikling og omstilling. Det er hensiktsmessig at ordningen administreres av fylkesmennene og Landbruksdirektoratet, som foreslått.

Dette medlem påpeker at regjeringen må følge opp sin lovnad fra regjeringserklæringen om å ta initiativ til å finne ytterligere omstillingstiltak for kommuner med en stor andel av pelsdyroppdrettet. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å ferdigstille kompensasjonsordningen for pelsdyroppdrettere og gjøre den tilgjengelig i løpet av høsten 2019, slik at oppdretterne kan komme i gang med omstillingen. Regjeringen må i tillegg følge opp sin lovnad om å kontakte kommunene der det er mest pelsdyroppdrett, for å bidra til ekstra omstillingstiltak for områdene hvor avviklingen rammer mest.»

Administrasjon av kompensasjonsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at proposisjonen legger opp til at kompensasjonsordningen skal administreres av Landbruksdirektoratet, og at vedtak i første instans fattes av fylkesmannen. Flertallet er opptatt av enhetlig behandling av kompensasjonssakene i fylkesmannsembetene og ber regjeringen sikre dette.

Riving og opprydning

Flertallet har merket seg at det ikke blir noen plikt til å rive pelsdyrhus som følge av denne loven. Flertallet mener likevel at staten skal ta et større ansvar ved å gi dekning av faktiske kostnader til riving/opprydning av de pelsdyrhusene som var i bruk pr. 15. januar 2018. Dette vil også legge til rette for at arealene frigjøres for eventuell annen bruk. Flertallet viser til at det i proposisjonen sies at produsenter som hadde et midlertidig opphold på denne datoen som følge av deltakelse i et organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom, skal omfattes av ordningen, og støtter dette. For å sikre at riving og opprydning som finansieres med statlige midler, blir gjennomført på en kostnadseffektiv måte, mener flertallet at det er rimelig at det stilles krav om at tiltaket gjennomføres etter en forhåndsgodkjent plan for eksempel med konkret tilbud fra godkjent entreprenør. Flertallet viser til proposisjonen, der departementet åpner for at pelsdyrprodusenters egeninnsats kan inngå i dokumenterte kostnader til riving/opprydning. Flertallet mener at det i kostnadsberegningen må tas høyde for gjenvinning og videresalg. Flertallet viser for øvrig til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrer at tilskudd til riving, som ett av få punkt, er forbedret under komitébehandlingen. Disse medlemmer forventer at staten dekker alle kostnader til opprydding. Disse medlemmer mener det er urimelig å kreve kutt i støtten til opprydding om bonden for eksempel får solgt anlegget som skrapjern for noen tusen kroner, slik flertallet legger opp til.

Andre forhold

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at med dette flertallets merknader vil kompensasjonsordningen bli styrket i forhold til regjeringens forslag, og at totalrammen på 505 mill. kroner som angis i proposisjonen, er å anse som en overslagsbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at regjeringen har stanset alle tiltak som Stortinget i januar 2017 vedtok for å styrke dyrevelferden. Som en konsekvens av at disse medlemmer ikke ønsker å avvikle næringen, fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre de tiltakene for å styrke dyrevelferden i pelsdyrnæringen som Stortinget vedtok i januar 2017.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Mattilsynets høringssvar og den økte risikoen for dårlig dyrevelferd i avviklingsperioden. Det er viktig å sikre at Mattilsynet har ressurser til å føre ustrakt tilsyn på pelsdyrfarmene i avviklingsperioden, etter hva som kreves for risikodyrehold. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti styrket Mattilsynet i sine alternative statsbudsjetter for 2019. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen har tett kontakt med Mattilsynet framover og forsikrer seg om at de har nok ressurser til å ivareta dyrevelferden i avviklingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at et forbud mot produksjon av pels i Norge bare vil flytte produksjonen til andre land med dårligere dyrevelferd. Skal forbudet bidra til mindre produksjon av pels globalt, vil det være naturlig at det følges opp av et forbud mot omsetning av pels og pelsprodukter. Regjeringen har i svar på skriftlig spørsmål fra komiteen sagt at et slikt forbud ikke vil bli foreslått. Dette viser at næringsforbudet er ren symbolpolitikk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener et importforbud mot pels må være neste skritt etter forbudet mot innenlands produksjon. Selv om 99 pst. av den norske pelsen eksporteres og markedet i Norge er lite, bør hverken norsk eller utenlandsk pels fra pelsdyroppdrett være i salg.

Dette medlem mener det må utredes hvordan et forbud mot import av pels kan innføres etter forbudet mot pelsproduksjon, med sikte på å fremme en lovproposisjon om dette. Utenriksdepartementet har kommet til at det er mulig å innføre et slikt forbud etter at forbudet mot pelsdyroppdrett er trådt i kraft, dersom det er av offentlig interesse og begrunnelsen er en etisk overbevisning om at pelsdyroppdrett er galt.

Dette medlem viser til opinionsundersøkelser som viser at et klart flertall i den norske befolkningen mener pelsdyroppdrett er galt, og støtter avviklingen, for eksempel undersøkelse utført av SynoInt for Dyrevernalliansen fra mars 2019, som viser at 55 pst. av befolkningen støtter avviklingen. Videre begrunnes forbudet mot pelsdyroppdrett etisk med at formålet med oppdrettet ikke veier opp for dyrevelferdskonsekvensene. Dette medlem påpeker at det samme gjelder pels produsert i andre land. Dyrevelferd og dyrehelse inkluderer dyrs mentale velvære i tillegg til fysisk helse. Når dyrene ikke får utløp for sine medfødte behov i driftsformen i pelsdyroppdrett, medfører det dårlig mentalhelse og dermed dårlig dyrehelse. Derfor må pelsdyroppdrett avvikles, og importert pels fra pelsdyroppdrett bør heller ikke være tilgjengelig på det norske markedet. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på å innføre et forbud mot import av pels etter at forbudet mot pelsdyroppdrett er innført.»