Vedlegg 1 - Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråd Olaug V. Bollestad til næringskomiteen, datert 14. mai 2019

Vedlegg 1
Spørsmål knyttet til Prop 99 L (2018-2019) Lov om forbud mot hold av pelsdyr

Jeg viser til spørsmål i brev 6. mai 2019 fra næringskomiteens leder, Geir Pollestad fra Senterpartiet.

1.Hva menes med «produsenter som holdt pelsdyr 15. januar 2018»? Vil også produsenter som hadde en midlertidig stans i produksjonen bli omfattet?

Formuleringen som er sitert i spørsmålet, omfatter aktive produsenter som faktisk hadde pelsdyr på denne datoen. Når det gjelder produsenter som hadde en midlertidig stans i produksjonen, slik at de ikke holdt pelsdyr på denne datoen, vil de likevel kunne bli omfattet av kompensasjonsordningen gjennom forskrift i medhold av lovforslagets § 2 andre ledd. Dette kan særlig være aktuelt for oppdrettere med midlertidig opphold i driften som følge av deltakelse i et organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom.

2.Er det produsenter som 15. januar 2018 hadde pågående investeringsprosjekter med sikte på å utvide produksjonen?

Jeg antar at dette kan være tilfelle for noen få produsenter, men har ikke informasjon som gjør det mulig å svare mer nøyaktig. I Prop. 99 L (2018–2019) er det sagt at det etter individuell vurdering vil kunne bli gitt en tilleggskompensasjon til produsenter som har investert i pelsdyrvirksomheten i tidsrommet januar 2017–januar 2018. Meningen med dette er å ivareta hensynet til produsenter som har investert i tillit til Stortingets vedtak om bærekraftig utvikling.

3.Hvor mange produsenter holdt pelsdyr 15. januar 2018? Og hvor mange hhv. rev og mink hadde disse?

Departementet har ikke eksakt informasjon om antall produsenter på denne datoen. I henhold til opplysninger fra Landbruksdirektoratet, basert på søknader om produksjonstilskudd, var det på telledatoen 1. oktober 2017 totalt 102 produsenter som hadde mink og 99 produsenter som hadde rev. På telledatoen 1. mars 2018 var det totalt 98 produsenter som hadde mink og 89 produsenter som hadde rev. I begge søknadsomgangene var det 15 av disse som oppga at de hadde både mink og rev. Når det gjelder dyretallet, viser jeg til svar på spørsmål 4).

4.I hvilke kommuner var det per 15. januar 2018 pelsdyrproduksjon, hvor mange produsenter var det i hver kommune og hvor stor produksjon av hhv. mink og rev var det i hver enkelt av disse kommunene?

Her viser jeg til vedlagte oversikt som er basert på søknader om produksjonstilskudd.

5.Finnes det andre eksempler på at en næring som produserer en vare som er og skal være lovlig i Norge, er blitt forbudt ved lov?

Med det foreslåtte forbudet mot hold av pelsdyr vil det bli forbud mot en produksjonsform/en type produksjon som har et visst omfang i norsk landbruk. Departementet er ikke kjent med at det finnes klare paralleller til dette lovforslaget i Norge.

Det vil imidlertid kunne finnes mange eksempler på at varer som lovlig omsettes i Norge, er produsert på en måte som ikke ville ha vært tillatt i Norge.

6.Er dyrevelferden i pelsdyrnæringen dårligere enn i andre dyrehold?

Jeg har ikke grunnlag for å sammenlikne nivået på dyrevelferden for pelsdyr med nivået for andre dyr som blir holdt. Dersom en måler dyrevelferden i form av antall brudd på gjeldende regelverk, kommer ikke pelsdyrhold dårligere ut enn andre dyrehold. I lovproposisjonen har departementet uttalt at det i hovedsak er driftsformen og dyreartene i kombinasjon som skiller pelsdyrhold fra annet dyrehold når det gjelder forutsetningene for god dyrevelferd. Det er pekt på at driftsformen gir innskrenket bevegelsesfrihet og redusert mulighet for å uttrykke artsspesifikt atferdsrepertoar.

7.Er hensynet til dyrevelferd avgjørende for regjeringens forslag om forbud, og vil dette kunne åpne for forbud av andre typer husdyrhold om oppmerksomheten fra dyrevernsiden rettes mot disse produksjonene?

Begrunnelsen for forbudet er at hold av pelsdyr medfører belastninger på dyrene som ikke kan forsvares når formålet med dyreholdet er produksjon av pels, og er dermed ikke knyttet til dyrevelferden alene. Regjeringen har ingen intensjon om å foreslå forbud mot hold av andre typer husdyr.

8.Hvordan er den globale etterspørselen etter mink/rev og hvordan har utviklingen vært over tid?

Pris på skinn vil kunne være en indikator på balansen mellom tilbud og etterspørsel i markedet, men det er etter det departementet er kjent med, ingen sikker indikator som kan brukes til å måle den globale etterspørselen etter skinn fra rev og mink. Det synes heller ikke å foreligge sikre data over produksjon og omsetning i alle produsentland.

Ulike kilder indikerer imidlertid at den globale produksjonen av minkskinn økte fram til 2014, men at den siden har hatt en fallende trend. I følge Copenhagen Furs nettside ble det i 2014 produsert om lag 90 mill. minkskinn globalt, mens det forventes en produksjon på om lag 60 mill. skinn i 2019. Fra Copenhagen Fur uttales det i nettmelding 8. juni 2018 at det er i ferd med å bli balanse mellom tilbud og etterspørsel. Kilde: https://www.kopenhagenfur.com/en/news/2018/june/2019-mink-production-projection/

9.Hvor stor produksjon av rev var det i Danmark da forbudet mot hold av rev ble innført?

I følge det danske forslaget til lov om forbud mot hold av rev som ble fremsatt 26. november 2008, var det forventet at det i 2008 ville bli produsert om lag 9.000 revevalper på danske pelsdyrfarmer. Kilde: https://www.retsinformation.dk/eli/ft/200812L00080

10.Hvor stor produksjon av rev var det i Sverige da regelverket ble skjerpet slik at denne produksjonen ikke lengre var lønnsom?

I følge svensk jordbruksstatistikk var det i 1994/1995 tjue farmer med rev i Sverige. Åtte av disse hadde rev og mink i kombinasjon, tolv hadde kun rev. Antall avlstisper av rev var om lag 3.500. Kilde: https://www.scb.se/H/SOS%201911-/Jordbruk/Jordbruksstatistisk%20årsbok%20(SOS)%201965-2001/Jordbruksstatistisk-arsbok-2001.pdf

11.Det vises til høringsinnspill fra tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet. Hva er bakgrunnen for at man i forkant av proposisjonen ikke har gjennomført en åpen demokratisk prosess, slik det ble gjort i forkant av Stortingets vedtak i 2017 om «bærekraftig utvikling»?

Jeg er ikke enig i at det ikke har vært lagt til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale i spørsmålet om det skal innføres et forbud mot hold av pelsdyr. Også etter at regjeringspartienes intensjon om å foreslå en avvikling av næringen ble kjent, har det vært betydelig offentlig oppmerksomhet og debatt om saken. Videre er det gjennomført en ordinær høring av lovforslaget, der også betydningen av oppdretternes innrettelse etter Stortingets vedtak i 2017 er tatt opp.

12.Vil departementet oversende alle juridiske vurderinger som er gjort av forbudet blant annet opp mot Grunnlovens §§ 97, 105 og 110, EMK, EØS og andre internasjonale forpliktelser og avtaler?

Her viser jeg til Lovavdelingens vurdering 11. mai 2016 JDLOV-2016-1743 som er publisert og tilgjengelig på Lovdata. Når det gjelder øvrige juridiske vurderinger, viser jeg til lovproposisjonen og til mitt svar på spørsmål 14).

13.Hvilke vurderinger har departementet gjort av forbud mot pelsdyrhold opp mot Høyesteretts vurderinger av eiendomsvernet i EMK P1-1 i Høyesterettsdom HR-2017-2428-A, (sak nr. 2017/981)?

Når det gjelder vurderingen av vernet etter EMK P1-1 viser jeg igjen til lovproposisjonen.

14.Vil departementet oversende all korrespondanse som har vært mellom Landbruks- og matdepartementet og Justisdepartementet om pelsdyrsaken siden vedtaket om bærekraftig utvikling ble gjort i Stortinget i 2017?

Departementets vurderinger fremgår av lovproposisjonen. Vurderinger og korrespondanse som kan være omfattet av spørsmål 12) og 14) er utformet med sikte på regjeringens og departementets interne saksforberedelse, og kan unntas fra innsyn etter offentleglova §§ 14 og 15. Jeg har vurdert spørsmålet nøye, og sett hen til både Stortingets forretningsorden § 74 og til SMKs veileder Om forholdet til Stortinget kapittel 9, men finner det ikke riktig å gi innsyn i denne korrespondansen.

15.Hvor mange tilfeller har det vært av rømning av pelsdyr de siste 10 årene om man ser bort fra eventuelle sabotasjeaksjoner, og i hvilken grad vil fortsatt pelsdyrhold ha negative konsekvenser for det norske økosystemet?

Svaret på dette spørsmålet er basert på informasjon fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har ingen statistikk eller overvåking av norsk pelsdyrhold med tanke på rømming. Observasjoner fra ulike deler av landet tilsier at dyr har rømt eller er sluppet ut fra pelsdyrhold. Slike observasjoner er høyst tilfeldige og kan ikke tallfestes.

Etableringen av amerikansk mink (Neovison vison) i norsk natur siden de første rømminger rundt 1930 viser potensialet når fremmede arter etablerer seg. I løpet av et par tiår hadde minken inntatt store deler av landet, med påfølgende negative konsekvenser for bakkehekkende fugl. Det er lite trolig at eventuelle fortsatte rømminger forverrer dagens situasjon i nevneverdig grad for denne arten.

Når det gjelder rev, så er det ulike varianter som holdes, men de stammer opprinnelig fra enten rødrev eller fjellrev. Sølvrev har sin opprinnelse i rødrev, og vil trolig ikke være noen stor trussel, mens farmvarianter av blårev som har opprinnelse fra fjellrev kan bidra til uønsket genetisk forurensing av den trua fjellreven ved rømming. Hybrider er observert og tatt ut flere steder, men en kjenner ikke til om disse kommer direkte fra rømminger eller om det er dyr fra tidligere rømminger eller frislipp som har krysset seg med ville individer.

16.Hvilke konsekvenser vil et forbud mot hold av pelsdyr ha i Norge når det gjelder sysselsatte, verdiskaping og eksport?

Det foreslåtte forbudet mot hold av pelsdyr vil ha små konsekvenser for nasjonal sysselsetting, verdiskaping og eksport.

Menon har i en analyse fra oktober 2018 beregnet at det i 2018 var om lag 225 årsverk i primærproduksjonen av pelsdyr i Norge. I tillegg sysselsatte næringen 66 personer i fôrlagene. Det er i dagens arbeidsmarked grunn til å anta at flertallet av de som er sysselsatt i eller tilknyttet norsk pelsdyrnæring, vil kunne finne alternativ sysselsetting innen rimelig tid.

Den årlige verdiskapingen fra norsk pelsdyrhold er i betydelig grad påvirket av hvilken pris som oppnås for pelsdyrskinn i markedet. Menon har beregnet at verdiskapingen i primærproduksjonen var 201 millioner kroner i 2015 og 87 millioner kroner i 2017. Verdiskapingen i fôrlagene ble beregnet til 37 millioner kroner i 2017.

Eksportverdien av norske pelsdyrskinn har i perioden 2000-2018 variert mellom om lag 200 mill. kroner og knapt 500 mill. kroner pr. år. I 2018 utgjorde eksport av pelsdyrskinn i overkant av 0,2 promille av norsk eksport og i størrelsesorden en halv promille av den norske fastlandseksporten.

17.Det er vesentlig hvilke konsekvenser et forbud har for den globale dyrevelferden. Det vil gi svar på om regjeringens forbud løser «et problem» eller flytter og forsterker et problem. Kan departementet legge frem en oversikt over regelverket for dyrevelferd i de ti landene med størst produksjon av mink og rev i verden?

Departementet har ikke detaljert kunnskap som gjør det mulig å gi en slik oversikt. I Meld. St. 8 (2016-2017) Pelsdyrnæringen gjorde departementet følgende vurdering (punkt 3.4 på side 16 annen spalte):

«Flere land, og spesielt de store pelsproduserende landene, har hver på sin måte satt i verk tiltak for å sikre et minumumsnivå av dyrevelferd. Nivået på dyrevelferden i det enkelte land avhenger ikke bare av regelverket, men også av hvordan dette etterleves og av andre rammebetingelser for driften. For eksempel kan forholdet mellom antall dyr og bemanning i pelsdyrgårdene ha betydning for hvilken oppmerksomhet som kan vies det enkelte dyr. I tillegg vil høyt kompetente dyreholdere ha bedre forutsetninger for å oppnå god dyrevelferd enn andre. Det norske regelverket, og kontrollen med dette, vurderes å være vel utviklet og blant de beste i internasjonal sammenheng.»

Jeg viser for øvrig til lovproposisjonen punkt 6.3.4.