Vedrørende Prop 99 L (2018–2019)
Lov om forbud mot hold av pelsdyr
Jeg viser til spørsmål
fra næringskomiteens leder, Geir Pollestad fra Senterpartiet, i
brev 20. mai 2019.
1.«Er det regjeringens
utgangspunkt at ingen pelsdyrbønder skal tape økonomisk på en avvikling
av næringen?»
Avvikling av pelsdyrnæringen
vil resultere i tapte inntekter og slik sett være et økonomisk tap
for de som lever av næringa i dag. Regjeringen har derfor foreslått
å gi en kompensasjon som sammen med en relativt lang avviklingsperiode,
skal ivareta hensynet til de som rammes av forbudet på en best mulig
måte.
2. «Hva er sammenhengen
mellom bokført verdi og markedsverdi før vedtak om avvikling ble
varslet?»
Det er ingen direkte
sammenheng mellom bokført verdi og markedsverdi. Det er vurderinger
i henhold til regnskapsloven, og handlingsrommet som dette regelverket
gir, som styrer nivået på bokført verdi til pelsdyrbruk i Norge.
Dette innebærer at bokført verdi kan avvike fra den verdien en eiendel
har i markedet.
3.«Hva vil kostnadene
ved å gi bøndene full erstatning (holdes økonomisk skadesløse) være?»
Departementet har
ikke utredet hva det vil koste å holde alle pelsdyrbøndene økonomisk
skadesløse, og svaret på dette vil avhenge av en rekke forutsetninger. Samfunnsøkonomisk
Analyse har på oppdrag fra Norges Pelsdyralslag laget en analyse
basert på anslått restverdi av investert realkapital og kompensasjon
for fremtidig inntektstap. Restverdien av kapitalen i 2025 er beregnet
til 520–767 millioner 2018-kroner, hvor det laveste tallet (520
millioner kroner) gjelder de som hadde registrerte tisper i 2018.
I et scenario med full kompensasjon for inntektstap fram til pensjonsalder
har Samfunnsøkonomisk Analyse beregnet et samlet kompensasjonsbehov
på 2,3–2,55 milliarder 2018-kroner. Ved kompensasjon for inntektstap
i 10 år vil det tilsvarende tallet være 1,57–1,82 milliarder kroner.
Oslo Economics har
på oppdrag fra Norges Pelsdyralslag kommet til at det økonomiske
tapet for pelsdyroppdretterne vil være mellom 433 millioner kroner og
8747 millioner kroner, avhengig av hvilke forutsetninger som legges
inn med hensyn til fremtidig skinnpris, eiers alternativinntekt
og avkastningskrav.
4.«Hvordan kan lovteksten
utformes om målet er å gi bøndene erstatning etter ekspropriasjonsrettslige
prinsipper og individuell behandling?»
I Prop. 99 L (2018–2019)
er det lagt til grunn at det ikke er grunnlag for erstatning etter
en analogisk anvendelse av Grunnloven § 105 når forbudet kombineres med
forslaget til avviklingsperiode og kompensasjonsordning. På denne
bakgrunn er ikke en lovbestemmelse om erstatning etter ekspropriasjonsrettslige
prinsipper utredet, og jeg finner det ikke riktig å utarbeide et
forslag til ordlyd i en slik bestemmelse nå. Som en mulig illustrasjon
fra et annet område, viser jeg likevel til bestemmelsene i naturmangfoldloven
§§ 50 og 51.
Den nærmere utforming
av en lovbestemmelse om at det skulle legges ekspropriasjonsrettslige
prinsipper til grunn for kompensasjonen ville være avhengig av hvilke
produsenter Stortinget eventuelt mener skal defineres å ha blitt
utsatt for en rådighetsinnskrenkning som kvalifiserer for slik kompensasjon.
For eksempel vil det være spørsmål om Stortinget ønsker at de som
har avviklet før forbudet blir vedtatt, eller avvikler tidlig i avviklingsperioden,
skal være kvalifisert for behandling etter ekspropriasjonsrettslige
prinsipper.
5.«Hvordan kan en
lovfesting av import- og omsetningsforbud for pels i Norge utformes?»
Før et slikt forbud
eventuelt vedtas, må det vurderes om dette vil være en teknisk regel
som faller inn under lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk
meldeplikt for tekniske regler m.m., slik at de relevante bestemmelser
i denne loven blir fulgt. I forberedelsen måtte det også vurderes
hvilke produkter som skulle falle inn under et slikt forbud med
hensyn til hvilke dyr pelsen skal stamme fra, og hvordan sammensatte
produkter skal behandles. Jeg finner det ikke riktig å utarbeide
forslag til ordlyd i en slik bestemmelse nå, men fra et rent lovteknisk
synspunkt ville det være mulig, om enn krevende, å utforme en slik
bestemmelse. Jeg viser for øvrig til vurderingene i Meld. St. 8
(2016–2017) Pelsdyrnæringen punkt 11.5.3.
«Kan departementet, ut fra kunnskapen
om næringen og den foreslåtte erstatningsordningen, garantere at ingen
må gå fra gård og grunn på grunn av avviklingsvedtaket?»
Som det fremgår
av svaret på spørsmål 1, har departementets utgangspunktet vært
at en relativt lang avviklingsperiode i kombinasjon med kompensasjonsordningen
vil gi de som rammes av forbudet tid og økonomi til å kunne omstille
seg til annen virksomhet. Samtidig vil andre forhold, både når det
gjelder inntekter og utgifter i pelsdyrvirksomheten (for eksempel
skinnpriser og fôrutgifter), og andre sider ved oppdretterens økonomi
(herunder formue / gjeld) være viktige faktorer. Departementet har
utformet en kompensasjonsordning som likebehandler oppdrettere uavhengig
av deres personlige økonomiske situasjon.