Vedlegg 4 - Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråd Olaug V. Bollestad til næringskomiteen, datert 23. mai 2019

Vedlegg 4
Vedrørende Prop 99 L (2018–2019) Lov om forbud mot hold av pelsdyr

Jeg viser til spørsmål fra næringskomiteens leder, Geir Pollestad fra Senterpartiet, i brev 20. mai 2019.

1.«Er det regjeringens utgangspunkt at ingen pelsdyrbønder skal tape økonomisk på en avvikling av næringen?»

Avvikling av pelsdyrnæringen vil resultere i tapte inntekter og slik sett være et økonomisk tap for de som lever av næringa i dag. Regjeringen har derfor foreslått å gi en kompensasjon som sammen med en relativt lang avviklingsperiode, skal ivareta hensynet til de som rammes av forbudet på en best mulig måte.

2. «Hva er sammenhengen mellom bokført verdi og markedsverdi før vedtak om avvikling ble varslet?»

Det er ingen direkte sammenheng mellom bokført verdi og markedsverdi. Det er vurderinger i henhold til regnskapsloven, og handlingsrommet som dette regelverket gir, som styrer nivået på bokført verdi til pelsdyrbruk i Norge. Dette innebærer at bokført verdi kan avvike fra den verdien en eiendel har i markedet.

3.«Hva vil kostnadene ved å gi bøndene full erstatning (holdes økonomisk skadesløse) være?»

Departementet har ikke utredet hva det vil koste å holde alle pelsdyrbøndene økonomisk skadesløse, og svaret på dette vil avhenge av en rekke forutsetninger. Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra Norges Pelsdyralslag laget en analyse basert på anslått restverdi av investert realkapital og kompensasjon for fremtidig inntektstap. Restverdien av kapitalen i 2025 er beregnet til 520–767 millioner 2018-kroner, hvor det laveste tallet (520 millioner kroner) gjelder de som hadde registrerte tisper i 2018. I et scenario med full kompensasjon for inntektstap fram til pensjonsalder har Samfunnsøkonomisk Analyse beregnet et samlet kompensasjonsbehov på 2,3–2,55 milliarder 2018-kroner. Ved kompensasjon for inntektstap i 10 år vil det tilsvarende tallet være 1,57–1,82 milliarder kroner.

Oslo Economics har på oppdrag fra Norges Pelsdyralslag kommet til at det økonomiske tapet for pelsdyroppdretterne vil være mellom 433 millioner kroner og 8747 millioner kroner, avhengig av hvilke forutsetninger som legges inn med hensyn til fremtidig skinnpris, eiers alternativinntekt og avkastningskrav.

4.«Hvordan kan lovteksten utformes om målet er å gi bøndene erstatning etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper og individuell behandling?»

I Prop. 99 L (2018–2019) er det lagt til grunn at det ikke er grunnlag for erstatning etter en analogisk anvendelse av Grunnloven § 105 når forbudet kombineres med forslaget til avviklingsperiode og kompensasjonsordning. På denne bakgrunn er ikke en lovbestemmelse om erstatning etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper utredet, og jeg finner det ikke riktig å utarbeide et forslag til ordlyd i en slik bestemmelse nå. Som en mulig illustrasjon fra et annet område, viser jeg likevel til bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 50 og 51.

Den nærmere utforming av en lovbestemmelse om at det skulle legges ekspropriasjonsrettslige prinsipper til grunn for kompensasjonen ville være avhengig av hvilke produsenter Stortinget eventuelt mener skal defineres å ha blitt utsatt for en rådighetsinnskrenkning som kvalifiserer for slik kompensasjon. For eksempel vil det være spørsmål om Stortinget ønsker at de som har avviklet før forbudet blir vedtatt, eller avvikler tidlig i avviklingsperioden, skal være kvalifisert for behandling etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper.

5.«Hvordan kan en lovfesting av import- og omsetningsforbud for pels i Norge utformes?»

Før et slikt forbud eventuelt vedtas, må det vurderes om dette vil være en teknisk regel som faller inn under lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m., slik at de relevante bestemmelser i denne loven blir fulgt. I forberedelsen måtte det også vurderes hvilke produkter som skulle falle inn under et slikt forbud med hensyn til hvilke dyr pelsen skal stamme fra, og hvordan sammensatte produkter skal behandles. Jeg finner det ikke riktig å utarbeide forslag til ordlyd i en slik bestemmelse nå, men fra et rent lovteknisk synspunkt ville det være mulig, om enn krevende, å utforme en slik bestemmelse. Jeg viser for øvrig til vurderingene i Meld. St. 8 (2016–2017) Pelsdyrnæringen punkt 11.5.3.

«Kan departementet, ut fra kunnskapen om næringen og den foreslåtte erstatningsordningen, garantere at ingen må gå fra gård og grunn på grunn av avviklingsvedtaket?»

Som det fremgår av svaret på spørsmål 1, har departementets utgangspunktet vært at en relativt lang avviklingsperiode i kombinasjon med kompensasjonsordningen vil gi de som rammes av forbudet tid og økonomi til å kunne omstille seg til annen virksomhet. Samtidig vil andre forhold, både når det gjelder inntekter og utgifter i pelsdyrvirksomheten (for eksempel skinnpriser og fôrutgifter), og andre sider ved oppdretterens økonomi (herunder formue / gjeld) være viktige faktorer. Departementet har utformet en kompensasjonsordning som likebehandler oppdrettere uavhengig av deres personlige økonomiske situasjon.