Innhald

Vedlegg 5 - Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråd Olaug V. Bollestad til næringskomiteen, datert 3. juni 2019

Vedlegg 5
Vedrørende Prop 99 L (2018–2019) Lov om forbud mot hold av pelsdyr

Jeg viser til spørsmål fra næringskomiteens leder, Geir Pollestad fra Senterpartiet, i brev 31. mai 2019.

1.Hvordan vurderer departementet en modell der man skal «beregne en individuell kompensasjon basert pa? bokført verdi som hensyntar gjeldssituasjonen tilknyttet pelsdyrdriften pa? hvert enkelt bruk?»

Departementet har ikke grunnlag for å gi en vurdering av en slik modell uten nærmere informasjon om hvordan det skal tas hensyn til gjeldssituasjonen.

2.På hvilken måte vil en slik modell skille seg fra den modell som er beskrevet i proposisjonen?

Det er ikke mulig å besvare dette spørsmålet uten en nærmere detaljering av på hvilken måte det skal tas hensyn til gjeldssituasjonen.

3.Hvor mye vil dette øke kompensasjonen sammenlignet med modellen beskrevet i proposisjonen?

Her viser jeg til svarene på de to spørsmålene ovenfor.

4.Vil det på kombinasjonsbruk være mulig å skille hvilken del av gjelden som er knyttet til hhv. pelsdyrdriften og annen gårdsdrift?

Ut fra innspill departementet fikk i høringen av lovforslaget, vil det i en rekke tilfeller ikke være mulig konkret å fastslå hvor stor andel av gjelden som er direkte knyttet til pelsdyrvirksomheten.

5.Er det mulig å utforme en erstatningsordning basert på bokførte verdier som har som mål at ingen skal bli sittende igjen med gjeld etter avviklingen?

Nei, ikke dersom kompensasjonsordningen utelukkende skal være basert på bokførte verdier.

6.Er det ut fra prinsippet om likebehandling mulig å ta hensyn til gjelden ved utforming av erstatningsordningen?

I lovproposisjonen har departementet lagt opp til en kompensasjonsordning der utmålingen ikke skjer ut fra en vurdering av oppdretternes gjeld eller personlige økonomiske situasjon for øvrig. Departementet mener et slikt utgangspunkt bidrar til likebehandling.

7.Kan departementet gi en vurdering om det vil være akseptabelt å ta hensyn til gjelden i en erstatningsutmåling ut fra følgende eksempel: «Bonde A og B driver to like pelsdyrgårder. Begge gårdene har en bokført verdi på 1 million. Bonde A har prioritert å betale ned gjelden og er gjeldfri. Bonde B har ikke prioritert å betale ned gjeld på minkhuset, men har brukt overskuddet til å vedlikeholde bolighuset sitt, og har fortsatt 2 millioner i gjeld.» Vil det ut fra forvaltningsmessige prinsipper være lov å gi de to ulik erstatning?

Det finnes eksempler på at lovgiver har bestemt at overføringer fra staten til private på ulike måter gjøres til gjenstand for en behovsvurdering.

8.Hvor stor bokført verdi vil et pelsdyrhus som i 2017 hadde en bokført verdi på 1 000 000 kroner ha når oppdretteren avslutter pelsdriften i januar 2025?

Hvilken bokført verdi et pelsdyrhus vil ha på dette tidspunktet, vil avhenge av hvilken avskrivningssats den aktuelle pelsdyroppdretteren benytter hvert enkelt år fram til og med 2024. For eksempel vil bruk av en årlig avskrivningssats på 10 prosent, som per i dag er maksimal avskrivningssats, resultere i en bokført verdi pr. 31.12.2024 på i overkant av 478 000 kroner.

Hvis spørsmålet skal forstås som et spørsmål om kompensasjonsutmåling basert på den kompensasjonsordningen som er omtalt i lovproposisjonen, og det angitte beløpet representerer samlet bokført verdi for drifts- og anleggskapital brukt i pelsdyrvirksomheten, vil en slik pelsdyrvirksomhet som avslutter pelsdriften i januar 2025, få en kompensasjon på 601700 kroner. Den samlede kompensasjonen for ikke-realiserbar kapitalbeholdning vil i tillegg omfatte et beløp utmålt ut fra antall avlstisper.

9.Hvor store bokførte verdier var det knyttet til pelsdyrnæringen per 15. januar 2018?

NIBIO har på oppdrag fra departementet benyttet ulike metoder for å beregne verdi på varige driftsmidler i pelsdyrholdet. Kapitalverdiene antas å ligge på rundt 305 millioner kroner ved årsskiftet 2017/2018, men det er en viss usikkerhet knyttet til dette. Anslaget over de samlede kapitalverdiene er ikke avgjørende for utmåling av kompensasjon til den enkelte.

10.Det vises til pressekonferansen til regjeringspartiene 29. mai 2019 om et justert opplegg for kompensasjon. På hvilke konkrete punkter skiller den løsningen som der ble presentert seg fra det opplegget som er skissert i proposisjonen?

Departementet har ikke grunnlag for å uttale seg om og gjøre vurderinger av hva som ble presentert på en pressekonferanse som ikke ble gjennomført i departementets regi, uten en nærmere konkretisering av hva som ble presentert og ønskes vurdert.

11.Hva legger regjeringen i «individuell behandling» i proposisjonen og hvordan skiller det seg fra det som ble presentert om «individuell behandling» på pressekonferansen?

I proposisjonen er det lagt opp til en individuell utmåling av kompensasjon med utgangspunkt i bokførte verdier og antall tisper i den enkelte pelsdyrvirksomhet.

Departementet har ikke grunnlag for å uttale seg om og gjøre vurderinger av hva som ble presentert på en pressekonferanse som ikke ble gjennomført i departementets regi, uten en nærmere konkretisering av hva som ble presentert og ønskes vurdert.

12.Vil den enigheten som ble presentert av regjeringspartiene på pressekonferansen sikre at ingen blir sittende igjen med gjeld som følge av avviklingen?

Departementet har som nevnt ovenfor, ikke grunnlag for å uttale seg om og gjøre vurderinger av hva som ble presentert på denne pressekonferansen. Ut fra det som er svart på et annet spørsmål ovenfor, vil pelsdyrprodusenters gjeld kunne være knyttet til mange ulike formuesgjenstander og økonomiske disposisjoner.

13.Statsminister Erna Solberg skriver i et brev til Ingeborg Dolve 23. mai 2019 at overgangsordningen og kompensasjonsordningen skal virke «slik at de ikke taper alt for mye på det.» Har regjeringen gått bort fra det prinsippet som er uttalt av blant annet tidligere landbruksminister Dale om at ingen skal lide økonomisk tap?

Jeg er ikke kjent med en slik uttalelse fra tidligere landbruks- og matminister Dale. Den foreslåtte kompensasjonsordningen skal sammen med avviklingsperioden avdempe negative virkninger et forbud mot hold av pelsdyr har for pelsdyroppdrettere, men er ikke utformet ut fra et slikt prinsipp som er nevnt i spørsmålet. Jeg viser for øvrig til omtalen av kompensasjonsordningen i Prop. 99 L (2018–2019).

14.Det bes om lovteknisk bistand til å utforme en lovtekst som slår fast prinsippet om at ingen pelsdyrbønder skal lide økonomisk tap som følge av avviklingen.

Som nevnt bygger ikke forslaget i Prop. 99 L (2018–2019) på dette prinsippet, og det kan problematiseres blant annet på bakgrunn av de rettslige vurderinger som fremgår av proposisjonen og på bakgrunn av at eventuelle tap og størrelsen på disse vil bero på flere forhold. I en slik vurdering måtte det også tas stilling til om dette skal innebære kompensasjon for fremtidige inntektstap og eventuelt prinsipper for beregning av dette. Jeg finner det ikke riktig å utforme en slik lovtekst.

Førre kapittel