Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Øystein Langholm Hansen og Siv Mossleth om lik tilgang til kommunikasjonstjenester i hele landet

Dette dokument

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Telenor å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet i de områdene som ikke har alternativ bredbåndsforbindelse, minst fram til postloven er ferdigbehandlet av Stortinget.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad, lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, merker seg den økende digitaliseringen i samfunnet, som innebærer at innbyggere og næringsliv må ha stabil og god tilgang til internett. Tilgang til internett er en forutsetning for demokratiet og mange viktige samfunnsfunksjoner. Norge har i dag generelt svært god mobil- og bredbåndsdekning. Ifølge siste dekningsundersøkelse (2018), gjennomført på oppdrag for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), har nær 100 pst. av husstandene et grunnleggende bredbåndstilbud enten i form av fast eller mobilt bredbånd. Fire av fem husstander har tilbud om høyhastighetsbredbånd (100 Mbit/s eller mer). Dekningen for mobilt bredbånd (4G/LTE) er nå på over 99 pst. av husstandene, og var på i overkant av 80 pst. av landarealet per første halvår 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at bredbåndspolitikken er markedsbasert og teknologinøytral, slik den har vært i flere tiår, også under den rød-grønne regjeringen. Myndighetenes viktigste rolle innenfor sektoren er å skape gode rammevilkår, slik at ekombransjen fortsetter å investere i alle deler av landet. Dette skjer ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen, samt å bidra til kostnadseffektiv utbygging, blant annet ved å fjerne unødige hindringer. Det gode bredbåndstilbudet vi har for landet sett under ett, er et resultat av denne markedsbaserte og teknologinøytrale bredbåndspolitikken. Det er de kommersielle aktørene som i hovedsak beslutter hvor det skal bygges ut. Det er fri etablering, og tilbyderne har også anledning til å legge ned bredbåndstilbud dersom det ikke bærer seg økonomisk, med de varslingsfrister som følger av loven. Dette gjelder også Telenor.

Flertallet viser til at i tillegg til de private investeringene fra markedsaktørenes side bidrar staten med midler der markedet ikke strekker til. Nivået på tilskuddsmidler i 2019 på nær 200 mill. kroner er høyere enn på mange år. Fra og med 2019 er også vilkårene for bruk av tilskuddsmidlene endret, slik at fylkene kan prioritere å gi tilskudd til områder som blir direkte påvirket av Telenors planlagte sanering av kobbernettet.

Komiteen er kjent med at kobbernettet inntil for noen år siden har vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet har Telenor varslet at kobbernettet skal fases helt ut innen utløpet av 2022. Dette er et stort teknologiskifte, som får konsekvenser for telefoni- og bredbåndstilbudet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er kjent med at departementet og Nkom er i dialog med Telenor om saken, og statsråden er opptatt av at interessene til de kundene som blir berørt, må ivaretas på en god måte.

Flertallet viser til svarbrev fra statsråden av 6. mai 2019, der det ble opplyst om at Telenor kun vil stoppe vedlikehold av kobberlinjene til kunder som har bedre teknologi tilgjengelig, enten via fiber eller 4G-dekning. Kunder som ikke har noe alternativ til kobberlinjen ennå, vil få linjen rettet hvis det oppstår feil. Telenor vil altså opprettholde kobbernettet til disse kundene. Dette gjelder både de som har telefon, og de som har bredbånd over kobbernettet.

Flertallet er kjent med at regjeringen vil vurdere situasjonen forløpende og eventuelt komme tilbake til Stortinget dersom det oppstår et behov for ytterligere regulering.

Flertall merker seg at regjeringen foreslår å sette av 50 mill. kroner ekstra til utbygging av bredbånd i revidert nasjonalbudsjett for 2019. Det betyr at samlet bredbåndstilskudd er på om lag 250 mill. kroner i 2019, det vil si omtrent 100 mill. kroner mer enn i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til melding sendt fra Telenor til utvalgte abonnenter i landet, som varslet at alt vedlikehold av kobbernettet ville opphøre 1. mai 2019. Det vil altså ikke gjøres feilretting på linjer som ev. faller ut. Disse medlemmer vil påpeke at det er mange husstander som ikke har god nok nettilgang tilgjengelig over andre alternativer, som f.eks. fiber eller mobilnettet. Disse medlemmer vil derfor framheve viktigheten av at det hurtigere bygges mer nettilgang på disse stedene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om en framdriftsplan for utbygging av bredbånd i forbindelse med behandlingen av Prop. 102 L (2018–2019) Endringer i postloven (antall omdelingsdager), jf. Innst. 302 L (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Telenor å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet i de områdene som ikke har alternativ bredbåndsforbindelse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens svar på Arbeiderpartiets spørsmål av 21. mai 2019. I svaret fremkommer det flere henvisninger til hvor Telenor har sagt at de bare vil stoppe vedlikehold av kobberlinjene til kunder som har bedre teknologi tilgjengelig. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger dette opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at alle skal ha tilgang til et nett som er stabilt, trygt og raskt. Disse medlemmene viser til at muligheten til å koble seg på og abonnere på god nettilgang er en tilgang på grunnleggende infrastruktur som alle husstander og næringsliv trenger. Kostnadene for tilgang på tilfredsstillende nett må være tilnærmet like for husstander og næringsliv, uansett om geografiske forskjeller gjør det nødvendig med forskjellige løsninger for et raskt og stabilt nett. Staten må ta ansvar for utbygging på de steder i landet det ikke er kommersielt lønnsomt. Disse medlemmer viser til at flere kommuner og fylkeskommuner bruker mye penger på bredbåndsutbygging, fordi de ser det er viktig for bosetting, næringsutvikling og helt nødvendig for å kunne øke bruken av ny teknologi. Disse medlemmer ønsker at 98 pst. av husstandene skal ha tilbud om hastighet på minst 100 Mbps innen 2025, og at 100 pst. av husstandene skal ha tilbud om hastighet på minst 100 Mbps innen 2029.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen pålegge Telenor å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet i de områdene som ikke har alternativ bredbåndsforbindelse.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Komiteen viser til representantforslaget og sine merknader, og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:128 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Øystein Langholm Hansen og Siv Mossleth om lik tilgang til kommunikasjonstjenester i hele landet – vedtas ikke.

Vedlegg 1

Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråd Nikolai Astrup til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 6. mai 2019

Representantforslag 128 S (2018-2019) fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Øystein Langholm Hansen og Siv Mossleth om lik tilgang til kommunikasjonstjenester i hele landet

Jeg viser til brev 29. april 2019 med anmodning om samferdselsministerens vurdering av representantforslag 128 S (2018-2019) om lik tilgang til kommunikasjonstjenester i hele landet. Brevet besvares av undertegnede som ansvarlig for sektoren for elektronisk kommunikasjon.

Den økende digitaliseringen i samfunnet innebærer at innbyggere og næringsliv må ha stabil og god tilgang til internett. Tilgang til internett er en forutsetning for demokratiet og mange viktige samfunnsfunksjoner. Jeg har derfor forståelse for den bekymringen enkelte innbyggere og bedrifter opplever når de blir varslet om at Telenor vil stoppe feilretting på kobbernettet.

Norge har i dag generelt svært god mobil- og bredbåndsdekning. Ifølge siste deknings-undersøkelse (2018), gjennomført på oppdrag for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), har nær 100 prosent av husstandene et grunnleggende bredbåndstilbud enten i form av fast eller mobilt bredbånd. Fire av fem husstander har tilbud om høyhastighets bredbånd (100 Mbit/s eller mer). Dekningen for mobilt bredbånd (4G/LTE) er nå på over 99 prosent av husstandene, og var på i overkant av 80 prosent av landarealet per første halvår 2018.

Bredbåndspolitikken er markedsbasert og teknologinøytral, slik den har vært i flere tiår, også under den rødgrønne regjeringen. Myndighetenes viktigste rolle innenfor sektoren er å skape gode rammevilkår, slik at ekombransjen fortsetter å investere i alle deler av landet. Dette skjer ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen, samt å bidra til kostnadseffektiv utbygging, blant annet ved å fjerne unødige hindringer. Det gode bredbåndstilbudet vi har for landet sett under ett, er et resultat av denne markedsbaserte og teknologinøytrale bredbåndspolitikken. Det er de kommersielle aktørene som i hovedsak beslutter hvor det skal bygges ut. Det er fri etablering, og tilbyderne har også anledning til å legge ned bredbåndstilbud dersom det ikke bærer seg økonomisk, med de varslingsfrister som føler av loven. Dette gjelder også Telenor.

I tillegg til de private investeringene fra markedsaktørenes side, bidrar staten med midler der markedet ikke strekker til. Nivået på tilskuddsmidler i 2019 på nær 200 millioner kroner er høyere enn på mange år. Fra og med 2019 er også vilkårene for bruk av tilskuddsmidlene endret, slik at fylkene kan prioritere å gi tilskudd til områder som blir direkte påvirket av Telenors planlagte sanering av kobbernettet.

Kobbernettet har inntil for noen år siden vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet, har Telenor varslet at kobbernettet skal fases helt ut innen utløpet av 2022. Dette er et stort teknologiskifte, som får konsekvenser for telefoni- og bredbåndstilbudet. Departementet og Nkom er i dialog med Telenor om saken, og jeg har selv tatt opp saken i møte med Telenors ledelse. Der understreket jeg at interessene til de kundene som blir berørt, må ivaretas på en god måte.

Telenor har nylig opplyst at selskapet kun vil stoppe vedlikehold av kobberlinjene til kunder som har bedre teknologi tilgjengelig, enten via fiber eller 4G-dekning. Kunder som ikke har noe alternativ til kobberlinjen ennå, vil få linjen rettet hvis det oppstår feil. Telenor vil altså opprettholde kobbernettet til disse kundene. Dette gjelder både de som har telefon og de som har bredbånd over kobbernettet. På denne bakgrunn mener jeg at det på nåværende tidspunkt ikke er behov for å pålegge Telenor å vedlikeholde kobbernettet i de områdene som ikke har alternativ bredbåndsforbindelse. Regjeringen vil vurdere situasjonen forløpende og eventuelt komme tilbake til Stortinget dersom det oppstår et behov for ytterligere regulering.

Vedlegg 2

Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråd Nikolai Astrup til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 21. mai 2019

Svar på spørsmål til Dok. 8:128 (2018-2019) om lik tilgang til kommunikasjonstjenester i hele landet

Jeg viser til spørsmål til Dok. 8:128 (2018-2019) om lik tilgang til kommunikasjonstjenester i hele landet

Spørsmål:

Hvor fremkommer det at Telenor bare vil stoppe vedlikehold av kobberlinjene til kunder som har bedre teknologi tilgjengelig, enten via fiber eller 4G-dekning, og at kunder som ikke har noe alternativ til kobberlinje fortsatt vil få linjen rettet hvis det oppstår feil?

Svar:

Flere uttalelser fra Telenor bekrefter at det er selskapets intensjon fortsatt å vedlikeholde kobberlinjen til bredbåndskunder som ikke har et bedre alternativ tilgjengelig. Jeg viser i denne forbindelse til pressemelding fra Telenor 10. april 2019, hvor det blant annet står følgende:

"I år vil Telenor stoppe vedlikehold av kobberlinjene til kunder som har bedre teknologi tilgjengelig, enten via fiber eller 4G-dekning. Kunder som ikke har noe alternativ til kobberlinjen ennå, vil få linjen rettet hvis det oppstår feil. Dette gjelder både de som har telefoni og de som har bredbånd over kobbernettet."

Jeg viser også til brev fra Telenor til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet datert 11. april 2019, hvor Telenor blant annet skriver følgende:

"Telenor fortsetter å vedlikeholde kobbernettverket også etter 1. mai 2019, dersom kunden ikke har alternativer på 4G-nettverket eller fiber/HFC (hybrid fiber-coaxial) fra Telenor eller en annen tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester. Dette gjelder både bredbånd og telefoni via kobbernettet."

Jeg viser videre til pressemelding fra Telenor 12. april 2019, hvor det blant annet står følgende:

"Alle Telenor-kunder som fortsatt er koblet til kobbernettet, enten det er offentlige virksomheter, bedrifter eller folk flest, vil derfor få tilgang til ny og raskere teknologi. Kunder som ikke har noe alternativ til kobberlinjen ennå, vil likevel få linjen rettet hvis det oppstår feil."

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 4. juni 2019

Helge Orten

Solveig Sundbø Abrahamsen

leder

ordfører