Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad, lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentant Une Bastholm om bærekraftig moderne bevegelsesfrihet gjennom redusert biltrafikk. I representantforslaget fremsettes det forslag til vedtak i 14 punkter.

Komiteen viser til målet vedtatt i Stortinget om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Komiteen vil presisere at satsingen på kollektivtransport, sykling og gange ikke skal bety at all planlegging av vegprosjekter i storbyområdene kan stoppes. Komiteen er opptatt av at det overordnede vegnettet har en standard som gjør det mulig å avlaste gater og veger i boligområder, utvikle byområdene og garantere en god framkommelighet og kapasitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til statsrådens svar av 14. mai 2019, hvor statsråden peker på at regjeringen de siste årene har økt bidragene betydelig til de store byområdene for å sette disse i bedre stand til å løse utfordringene i transportsektoren knyttet til klima, miljø og dårlig fremkommelighet.

Flertallet viser til at statsråden i sitt svar peker på at det er viktig at man legger til rette for at det skal bli enklere å velge klima- og miljøvennlige måter å reise på. Effektive transportløsninger skal sørge for at folk, varer og gods kommer raskt frem.

Flertallet viser også til at det var regjeringen Solberg i sin tid som fjernet forbud mot segway og lignende transportmidler, som igjen gjør at vi har den store graden av elektriske mikromobile løsninger som vi har i dag. Videre har regjeringen Solberg hatt et forslag om å legge til rette for at personer med førerkort klasse B også kan få førerkort klasse A1, på høring. Å gjøre det enklere for flere å kunne kjøre lett motorsykkel fremfor personbil vil også bidra til redusert arealbehov, økt fleksibilitet og større fremkommelighet for flere i trafikken.

Flertallet er tilfreds med at statsråden i sitt svar ikke ønsker å åpne for å gi kommuner hjemmel til å forby parkering på privat grunn. Kommunene har mulighet for å føre en streng og restriktiv politikk av hensyn til biler og parkering allerede i dag. Et inngrep i den private eiendomsretten som representantforslaget foreslår, er ikke en farbar vei for komiteens flertall å gå.

Flertallet ønsker at folk skal få velge de løsningene som passer den enkelte best. Da er det vår oppgave å legge til rette for at folk får valgfrihet til både å kunne reise kollektivt og velge andre individuelle transportmidler. I storbyer er det viktig at man sørger for at de kollektive løsningene er mest mulig attraktive.

Flertallet viser også til at andelen lav- og nullutslippsbiler har økt betydelig under regjeringen Solberg. Avgiftslettelser for å velge klima- og miljøvennlig er et godt virkemiddel som har vist seg å fungere meget godt, og har ført til at vi i dag ligger i verdenstoppen av lave nybilsutslipp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker et transport- og kommunikasjonstilbud som gir gode ringvirkninger for næringslivet og i hverdagslivet til folk. Disse medlemmer vil ha et godt utbygd kollektivnett i hele landet, som gjør det enkelt og rimelig både å reise til og fra jobb og å reise raskt og klimasmart mellom landsdeler. Vei er ikke eneste løsningen på transportutfordringene i og rundt storbyene. Transportveksten her må løses med kollektivtransport, sykkel og gange. Disse medlemmer mener god flyt i kollektivtrafikken i og rundt de store byene er positivt også for framkommeligheten mellom landsdelene. Disse medlemmer vil videreføre de strategisk viktige bymiljøavtalene og belønningsordningen som stimulerer byene til å vri transporten fra privatbilisme til kollektivtrafikk, sykling og gange.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at transportsektoren står for om lag en tredjedel av norske utslipp, og at disse skal reduseres med 50 pst. innen 2030. For å lykkes med dette må det iverksettes raske og radikale grep. En av de største utslippskildene fra transportsektoren er godstransport og personbiltrafikk.

Disse medlemmer understreker at for å lykkes med å nå klimamålene må bilkjøring i og rundt byene reduseres, samtidig som det legges til rette for kollektiv, sykkel og gange. Disse medlemmer understreker at dette ikke betyr dårligere transportløsninger for folk flest, men snarere bedre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at å bygge ut flere motorveier gir mer kø, mer utslipp og mer lokalforurensing. Å satse på kollektivtrafikk, sykkel og gange kan gi mer bevegelsesfrihet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre bærekraftig bevegelsesfrihet som et overordnet prinsipp i nåværende og kommende nasjonal transportplan, for å prioritere kollektivtrafikken, gåing, sykling og mikromobilitet framfor biltrafikken i storbyene.»

Dette medlem viser til at det er tverrpolitisk enighet om nullvekstmålet i Nasjonal transportplan. Derfor er det oppsiktsvekkende at regjeringen planlegger store motorveiprosjekter inn og ut av flere av områdene hvor biltrafikken skal reduseres. For eksempel merker dette medlem seg at det i plangrunnlaget for Fergefri E39 står at prosjektet vil føre til økt trafikk inn mot byene, men at dette er et problem byene må løse selv:

«I byane er nullvekst i personbiltrafikken eit mål, og bymiljøavtalane er rammer for samarbeidet mellom staten, fylkeskommunar og kommunar for å føre veksten i persontransporten over på kollektivtransport, gange og sykling. Den auka trafikken på E39 inn mot byane gjev ein målkonflikt som må løysast i byane gjennom bymiljøavtalane.»

Dette medlem mener at regjeringens samferdselspolitikk må henge sammen, og at alle prosjekter som bidrar til å øke personbiltrafikken i områder hvor det er enighet om at den ikke skal økes, må skrinlegges.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skrinlegge kapasitetsøkende motorveiprosjekter som bidrar til å øke personbiltransport i områder der det er mål om nullvekst i personbiltrafikken.»

Dette medlem synes videre at det er nødvendig å skjerpe nullvekstmålet og ikke bare legge til grunn nullvekst i biltrafikken.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fastsette et mål om fem pst. årlig nedgang i biltrafikken i storbyområdene ved revisjon av bymiljøavtaler/byvekstavtaler.»

Dette medlem mener også det er nødvendig å belønne storbykommuner som gjør tiltak for å begrense biltrafikken, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått midler til dette.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en belønningsordning for storbykommuner som reduserer biltrafikken.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemmel til å regulere parkering på privat grunn og innføre en belønningsordning for kommuner som reduserer gateparkeringsplasser i byer og tettbygde områder.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en viktig årsak til finansieringsproblemene i bypakkene, som gjør at behovet for blant annet bompenger øker, er at staten ikke bidrar med tilstrekkelige midler på store og sentrale kollektivprosjekter. For å få fortgang i kollektivutbyggingen og bidra til god og miljøvennlig byutvikling er det viktig å øke statens andel i store kollektivprosjekter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke den statlige finansieringen av store kollektivprosjekter i storbyområder til 70 pst.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til viktigheten av et sømløst kollektivtransportsystem. Det finnes ikke lenger bare buss og bane, men andre løsninger som selvkjørende minibusser, el-sparkesykler og bysykler. Alt dette kan være positive bidrag til å lage sømløse løsninger for å komme seg fra dør til dør uten bil. Samtidig er det viktig at nye løsninger introduseres på en fornuftig måte, og at det legges godt til rette for at disse løsningene kommuniserer med hverandre.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i planleggingen av neste nasjonale transportplan (NTP 2022–2033) prioritere mikromobilitet i en omlegging til en betydelig større andel mer energieffektiv, elektrifisert, trafikksikker, areal- og ressurseffektiv personlig transport og godstransport i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme en helhetlig nasjonal politikk for utleie, deling og parkering av elektriske sparkesykler på offentlig areal, som fremmer slike delingstjenester uten at det skaper konflikter eller utrygghet i trafikken.»

«Stortinget ber regjeringen snarlig fremme forslag om hjemmel i vegtrafikkloven slik at kommuner kan regulere utleie av elektriske sparkesykler på offentlig areal. Kommunene må få hjemmel til å stille krav til hvor elektriske sparkesykler kan parkeres/hensettes, kunne kreve kommunal tillatelse for å bruke kommunal grunn og stille krav til sparkesyklenes kvalitet, sikkerhet og holdbarhet.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til, utvikle og stimulere til ordninger med hent-meg-busser med utslippsfri transport for å møte passasjerers reelle dør-til-dør transportbehov til rett tid, og sy sammen optimale kjøreruter kontinuerlig.»