Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari-Anne Opsal, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne
Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Carl
I. Hagen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad
og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona
Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps-
og integreringsminister Jan Tore Sanner har uttalt seg om forslaget
i brev av 7. mai 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen bad om skriftlige
innspill i forbindelse med behandlingen av dette representantforslaget,
og viser til innspill fra Norsk kulturskoleråd og CREO – forbundet
for kunst og kultur. Komiteen vil
peke på Rammeplanen Kulturskolen, utarbeidet av Norsk kulturskoleråd
på bestilling fra kommunene, som et godt utgangspunkt for kvalitetssikring
i kulturskolen i kommunene.
Komiteen viser til at kulturskolen
er lovfestet gjennom opplæringsloven, og at alle kommuner er pålagt
å ha et kulturskoletilbud til barn og unge, enten alene eller i
samarbeid med andre kommuner.
Komiteen viser til behandlingen
av Dokument 8:112 S (2016–2017) og Innst. 448 S (2016–2017) fra
våren 2017, der Stortinget vedtok å be regjeringen legge fram en
egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden. I
innstillingen viste kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til
at det da var 20 år siden lovfestingen av kulturskolen, og at det
derfor kan være behov for å se nærmere på kulturskolens utvikling,
status og måloppnåelse. Komiteen støtter
dette.
Komiteen viser til at Norge
har forpliktet seg gjennom FNs barnekonvensjon til å gi alle barn
og unge rett til opplæring og til fullt ut å delta i kulturelle
og kunstneriske aktiviteter, jf. artikkel 31. Komiteen mener at tilbudet
i barnehage, SFO, skole, kulturskole og Den kulturelle skolesekken
er viktig for å oppfylle denne retten og til å gi et helhetlig tilbud
til alle barn. Det handler om å oppleve kunst, å lære om kunst og
selv ta kunstneriske og kulturelle uttrykk i bruk. Komiteen viser til at kulturskolen
er eneste opplæringsvirksomhet for barn og ungdom i kulturfagene
som er til stede i alle kommuner, ut over det skolen tilbyr.
Komiteen vil understreke målsettingen
om å tilby likeverdige kulturskoletilbud av høy kvalitet.
Komiteen mener både profesjonelle
og frivillige aktører er avgjørende for kulturlivet, og at samarbeidet dem
imellom er avgjørende for et mangfoldig tilbud.
Komiteen er kjent med at regjeringen
er i arbeid med en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur der
kulturskolen vil være et sentralt tema, og viser i den forbindelse
til det vedlagte brevet fra statsråden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener det er viktig å jobbe for et godt kulturskoletilbud av høy
kvalitet og for at flere barn kan få delta i det tilbudet kulturskolene
er. Flertallet viser
til at stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur vil se på tiltak
for å oppnå nettopp dette. I Granavolden-erklæringen er regjeringspartiene
tydelige på at flere skal få delta, kommunene må ha frihet til å
finne løsninger som passer dem best, og styrke rollen til kulturskolene
som regionale talentaktører. Flertallet viser til at regjeringen
vil legge til rette for samarbeid mellom kulturskole, skolefritidsordninger og
frivillighet. Flertallet mener
dette er et godt grunnlag for å sikre at flere barn får ta del i
dette.
Flertallet viser til at kunnskapsministeren
har bestilt et kunnskapsgrunnlag om kulturskolen som skal leveres
innen høsten 2019. Flertallet mener
det er positivt at vi får bedre kunnskap om både samhandling mellom
kulturskole, skole, SFO og det lokale og frivillige kulturlivet
for å utvikle best mulig politikk for fremtidens kulturskoler. Flertallet vil
påpeke at integreringsperspektivet også inngår i denne utredningen,
og mener det er positivt for å sikre en inkluderende og tilgjengelig
kulturskole for alle barn.
Flertallet viser til kulturskolens
engasjement i lokalsamfunnet og mener at kulturskolen utvikler barn
og unges kulturelle, sosiale og kreative kompetanse samtidig som
den bidrar til livsmestring og dannelse.
Flertallet viser til kulturskolen
som en del av den kulturelle grunnmuren i Kommune-Norge og mener
at det er viktig at kulturskolens sosiale profil styrkes, samtidig
som det legges til rette for tilgjengelighet, mangfold og kvalitet
i det tilbudet som gis. Flertallet vil samtidig
understreke viktigheten av at kommunene må ha friheten til å finne
de løsningene som gir best tilbud hos dem, men som samtidig ivaretar flertallets ønske
om at det tilbudet skal være tilgjengelig, mangfoldig og holde god
kvalitet.
Flertallet er opptatt av kompetanse
i kulturskolen og viser til at regjeringen skal legge frem en strategi til
sommeren hvor dette vil være tema. Flertallet imøteser strategien
og mener god kompetanse i kulturskolene vil være et godt bidrag
for at barna skal få et tilbud av god kvalitet på alle kulturskolens
områder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at
kulturskolen skal bidra til at alle barn og unge har like gode muligheter
til å utvikle sine talent og kan nå sitt læringspotensial. Derfor
er kulturskolen ikke bare et hvilket som helst fritidstilbud, men
et eget skoleslag med lærerkrefter med formell fagutdanning, så
vel som høy realkompetanse – en skole som på samme vis som resten
av utdanningssektoren både skal utdanne og danne. Noen barn vil
bli kulturutøvere – enten som hobby eller kanskje også som profesjonell
artist. Å være mottaker og kunne oppleve gleden ved kunst og kultur
trenger også å læres. Derfor har kulturskolen et viktig dannelsesoppdrag. Disse medlemmer vil
påpeke at kulturskolen er, og fortsatt skal være, hjemlet i opplæringsloven,
og at kunnskapsministeren har det konstitusjonelle ansvaret.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at for
å sikre at barn får tilbud om et likeverdig og godt tilbud uavhengig
av hvor i landet de bor eller hvilken bakgrunn de har, må det forskriftsfestes
en nasjonal rammeplan for innhold og kvalitet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig at kulturskolen ikke bare skal være for de barna som
allerede har funnet sitt talent eller har foreldre som har råd til
å betale. Når vi ser på rekrutteringsgrunnlaget til kulturskolen
i dag, så er disse
medlemmer bekymret for at samfunnet går glipp av mange potensielle
kulturbærere og -utøvere. En dyr kulturskole med et smalt tilbud
fører til at mange barn ikke får hjelp til å utvikle sin kulturelle
interesse eller oppdage sine talent.
Kulturskolen er en
perfekt arena for å ivareta inkludering og mangfold. I kulturskolen
kan barn oppleve mestring uavhengig av språkferdigheter fordi kunsten som
mestringsarena bringer med seg en ekstra symboldimensjon: røtter
og identitet. Dessuten kommer mange barn med innvandrerbakgrunn
fra kulturer der sang og dans har mye større plass enn i nordmenns
hverdag. Dette representerer mye kompetanse og mange muligheter.
Derfor er det ekstra synd at kulturskolen lykkes så dårlig med en
bred rekruttering av barn fra alle sosiale og etniske grupper.
Det vi får igjen
for investeringen i kulturskole, er et mer mangfoldig kulturliv
på sikt. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at alle barn skal
få like gode muligheter til å oppdage, utvikle og bruke sine talent.
Nettopp derfor var tilbudet om en gratis og frivillig kulturskoletime,
som den rød-grønne regjeringen innførte, så viktig. Her fikk barn
fra ulik sosialøkonomisk og kulturell bakgrunn smaksprøver av ulike
kunstformer og kulturuttrykk, som kanskje et første steg til videre
utdanning innen kunst- og kulturfag.
Disse medlemmer mener at kulturskolen
kan være en viktig ressurs for å styrke de praktiske og estetiske
fagene i grunnskolen. Læreplanverket for grunnskolen appellerer
til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk
og kunst og håndverk. Kulturskolens lærere kan bidra til å styrke
kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen, blant annet gjennom felles
prosjekter, samarbeid om kulturskoletimen i tilknytning til skoledagen,
og ved at det i større grad legges til rette for kombinerte stillinger. Disse medlemmer vil
vise til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
er opptatt av at de praktiske og estetiske fagene i skolen må styrkes,
og grunnopplæringen må gi elevene erfaringer med og muligheter for
utvikling innenfor et bredt spekter av fagområder, enten de skal
inn i høyere utdanning eller ut i et yrke. I dag er det for mange
lærere i grunnskolen uten, eller med for lav kompetanse i skoleverket.
Et bidrag til å styrke kompetansen i de praktisk-estetiske fagene
i grunnskolen kan være å benytte den kompetansen som kommunenes
kulturskolelærere innehar.
Disse medlemmer vil videre
vise til de store variasjonene det er mellom kommunene i hvordan
de har satset på sine kulturskoler, både i form av midler og innhold.
I en del kommuner har kulturskolen fått en sentral rolle som lokalt
ressurssenter for opplæringen av barn og unge innenfor kunst og
kultur. For å kunne fylle denne rollen er det avgjørende at kulturskolen
samarbeider bredt i lokalmiljøet. Gjennom å styrke og utvikle kulturskolens
to ben – kultur og skole – mener disse medlemmer at den kan
bidra til å skape et inkluderende kulturliv i barn og unges nærmiljø
og være en ressurs som styrker det lokale kulturlivet, og vice versa.
Som et bindeledd mellom skole, skolefritid og fritid kan kulturskolen
bidra til å styrke frivilligheten og kulturlivet i lokalmiljøet,
men også at disse kan bidra med sine ressurser inn i kulturskolen.
Et godt og systematisk samarbeid mellom kulturskolen og kulturlivet
i lokalmiljøet vil være en vinn-vinn-situasjon. For å lykkes med
disse ambisjonene for kulturskoletilbudet i Norge må rammevilkårene
forbedres. Disse
medlemmer mener ressursinnsatsen må økes, kommunene må sikres
et forutsigbart finansieringssystem, og i tillegg må det etableres andre
stimulerings- og tilskuddsordninger som kommunene kan søke på for
å utvikle kulturskoletilbudet i tråd med lokale ønsker, behov og
forutsetninger.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en stortingsmelding som ivaretar kulturskolen
som et eget skoleslag og sikrer alle barn, uavhengig av bosted og
foreldres økonomi, tilgang til et likeverdig og godt kulturskoletilbud
av høy kvalitet.»
«Stortinget
ber regjeringen i den kommende stortingsmeldingen om kulturskolen
fremme forslag til hvordan kulturskoletilbudet kan styrkes og videreutvikles
samt fremme forslag om konkrete tiltak for å:
-
sikre økt deltakelse
og tilgjengelighet for alle barn, for eksempel ved å innføre gratis
kulturskoletime
-
sikre gode rammevilkår,
for eksempel ved å etablere en forutsigbar finansieringsordning
og innføre søkbare stimuleringsmidler
-
styrke de praktiske
og estetiske fagene i skolen gjennom et forsterket og systematisk
samarbeid mellom grunnopplæringen og kulturskolen, for eksempel ved
å legge til rette for flere kombinerte stillinger og innføre kompetansekrav
for undervisning i praktiske og estetiske fag
-
øke samarbeidet med
frivilligheten, for eksempel ved å etablere kommunale kulturforum
med representanter fra barnehage, grunnopplæringen, kulturskolen
og frivilligheten.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i den kommende stortingsmeldingen om kulturskolen
fremme konkrete tiltak for å styrke kulturskolen som et skoleslag,
for eksempel ved å forskriftsfeste en nasjonal rammeplan, og vurdere
om innføring av makspris kan være et egnet tiltak for å sikre økt
deltakelse og tilgjengelighet for alle barn.»