Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari-Anne Opsal, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne
Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Carl
I. Hagen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad
og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona
Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps-
og integreringsminister Jan Tore Sanner har uttalt seg om forslaget
i brev til komiteen av 3. mai 2019. Brevet følger som vedlegg til
innstillingen.
Komiteen har invitert aktører
til skriftlig høring og fått flere høringssvar fra Kreftforeningen,
Norges Bygdekvinnelag, Norsk Ernæringsfaglig Forening, Rådet for psykisk
helse, Stiftelsen Skolematens Venner og Kost- og ernæringsforbundet
i Delta.
Komiteen er samstemt i at kosthold
og måltidsglede er et viktig politisk område, og viser videre til
rapporten «Hva spiser elevene på skolen?», publisert av Norges forskningsråd
i 2011, som kartlegger matvanene til over 15 000 skoleelever i barneskole,
ungdomsskole og videregående skole. Rapporten viser at totalt 86
pst. av elevene har med matpakke hjemmefra. For elevene i barneskolen
viser den fylkesvise oversikten at andelen elever som har med seg
matpakke hjemmefra, varierer fra 88 til 100 pst. Rapporten viser
også at de aller fleste spiser normal og sunn mat på skolen, men
at det samtidig er bekymringsfullt at 14 pst. av elevene ikke har
med matpakke.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at et sunt og riktig kosthold er en viktig forutsetning
for både trivsel, velvære og læring, og at inntak av mat og drikke
i løpet av skoledagen er nødvendig for å opprettholde konsentrasjon og
energinivå.
Flertallet vil vise til den
nevnte rapporten «Hva spiser elevene på skolen?», som også viser
at de aller fleste spiser normal og sunn mat på skolen, selv om
det er bekymringsfullt at 14 pst. av elevene ikke har med matpakke. Flertallet vil
stille spørsmål ved hva samfunnets samlede nytte kan være av at
ansvaret for barnas mat overtas av offentlig sektor, når det overveiende
flertallet av Norges barn – særlig på de laveste trinnene – har
en matpakke med hjemmefra.
Flertallet mener at et styrket
samarbeid mellom skole og hjem vil kunne bidra til å følge opp og
bevisstgjøre foreldrene på det ansvaret de har for barnas kosthold,
samt på betydningen av at barna spiser sunt og riktig.
Flertallet viser også til de
nye faglige retningslinjene for skolemåltid som skal bidra til å
øke andelen skoler som faktisk følger disse. I en kartlegging fra
2013 ble det nemlig avdekket at andelen skoler som hadde organisert
skoledagen slik at elevene fikk minst 20 minutters spisepause, bare
var 55 pst. for barnetrinnet (1.–4. trinn) og 38 pst. for mellomtrinnet
(5.–7. trinn). Flertallet mener
skoleeieres innsats på dette området vil kunne bidra betydelig til
at flere elever spiser skolemat hver dag. I tillegg vil det øke
kunnskapen blant elever og foresatte om hva et sunt skolemåltid
med riktig ernæring skal bestå av, hvorfor et sunt skolemåltid er
viktig, samt at skoleledelse, lærere, elever og foresatte vet hva som
er gode rammer for måltider i skolen. Flertallet viser til elevens
iboende nysgjerrighet og mener det er viktig at skolene legger til
rette for at skolemåltidet blir en sosial aktivitet som inspirerer
til inkludering, mangfold, sosial kompetanse og livsmestring.
Flertallet viser videre til
at det er mulig for skoleeiere å beslutte lokalt hvordan man skal
følge opp anbefalingene fra Helsedirektoratet vedrørende mat i skoletiden.
Dette kan være fra å gjennomføre holdningskampanjer overfor foreldre
og elever om betydning av å ta med matpakker med sunt innhold, til
å innføre ulike ordninger for matservering i skoleeiers regi. Mange
skoler og kommuner har allerede slike ordninger og har høstet positive
erfaringer med det, og flertallet stiller seg
positive til lokale initiativ på dette området. Det bør være rom
for ordninger både med og uten egenandel, men det er viktig at barn
fra lavinntektsfamilier skjermes dersom det er egenandeler.
Flertallet vil påpeke at en
nasjonal ordning med gratis skolemåltider til alle i grunnskolen
i liten grad tar hensyn til lokale prioriteringer og muligheter,
behov ved den enkelte skole eller hva foreldre og elever etterspør
innenfor rammen av sunn og ernæringsrik skolemat. I tillegg vil
en nasjonal ordning medføre betydelige investerings- og driftskostnader
som kunne gått til arbeidet med å styrke kvaliteten i skolen.
Flertallet vil peke på at det
ikke har vært tradisjon for servering av mat i norsk skole, noe
som heller ikke medfører at skolebyggene nødvendigvis er konstruert
og dimensjonert for en utvidelse av tilbudet for skolemat ut over
dagens ordninger. Hva dette vil omfatte, og hvilke kostnader dette
vil medføre, avhenger blant annet av hvilken type mat elevene skal
få, behov for utstyr og lokaler til å lage og servere mat.
Flertallet understreker at
spørsmålet om innføring av en nasjonal ordning med skolemåltid for
alle elever vil være et spørsmål om prioritering av skolens økonomiske
og menneskelige ressurser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at et skolemåltid først og fremst er et folkehelsetiltak, men
vil påpeke at et skolemåltid også vil ha positiv læringseffekt.
Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil
(HEMIL-senteret) ved Universitetet i Bergen har konkludert med at
skolemat gir økt konsentrasjon og yteevne blant elever. Ulike studier
har vist at elever som spiser regelmessig og har et balansert kosthold
som inneholder frukt og grønnsaker og passe mengder fett, gjør det
bedre på skolen og fungerer bedre sosialt. Et forskningsprosjekt
med skolemåltid på fire nordtrønderske skoler konkluderte med at
både elever, foreldre og lærere var fornøyde. Elevene får mer energi
og blir mindre slitne på slutten av dagen, rapporterte lærerne etter
prosjektet. Disse
medlemmer viser også til Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer,
som sier at elevene bør sikres tilgang på melk, frukt og grønnsaker
i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole.
Disse medlemmer viser til at
skolemåltidet har en sosial dimensjon, fordi det legges til rette
for samling rundt felles måltider, som videre gir grunnlag for felles opplevelser
ved å knytte læringsarbeidet i skolen til maten som serveres. Samlingen
om skolemåltidet gir muligheter for å styrke samholdet mellom elevene
og derigjennom skape et bedre skolemiljø, noe som også vil styrke
læringsmiljøet. Skolemåltidet kan være et element i arbeidet for
å øke trivselen og forebygge mobbing.
Den rød-grønne regjeringen
innførte i 2005 gratis skolefrukt til alle ungdomsskoler i Norge.
Evalueringen av dette prosjektet viste at gratis skolefrukt økte
konsumet av frukt, man så at langtidseffekter i forhold til et større
konsum av frukt og grønt, og man har også, i alle fall i noen deler
av landet, klart å øke konsumet hos alle grupper elever, uavhengig
av sosial status.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det
er urovekkende at undersøkelser viser at hele 14 pst. av skoleelevene
ikke har med matpakke på skolen, og mener det er på høy tid at alle
elever i norsk skole skal få sunn skolemat hver dag. Disse medlemmer vil
innføre et sunt og gratis skolemåltid for alle elever i grunnskolen,
og starte innføringen ved at kommunene som ønsker det, får tilskudd
til dette, og viser i den forbindelse til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett for 2019, der det er satt av hele 716 mill. kroner
til å starte innføringen allerede fra høsten 2019. Disse medlemmer mener at skolemat
er et effektivt grep for både bedre folkehelse og bedre læring.
Sunn skolemat gir bedre konsentrasjon, kan forbedre skoleresultatene
og skaper fellesskap ved at alle elever samles rundt et felles måltid. Disse medlemmer mener
at mat på skolen vil sørge for at alle barn får et ordentlig måltid
om dagen, og at dette da vil utjevne sosiale helseforskjeller. Disse medlemmer presiserer
at ordningen med skolemat ikke skal gå ut over lærernes tid til
elevene, og at den enkelte kommune ellers skal ha frihet til å organisere
tilbudet slik de selv ønsker.
Derfor vil disse medlemmer innføre
gratis, sunn skolemat for alle. Aktører som Skolematens Venner og
Barneombudet kjemper for å innføre gratis skolemåltid i grunnskolen
som alternativ til medbrakt matpakke.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i løpet av høsten 2019 legge fram en plan med sikte
på en gradvis innføring av et gratis skolemåltid i grunnskolen.
Ordningen med skolemat skal finansieres over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett som en del av folkehelsearbeidet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil ha en læringsfremmende skole som utjevner
sosiale forskjeller og gir barna våre like muligheter i livet. Disse medlemmer mener
at godt kvalifiserte lærere, tidlig innsats og tydelige rammer i
skoledagen er blant de viktigste forutsetningene for god læring,
noe Arbeiderpartiet har prioritert i sine alternative budsjetter.
Samtidig må barn og unge også ha det bra for å lære godt. Disse medlemmer vil
også ha en helsefremmende skole, og mener at det i barnehagen og
skolen er en unik mulighet til å gi alle barn kunnskap om hvordan
de kan ta vare på både sin egen og andres fysiske og psykiske helse,
og til å la alle barn bli trygge på fellesskapet ved å lære gode
sosiale ferdigheter og om grunnleggende normer og forventninger
i samfunnet vårt.
Dette er grunnen
til at Arbeiderpartiet blant annet fremmet følgende forslag i Representantforslag
8:18 S (2016–2017):
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om hvordan man gradvis kan innføre tilbud om et enkelt skolemåltid
for alle alderstrinn, finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett og begrunnet som et folkehelsetiltak. Det må pekes på ulike
alternativer for finansiering, organisering og innretning av skolemåltidet.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener
en felles skolematordning bør bygge videre på det beste i norske
mattradisjoner og sikre alle sunn, god og næringsrik mat, men at
det må være stort rom for lokal utforming og tilrettelegging av
måltidene. Vurderinger av hvorvidt det skal serveres varm eller
kald mat, til hvilken tid på dagen og av hvem og hvor måltidene
skal lages, må være opp til den enkelte kommune og skolene selv
å avgjøre. Derfor bør det, i tillegg til den offentlige finansieringen,
også være rom for at skolene kan kreve en moderat egenandel. Samtidig
må ordningene utformes slik at de ikke er sosialt ekskluderende,
men sikre at alle elever omfattes av ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at regjeringen Solberg i forrige periode avviklet ordningen
med gratis frukt og grønt daglig i grunnskolen som den rød-grønne
regjeringen innførte i 2005. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til Senterpartiets alternative budsjettforslag for 2019
med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene, herunder
rom for 100 mill. kroner for å gjeninnføre gratis skolefrukt på alle
ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2019.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i løpet av høsten 2019 legge fram en plan med sikte
på en gradvis innføring av et skolemåltid i grunnskolen med følgende
forutsetninger:
-
a) Skoleeier skal
utforme tilbudet i samarbeid med hjem, elever, skole og kommune.
-
b) Kommunene skal
kompenseres for merutgiftene og det skal kunne kreves egenandel.
-
c) Kommunene skal
legge til rette slik at alle elever omfattes av ordningen.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre en ordning med gratis frukt og grønt daglig
til alle elever i grunnskolen.»